Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

Forord
Kva slags tekst er Holberg-essayet? Korleis - eller på kva måte - skaper det
betydning? Det er dette spørsmålet denne avhandlinga forsøker å utdjupa,
konkretisera og avklara.
Spørsmålet har blitt stilt før, for lenge sidan, og i den samanheng har det også
blitt påpeikt at ein ikkje utan vidare kan ta det som står i desse tekstane, for
pålydande verdi utan omsyn til litterær kode. Når eg stiller spørsmålet på nytt, er det
for å utdjupa eller nyansera viktige sider ved "veremåten" til denne litteraturen.
Dei mest sentrale påstandane for arbeidet som heilskap er:
Holberg-essayet er poengtert i kraft av å vera tekstleg tvetydig, dvs. det gir
motstridande signal om teksten.
Det tvetydige kan bestemmast nærmare som spenning mellom meddeling og
oppløysing av meddeling.
Dette spenningsforholdet kan utdjupast ved tekstens litterariserande grep,
nærmare bestemt innslaget av framsyning (epideiksis).
Innslaget av framsyning er varierande, og denne variasjonen er eit sentralt
tekstleg grep.
figur.
Framsyning som litterariserande grep kan hos Holberg forklarast som retorisk
Figur er eit generelt begrep som kan omfatta ulike konkretiseringar. Eg vil
framheva brev, paradoks og enkel stil som viktige konkretiseringar i Holbergs
reflekterande prosa.
For å gjera nærmare greie for dette tar eg teoretisk utgangspunkt i estetikk-
debatten, i spørsmålet om kva det er som gjer kunst til kunst, og litteratur til
litteratur. Her drar eg nytte av den systematikken Gérard Genette presenterer i boka
Fiction et diction, nærmare bestemt skiljet mellom ein "essensialistisk" poetikk som
gjer greie for det poetiske som ibuande og objektiverbare eigenskapar ved teksten, og
- på den andre sida - ein "kondisjonalistisk" poetikk som gjer greie for dette som
avhengig av kommunikasjonssituasjonen, bl.a. av den responsen som lesaren gir på
teksten. Vidare blir ein kondisjonalistisk poetikk relatert til eit moderne tekstbegrep,
nærmare bestemt tekstteorien til Roland Barthes. Men i den vidare utviklinga av
v