Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

260 KAP. 6
orden, noko det ikkje er høve til å gå detaljert inn på her. Eg skal bare nemna éin
ting: Tvetydighet og leik med ord er gjennomgåande trekk ved dei ulike strategiane.
Kiasmen kan vera rein ornamentikk, den kan som ikon gjenta noko som
teksten artikulerer også på anna vis, den kan vera generator for paradokset. Hos
Holberg er den alt dette samstundes.
Holberg ordnar stoffet antitetisk; gjennomgåande tematikkar er res-verba
(misforhold mellom materie og språk), qvid pro qvo (noko blir forveksla med noko
anna), eller paradokset (oppfatningar som er i strid med vanleg oppfatning). I tillegg
til å vera ytre pynt, gjera språket symmetrisk, kan kiasmen sjåast som ikon for slike
antitetiske relasjonar. Då gjentar den noko som teksten også meddeler. I det
følgjande eksemplet gjer antitesen seg såleis gjeldande på to nivå. For det første ved
at paradokset som tankefigur er styrande (uttrykt ved den eine - eller dei to - som ser
klart, mot dei mange som tar feil), for det andre ved kiasmens inversjon av semantisk
motsvarande ledd.
*