Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
kjelda, nr. 2 – 2009, årgang 18<br />
forskjellige. Nokon saknar vener som bur<br />
andre stader. Nokon saknar eit religiøst<br />
fellesskap; i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> er det til<br />
dømes ofte langt til næraste moské. Det er<br />
heller ikkje alltid lett å få tak i halal-kjøt,<br />
eller andre matvarer ein treng om ein vil<br />
lage mat som ein likar frå heimlandet. For<br />
dei som skal til med studiar er det ofte<br />
naudsynt å flytte - kanskje for ein periode<br />
- fordi den utdanninga ein ønskjer å ta<br />
ikkje finst i her i fylket.<br />
Livet i dag<br />
I Stortingsmelding nr. 17 (2005-2006)<br />
blir det kulturelle mangfaldet lovprist<br />
med store ord. Kulturelt mangfald er, i<br />
følgje stortingsmeldinga, "ei grunnleggjande<br />
kjelde til berekraftig utvikling<br />
for samfunn, folk <strong>og</strong> nasjonar" <strong>og</strong> "opphav<br />
til ei rik <strong>og</strong> variert verd som gir fleire<br />
valm<strong>og</strong>legheiter <strong>og</strong> gjer menneskelege<br />
evner <strong>og</strong> verdiar rikare". Men ikkje alle er<br />
like euforiske. I ei diskusjonsgruppe på<br />
Facebook heiter det at eit asylmottak i<br />
Aurland vil vere uheldig fordi "Aurland<br />
skal vise turistane den vakre naturen <strong>og</strong><br />
kulturen vår. Me tykkjer det blir feil<br />
dersom turistane blir motteke av 80-120<br />
asylsøkjarar, alle med ulike kulturar".<br />
Syna på kulturelt mangfald er svært<br />
mangfaldige. Tema knytt til mangfald,<br />
til kulturmøte <strong>og</strong> -kollisjonar, innvandring<br />
<strong>og</strong> innvandrarar er svært<br />
aktuelle i den norske offentlege debatten.<br />
Og mellom dei ulike diskursane rundt <strong>og</strong><br />
haldningane til desse tema lever dei fem<br />
tusen innflyttarane <strong>og</strong> innvandrarane i<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> dei daglege liva sine.<br />
Dei ti som eg har intervjua utgjer ei<br />
samansett gruppe. Dei kjem frå ni ulike<br />
land <strong>og</strong> fire verdsdelar, alder frå 20 til<br />
54 år. Til dagleg går dei på skule, dei<br />
jobbar, er heime med barn. På fritida<br />
gjer dei lekser, ser på TV, møter vener,<br />
har deltidsjobb, jobbar frivillig, deltek i<br />
ulike aktivitetar, tek vidareutdanning,<br />
gjør husarbeid, ringjer heim til familien,<br />
reiser på tur <strong>og</strong> bruker tid saman med<br />
kjæraste, ektefelle, barn. På mange<br />
måtar skil ikkje liva deira seg ut frå liva<br />
til andre i lokalsamfunnet. Men mykje<br />
er annleis her enn i landa dei kjem frå,<br />
<strong>og</strong> det er mykje nytt å bli van med.<br />
Integrering er ein lang prosess. Ein av<br />
deltakarane fortel at det har teke ho 12<br />
år å kunne slappe av - å ikkje alltid<br />
måtte vere på vakt for å unngå misforståingar.<br />
Ho forklarar:<br />
No forstår eg kva eg ser, eg forstår kva<br />
eg opplever, eg forstår folk sin måte å<br />
vere på; eg forstår kroppsspråk. Eg for-<br />
28<br />
står dei reglane som er skrivne <strong>og</strong> dei<br />
uskrivne reglane. Og eg føler no, etter<br />
tolv år, at eg kan slappe av. Sånn var det<br />
ikkje før. Heile tida var hjernen full av<br />
nye inntrykk <strong>og</strong> spørsmål: Kva tyder<br />
dette her? Kva slags situasjon er dette?<br />
Også med språk: Kva sa den <strong>og</strong> den?<br />
Og situasjonar - forståing av situasjonar,<br />
heile tida. Beste måte å relatere seg<br />
til - ja - jobb, vener <strong>og</strong> aktivitetar. Veldig<br />
