Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

198 KAP. 5.2
På den andre sida har teksten element som undergrev inntrykket av autoritet.
Dette kan ein gjera greie for på fleire nivå; generelt som ironi, meir sp esifikt som
overdriving eller feilslutning. Eg skal avgrensa meg til det siste: feilslutning.
Feilslutninga dreiar seg om at paradokset - den tilspissa påstanden, det
(tilsynelatande) sjølvmotseiande - kan tilbakeførast til ei tydingsutviding, eller
tydingsmanipulering, nærmare bestemt til kva ordet 'nytte' eller førestillinga om
nytte omfattar eller refererer til. Det siterte utdraget inneheld to påstandar; den
første om det nyttige paradoksets nytte, den andre om det unyttige paradoksets
nytte. Det nyttige paradokset er nyttig i kraft av at det inneheld opplysning og
sanning som kan frigjera menneska frå fordommar og inngrodd vane. Det unyttige
paradokset blir kalla unyttig fordi det manglar slik opplysning, men påstanden som
blir sett fram, er at det likevel er nyttig fordi det gir høve til kritisk refleksjon, til at
løgna blir gjennomskoda og sanninga ved det oppdaga.
Det er såleis tale om nytte med to ulike grunngjevingar. Ved at dei to
grunngjevingane blir brukte om kvarandre og skilnaden mellom dei tilslørt, etablerer
teksten eit tvetydig dreiepunkt i argumentasjonen; tvetydigheten gjer det mogleg å
fremja den umoglege påstanden om at unyttige paradoks er nyttige.
Denne tilsløringa dannar vidare grunnlag for ytterlegare to feilslutningar som
kvar for seg rår grunnen i første og andre del av teksten. Brevvennens innvending
mot paradoksa er i utgangspunktet at dei fører til forvirring. Apologien går ut på å
gjendriva denne innvendinga. Men gjendrivinga av innvendinga inneber også ei
omforming av den; innvendinga blir driven ut i ein ytterleggåande konsekvens og
gjort einstydande med avvising av alt som er nytt. Slik konkluderer første del av
teksten:
[…] naar du fraraader mig […] at frembringe nye og egne Meeninger, er det det
samme, som du vil sige: L a d e r o s b l i v e v e d v o r g a m l e
S l e n t r i a n : eller: L a d e r o s n ø y e s m e d a t g i s p e m e d v o r e
k i æ r e F o r f æ d r e , o g a l l e e n e o p k a a g e , h v a d d e f o r h e n
h a v e t a e l t o g s k r e v e t . (Ep 69, I, 295.)
"Syllogismen" som ligg til grunn for denne konklusjonen, kan formulerast slik: (1)
paradoks gir ny innsikt, (2) brevvennen er motstandar av paradoks, (3) brevvennen
er motstandar av ny innsikt. Dei to premissane opererer med ulike tydingsomfang av
'paradoks' og ulike grunngjevingar for paradoksets nytte. I første premiss dreiar det
seg om paradoks som er nyttige i kraft av å gi innsikt, dvs. den type som går under
namnet "nyttige" paradoks. I andre premiss først og