Norske landraser - Fellesbladet

Tidsskrift om 

NORSKE LANDRASER 

AV STORFE 

Årgang 2 

April 2020

Innhald! 

Anne Ragnhild 

Korsvold Saglien. 

Velkommen til tidskrift nr. 2 om 

NORSKE LANDRASER AV STORFE! 

Eit tidskrift til informarmasjon, 

inspirasjon og glede. 

God lesnad! Redaktøren. 

Arbeidsutvalget i Norsk Bufe 

Styrets sammensetning i 2020 

Leder; Mari Bjørnsrud-Gabrielsen 

Nestleder; Lina Aasan 

Sekretær; Freddy Edvardsen 

Kasserer; Kjell Gunnar Håkull 

Vara; Tone Hovde 

Revisor; Kjell Trandokken 

Valgkomite 2021: 

Arne Smøttebråten 

Erik Skretteberg 

Bilde på framsida: Portrett av 0208 Herborg f. 2012. 

m. 148 Tjugum. f 45007 Fagergutt. 

Mf. gardsokse 0119. 

Fotograf: Isabelle Ullenes Hage, Helle Gard.. 

Side: 

3 Redaktørens side: Anne Ragnhild Korsvold Saglien. 

Norsk Bufe 

4 Leder: Mari Bjørnsrud-Gabrielsen. 

5 Utstilling Bygdøy: Hilde Riis og Mari Bjørnsrud-Gabrielsen. 

7 Årsmøtet i Norsk Bufe: Freddy Edvardsen. 

Laget for Vestlandsk raudkolle 

9 Leiar: Knut R.Thunheim. 

10 To gonger Pandura: Olav Svoen. 

10 Sommertur/ Årsmøte: Styret. 

11 Nytt fjos på Eigerøy: Magne K Sæstad. 

12 Størst på Vestlandsk Raudkolle: Liv Kristin Sola. 

Laget for Vestlandsk fjordfe 

14 Leiar: Ingvild Oldre Heggom 

15 Om barnearbeid og oppvekst: Ingvild Oldre Heggom 

16 Sommertur/Årsmøte: Styret 

17 Presentasjon Stein Ulrik Brubakk: Stein Ulrik Brubakk. 

18 Ysting på kjøkkenbenken: Ingvild Oldre Heggom. 

Laget for Telemarkfe 

19 Leder: Sigbjørn Haslemo. 

20 Avlsarbeidet i landslaget for Telemarkfe: Lina Aasan. 

21 Gardsbesøk i Gjerstad: Sigbjørn Haslemo. 

23 Kontaktinformasjon: Styret. 

Laget for Østlandsk rødkolle 

24 Leder: Erik Skretteberg. 

25 Verdens kuleste dag på Akershus: Mari B-Gabrielsen. 

26 Reisebrev fra Sverige: Kjell Myhrer. 

Dølafelaget: 

29 Leiar: Morten Lasse Bjerkvik. 

30 Seterdagen 2020: Morten L Bjerkvik/E. Mørch Andersen. 

31 Uksum gard: Morten Lasse Bjerkvik. 

33 Framtid for gammelkua: Ole Jacob Christensen. 

Urfe SA 

34 Leiar: Ola Hammer Langleite. 

37 Klassekravet for Urfe: Ola Hammer Langleite. 

38 Rapport over slaktekvalitet Urfe: Ola H. Langleite. 

44 Urfeseminar i Stjørdal og Trondheim: Ola H. Langleite 

48 Seminar på Lian: O.H Langleite. 

50 Kartlegging av kaseiner: Atle Meås STN laget. 

NIBIO 

55 Avlsarb. bevaringsverdige storferaser: Holene/Sæther . 

59 Årlig inntak av seminokser: Holene/Sæther. 

60 Handlingsplan Norsk Bufe. 

Kjære vener av dei norske landrasane av storfe 

og andre interesserte. Må du som nå sit med 

bladet i handa få ei kvilestund frå fortviling og 

Korona. 

Ja ein kan ikkje unngå å nevna Korona i desse 

tider. Det er krise. Verda er i krise, men kva anna 

kan ein forventa med ein raskt smittsom og 

effektiv virussjukdom, etter at store delar av 

verda faktisk har drive med grøftekøyring, med 

fokus på uviktige ting. Eg nevner da som eks: 

overflod, comfort, fråtsing, egoisme, jåleri, 

kroppsfiksering, forurensning, og forsøpling. 

Dette er ting som har dominert i mange menneskjer 

sitt liv i ganske lang tid nå, og vorte verre 

og verre. Samtidig har vi levd i så gode tider at vi 

har ikkje hatt behov for å bekymra for om morgondagen 

vil gje oss nok mat og inntekt. Og 

mange er så trygge på at alt ordnar seg av seg 

sjølv, så trygge at dei ikkje har så mykje som ein 

frysar med mat for ei veke, eller peng på konto, 

nei ,- dei har heller gjeld, på ting dei kanskje 

ikkje treng for eit godt liv. 

I verda, og ikkje minst her i Noreg, har styresmakter 

styrt til ei retning med stor sårbarheit. 

Store einheiter, sentralisering og effektivisering 

kan ikkje fortsetja å væra grenselaust, ei heller 

auke i alskens produksjonar og prestasjonar. 

Intet tre kan veksa til himmels, ingen vekster 

kan stå for tett, dyrepopulasjonar og menneskjer 

må og ha luft rundt seg for å bevara sunn 

Kukalenderen 2020 er fortsatt for salg. 

Bilder av dei 7 gjenlevande norske landrasane 

av storfe. Gamle vermerker og forslag til 

kunavn. Kalenderen koster 150,- pr. stk. + 

porto. Ved bestilling av 10 stk eller fleir, kr. 

125, + porto. 

Bestill hjå: Anne K. Saglien. 

Tlf. 48148286 E-post: annesagl@online.no 

produktivitet og helse. 

Når vi tenkjer i store perspektiv i tida—i verda, 

så har vel alle generasjoner opplevd krise. I vår 

generasjon, her til lands, har dei fleste segla på 

ei fjøl i medvind, men rett åt grøfta gjekk det. 

Mon tru om Korona gjev oss ei veglei opp av 

grøfta og på rett kjøl? 

Det er heilt nødvendig å leggja om kursen, starte 

på nytt, - for svært mange av oss. Med den nøysomheit 

og utnytting av naturressursar som våre 

«Norske landraser av storfe» står for, er dei 

meir liv laga en dei fleste andre kuraser. 

God ettertenksom påske og sommar. 

Helsing frå Anne! 

Mon tru om Korona 

gjev oss ei veglei opp 

av grøfta og på rett 

kjøl? 

Foto: Ragnhild 

Imingen 

Kukalender 2020 

Sett inn bilde av kalenderen her LASSE ! 

20 

NORSKE LANDRASER 

AV STORFE 

2 

2 3 

3

Leiar i Norsk Bufe: 

Mari Bjørnsrud- 

Gabrielsen. 

Sædtapping av 

Telemarksoksen 

Mellestut på Dyrkun 

2019. 

Foto: 

Bjørnsud_Gabrielsen 

takket Ole Martin 

Bolstad for innsatsen 

som sekretær i 

Norsk Bufe. 

Foto. M.L.Bjerkvik 

Tusen takk for fornyet tillit på årsmøtet på Raumergården 

torsdag 13.februar! 

Det blei et spennende og givende årsmøte. Jeg er 

imponert og glad over sakslista vi skal ta med til 

jordbruksforhandlingene i år, jeg synes det er 

god takhøyde når vi møtes samtidig som det er 

bred enighet lagene imellom om hva vi vil satse 

på for å hjelpe utviklinga for gammelrasene 

fremover. Også for å snu trenden med at vi mister 

melkeprodusenter. 

Ekstra gøy var det å komme i fjøset til Tonje 

Aas etterpå, hun og familien har 5 av de 6 bevaringsverdige 

storferasene i løsdriftsfjøset sitt. 

Melkerobot og ku og kalv sammen og et fargerikt 

fellesskap fra Holsteiner og storvokst NRF 

til skjønn dølakvige, flere STN, rødkoller og ei 

fin lita Telemarksku. Og en vestlandsk fjordfeokse, 

vi må ikke glemme oksene! 

Ellers takk for nydelig mat, hyggelig selskap og 

flott sted på Raumergården. 

De er forresten interessert i kjøtt/varer fra de 

bevaringsverdige storferasene. 

Jeg vil også takke Ole Martin Bolstad VFF for 

solid innsats som sekretær i året som gikk, og til 

Knut Tunheim VR for kompetanse og ståpåinnsats 

som vara. Inn kommer Lina Aasan fra LTF 

som ny nestleder og Tone Hovde fra DF som 

vara, Freddy fortsetter i styret som sekretær og 

Kjell Gunnar som kasserer og Kjell Trandokken 

fortsetter som revisor. Dette blir bra. 

Vi har hatt et arbeidssomt år og det er flott å se 

så mye engasjement, og så mange flotte dyr. 

Deltakelse på Norsk Seterkultur sitt 20 års jubileum 

i Aurland, utstillinga på Bygdø Kongsgård, 

flotte dyr stilt på Dyrskun med en rå informasjonsstand 

for Norsk Bufe og tapping av sæd fra 

seminTelemarkfeoksen Mellestut. 

20 årsjubileum for Østlandsk Rødkolle med livdyrauksjon, 

kontaktmøte om melkeproduksjon 

med særs godt oppmøte hvor STN stilte med 

leder og representant, en myriade av telefonsamtaler/telefonmøter 

og mange mil på veiene. 

Bra jobbet alle! 

Norsk Bufe 

Det er mye en bonde skal være god på, og det 

gjelder også for en gammelrasebonde. En må 

være ekstra våken og ikke så lite sta. 

I tider hvor klima og miljø blir koblet opp mot 

kjøtt og melkeproduksjon, samt det å drive tradisjonell 

husdyrproduksjon i et miljø hvor stadig 

flere har førstekunnskap om kjæledyr og kanskje 

ikke har så mye kunnskap om produksjonsdyr 

kan oppleves som utfordrende. 

Nettopp der har vi en viktig rolle alle sammen, 

vi må fremsnakke oss selv og hverandre, vi må 

framheve at vi driver med god dyrevelferd og at 

vi er opptatt av HMS. 

Vi må fortsette å omsette de beste dyra og jobbe 

for å holde innavlsgraden nede. 

Her er det riktig å takke Anna Holene og Nina 

Sæther ved Genressurssenteret for deres innsats 

både i hverdagen og når de stiller opp på ulike 

arrangement hvor de kan bidra med forskningsresultater 

oa. 

Samtidig må det være økonomi i det vi gjør, og 

der vil jeg rette en spesiell takk til Ola Langleite 

i Urfe, som står på både for bedre pris på kjøtt 

og nå drar i gang et prosjekt på melkeproduksjon. 

Samt til alle dere som står på og tror på de bevaringsverdige 

storferasene. 

Vi sendte ei bekymringsmelding til Nortura i 

desember i fjor skrevet av Hannah Dokken angående 

transportegnethet hornet ku og fått svar. 

Det er i etterkant av dette gått ut mail til de laga 

som har hornet fe i sine besetninger at vi må 

følge med på slakteoppgjørene nå som denne 

ordninga har startet opp. 

Vi var på Lillehammer på fagsamlinga til Norsk 

Seterkultur helga etter årsmøtet sammen med 

Urfe og holdt et felles innlegg og møtte spennende 

fagfolk fra ulike leire. 

Fokuset var på status for setring i Norge, som fra 

100 000 setre på slutten av 1800 tallet nå er redusert 

til under 1000. 

Her må noe skje! 

Mari 

Bjørnsrud-Gabrielsen 

Ikke minst er det givende å tenke på at med Norges 

3 pst matjord kan vi produsere på langt større 

områder om vi tar utmarka med, da kan vi høste 

av 45 pst. 

Vi kan jo som kjent ikke spise gras, men det kan 

kua. 

Og det bindes mere co2 i beiter og slåttemark 

enn i skog. 

For ikke å snakke om at våre raser gir mindre 

tråkkskader, de har andre beitemønstre, de faller 

ikke så mye i melkemengde ved overgang til 

seterkost og de er tradisjonelt flinkere på å gå i 

flokk og følge lederen enn de mere moderne 

rasene. 

Som en følge av dette forsterkede samarbeidet 

har vi vært inne på sidene til Kulturrådet og Kulturdepartementet 

for å se om vi kan søke midler 

der for å styrke arbeidet vårt, og muligheten av å 

se på melking på bevaringsverdige storfe som 

immateriell kulturarv og hvordan vi kan gå fram 

i forhold til dette. 

Noe av min jobb i hverdagen er nettopp å lære 

barn og unge om hvor maten kommer fra. Og det 

gir veldig mening! 

Sluttrapport 

Bygdø Kongsgård 17. august 2019 

Vi har tidligere hatt utstilling av alle de bevaringsverdige 

ku-rasene på Bygdø, med stor suksess. 

Dette var i et eksisterende høstarrangement 

på gården som hvert år tiltrakk seg mellom 

1500 – 1800 besøkende, et arrangement 

som nå er flyttet til det oppstartede Gartneriet 

hvor det ikke er tilpasset husdyrutstilling på 

den samme måten. 

Vi vil takke for verdifull støtte til dette fra Landbruksdirektoratet 

og Genressurssenteret for 

bidrag til at vi kan lykkes og også videreutvikle 

oss og antallet individer av de bevaringsverdige 

husdyrrasene. 

UTSTILLING FOR ALLE 

Gårdslivet er meningsfullt på godt og vondt, det 

er å følge årstider og vær, det er å følge dyra. 

Dette er det mange som begynner å savne i byene, 

og vi ser økt interesse her hos oss for at folk 

vil tilbake til det meningsfulle livet i primærnæringa. 

I vårt fjøs står det nå to ØR som melker samt ei 

halvtårskvige. 

Og noe av det største i fjor var jo at ØRkua til 

familien Dangstorp gikk av sted med premie for 

beste ku på hele utstillinga. 

Jeg ønsker meg egentlig alle gammelrasene inn i 

vår fjøs, inntil videre prøver vi i hvert fall å vise 

så mange som mulig på husdyrutstillinga på 

Bygdø Kongsgård lørdag 15.august i år. I fjor 

blei det hele 4 raser stilt, kjempeartig selv om det 

pøste ned. Mere om dette lenger bak i bladet. 

Så er det bare å ønske et godt gammelraseår, vi 

har fått enda bedre fres i facebooksiden, det følges 

også opp på hjemmesidene og vi håper på 

mere spalteplass i media. 

Og her på gården er kaffen alltid på, ser fram til 

å sees over en kopp her eller på en av stadig flere 

treffpunkter gjennom året. 

Mari Bjørnsrud-Gabrielsen 

Formidlingsansvarlig 

Mob: (+47) 400 23 671 

Tlf: (+47) 22 12 37 00 

BEVARINGSVERDIGE NORSKE 

HUSDYRRASER 

www.bygdokongsgard.no 

Kriterier til en nasjonal husdyrrase! 

En bevaringsverdig husdyrrase er en nasjonal 

rase med en truet eller kritisk truet populasjonsstørrelse. 

Kriteriene er utarbeidet av 

Norsk genressurssenter i samarbeid med Genressursutvalget 

for husdyr 

* Rasen skal ha blitt importert til eller etablert i 

Norge før 1950. 

* Rasen skal ikke ha hatt vesentlig innkrysning 

av importert avlsmaterialet eller importen skal 

ha foregått i tråd med norske avlsmål. 

* Rasen skal ha eller ha hatt næringsmessig og 

kulturhistorisk betydning. 

Hilde Riis og Mari 

Bjørnsrud-Gabrielsen 

Det bindes mere co2 

i beiter og slåttemark 

enn i skog. 

Vi ser økt interesse 

her hos oss for at 

folk vil tilbake til 

det meningsfulle 

livet i primærnæringa. 

Vi vil takke for verdifull 

støtte til dette fra 

Landbruksdirektoratet 

og Genressurssenteret 

for bidrag til at 

vi kan lykkes og også 

videreutvikle oss og 

antallet individer av 

de bevaringsverdige 

husdyrrasene. 

4 

4 5 

5

Med 4 voksne kuer 

av ulik rase hadde 

vi gleden av dommer 

Odd Roar Stenby 

sin kompetanse 

på eksteriørbedømming 

av ku. Han 

fortalte om prinsippene 

med dømming 

av storfe og hva det 

blir lagt vekt på. 

Han dømte deretter 

de kuene som var 

tilstede, til glede for 

eierne og interesserte 

publikum. Her 

måtte det høyttalere 

til pga mange 

interesserte, og en i 

publikum uttrykte 

seinere at det var 

den mest interessante 

biten av hele 

utstillingen. Gledelig! 

Odd Roar Stenby. 

Foto: 

Mari B-Gabrielsen 

Vestlandsk Fjordfeku 

med kalv, 

Eier: Hilde Riis. 

Foto: 

Mari B-Gabrielsen. 

Hittil har det ikke vært mulig å komme å se, og KUER 

få presentert, alle de bevaringsverdige husdyrrasene 

på et sted før vi startet dette arrange- 

datoen, særlig fordi deres lag, Norsk Bufe, er 

Alle raselagene var kontaktet tidlig og visste om 

mentet i fjor. De som ikke stilte med levende medarrangør. Gledelig i år var at 4 av de 6 bevaringsverdige 

rasene var representert, hvor av 3 

dyr fikk også anledning til å presentere sin rase 

ved plakater og annet informasjonsmateriell. med kalv. Telemarksfe, Vestlandsk fjordfe, Østlandsk 

rødkolle og STN var tilstede. Eierne av 

MÅL for prosjektet er å skape blest om de bevaringsverdige 

norske rasene og synliggjøre det 

STN hadde lest om arrangementet på facebook 

og meldte seg derfor på. De hadde også med 

viktige arbeidet som eierne av disse dyra gjør. Vi 

seg en hygenhund. Det viser seg at flere som 

ser også at det fungerer særs godt som et bransjetreff. 

allerede driver med ei bevaringsverdig rase gjerne 

har flere. 

MÅLGRUPPE for prosjektet er både eierne av 

disse rasene og publikum. For eierne er det viktig 

å skape et godt miljø blant disse og vise at SMITTEVERN 

det er et verdifullt bevaringsarbeid de er med Bygdø Kongsgård er en besøksgård og har derfor 

gode rutiner for samspillet mellom besø- 

på. Overfor publikum er det viktig å vise fram 

de norske rasene og synliggjøre viktigheten av kende og husdyr når det gjelder smittehensyn. 

genetisk mangfold . 

Vi hadde på forhånd vært i kontakt med 

Mattilsynet og informert om at utstillingen 

skulle finne sted. 

I tillegg hadde vi satt som krav at 

Hest og ku skulle ha helseattest/pass 

Kuer skulle kun komme fra grønne besetninger. 

Avventer å stille småfe fra andre besetninger til 

vi blir gitt klarsignal på at dette er gjennomførbart. 

RESULTAT UFORMELL EKSTERIØRBEDØMMING: 

Telemarksku – eier Hilde Riis: – tilsvarende 3. Sidet Trønderfe og Nordlandsfe – eier Stine Johansen 

Bekkholt. 

premie. 

Ei lita, rasetypisk ku av meget god type med Meget flott representant for rasen. Litt høg halerot, 

godt festet bollejur med passe store spener. 

gode bein, lite jur med passe store spener (kua 

var avsint). 

Kropp og bein 9 


Jur og spener 4,5 

Jur og spener 2 

Vestlandsk Fjordfe med kalv – eier Hilde Riis – 

Østlandsk Rødkolle – eier Bygdø Kongsgård. 

tilsvarende 2. premie. 

Ungku med gode bein og kropp. Godt festet bollejur 

med passe store spener. 

Ei lita, rasetypisk ku, noe høg halerot, gode bein, 

sekkejur med passe store spener 



Spener og jur 4 

Jur og spener 3,0 

Årsmøte Norsk Bufe for 2019 

Raumergården 

1) Godkjenning av innkalling og sakliste. 

Godkjent. 

2) Valg av Ordstyrer og Referent. 

Mari B-G ordstyrer og Freddy E. referent. 

3) Valg av 2 personer til å skrive under protokollen. 

Knut T. og Morten B valgt. 

4) Årsmelding. 

Mari B. leser opp årsmelding for 2019. 

Årsmeldingen ble godkjent. Mari skal sjekke opp 

om verdenes kuleste dag finnes/arrangeres andre 

steder i landet. 

5) Regnskap og økonomi. 

Regnskap er godkjent. Driftstilskuddet 2019 ble 

utbetalt 2020 som føres på inneværende år. Samme 

vil gjelde for driftstilskuddet 2020 føres på 

2021, når utbetalingen skjer. Dette er grunnen til 

underskuddet i 2019, at driftstilskuddet 2019 ble 

utbetalt i Januar 2020. 

Kommentar om at vi bør ha egen post til egeninnsats 

til dyreutstillingen på Bygdøy. 

6) Budsjett og kontingent. 

Vi hadde økning bestemt på årsmøtet i Kvam 

2019:«Det ble derfor forslått å øke kontingent fra 

raselagene og inn i NB til 1800,- pr år, samt at 

medlemsavgift øket fra årlige 5,- til 7,- pr medlem 

fra 2020.» Forslaget ble enstemmig vedtatt i 

Kvam. Godkjent. 

Ingen forandring på kontingent inneværende år. 

7) Orientering fra lagene og deres arbeid, 

samt URFE SA. 

URFE SA 

"Ola informerte om sitt arbeid og prosjekter. 

Fortalte litt om klassifisering på kjøtt på gamlerasa. 

Urfe har fått delvis gjennomslag i nye forhandlinger, 

Nortura har redusert klassekravet fra 

O- til P+ slik at det skal bli mer lønnsomt å sende 

dyr av gammelrase til URFE slakt. Men lederen 

i Urfe er ikke helt fornøyd, og selv om endringen 

effektueres nå, så fortsetter forhandlignene 

med krav om at også P-slakt godtas. 

Freddy Edvardsen 

Tilstede: NBF: Mari Bjørnsrud-Gabrielsen, Freddy Edvardsen, Ole Martin Bolstad, Kjell Gunnar Håkull, 

Vara og VLR: Knut Tunheim. VLFF: Ingvild Oldre Heggom, Anne Lise Bu, Janne Karin Støylen. 

DF: Morten Bjerkvik og Tone Hovde. LTF Tor Isak Oxum, Lina Aasan, Hilde Riis (observatør). LØR 

Gunhild Dangstorp og Tonje Aas. URFE SA: Ola Langleite (gjest). 9 personer har Stemmerett. 

De skal starte opp ett prosjekt på melk der URFE 

SA vil ha med en fra Bufe i dette prosjektet. 

Norsk Bufe har også allerede en representant i 

styringsgruppa for et prosjekt som går ut på å 

profesjonalisere Urfe-kursene/ seminarene, blant 

annet skal kursmateriell utvikles for drift med 

gamle raser. " 

Laget for Vestlandsk raudkolle. 

De har hatt en god økning i antall dyr. Fra 150 til 

209 kyr. Knut informerer om prosjekt God Kalven. 

Her skal de ta ut kjønnsseparert sæd fra en 

okse som heter Beitogutt. 

Laget for Dølafe. 

I Dølafelaget er det bekymring over dramatisk 

fall i antall i melkekubesetninger. Laget har ingen 

spesielle prosjekter. Vi vil gjerne ha inn seminokse 

fra ammeku. Styret tok grep og reddet 

en besetning fra avvikling. Styret har besøkt 

Maihaugen, der har de dølaku i museumsfjøset. 

Styret utvikler en brosjyre i samarbeid med Tonje 

Aas. 

Laget for Østlandsk rødkolle. 

Laget var med i hornprosjektet i samarbeid med 

genressurssenteret. LØR forsetter prosjektet på 

egenhånd. Det er lite melkeku å finne på livdyrmarkedet. 

Styret jobber med å ha oversikt over 

gårdsokse fordeling. 

Laget for Telemarkfe. 

Laget har avsluttet sitt prosjekt «Krafttak for å 

redde Verdens vakreste ku» nå ved nyttår. Styret 

jobber godt med å utarbeide avlsplaner, ved å dra 

rundt på gårdsbesøk for å få en oversikt. 

Laget for Vestlandsk fjordfe. 

Laget jobber med å få okser med gode melkelinjer 

i fremtidig avl. Representanter er ute på skoler 

og informerer om sitt arbeid. Laget Vestlandsk 

rødkolle og Vestlandsk fjordfe skal ha 

årsmøte sammen på Voss. 

8) Arbeidsplan for 2020. 

Møte med Genressurssenteret 25.Februar. 

Jordbruksforhandlinger 5.Mars. 

Husdyrutstilling Bygdøy 15.August. 

Dyrskun 11-13. September. 

6 7 

7

Halvtårsmøte Oktober, arrangere i samspill med 

Genressurssenterets seminar, jobbe mot å få 

innspill til jordbruksforhandlingene klare til dette 

møtet så det blir bedre tid til å jobbe med fram 

mot selve forhandlingene. 

Årsmøte 2021, februar, Seljord. 

9) Innkommende saker. Korte og konstruktive 

innlegg. 

A) Jordbruksforhandlinger/Tilskuddsordninger 

Alle innleggene fra raselagene ble lest opp. Alle 

konkrete forslag ble stemt over. Resultatet av 

disse avstemningene blir det laget et eget dokument 

på. 

B) Innføring av gebyr hos NORTURA vedr. 

horna dyr. 

Bufe har sendt sin bekymringsmelding inn til 

NORTURA og fått ett svar. Horn på gammeleraser 

vil nok ikke være utsatt for dette trekket på 

1000kr slik det ser ut foreløpig, men mail er 

sendt ut til laga med hornet fe for å se om det 

dukker opp trekk på slakteoppgjørene for dette. 

C) Reiseutjevning/fordeling av kostnader. 

Det blir reiseutjevning på reise. Alt annet må 

lagene betale selv. 

D) Løsdriftkravet fra 2034. 

