Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

192 KAP. 5.1 dei tvetydige dreiepunkta nokså opplagte. Men ein kan tenka seg at dei er meir skjulte. Jo mindre transparent simuleringa er, jo meir skyv den ansvaret for refleksjonen over på dialogpartnaren, lesaren. Og i dei tilfelle der det blir umogleg for lesaren å avgjera om tekstens refleksjon er simulert eller ikkje, - ja, då sit han med eit problem i fanget. Konklusjon Det har vore nødvendig å gjera fyldig greie for paradokset som retorisk begrep både fordi det blir brukt så forskjellig og ikkje minst fordi det gir høve til å vidareføra problematiseringa av figurbegrepet frå kap. 3 ovanfor. Denne vidareføringa går via spørsmålet om paradokset er ein retorisk figur og munnar ut i spørsmålet om paradokset som tekstkategori. Dei to drøftingane av paradokset som retorisk figur som eg her forsøker å dra nytte av, kjem fram til omtrent same svaret. Både Jean-Claude Margolin og Heinrich F. Plett understreker at når det kan vera vanskeleg å samanføya paradokset med figur-begrepet i vår tid, heng dette primært saman med at figurbegrepet har blitt innsnevra. Med litt varierande presisjon - Plett er vel mest klarttalande på dette punktet - viser dei begge til renessansens figurbegrep og figurinventar som korrektiv til denne innsnevringa. I dette ligg ikkje bare støtte til den kritikken Genette gir av innsnevringa, men også ei gjentaking av sonderinga av grensa mellom innhald og form, eller tanke og figur frå Cicero og Quintilian. Når Plett taler om paradokset som figur, legg han eit generelt og inklusivt figur-begrep til grunn, omfattande også tankefiguren. Tankefigur er ikkje innhald, ikkje uttrykk, men noko midtimellom: eit merkbart grep i teksten, som kan uttrykka så mangt og som kan ha mange slags uttrykk. Som tekstkategori eller teksttype er paradokset vanskeleg å avgrensa pga. samanblanding av spesifikke og generell kriterium. Når f.eks. topoi frå enkomiet blir brukt som kjenneteikn, kan det gjera greie for at paradokset har enkomiets form , men ikkje at det dreiar seg om eit paradoks, dét er ein meir generell eigenskap ved teksten. Min freistnad på å konkretisera slike generelle trekk nærmare, er å framheva tre aspekt som er gjennomgåande. Det er framsyning, simulering, argument. Eit spørsmål som har vore oppe fleire gongar til nå i avhandlinga, er: Inneber ei orientering mot leik også ei lausriving frå ein spesifikk historisk kontekst? Ved paradokset kan ein skilja mellom to former for utpeiking i kontekst: For det første referanse til samtida, f. eks. samsvar mellom synspunkt i
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 193 ein tekst og alminneleg oppfatning i samtida. I den grad teksten har slik referanse, peiker den også ut i ein spesifikk historisk kontekst. Dette er høgst aktuelt i paradoks-tradisjonen, der simuleringa gir rom for og kan underordnast satire. For det andre utspel mot lesaren; i den grad teksten speler på tvetydigheter og jo meir finurleg dette spelet er, i same grad skyv den refleksjonen ut i rommet mellom tekst og lesar, dvs. i ein kommunikativ kontekst. Det er viktig ikkje å blanda saman desse to nivåa for kontekst.
Page 1 and 2:
Eiliv Vinje Eit språk som ikkje pa
Page 3 and 4:
"Verden behøver Reformation, og ka
Page 5 and 6:
vi problemstillinga er det ikkje mo
Page 7 and 8:
viii
Page 9 and 10:
vi Kap. 4. Brev ...................
