Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

Kap. 2.2
Vidd
Striden mellom dei gamle og dei moderne
Kva status antikken bør ha som førebilete har vore gjenstand for drøfting opp
gjennom tidene, ikkje minst under og etter renessansen. I generell form har
spørsmålet vore om grekarane og romarane står over etterkommande slekter eller
om ettertida kan overgå dei gamle. På slutten av 1600-talet blir spørsmålet
aktualisert i to meir avgrensa og meir intense debattar, éin i Frankrike, den såkalla
"querelle des anciens et des modernes", og éin i England, der den fekk namnet "The
battle of the books". Her blir spørsmålet om forholdet til tradisjonen spesifisert.
Joseph M. Levine gjer greie for den engelske "battle", og han ser kjernen i
striden som eit paradoks som kan førast tilbake til renessansehumanistane. På den
eine sida gjorde dei direkte bruk av klassikarane på imiterande vis, og la smak, vidd,
instinkt til grunn som vurderingskriterium for denne aktiviteten. På den andre sida
kravde dei kunnskap om dei klassiske tekstane, den konteksten dei stod i, det
samfunnet dei var ein del av, noko som var ein aktivitet av eit anna slag, med sikker
dokumentasjon som avgjerande kriterium. I engelsk tradisjon har dei to haldningane
fått namna wit og erudite, to haldningar med ulike og uforeinlege målsettingar.
Forstått slik dreiar striden seg ikkje om å vera for eller imot dei gamle, men
om ulike "blikk" på tradisjonen. Dei moderne er ikkje avvisande til tradisjonen. Tv ert
imot er deira posisjon forankra i ei glødande interesse for fortida. Det som gjer dei
moderne moderne, er at dei gjennom systematisk studium skaffar fram ny kunnskap
om antikken, og at dette får som konsekvens at også kunnskapsobjektet - de t
klassiske kunstverket, beundra og imitert - blir nytt, kjem i nytt lys og i nokre tilfelle
endrar seg radikalt. Forskinga har f. eks. avdekka at enkelte av dei klassiske tekstane
som blei haldne fram som mønster og førebilete, var falske, dvs. gav seg ut for å vera
langt eldre enn det dei faktisk var (Levine 1994, 49-53.). På denne måten blei grunnen
riven vekk under sjølve imitasjonstanken som var tufta på idéen "dei gamle er eldst".
Gammalt og nytt historiebegrep