Mange ulike meninger. Mange er skeptisk til å 

kvitte seg med båsfjøs. Dette pga økonomi og 

hornproblematikk. Strengere luftekrav kan være 

en ting som bør innføres i båsfjøs. Jobbe for å få 

tilskudd til nybygg eller ombygging. Se på andre 

typer innredninger til gamlerasa, slik at det går 

an å ha dem i løsdrift.. Det er viktig for omdømmet 

fram til forbruker at vi tenker dyrevelferd, 

og er fremtidsretta. 

H) Informasjonsstrategi for melkeproduksjon på 

bevaringsverdige Norske kuraser v/Langleite. 

Ola fra URFE SA informerer om prosjektet. 

Bufe skal stille med en som skal være med i 

arbeidet. 

I) Midler fra Kulturdepartementet og muligheter 

rundt dette. 

Norsk bufe jobber videre med å se på dette. De 

kan få hjelp av Janne Karin S. til å se om det er 

noen midler å få. Første søknadsfrist er 3.mars. 

J) Norsk Seterkultur sitt årsmøte/ intervju med 

Alliansen ny landbrukspolitikk. 

Mari informerer. Mari og Ole Martin møter på 

NS sitt årsmøte fra Bufe, samt Ola Langleite fra 

Urfe, Knut fra VR privat. 

10) Valg. 

Alle som stod til valg på valgkomiteens innstilling, 

ble valgt inn. Det vil si at Mari Bjørnsrud- 

Gabrielsen er valgt for leder ett år videre, hun 

takker for tilliten. 

Sammensetning av nytt styre er da: 

Leder Mari Bjørnsrud-Gabrielsen (ett år) 

Nestleder Lina Aasan (to år) 

Sekretær Freddy Edvardsen (to år, ett år igjen) 

Kasserer Kjell Gunnar Håkull (to år, ett år igjen) 

Varamedlem Tone Hovde (ett år) 

Revisor Kjell Trandokken (ett år) 

Valgkomite: 

Grete Wold Sunde (tar ikke gjenvalg) 

Arne Smøttebråten (leder, ett år igjen) 

Erik Skretteberg (ny, to år igjen) 

Innspill til forhandlinger: 

*Flatt tilskudd økning på 1000kr pr dyr 

(nåværende beløp 3460,-) 8 stemmer. 

*For økning på melk (differensiering av bevaringstilskuddet) 

1 stemme. 

Vestlandsk Raudkolle . 

Knut R Thunheim. 

Lederen i Vestladsk Raudkolle har ordet. raudkolla, og det er gledelig for styret. Det er 

nok som melkeku den egner seg best, da ytelsen 

er noe for høy til en kalv etter fødsel. Så da 

Ett nytt år har gått som en vind. Det har vært ett 

år med svært stort trykk for kjøp av livdyr, noe 

må den enten tømmes manuelt eller sette til en 

som kanskje kommer av det 2-årige prosjektet 

ekstra kalv. 

”Godkalven”. Det har også skapt stor etterspørsel 

etter avlsokser. I skrivende stund leverer Derfor er nok styret av den formening denne 

bare jeg 4 stk avlsokser, og 3 til skal i vei til våren. 

kastrater at trykket for tilskudd må komme. 

gang at det er for melk og beitende kviger og 

Styret har gjort avtale med GENO om kjønnseparering 

av inntil 60 doser sæd for kvigekalver for binding av karbon og holde landskapet 

Det å holde grønne, friske beiter i hevd er viktig 

etter 45036 ”Beitogutt”. Så om alt klaffer, blir åpent. Tilskudd til reinrasa ungdyr vil kunne 

det sæd av den om kort tid. 

stimulere til reinavl og unngå kryssing med 

andre raser. 

Jeg leverer også i disse dager 8 livdyr til Kjartan 

Styret satser videre på at hver ku blir bedekket 

Stene, Ulvik, som har bygget nytt fjøs for ammeku 

i tre (grindekonstruksjon). Jeg har også le- 

med reinrasa okse. 

Det er gledelig at Søgne videregående skole vil 

vert dyr til Haugland som begynner med melk 

bygge nytt ammekufjøs og satse på gammelrasene 

og med vestlandsk raudkolle om en greier 

på raudkolle i robotfjøs (se intervju). Jeg håper 

han får dette til. 

å skaffe nok livdyr til dem. 

Med de runder vi har hatt, viser det seg at det 

er en del som nå har fått fram de livdyr de vil Ellers gleder vi oss til årsmøtet på Voss til sommeren 

i lag med fjordfelaget, og håper på en 

ha. Slik det da ser ut, blir det nok noe mer livkalv 

og kviger for salg. 

god vår og sommar for alle. 

Det er også flere som vil satse på melk med 

Knut R . 

Thunheim. 

Foto: 

Terje Johannessen. 

«Det er for melk og 

beitende reinrasa 

kviger og kastrater 

at trykket for tilskudd 

må komme.« 

E) Fellesblad 

Fellesbladet, der er alt under kontroll. Forslag å 

endre navn, dette ble nedstemt. Først må vi se 

om det blir flere utgivelser. 

F) Salg og omsetning av kjøtt. Veiledende kjøttpriser. 

Vi fikk innspill på dette fra Laget for Telemarkfe, 

men det er så stor variasjon i kundegrupper 

og stykningsdeler/slakt/måter å omsette på at vi 

ser at dette er noe den enkelte bonden/ 

produsenten må finne ut av selv. Men det er flott 

å kunne ta kontakt og høre veiledende priser i 

rekoringer/salgskanaler/med andre produsenter 

for dette. 

G) Annonsering i TYR. 

Annonsering i TYR går som planlagt. Norsk 

Bufe og Urfe spleiser på en annonse i maiutgaven, 

så er det opp til hvert enkelt lag ellers hva 

de vil gjøre ift dette. 

*Økt beite tilskudd på kviger og kastrat . Det må 

da være til reinrasa dyr. 9 stemmer 

*Driftstilskudd på melking bevaringsverdigeraser 

(fra en annen pott enn bevaringstilskuddet) 

9 stemmer. 

*Innføring tilskudd til renrasa kviger 12- 30 mnd 

9 stemmer. 

*Krav til fritak fra løsdriftskrav 2034 (men med 

luftekrav som i økologisk produksjon båsfjøs) 7 

stemmer. 

*Spesifisert storfe produksjon (Jobbe for tilskudd 

til ammekuproduksjon på samme bruk 

som det også drives melkeprodukjson. Dette har 

de som driver med Tiroler Grauvieh fått til) 9 

stemmer. 

*Rene mordyr renrasa avkom (ikke utbetale tilskudd 

til mødre som avler krysningskalver) 9 

Stemmer. 

0185 Kjellaug f. 2014 

m or: 0165 Valborg 

f ar: 6498 Tyr. 

Heilefjellet i 

bakgrunnen, 

sommer 2019. 

Foto: Isabelle Ullenes 

Hagen. Helle Gard. 

8 9 

9

To gonger 

Nytt fjos på 

Pandura! 

Olav Svoen. 

Eigerøy! 

Magne K Sæstad 

«Dette frå noko av det gamle stjernegalleriet og historia 

om avlsdyr som har sett spor etter seg i avlen til vestlandskraudkolla. 

Vi ser her mor Pandora 1283 saman med 

sønn, den kjende og ettertrakta oksen 3026 Pan» 

1. mars 2019 stod det klar et nytt ammekufjos 

på Eigerøy i Sør-Rogaland. 

Her er det plass til 23 ammedyr,7 kviger, 2 avlsokser 

og ca.25 oppfóringsstuter av gammelnors- 

er også gunstig i og med at vi driver med sau 

også, så de fleste kyrne har kalvet før lemmingen 

begynner. 

Stutene som vi skal fore opp er planen å slakte 

«Tidleg krøkast» 

Viktig å lære av mor 

korleis ein skal innta 

silofor, likar no helst 

ke kuraser. Her vil vi satse mest på å ha raudkolle 

stuter og få kjøpt inn av faste besetninger i 

Rogaland og Agder. Vi tenker å kunne ha noe 

mer enn 25 stuter ved å også bruke kvigeplassen 

når de er ca.200- 230 kg slaktevekt. De har god 

tilgang på grovfôr døgnet rundt, og skal få minimalt 

med kraftfor. Dette kjøttet håper vi å få 

solgt ut privat med tiden. 

melka enno ei stund! 

Første ammekalv på 

Svoa etter mor 463, ei 

framifrå god melkeku 

med gode egenskapar. 

Tidligare så er 

kua mor til 2 gardsoksar 

hos oss.. Olav 

Svoen 

Årsmøtet: 

Sjå meir om årsmøtet 

i delen til laget 

for vestlandsk fjordfe, 

side 16. 

til stuter. 

Vi har også en gård som svigerfar leide før, som 

vi fikk tilbud om å kjøpe for 2,5 år siden. Der 

stod ammedyrene før, men dette fjøset var bygd 

i 1924 og det var ikke akkurat noe å satsa på. Vi 

synes det er for gale å la det stå tomt, så der er 

planen og ha 4-5 rekrutteringsdyr stående. I tillegg 

til at vi har livlammene der på vinteren i 

sauedelen. 

I dag har vi 8 reine raudkolle kyr, 8 reine sidet 

trønderfe og nordlandsfe kyr som skal kalve fra 

midten av februar til midten av mai. Vi har også 

2 fjordfe som skal ha de siste kalvene i år, de 

skal rangeres ut. Planen er å ha 23 kyr som skal 

kalve, og vi vil da ha vestlandsk raudkolle og 

STN. Det er 3 kvigekalver i dag. 

Kyrne går og beiter kun på kystlynghei fra ca. 20 

mai til ca. 20 september. Området er på ca.2800 

mål fordelt på 5 beiteområder. Vi har da 2 flokker, 

en flokk med vestlandsk raudkolle og en 

flokk med STN. De har tilsyn flere ganger i uka, 

og får da litt kraftfôr. Det er ett veldig populært 

turområde der vestlandsk raudkolle går, og vi 

har bare fått positive tilbakemeldinger. Kyrne 

har ryddet godt og lagt en del nye stier. Jeg har 

hengt opp info plakat om vestlandsk raudkolle, 

og skrevet på navn og nummeret mitt sånn at 

folk kan kontakte oss skulle det være noe med 

dyrene. På noe av kystlynghei området skal det 

også gå villsau og sambeite med kyrne fra neste 

år. 

Vi kommer nok etter hvert til å slippe stuten i 

begynnelsen av april, slik at kyrne kalver tidligere, 

og da blir kalvene større og mer robuste til å 

klare seg mer selv utover beiteperioden. Dette 

Både fylket og landbrukskontoret her er veldig 

positive til all jobben vi har lagt ned på kystlyngheien. 

Dette har vært en vanvittig jobb, der en i 

hvert fall ikke kan telle timer. Vi skal ikke legge 

skjul på at det har krevd vanvittig med tid og 

vært masse jobb. Det er kjekt å se resultatet og 

jobben kyrne har gjort og kommer til å gjøre på 

kystlyngheien. Og hadde vi ikke hatt kystlyngheien 

kunne vi ikke hatt mye storfe og villsau. Vi 

har fått støtte fra fylket til nett, trepåler, jernpåler, 

helikopter transport, rydding og brenning. 

Det er jeg, min svigerfar og bror til svigerfar som 

har gjort mesteparten av jobben her. I tillegg har 

jeg leid inn litt hjelp, og en som eier en gård litt 

herfra. Han har bidratt noe der han eier og skal 

ha noen sauer der. Han har en ett eller flere områder 

selv som står ubrukt eller kan få leie av 

noen så bruk det til bevaringsrasene og kanskje i 

sambeiting med villsau? De kommer seg frem på 

de utroligste plassene og er veldig gode kulturlandskapspleiere/ 

ryddere. Og ikke minst får en 

mange gode fine turer i løpet av beiteperioden 

der en kan få se det gode resultatet av all gjerdingen 

og 

arbeidet en 

har utført. De 

hadde vært 

veldig trist 

skulle det gro 

igjen å bli til 

masse trær og 

vegetasjon i 

stedet for 

åpne lyngheier. 

På gården her har 

vi pr i dag med alt 

360 dyr med kyr, 

stuter, kviger, sau, 

leggelam og villsau. 

Vi venter ca 500 

lam med vanlige 

lam og villsaulam, 

og 18 kalver. Dette 

lever vi av, og har 

ikke noe jobb utenom 

gården. Vi synes 

vi har det godt. 

10 

10 11 

11

Blir størst på 

Vestlandsk Raudkolle 

Innsendt av Thea Hjertuslot 

Grafisk leder Bondevennen 

Tekst og foto: Liv Kristin Sola 

Hans Arne Haugland 

skal fylle fjøset med 

25 mjølkekyr og like 

mange ammekyr, av 

Hans Arne Haugland har gitt seg sjølv ei solid 

utfordring. Når han er i mål, vil Kjørmo-bonden 

ha ein stor prosentdel av avlsdyra av Vestlandsk 

Raudkolle (VR). Rasen er den mest truga av dei 

mindre bruk. I tillegg nyttar VR beiteressursane 

godt. Dei er i alle fall ikkje kresne i matvegen, og 

et meir enn berre det beste graset, seier Hans 

Arne. 

rasen Vestlandsk 

norske bevaringsverdige storferasane. 

Raudkolle. – Eg vil 

I 2019 vart den gamle delen bygget om til lausdrift. 

Fjøset vart reinska, berre båsane og fôr- 

– Utfordringa er å skaffe livdyr – og unngå innavl, 

seier Hans Arne. 

vise at dei gamle rasane 

fungerer i ei 

brettet stod att. Kjellaren vart forsterka og bonden 

moderne drift, seier 

han. 

Bestemor sine kyr. 

Hans Arne er fjerde generasjon på garden. Som 

ung, nyutdanna agronom, var han meir enn klar 

til å overta garden. Men foreldra, som overtok i 

ung alder, heldt att. Det er han glad for no. 

– Arbeidserfaring utanfor bruket er gull verdt, 

seier bonden. 

Hans Arne overtok ei besetning på 16 NRF-kyr i 

2014. Året etter sette han opp eit tilbygg for å 

huse ammekyr og framfôring av eigne oksar. 

sette opp eit lite påbygg som huser mjølke- 

robot. 

– Den kom litt spontant. Det er mange brukte på 

marknaden, seier bonden, som investerte rundt 

1,5 millionar i ombygginga. 

Lite erfaring. 

Historisk har desse dyra vore blant dei største av 

dei små rasane, med ei levandevekt på 450-500 

kilo. Men dei har ikkje høgast yting. Hans Arne 

har lite tal å vise til, men ut frå det han har lese, 

Bonden vil utvikle garden, men skal ikkje bli større. 

Han skal utnytte det han har på ein betre 

reknar han med ei yting på 4-4500 liter. Men 

med berre 59 registrerte mjølkekyr av rasen i 

måte. Då vart det naturleg å bytte rase og satse 

heile landet, er det vanskeleg å vete kor høg 

på ei mindre ku. Motivasjonen vart ikkje mindre 

Gamle genar i moderne 

drift: Hans 

yting dei kan oppnå. 

då bonden fann ut at det var Vestlandsk 

Arne vil ta vare på Raudkolle på garden då bestemora bygde fjøs i Bonden har gjort nokre grove utrekningar. Med 

kua som bestemor 1967. 

ei yting kring 7000 kg EKM på NRF og 4500 på 

hadde og vise at ho 

VR, kan han auke frå 17 NRF til 25 VR for å klare 

– Bestemor ville bygge til 22 kyr, men etter sterke 

åtvaringar vart ho i tvil og bygde til 12 kyr, 

kan fungerer godt i 

kvoten som i dag er på 111 tonn. Dekningsbidraget 

vil bli redusere med 38.000, men eit tilskot til 

eit moderne driftsopplegg 

. 

bevaringsverdige rasar på 3300 kroner per ku, 

seier Hans Arne. 

Biletet av bestemora sine kyr sat klistra fast i snur reknestykket og gir 45.000 kroner i pluss. 

minnet. I 2018 fekk 

– Dette er grove tal. Truleg hadde eg lagt om 

Hans Arne avtale om 

uavhengig av tilskotet. Det åleine er ingen motivasjonsfaktor, 

men det er ingen tvil om at tilskot 

å kjøpe buskapen til 

Marit Jordal i Lyngdal, 

19 dyr av VR 

er viktig, seier Hans Arne. 

med stort og smått. 

Då var det gjort. 

– Eg har lite fjøs, lita 

kvote og lite areal. 

Med VR som er 

mindre, mjølkar 

Dugande på Sørlandet: Hans Arne drøymer om 

at lyngdalskua, som han gjerne kallar kyrne 

sine, kan bli eit interessant alternativ for mjølkebønder 

på Sørlandet. 

mindre og et mindre, 

passer dette godt inn 

i drifta mi, som eg 

kategorisere som eit 

Tilskot eller kompensasjon? 

Men ordet tilskot har ein bismak. Bonden vil 

heller snakke om kompensasjon for tapte inntekter. 

Han meiner at dei som tek vare på dei gamle 

husdyrrasane gjer ein jobb som samfunnet etterspør. 

Men dei små rasane fell gjennom i foredlingsindustrien 

som er tilpassa moderne rasar og 

store volum. 

– VR har ein låg, men stabil produksjon – men 

fungerer like godt som sine større slektningar i 

mjølkeroboten, seier Hans Arne. 

Også avlsarbeidet hjå dei små rasane er krevjande. 

Innavlsfaktoren er høg og det er lite livdyr å 

få tak i. Hans Arne bruker semin på dei aller 

fleste dyra. Han kan velje mellom fleire seminoksar, 

men har ikkje så mykje anna enn 

slektskap å gå etter. 

– Eg får god hjelp av Nibio til å sette opp paringsplanar 

for kvart dyr. Dei sikrar at det ikkje 

vert innavl, seier Hans Arne. 

Vinn tillit. 

– Kan du leve av dette om du leverer alt til samvirka? 

– Ja ,det vil eg sei. 

Hans Arne nemner URFE-avtalen hjå Nortura, 

tilpassing til kraftfôr i lag med Felleskjøpet 

(FKRA), og rådgiving både frå Tine og dei to 

andre aktørane. Han meiner samvirka har lagt 

om strategien. Frå å bli oppfatta som litt arrogante, 

heier dei no fram dei små lokale produsentane. 

– Me må gje for å få, og samvirket får lojalitet 

attende for å løfte fram dei små, seier Hans Arne. 

Urfe-avtalen gir ein meirpris til bonden på sju 

kroner per kilo om dei oppfyller bestemte kriterier 

på alder og vekt, og oppnår slakteklasse O- 

eller betre. Fullt mogleg, skal me tru Hans Arne. 

Krevjande avlsarbeid: Hans Arne nyttar 

mest semin, men i ein liten populasjon er 

avlsoksen også viktig for å spreie genetikken. 

Sjølv har han slakta for få dyr til å ha sikre resultat 

for korleis dei klassar seg. 

Tankar om foredling. 

Hans Arne legg ikkje skjul på at han på sikt kan 

tenke seg foredling og vidaresal frå garden. Han 

har merka seg at både fylkesmannen og Lund 

kommune er positive til slik satsing. 

– Kvifor selje privat? 

– Litt fordi eg vil gå mine eigne vegar, og ser at 

marknaden er villig til å betale. Urfe er et annleis 

produkt, seier Hans Arne. 

Han viser til at mjølka har noko høgare tørrstofffinnhald 

og ein proteinkvalitet som eignar seg 

godt til ysting. Kjøtet hjå dei seintvoksande rasane 

har kortare fibrar enn dei kommersielle rasane, 

noko som kan gjera kjøtet mørare. 

Meir gras. 

Etter fleire år med nydyrking har bonden auka 

det dyrka arealet frå 75 til 125 dekar. 

– Ei viktig investering, men det har kosta, seier 

Hans Arne. 

I tillegg leiger han 25 dekar. No skal han snu 

jorda og auke avlingane på resten av arealet – og 

rydde beite. 200 dekar inngjerda beite skal auke 

til 300. I tillegg har dei beiterett på 2500 dekar 

kystlynghei. 

Fôringsrutinane skal justerast. Fôrrasjonen skal 

bli mest mogleg norsk, helst soyafri, og kraftfôret 

skal ned til eit minimum. 

– Me har mykje beiteressursar på garden og eg 

vil leggja opp til mest mogleg grasfora produksjon, 

med tanke på miljøet og at folk spør meir 

og meir etter kjøt frå grasfora dyr, seier bonden. 

Med alt som 

rører seg kjennest 

det godt å 

gå sine eigne 

vegar og satse på 

det han trur på. 

Han ser ikkje på 

landbruket som 

ei lukrativ næring, 

men det 

ligg i blodet og 

byr på spennande 

moglegheiter 

for dei som vil. 

Lovande rekruttering: 

Flokken av Vestlandsk 

Raudkolle tel 

ni mjølkekyr og sju 

ammekyr. Ti drektige 

kviger og ni ungkviger 

lovar godt for 

rekrutteringa . 

Heilstøypt: Dyra passa spesielt på bruk med mykje 

beite i utmark og innmark. 

Ho er lettbeint og nøysam – og har ein unik kvalitet 

på kjøt og mjølk. 

12 

12 13 

13

Om «barnearbeid» 

Vestlandsk Fjordfe . 

Ingvild Oldre Heggom. 

og oppvekst! 

Ingvild Oldre Heggom. 

Leiar: Ingvild Oldre 

Heggom.. 

Liagardsvegen 31 . 

2973 RYFOSS 

tlf. 90852813 

Epost: 

ioldre@yahoo.no 

Foto: A.R K Saglien. 

livdyrkontakt : 

Nils S Drabløs 

Vallavegen 31 

6220 STRAUMGJERDE 

tlf. 90989109 

nilssdrablos@gmail.com 

Kontingent: 400 kr. 

Pr. år. Betales på 

kontonr. 

05312 449155. 

Laget for vestlandsk 

Fjordfe v/ 

Kjell Gunnar Håkull. 

Litlåsvegen 54. 

5955 LINDÅS. 

Tlf: 91841575 

kjell.g.haakull@gma 

il.com 

Gi opp nøyaktig 

namn, adresse og e- 

postadresse. 

Då er det på tid for å skrive nokre ord frå leiaren 

i laget for vestlandsk fjordfe. I skrivande stund 

er det nok mange som ser fram mot våren, og 

for enkelte er den snart like rundt hjørnet. Her 

hjå meg i Valdres ligg snøen enno meterstjukk, 

så her dreg nok snøen som vanleg seg til godt 

uti mai, sjølv om det har vore ein rar vinter med 

mykje vêr. Det har snøga mykje, det har blåst 

mykje og det har vore mykje mildvær. Då blir 

det både holke og glatt, og det har snødd både 

vassrett og loddrett, og innimellom regna. 

Likevel har eg dei seinaste vekene registrert at 

det er eindel sikre vårtegn på gong. Rundt om i 

landet vårt, kjem det no mange små, fine og 

gode kalvar til verden. Det er stadig nye små 

som blir avbilda og lagt ut på sidene våre på 

Facebook. Det likar me! Kalvingssesongen er for 

mange i full gong, og også her hjå meg har nokre 

av dei små meldt sin ankomst. Foreløbig har 

det vorte 4-1 til oksekalvane. Fortset det slik 

lovar det ikkje godt for rekrutteringa her i år. 

Men for rasen vår i heilheit ser det veldig lovande 

ut! Siste telling frå Norsk genressurssenter 

viser framleis klar framgong av avlskyr av vestlandsk 

fjordfe; 930 kyr! GRATULERER OG GODT 

JOBBA ALLE SAMMEN! 

Det viser at det er stadig fleire kyr i produksjon, 

og endå fleire ungdyr på gong! Me har framleis 

eit livdyrmarknad som er vanskelig å mette, og 

det er stadig spørsmål frå produsentar om bruk 

av vår rase både til mjølkeproduksjon og ammekuproduksjon. 

Me ynskjer alle produsentar velkomne 

og håpar dei får tak i gode livdyr etterkvart 

som det kjem meir dyr ut på markedet. 

Me i styret ynskjer og at når det no blir fleire 

produsentar med fjordfe på fjøset, at det og byr 

seg fleire produsentar som vil melde inn aktuelle 

seminokseemne. Kvart år tek me inn tre kalvar 

i samarbeid med Norsk Genressurssenter og 

Geno. Desse kalvane bør fyrst og fremst væra 

etter gode rasetypiske mødre, med trivelig lynne 

og fine jur. Helst ser vi etter kalvar under 

gardsoksar, men no veit me og at det blir seld 

ein del vaksne gardsoksar vidare til nye besetningar 

etter endt bruk, og dette gjer at me no 

faktisk har fått gardsoksar som snart har fleire 

avkom etter seg, enn enkelte seminoksar. Dette 

gjer at me kan væra interessert i enkelte oksar 

etter seminoksar også. Det enklaste er å hente 

ut informasjon om mors mjølkeeigenskapar i 

mjølkebesetningar, men ammekyr som viser 

god tilvekst på kalv er og gode kyr. Derfor er me 

og interessert i kalv frå ammekyr, men merk 

dykk då at kalven må hentast/takast frå mor 

etter 3-4 månader. Då kan det væra lurt å planlegge 

ny tilleggskalv til mor vidare eventuelt. 

Så meiner du at du kan ha eit aktuelt seminokseemne, 

så gje oss i styret beskjed så fort 

som råd etter at kalven er fødd. Styret vurderar 

kalven frå laget si side, og dei kalvane me finn 

interessante melder me vidare inn til Genressurssenteret 

for ei vidare vurdering på slektskap 

og innavl etc. Kalvar som skal inn til semin skal 

vera avhorna etter krav frå Geno, så det er og 

noko ein må få gjort innan kalven er seks veker. 

Sjølvsagt kjem det inn kandidatar som enten me 

i styret, eller Genressurssenteret avslår, og det 

betyr ikkje at dine kyr eller din besetning ikkje 

er aktuelle, men at akkurat denne kalven ikkje 

var innanfor dei krava me ynskjer. Så difor oppfordrar 

me til at de ikkje gjer opp etter eit forsøk, 

men sender inn beskjed om aktuelle kandidatar 

neste gong de får ein fin oksekalv. Kvota 

for 2020 er ikkje fylt opp endå, så det er berre å 

sende inn bilde av kalv og mor, jur frå sida og 

bakfrå, samt informasjon om stamtavler og avdrått 

til Ole Martin Bolstad på olemb@live.no 

Me utfordrar og oppfordrar dykk til å sende inn 

gode bilder av dyra, der det er reinska og vaska 

over føter og jur, gjerne med eit lag ny flis på 

golvet, slik at bilda blir lyse, fine og tydelige. 

