Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

116 KAP. 4.1
ein dobbeltfunksjon i språket, om to nivå som verkar samstundes, og der det relative
forholdet mellom dei kan vera markert på ein måte som varierer frå tekst til tekst.
Benveniste gjer ifølgje Violi greie for skiljet bare på eit overflatenivå; det dreiar
seg om tempus- (og pronomen-) former, dvs. ytre språklege manifestasjonar av
historie respektivt diskurs. Hos Simonin-Gumbrach finn Violi ei reformulering av
teorien som stikk djupare; Simonin-Gumbrach deler mellom Situation of Utterance og
Situation of Sentence. "Situation of Utterance […] is the situation in which the sentence
is produced concretely and in which are contained the categories of space and time
and the people who participate in them" (Violi 1985, 150); "Situation of Sentence […]
is defined by the elements inscribed within the text itself" (Violi 1985, 150). Her er ei
redefinering av skiljet diskurs og historie, der diskurs tyder "those linguistic
productions whose description entails reference to the Situation of Utterance", og der
historie tyder "those linguistic productions whose description does not" (Violi 1985,
151).
Denne samanskrivinga av skiljet diskurs-historie og skiljet ytrings- og
setningssituasjon er grunnlaget for brevdefinisjonen til Violi, som nærmare bestemt
kan samanfattast i to punkt; (1) brevet er diskurs meir enn historie; (2) spor av
ytringssituasjonen er konstituerande for sjangeren. ("[T]he letter can be defined not
only as a linguistic production belonging to discourse rather than to historical
narrative, but also as a genre in which the traces of utterance (which separate
discourse from story) are constitutive of the genre", 151.)
Ifølgje Violi inneheld brevet ein intern og eksplisitt eg-du-relasjon som
samsvarer med eit eg og eit du utanfor teksten. Slik også i ein definisjon som
Wolfgang Müller gir: "Der B[rief] ist eine schriftliche Mitteilung von einer realen,
historischen Person an eine andere reale, historische Person […]. In seiner Bindung
an den persönlichen Lebenskontext des Schreibers ist der B[rief] der Autobiographie
verwandt […]". (Müller, Historisches Wörterbuch der Rhetorik). Ved verkeleg
brevkorrespondanse finst det ein sendar og ein mottakar som reelle historiske
personar. Teoretisk må desse skiljast frå sendar og mottakar slik desse er innskrivne i
teksten.
nedanfor.
Definisjonen til Violi kan faktoriserast i tre aspekt som eg vil komma tilbake til
(1) Som nødvendig kriterium eller "minstemål" reknar Violi eksplisitt
markering i teksten av forholdet mellom sendar og mottakar ("an explicitly marked
narrator/ narratee alliance in the text is a necessary condition for the identification of
the genre"; Violi 1985, 152).