Page 11 and 12:
Kap. 1 Innleiing Holbergs reflekter
Page 13 and 14:
INNLEIING 3 at Epist I-III, sett un
Page 15 and 16:
INNLEIING 5 Flyttar ein blikket til
Page 17 and 18:
INNLEIING 7 brot på heile lova. Ta
Page 19 and 20:
INNLEIING 9 både når han avviser
Page 21 and 22:
INNLEIING 11 Johannesen reiser spø
Page 23 and 24:
INNLEIING 13 ganske samanfallande m
Page 25 and 26:
INNLEIING 15 forklarer utelukkinga
Page 27 and 28:
INNLEIING 17 Welhaven reserverer se
Page 29 and 30:
INNLEIING 19 ere Affectation" (Chri
Page 31 and 32:
INNLEIING 21 Teksten er utforma som
Page 33 and 34:
INNLEIING 23 kvarandre, diskursen e
Page 35 and 36:
INNLEIING 25 dette "motsette" språ
Page 37 and 38:
Intertekst INNLEIING 27 "[A]ll teks
Page 39 and 40:
INNLEIING 29 forvirra vil ein bli (
Page 41 and 42:
INNLEIING 31 blir det hevdet"; Vold
Page 43 and 44:
Kap. 2 Gjenbruk Kva tekstbegrep kre
Page 45 and 46:
Kap. 2.1 Idealitet Klassisismen som
Page 47 and 48:
IDEALITET 37 som alltid truer med
Page 49 and 50:
IDEALITET 39 eller opplevd det han
Page 51 and 52:
IDEALITET 41 Vurderinga til Billesk
Page 53 and 54:
IDEALITET 43 Oft habe ich Stellen v
Page 55 and 56:
IDEALITET 45 Det spørsmålet som e
Page 57 and 58:
IDEALITET 47 den personlige Fornuft
Page 59 and 60:
IDEALITET 49 Handlingen aldeles eft
Page 61 and 62:
IDEALITET 51 holbergske paradoksa e
Page 63 and 64:
IDEALITET 53 samfunnsmessig funksjo
Page 65 and 66:
IDEALITET 55 Om både sentensen sel
Page 67 and 68:
IDEALITET 57 Ferdinand Brunetière
Page 69 and 70:
IDEALITET 59 metoden. Sitatet er vi
Page 71 and 72:
IDEALITET 61 enkelt-eksemplara av a
Page 73 and 74:
IDEALITET 63 subjektive høyrer nok
Page 75 and 76:
IDEALITET 65 stoffet sitt, at han i
Page 77 and 78:
IDEALITET 67 likevel unngår dei, s
Page 79 and 80:
IDEALITET 69 Holbergs Originalitet
Page 81 and 82:
Billeskov som Holberg-forskar IDEAL
Page 83 and 84:
Kap. 2.2 Vidd Striden mellom dei ga
Page 85 and 86:
VIDD For det andre blir "Historie"
Page 87 and 88:
VIDD nærmare greie for i det følg
Page 89 and 90:
VIDD Ifølgje Paludan-Müller bøye
Page 91 and 92:
VIDD Denne inndelinga nyanserer pos
Page 93 and 94:
VIDD "Det var Holbergs Lyst at rais
Page 95 and 96:
Kap 2.3 Framsyning Den problematisk
Page 97 and 98:
FRAMSYNING 87 Andersen 1995, kap. 9
Page 99 and 100:
FRAMSYNING 89 element. Here belong
Page 101 and 102:
FRAMSYNING 91 La oss også tenka os
Page 103 and 104:
Kap. 2.4 Konklusjon Til tross for a
Page 105 and 106:
Kap. 3 Figur Figurbegrepet Figurbeg
Page 107 and 108:
FIGUR 97 kan vel ikkje figuren vera
Page 109 and 110:
Eit anna tilknytingspunkt til lingv
Page 111 and 112:
FIGUR 101 likskap (metafor), nærle
Page 113 and 114:
FIGUR 103 moderne biletorientert es
Page 115 and 116:
FIGUR 105 Eksemplet er ei historie
Page 117 and 118:
FIGUR 107 markante innleiingar som
Page 119 and 120:
FIGUR 109 Særleg det siste tilfell
Page 121 and 122:
FIGUR 111 *…+ ligesom Mennesket k
Page 123 and 124:
Kap. 4 Brev Kapitlet har tre hovudd
Page 125 and 126:
Kap. 4.1 Kommunikativ funksjon inns
Page 127 and 128:
KOMMUNIKATIV FUNKSJON INNSKRIVEN I
Page 129 and 130:
Epistler KOMMUNIKATIV FUNKSJON INNS
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Kap. 4.2 Mellom illusjon og stilise
Page 141 and 142:
MELLOM ILLUSJON OG STILISERING 131
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152: MELLOM ILLUSJON OG STILISERING 141
Page 153 and 154: MELLOM ILLUSJON OG STILISERING 143
Page 155 and 156: Kap. 4.3 Epideiktisk bruk av brevet
Page 157 and 158: EPIDEIKTISK BRUK AV BREVET HOS HOLB
Page 169 and 170: Kap. 5 Paradoks Kapitlet er i to ho
Page 171 and 172: Kap. 5.1 Paradoks som retorisk begr
Page 173 and 174: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 163 ar
Page 175 and 176: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 165 ar
Page 177 and 178: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 167 gr
Page 179 and 180: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 169 br