Tilslutt vil eg få minne om sumarturen vår og 

årsmøtehelga vår siste helga i Juli, som i år blir 

lagt til Voss! I år tek me denne helga i lag med 

Laget for vestlandsk raudkolle, og eg håpar og 

ynskjer å sjå mange av dykk der. 

Eg gledar meg over alle nye kalvar som kjem til 

no framover og lykke til vidare i avl- og bevaringsarbeidet 

som de gjer! 

.Eg vil i denne teksta slå eit slag for 

«barnearbeid» i positiv betydning og korleis 

oppvekst og minner som me har mogelegheit til 

å gje ungane våre. Eg har sjølv tre ungar, og tok 

over heimgarden i 2011, same året som yngstejenta 

kom til. 

Året etter starta me opp med kyr og mjølkeproduksjon, 

og det seier seg sjølv at ho har til tider 

meir eller mindre vakse opp i fjøset. Fyrste åra 

hadde eg ei stor kasse som eigentleg var til å 

frakte kalvar i, som ho vart plassert i. Her kunne 

ho leike trygt og sova godt når tida var for lang. 

Eg hadde og ei eiga fjøsvogn med sele i, som ho 

kunne sita i dersom ho var i humør til det. 

Etterkvart vaks ho til, og har hatt utallige timar i 

kalvebingane med småkalvane og ellers rundt 

om i fjøset. På stølen har me så god plass at der 

har ungane sykla på trehjulssykler på fjøsgolvet 

mellom kalvar og kviger under mjølkinga. 

Det er her eg slår eit slag for «barnearbeid». Det 

er den jobben ho gjer for meg når ho held kalvane 

med selskap, og når ho fer rundt i fjøset med 

fart og futt, og tildels varierande lydnivå. Dei 

fyrste dagane i ein ny kalv sitt liv, er ho den som 

heilt klart har vore mest tid ilag med kalven, og 

som me veit er det nett dei opplevingane kalven 

har dei fyrste dagane som legg grunnlaget for ei 

trygg og handterbar kvige eller ku i framtida. 

Brukar du tid på kalven desse dagane, vil du ha 

att for det heile livet. At noko skjer rundt om i 

fjøset gjer og at dyra finn ut at dette er ikkje korkje 

skummelt eller farleg, og dei blir vande med 

at ting skjer rundt dei utan at dei treng å få panikk 

eller bli redde. Resultatet er rolege dyr som 

observerar urokråka, i staden for å sjølve bli redde. 

Når ho og «byungane» frå nabohytta på stølen 

syklar på trehjulssyklar rundt kvigene og kalvane 

som ligg og hjortar på fjøsgolvet under 

kveldsmjølkinga på stølen, tenkjer eg at dei er 

heldige som får oppleve ein slik harmoni mellom 

dyr og ungar. Og, slik får dei unike barndomsminne 

som er få forunt. Ikkje sikkert det 

var like kjekt då me mista ein nyfødd kalv eit 

par år tilbake, der eg og avløysaren kasta oss 

over kalven, held han opp etter bakføtene og 

klemte ut fostervatn og tok munn mot nase og 

hjartekompresjoner så slim og fosterhinne 

skvatt rundt oss, og dessverre til inga nytte. Kua 

stressa rundt oss, og ungane fekk klar beskjed 

om å halde seg på lang avstand. Då eg fekk oversikt 

over situasjonen og konkludert med at kalven 

var daud, kua måtte inn på bås for å bli mjølka, 

og at eg hadde mine eigne ungar, ungane på 

nabohytta og to nye besøkjande ungar eg ikkje 

hadde møtt før eingong, som bekymra tilskodarar, 

då vart det berre å ta den store praten om 

liv og daude, og at naturens gong ein gong berre 

er slik laga til. Når kua var trygt plassert i fjøset 

og kalven henta fram frå beitet, hadde eg nysgjerrige 

ungar som fekk koma inntil å sjå, på 

små mjuke klauver som aldri fekk gå, på tunge 

og tenner og alt som var perfekt laga til eit liv 

som ikkje vart. Etterpå fekk eg ein oppriktig takk 

frå to mødre som syns dette var ein av dei finaste 

måtane ungane deira kunne få, med eit slikt naturleg 

møte med død. Og sjølvsagt var me alle 

lei oss for kalven som ikkje fekk leva. 

Elin med kalven 

Gunhild og premiebjølla. 

Foto: Ingvild Oldre 

Heggom. 

Bilde over: Stolt jente 

og kalv med premiebjølle 

etter utstilling. 

Bildet til høgre. Terapi 

for folk og dyr. 


Heggom.. 

14 

14 15 

15

Bilde over: Kosetid i 

fjøset under mjølking 

er viktig. 

Bilde til høgre: Alle 

fortjener ein klem i 

ny og ne. 


Heggom. 

Men oftast er det mest lukkelege stundar, og 

ingenting anna kan samanliknast med å ligge 

trygt og varmt inntil favorittkua, eller kjenne på 

roa i fjøset under mjølkinga når maskina taktfast 

arbeider ein stille sumarkveld når sola sender 

sine siste varme strålar inn fjøsdøra, eller når 

regnet silar ned på takplatene i jamn dur ein grå 

morgon i september. Og stølinga i seg sjølv er 

nok til å skapa gode barndomsminne som fåtallet 

er forunt å få i dag. Det finns verdiar der som 

ikkje kan målast i kroner og ører. Sjølv veit eg 

STAD: 

Hotell Scandic Voss, ligg i sentrum. 

Årsmøtet startar kl 17.00 laurdag 25. juli 

Vi skal vera i lag med Vestlandsk Fjordfe laget 

som har årsmøte same helg. Fjordfe laget planlegg 

årsmøte på fredag og me kjører årsmøte på 

lørdagen slik som tidligere år. 

Det vert middag i hotellets restaurant på fredag 

og laurdag, sosialt samvær resten av kvelden 

Laurdag 25. 

Velkommen til sommertur og årsmøte 

2020 24-26 juli på Voss. 

Etter ein fantastisk frukost reiser vi til: Hilde 

Lusand og Lars Selheim. Dei driv blandt anna 

med fjordfe. Dei har og eiga gards-slakteri. Sjå 

ikkje kor mange sumrar det blir på stølen framover, 

men me tek eit år om gongen og håpar det 

vil la seg gjera å fortsetja med dyr på stølane i 

framtida og. Me er dei einaste som stølar der me 

er, (ca, fire km til næraste støl i drift) og det er 

snart to generasjonar sidan «alle» hadde krøter 

på bås, og brukte fjellet og beita der aktivt. 

Sjølvsagt blir ungane mine og store, og det er 

ikkje sikkert det er nokon att, som vil drive med 

kyr, gardsbruk eller støling i neste generasjon. 

Det er så usikkert med landbrukspolitikk, økonomi, 

trender og formeiningar blant den menige 

mann, som ikkje lenger har ei tante, ei bestemor 

eller eit søskenbarn som veit korleis det er å vekse 

opp på ein gard, eller tilbringe store delar av 

sumaren og oppveksten på stølen. 

Slik sett slår eg eit slag for «barnearbeid» og om 

ein oppvekst med barndomsminne som me kan 

gje våre ungar, tante-ungar, onkel-ungar, barnebarn, 

nabo-ungar, hytte-ungar, ferie-ungar eller 

andre ungar! 

heimattdagen, folk fer i alle retninger, så vi har 

to alternativ til besøk. 1. Yngvild Johannesen m/ 

fam bur i Ulvik. Dei har bygd nytt grindbyggfjøs 

som vi kan studere. Dei held og på å byggja opp 

ei stamme med Vestlandsk raudkoller. 2.Ole 

Tjugum bur i vakre Balestrand. Her har dei ein 

flott besetning av vestlansk raukoller. 

Håpar så mange som råd vil vera med denne 

helg, vi skal få det veldig kjekt!!!!!! 

Påmelding og spørmål stilles til. 

Vestlansk raudkollelag v/Margrethe Sandvik 

Margrethe.sandvik@gmail.com / 99707441 

Vestlansk fjordfelag v/Hans Gubhage gubhagen@hotmail.com 

/ 99243844 

Presentasjon, 

Stein Ulrik Brubakk. 

Hei! Mitt navn er Svein Ulrik Brubakk og eg har 

fått i oppdrag om å skrive litt om meg og mitt 

som innslag på fjordfesidene i dette bladet. 

Småbruket mitt ligg ytterst ut mot havet mellom 

Ålesund og Stad. Snø er noke eg sjelden opplever, 

men trur det er her vinden kjem i frå. Eg 

vaks opp på ein prestegard, lite med dyr der, 

men eg hadde jo fantasidyr. Far var dreng når 

han var ung, så han hadde jo litt kunnskap. 

Eg kjøpte i 2003, tre fjordfekyr, ein oksekalv og 

ei kvige, hjå Per Magne Grepstad. Eg har i dag 

seks ammekyr, og forar opp oksane til slakt. Eg 

har vore oppe i ni ammekyr, men det vart litt for 

mange dyr i fjøset da. Eg brukar som regel og ha 

kalving i mars – april, spørs litt kor flink oksen 

har vore, og bonden! Ja eg brukar gardsokse. Eg 

prøvde første åra med inseminering, men med 

lite hell. Det har sjelden vore noke problem med 

kalving, så kalvingshjelp har det vorte lite av. 

Det er veldig bra. 

Stein Ulrik Brubakk 

Eg brukar å slakte oksane når dei er eitt og eit 

halvt år, eller når fjøset er fullt og bonden lei. 

Ellers så er nok fjøset mitt av dei tungdreve, det 

blir mykje skraping, strøing, og trillebåring av 

møkk. Og ikkje så lite lemping av fòr. 

På grunn av klimaet og jordtypen her, så blir 

beitesesongen kort; tre til fire månadar har det 

vorte dei siste åra. Så då er det kjekt og kunne la 

kyrne gå ute i luftegård resten av året, då dei 

velger sjølv om dei vil vere inne eller ute . Eg 

stenger dei inne når det blir meldt storm ved 

Stad. Er liksom litt kjekt og veta att dei ikkje 

blæs bort i løpet av stormen. Luftegarden her 

vart bygd for ein ti års tid sidan, og det har eg 

ikkje angra på. Eg arbeider no med ein luftegård 

til, så oksane får moglegheita dei og til å velge 

om dei vil ut ein tur. Eg ser at trivselen er stor 

når dei får ein tur ut! Og veldig greit for meg å 

møkke også då , er jo ikkje alle oksar som likar 

skrapa som kjem mellom klauvene. Og blir alltid 

liv når ein strør. Og eg ser og det positive 

med friskare dyr. Eg forar kun med grovfor, 

rundball og høy. Så er vel det som blir kalla 

"grassfeed". Her slår eg alt frå eitt til tredve mål 

store (eller små kanskje) markar. Beite er alt frå 

innmarksbeite til lynghei, og fjordfea et alt dei 

kan tygge i seg. Og kjem seg fram der ingen 

skulle tru at ku kan gå! Har ellers eit par hestar 

på garden, eg har desverre ikkje fjordhest no, 

men ein lyngshest er der, og nokre høner er her 

også. Jærhøns er det eg satsar på der. Eg har 

ikkje angra på valget av rase når eg skulle begynne 

med ammeku. Fjordfeet passar perfekt til 

mitt bruk og er jo så nydelege med alle slags 

fargar! 

Stein Ulrik Brubakk 

Foto: Arne Flatin. 

Beite er alt frå innmarksbeite 

til lynghei, 

og fjordfea et 

alt dei kan tygge i 

seg. 

Foto: Stein Ulrik 

Brubakk. 

heimesida, www.vossg.no. Dei har og eiga Face- 

Hotell Scandic Voss /Bjørn / 56 09 01 11. 

Årsmøtet: 

bookside. Så går ferden til Geir Inge Kvitne i Bordalen. 

Her driv dei med besøksgard, sjå Husdyrpark.no. 

Her er vestlandsk raudkolle og fjordfe. 

Pris enkelt rom 1399,- per natt, inkl. frukost 

Pris dobbelt rom: 1599,- per natt, inkl frokost. 

Sjå meir om årsmøtet 

i delen til laget 

for vestlandsk fjordfe, 

side 10. 

Om vi ikkje et dugurs her, så dreg vi på ei seter i 

nærleiken, som serverer stølskost. 

Sundag 26. 

Etter nok ein fantastisk frukost: Dette er reise- 

Pris på middag kjem i tilegg. 

Margrethe og Hans 

16 

16 17 

17

Ysting på 

kjøkkenbenken 

Ingvild Oldre Heggom 

Telemarkfelaget . 

Sigbjørn Haslemo 

Eg har vore så heldig og vore med på ystekurs 

med Kathrin H. Aslaksby som omtalar seg sjølv 

som: geitebonde, yster, naturveiledar og biolog, 

i regi av Vang Bondelag. Kurset gjekk over seks 

timar fordelt på to dagar. (Ei helg, 3+3 timar.) 

Her lærde vi å lage ferskost, yougurt og surmjølk 

til eige bruk. Og ikkje minst kor viktig 

det er med god hygiene, reint utstyr og rette 

bakteriekulturar for å få godt resultat. 

ikkje å gjere denne prosessen sidan den mjølka 

allereie er pasteurisert på meieriet. 

Kjøl mjølka ned til 50 grader. Følg nøye med på 

termometeret, slik at ho ikkje blir for kald. Tilsett 

deretter 2% yougurt naturell (kultur)- så 

fersk som muleg/ med lang holdbarhetsdato. 

Dette fordi det i fersk yougurt er «raskare» bakterier 

enn i eldre yougurt som har stått nokre 

dagar. 2% vil seie ca. 0,4 dl yougurt på 2 liter 

mjølk. 

Kjære lesar av Norsk Bufe! 

Det er ingen tvil om at dømming og utstilling av 

mjølkeku er oppstarten til det nasjonale arrangementet 

Dyrsku’n har blitt. For at vi fortsett 

Dyrsku’n er stolte over å fortsett ha utstilling av 

mjølkeku på programmet under arrangementet, 

dette for 155. gong, 11. september 2020. 

skal gjennomføre utstilling og konkurrere i å 

ha den venaste kua, er vi avhengig av at du 

For Dyrsku’n som arrangør er det viktig å vise 

som produsent kjem med kua til Seljord. For å 

mangfaldet innan raser og å fremme kunnskap 

motivere alle til å delta, vil Dyrsku’n prøve å 

om norsk landbruk og matproduksjon. 

legge til rette på best mogleg vis. 

Råvare har dei fleste av oss god tilgang på, men 

om de ikkje har eigen mjølk å hente inn frå fjøset 

er det fullt mogeleg å bruke vanleg heilmjølk 

frå butikken til å prøva seg fram på kjøkkenbenken 

heime. Og utfordringa er å vera nøye med 

det ein gjer, og følge temperatur-reguleringa 

slavisk for å få rette bakterier til å arbeide i produkta. 

For å væra på den sikre sida er det fint å 

bruke pH-meter eller pH-papir for å væra sikker 

på at produkta er syrna nok, altså med pH under 

4,8. Men som oftast vil både nasen vår, og smaken 

vår, være gode indikatorer om dette luktar 

eller smakar «godt» surt eller «vondt» surt. 

Vi var ti damer som var med på dette kurset, og 

det var artig å sjå på at vi har mange mogeligheiter 

for å lage eigne heimelaga produkt dersom 

vi berre tør å prøva oss fram. Det viktigaste 

er at vi bruker gode syrekulturar, og der er det 

anbefalt å bruke tjukkmjølk eller kjernemjølk 

frå Røros-meieriet, rømme eller yougurt naturell. 

Tine sin kulturmjølk vart vi ikkje anbefalt å 

bruke då denne har ein bakteriekultur som gir 

ein slimete konsistens, og dermed ikkje så delikat 

å ha med å gjera. 

Hell deretter mjølkeblandinga over i reine dampa 

glass og set dei varmt. Enten i ein kjøle/ 

varmebag med eit ullteppe i, eller i ovn på 50 

grader. Optimalt bør glasa stå i 4-5 timar med 

ein temperatur rundt 40-50 grader. Ikkje meir, 

ikkje mindre. Yougurten skal då helst ha ein pH 

rundt 4,5 når den er ferdig. 

Då er det viktig å kjøle ned glass, og setja dei i 

kjøleskap. Hugs at om du har mange glas tek det 

tid før dei kjøler seg ned, om dei står for tett i 

kjøleskapet og. Yougurten har ei holdbarhet på 

rundt 25 dagar. 

For å tilsetje smak på yougurten kan du helle litt 

honning, saft, syltetøy eller anna godt i glasa før 

du har i mjølka. Eller du tilset det du ynskjer i 

yougurten når du skal ete den. 

Lykke til! 

Kvifor stille ku på Dyrsku’n? 

• Sosial omgang blanda med fagprat med andre som driv i samme bransje. 

• Vere ein stolt ambassadør for norsk landbruk og matproduksjon og spreie kunnskap om 

dette viktige feltet til publikummet vårt. 

• Flotte premiar med embryo frå Geno og rådgjeving frå TINE. 

• Motta flotte sølvpremiar til premierte kyr – alle får Dyrsku-krus. 

• Du har sikkert stått opp tidleg og reist langt for å komme hit med kua di, så derfor serverar 

vi «mobil» frukost på utstillingsdagen – i samarbeid med TINE. 

• Vi ber inn til samling for dyreutstillarar torsdag kveld i Storstogo-teltet med mat og prat. 

• Du får vise fram kua i eit flott opptog i forkant av opningsprogrammet – til eit stort publikum. 

• Vi gjev plass i opningsprogrammet slik at dei høgast premiera kyrne får merksemd i «beste 

sendetid». 

Vi vil også nemne at: 

• Det er ikkje stilt krav til medlemskap i ku-kontrollen for gamle norske storferasar – kun 

krav om stambokført okse som far til kyrne. 

• Dyrsku’n dekker dyrebiltransport eller transportkostnader inntil kr. 1500,- ved privat køyring. 

For at vi fortsett skal 

gjennomføre utstilling 

og konkurrere i 

å ha den venaste 

kua, er vi avhengig 

av at du som produsent 

kjem med kua 

til Seljord! 

Landbruksminister 

Bollestad kaster 

Optimalt bør glasa 

stå i 4-5 timar med 

ein temperatur rundt 

40-50 grader. Ikkje 

meir, ikkje mindre. 

Yougurten skal då 

helst ha ein pH rundt 

4,5 når den er ferdig. 

Eg legg ved ei enkel yougurtoppskrift dersom 

nokon vil prøve seg sjølve: 

Har de eigen mjølk frå fjøset er det beste om 

denne mjølka ikkje blir kjøla ned, men takast 

med inn spenevarm. 

Mjølka skal så varmast opp til 90 grader i 10 

min, eller 85 grader i 30 min. Her må du bruke 

termometer og følge nøye med på varmen. Dette 

er pastauriseringsprossessen som fjernar uønska 

bakteriar. Brukar du mjølk frå butikken treng du 

Heimelaga youghurt til frokost. Bedre kan 

det vel ikkje bli! 

Foto: Ingvild Oldre Heggom. 

• Dyrsku’n betalar helseattest frå veterinær som trengs for å stille med kua. 

• Dyrsku’n har strenge krav til dyrevelferd og dyrehelse, det er kun friske kyr som er fri for 

smittsame sjukdomar som får stille på utstillinga. 

Vi vil hevde at Dyrsku’n er den beste arenaen du kan vise fram kua på og formidle kvifor akkurat 

DU driv med mjølkeproduksjon! 

Utstillingsreglar, påmeldingsskjema og anna informasjon finn du på www.dyrskun.no 

Ved spørsmål om utstillinga, kontakt Njål Vestøl i TINE: njal.vestol@tine.no eller mobil 913 76 415 

Har du innspel til utstillinga; ris, ros, idear og innspel, kontakt Marit Mæland i Dyrsku’n 

marit@dyrskun.no eller 917 51 390 – og eg ynskjer deg: 

Hjarteleg velkommen til Dyrsku’n 11. – 13. september 2020! 

glans over Dyrsku’n. 

Foto: Dyrskun 

Arrangement . 

Guro Mæland 

18 

18 19 

19

Avlsarbeidet i Lands- 

Gardsbesøk hos Guro Hem Vevstad og 

laget for Telemarkfe 

Lina Aasan. 

John Sigbjørn Haugebo i Gjerstad 

Tekst og foto: 


Lina Aasan. 

Avlsutvalget i 

landslaget for 

Telemarksfe. 

Overlevelsen av kua 

er avhengig av at 

alle besetninger har 

en planlagt og 

gjennomtenkt avlsplan, 

slik at man 

passer på at ku og 

okse som pares, ikke 

er i nær slekt. 

Telemarkfe er den rasen som sliter med høyest 

innavl av alle de bevaringsverdige rasene. Innavlen 

har bygd seg opp over mange år; det har 

blitt brukt få okser, det har tidligere oppstått 

avlsmatadorer som har blitt brukt over store 

deler av populasjonen gjennom mange år. Vi har 

fått inn få okser til semin, det har vært høyt fokus 

på melkeproduksjon, og dermed har mange 

av de samme oksene blitt mye brukt. I mange 

melkebruk er det praktisk vanskelig å få til å 

bruke gardsokse, derfor har seminokse blitt 

brukt. Når det kun er få seminokser som blir 

brukt i mange år, er det naturlig at alle blir i 

slekt med hverandre til slutt. 

Derfor anbefaler avlsutvalget i samråd med 

Genressurssenteret at produsenter bruker så 

mange okser som mulig, og bruker gardsokse i 

så stor grad som mulig. 

Vi klarer ikke å få ned innavlen som er i dag, 

men det er ikke selve innavlsgraden som er farlig. 

Det er rask innavlsøking som er farlig og 

kan forårsake at gener forsvinner eller blir fiksert 

og/eller at defekte gener gir uttrykk. 

Så foreløpig er målet i telemarkfelaget å holde 

innavlsgraden stabil, den skal helst ikke øke. 

Den vil alltid øke litt, men da skal vi holde økningen 

så lav som mulig. Det er vanskelig å beregne 

hvor mye innavlen øker, men i dag ligger 

den på ca. 1 % pr. generasjon. Innavlsøkning på 

1% pr. generasjon er på grensen til en holdbar 

populasjon, og raskere økning vil ha negative 

konsekvenser som kan merkes på for eksempel 

Avlsplan 2020 

fruktbarhet og friske kalver. Derfor har vi stort 

fokus på innavl nå, hvis vi i tillegg klarer å få 

opp populasjonstallet, vil dette arbeidet bli lettere 

med tiden. Jo flere individer, jo lettere er det å 

holde innavlen stabil. Foreløpig må vi fokusere 

på å finne riktige kombinasjoner og ikke pare 

dyr som er for mye i slekt med hverandre. Hvis 

vi hele tiden ser etter riktige parringer og bruk 

av gardsokser, klarer vi å holde liv i en frisk 

populasjon. 

Ved inntak av seminokser fokuserer vi på finne 

okser som ikke er mye i slekt med de andre seminoksene, 

også her ligger telemarkfelaget bak 

de andre gamle rasene, da vi har høyest slektskap 

mellom seminoksene. Dette vil endres nå 

etter hvert som vi får inn okser også fra ammekubesetninger. 

Å holde populasjonen holdbar er en oppgave for 

alle produsenter, styret og avlsutvalget sammen. 

Her har produsentene selv det største ansvaret 

fordi det er de som ser til å få dyra sine drektige. 

Styret og avlsutvalget kan komme med råd og 

tips om hvordan vi skal gjøre det, men det er til 

slutt produsenten selv som bestemmer resultatet. 

Landslaget for Telemarkfe tilbyr fortsatt gratis 

avlsplaner til produsentene, det har de siste årene 

vist seg å gi gode resultater på gjennomsnittlig 

innavlsgrad i populasjonen. Dette er takket 

være engasjement fra produsentene, mange innmeldinger 

til eventuelle seminkandidater og 

aktivitet i laget. Engasjement er det beste rasen 

kan få, det er det som holder liv i laget og i kua! 

Navn 

Produsentnummer 

Et par km nord for kirka i Gjerstad kommune, 

helt øst i Agder, ligger garden Vevstad vakkert til 

i lia opp fra Storelva. Det er sikkert 25 år siden 

jeg var her sist – den gang for å sjekke melkeanlegget. 

Den gang var det faren til Guro, Jens, 

som drev melkeproduksjon. 

Garden ligger der som den gang, men på vestsida 

av uthuset arbeides det med borerigger for å 

lage tomt for nytt fjøs. Dette er interessant. Her 

er det ungdom som vil satse. 

Jeg blir møtt i døra på våningshuset fra 16-1700- 

tallet av Guro, ei blid jente på 28 år. Det lukter 

vafler og kaffe, så dette lover bra. 

Forrige generasjon avviklet melkeproduksjonen 

i 2003 og gikk over til ammeku og seinere kvigeoppdrett. 

I tillegg hadde Guro noen sauer 

som hun starta opp med som 13-åring. Da Guro 

overtok i 2016, videreførte hun drifta og økte på 

med mer sau, men det ble etter hvert uforutsigbart 

med tilgang til kalv og avsetning på drektige 

kviger, så i 2017 kjøpte hun 10 Charolais -kyr for 

å satse hardere på ammeku. Men så kom sommeren 

2018 som vi husker. Det ble knapt med 

mat og jordene og beitene fikk preg av tråkk fra 

de tunge dyra. Pga. fôrsituasjonen, solgte hun 

unna oksene og alle Charolaisene. Vinteren 

2018-19 ble ei tid for å tenke: Hva vil vi videre? 

Etter den erfaringa det unge paret hadde gjort 

seg, fant de ut at det ville passe bedre med 

lettere raser på ammeku. De leste det de kunne 

komme over av informasjon om urfe, og prøvde 

å få tak i dyr av gamle raser. Det ble mange telefoner, 

mail og søking på Facebook for å se om 

det var noe å få kjøpe. Først lyktes de med å få 

tak i 13 dyr av Østlands Raukolle og dernest 6 

dyr av Telemarkfe. De føler dette er rett satsing. 

