Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

More documents

Recommendations

Info

kjelda, nr. 2 – 2009, årgang 18 Fjøra Intro er et introduksjonssenter for flyktningar og innvandrarar i Sogndal. skiljeliner som hadde mykje å seie i heimlandet – her i Noreg har identiteten som kristen blitt viktigare, og kva for ei retning av kristendomen ein høyrer til speler mindre rolle. For muslimane eg har intervjua har religiøs praksis endra seg fordi det i Sogn og Fjordane er langt å reise til næraste moské; private heimar overtar difor rolla som samlingsstad for religiøse markeringar og høgtider. Framtida Vi har no fått eit innblikk i bakgrunnen til deltakarane i prosjektet Mangfaldige arkiv. Vi har høyrt om ulike grunnar til at dei valde å forlate heimlandet sitt, og at dei enda opp nettopp her. Deltakarane har fortalt om sine første opplevingar i møte med norske årstider, klima og samfunn, og om sine refleksjonar rundt forskjellar mellom livet her og i dei landa dei kjem frå. Vi har òg fått eit innblikk i erfaringar knytt til arbeidsliv, oppdraging av barn i eit nytt land og korleis religiøs tru og praksis kan bli påverka av migrasjon. Eit tema står att - framtida. Kva slags planar og draumar har deltakarane for livet vidare? Ønskjer dei å bli buande i Sogn og Fjordane? Kva slags ønskjer har dei eventuelt for barna sine? Eg ønskjer å bu her i Sogndal. Eg vil jobbe, og ta utdanning, gifte meg og få barn, seier Mohamed Shute Mohamud. Han er interessert i sport, og kunne gjerne tenkje seg å jobbe i ein sportsbutikk. 30 Viss eg ikkje var gift ville eg kanskje studere og byrje livet på nytt. No må eg sjå mine draumar i min familie og mine barn. Kanskje, dersom min familie får komme hit... Eg håpar å sjå min familie lukkeleg. Eg ser norske folk vere glade, eg ønskjer å sjå min familie glad. Og sjå barna mine lære og få ei god framtid, seier Mohammad Haraza. Eg kan drøyme, men - det er vanskeleg å forklare. Du veit at for å leve godt er det avhengig av korleis ein tener pengar. Men eg har ikkje jobb slik at eg kan få pengar. Derfor kan eg ikkje drøyme om noko, seier Francesca Tué. Dersom ho hadde hatt moglegheit til å drøyme, ville ho ha ønskt å kunne kjøpe sitt eige hus. Eg ønskjer å bli lege eller forskar, seier Maria Jones. Ho kom til Noreg frå Rwanda for tre år sidan, no går ho siste året på vidaregåande skule. Til hausten skal ho flytte for å studere. Ho kan gjerne tenkje seg å flytte tilbake til Sogn etter utdanninga, men kor ho skal bu avhenger av kor ho får seg jobb når den tid kjem. Framtida den er her på Davik, utan tvil! seier Anne van Oorschot. Ho håper at om 20-30 år er Davik framleis ei bygd som blomstrar, med mange kjekke menneske å omgåast. Ho håper også at barna hennar får ei fin framtid, med god helse, og - når den tid kjem - at dei får jobbar dei trivst med. Ikkje minst håper ho at barna, når dei er ferdige med studiar og reiser, vil flytte tilbake til Sogn og Fjordane. For, som ho seier: her har vi så mange gode verdiar og så mange moglegheiter! For å høyre alle livsminneintervjua frå Mangfaldige arkiv-prosjektet, sjå www.fylkesarkiv.no. Kjelder: Stortingsmelding nr. 17 (2005-2006): 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold. Facebook: Opprop for NEI til asylmottak i Aurland www.kommunal-rapport.no, 18.02.04 www.byarkivet.oslo.kommune.no Fuglerud, Øivind 2001: Migrasjonsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget Takk til: Nomeda Høgseth, Francesca Tué, Mohammad Haraza, Mohamed Shute Mohamud, Maria Jones, Liban Warsame Liban, Zelfanya Tewelde, Jonathan Di Blasi, Anne van Oorshot og Dag Olav Osen. Alle sitat er omarbeidd eller omsett av artikkelforfattaren.
