Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 165
argumentasjonsstrategiar. Grunnlag og utgangspunkt for denne typologien er
omtalen av maksimen.
Maksimen (gnomen) er hos Aristoteles "enthymemernes konklusioner og
præmisser, uden syllogismen selv".
En maksime (gnome) er en erklæring, dog ikke om det enkelte og særlige, som f. eks.
hvad slags menneske Ifikrates er, men af generel karakter. Den drejer sig hellerikke
om alt, hvad der har generel gyldighed, som f. eks. at det lige er det modsatte af d et
krogede, men om alt, som er genstand for menneskelige handlinger, og som man
enten bør vælge eller undgå at sætte i værk. Så da enthymemet er syllogismen om
sådanne ting, kan man sige, at enthymemernes konklusioner og præmisser, uden
syllogismen selv, er maksimer. For eksempel:
"Ak, folk med sund fornuft bør aldrig lade børn få lov at lære mer end lidt til
husbehov".
Dette er en maksime. Men tilføjer man årsagen og begrundelsen, bliver det hele et
enthymem:
"Af byens borgerskab de ellers ugleses, og hjemme går de rundt til ingen verdens
gavn". (Aristoteles Retorik B.XXI.1; 1394 a.)
Maksimen kan vera med eller utan "epilog". "De maksimer, som udtrykker noget
paradoksalt eller omtvisteligt, behøver støtte i et bevis; de andre, som ikke gør det,
kan stå uden epilog" (Aristoteles Retorik B.XXI.4; 1394 b). "I tilfælde af omtvistelig
eller paradoksal karakter er en epilog uundværlig" (B.XXI.7; 1394 b).
Forholdet mellom maksime og paradoks blir omtalt på tilsvarande vis i
Rhetorica ad Alexandrum. Under gjennomgangen av ulike typar prov kjem forfattaren
til maksimen, som han definerer som "the expression of an individual opinion about
general matters of conduct". "Maxims have two modes, one agreeing with accepted
opinion and the other running counter to it". I denne konteksten blir paradokset
plassert.
When you say something that is usually accepted, there is no need to produce reasons
because what you say is not unfamiliar and does not meet with incredulity; but when
what you say is paradoxical, you must specify the reasons briefly, so as to avoid
prolixity and not arouse incredulity (Rhetorica ad Alexandrum XI, 1430 b).
Den sakstypeinndelinga som ein her ser byrjinga på, går under ulike namn:
genera causarum, species causarum, modi causarum, o.a. Det som utgjer kriterium for
inndeling, er ikkje innhaldet i den aktuelle saka, men korleis det standpunktet det
blir argumentert for, plasserer seg i forhold til vanleg oppfatning. Heinrich Lausberg
taler om ulike grader av "Vertretbarkeit", altså grader av kva som er mogleg å
forsvara (Lausberg 1960, §63-64). Overfor