De har lettere raser som er gode beitedyr og så 

er de jo med å ta vare på genene til de gamle 

Guro og John Sigbjørn. 

Ku oksealternativ 1 oksealternativ 2 

nr navn nr navn innavl% på 

avkom 

nr navn innavl% på 

avkom 

39 Gullros 42017 Dølahushaugen 10,69% 42016 Olasønn 11,49% 

100 Veslemøy 42011 Snarteland 10,68% 42001 Stasar 11,30% 

rasene. Det er en viktig del av satsinga. Dermed 

er de også nøye med å få Lina Aasan i avlsutvalget 

til Landslaget om å 

lage avlsplan slik at de får 

brukt de rette oksene. 

Guro har egen dunk fra 

Ei av kvigene Guro 

og John Sigbjørn 

kjøpte i 2019. 

105 Fjellmøy 42016 Olasønn 10,29% 42024 Mellestut 12,11% 

GENO, så hun kan bestille 

106 Fagerros 42016 Olasønn 10,84% 42022 Nerud 11,80% 

og lagre de rette oksene. 

247 Roslin 42016 Olasønn 9,56% 42001 Stasar 10,28% 

415 Veneba n 42017 Skja kguten 11,42% 42016 Olasønn 11,62% 

Telemarksku fra bestefar Sveinung sin tid. 

20 

20 21 

21

Kunsten og håndmjølke 

må ikke 

glemmes. 

Guro og John Sigbjørn liker å tenke litt 

utradisjonelt, og venta kanskje at bønder 

i bygda skulle «dra på smilebåndet» 

når de velger å satse på gamle raser. 

Det motsatte skjedde. Folk nikket gjenkjennende 

når de fikk se Telemarkfe på 

beitet igjen. For 50 år siden var Telemarkfe 

den dominerende rasen i bygda. 

Paret synes det er interessant å være 

med på å ta vare på genene, kunne 

fortelle historien og er ivrige etter å 

skaffe seg mer kunnskap. Derfor var det 

John Sigbjørn som var først ute til å 

melde seg inn i Landslaget for Telemarkfe. 

Guro hadde allerede meldt seg 

inn i laget for Østlands Raukolle, men i 

høst ble også hun medlem i Landslaget 

for Telemarkfe 

På garden er det tradisjon for å holde 

god oversikt, og å ta vare på dokumentasjon. 

Her er bl.a. stamtavle på ei Telemarksku 

som oldefar Jens Vevstad kunne 

føre tilbake til 1878. Denne kua, 

Vona, blei kåra på Dyrsku i Gjerstad i 

1910. 

Leder 


Kvennbekken 6 

4820 Froland 

Tlf. 91 61 98 50 

s-haslem@online.no 

Kontaktinformasjon 

Landslaget for Telemarksfe. 

FINN OSS PÅ NETT: www.telemarkfe.no Facebook: @telemarksfe Livdyr: Se facebookgruppen på Landslaget 

Nestleder 

Tor Isak Oxum 

Grønnerødvegen 168 

3719 Skien 

Tlf. 911 54 146 

torioxum@hotmail.no 

Styremedlemmer 

Hellek M. Berge 

Hørtevn. 321 

3810 Gvarv 

Tlf. 91 57 58 46 

hmaberge@online.no 

Turid Opsund 

Flatdalsvegen 809 

3841 Flatdal 

Tlf. 98 63 00 63 

turidopsund@gmail.com 

Lina Aasan 

Flatdalsvn. 920 

3841 Flatdal 

Tlf. 46 35 27 61 

lina.aasan@outlook.com 

Varamedlemmer 

Gunnar Haugo 

3864 Rauland 

Tlf. 97 57 86 43 

gunnar.haugo62@gmail.com 

Svein Erik Sletta 

Frølandsvegen 69 

3692 Sauland 

Tlf. 476 12 925 

svein.erik.sletta@gmail.com 

Salgsansvarlig 

Hilde Riis 

Bakken 55 

3536 Noresundl 

Tlf. 97 98 27 27 

Sekretær & regnskap 

Dyrsku’n Arrangement AS 

Nordbygdivegen 60 

3840 Seljord 

Tlf. 35 06 57 70 

post@telemarkfe.no 

AVLSUTVALG 

Leder 

Lina Aasan 

Tlf. 46 35 27 61 

lina.aasan@outlook.com 

Turid Opsund 

Tlf. 98 63 00 63 

turidopsund@gmail.com 

Gunnar Haugo 

Tlf. 97 57 86 43 

gunnar.haugo62@gmail.com 

Forespørsler om stambokføring 

rettes til Norsk Genressurssenter 

Tlf. 64 04 89 82 

nina.sather@nibio.no 

Men tilbake til 2020: Arbeidet er starta 

med tomt til nytt fjøs. Det skal stå ferdig 

til høsten. Det blir et kaldtfjøs i tre 

med plass til 26 ammekyr. Å bygge i tre 

har vært et bevisst valg. Utenom at det 

er ekstra tilskudd til det, er det jo mye 

finere og passer godt inn til den eksisterende 

bebyggelsen på garden. De 

bruker lokale entreprenører mest mulig 

og det er Fjøssystemer som er ansvarlig 

og skal levere innredning. Nortura har 

vært behjelpelig med å lage driftsplan. 

42024 Mellestut. 

42024 Mellestut 

Foto: Jan Arve Kristiansen GENO 

23 Frida. Foto: Kjell Trandokken 

Det kan bli en travel sommer og høst, 

men Guro håper de får tid og anledning 

til å ha med seg ei Telemarksku til 

Dyrsku’n i september. 

Mor Frida fikk førstepremie på dyreutstilling på landbruksdagen på Fagernes. Hun var en veldig 

fin og snill kyr. Og veldig spesiell i blant de andre dyra. Virket som om hun var den mest fornuftige 

da hun snudde og kom tilbake når de andre prøvde seg på ulovligheter som å gå inn en åpen 

grind hos naboen for eksempel. Frida måtte dessverre slaktes sist høst på grunn av en ødelagt 

fot, og også jurproblem. Sørger fortsatt over tapet . 

Kjell Trandokken. 

22 

22 23 

23

Verdens Kuleste dag på 

Østlandsk Rødkolle. 

Erik Skretteberg. 

Akershus festning . 

Mari Bjørnsund-Gabrielsen. 


Leder i laget for 

Østlandsk Rødkolle. 

Laget for Østlandsk Rødkolle (LØR), består av 

frivillige engasjerte folk som bidrar med arbeid 

for bevaringen av rødkolla. Østlandsk Rødkolle 

var en av de store rasene på Østlandet og var en 

god produsent på både melk og kjøtt. Rasen 

gikk inn i NRF på 1960 tallet, og var nesten 

borte på slutten av 1980 tallet. 

fremdeles meget interessert og oppdatert på 

utviklinga av rasen. Han går i sitt 86 år og bor i 

dag i en omsorgsbolig, men hans interesse for 

rasen bidrar til nesten ukentlige hyggelige telefonsamtaler. 

Han var også tilstede på 20-års 

jubiléet, både auksjonen og festmiddagen. I en 

av våre telefonsamtaler fortalte jeg at lagets 

medlemmer skulle stille med 7 østlandske rødkoller 

på Dyrsku’n, og da ville Per dit. Han klarte 

å skaffe seg skyss fra Lillestrøm og til Seljord 

og hjem igjen. Han var stolt over at rasen stilte 

på Dyrsku’n. 

Bygdekvinnelaget ba oss om å stille med to kalver 

for å delta på standen hvor de laget mat av 

melk. 

Om lag 30 000 deltok på arrangementet og da 

var det ekstra gøy å få med ei kalv av en bevaringsverdig 

rase så folk fikk se. 

Vi delte ut fellesblad og snakket med mange om 

melk, kjøtt og mat og god dyrevelferd. 

Per Andresen på 

Skedsmokorset at 

han var så sta og 

egen og holdt på 

denne rasen. Det 

har vært en meget 

viktig ressurs for å 

bevare rasen. Per er 

æresmedlem av laget. 

Foto: 

Erik Skretteberg 

Vi kan takke Per Andresen på Skedsmokorset at 

han var så sta og egen og holdt på denne rasen. 

Det har vært en meget viktig ressurs for å bevare 

rasen. Per er æresmedlem av laget, og er 

Det som var høydepunktet på Dyrsku’n var at 

dommerne var helt enige og stemte frem den 

østlandske rødkolla Villmor til Seljordprisen! 

Gratulerer med prisen til familien Dangstorp! 

Ellers arbeider laget videre med avl og inntak av 

okser til semin og formidling av gårdsokser. Det 

har vist seg at en del tilbakekryssing fra NRF til 

rødkolle har gitt en del avkom med bærer av 

horngen. Dette er et prosjekt som har gått over 2 

år i samarbeid med Genressurssentret, hvor alle 

kalver til semin og en del gårdsokser er testet. 

Også alle okser det finnes sæd etter på Geno er 

testet. LØR vil videreføre dette prosjektet om vi 

får tilskudd fra Landbruksdirektoratet for å kunne 

bidra med tilskudd fra laget for å dekke kostnadene 

testen. LØR har også en komité som 

jobber for å prøve å få 

flere østlandske rødkoller 

inn i melkeproduksjon. 

Og om de bevaringsverdige rasene! 

Verdens kuleste dag 

er kommet for å bli. 

Verdens Kuleste Dag er helt gratis! Kom til 

Akershus festning lørdag 5. september klokka 11 

Sett av dagen i kalenderen din og bli med! 

Villmor vant 

Seljordprisen! Gratulerer 

med prisen til 

familien Dangstorp! 

Foto: 


Rasen har hatt en flott 

fremgang de siste årene 

takket være engasjerte 

medlemmer som 

har utviklet produksjonsformer 

som gjør 

det å holde bevaringsverdige 

kuraser om til 

en bærekraftig produksjon. 

Stå på videre alle sammen! 

Med vennlig hilsen 

Erik. 

Hva i alle dager er 

Verdens Kuleste Dag? 

Jo, nå skal du få høre! Sparebankstiftelsen DNB 

synes at barn og unge skal få lov til å oppleve 

morsomme ting uten at det skal koste masse 

penger. Derfor arrangerer vi en megastor og 

gratis aktivitetsdag på Akershus festning i Oslo 

hvert eneste år, sånn at du skal få prøve massevis 

av fritidsaktiviteter. Kanskje finner du deg en 

ny hobby? 

24 

24 25 

25

Kjell Myhrer. 

Gården er på ca 900 

dekar pluss leiejord, i 

flatt landskap slik 

det er i Skåne. Her 

finnes frittgående 

griser, sau og 40 melkekuer 

av Rødkolle 

og Fjällko (svensk 

STN). 

Reisebrev fra Sverige. 

På eget initiativ arrangerte vi på Glittre 

gård en studietur til Sverige 24 – 26. januar 

2020, for å få inspirasjon til lokal foredling av 

melk og kjøtt fra Østlandsk Rødkolle. Vi ble til 

sammen 15 stykker som reiste, både fra Kongsgården, 

Kalnes og andre gårder i Viken. Målet 

var Skåne, en lang reise, så fredag ble transportetappe. 

Tid i bil er likevel veldig hyggelig 

med godt humør og gode diskusjoner rundt dyr, 

landbruk og framtidsplaner. 

Vel framme i Skåne innlosjerte 

vi oss på Ängavallen 

Gård, en gård med spesielt 

fokus på dyrevelferd og ren 

mat. Her har de også hotellog 

restaurantdrift, en super 

pakkeløsning for oss. 

Etter en god natts søvn og 

deilig frokost med både brød, melk, ost, kjøtt og 

marmelade fra gården var vi klare for å høre om 

drifta og historien bak. 

Rolf Axel Nordstrøm hadde helt siden han var 

barn hatt et helt spesielt forhold til dyr og han 

visste tidlig at det var bonde han ville bli, selv 

om han var den selvsagte arvingen til farens 

forretning. Han hadde alltid tenkt at moderne 

industridrift med husdyr ikke tok godt nok hensyn 

til dyras ve og vel, og samtidig oppdaget 

han at på 80-tallet inneholdt nært alt kraftfor 

antibiotika i en eller annen form. Disse to hovedsakene 

har blitt fokuset når han kjøpte og 

utviklet Ängavallen gård. 

Kuene er gressforet, og får gå med kalven helt 

fram til kua selv avvenner, som regel ved 6 – 8 

mnd alder. Kalvene skilles fra flokken på kvelden, 

og det melkes en gang om dagen, hver morgen. 

Melka blir til konsummelk og ost som selges 

i gårdsbutikken (faktisk Sveriges første 

gårdsbutikk). Fordi kalven av en eller annen 

grunn får den feiteste melka er produksjonsmelka 

mager, men rik på protein. Det gir godt osteutbytte, 

men magre ostetyper, som vi hadde fått 

smake på til frokost. 

Alt av kjøtt som blir produsert blir slaktet på 

gården og solgt direkte fra gårdens gårdsbutikk 

og restaurant. 

Det helt spesielle er innstillingen til antibiotika. 

Hvis ei ku, en sau eller en gris har fått slik behandling, 

skal den ikke slaktes og brukes i videre 

produksjon. Heller ikke kalven eller grisungene 

kan brukes, dette blir da kassert og brukt i 

biogassanlegget. Kua, søya og purka får en ny 

mulighet til å produsere avkom, dersom neste 

kull går bhandlingsfritt, er kjøttet fra avkommet 

friskmeldt, men mordyret går aldri inn i noen 

kjøttlinje. Ved gjentatte behandlinger gjøres det 

kort prosess. 

. 

Tekst og foto: Kjell Myhrer. 

Gårdens eget slakteri er bygd slik at dyra skal 

oppleve en stressfri avslutning. Drivganger og 

opplegg er gjort slik at dyra naturlig velger å gå 

dit slakteren ønsker, dette ved bruk av bl.a. utforming 

med høydeforskjeller og lys. Når avliving 

skal skje er det en av røkterne som også 

gjør dette, slik er ingen ting i miljøet ukjent for 

dyret som skal slaktes. 

Rolf Axel kunne nok gjerne brukt hele dagen på 

å fortelle oss om sin overbevisning og drivkraften 

bak gårdsdrifta. Det var en tydelig engasjert 

og driftig mann på 75 år med mye på hjertet. 

Men det var tid for lunsj, herlig tilberedt svineskank 

med tilbehør av bl.a. rødkål og jordskokk. 

Vi takket for oss og reiste videre i Skånes 

rike jordbrukslandskap. 

Neste stopp var hos Lindegrens gård i Sinarpsdalen 

ved Båstad. Gården ligger i et utrolig flott 

bølgende landskap, med idylliske naturbeiter og 

løvskog, og en fantastisk blomstring med ville 

epletrær på våren ble vi fortalt. 

Her møtte David oss, og tok oss villig gjennom 

historien om deres virksomhet. Han og Eva 

kjøpte gården for 10 år siden, kom fra byen, men 

ble raskt tatt av landbruksånden etter en middag 

med rødkolle på tallerkenen hos nærmeste nabo. 

Det utviklet seg raskt, og i dag har de slakteri ca 

30 minutter fra gården, med heltids drift basert 

på leieslakt og kjøpte dyr fra andre gårder som 

driver i samme ånd. Her er også dyra gressforet, 

og drifta er basert på hva som gir det beste kjøttet, 

snarere enn hva vi tenker på som tradisjonell 

drift. Rødkoller og Fjällko her også, og så begynner 

David å fortelle om kjøttkvalitet. 

De er etter hvert en stab på 4 - 5 erfarne kjøttskjærere 

og pølsemakere, og har gjort mye ut av 

kvaliteten. For å finne det beste kjøttet 

var det meste prøvd, alt fra gammelraser 

til Hereford og Charolais. Og skulle det 

være ku, okse, kalv, kastrat? Det aller 

beste kjøttet fikk de fra en kastrert STN 

eller ei god gammel ku av samme rasen. 

Kua måtte få noen mnd pensjon mellom 

produksjon som ammeku eller mjølkeku, 

og opp i fettklasse 4 så var kjøttet helt 

«outstanding», som David sa. Rødkolle 

og de andre gammelrasene kom tett bak, 

mens de større engelske og kontinentale 

kjøttrasene kunne ha mørt og fint kjøtt, 

men helt uten smak. Smak og opplevelse 

var noe helt annet med kjøtt fra gammelraser. 

Og med Fjällko helt på toppen, i verdensklasse 

sammen med Kobe-biff! 

Kastraten skulle gjerne være omkring 2 til 2,5 år 

gammel, her var det utedrift, så det var ikke noe 

spesielle arrangementet for å overvintre dyr. 

Spesielle flyttbare leskur og rundballer plassert 

klart til utforing allerede på høsten var noen av 

de interessante løsningene vi fikk se. 

Kalv og okse var ikke produkter de jobbet med, 

her skulle alt kastreres. 

Vi fikk så en omvisning i 

kjøttbutikken, og gikk en 

tur på beitet for å se på dyr. 

Flokken var på ca 120 dyr, 

med omtrent 40 mordyr av 

Fjällko og Rødkolle. Nok 

en gang fikk vi bekreftet at 

vi har mye felles gener i 

storfeet i Norden, alle nikket 

gjenkjennende til dyra 

vi så. 

Inspirert og imponert over 

landskap og bedrift var vi 

klare for neste etappe på 

turen, Ebbesons gårdsmejeri, 

ca 15 minutter kjøring 

unna. 

26 

26 27 

27

Ebbesons driver med 

kyr, grønnsaker og 

korn 

Her fikk vi se inn i en liten gårdsbutikk og Camilla 

Ebbeson fortalte om hennes nokså ferske 

ystebakgrunn. Meieriet var midt i et travelt 

gårdsmiljø, noe som forteller at det er mulig å 

drive slik virksomhet i mange ulike varianter. 

Camilla hadde vunnet priser for flere av ostene 

sine, og vi fikk smake på både fastost, hvitmugg 

og blåmuggvarianter. Hun solgte godt, så det 

var tydelig at ostene falt i smak hos reisefølget. 

Kuene her var av 

Svensk Lågland 

(Frieser), og de 

gikk i robotfjøs, 

omtrent 65 kyr. 

Ystinga ble gjort på 

ca 500 liter melk i 

uka, og gjorde at 

hun også kunne 

skape inntekt på 

gården framfor å 

jobbe ute. 

Vi var nå forfrisket av herlig ostesmaking, men 

samtidig mette av inntrykk. Det var godt å sette 

seg i bilene og la alt synke inn, med en stopp på 

ei veikro endte dagen på Hotell Fars Hatt i 

Kungälv, med deilig middag og hyggelig prat 

utover kvelden. 

Søndag var det tid til lang frokost, og vi trillet 

hjemover mot kjente trakter, til egne fjøs og 

planer. 

En av deltakerne oppsummerte det fint: «Sitter 

igjen med forståelsen for at et lidenskapelig 

engasjement er en hovednøkkel for å lykkes.» 

Det tror jeg vi kan skrive under på, alle sammen. 

Takk for en fin tur, det blir spennende å følge 

utviklinga i driftsformer og lokale kjøtt- og 

melkeprodukter framover! 

Hilsen fra 

Lena, Harald, Gudrun, Olav, Elin, Knut 

Halvor, Gunhild, Bent, Grete, Erling, 

Hilde, Anders, Bjørn, Tomas og Kjell. 

Kjære lesar 

Dølafelaget. 

I tider som er prega av negative nyhender om 

landbruket, vil eg prøve å sleppe inn nokre lysglimt 

av håp. Eg vil starte med litt om vår eiga 

ku – Dølakua. Tala for mordyr av rasen pr. 

31.12.2019 er no klare. Og dei syner at vi har 

auka frå 258 i 2018 til 285 i fjor. Held utviklinga 

fram i same tempo går rasen over frå å 

vere kritisk utryddingstruga til å berre bli utryddingstruga. 

Og eg trur det einaste som kan hindre 

det er tilgangen på mordyr for etterspurnaden 

er der. Så dersom mjølkebønder har kyr som 

mjølkar dårleg, men elles er friske– ikkje slakt - 

men ta kontakt med livdyrformidlar som kan 

legge dei ut for sal som ammekyr. 

Eg er nettopp komen heim frå årsmøtet i Bufe 

der Anna Holene frå Genressurssenteret presenterte 

tala. Ho fortalde oss også om forsking som 

er gjort på kyr av dei norske landrasane dei siste 

åra. Av interessante opplysningar der var forskjellen 

på mørheit i kjøttet på NRF og landrasar 

(Sida Trønder). Grenseverdien er her 50 og fallande 

talverdi syner betre mørning. Hjå NRF var 

verdien 65 medan Sida Trønder hadde 40. Og at 

vår rase er unik fekk vi stadfesta. Medan dei 

andre rasane genetisk kan knytast til søster rasar 

fann dei ingen andre rasar som slektar til vår 

ku.I alle rasane slit ein med å halde oppe talet på 

mjølkekyr. Og det har i det siste vore ein diskusjon 

i Bufe om kva tiltak som er rett for å bøte 

på dette. Eit forslag har vore å differensiere rasetilskotet 

mellom ammeku og mjølkeku. Dette 

forslaget fall på møtet og styret i Dølafelaget har 

Morten Lasse Bjerkvik 

og vedteke dette. Rasetilskotet er genetisk motivert 

og bør ikkje endrast for å fremme mjølkeeigenskapar. 

Bufe vil i sitt møte med partane i 

jordbruksforhandlingane legge fram utfordringa 

og søke om hjelp til å løyse problemet.Vi arbeider 

for ei ku som kan vere ein del av løysinga 

for klimautfordringane. Ei kombinasjonsku som 

kan leve godt utan kraftfor og gje kundar eit 

godt og sunt kjøtt. For med ein krympande 

marknad for både kjøtt og mjølk er dette vegen å 

gå skal eit landbruk forsvare sin posisjon som ei 

framoverlent næring. 

I går var eg på Lokalmatmøte i regi av Lillehammer 

vekst og Landbrukskontoret i Lillehammerregionen. 

Møtet sitt tema var frukt og grønt og 

invitasjonen var sendt ut til bønder i området 

d.v.s. Gausdal, Øyer og Lillehammer. 50 personar 

kom. Ei samling unge bønder som vil prøve 

nye satsingsområde. Ei fargerik forsamling 

eg ikkje er van med å møte i jordbruksamanheng. 

Dette viser kreativitet i næringa, og eg 

trur dette er ein tendens som vil tilta i takt med 

at forbrukarane engasjerer seg. 

Ei anna positiv nyheit er framveksten av nye 

nisjeslakteri. Vi har alt fått Det Lille Slakteriet 

på Lillehammer. I Hamar området blir det arbeidd 

for eit økologisk godkjend samvirkeslakteri. 

Og i ruinane av Nortura sitt slakteri 

på Otta veks det fram konturane av eit nytt og 

samvirkestyrt slakteri. 

Så bønder står på. Og på himmelen stig sola 

høgre for kvar dag som går. Snart spirar ein ny 

vår. La den bli fruktbar! 

Vi arbeider for ei ku 

som kan vere ein del 

av løysinga for klimautfordringane. 

Styreinfo: 

Leiar: Morten Lasse 

Bjekvik. Tlf. 95151067 

Epost: morten@uksumgard.no 

Kasserar: 

Joar Skirbekk . 

Tlf. 97797078 . Epost: 

joar@framrevisjon.no 

Dølafelagets rådgivningstjeneste. 

Ammku: Thomas Stuberudlien 

Brudalen. 

Tlf: 93808745 

Mjølkeku: Anne 

Ragnhild Korsvold 

Saglien. 

Tlf. 48148286 

Dølafelaget treng seminokseemner ! 

Laget kan kvart år levere 3 oksekalvar til GENO. 

Billedtekst ? 

Svensk Lågland 

(Frieser) i robotfjøs. 

Dei siste åra har vi hatt store problem med å skaffa nok seminoksar. Hovedgrunnen til avslaga er at seminokse-emna har vore i 

for nær slekt med allereie inntekne oksar. Men også at mora har mjølka for lite. Det siste er noko sty-ret vil vere med å rå over. 

Vi vil vurdere mjølkemengde opp mot kraftforbruk. Det er styret i laget som gir tilråding til Genresursutvalget i Norsk genressurssenter 

og dei gjer vedtak om inntak. Dette er ei oppfordring til å ta kontakt med leiar eller andre i styret dersom de har 

oksekalvar de kan selje. Den kan ikkje vere over 4 månadar når vedtak blir fatta så ver ute i god tid for styret treng tid til å samle 

inn fakta og vida-reformidle dei. Vi treng bilde av oksekalven og mora i heilfigur. Dessutan mora sitt jur frå sida og bakfrå. Vi 

treng og identitetskort for kalv og mor og individstambok av mor. For å vurdere mjølkeevne treng vi og kraftfortildeling ved 

mjølkeveging. Vi vil kome med ei særskild oppfordring til dei som driv med ammeku om å ta del i den dugnaden det er å ofre 

oksekalvar for å ta vare på Dølakua.. Hjå dykk når vi meir unike genar sidan de i større grad brukar gardsoksar. For å gje ein 

ekstra spore til innsats har laget vedteke å betale 2000 kroner i tillegg til den summen GENO betalar for oksen. 

28 

28 29 

29

Seterturen 2020 

til Sloken seter! 

Tekst og Foto: 

Espen Mørch Andersen 

Uksum Gard 

Morten Lasse Bjerkvik 

Velkommen til dølafelagets seterdag på Sloken 

seter. Laurdag den 1. august 2020 

Kl.12.00 

Salg av seterkost. 

Velkommen. 

Her følger info om setra og seterdrifta: 

All mjølk går til meieriet, og det er ikke innlagt 

strøm! Aggregat styrer det vi trenger av strøm. 

Hovedgrunnen for og opprettholde setringa er 

bruken av utmarka. Det betyr at mange mål 

hjemme blir spart , og brukes til kornproduksjon 

når dyra beiter 3 måneder i utmarka. Så 

trives de så godt der oppe, jeg tror det er sunt 

for dyra. Ekte dyrevelferd og spise det de vil av 

urter, gras og kratt. Ikke bare det vi har dyrket. 

