Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen
Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen
Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 169<br />
bruk av ord eller uttrykk som har eller kan ha fleire tydingar i ein gitt samanheng.<br />
Aristoteles brukar bl.a. dette eksemplet.<br />
'Evils are good, for what must exist is good, and evil must exist'. Here 'must exist' is<br />
used in two senses; it means 'what is necessary', which is often true of evils (for some<br />
evil is necessary), and we also say that good things 'must exist'. (Aristoteles On<br />
Sophistical Refutations IV, 165 b.)<br />
Når det gjeld feilslutningar som botnar i logiske feil, skal eg nøya meg med å trekka<br />
fram tre slag. For det første forveksling av tilfeldige og vesentlege eigenskapar<br />
('Korikus er forskjellig frå Sokrates; Sokrates er eit menneske; derfor er Korikos ikkje<br />
eit menneske', Aristoteles On Sophistical Refutations V, 166 b, eksemplet er forenkla av<br />
Friis-Johansen 1994, 393). For det andre forveksling av absolutt og relativ<br />
bestemming; "[…] it is not the same thing 'to be something' and 'to be' absolutely"<br />
(Aristoteles On Sophistical Refutations V, 167 a). For det tredje ombytting av ledda i<br />
ein såkalla implikasjon eller følgjesetning, dvs. ei setning av typen 'viss …, så …', f.<br />
eks. 'viss det regnar, blir jorda våt'. Implikasjon kan delast i antesedens og<br />
konsekvens. Ombytting av antesedens og konsekvens gir feilslutningar, f. eks. 'viss<br />
jorda er våt, har det regna' (On Sophistical Refutations V, 167 b).<br />
Denne systematikken har hatt stor utbreiing, ikkje minst i renessansen. Den<br />
har f. eks. ein markert plass i eit knippe engelsksp råklege retorikkar som Søster<br />
Miriam Joseph meiner er representative for den logisk-grammatisk-retoriske<br />
tradisjonen som Shakespeare var omgitt av og som ho også finn tydelege spor av i<br />
hans litterære produksjon (Joseph 1947, særleg 190-203 og 365-374).<br />
Er paradokset ein retorisk figur?<br />
Paradokset kan altså tilbakeførast til to stader hos Aristoteles, til omtalen av<br />
maksime med epilog og til omtalen av feilslutningar.<br />
Under omtalen av maksimen er det eit avgjerande spørsmål om påstanden<br />
bryt med eller er i samsvar med vanleg oppfatning. Spørsmålet dreiar seg om<br />
forholdet mellom påstanden i maksimen og den historiske konteksten denne<br />
påstanden står i. "Gårsdagens paradoks er morgondagens fordommar", heiter det.<br />
Det er ei slik oppfatning av paradokset bl.a. Brandes opererer med i sin omtale av<br />
Holberg (ovanfor kap. 2.1).
Change language