Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

ENKEL STIL 259
may reinforce, reflect or be parallel to the semantically indicated meaning of a
literary passage or text" (Nänny 1987, 76).
Thomas Mermall gjer greie for kiasmen som "meistertrope" hos den spanske
diktar-filosofen Miguel de Unamuno (1864-1936). Eit sentralt motiv hos Unamuno er
konflikten mellom tru og fornuft, forstått som ei moderne, eksistensiell erfaring. Ein
sentral påstand hos Mermall er at Unamuno ved hjelp av kiasmen skaper einskap i
det motsetnadsfylte, løyser opp det som ifølgje aristotelisk logikk blir rekna som
uforeinleg. Kiasmen gir nærmare bestemt rom for "å vera alle ting". Dette var eit mål
- eller kanskje ein draum - for renessansehumanistane, seier Mermall, og dette er
også eit fundament i poetikken til Unamuno.
Hos Unamuno reflekterer kiasmen epistemologiske og eksistensielle problem
skapte av kunnskapskrisa i det moderne samfunnet og av konflikten mellom tru og
fornuft. Ikkje slik at det blir gitt ei harmonisk løysing, og dermed ei oppheving av det
motsetnadsfylte. "Balance, resolution and ultimate belief are absent from Unamuno's
agonistic paradox."
[Unamuno] relies on the chiasmus to avoid closure, sustain tension, dissociate terms,
undermine identities, generate perpetual contradiction, and affirm the eternal
struggles between reason and faith, the self and the other, appearance and reality. *