Og ingen ting er vel ett flottere syn, som varmer 

langt inni sjela når dyra kommer hjem på 

rekke og finner båsen sin i fjøset. Den følelsen 

må oppleves for og forståes. Det er seterlivets 

idyll som nevnes og minnes år etter år. Kyr som 

ikke kommer hjem, timesvis med leiting, lokking, 

redsel og frustrasjon blir fort glemt! Men 

vi overlever ikke på idyll og minner, og vi må 

ha gode vilkår skal seterdriften opprettholdes 

og drives inn i fremtiden. Forsikringer og vedlikehold 

av fler bygninger og mindre produksjon 

i utmarka enn hjemme på dyrka mark gjør nok 

at fler faller fra...... Men ingen krone eller seddel 

kan gjøre noe med den følelsen når kua 

kommer hjem til mjølking på rekke og rad! 

Sloken seter var opprinnelig ei småbruker seter 

med båsplass til 32 kyr! Setra ble satt opp rett 

etter krigen av mange småbrukere. Setra ble 

drevet på og bygd på dugnad. Småbrukerne 

hadde ofte fra 1-5 kyr hver, så det var mye for 

budeiene og holde styr på. Hver bruker skulle 

ha sin mjølke mengde. I forhold til mange 

andre setrer i allmenninga, så ligger Sloken 

dårlig til. Småbrukerne fikk jo ikke det beste.... 

Brukere faller fra, og drifter på sloken opphører 

tidlig på 90 tallet. I 2012 startet vi opp setringa 

på Sloken og nå er fjøset med 19 båsplasser 

total renovert og har rørmjølkeanlegg. 

Vi flytter til seters medio juni og blir til medio 

september. Espen bor her hele tiden, og Even 

er til og fra grunnet jobb i bygda. Mjølkekyr, 

ungdyr, sauer, hester, kaniner, høner, bikkjer 

og katte er selvfølgelig med til seters. I fjor la 

vi om til konsentrert kalving, så nå slutter vi og 

mjølke kua når beitene blir dårligere i midten 

av august. Da går kuene i mjølke ferie og behøver 

ikke og komme hjem til mjølking. Kuene 

nyter da utmarksbeite frem til midten av september. 

Kalvinga starter i midten av oktober. 

Kuene beiter i utmarka på setra, og kommer 

kun hjem til mjølking. Før gikk både kviger og 

kalver med kua, men de går nå inngjerdet på 

lykkjer! Nesten samtlige av våre dyr beiter i 

utmarka fra medio juni-medio september, 

sauene og kuene har gode beitemønster og 

veier vekk i fra folk og trafikk. Men rovdyra og 

økende tungtransport mtp hyttebygging truer 

utmarksbeitinga her som andre steder. 

4 km øst for Myklagard langs riksveg 25 tek 

ein av ved ei rundkøyring og følger skilting 

mot Nordhue. 

Det er 10 km. Frå riksveg 25 til setra. Den ligg 

på høgre side. 

Garden ligg i Olstad i Vestre Gausdal 400 – 

850 meter over havet. Den er på 2000 mål - 155 

er fulldyrka, 16 er overflatedyrka og 36 er innmarksbeite 

– resten skog. Dei flate lettdrevne 

jordene ligg i eit område som gjennom årtusen 

har stått under vatn, men som no etter at elva 

Vinstri skifta lei og renn mot Vinstra er frodige 

jorde. Berggrunnen er prega av lett forviterleg 

skifer, noko som gir god næringstilgang. Dette 

er områder som vi haustar som ensilasje. For 

Uksum er som dei andre gardane i området eit 

husdyrbruk. I dei bratte skråningane og på setrene 

dyrkar vi gras som blir hausa som høy. Desse 

områda er klassifisert som biologisk verdfull 

eng. Det som ikkje kan haustast blir brukt som 

beite. 

Vi har no 16 vinterfora sau av rasen Gamalnorsk 

spelsau. Frå sauen får vi kjøtt, skinn og ull som 

blir spunne til garn. Dessutan 12 kyr og ca. 20 

ungdyr. Oksane blir kastrert og sleppt i utmark 

saman med kvigene. Storfea er av rasane Dølafe 

og Vestlandsk fjordfe. Av desse har me 6 av 

kvar rase men vi er no i ferd med å legge om til 

berre Dølafe. Kyrne blir mjølka og mjølka blir 

levert til TINE. I tillegg har vi ca. 50 høns av 

rasane Jærhøns og Islandske høns. På 2 mål 

dyrkar vi poteter og grønsaker til eige bruk og 

for sal. 

Vi freistar å selje mest mogleg direkte. Egg, 

grønsaker og produkta frå sau har vi no opparbeidd 

ei kundegruppe av kjøparar. Litt tyngre 

går det med kjøtt frå storfe, men vi vil no prøve 

å få slakta også kastratar på De Lille Slakteriet 

på Lillehammer og selje dei direkte. Resten av 

storfea blir slakta på Nortura sitt anlegg på 

Rudshøgda og blir av dei seld vidare som UR- 

FE. Skulle også gjerne seld mjølka direkte men 

her set strenge hygienekrav ein stoppar for det. 

Særleg den søte og gule mjølka som vi får når 

kyrne er på setra og går i utmark dag og natt og 

velger sitt for sjølv, burde det vere ein menneskerett 

å få smake. 

Vi kjøpte garden på det åpne marked og tok 

over den 4. november 2007. Vi vil seie Anne 

Leinaas og Morten Bjerkvik. Ingen av oss er frå 

gard, men vi har hatt ei glødande interesse for 

gardsdrift frå barnsbein. I vår ungdom tok vi 

landbruksskule – Anne har også teke den biodynamiske 

linja på Rudolf Steiner Seminaret på 

Skillebyholm. Etter skuletida var vi praktikantar 

på biodynamiske gardar inntil vi starta på den 

tornefulle vegen mot å skaffe oss eigen gard. 

Den blei ikkje lett for oss som ikkje hadde eigenkapital. 

Det tok 25 år som også gav oss 5 

barn som i 2006 stod på eigne bein. Då kunne vi 

selge hus, butikk og småbruk og starte leitinga 

etter eit mjølkebruk på heiltid. Og Uksum dukka 

opp. Garden hadde mjølkekvote og var klar til å 

takast i bruk. Veka etter at vi hadde flytta inn 

kom kyrne. Desse hadde vi vore rundt å tinga 

på sommaren. Interessa for dei norske landrasane 

hadde vore der lenge men avgjersla om å 

satse på dei blei teke etter eit inspirerande besøk 

hjå Gunhild og Nils og deira Vestlandske fjordfe 

i Sykkylven. Dei formidla kontakt til bønder 

som kunne ha dyr til sal. Nokre blei frakta frå 

Sunnmøre og andre kom frå Vågå og Lom. 

Grønnsakåker med 

utsikt til tunet på 

garden . 

Foto: 

Morten Bjerkvik. 

Ingen av oss er frå 

gard, men vi har 

hatt ei glødande 

interesse for gardsdrift 

frå barnsbein. 

Grønnsakåker med 

utsikt til tunet på 

garden . 

Foto: 

Morten Bjerkvik. 

30 

30 31 

31

Øverst 

På veg heim frå ein 

sommar på setra. 

Over: 

Vår gode hjelpar 

Dirk og ungdyra på 

Berg 

Under: 

Dølakyr på Kjossetra. 

Mestermø, Glitre, 

Krongull og 

Rapunzel. 

Foto: Morten Bjerkvik 

Ei einsleg Dølaku kom frå Brumoen i Svatsum. 

Men vi oppdaga tidleg at det ikkje var nok med 

ei Dølaku. Men det har teke lang tid å bygge opp 

ein dølakubøling. Som mjølkeku har rasen store 

utfordringar. Det går mange kviger for å få ei 

god ku når ein startar frå botnen. Vi har no etter 

12 år klart å få fram 6 og satsar mot ein rein 

dølakubøling. 

Men åra går og vi nærmar oss den tida vi bør 

pensjonere oss og overlate stafettpinnen til 

andre. Og fleire med oss som driv med dølafe 

som mjølkekyr står i om lag same situasjonen. 

Vi fryktar at om ikkje det blir teke grep frå offentlege 

myndigheiter vil dølakua som er den 

einaste kombinasjonskua av dei norske landrasane 

av storfe bli sett mange år tilbake når det 

gjeld mjølkeeigenskapar. 

Vi har no gått over til konsentrert kalving som 

startar etter nyttår. Rundt St. Hans sender vi kyrne 

til seters. Der går dei til foret blir for dårleg 

og mjølkemengda tilseier sining av kyrne. På 

setra leiger vi budeier. På den måten får vi fri til 

å pleie garden på sommaren og hausten. Ved 

sida av å vedlikehalde garden, blir det tid til ved 

og skaffe mat for vinteren for dyr og menneske. 

Og vi utforskar yttergrensene for kva det er 

mogleg å dyrke her av grønsaker. Ikkje alt går 

men det som går blir smakfullt. Det som vi ikkje 

brukar sjølv sel vi til andre – både private og 

restaurantar. 

Heile garden blei direkte lagt om til økologisk 

drift. No er all produksjon også biodynamisk 

godkjend. 

I 2014 tok vi nye steg. Vår nabogard Berg kom 

for salg. Heile garden var kartlagt og godkjent 

som biologisk verdfulle eng. Vi hadde tidlegare 

leigd innmarka og blitt bergtekent av den den 

gode atmosfæra som prega plassen. Når den no 

kom for salg måtte vi berre slå til. Garden er 

svært brattlendt og har ei storslått utsikt over 

dalen - og ein flora som gir høy som dufter meir 

enn det høy frå kortvarig eng gjer. No slår vi det 

vi klarer med 2 hjuls traktor og dyra beiter resten. 

Dette var året vi starta opp med sau. Desse 

blei kjøpt frå den biodynamisk godkjende garden 

til Swerd på Brandbu. 

No kan vi sjå tilbake på 12 rike år på Uksum. 

Samstundes byrjar vi å innsjå vi at vi blir eldre 

og bør trappe ned. Ingen av våre barn ønsker å ta 

over og vårt valg er derfor å legge garden ut for 

salg. Her må det bu folk som driv garden framover. 

Og helst bør det vere mennesker som vil ta 

det vi vektlegg vidare. Men det kostar. Berre 

verdien av garden er 5 millionar. Då er ikkje 

kvote, dyr og utstyr medrekna. Vi ser at det blir 

vanskeleg å selje alt samla så om ikkje vi lukkast 

med det blir mjølkekyrne selt til andre som har 

interessa. Mjølkekvoten vil vi halde på til vi ser 

om nye brukara vil nytte seg av den. I løpet av 

det komande året er prosessen i gong. Og om 

nokon av lesarane ser sjansen er det berre å ta 

kontakt! 

Framtid for 

gammelkua 

Det er ikke lett å spå – særlig ikke om framtida. 

Og sjelden har vel framtida vært så usikker som 

nå. Det eneste vi kan være sikre på, er at ingen 

ting er sikkert, men det er svært lite sannsynlig 

at morgendagens verden er å finne som en ren 

fortsettelse av dagens. 

Jordbruket har de siste generasjonene opplevd en 

rask og vedvarende industrialisering. Mangfold, 

kroppsarbeid og bruk av lokale ressurser er avløst 

av monokultur, maskiner og innkjøpte 

driftsmidler. Gården som selvstendig produksjonsenhet 

er langt på vei borte, og bonden er 

blitt samlebåndsarbeider på et langt samlebånd 

som han eller hun ikke ser slutten på i noen ende. 

Denne utviklingen har bare vært mulig ved et 

enormt forbruk av naturressrser. Innsatsen av 

(fossil) energi i form av transport, maskiner, 

kunstgjødsel, emballasje og sprøytemidler er så 

stor, at dagens jordbruk forbruker langt mer 

energi enn det produserer. Vannet tappes ned 

under store jordbruksområder – ikke i Norge, 

men i flere av landene som vi importerer mat og 

fôr fra. Det samme gjelder matjorda som eroderes 

og pakkes. Sprøytemidler forurenser jord og 

vann, og tapet av biologisk mangfold både i og 

rundt jordbruket er uhyggelig raskt. Man behøver 

ikke være dommedagsprofet for å se at denne 

utviklingen ikke kan fortsette. 

At norske kyr nå produserer rundt 8000 liter 

melk pr. år, er bare mulig med utgangspunkt i 

den utviklingen som jeg har beskrevet ovenfor. 

Trekker vi fra den melka som produseres på 

kraftfôr, blir ytelsen langt mer beskjeden – hvis 

da kua skulle tåle en diett basert på gress... 

Å bruke åkervekster til drøvtyggerfôr i stor skala 

er ikke bærekraftig. Kraftfôrvekstene krever 

årlig pløying (eller sprøyting), og hører til blant 

de tærende vekstene.Tapet av karbon (co2) er 

stort. Enga og drøvtyggerne har sin plass i matproduksjonen 

for å nære, bygge opp jorda. Åkerjorda 

bør derfor i størst mulig grad forbeholdes 

produksjon av menneskemat, inngå i et vekstskifte 

med eng. Klimaendringene, som vil redusere 

avlingsnivået dramatisk mange steder, og 

det faktum at vi ved 

Ole-Jacob Christensen 

midten av dette århundret vil være rundt 9,5 milliarder 

mennesker, gjør denne prioriteringen 

enda viktigere. 

En del av kraftfôret kan kompenseres med utmarksbeite. 

I Norge representerer ubrukt utmarksbeite 

ca. 2/3 av fôrverdien i importert 

kraftfôr. Men dette beitet kan ikke direkte erstatte 

kraftfôret. Å ta kua bort fra kraftfôrautomaten 

og sende henne til skogs eller til fjells, krever en 

større omlegging av husdyrholdet. Vi trenger 

flere kyr og lavere ytelse pr. ku for å kunne utnytte 

disse ressursene. 

En slik omlegging er en vinn-vinn-vinn-vinn 

situasjon. Husdyrholdet blir mer klimavennlig, 

mer ressursvennlig, tar vare på biologisk mangfold, 

og gir produkter med en bedre balanse mellom 

omega 3 og omega 6-fettsyrer, og med mer 

cla og e-vitamin. 

For oss bønder gir også en slik omlegging flere 

muligheter til å utvikle lokale kvalitetsprodukter 

og øke den lokale verdiskapingen. I en slik situasjon 

er de gamle husdyrrasene interessante. De 

klarer seg godt med lite eller uten kraftfôr, og er 

avlet fram for å å bli gode utmarksbeitere. Det 

mangfoldet de representerer er også en verdi i 

seg selv, og er en viktig del av det biologiske 

mangfoldet i jordbruket. 

Utfordringen blir å få politisk gjennomslag for 

en ny retning i landbrukspolitikken. Foreløpig 

har viljen til endring vært liten, og i beste fall 

søkes det etter tekniske justeringer for å møte de 

utfordringene vi står overfor. Men det produksjonssystemet 

vi har bygd opp, er uhyre sårbart, 

både økonomisk (hva skjer med storfjøsene hvis 

renta eller kraftfôrprisen skulle gå opp?), geopolitisk 

og økologisk. Den manglende evnen til å 

takle det lenge varslete bortfallet av eksport av 

Jarsbergost til dumopingpris, sier mye og stivheten 

i systemet.Vi som driver med gammelrasedyr 

gjør en viktig innsats ved å sørge for at mulighetene 

for å endre kurs ikke blir borte. Vi tar 

vare på kunnskap og genetiske ressurser som 

framtida vil takke oss for. 

Ole-Jacob Christensen, småbruker med dølafe i 

Vestre Slidre. 

Gården som selvstendig 

produksjonsenhet 

er langt 

på vei borte, og bonden 

er blitt samlebåndsarbeider 

på et 

langt samlebånd 

som han eller hun 

ikke ser slutten på i 

noen ende. 

32 

32 

33 

33

Ola Hammer 

Langleite. 

Dagleg leiar. Urfe SA 

Satsing på dei gamle 

landrasene våre 

kan vera med å 

styrke økonomien til 

mange mjølkebønder 

fordi dei mjølker 

relativt bra på 

beite og grovfor. 

urfe SA. 

Ola Hammer Langleite. 

Etter omfattande runder med utkjøp av kvoter, skal Tine fortsatt redusere mjølkeproduksjonen 

med 2-3 % berre i år. 

Tine skal redusere mjølkeproduksjonen med 6- verdas høgaste kostnadsnivå er ein utopi uansett, 

og ein veldig dårleg strategi. 

7 % på ganske kort sikt. Dei kan ikkje bruke 

norsk mjølk i Jarlsbergosten etter at norske 

Satsing på dei gamle landrasene våre kan vera 

styresmakter godtok eit WTO-krav om kutt i 

med å styrke økonomien til mange mjølkebønder 

fordi dei mjølker relativt bra på beite og 

eksportstøtta. På den andre sida er importen 

rekordstor og utgjorde i fjor 10 % av ostevolumet 

i Norge (Landbruksdirektoratet). Samtidig 

grovfor. Desse rasene beiter også noko annleis 

enn NRF. På mindre næringsrikt beite så beiter 

drikk folk i Norge mindre mjølk enn før. Korleis 

dei meire allsidig enn NRF kyr, som går mest 

kan norske mjølkebønder overleva med redusert 

mjølkeproduksjon? Nesten 600 bønder har 

etter gras på plassar der dei kan få i seg mest 

mogleg energi på kort tid. Dette er også dokumentert 

gjennom forskning (N.Sæther, B. Bele, 

allerede seld mjølkekvota i første runde av utkjøpsordning 

(Bondebladet 03.februar). Dei 

i to uavhengige forskningsprosjekt). Samtidig 

som blir att, får i praksis redusert sine kvoter. 

får bøndene ekstra tilskudd for å drive med 

Nokre har kjøpt eller leid tilleggskvote. Men ein 

bevaringsverdige raser. Tilskuddet vart innført i 

god del mjølkebønder må redusere leveringane 

år 2000. Dette var for øvrig ei sak laget for 

til meieriet, og det gir redusert inntekt. Mindre 

Vestlandsk fjordfe fekk i gang. Satsen har sidan 

inntekt kan kompenserast med reduserte kostnadar. 

da auka jevnt og trutt og gjeldande sats er 

3460,- kr oppnådd i 2019. Det blir frå Norsk 

Produksjon med redusert kraftforbruk og auka Bufe fremma krav om å auke tilskottet også i 

bruk av grovfor og beite er ein måte å redusere jordbruksoppgjeret 2020. 

kostnadane. Urfe sa satte i 2017 opp dekningsbidragskalkyler 

for landraser i mjølkeproduksjon 

i samarbeid med Tine. Kalkylene viste Tida jobbar både for og mot mjølkeproduksjon 

minst like god lønnsemd i produksjon på landraser 

som med NRF, forutsatt høg andel beite høg, og mange av dei eldre brukarane har ikkje 

på landrasene. Alderen på mange brukarar er 

og grovfor. 

yngre krefter som står klar for å drive garden 

vidare. Fleire av desse vil nok avvikle i løpet av 

I mange år har både mjølkebønder, bondelag, 

få år. I tillegg får vi snart «lausdriftspøkelset» 

Tine og forvaltninga hatt ei einsidig tru på 

når oppstalling i båsfjøs blir forbudt frå år 

effektivisering og stordrift. Effektivisering har 

2034. 

gitt ein del bønder betre økonomi, meir fritid 

og forbrukaren like billeg mat som før. Vi ser Det vart i siste årsmøtet i Norsk Bufe diskusjon 

samtidig også mange eksempel på mjølkebønder 

med stordrift som ikkje har fått betre øko- 

Urfe om korleis me i landrasemiljøet bør angri- 

mellom representantar for dei ulike raselaga og 

nomi. I staden brukar dei meire tid enn før på pe dette. Bør me søkje om generell dispensasjon 

for besetningar der landraser utgjer ein 

traktoren og meire tid på vedlikehald av dei 

mange maskinane, det går meire pengar til stor del av produksjonen? eller bør me fremme 

maskinar, utstyr og vedlikehald, meir tid på PC. krav til faglaga og staten om eit spesifikt investeringstilskott 

for ombygging av båsfjøs, tilbygg 

Ei stordrift i norsk målestokk blir likevel smådrift 

samanlikna med verkeleg store mjølke- 

eller nybygg? eller skal me fremme begge tiltaka? 

og korleis skal eventuelt kriteriene settes? 

bruk i f.eks New Zealand. Å gjere norsk mjølkeproduksjon 

konkurransedyktig på pris med 

Ein stor del av mjølkeproduksjonen på landraser i 

dag skjer i båsfjøs, så både lausdriftkravet og 

alderen/ manglande nyrekruttering på eksisterande 

bruk gjev store utfordringar dei neste åra. Og 

tala siste åra viser ein veldig skummel trend: Antall 

kyr av bevaringsverdige raser i kukontrollen 

er frå 2008-2018 redusert frå 1 937 til 1 291 

(kilde:N.Genressurssenter årsrapport, 2018). 

(trass i at samtlege raser har auka i antal totalt, 

men auka har skjedd kun på ammeku). 

Samtidig er mange andre mjølkebønder, som i 

dag ikkje driv med landraser, nødt til å tenkje 

nytt. Fall i mjølkevolumet vil gje redusert inntekt 

for ein del av desse. Og det gjer landrasene veldig 

aktuelle fordi dei kan gje bøndene ein produksjon 

med meire tilskott og lågare forkostnader. Det 

gjev moglegheit for landrasemiljøet å auke talet 

på mordyr til nye grupper av brukarar. Det finst 

eksempel på brukarar med ganske stor mjølkekvote 

og mjølkerobot som produserer på landraser. 

Ein av desse har betre økonomisk resultat i 

effektivitetskontrollen i Tine enn nabobruka med 

nrf. Tala vil bli presentert og omtalt seinare i vår. 

Av desse grunnane kan me seie at tida også 

jobbar for landrasene i mjølkeproduksjon. 

Andre eigenskapar ved landrasene som ofte blir 

trekt fram av brukarane er lite tråkkskader på 

beite, godlynte dyr, jamn laktasjon (dei tapar t.d. 

mindre avdrått på setra enn høgtytande kyr), dei 

har bra flokkinstinkt, som er ein fordel for å spare 

tid på henting av kyr til mjølking ved beiting ute. 

Det siste framheves som ein stor fordel ved setring. 

Sida trønderfe er pene kyr, og mange av dei som 

passerer forbi mine beiteflokkar legg merke til 

dyra i beitelandskapet. Det same kan ein seie om 

dei andre landrasene, desse har eit særpreg og dei 

skil seg ut. Estetikk er faktisk ei viktig side av 

gardsdrifta, estetikk gir trivsel og stoltheit. 

Berekraft er eit ord som går ofte igjen i det offentlege 

orskiftet. Ofte 

blir det brukt som ein 

klisje, og for å 

”reinvaske” eit politisk 

argument, andre gongar 

gjev det meining. Ein 

ser og at ordet 

”berekraft” brukast for 

å stille ei bedrift, eit 

konsept eller produkt i 

eit godt lys. Men aldri 

har dette ordet vori viktigare 

enn no. 

Miljøet har aldri vori meir trua enn no. 97 % av 

klimaforskarane i verden meiner at vi no ser menneskeskapte 

klimaendringar. Kloden koker! Samtidig 

er tapet av biologisk mangfold stort, eit 

uhorveleg antal artar er trua av utdøying. Landbruket 

skaper problem her, men har samtidig 

løysningar på problema som vil bli avgjerande 

framover. Berekraft har aldri vori viktigare for 

den norske bonden. Og for forbrukaren. 

NRF kua er på fleire måtar ein nasjonal og internasjonal 

suksess. Samanlikna med intensiv produksjon 

på Holstein i andre land i vesten, så er ho 

frisk og sterk, og produksjonen i Norge skjer så 

godt som utan antibiotika; vi bruker berre brøkdelar 

av antibiotikamengdene som er vanleg ellers 

i Europa. Moderne mjølkeproduksjon i Norge 

er likevel under kraftig press, blant anna på 

grunn av den høge, og hittil aukande kraftforbruken. 

Avdråtten på NRF kua har auka frå 6200 

literpr ku i 2002 til 8300 liter i fram til i dag, men 

80 % av denne auka har skjedd med auka kraftforbruk 

(Harald Volden, professor II NMBU i 

Bondebladet 12.09.2019). Dette er ikkje bra! Likevel 

argumenterer tilhengarane av den moderne 

og effektive stordrifta i mjølkeproduksjon for den 

høge ytelsa og framhever dette jamvel som eit 

klimaargument. Fordi produksjonen pr ku er høg, 

blir det mange liter å dele utsleppa på (av CO2 og 

metan), og dermed blir utsleppa pr liter små. Argumenta 

held ikkje når ein veit at både kunstgjødselproduksjon 

og kraftfor med ingrediensar 

som er importert (soya) ikkje er med i landbruket 

sine klimagassutslepp, og dermed ikkje med i 

berekning av klimagassutslepp pr produsert mjølkeliter 

i Norge. 

. 

Ein stor del av 

mjølkeproduksjonen 

på landraser i dag 

skjer i båsfjøs, så både 

lausdriftkravet 

og alderen/ manglande 

nyrekruttering 

på eksisterande 

bruk gjev store utfordringard 

dei neste 

åra. 

Dølafe i åpent 

landskap hjå Irma 

og Tor Øfsti. 

Foto: Øfsti. 

34 

34 35 

35

Delvis seier: klassekravet for 

Urfe-slakt er redusert til P+ og 2+ 


Vi har fått mange tilbakemeldingar etter at Nortura 

auka pristillegga og samtidig skjerpa klassekrava. 

Eg har fått mange telefonar og det har vori 

til dels livleg debatt på Facebookgruppa vår. Og 

eg forstår godt at mange er utålmodige. 

Eg er som sagt ikkje heilt nøgd med svaret frå 

Nortura, og har gode argument for å gå vidare. 

Urfe sa vil sørge for at Nortura effektuerer nytt 

klassekrav så fort som råd. Etterpå skal vi straks 

gå på ein ny forhandlingsrunde med Nortura om 

å få redusert kravet til også å gjelde P slakta 

Nortura er på gli og 

går inn for at klassekravet 

skal reduseres 

til P+ og 2+ i 

feitt. 

Effektivisering av 

mjølkeproduksjonen 

i Norge har ikkje 

vori berekraftig, det 

er fortsatt min påstand. 

