Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

210 KAP. 5.2
deretter aksepterande, osv. Overraskinga fører til ettertanke som fører til ny innsikt.
Dette forløpet blir gjentatt i sak etter sak som er oppe til drøfting.
Men viss ein prøver å danna seg bilete av Niels som person eller handlinga
som heilskap, blir dette mønsteret problematisk. Ein illusjon om person og handling
krev at den lærdommen Niels tileignar seg ved eit gitt tilfelle, nedfeller seg som
forventning ved neste korsveg. Altså ei utvikling der Niels endrar seg på grunn av
dei til dels sterke inntrykka han mottar. Men ei slik form for heilskap er det ikkje i
Niels Klim; Niels lærer og lærer, men er som regel like grønn når nye saker dukkar
opp. På sett og vis er det ikkje Niels som rører på seg; han er ei fast form som alle
reiseerfaringane strøymer igjennom: overraskinga er "munnen", ettertanken er
"magen", ny innsikt er "avløpet". Og så er han kvitt det. Teksten gir eit flimrande og
draumaktig inntrykk, seier Kjell Heggelund, og eksemplifiserer dette med oksebrølet
som skremmer Niels i opninga av romanen; straks oksen har gjort sitt brøl, er han
ute av soga, glir bort som i ein draum (Heggelund [u. å.], 12). Slik er det også med
det Niels lærer undervegs; først lærer han, men like etterpå er det han har lært viska
vekk. Som litterær skapning er Niels ein tankefigur, ikkje eit menneske.
Denne påstanden er dekkande for store delar av romanen, men må likevel
modererast. Det gir ikkje uttømmande beskriving å sjå handlinga bare på grunnlag
av paradokset som tankefigur og Niels som gestalt for denne figuren. Handlinga er
for ein del også motivert i ein illusjon om Niels som person. Ved sidan av å gi gestalt
til paradokset har Niels også menneskelege trekk, nærmare bestemt altfor
menneskelege trekk. Han kan vera både opportunistisk og manipulerande. Eit
eksempel er det framlegget han gjer om å utelukka kvinner frå statstenesta i Potu.
Den uttalte grunngjevinga er å betra forholda i samfunnet.
I Coklecu hadde jeg opplevd at samfunnet ble utrygt å leve i når forfatningen åpnet
adgang for kvinner til alle stillinger, for siden de av natur er forfengelige forsøker de å
få mer og mer makt - og gir seg ikke før d e har skaffet seg absolutt herredømme (Niels
Klim, 118-19).
Men dette er bare ei påklistra forklaring som skjuler hans grunnleggande motiv:
Forslaget skulle røpe min dyktighet og klokskap, og bli utgangspunktet for min
karriere. […] Forslaget skulle føre til at jeg fikk hevn for den urimelige