Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

Kap. 4.1
Kommunikativ funksjon innskriven i teksten
Definisjon av brevet
Patrizia Violi definerer brevet som skriftleg dialogutveksling, dvs. at det som
spesifikk sjanger blir identifisert etter korleis den kommunikative funksjonen er
innskriven i teksten.
The elements which characterize the letter frame are those which delimit the
transposability from one genre to another. If it is true that any text can be transformed
into a letter by superimposing the letter's communicative frame and submitting it to a
re-writing process, it is equally true that the traces marking the utterance inscribed
within this frame cannot be eliminated if the letter is to remain recognisable as a
discrete genre. (Violi 1985, 165, note 1.)
Teoretisk fundament for definisjonen og for nærmare beskriving av korleis den
kommunikative funksjonen er innskriven i teksten, er skiljet mellom to utseiingsplan
i språksystemet, historie og diskurs, ein distinksjon som blir ført tilbake til Émile
Benveniste, og som blir brukt og vidareutvikla hos fleire nyare teoretikarar; Violi
viser spesielt til Greimas og Courtés, Genette og Simonin-Gumbrach.
I sin artikkel om tempusrelasjonar i franske verb gjer Benveniste greie for
forholdet mellom historie og diskurs som eit systematisk skilje. Det som han kallar den
historiske utseiinga, er reservert for skriftspråket og dreiar seg om gjenforteljing av
hendingar i fortida. "Det rör sig om en framställning av något som inträffat vid en
given tidpunkt, utan någon som helst inblandning av talaren i berättelsen"
(Benveniste 1995, 145). Historisk beretning utelukkar eikvar "sjølvbiografisk"
språkform, dvs. pronomen og verbformer som knyter den fortidige historia til her og
nå for utseiinga. "Händelserna läggs fram så som de uppträtt på historiens horisont.
Ingen talar här; händelserna tycks berätta sig själva". (149.) I motsetnad til dette er
diskurs begrep for eikvar utseiing som har som føresetnad ein som talar og ein som
lyttar. Diskurs er ikkje avgrensa til talespråk, men finst i skrift som gjengir eller låner
trekk frå dialogen. Skiljet mellom historie og diskurs dreiar seg ikkje om yttarpunkta
på ein skala, men om