Åpne enger og beitelandskap 

reflekterer 

meir solstråler enn 

attgrodde landskap 

med buskar og tre. 

Dette har ei avkjølande 

effekt på kloden. 

Berekraft er det også 

å ta vare på biologisk 

og genetisk 

manfold. Landrasene 

våre er i seg sjølv 

genetisk mangfold. 

Effektivisering av mjølkeproduksjonen i Norge 

har ikkje vori berekraftig, det er fortsatt min påstand. 

Harald Volden seier følgande i nevnte fagartikkel 

om nødvendig holdningsendring for å 

betre grovforøkonomien: mange norske mjølkebønder 

«mangler evne og vilje til å bruke kunnskapen 

som finst» 

Brukt om landrasane våre gjev ordet berekraft 

derimot verkeleg meining. ”Våre” produsentar 

produserer mjølk og kjøtt på beite og grovfor. 

Kyrne rapar og fis slik dei alltid har gjort, ikkje 

meir enn før, og bidreg antakeleg i same størrelsesorden 

til utslepp av klimagassar som for 100 

år sidan, og den gongen var ikkje dette eit problem. 

Antal flyreiser derimot, er 225-dobla frå 

1950 -2017! (kjelde: Verdensbanken) Flya bidreg 

ingenting til å binde CO2. Men det gjer kua, og 

det er unikt og genialt! 

Gras og urter bind CO2 gjennom fotosyntesen. 

Også har vi albedoeffekten som er ein stor tilleggsgevinst 

for klimaet fordi vi har beitande 

mjølkekyr og eng som blir slått til grovfor. 

tisk manfold. Landrasene våre er i seg sjølv genetisk 

mangfold. Vi veit også at 1/3 av raudlista 

plante- og insektartar finst i kulturlandskapet, og 

mange av desse er avhengig av beiting og slått. 

Forskar Hanne Sickel ved NIBIO forklarer dette 

blant anna med at beitedyr spreier frø, og på denne 

måten sikrer formeiring og overlevelse for 

mange planteartar. 

Bønder med landraser tek også vare på tradisjonar 

med å bruke rasane i mjølk- og kjøttproduksjon. 

Me veit at andelen gamalrasebønder som 

driv økologisk er langt høgare enn økoandelen 

totalt. Det same er tilfelle med setring, kulturbeite 

og utmarksbeite. Alle desse driftsmåtane handlar 

om å ivareta viktig kultur og natur/ biotopar. 

Og landraser, kulturbeite, utmarksbeite økologisk 

og setring heng saman. 

Vi i landrasemiljøet må få fram alle desse gode 

argumenta! Miljøet må bli flinkare til å promotere 

fordelane som dei gamle landrasene gjev både 

økonomisk og praktisk. Samtidig må økonomien 

styrkast gjennom både jordbruksavtalen og gjennom 

kommeriell satsing som gjev meirpris på 

kjøtt og mjølk. 

Eg hadde ein samtale med Nortura første veka i 

februar, og har eit gledeleg budskap: Nortura er 

på gli og går inn for at klassekravet skal reduseres 

til P+ og 2+ i feitt. Eg vil ikkje gje meg med 

det, og oppfattar det som eit forhandlingsutspel 

foreløpig. Eg vil jobbe for at kravet skal reduseres 

til å gjelde også alle dyr i P-klasse. Imidlertid er 

mi erfaring at endring i prisar tek tid. Derfor går 

Urfe sa inn for å få Nortura til å effektuere eit 

klassekrav med P+ og 2+ i feitt som minstekrav så 

fort som råd. 

Samtidig er det ingen selvfølge med det økonomiske 

hardkjøret som Nortura står i, at Urfe varestrømmen 

skal fortsette som i dag. Nortura 

kan faktisk kutte ut heile opplegget dersom slaktemengdene 

blir for små. Dette er ingen trusel 

som har kommi frå Nortura, men det er mi vurdering 

og mine ord. Beste garantien for at Nortura 

fortsetter med Urfe er at vi bønder er lojale og 

faktisk bruker slakteordninga. Nortura hadde ei 

auke på 7 % i slakta Urfe frå 2018-19, men det er 

fortsatt mykje å hente på at fleire leverer. Eg 

opplever at Nortura er på gli når det gjeld pristillegget, 

og på sikt trur eg dette blir bra. 

Åpne enger og beitelandskap reflekterer meir 

solstråler enn attgrodde landskap med buskar og 

tre. Dette har ei avkjølande effekt på klodenBerekraft 

er det også å ta vare på biologisk og gene- 

Vakker kalv av rasen 

Vestlandsk 

Fjordfe, 

Foto: Anne Beate 

Rye Teigen 

36 37 

37

I gamle Urfe as, 

hadde de en teori om 

at det var en sammenheng 

mellom 

fettklasse og kvalitet, 

men ikke mellom 

EUROP klasse og 

kvalitet. 

1 Bakgrunn: 

Rapport over slaktekvalitet 

fra Urfe 

Nortura sa tok over drifta av varestrømmen Urfe 

fra 01.januar 2017, og pristillegget startet da 

med kr 3,50,- pr kg slakt. 

Urfe sa var glad for å få i gang ordningen igjen, 

men begynte allerede i 2017 å jobbe for å øke 

tillegget. Nortura sa økte kvalitetstillegget for 

Urfe slakt fra kr 3,50,- pr kg til kr 6,50,- pr kg 

med virkning fra 10.september 2018. Samtidig 

ble klassekravet skjerpet. Det nye kravet er klasse 

O- eller bedre. Bakgrunnen var at Nortura 

sine restaurantkunder opplevde for stor variasjon 

i kvalitet, spesielt marmorering, men også utfordringer 

med ujevn størrelse på kjøttstykkene. 

Mange produsenter fikk da økt kvalitetsbetaling 

for mange slakt, men mange produsenter opplevde 

også å ikke få tillegg i det hele tatt fordi 

slaktene ikke oppnådde krav til slakteklasse. 

Urfe og Nortura fikk mange klager fra produsentene. 

Urfe er av den oppfatning at de strenge 

klassekravene gir en mindre oppstrøm av råvarer 

av Urfe type, og dette slår spesielt uheldig ut for 

ku-slakt. Utslaget gjelder både kortsiktig oppstrøm 

av råvarer, men kan også påvirke hvorvidt 

produsentene satser langsiktig på de bevaringsverdige 

rasene. 

Urfe sa v/ undertegnede kjørte i 2019 ut statistikk 

fra slakteloggene til gamle Urfe as fra 

den tiden da de driftet varestrømmen selv fra 

2013-2016, og dokumenterte at det var umulig å 

påvise sammenheng mellom EUROP og spisekvalitet, 

målt etter marmorering, mulig med 

unntak for dårligste klassen som er P- Nortura 

fikk denne rapporten høsten 2019, og Urfe sa 

har brukt den som et viktig argument for å redusere 

klassekravet. 

Februar 2020; Nortura tilbyr kr 6,50,- P+ og 2+ i 

fett som minstekrav og minstevekt 175 kg. 

Urfe sa drives av folk som tidligere driftet det 

gamle selskapet Urfe as, som også drev store 

Ola Hammer Langleite 

deler av verdikjeden selv, til og med oktober 

2016. I november 2016 ble driftsselskapet Urfe 

as nedlagt, og nye Urfe sa stiftet. Fra da og til i 

dag har fokuset til nye Urfe sa kun vært på rekruttering 

av produsenter, og ikke på resten av 

verdikjeden, fordi Nortura har ivaretatt dette. 

I gamle Urfe as hadde de en teori om at det var 

en sammenheng mellom fettklasse og kvalitet, 

men ikke mellom EUROP klasse og kvalitet. 

Man valgte da å sette fettklasse 2 (eller feitere) 

som minimum fettklasse og betalte de beste kvalitetstilleggene 

for ku- og kastratslakt i disse 

fettklassene. 

Alt av ytrefilet og entrecote i kategorien storfe 

ble fra 2012—2016 sortert i 4 ulike kvaliteter. 

Det viktigste kvalitetskriteriet var marmorering, 

som ble visuelt sjekket i tverrsnittet av hver biff, 

i vacuumpakket tilstand, ved å telle/ vurdere 

mengde (antall og størrelse) fettperler. Det ble 

ikke gjort noen undersøkelse eller forskning for 

å påvise sammenheng/ samvariasjon mellom 

dataene fra slakteloggen og logistikk/ fakturasystemet, 

for å evt påvise sammenheng mellom 

europ/ fettklasse på ene siden, og kvalitet 

(marmorering) på andre siden. Man hadde en 

anelse om sammenhengen ut fra mange enkeltobservasjoner 

over tid, uten at tallmaterialet var 

satt i system, og handlet ut fra det. 

Dette studiet har som mål å finne ut hvilke 

slakteparametre som evt kan ha sammenheng 

med kvalitetskriteriet marmorering. Dette for å 

gi Nortura og Urfe grunnlag for en revurdering 

av klassekravene. 

Metode, analyse, resultat, diskusjon og konklusjoner 

presenteres i de neste kapitlene. Vi vil 

samtidig gi følgende presisering: De kjøttkvalitetene 

som er kalt «lite marmorert kjøtt» er ikke 

nødvendigvis dårlig marmorert eller av en dårlig 

spisekvalitet, men poenget er at det er tydelige 

forskjeller, og for å forenkle presentasjonen brukes 

begrepene «særdeles godt marmorert» og 

«lite marmorert» 

2 Metode: 

Urfes fakturagrunnlag fra 01.september 2013 til 

05.mai 2016 er gjennomgått og data er plottet i 

en excelfil. I samme excel fil er det plottet data 

fra tilhørende slaktelogg i samme periode. 

Følgende data er plottet: 

Fakturanummer 

Kunde 

Varenummer 

Vareslag 

Europ klasse 

Fettklasse 

Rase 

Dyreslag/ kategori 

Slaktevekt 

Slakterinr 

Pakkedato 

Produsent 

Største usikkerheten ligger i sikker sporing. Nortura 

og private slakterier fra hele landet har i aktuell 

periode fra 2013-2016 sendt slakt til Meråker 

kjøtt as, som har skjært, pakket og merket 

kjøttet, og Urfe as tatt kjøttet inn på sitt lager ved 

Domstein sjømat as i Trondheim, hvor alt av entrecote 

og ytrefilet er blitt sortert etter størrelse 

og kvalitet. Urfe as har ved plukk av kundeordrer 

registrert både pakkedato og slakterinummer, 

som ledd i sporing til rase og produsent, da denne 

informasjonen har hatt en markedsverdi for kokkene. 

Kjøttet er på Meråker blitt merket med 

blant annet pakkedato og slakteri nummer (3- 

sifret kode i ovalmerke). Skrottummer, som er 

sikker identifikasjon på enkeltslakt, er dessverre 

ikke blitt videreført i merking av hver enkelt 

kjøttpakning. Dette gir en usikkerhet i sporingen. 

I slaktesesongen på høsten har det vært mye 

slakt, også på hvert enkelt slakteri til hver tid. 

Når det har vært flere slakt med ulik slaktevekt, 

klasse og fett, og kjøttlevering på fakturaen tilsier 

færre slakt og slakteloggen tilsier flere slakt fra 

samme slakteri og pakkedato, har dataene fra 

disse slakteloggene og fakturagrunnlagene ikke 

blitt plottet. Det er derfor mange observasjoner 

som ikke er plottet i excelarket. Vi har kun plottet 

slakt som kan spores sikkert. Dette øker validiteten 

for dataene som er valgt å være med i studiet. 

Totalt er det registrert 1757 slakt av Urfe i perioden, 

mens bare 206 av disse er plottet i excel. 

Resten er blitt utelatt pga for stor usikkerhet i 

sporingen. 

Ytrefilet, entrecote og mørbrad med ekstra bra 

marmorering, med varenummer hhv 113, 123, og 

133, her kalt «3-varekoder», og tilsvarende ytrefilet 

og entrecote med lite marmorering, varenummer 

hhv 116 og 126, her kalt «6-varekoder» 

er med i studiet. «2-varekodene», hhv 112, 122 

og 132 er ikke med. De er også godt marmorerte, 

men ikke så ekstremt som for «3-varekoder». I 

tillegg har vi en gruppe med «5-varekoder» for 

små biffer, fra små dyr, som også stort sett har 

vært fint marmorert. «2-varekoder» og «5- 

varekoder» er ikke med i studiet. Man kunne 

vurdert å ta med «2-varekodene», da det sammen 

med «3-varekoder», ville gitt mer valide data for 

de høyere kvalitetene samlet. Men tiden har vært 

begrenset og de er derfor blitt utelatt. 

Totalt er 38 kundeordrer gjennomgått og 123 

slakt er medtatt for «3-varekoder», beste kvalitet. 

For laveste kvalitet, «6-varekoder», er 12 kundeordrer 

gjennomgått, og de tilsvarer 82 enkeltslakt, 

som er med i tallmaterialet. Av 82 enkeltslakt 

med sikker sporing til biffkvaliteter som 

tilsvarer «6-varekoder», mangler for eksempel 

EUROP registrering på en del dyr i slakteloggen, 

slik at antall tellende slakt i dette tilfellet da er 

bare 30 stk. 

Leseren må dermed være klar over at tallmaterialet 

er lite. Dette påvirker validiteten til tallene 

her, som vi kan se på som en indikasjon heller 

enn et bastant svar. Dette gjelder spesielt for «6- 

varekoder», antallet og validiteten er høyere for 

«3-varekoder». 

3 Resultat og diskusjon: 

Vi gjør oppmerksom på at alle % -tall er oppgitt i 

hele tall, mens i originaldataene er det brukt desimaler. 

Tallene går ikke alltid opp i hele tall. Avrunding 

etter vanlige regler. 

3.1 EUROP klasse og fettmarmorering: 

særdeles godt marmorert kjøtt/ varekode 3: For 

særdeles marmorert kjøtt er det bare 3 enkeltslakt 

i de høyeste EUROP klassene i tallmaterialet ; 

O+ og R. Totalt er 51% av slaktene i de «gode» 

EUROP klassene O-, O+ og R. Hele 49 % av 

slaktene i denne toppkvalitetsklasssen er i de 

«dårlige» EUROP klassene P+, P og P-. Se tabell 

og figur neste side: 

Grasfeed! 

38 39 

39

Figur 1/ tabell 1: europ klasse for varekode 3: "særdeles godt marmorert" 

Europ klasse 

antall i hver 

klasse 

% i hver klasse 

R 1 1 % 

O+ 2 2 % 

O 19 23 % 

O- 12 15 % 

P+ 28 34 % 

P 15 18 % 

P- 5 6 % 

sum 82 100 % 

51 % er i O- og bedre 

49 % er i P+ og dårligere 

Lite marmorert kjøtt/ varekode 6: Motsatt er 43% av de lite marmorerte slaktene i klasse O-, ingen i O, O+ eller R. 57 % er i de 

laveste klassene P+, P og P- Se tabell og figur under. Figur 2/ tabell 2: europ klasse for varekode 6: "lite marmorert". 

Europ klasse 

antall i hver 

klasse 


R 0 0 % 

O+ 0 0 % 

O 0 0 % 

O- 13 43 % 

P+ 13 43 % 

P 4 13 % 

P- 0 0 % 

Sum 30 100 % 

43 % O- og bedre 

57 % P+ og dårligere 

Av de mindre marmorerte slaktene, er andelen i de magre fettgruppene 2 – eller magrere betydelig høyere; 17 %, mens fortsatt 

83 % er i fettgruppe 2 eller feitere. Tar vi med fettklasse 2, sammen med de magreste fettklassene, er andelen i de magreste fettklassene 

31 %, mot tilsvarende 17 % for de best marmorerte slaktene. Se tabell og figur under. 

antall i hver % i hver 

Fettklasse klasse klasse 

1 = 1 4 3 % 

1,3 = 1+ 5 4 % 

1,7 = 2- 12 10 % 

2 = 2 17 14 % 

2,3 = 2+ 6 5 % 

2,7 = 3- 11 9 % 

3 = 3 10 8 % 

3,3 = 3+ 8 7 % 

3,7 = 4- 5 4 % 

4 = 4 2 2 % 

4,3 = 4+ 1 1 % 

4,7 = 5- 1 1 % 

5 = 5 0 0 % 

5,3 = 5+ 0 0 % 

82 100 % 

31% i fettklasse 2 

og magrere 

17 % i fettklasse 2- 

og magrere 

83 % i fettklasse 2 

og feitere 

Diskusjon: heller ikke her er sammenhengen veldig påfallende, men det ser ut til at det er høyere sannsynlighet for at slakt i de 

magreste fettgruppene gir et mindre marmorert kjøtt, og dermed dårligere spisekvalitet. Samtidig har vi ikke belegg for å si det 

motsatte; at høy fettgruppe/ feite slakt gir et mer marmorert kjøtt. Den største mengden av slakt med ekstra høy spisekvalitet/ 

særdeles god fettmarmorering, er i fettklassene mellom 3- og 4+, altså normalfeite dyr. 

3.3 Slaktevekter og fettmarmorering. 

De aller fleste av slaktene i begge ender av kvalitetsskalaen (både «3-varekoder» og «6-varekoder») ligger i intervallet fra 150 

kg til 250 kg. Vi kan derfor ikke si noe om sammenheng mellom fettmarmorering og slaktevekter. Se figur 5 og figur 6 under: 

Diskusjon: Når 51 % av slaktene som tilsvarer aller beste kvalitet er i de best EUROP klassene, så er det noe høyere andel enn 

for gjennomsnittet av Urfeslakt (for alle spisekvaliteter/ marmoreringsgrader). Når 49 % av de best marmorerte slaktene er i de 

dårligste EUROP klassene, er denne andel i dårligste EUROP noe lavere enn gjennomsnittet (for alle spisekvaliteter/ marmoreringsgrader). 

Men likevel er andelen i de dårligste EUROP klassene veldig høy. Nesten ingen slakt er i de høyeste EUROP klassene 

O+ og R- Vi kan konkludere med at kjøttets marmorering har lite sammenheng med EUROP klasse. 

3.2 Fettgruppe og fettmarmorering. 

Av de særdeles godt marmorerte slaktene er 91% i fettgruppe 2 eller feitere, mens bare 9 % er i fettgruppe 2- eller magrere. Se 

tabell og figur under: Figur 3/ tabell 3: fettgruppe for varekode 3: "særdeles godt marmorert" 

Fettklasse 

antall i hver 

klasse 


1 = 1 1 1 % 

1,3 = 1+ 5 4 % 

1,7 = 2- 5 4 % 

2 = 2 10 8 % 

2,3 = 2+ 7 6 % 

2,7 = 3- 13 11 % 

3 = 3 19 15 % 

3,3 = 3+ 18 15 % 

3,7 = 4- 12 10 % 

4 = 4 12 10 % 

4,3 = 4+ 15 12 % 

4,7 = 5- 2 2 % 

5 = 5 2 2 % 

5,3 = 5+ 2 2 % 

123 100 % 

17% i fettklasse 2 

og magrere 

9 % i fettklasse 2 - 

og magrere 

91 % i fettklasse 2 

og feitere 

3.4 Slaktekategori og fettmarmorering. 

særdeles godt marmorert kjøtt/ varekode 3: Ku, ung ku og kvige utgjør hele 70 % av de best marmorerte slaktene, mens okse, 

ung okse og kastrat utgjør bare 30 % av de best marmorerte slaktene. Se figur 7 og tabell 7 under: 

kategori 

antall i hver 

kategori 

% i hver kategori 

ku 67 54 % 

ung ku 10 8 % 

kvige 10 8 % 

okse 20 16 % 

ung okse 5 4 % 

kastrat 11 9 % 

totalt 123 100 % 

ku, ung ku og kvige utgjør 70 % av slaktene 

okse, ung okse og kastrat utgjør 

30 % av slaktene. 

40 41 

41

Lite marmorert kjøtt/ varekode 6: ku,ung ku og kvige utgjør her bare 37 % av de minst marmorerte slaktene. Okse, ung okse og 

kastrat utgjør hele 63 % av de minst marmorerte slaktene. Se figur 8 og tabell 8 under: 

kategori 

antall i hver 

kategori 

% i hver kategori 

ku 21 26 % 

ung ku 5 6 % 

kvige 4 5 % 

okse 16 20 % 

ung okse 24 29 % 

kastrat 12 15 % 

totalt 82 100 % 

ku,ung ku og kvige 

utgjør 37 % av slaktene. 

Okse, ung okse og kastrat 

utgjør 63 % av slaktene. 

Diskusjon: 

Det er tydelig at kategoriene ku, ung ku og kvige gir mer marmorert kjøtt enn okse, ung okse og kastrat. Og motsatt; at kategoriene 

okse, ung okse og kastrat samlet ser ut til å gi større sannsynlighet for lite marmorert kjøtt. Forskjellen er tydeligst for kategorien 

ung okse, der andelen er bare 4 % av slaktene med best marmorering/ spisekvalitet, mens samme andelen er 28 % av 

slaktene med minst marmorering/ lavest spisekvalitet. Kastrat og okseslakt av Urfe, eller utvokste hanndyr, har antakelig et større 

kvalitetspotensial enn slakt av ungokser/ hanndyr i vekstfasen. 

4 Diskusjon. Konklusjon. Anbefaling. Konsekvenser. 

Variasjon: Urfe slakt varierer mye i både fettklasse og EUROP. Dataene i dette studiet viser at fettverdien varierer fra magreste 

(1-) til feiteste (5+) , mens EUROP spenner fra de dårligste/ minst kjøttsatte (P-) til de mellomste klassene (O+ og R) klassene. 

Vi vet at foring påvirker slaktenes fettklasse og EUROP klasse. De aller fleste Urfedyr står i driftsopplegg med mye grovfor og 

beiting og lav kraftfor andel. Men tilgangen og kvaliteten på for kan variere mye fra produsent til produsent, og vi ser at slaktedyr 

fra de samme produsentene har tendens til å komme i noenlunde samme slakteklasse (fett og EUROP) fra gang til gang. 

Dette gjelder både de dårlige og gode slakteklassene, og spesielt hanndyr. Det ser da ut til at hanndyr lettere lar seg påvirke av 

foring og andre miljøfaktorerer som er likt i samme driftsopplegg, men som kan variere mye mellom ulike driftsopplegg/ ulike 

bønder. Kyrne derimot, ser ut til å variere mer i slakteklasse for alle produsenter. Antakelig er kyr mindre påvirkbare med foring, 

mens ungdyr i vekstfasen lettere lar seg påvirke av foring. Sammenhengene mellom foring og slaktekvalitet, samt variasjonen 

i slaktekvalitet mellom produsenter, er noe som vi ikke har gjort et målrettet studie på, så vi tar litt forbehold om påstandene 

i akkurat dette avsnittet, men vi ser altså noen klare tendenser. 

Virkning av 7-ukers avtale, økt pristillegg og skjerpet kvalitetskrav: Nortura ønsket å få inn større mengde Urfeslakt og økte 

derfor pristillegget. For å få inn jevnere kvalitet ble så kvalitetskravet skjerpet med 175 kg som minste slaktevekt og O- eller 

bedre i EUROP klasse. Samtidig står alle Urfeslakt på 7-ukers avtale, noe som innebærer at innmeldte slaktedyr av Urfe kan bli 

stående inntil 7 uker fra de er innmeldt og til de blir hentet. Utenom toppsesongen vil de i praksis bli stående i 3-5 uker. Dette 

bør ikke være problematisk for hanndyr, kviger og tomme kyr, som kan planlegges i god tid. I hvertfall er pristillegget såpass 

stort at produsentene har en økonomisk motivasjon for å være fleksible på slaktetidspunkt innenfor en ramme på 7 uker. Samtidig 

har de motiv for å fore dyra godt. For kyr er det imidlertid mer problematisk, da det ofte er jurproblemer eller andre helsemessige 

årsaker til utrangering, og da bærer bonden en større risiko for slaktedyret desto lenger dyret må stå før henting av 

slaktebil. Når et stort antall kuslakt i tillegg ikke oppnår pristillegg fordi mange kyr havner i P-klassene, så opplever mange bønder 

den økonomiske risikoen som større enn den økonomiske merverdien, og mange produsenter velger å slakte Urfekyr utenom 

Urfe slakteordningen. 

Konklusjon, hva påvirker marmorering ? Dette studiet viser at: 

* Det er lite sammenheng mellom EUROP klasse og marmorert fett. 

* Sammenhengen er sterkere mellom fettverdi og marmorert fett i slaktene, men heller ikke her er sammenhengen veldig sterk 

og entydig. Men det ser ut til at man bør styre unna de magreste slaktene. 

* Slaktevekten viser ingen sammenheng med marmoreringen. 

* Slaktekategori viser sterk sammenheng med marmorering, da det er mest kuslakt blant de marmorerte slaktene, mens det er 

overvekt hanndyr blant de mindre marmorerte slaktene, og spesielt mindre hanndyr. 

Anbefaling videre: Pristillegg og kvalitetskrav motiverer produsenter til å levere okseslakt fra godt forede dyr, men ikke kuslakt. 

Rapportforfatteren anbefaler derfor å redusere klassekravet, men beholde vektgrensa. Minimum klassekrav bør være P og minst 

2 i fettklasse. Det betyr at slakt med 2- eller lavere fettgruppe og/ eller P- ikke vil gi pristillegg, men at alle andre fett/ EUROP 

klasser gir samme tillegg. 

Konsekvenser av anbefalt klassekrav: 

* Nortura vil få inn større andel kuslakt og dermed mere kjøtt med god eller ekstremt god spisekvalitet/ marmorering. 

* Flere kuslakt totalt vil også gi større slaktemengde totalt. 

* Å gi pristillegg for de fleste Urfeslakt, med unntak av de aller laveste EUROP/ fettklassene, vil fortsatt gi et stimuli til god 

foring og dyrevelferd. 

* Fordi de mellomste og høyeste fettklassene gir større andel kjøtt med god marmorering, så vil et minstekrav til fettverdi stimulere 

til at produsentene leverer slakt som gir bedre marmorering. 

* Vektgrense på 175 kg vil sikre fortsatt jevn størrelse på kjøttstykkene (variasjon fra 175-250 kg slaktevekt, som de fleste slaktene 

vil være innenfor). Samtidig sikrer det en høyere andel utvokste eller nesten utvokste dyr, voksne dyr ser ut til å gi bedre 

marmorering: jfr konklusjon på kategorien ung okse. 