Etter andre verdskrigen hadde ni europeiske statar kommuniststyre og jernteppet som Churchill kalla det, hadde lagt seg over Aust-Europa. Mange av leiarane i dei kommunistiske partia hadde opphalde seg i Sovjetunionen. Kombinert med sovjetisk militært nærvær i åra etter krigen skapte det grunnlag for sterke kommunistiske styre. I Ungarn vart kommunistpartiet det einaste lovlege partiet i 1949. Partiet sin leiar János Kádár hadde sterke band til Sovjetunionen og var prega av stalinistiske idear. I 1953 tok Imre Nagy over som statsminister. Dette vart starten på ein periode prega av oppmjuking i tilhøvet til Sovjetunionen og arbeid med politiske reformer. Hjå ungararane skapte politikken til Nagy krav og forventning om ytterlegare demokratiseringsprosess. Tida fram til hausten 1956 var prega av maktkamp mellom Nagy og Kádár og begge hadde sine periodar som statsminister. 23. oktober 1956 demonstrerte 200 000 menneske i Budapest med krav om fridom frå Sovjetunionen. Nagy vart på nytt satt inn som statsminister. Han sette ned ei samlingsregjering og meldte landet ut av Warszavapakta. Stor merksemd i Vest-Europa ”I Ungarn opplever ein ikkje berre ei nasjonal reising, men også eit politisk oppreist mot kommunismen. Vasalstatane vil ikkje lenger vera vasall. Dei underkua vil ikkje lenger verta underkua. Dei som har vore utnytta vil ikkje lata seg utnytta lenger”. Dette sitatet er henta frå Fjordabladet 2. november 1956 og illustrerer korleis situasjonen i Ungarn var blitt eit tema for media i heile Vest-Europa. Medan Europa følgde med intervenerte Sovjetunionens væpna styrker Ungarn 4. november 1956. Nær 20 000 ungararar vart drepne og Sovjetunionen sytte for at eit nytt undertrykksregime vart etablert i løpet av kort tid. Sovjet kalla demonstrasjonane i Ungarn ”kontrare- volusjon” (Palmer (1995), s. 912) og gjennomførte strenge rettsoppgjer. Hendingane i november 1956 og oppgjeret i etterkant, førte til masseflukt. Minst 180 000 ungararar flykta til Austerrike og 20 000 til Jugoslavia i perioden frå vinteren 1956 til våren 1958. 6. november kunne abonnentane av Fjordabladet lese om den Sovjetiske intervensjonen: ”Sovjet-russiske fly bomba i går Budapest. Fridomskjemparane held fram med striden sjølv om russarane har sendt ut sterke oppmodingar om å leggja ned våpna”. I same avisa var det også ei oppmoding om å hjelpe Ungarn: ”Fridom og fred for ein einaste dag. Det var alt Ungarn kunne få. Det tappert kjempende ungarske folk er atter under russarane sine klør. For berre nokre dagar sidan lova russarane at dei ville tinge om å drage troppene attende. No har dei hersett landet. Situasjonen er dypt tragisk. Framferda til russarane har vekt ein storm av protestar.” I Norsk innvandringshistorie (Kjeldstadli, red. (2003)) drøftar Hallvard Tjelmeland kjelda, nr. 2 – 2009, årgang 18 Opprøret i Ungarn 1956 og ungarske flyktningar i Noreg Av Karianne Schmidt Vindenes Under demonstrasjonane hausten 1956 var ein statue av Stalin tatt ned og øydelagd av demonstrantane. korleis hendingane i Ungarn vart oppfatta i Noreg og resten av Europa. Som sitatet frå Fjordabladet 2. november viser, var opprøret mot kommunismen viktig. Fjordabladet har brukt ord som ”fridomskjempar”, ”det tappert kjempende ungarske folk” og ”under russarane sine klør” for å beskrive situasjonen. Med den kalde krigen som bakteppe vart ungararane sin kamp symbolet på vesten sin kamp mot kommunismen. I Noreg vart den sovjetiske invasjonen fordømt av dei politiske partia. Media rapporterte om dramatisk flukt og vanskelege tilhøve i flyktningleirane. Det vart skipa til fleire innsamlingsaksjonar, og Raude Krossen si innsamling var til dømes godt omtala i Fjordabladet. Ungarske flyktningar i Noreg Etter den sovjetiske intervensjonen i Ungarn flykta altså om lag 200 000 ungararar. Dei fleste til Austerrike der det vart etablert flyktningleirar. Den første tida var i følgje Norsk innvandringshistorie Noreg sin politikk å yte hjelp til flyktningane som opphaldt seg i Austerrike og Jugoslavia, og Stortinget løyvde ein halv million kroner 31
Page 1 and 2: Kjelda Nr. 2 - Juni 2009. Årgang 1
Page 3 and 4: Innhald kjelda, nr. 2 - 2009, årga
Page 5 and 6: KULTURMINNEÅRET 2009 fortalde meg
Page 7 and 8: Vassenden Meieri kring 1940. Ekster
Page 9 and 10: BEDEHUS Vigslingsdagen - i det nye
Page 11 and 12: Kva tyder ”Jølster”? Biletet e
Page 13 and 14: Kraftsats til formannskapet i Eivin
Page 15 and 16: Dahl viste sin stordom på mange fe
Page 17 and 18: Forbodstida Forbodet mot brennevin
Page 19 and 20: Årdal kommune 150 år Utover i 185
Page 21 and 22: 2. Post-mortem portrett av ukjent m
Page 23 and 24: kjelda, nr. 2 - 2009, årgang 18 5.
Page 25 and 26: kjelda, nr. 2 - 2009, årgang 18 So
Page 27 and 28: Di Blasi dreg på besøk til venen
Page 29: ønskje seg noko meir disiplin og k
Page 33 and 34: Sovjetisk stridsvogn på gata i Bud
Page 35 and 36: Vel blåst! Kontaktkonferansen 2009

Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?