Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

Kap. 2
Gjenbruk
Kva tekstbegrep krev orienteringa mot fortid og tradisjon som ein finn hos Holberg?
Eg vil forsøka å nyansera spørsmålet ved å skilja eit klassisistisk tekstbegrep, basert
på ei førestilling om idealitet, frå to andre slags interesse for tradisjonen. For det
første den posisjonen som "dei gamle" inntar i den såkalla striden mellom dei gamle
og dei moderne, som ein kan setta merkelappen vidd (ingenium) på. For det andre
epideiktisk retorikk, der eit element av framsyning alltid er til stades. Idealitet, vidd
og framsyning er såleis overskriftene for kvar del av dette hovudkapitlet.
Presentasjonen av dei tre begrepa er forsøkt gjort kort og profilert. Når første
del likevel blir relativt omfattande, heng dette saman med at klassisistiske
førestillingar om tekst har gjort seg sterkt gjeldande i Holberg-litteraturen. Derfor er
det på sin plass å drøfta nokre av desse bidraga her. Denne drøftinga er ordna i to
blokkar.
Den første handlar om eit problem som er innebygd i ein klassisistisk horisont,
nemleg tendensen til å redusera eller fornekta teksten. Eg forsøker å gjera greie for
korleis dette problemet kjem til overflata i redigering og formidling av Holberg -
essayet.
Den andre dreiar seg om ein tendens som gjer seg gjeldande blant dei som
oppfattar Holberg som klassisist, til å sjå forholdet til tradisjonen i eit
frigjeringsperspektiv. Denne delen er relativt omfattande og inneheld lesingar av tre
bidrag, av Brandes, Fjord Jensen og Billeskov Jansen. Eg vurderer alle som sentrale;
Brandes fordi han når lengst i å formidla biletet av Holberg som natur- eller
kraftgeni, Fjord Jensen fordi han ser litteraturen som del av ei offentleghet, eit
perspektiv som særleg opnar for nytenking om brevforma, Billeskov Jansen fordi
hans avhandling om Holberg som epigrammatikar og essayist er eit viktig
referansepunkt i Holberg-litteraturen.