Page 181 and 182: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 171 (1
Page 183 and 184: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 173 Ho
Page 185 and 186: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 175 (A
Page 187 and 188: Paradokset som grunnkategori i ein
Page 189 and 190: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 179 Br
Page 191 and 192: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 181 Hv
Page 193 and 194: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 183 st
Page 195 and 196: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 185 sa
Page 197 and 198: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 187 sp
Page 199 and 200: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 189 de
Page 201: PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 191 va
Page 205 and 206: Kap. 5.2 Paradoks i Holberg-essayet
Page 207 and 208: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 197 […
Page 209 and 210: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 199 frem
Page 211 and 212: Paradokset i Moralske Tanker (og Ni
Page 213 and 214: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 203 Det
Page 215 and 216: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 205 Men
Page 217 and 218: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 207 Mark
Page 219 and 220: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 209 Forf
Page 221 and 222: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 211 beha
Page 223 and 224: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 213 fors
Page 225 and 226: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 215 og b
Page 227 and 228: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 217 Det
Page 229 and 230: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 219 næg
Page 231 and 232: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 221 geme
Page 233 and 234: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 223 A, e
Page 235 and 236: PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 225 mein
Page 237 and 238: Kap. 6 Enkel stil Holbergs prosa en
Page 239 and 240: ENKEL STIL 229 Ei anna tilnærming
Page 241 and 242: ENKEL STIL 231 dei tidlege talane h
Page 243 and 244: ENKEL STIL 233 tradisjon har enkel
Page 245 and 246: ENKEL STIL 235 Til tross for proble
Page 247 and 248: ENKEL STIL 237 gjeld utviklinga av
Page 249 and 250: ENKEL STIL 239 andre slags gjentaki
Page 251 and 252: ENKEL STIL 241 på humanistisk vis
Page 253 and 254:
ENKEL STIL 243 Pliny's letters are
Page 255 and 256:
Holberg ENKEL STIL 245 Holberg gir
Page 257 and 258:
ENKEL STIL 247 Dette er litt uvanle
Page 259 and 260:
Res-verba som tema i Moralske Tanke
Page 261 and 262:
ENKEL STIL 251 her er peikt på. Sa
Page 263 and 264:
ENKEL STIL 253 Tanker om deres Indh
Page 265 and 266:
ENKEL STIL 255 stille ved Roret, og
Page 267 and 268:
ENKEL STIL 257 inneheld like ord. S
Page 269 and 270:
ENKEL STIL 259 may reinforce, refle
Page 271 and 272:
ENKEL STIL 261 rådvelde over', i a
Page 273 and 274:
ENKEL STIL 263 suveren kontroll, me
Page 275 and 276:
Konklusjon Kva slags tekst er Holbe
Page 277 and 278:
KONKLUSJON 265 Til grunn for ei sli
Page 279 and 280:
KONKLUSJON 267 essayet ved å legga
Page 281 and 282:
KONKLUSJON 269
Page 283 and 284:
Holbergs livssyn. Et utvalg fra han
Page 285 and 286:
LITTERATURLISTE ——— 1988 "Tex
Page 287 and 288:
LITTERATURLISTE ——— 1990 Rhet
Page 289 and 290:
LITTERATURLISTE ——— 1982 Figu
Page 291 and 292:
LITTERATURLISTE H AAS, GERHARD 1982
Page 293 and 294:
LITTERATURLISTE LINNEBERG, ARILD 19
Page 295 and 296:
LITTERATURLISTE OVID Forvandlinger
Page 297 and 298:
LITTERATURLISTE ——— Moralske
Page 299 and 300:
LITTERATURLISTE WIMSATT, WILLIAM K.
Page 301 and 302:
Register Verksregister (Holbergs ve
Page 303 and 304:
Namneregister Addison, Joseph 105-1
Page 305 and 306:
Levin, Poul 56 Levine, Joseph M. 73
show all

Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?