* Det vil ikke bli pristillegg på de aller laveste EUROP/ fettklassene. Disse utgjør 17-18 % av slaktemengden ifølge tallene i 

studiet her. 

* Det vil bli pristillegg på betydelig flere Urfeslakt enn i dag. 

* Samme EUROP krav og krav til fettklasse uavhengig av slaktekategori (P 2) er enkelt å administrere for Nortura. 

Urfe sa, Ola Hammer Langleite. 

Urfe sa er inne i eit toårig prosjekt for å auke 

kompetansen om bevaringsverdige kurasar hos 

norske bønder, som er primær målgruppe for 

prosjektet. Gjennom å utvikle ein kurspakke 

med kursmateriell samt skolere nøkkelveiledarar, 

skal vi bidra til å auke kompetansen, 

samt inspirere og danne grunnlag for rekruttering 

av bønder. Kurspakken vil bidra til å heve 

det faglege nivået på Urfe sine seminar. Prosjektet 

er eit samarbeid mellom Urfe sa, Norsk Bufe, 

Nibio og Fylkesmannen i Vest og Rogaland. Representantar 

frå desse sit i styringsgruppa for 

prosjektet. Landbruksdirektoratet har løyvd 

midlar. 

Urfe sa gler seg over framgangen i talet på kyr 

av dei bevaringsverdige rasane. Men samtidig er 

vi sterkt bekymra over nedgangen i talet på 

Kompetanseprosjekt ! 

mjølkekyr. Sjå leiar artikkelen. Urfe sa engasjerer 

seg i dette spørsmålet og har søkt Landbruksdirektoratet 

om midlar til eit nytt prosjekt 

der målet er å få fleire landrasekyr som mjølkekyr 

og fleire brukarar med mjølk på desse rasane 

og ikkje minst stimulere dei som driv til å 

fortsette. Vi har fått med oss ein representant 

frå Norsk Bufe i styringsgruppa og STN-laget er 

også forespurt om å stille med ein representant. 

Vi kjem tilbake med meir informasjon når prosjektet 

kjem i gang. 

Samtidig avslutter Urfe eit 3-årig prosjekt på 

kalkyler på hhv. Mjølk, ammeku og kastratoppdrett 

på landraser. Vi manglar no berre tal frå to 

store mjølkebruk som vi vil satse på å få inn ila. 

Mars månad, så er prosjektet ferdig. Resultata 

vil bli formidla etterpå. 

42 43 

43

Urfe seminar i Stjørdal og 

Trondheim 01.-02.desember 


Bjørseth/ MOUM 

NORDRE : 

MOUM NORDRE ligg 

ca 9 km sør-aust for 

Stjørdal sentrum, er 

nabo med Øfstigardane 

(sjå lenger 

ned) 

Kvittem. 

Økologisk mjølk og 

storfekjøtt, grønnsaker 

105 daa til høy og 

beiter 

10 daa til gamle 

kornsorter og 4 daa 

til grønnsaker 

9 stn kyr, av desse 

brukes 2-3 stk som 

«ammetanter» om 

sommaren 

Kalvslakt og grønnsaker 

selges på Bondens 

marked 

Gardsbesøk med 

adventstemning 

01.desember. 

Sundag 01. desember 

var det 

gardsbesøk i 

Stjørdal. Snøen 

som for lengst 

hadde lagt seg, la 

ei fin adventsstemning 

over 

dalføret. 

8 interesserte hadde funni vegen til Kvittem, 

som var første besøksgard. Vidar er ihuga økobonde, 

gammelraseentusiast og brenn verkeleg 

for faget! Han kan snakke lenge om mikrolivet i 

jorda, om kor viktig det er å ta vare på den gode 

molda og behandle ho skånsamt. Vidar greier 

seg med ein slått, og graset tørkes til høy på 

låven. Han driv vekselbruk og vekslar mellom 

grønnsaker og gras til høy og beiter på delar av 

arealet, og meiner det er ein selvfølge både for 

ugraskampen og for å få ei fruktbar og god jord. 

Gulrot, kålrot og kalvekjøt selges på Bondens 

marked. 

Første befaring var den flotte kuflokken, og det 

er klart at desse kyrne er vant med å ut. Deretter 

fekk me ein tur på høylåven. 

Til slutt var det kaffe og smaksprøver på grønnsaker. 

Gulrøttene har ekstremt mykje sødme og 

fyldig smak. Det er forskjell på økologisk og 

ikkje-økologisk, og grønnsakene frå Kvittem 

skil seg kanskje enda meir ut smaksmessig. Vidar 

driv nært bio-dynamisk, og det merkes! 

Me køyrde ned på E14 og austover i retning 

Meråker og svenskegrensa nokre kilometer, og 

tok deretter over elva, og attende sørover på 

andre sida Stjørdalselva i retning sentrum. 

Etter nokre kilometer stod me på tunet til Arnt 

og Ingrid Bjørseth. Dei oppvarta med varm gløgg, 

og det var topp adventsstemning i det gamle 

mjølkerommet ved fjøset ! I fjøset der fekk me 

sjå ekte Telemarkkyr, som Bjørseth har drive 

med sidan 1994. Dette er einaste besetninga 

med Telemarkkyr som eg kan komme på i dette 

området. Verkeleg pene og staselege kyr! 

kor mange forskjellige fugleartar som hekker i 

gardstunet der (altså ikkje antal hekkingar, men 

antal artar). 

Tårnseiler (4), låvesvale (3), linerle (2), svartkvit 

flugesnappar (2), gråtrost (3), kjøttmeis (2), blåmeis 

(2), bokfink (1), pilfink (2), gråspurv (3), 

stær (6) og skjor (1). Det gir over 30 reir. Innafor 

beiteområdet fann han i tillegg reir av stokkand, 

storspove, raudvengtrost, gulsporv, gransongar, 

kaie og kråke. Totalt blir det 18 artar !Det er 

ganske bra og seier mykje om det biologiske 

mangfaldet som dei forvalter på garden. 

Mykje av årsaka er Telemarkkyrne, seier Arnt. 

Ammeku av Telemarkfe, 

10 kalvingar 

i året 

135 daa korn, 85 

daa gras/ beite, 20 

daa innmarksbeite 

Kuslakt leveres som 

Urfe, sel noko kalvekjøt 

på Rekoring i 

Stjørdalen. 

Kyrne hadde han sleppt ut i luftegarden nedom 

fjøset, og dette er dagleg rutine. Vidar meiner at 

kua har godt av å sleppe ut kvar dag heile året. 

Kuslakt leveres som Urfe. 

Alle kvigekalvane fores opp og bedekkes. 

Salg av drektige kviger. 

Arnt har ute 5 km med gjerde om sommaren, og 

seier at dyras 

Foto: 

Øverst:. Ku og kalv i 

trygg harmoni. 

Over: Fint når kalvane 

kan følgje mor si 

på beite. 

Til høgre: Optimaletilhøve 

for fine kalvar, 

Foto: Vidar Kvittem 

nærvere skaper 

trivsel og miljø. 

Kvar kveld kjem 

heile buskapen 

til gards og held 

seg nær våningshuset. 

Arnt er hobbyornitolog, 

og 

hadde laga ein 

quitz med bla. 

spørsmål om 

Fôringskorga/ 

hengeren. Utover 

seinhøsten etter 

skurtresking fôrer 

jeg med rundball 

på stubbåkeren. 

Flytter 

fôringskorga 

hver gang jeg legge 

r ut rundball, noe s 

om gjør at gjødsla 

blir fordelt. Det blir 

heller ikke så opptråkket 

rundt fôringskorga. 

44 45 

45

seld ein god del livdyr opp gjennom åra, slik at 

mange av dagens grå trøndersauer kan nok føre 

sine aner tilbake til Øfsti. 

Til slutt drog vi ein tur i 

nabolaget, til Irma og 

Tor Øfsti. Dei driv med 

Øfsti Søndre : 

Øfsti Søndre ligg på 

sørsida Stjørdalselva 

8 km frå Stjørdal sentrum. 

Ammekyr av Sidet 

trønderfe og nordlandsfe 

(Stn) 

12-14 kalvinger i 

året. 

Slakting av oksekalvene 

i oktober/ 

november. Slaktevekter 

frå 100-170 

kg. Eigen omsetning 

av kalvekjøttet. 

Slakt av vaksne dyr 

omsettes via Urfeopplegget. 

Ca 80 vinterfôra 

søyer av grå trøndersau. 

150 daa grasareal, 

400 daa korn.. 

80 daa innmarksbeite, 

utmarksbeite i 

eigen skog og i bygdeallmenning. 

Inn på tunet verksemd, 

tek imot skoleelevar 

. 

Serveringslokaler og 

gardsbutikk, tek imot 

selskap, møter etc. 

Så drog vi nokre hundre meter vidare i nabolaget, 

til Arne Stene og kona Marit. Me såg på 

STN-kyr i eit ganske nytt kaldfjøs. 

Etterpå var det servering frå eigen produksjon 

ute på tunet. Så var det kaffe og kaker inne , 

mens Arne fortalde litt meir om gardsdrifta. Me 

fekk også eit interessant foredrag om Inn på tunet 

verksemd. Arne og Marit driv ei veldig allsidig 

gardsdrift som kan ta pusten av dei fleste: 

Ammekuproduksjon med STN, 100% grasfôra. 

Kaldfjøs med talle, med moglegheit for utegang i 

vinterhalvåret. Kalving i januar/februar. Beiting i 

eigen skog og diverse innmarksbeiter/fulldyrka 

jord på sommaren. 

Kukalver/kviger er til dags dato kun omsatt som 

livdyr. Slår ca 150 daa eng (1-3 slåtter, varierer 

etter vekstforholda og kor mykje som beites eller 

fornyes). Resterende blir kun beita. Kun areal til 

slått som blir gjødsla. Beiteareal blir kun sporadisk 

kalka og ikkje gjødsla. Grå trøndersau. 

100% grasfôra. Tallefjøs med fôring utendørs. 

Lamming etter påske. Sommarbeite på allmenningen, 

samt at ein del går i lag med kyrne i heimemarka. 

Storparten av lammeslakta blir seld 

direkte til forbrukere eller spisesteder. Dei har 

Inn på tunet-verksemd med aktivitetstilbud for 

unge vaksne i samarbeid med kommunens omsorgsetat 

og undervisningstilbud i samarbeid 

med ulike barneskoler. Til dette har dei også 

geiter, høner, vaktler, påfugler mm. 

Stabburet er omgjort til gårdsbutikk og møtelokale. 

I butikken selges foruten egne kjøttprodukter 

og skinn/garn frå sauene, diverse "landlege" 

varer. 

Gjennom samarbeidet Route 26 har dei tre åpengård-dagar 

i sesongen; juni, september og desember. 

I tillegg deltar dei i AUK - smaker fra 

Stjørdalsføret, som skal markedsføre lokale matprodusentar 

i Stjørdal & Meråker. Det siste året 

har også Reko-ringen blitt ein attraktiv markedsplass. 

Dei deltek både i Trondheim og Stjørdal 

når dei har kjøttvarer til overs. 

mjølkeproduksjon på 

NRF og Dølafe. Fleire av 

dølakyrne hadde dei 

karakteristiske 

«tigerstripene» i form av 

lyse brunfarger med 

mørke tverrstriper/ vertikale 

striper i pelsen. 

Det fargemønsteret som 

heiter brandet på fagspråket. 

Og horn med 

messingkuler på! Eit 

ganske spesielt, men 

vakkert og staseleg skue. 

Faktisk ganske sjeldan også, dei einaste eg veit 

om i Trøndelag! Dette er eit innslag av 

«nasjonalromantikk» ! 

Bilde øverst: 

Den fine brandete 

dølakua nyter solvarmen 

mens kalven 

får i seg livsviktige 

dråpar. 

I midten: 

Nysgjerrig på verda. 

Nederst: 

Tittei! 

Foto: Irma Øfsti 

Irma og Tor Øfsti 

Driv gard i nabolaget 

til Stene og Bjørseth. 

Mjølkeproduksjon på 

Dølafe og Nrf. 

Slakt av gamle raser 

leveres som Urfe . 

Fulldyrka eng: 244 

daa , Innmarksbeite 

82 daa, Korn 38 

daa. 

28 kalvingar totalt. 

I dag sette me Urfe-rekord: 4 fjøsbesøk på drygt 4 timar! Og utan stress og med flott 

adventstemning heile vegen! Her er det både Dølafe, Telemarkfe og Sidet trønderfe og nordlandsfe i 

same grend og same del av bygda, spreidd på ulike driftsopplegg. Det er ganske spesielt, og eit skikkeleg 

«utstillingsvindu» for våre vakre landraser! Vi må nevne at seminaret er finansiert med midlar 

frå Landbruksdirektoratet. Dei satte også som vilkår at me trekker fram dei mindre tallrike kurasene 

frå Østlandet og Vestlandet. Me er stolte av dei vakre STN-kyrne («røroskyr») som me har ein del av 

her i Midtnorge, men det er fint å kunne vise andre flotte raser også innafor ei enkelt grend i Stjørdalen! 

46 47 

47

Seminar på Lian 


LianTunet er eit ikkje-kommersielt selskap der 

dei gjennom samarbeid med både offentlege og 

private aktørar fremmer god matkultur, der skoleelever 

og ansatte i skole, barnehager og SFO 

kan lære og praktisere korleis ein kan lage god 

kvardagsmat av lokale råvarer. 

Måndag 02.desember var det seminar på Lian 

restaurant i Trondheim. Restauranten, som ligg 

høgt oppe over byen, på grensa til Bymarka 

vest for byen, gjev praktfull utsikt over byen. 

14 personar hadde funni vegen til Lian for å få 

med seg seminaret og høyre meir om dei gamle 

landrasene. Alle dei frammøtte var produsentar. 

Dei fleste av desse har Sidet trønderfe eller 

andre landraser frå før, men der var også nokre 

produsentar som vurderer å starte opp eller har 

konkrete planar om det. 

Inge vart nominert til matkulturprisen i 2017 

for sitt arbeid med å vidareføre mattradisjonar 

til yngre generasjonar. 

Gjennom fleire år har dei hatt undervisning for 

mange tusen unge på Lian for å lære bort kunnskap 

om mat og matkultur. Dei har ein eigen 

matveg på Lian som dei underviser i, og kor 

dei yngste også får lage mat sjølv. 

Matvegen er ein fysisk veg med lavvo, insekthotell, 

spørsmål om mat og matkultur som 

heng frå tre. 

nge snakka ein del om matvegen på seminaret 

vårt. 

For å hedre og ta vare på lokale mattradisjonar 

arrangerer dei også «kokarkjerringdag» kor dei 

deler ut hedersbetegnelsen «årets kokarkjerring». 

Inge snakkar varmt om å handle mat lokalt i staden 

for å ta maten frå dei fattige. Han bruker 

scampi-produksjon som eit eksempel på råvare 

dei absolutt styrer unna på Lian: Rismarkene blir 

pumpa fulle av saltvatn for å dyrke fram scampien, 

og så ligg rismarkene døde igjen etterpå. Da 

blir ein mann i det landet rik på at vi et scampi, 

og dei fattige får ikkje risen sin. 

Per Ove Jakobsen frå Nortura proff sa litt om 

Urfe i restaurantmarkedet. Han er regionleiar for 

restaurantsalget i Nord og Midt. Han sa at konseptet 

treffer på alle trendene – reint, naturleg, 

ærleg, bærekraftig og ikkje minst tilbake til røttene. 

Men sjølv om Urfe treffer godt, så er det utfordrande 

å få restaurantene til å sette det på ein 

meny. Årsaka er at det er for lite av råvaren ! Og 

dermed blir tilgangen ofte for usikker. Dette er ei 

ganske spesiell problemstilling. Ein kan likevel 

seie at produktet er ein suksess for Nortura. 

Ola Hammer Langleite frå Urfe sa presenterte 

Urfe og sa litt om historia bak og drifta til og 

med 2016 og litt om arbeidet etter at Nortura tok 

over rettane og ansvaret til drift av varestrømmen 

frå 2017 og fram til i dag. Han fortalde om status, 

historie og utvikling for rasene og litt forskning 

og fakta rundt rasene. 

Etter ein fantastisk lunsj, snakka Langleite om 

økonomi i drift med landrasene, og alle kalkylene 

på mjølk, ammeku og kastratoppdrett vart lagt 

fram og diskutert. Oppsummert var dette nok eit 

vellykka og fint seminar! 

Bilde over. 

Inge Johnsen ønska 

velkommen til Lian 

og åpna seminaret. 

Han er ein velkjent 

kokk i Midtnorge . 

Inge Johnsen er ein velkjent kokk i Midtnorge, 

og er også kjent som «radiokokk» med faste 

innslag. Han driv Liantunet og Lian Restaurant. 

På denne restauranten jobbar dei etter eit 

idegrunnlag som dei kallar «kortreist mat i godt 

selskap». 

Inge har i mange år vori ei av dei største drivkreftene 

for lokalmattrenden i Midtnorge. 

Sjølv misliker han ordet «trend» om lokalmat, 

for han seier at han håper dette ikkje blir ein 

trend, men derimot ei varig endring (trendar 

har ein tendens til å gå over etter ei stund). 

Urfe begynte dei for alvor å bruke frå 2008. 

Vakker sjarmerende 

fjordfekalv. 

Foto: Torbjørg 

Grimsbø Eskeland. 

48 49 

49

Rolf Petter Tørres på 

STN jubileumsutstilling 

Røros 2019 med 

kua 269 Kranslin 

etter seminoksen 

40002 Omar. Alfakasein 

as1:BB, Betakasein:A1B, 

Kappakasein:AB, 

Beta laktoglobulin:AB 

. 

Foto: Randi Borgos . 

Stor kartlegging av 

kaseiner i STN. 

Etter å ha prøvd i flere år fikk Avlslaget for STN 

i 2018 innvilget søknaden til Landbruksdirektoratet 

om midler til et nytt prosjekt på kartlegging 

av kaseinvarianter i mjølka til STN-rasen. Den 

forrige runden med kartlegging ble gjort i 2009, 

med prøver tatt av 171 dyr. Innholdet av kaseinvarianter 

i mjølka er det stadig en del fokus på, 

og avlslaget for STN mente det ville være av 

nytte for rasen å gjøre en ny stor undersøkelse av 

situasjonen. Både for å holde øye med utviklinga 

i rasen, og for å se om små justeringer avlslaget 

har gjort i utvalget av avlsdyr har hatt noen som 

helst effekt. Først litt repetisjon om kaseiner. Det 

er flere typer proteiner i mjølk. Vi har kaseinene, 

som er de proteinene som blir til (kvit) ost når en 

yster. Disse er alfa-kasein (to typer), beta-kasein 

og kappa-kasein. Så har vi flere myseproteiner, 

som ikke felles ut med osteløpe men som blir 

igjen i mysa ved ysting. Beta laktoglobulin er ett 

av myseproteinene. Hver enkelt type av kasein 

og myseprotein kommer i tillegg i ulike varianter. 

For et kasein som betakasein er det for eksempel 

dokumentert følgende ulike varianter: 

A1, A2, A3, B, C, H2 og I. De ulike typene av 

kaseiner og myseproteiner og de ulike variantene 

av hver av disse har alle litt forskjellige egenskaper, 

og ulike kombinasjoner av typer og varianter 

gir i sin tur mjølka litt ulike egenskaper. Så som 

Atle Meås 

Laget for sidet trønderfe 

og nordlandsfe 

en skjønner er dette med proteiner i mjølka et 

stort og sammensatt emne. Det er gjort mye 

forskning på kaseiner i mjølk, men det er ikke 

alltid konklusjonene er så sikre eller at det er 

enighet om resultatene. Men en del ting er det i 

alle fall stor enighet om. For eksempel er det 

sikkert at varianten B av kappakasein er vesentlig 

bedre enn varianten A for både prosess og 

utbytte ved ysting. Det er også enighet om at en 

tredje variant, E, av kappakasein er direkte skadelig 

for det samme. Vi kommer litt tilbake til 

dette senere. Myseproteinene, hvor beta laktoglobulin 

er det viktigste, har andre funksjonelle 

egenskaper. Blant annet for produksjon av syrna 

mjølkeprodukt som yoghurt. 

Forsøket, med hell i uhell! 

Avlslaget gjorde avtaler med BioBank på Hamar 

for ekstraksjon og klargjøring av DNA fra blodprøver 

og med Cigene ved NMBU for analyse av 

prøvene. Med de analysesett som Cigene bruker 

ville det med to sett være rom for inntil 380 dyr i 

forsøket. Invitasjon til å delta i forsøket ble 

sendt ut i STN-Bladet nr.2-2018. Bortsett fra at 

dyra måtte være berettiget tilskudd for bevaringsverdig 

rase (maks 12,5% innslag av andre 

raser) og stå i mjølkebesetning, ble det ikke gjort 

noen sortering av dyra som deltok i forsøket. 

Påmeldingen var bra, og etter litt purring 

på noen besetninger nådde vi målet 

om 380 dyr. Dette er omtrent 25% av 

alle STN-dyr som i dag står i mjølkebesetninger 

og sier litt om størrelsen på 

dette forsøket. Dyra kom fra 29 ulike 

besetninger, med fra 2 til 50 påmeldte 

dyr pr. besetning. Prøveutstyr ble utsendt 

til besetningene, som hver for seg 

bestilte veterinær for uttak av prøvene i 

begynnelsen av februar 2019. De første 

dagene i april var prøvene ekstrahert og 

klargjort ved Biobank, og ble sendt videre 

til Cigene for analyse. Samtidig fikk vi 

spørsmål fra Biobank hva avlslaget ønsket 

å gjøre med blodprøvene og det rest 

-DNA som de satt igjen med. Det koster 

litt å ta vare på disse, men etter en vurdering 

kom vi til at prøvene i første omgang oppbevares 

i ett år hos Biobank. Det skulle snart vise seg at 

dette var en god avgjørelse. 

I slutten av april fikk vi analyseresultatene fra 

Cigene. Dessverre var DNA-kvaliteten på en del 

av prøvene for dårlig til å gi resultat for alle de 

fire kasein/myseproteintypene det ble testet for. 

Bare 225 av de 380 prøvene ga resultat for alle 

fire typer. Vi tok kontakt med Biobank, som vi 

altså heldigvis hadde bedt om å ta vare på prøvene. 

Det ble bestemt at de skulle gjøre en ny 

ekstraksjon av DNA og se om det kunne gi resultat 

for flere av prøvene. Ny analyse ble gjort av 

Cigene i juni, og denne gangen ble resultatet 

adskillig bedre. 343 av prøvene ga resultat for 

alle fire testene. Det er disse 343 prøvene/dyra 

som ligger bak de resultatene vi presenterer 

videre. 

De 343 dyra vi fikk resultat for kom som sagt fra 

29 ulike besetninger. 221 av dyra var etter 60 

ulike seminokser, 115 dyr var etter 45 ulike 

stambokførte gardsokser og 7 dyr var etter 7 

ikke stambokførte gardsokser. Totalt var det 

altså 113 ulike fedre til de 343 dyra. Ingen okse 

hadde fler enn 12 avkom i materialet. 

612 Litimor etter 

seminoksen 40021 

Skjalg. Alfakasein 

as1:BB, Betakasein:A2A2, 

Kappakasein:AA, 

Beta laktoglobulin:BB 

Eier og foto: 

Atle Meås, Fannrem 

Seminokser STN STN 2009 STN 2019 

Antall prøver 123 171 343 

α-kasein αs1 B 91,5 92,6 

α-kasein αs1 C 8,5 7,4 

β-kasein A1 36,4 42,1 36,9 

β-kasein A2 50,0 44,4 46,1 

β-kasein B 13,6 13,5 17,0 

k-kasein A 59,8 59,9 54,1 

k-kasein B 40,2 40,1 45,9 

LGB A 27,0 (37 prøver) 18,4 

LGB B 73,0 (37 prøver) 81,6 

Tabell1. Frekvensen (i prosent) av de ulike allelene for de tre kaseintypene og det ene myseproteinet som det ble 

analysert for. Vi har også satt inn i tabellen resultater fra tidligere forsøk avlslaget for STN har gjort. 

50 

50 

51 

51

Kasein og kombinasjoner STN 2009 STN 2019 Kasein og kombinasjoner STN 2009 STN 2019 

α-kasein αs1 

K-kasein 

BB 84,2 85,1 AA 33,3 

27,4 

BC 14,6 14,9 AB 53,2 

53,4 

CC 1,2 — BB 13,5 

19,2 

β-kasein 

A1A1 17,5 12,8 

A1A2 36,3 36,4 

LGB 

A2A2 19,9 19,2 AA 

3,5 

A1B 12,3 11,7 AB 

29,7 

A2B 13,4 17,2 BB 

66,8 

BB 0,6 2,6 

Tabell 2. Alle dyr sin genotype for de ulike kasein/myseproteintypene består at to alleler i ulike kombinasjoner. Vi 

har her satt opp en oversikt over alle de ulike kombinasjonene som ble funnet hos enkeltdyr i årets test, angitt i 

frekvens (prosent) av hver enkelt kombinasjon. 

Resultater og betydning 

Vi skal nå ta for oss resultatene for de enkelte 

kaseinene og myseproteinet det er testet for, 

se litt på betydningen av disse og utviklingen 

siden forrige kaseinforsøk i 2009. Kaseinene 

har betydning hver for seg, men kombinasjonen 

av de ulike kaseinene har også innvirkning på 

egenskapene til mjølka. 

Alfa-kasein (α-kasein αs1 ) 

Det er to alfa-kaseiner i mjølk, αs1 og αs2, og av 

disse er det αs1 det er mest av. αs1 har betydning 

for hvor godt mjølka koagulerer ved ysting 

(løpekoagulering). Litt forenkla kan vi si at kombinasjonen 

BB er helt ok, mens kombinasjonen 

BC er bedre. Ved syrekoagulering er det omvendt. 

Da er BB kombinasjonen litt bedre enn 

BC. Men ingen av kombinasjonene gir svært 

store utslag den ene eller den andre veien. Da 

mye av småskala mjølkeforedling foregår ved 

løpekoagulering og ysting kunne det vært ønskelig 

at kobinasjonen BC kunne økt noe fra dagens 

frekvens på 14,9%. 

