Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

214 KAP. 5.2
om eit eller anna emne, bl.a. om eit stykke i MTkr eller om ein epistel i Ep, og dels om
ei lærd avhandling med teser som det er meininga skal forsvarast for eit akademisk
forum (altså synonym til "Disputatz").
Både i sin generelle bruk og slik Holberg brukar ordet, refererer det altså
vanlegvis til skriftleg utgreiing. Men det har munnleg diskusjon som opphavleg
tyding. Og når det spesifikt refererer til lærd avhandling, peiker det samstundes
fram mot ein påfølgjande munnleg diskusjon. Og straks diskusjonen blir assosiert
med auditoriet, blir parallellen til øvingsretorikken tydeleg. For det første ved at
også dissertasjonen fortrinnsvis trekker til seg emne og problemstillingar som
representerer noko som er nytt, ukjent, oppsiktsvekkande, vanskeleg. Det som er
velkjent, det alle er samde om, er ikkje noko å slåss for og eignar seg dårleg for ein
dissertasjon. For det andre ved at også dissertasjonen skal gi prøve på utøvarens
evne til å turnera sitt fag. Diskusjonen i auditoriet viser talespråket som
kamphandling i ei svært reindyrka form. Det er dette karakteristiske trekket som
Holberg overdriv i Peder Paars I.3, der kampen i auditoriet går over sine bredder og
blir fysisk krig, med tunge og beslaglagte foliantar som våpen.
MTkr brukar ordet 'Dissertation' 24 gongar, i omtale av både eigne og andres
verk. Når det er tale om andres verk, førekjem ordet også med spesifikk referanse til
lærd avhandling, gjerne noko nedsettande:
Materien kunde ellers give Anledning til en grundig og vitløftig Dissertation. (MTkr
I.6, 34)
Thi de fleste saa kaldne lærde Dissertationer giøres enten over det, som ingen
forstaaer, eller det, som ingen er magtpaaliggende at vide. (MTkr I.5, 41)
Når ordet blir brukt sjølvreferensielt, tyder det oftast bare skriftleg utgreiing
generelt; "denne Dissertation" tyder bare 'dette stykket' (i MTkr).
Derom vil jeg ikke meere tale, men slutte denne Dissertation med en rar
Anmerkning […] (MTkr I.81, 56)
Denne korte Dissertation tillader ikke at tale omstændigen herom (MTkr III.85, 295).
Dette kan gi inntrykk av at når ordet blir brukt sjølvreferensielt og sjølvinklusivt, så
inneber dette ei sjølvforståing av stykka som alminnelege skriftstykke og ikkje
spesifikt lærde utgreiingar. Ei slik oppfatning er nedfelt i Holberg-ordbog, og blir
delt av Vibeke Sandersen som hevdar at ordet tyder skriftleg utgreiing generelt,