Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

234 KAP. 6
Anticiceroniansk prosa på 1600-talet finn sine praktiske modellar i romersk
sølvalder, med forfattarar som Lukian, Seneca, Tacitus, Martial, Juvenal, Persius,
Tertullian, Plinius, i tillegg to greske, Plutark og Epiktet. "[N]o other modern period
has so thoroughly domesticated in its own literary productions the thought and the
style of a period of antiquity", seier Croll (97).
Ein problematisk, men kraftfull teoriJ. M. Wallace, ein av redaktørane til den Croll-
utgåva eg nyttar, peiker på fleire problematiske punkt i teorien til Croll (Croll 1989,
45-50). Eit av desse er at samfunnsutviklinga som forklaringsfaktor blir bestemt i
nokså generelle for ikkje å seia vage ordelag: Det er slike ting som forfall, korrupsjon,
oppløysing av institusjonar, osv. som gir støytet til "literary modes *