Beta-kasein (β) 

I STN-rasen finner vi beta-kasein i variantene 

A1, A2 og B. Beta-kaseinet er nok den kaseintypen 

det er mest uenighet omkring betydningen 

av. En tror at A2-varianten er den mest opprinnelige, 

og at A1 har oppstått ved en mutasjon 

en eller annen gang i storfeets historie. Enkelte 

forskere har hevdet at A2 er en sunnere variant 

enn A1 og at å bare bruke A2-mjølk vil kunne gi 

diverse helsegevinster. Men det er på ingen 

måte enighet om dette blant forskere, og det er 

ingen som så langt har kunnet gi noen sikre 

svar. Likevel er det en del fokus på dette med 

A2-mjølk i enkelte miljøer og forbrukergrupper. 

For løpekoagulering av mjølka ser det ut som at 

B og A1 er noe bedre enn A2. 

Som det framgår av tabell 1, ser det ut som at 

andelen A2 i STN-mjølka er økende, mens det 

minker på A1. Varianten B, som også øker i 

frekvens, kan vi nesten si er en egen STNvariant. 

Den finnes i liten grad i andre raser 

(bortsett fra Jersey). I NRF ligger for eksempel 

frekvensen av Beta-kasein B på rundt 1%. Forskerne 

mener at B er en egen utgave av A1. Om 

betakasein B er gunstig eller ikke finnes det 

foreløpig ikke noe godt svar på. 

Kappa-kasein (k) 

Sjøl om det er mye mindre kappakasein i mjølk 

enn det er alfa– og beta-kasein så har kappakaseinet 

en svært viktig funksjon for mjølk som 

skal ystes (løpekoaguleres) Det er kjemiske bindinger 

på kappa-kaseinet som reagerer med 

enzymet osteløpe og får mjølka (kaseinene) til å 

koagulere. 

For løpekoagulering er det varianten kappakasein 

B som absolutt er best. For syrekoagulering 

er A-varianten bedre. Som vi ser i tabell 1 så 

har frekvensen av kappa-kasein B økt betraktelig 

fra 2009 til 2019, fra 40 til nesten 46%. Avlslaget 

har siden 2009 tatt Kappa-kasein med i 

vurderingen ved utvalg av seminokser. Det er 

en av mange faktorer det blir tatt hensyn til ved 

utvalg av nye oksekalver til semin. Allerede ved 

planlegging av inseminering av aktuelle oksemødre 

er det forsøkt tatt med i vurderingen av 

hvilke kombinasjoner som kan passe. Siden 

2017 har avlslaget også begynt å teste aktuelle 

oksekalver for kaseinprofil før de blir tatt inn til 

semin. I tillegg har en prøvd å sørge for at det 

er minst en seminokse tilgjengelig i hver seminsesong 

som har kombinasjonen BB for kappakasein. 

Det er også enkelte produsenter, spesielt 

blant de som driver egen foredling av mjølk 

til ost, som har begynt å ta mer hensyn til kaseiner 

i avlen i egen besetning. 

Det ser ut som at alle disse faktorene til sammen 

kan ha gitt den ganske tydelige endringen i 

frekvensen av kappakasein B i STN-rasen. Det 

viser at selv i en liten rase går det an å gjøre 

avlsmessige framskritt, uten at det går på bekostning 

av genetisk bredde. De tiltakene som 

er gjort har ikke medført at et eneste dyr har 

blitt tatt ut av avl. Bare ved å ha en plan for 

hvilke okser som passer til hvilke kyr kan en gjøre 

tydelige endringer over tid. 

Det nok absolutt innenfor rekkevidde for STNrasen 

å komme opp på en frekvens på 50% kappa-kasein 

B i løpet av noen år. Om vi skal ta 

sikte på å komme vesentlig høyere enn det er 

usikkert. Det ville for det første kreve at vi bruker 

færre av de dyra i avl som har kombinasjonen 

AA, og det ville fort kunne gå ut over den 

genetiske bredden i rasen. Det er kanskje et 

godt mål for rasen om kombinasjonen AB ligger 

på rundt 50% og at en får en noenlunde lik fordeling 

av frekvensene for AA og BB. Det ser 

absolutt ut for at STN-rasen beveger seg i retning 

av det målet. 

Alle seminokser av STN testes for hvilke kaseinvarianter de er bærere av. Dette gir 

brukerne mulighet for å velge okser etter kaseiner, om dette er noe de ønsker å legge 

vekt på i sin besetning. Det vil spesielt være interessant for brukere som foredler mjølka. 

Oksen 40039 Kalas har Betakasein: A1A2, Kappakasein: BB og Beta lakto-globulin: 

BB Foto: Jan Arve Kristiansen 

53 

52 

52 53

Så var det kappakasein E. Vi var innom det, at 

hurt. Tjukkmjølka fra Rørosmeieriet ville ikke 

denne varianten er veldig lite gunstig. Kappakasein 

E i kombinasjon med enten A eller B gir 

dårlig sammenløping av mjølka. Og med kombinasjonen 

EE vil mjølka ikke koagulere i det hele 

tatt. Det gjelder både for løpe- og syrekoagule- 

vært hva den er uten beta-laktoglobulin. Av de 

to variantene A og B, er det B som er mest verdifull. 

Lien m.fl, 1999 fant at STN hadde en frekvens 

på 68% beta laktoglobulin B. Dette var 

riktig nok et lite forsøk, med bare 34 dyr. Fram 

Anna Holene 

Seniorrådgiver 

Norsk Genressurssenter. 

Og Nina Sæther 

Endre Staverløkk fra 

Soknedal i Trøndelag 

mønster 701 Bergrosa 

etter stambokført 

gardsokse 40713 

Remus. Røros 2019. 

Bergrosa har Alfakasein 

as1:BB, Betakasein:A1A2, 

Kappakasein:AB 

og Beta 

laktoglobulin:AB 

Foto: 

Halvard Blegen 

ring. Varianten er tidligere funnet med en frekvens 

på over 30% i Finsk Ayrshire (Lien 

m.fl,1999) og 6% i NRF ( Lien m.fl, 1999), ( Ketto, 

2017). 

Heldigvis har en i alle tidligere forsøk som har 

vært gjort aldri funnet kappakasein E i hverken 

STN eller fjällrasen. Denne gangen trodde vi en 

stund at vi hadde funnet ett dyr med kombinasjonen 

BE. I tillegg var det noen få dyr (6 stk) i 

de prøvene som ikke ble godkjent som fikk uforklarlige 

resultater. Kappakasein E er noe vi absolutt 

vil unngå i STN-rasen og avlslaget fikk tatt 

nye prøver av alle disse totalt 7 dyra. Dette ble 

gjort med hårprøver som ble sendt til Nederland 

for analyse. Heldigvis viste kontrollen at ingen 

av prøvene var positive for kappakasein E. STNrasen 

er dermed så langt vi kjenner til fortsatt fri 

fra den uønska varianten kappakasein E. 

Beta laktoglobulin (LGB) 

Av flere ulike myseproteiner er Beta laktoglobulin 

det viktigste, og utgjør over 50% av proteinet 

i mysa. Dette proteinet felles ikke ut med 

løpe slik som kaseinene gjør, men med syre. 

Det er for eksempel slik ricotta-ost produseres, 

ved å tilsette syre til mysa etter at resten av 

ostemassen er tatt ut med osteløpe. Beta laktoglubulin 

har flere funksjonelle egenskaper og 

har innvirkning på kvaliteten av syrna mjølkeprodukt. 

Det kan danne et stekt gel, og gir økt 

viskositet «seighet» i syrna produkt som yog- 

til nå har vi stort sett testet seminokser, og disse 

har som vi ser i tabell 1 en frekvens på 73% B. I 

årets forsøk, med 343 dyr, er vi oppe i nesten 

82%. I og med at det er bare de to variantene A 

og B av beta laktoglobulin er det jo en stor mulighet 

at den som er mest vanlig i rasen, for STN 

sin del B, vil øke sin andel uten at en gjør noen 

spesielle tiltak for å få den utviklingen. Det er jo 

bra for STN-rasen at det var den gode B- 

varianten. Hvordan det utvikler seg videre blir 

spennende å se, men det er nok uansett ingen 

stor fare for at A-varianten vil forsvinne, da varianten 

finnes hos veldig mange lagra seminokser 

som fortsatt vil være i bruk/avl. 

Oppsummering 

Dette store kaseinforsøket har gitt avlslaget for 

STN mye nyttig kunnskap om den faktiske fordelingen 

av ulike kaseinvarianter i STN-mjølka slik 

den er i dag. Vi ser en positiv utvikling for flere 

av de variantene vi ønsker skal øke litt, som beta 

kasein A2, kappa kasein B og beta lactoglobulin 

B. Det viser også at vi må passe på utviklingen 

av enkelte varianter, som kombinasjonen BC 

for alfa kasein, som vi gjerne ser øker og Kappa 

kasein E, som vi ikke ønsker inn i rasen. Avlslaget 

for STN håper å få gjort en ny kaseinscreening 

om 10 års tid, så får vi se om utviklinga har 

fortsatt i rett retning. 

Vi sender en stor takk til alle STN-produsenter 

som stilte med dyr til blodprøvetaking, til Land- 

Avlsarbeid i de bevaringsverdige storferasene 

Små raser med få avlsdyr gir noen ekstra utfordringer 

i avlsarbeidet. For at dere som har disse 

rasene best mulig skal bidra til at rasene utvikler 

seg i en positiv retning, er det viktig at dere har 

god kunnskap om disse utfordringene og vet 

hvilke avlstiltak dere bør sette i verk. 

De viktigste stikkordene er å unngå innavl og 

hold orden på slektskapet. Bruk mange okser i 

avl og pass på at samme okse ikke brukes på for 

mange kyr/kviger. Og la alle kvigene få en sjanse 

i avlen, populasjonene er alt for små til at ei kvige 

går til slakt bare fordi mora ikke var så god 

som dere skulle ønske. 

Fra noen titalis kyr til flere hundre på tretti 

år! 

Siden bevaringsarbeidet begynte rundt 1990 har 

alle de seks bevaringsverdige rasene økt mye i 

populasjonsstørrelse. Fra å være populasjoner på 

bare noen titalls dyr har alle rasene nå passert 

flere hundre avlskyr og bare to av de bevaringsverdige 

regnes fortsatt som kritisk truet og det er 

dølafe og vestlandsk raudkolle med hhv 209 og 

285 avlskyr. Dette er illustrert i figur 1. Det er 

først når en rase teller flere enn 300 avlskyr at 

den går over fra å være «kritisk truet» til «truet». 

Når rasen har passert 3 000 avlskyr går den over 

til neste kategori og regnes da for å være 

«sårbar». 

Den gode utviklingen for disse rasene skyldes 

godt og hardt arbeid av mange, spesielt av dere 

som har dyr av disse rasene i fjøset. Godt arbeid 

forplikter, så det er viktig at det gode arbeidet 

fortsetter. En sentral forutsetning er at dere driver 

et avlsarbeid som er tilpasset små populasjoner. 

Det kan være utfordrende, men desto mer moro 

når det likevel lykkes. 

Anna Holene. 

Seniorrådgiver 

Norsk Genressurssenter. 

bruksdirektoratet for økonomisk tilskudd til 

forsøket og til Biobank og Cigene for all hjelp 

med forsøket og for svar på alle våre spørsmål 

undervegs! 

Referanser og kilder: 

Lien, Sigbjørn m.fl. Comparison of milk protein 

allele frequencies in Nordic cattle breeds. Animal 

Genetics 30, 1999 

Ketto, Isaya Appelesy, Effekt av genetiske 

melkeproteinvarianter på melkens koaguleringsegenskaper. 

Doktoravhandling NMBU, 2017 

Ny kaseinscreening. STN-Bladet 1-2010 

Figur 1 Utviklingen av antall avlskyr av de bevaringsverdige storferasene i Norge, 1990-2015 i femårsintervaller, 

deretter årlige observasjoner fram til 2019. Sidet trønderfe og nordlandsfe kom med i 

Kuregisteret i 2010. Kilde: Kuregisteret (Norsk genressurssenter). 

De viktigste stikkordene 

er å unngå 

innavl og hold orden 

på slektskapet. 

Bruk mange okser i 

avl og pass på at 

samme okse ikke 

brukes på for mange 

kyr/kviger. 

54 55 

55

Hvert år publiserer 

Norsk genressurssenter 

oppdaterte tall på 

populasjonsutviklingen 

for de bevaringsverdige 

storferasene, 

både på nettsidene 

våre 

www.genressurser.no 

og i Nøkkeltallrapporten 

som kan lastes 

ned fra 

www.gennokkeltall.no 



Kuregisteret et sentralt verktøy i avlsarbeidet. 

Helt siden starten av bevaringsarbeidet har det 

vært fokus på å holde oversikt over slektskapet i 

de bevaringsverdige storferasene. I 1990 fantes 

hverken Storferkjøttkontrollen eller Mattilsynets 

Husdyrregister - og Kukontrollen egnet seg 

ikke for alle. Derfor ble Kuregisteret opprettet 

og fram til 2009 ble alle dyr lagt inn manuelt i 

denne databasen. Det var en stor jobb både for 

de som eide dyr og for de som hadde ansvaret 

for Kuregisteret. Fra 2009 har Kuregisteret fått 

tilsendt data elektronisk fra Kukontrollen og fra 

2018 kom samme rutiner på plass for Storfekjøttkontrollen. 

Nå er det bare brukere som ikke er medlem i 

noen av disse to kontrollene som melder inn 

endringer i besetningen sin manuelt (ved telefon, 

brev eller e-post) til Kuregisteret. 

Det er Norsk genressurssenter som i dag drifter 

Kuregisteret. Vi kan sende ut stamtavler og 

simulere paringer som viser innavlsgraden på 

forventet avkom. 

Siden populasjonene er så små er det ikke 

grunnlag for å beregne avlsindekser for noen 

egenskaper. Fokus på å minimere innavlsutviklingen 

i populasjonene er det viktigste tiltaket i 

avlsarbeidet på disse rasene. 

Data fra Kuregisteret gjør det mulig å følge med 

på utviklingen av rasene. I Kuregisteret er det 

data om blant annet antall avlshunndyr, antall 

besetninger, alder på dyra og antall fødte pr år. 

Hvert år publiserer Norsk genressurssenter oppdaterte 

tall på populasjonsutviklingen for de 

bevaringsverdige storferasene, både på nettsidene 

våre www.genressurser.no og i Nøkkeltallrapporten 

som kan lastes ned fra www.gennokkeltall.no. 

Kuregisteret brukes også av Landbruksdirektoratet 

når søkere av produksjonstilskudd for bevaringsverdige 

storferaser skal kontrolleres. 

Kyr og okser som er tilskuddsberettiget må 

være minst 7/8 raserene og registrert i Kuregisteret 

senest på telledato 1. oktober. Kyrne skal 

ha kalvet i løpet av de siste 18 månedene og 

oksene skal være minst 12 måneder. Mer om 

kriterier kan leses i «Veileder til søknad om 

produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning 

ved ferie og fritid» som gis ut av Landbruksdirektoratet 

hvert år. 

Alle husdyrbønder er pliktige å registrere dyra 

sine i Mattilsynets Husdyrregister. De som har 

dyra sine registrert i Kukontrollen eller Storfekjøttkontrollen 

trenger ikke å tenke så mye på 

dette, da begge disse kontrollene har automatisk 

datautveksling med Husdyrregisteret. 

Kuregisteret har ikke datautveksling med Husdyrregisteret, 

derfor må de som melder inn endringer 

manuelt til Kuregisteret (dvs ikke er 

medlem i Storfekjøttkontrollen eller Kukontrollen) 

selv ta ansvaret for å melde inn endringer 

til Husdyrregisteret innen tidsfristene som Mattilsynet 

har satt. 

Tabell 1 Oversikt over de ulike registreringssystemene for storfe i Norge, hvem som eier dem, hva 

som er deres viktigste funksjon og om det er automatisk overføring av slektskapsdata til Kuregisteret. 

Navn på register Eier av registeret Registerets viktigste 

Gode avlstiltak i små populasjoner. 

Den største utfordringen ved avl i små populasjoner 

er å unngå innavl og å fokusere på andre 

egenskaper enn det en gjerne gjør i større populasjoner. 

Innavl unngås best ved å velge avlsdyr 

som er lite i slekt og sørge for at det er stor utskiftning 

av avlsokser i populasjonen slik at ingen 

rekker å bli såkalte avlsmatadorer. I avlsarbeidet 

i store populasjoner kan en selektere for 

en rekke egenskaper, egenskaper som har både 

høy og lav arvbarhet og en kan velge bare å bruke 

de beste dyra i avl og la resten gå til slakt. I 

små populasjoner er situasjonen egentlig motsatt. 

Det er for få dyr til å kunne beregne sikre 

avlsindekser, og man kan ikke kun avle på de 

aller beste dyra. Økning av populasjonsstørrelsen 

er det sentrale avlsmålet og da er det nødvendig 

at alle potensielle avlsdyr blir brukt i avl, 

spesielt på hunndyrsiden. Hvis en skal selektere 

bort noen avlskyr, så må det være de som er 

svært dårlige, men selv disse kan jo få gode avkom, 

så en skal tenke seg vel om før en sender ei 

potensiell avlskvige eller -ku til slakt. Når det 

gjelder okser kan en være litt strengere da det 

vanskelig lar seg gjøre å ha like mange okser 

som kyr i avl. 

funksjon 

Husdyrregisteret Mattilsynet Overvåke hvor det til enhver 

tid er husdyr 

Kukontrollen Tine Registrere slektskap og 

egenskaper for melkekubesetninger 

Storfekjøttkontrollen Animalia Registrere slektskap og 

Kuregisteret 

Norsk 

genressurssenter 

egenskaper for ammekubesetninger 

Slektskapsdatabase for de 

bevaringsverdige storferasene 

Automatisk overføring 

av data til Kuregisteret 

Nei 

Ja 

Ja 

Vestlandsk 

raudkolle. 

0022 Ludvik . 

f ødt. januar 2020 

m or: 0158 Lita 

far: gardsoksen 0009 

Herman . 

ff :45026 Thunraun. 

Foto: Isabelle Ullenes 

Hagen. Helle Gard.. 

56 57 

57

Hvordan beholde rasenes særtrekk i avlsarbei- 

Så selv om store dyr kan være fristende for å få 

Det ver iktig å ha i 

minnet at dersom 

en har for stort fokus 

på høg avdrått 

og høg slaktevekt 

når en velger ut 

avlsdyr, så vil levendevekta 

til disse 

rasene øke og man 

risikerer at rasene 

blir større enn rasestandarden 

tilsier. 

det? 

De bevaringsverdige storferasene har flere 

trekk som klart skiller dem fra for eksempel 

NRF eller spesialiserte kjøttferaser. De mest 

iøynefallende forskjellene er oftest fargene, 

tegningene og størrelsen. Den store variasjonen 

i farger og tegninger er det lett å enes om at er 

viktig å beholde, men hva med levendevekta? 

De fleste produsenter ønsker at dyra deres skal 

øke i produktivitet, enten de driver med mjølkeller 

ammekuproduksjon. Da er det viktig å ha i 

minnet at dersom en har for stort fokus på høg 

avdrått og høg slaktevekt når en velger ut avlsdyr, 

så vil levendevekta til disse rasene øke og 

man risikerer at rasene blir større enn rasestandarden 

tilsier. 

I tillegg til de egenskapene som er lette å se 

med blotte øye, så er det også egenskaper 

knyttet til produktene fra de bevaringsverdige 

rasene som skiller dem fra andre raser. Blant 

annet så har disse rasene mer av et protein (Κkasein 

B) som gir mer ostemasse pr kilo melk 

enn det NRF har. Studier viser at kjøttet oppfattes 

som mørt og at innholdet av intramuskulært 

fett er høyt sammenlignet med NRF. I tillegg 

har flere kokker omtalt kjøttet som både 

mørt og smakfullt. 

bedre slakteoppgjør, så vil en endring til større 

dyr på sikt endre disse rasenes gode egenskaper. 

Det er grunn til å anta at seleksjon for økt 

melkemengde vil kunne gi reduksjon i Κ-kasein 

B, seleksjon for tilvekst vil kunne gi mindre 

mørt kjøtt og mindre intramuskulært fett. I tillegg 

vil store og tunge dyr trenge mer fôr som 

f.eks. kan være en minimumsfaktor på beite i 

tørre somre og de vil gi mer tråkkskader på 

beitet i våte somre. 

Høg innavlsøkning vil kunne føre til nedgang i 

produksjon av både mjølk og kjøtt (tilvekst). I 

små populasjoner er derfor kontroll på innavlsutviklingen 

det viktigste tiltaket for økt eller i 

alle fall holde et stabilt nivå på produksjonsegenskapene. 

I Nøkkeltallrapporten for 2019 

fra Norsk genressurssenter (blir utgitt våren 

2020) vil innavlsutviklingen for de bevaringsverdige 

storferasene presenteres nærmere. Med 

tanke på utgangspunktet for 30 år siden så ser 

det ut til at populasjonene har vært veldig fornuftig 

forvaltet. Brukernes gode valg basert på 

tilgjengelig avlsrådgivning har gitt vekst i populasjonene 

og relativt svak innavlsutvikling. 

Norsk genressurssenter koordinerer inntak av nye 

seminokser av dølafe, vestlandsk raudkolle, østlandsk 

rødkolle og vestlandsk fjordfe. Det er ønskelig 

å ta inn ca tre okser av hver av disse rasene 

hvert år. 

Utvalgskriterier: 

Årlig inntak av nye 

seminokser. 

Utvalgskriteriene for nye seminokser er svært 

forskjellig fra kriteriene for å velge ut seminokser 

av for eksempel NRF. Da de bevaringsverdige 

rasene har for små populasjoner til at det er mulig 

å beregne avlsverdier er det oksekalvens innavlsgrad 

og oksemorens fenotype som er de viktigste 

utvalgskriteriene for seminokser av de bevaringsverdige 

storferasene. Fra sommeren 2019 brukes 

også dataverktøyet EVA for å vurdere oksekalvens 

slektskap til eksisterende seminokser. Seminoksekandidater 

som bidrar til å minke det 

gjennomsnittlige slektskapet mellom seminoksene 

vil bli foretrukket ved utvalg av nye seminokser 

(dersom to kandidater ellers stiller likt). 

Raselagene melder inn mulige kandidater: 

Det er medlemmene i raselagene som best kjenner 

dyra i rasen og kan følge med på når det fødes 

en oksekalv av ei god ku. Derfor har raselagene 

fått og tatt på seg den svært viktige oppgaven det 

er å foreslå gode kandidater for Norsk genressurssenter. 

Når en interessant oksekalv er født er det 

en del oppgaver som raselaget må gjøre for å få 

kalven vurdert som et mulig seminokseemne. 

Disse oppgavene og innmeldingsskjema er beskrevet 

i dokumentene som ligger til venstre på 

siden her. 

Besetningseiere melder fra til raselagene: 

Besetningseiere av dølafe, vestlandsk raudkolle, 

østlandsk rødkolle og vestlandsk fjordfe kan hjelpe 

raselaget sitt ved å melde fra til det respektive 

lagets styre dersom de tror de har en oksekalv 

som kan være aktuell til semin. Utvalg og innmelding 

av okser til semin av sidet trønderfe og nordlandsfe 

(STN) og telemarkfe gjøres av disse to 

rasenes avlslag. Kontaktinformasjon til rase- og 

avlslagene finner dere på lagenes nettsider. Lenker 

til raselagene står til venstre på siden her. 

Bestilling av sæd: 

Bestilling av sæd gjøres enten hos den lokale veterinæren 

eller inseminøren, eller på nettsiden hos 

Geno. 

https://oksekatalogen.geno.no/?breed 

Telemarkfe . 

Foto: Arnt Bjørset. 

Eigar. 



58 59 

59

Retur: Anne Saglien 

Rustom Retur: Anne Saglien 

Løftvegen 27 Rustom 

2642 KVAM Løftvegen 27 

2642 KVAM 

Handlingsplan 2020 Norsk Bufe 

Handlingsplan 2020 Norsk Bufe 

5.mars: 

5.mars: 

Møte med LMD, NB. NBS før jordbruksforhandlingene. 

Møte med LMD, NB. NBS før jordbruksforhandlingene. 

30.mars: 

30.mars: 

Foredrag om bevaringsverdige husdyrraser i formidlingen på museumspedagogisk seminar Tøyen. 

Foredrag om bevaringsverdige husdyrraser i formidlingen på museumspedagogisk seminar Tøyen. 

15.august: 

15.august: 

Utstilling bevaringsverdige husdyrraser Bygdø Kongsgård. 

Utstilling bevaringsverdige husdyrraser Bygdø Kongsgård. 

5.september: 

5.september: 

Verdens kuleste dag på Akershus, stille med gammelrasekalv og informasjonsmateriell. 

Verdens kuleste dag på Akershus, stille med gammelrasekalv og informasjonsmateriell. 

11. – 13.september: 

11. – 13.september: 

Dyrskun, delta med informasjonsstand. 

Dyrskun, delta med informasjonsstand. 

15. – 16.oktober: 

15. – 16.oktober: 

Halvårsmøte i samarbeid med Genressurssenteret sitt seminar på Gardermoen, jobbe med innspill til 

Halvårsmøte i samarbeid med Genressurssenteret sitt seminar på Gardermoen, jobbe med innspill til 

jordbruksforhandlingene samt få inn flere punkter på vedtektene (sak til årsmøtet) 

jordbruksforhandlingene samt få inn flere punkter på vedtektene (sak til årsmøtet) 

1.desember: 

1.desember: 

Frist innmelding saker til årsmøtet 2021 

Frist innmelding saker til årsmøtet 2021 

Årsmøte 2021 Årsmøte 11. – 12.februar i Seljord 

Årsmøte 2021 Årsmøte 11. – 12.februar i Seljord 

Telemarkskyr på beite i fin kveldsol. 

Telemarkskyr på beite i fin kveldsol. 

Foto: Arnt Bjørseth . 

Foto: Arnt Bjørseth . 

60 

60 60

Norske landraser - Fellesbladet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?