morosamt for eksempel var dette med at<br />
her i Noreg, dersom du inviterer meg -<br />
sånn har eg opplevd; eg inviterer deg,<br />
skal vi gå <strong>og</strong> ta ein kaffi, eller noko sånt.<br />
Og da betaler du din kaffi, <strong>og</strong> eg betaler<br />
min kaffi. Riktig? Ja.! Surprise, surprise!<br />
Sånn er det ikkje i Portugal. Dersom eg<br />
seier at eg inviterer deg, så betaler eg.<br />
Så det er ein liten forskjell mellom å<br />
invitere <strong>og</strong> spandere. DET lærer ein seg<br />
veldig fort!<br />
Arbeidsliv <strong>og</strong> skule<br />
Deltakarane har ulik bakgrunn med seg<br />
i møtet med Noreg <strong>og</strong> lokalsamfunnet.<br />
Dermed opplever dei òg det som møter<br />
dei her ulikt. Eit eksempel på dette er<br />
møtet med arbeidslivet. Zelfanya<br />
Tewelde går på norskkurs, <strong>og</strong> har ein<br />
deltidsjobb nokre timar i veka som reinhaldar.<br />
Ho opplever det norske arbeidslivet<br />
som krevjande, <strong>og</strong> forklarar med ei<br />
samanlikning med arbeidslivet i heimlandet,<br />
Eritrea:<br />
For eksempel her, dersom du jobbar fire<br />
timar ein dag, då jobbar du hardt. Etter<br />
dei fire timane har du fri. Men i mitt<br />
land - kontoret opnar klokka åtte; <strong>og</strong><br />
klokka ti er det tepause. Og ein jobbar<br />
fram til tolv, då avsluttar ein. Og du kan<br />
stengje før om du vil; ikkje noko<br />
problem! Og så startar ein igjen klokka<br />
to, <strong>og</strong> jobbar fram til klokka fem. Men<br />
dette er ikkje hardt. Nokre stader kanskje,<br />
men dei største arbeidsplassane,<br />
der er det lett. Ikkje som i Noreg. Her -<br />
dersom du har ein time å jobbe, då<br />
jobbar du hardt i ein time.<br />
Anne van Oorschot, på si side, opplever<br />
<strong>og</strong> ein kontrast mellom arbeidslivet i opphavslandet<br />
<strong>og</strong> her, men med motsatt forteikn.<br />
Ho fortel om ein ting alle nederlendarar<br />
i Noreg reagerer på:<br />
Det er dette uttrykket "Ting tar tid". Det<br />
synest vi er heilt frykteleg! Fordi vi synest<br />
altså at ting generelt sett går seint. Og det<br />
er ikkje vi vande med frå Nederland. Der<br />
skal alt gå veldig fort. Og når du jobbar i<br />
ei bedrift eller i det offentlege, då har du<br />
masse fristar å forhalde deg til <strong>og</strong> du må<br />
vere utruleg serviceinnstilt. Det med at<br />
ting tar tid, det trur eg at alle nordmenn<br />
har eit forhold til. Men det er klart at den<br />
positive sida av det er jo at i Nederland<br />
bikkar det over på den gale sida med at<br />
det er utruleg mykje stress - det er veldig<br />
mykje konkurranse <strong>og</strong>så i arbeidslivet, der<br />
du skal kome på jobb ein halvtime før<br />
sjefen kjem <strong>og</strong> skal reise heim ein halvtime<br />
etter at han har dratt frå kontoret. Og alt<br />
går alt for fort der. Så det er klart at om vi<br />
no kan finne eit kompromiss eller balanse<br />
mellom det samfunnet <strong>og</strong> det norske samfunnet<br />
- det trur eg hadde vore ideelt!<br />
Ønsket om eit kompromiss eller ein<br />
"gylden middelveg" kjem òg opp når det<br />
gjeld erfaringar med skule <strong>og</strong> barnehage.<br />
Fleire av deltakarane som har barn i skule<br />
<strong>og</strong> barnehage seier at dei set pris på at i<br />
Noreg får barna utfalde seg, dei blir tekne<br />
på alvor <strong>og</strong> har krav på å bli høyrt i saker<br />
som gjeld dei, <strong>og</strong> skule <strong>og</strong> barnehage set<br />
fokus på trivsel, ikkje berre fagleg pr<strong>og</strong>resjon.<br />
Samstundes er det fleire som skulle