Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

112 KAP. 3 Som referanseramme for figur hos Holberg har eg brukt skiljet mellom sansemessig og intellektuell motivering av teiknet, samt motsetnaden mellom horisontalitet og vertikalitet. Genette peiker på at figurbegrepet varierer alt etter kva tilfang teorien er retta inn mot. Han kritiserer nyretorikk og moderne litteraturvitskap for manglande presisjon og for ei einsidig innretning mot eit litterært tilfang i bestemminga av figuren. Dette inneber ei for sterk orientering mot sansemessig erfaring, mot semantisk konsentrasjon, og mot tropar. Her er ei allmengjering av det spesifikke, som inneber å stengja ute store semantiske felt som tradisjonelt har blitt dekka eller omfatta av figuren. Korrektivet til dette hentar Genette i tradisjonell retorikk, det vil nærmare bestemt seia retorikk på eit gitt utviklingssteg, der den som lære har nådd lengst i å utvikla seg mot ein semiotikk. Han legg vekt på utskifting som kriterium, og når dette kriteriet blir konsekvent gjennomført, inneber det at kjensla av figur blir det avgjerande haldepunktet. Sentralt hos Genette er at han held på førestillinga om figur som form samstundes som han opnar for at begrepet skal omfatta tankefigur eller simulering, altså tekstlege fenomen som det er vanskeleg å avgrensa som storleikar, som estetiske element. Denne problematiseringa har blitt reflektert i dette kapitlet ved at blikket - i beskrivinga av prosaen til Holberg - flyttar seg frå metafor, samanlikning og eksempel, og til ironi og satire, dvs. flyttar seg i retning av tekstelement som er utflytande og diffuse. Samanfattande - så langt - vil eg hevda at i den grad Holberg-essayet inneheld figurar som appellerer til imaginasjon og førestilling, dreiar det seg om grep som på eit umiddelbart nivå gjer språket klart og tydeleg. Men derfor er det også rimeleg å hevda at kjensla av figur, av eit virtuelt teikn bak det reelle, av ei kløft mellom det reelle og det virtuelle teiknet, ikkje gjer seg gjeldande i særleg grad på dette nivået. Lesinga av MTkr IV.82 viser ein figur av eit anna slag, orientert mot tanke og poeng, og med viktig betydningsfunksjon. Det er denne tankefiguren - denne simuleringa - som kan gjera greie for vertikalitet og litteraritet i Holbergs reflekterande prosa. Denne påstanden blir nærmare grunngitt i dei tre hovukapitla til slutt i avhandlinga. Den "utvidande" problematiseringa av figur-begrepet som har gjort seg gjeldande i dette kapitlet, blir i omtalen av paradokset (nedanfor kap. 5.1) vidareført i spørsmålet: Er paradokset retorisk figur?
Kap. 4 Brev Kapitlet har tre hovuddelar. Den første definerer bevet og drøftar korleis Holberg brukar brevforma i lys av definisjonen. Andre del dreiar seg om brevteoriens historie, med særleg vekt på diskusjonar om kva rom brevet gir for læresetningane i tradisjonell retorikk. Førestillinga om brevet som ei enkel og naturleg form har plassert brevteorien utanfor eller i randsona av retorikkens felt, men har i tillegg også utgjort eit epideiktisk element i brev- og essay-litteraturen. Tredje del analyserer bruk av brevforma som epideiktisk element hos Holberg, i Epistler, i Moralske Tanker og i levnetsbreva (Epist I-III).
Page 1 and 2:
Eiliv Vinje Eit språk som ikkje pa
Page 3 and 4:
"Verden behøver Reformation, og ka
Page 5 and 6:
vi problemstillinga er det ikkje mo
Page 7 and 8:
viii
Page 9 and 10:
vi Kap. 4. Brev ...................
Page 11 and 12:
Kap. 1 Innleiing Holbergs reflekter
Page 13 and 14:
INNLEIING 3 at Epist I-III, sett un
Page 15 and 16:
INNLEIING 5 Flyttar ein blikket til
Page 17 and 18:
INNLEIING 7 brot på heile lova. Ta
Page 19 and 20:
INNLEIING 9 både når han avviser
Page 21 and 22:
INNLEIING 11 Johannesen reiser spø
Page 23 and 24:
INNLEIING 13 ganske samanfallande m
Page 25 and 26:
INNLEIING 15 forklarer utelukkinga
Page 27 and 28:
INNLEIING 17 Welhaven reserverer se
Page 29 and 30:
INNLEIING 19 ere Affectation" (Chri
Page 31 and 32:
INNLEIING 21 Teksten er utforma som
Page 33 and 34:
INNLEIING 23 kvarandre, diskursen e
Page 35 and 36:
INNLEIING 25 dette "motsette" språ
Page 37 and 38:
Intertekst INNLEIING 27 "[A]ll teks
Page 39 and 40:
INNLEIING 29 forvirra vil ein bli (
Page 41 and 42:
INNLEIING 31 blir det hevdet"; Vold
Page 43 and 44:
Kap. 2 Gjenbruk Kva tekstbegrep kre
Page 45 and 46:
Kap. 2.1 Idealitet Klassisismen som
Page 47 and 48:
IDEALITET 37 som alltid truer med
Page 49 and 50:
IDEALITET 39 eller opplevd det han
Page 51 and 52:
IDEALITET 41 Vurderinga til Billesk
Page 53 and 54:
IDEALITET 43 Oft habe ich Stellen v
Page 55 and 56:
IDEALITET 45 Det spørsmålet som e
Page 57 and 58:
IDEALITET 47 den personlige Fornuft
Page 59 and 60:
IDEALITET 49 Handlingen aldeles eft
Page 61 and 62:
IDEALITET 51 holbergske paradoksa e
Page 63 and 64:
IDEALITET 53 samfunnsmessig funksjo
Page 65 and 66:
IDEALITET 55 Om både sentensen sel
Page 67 and 68:
IDEALITET 57 Ferdinand Brunetière
Page 69 and 70:
IDEALITET 59 metoden. Sitatet er vi
Page 71 and 72: IDEALITET 61 enkelt-eksemplara av a
Page 73 and 74: IDEALITET 63 subjektive høyrer nok
Page 75 and 76: IDEALITET 65 stoffet sitt, at han i
Page 77 and 78: IDEALITET 67 likevel unngår dei, s
Page 79 and 80: IDEALITET 69 Holbergs Originalitet
Page 81 and 82: Billeskov som Holberg-forskar IDEAL
Page 83 and 84: Kap. 2.2 Vidd Striden mellom dei ga
Page 85 and 86: VIDD For det andre blir "Historie"
Page 87 and 88: VIDD nærmare greie for i det følg
Page 89 and 90: VIDD Ifølgje Paludan-Müller bøye
Page 91 and 92: VIDD Denne inndelinga nyanserer pos
Page 93 and 94: VIDD "Det var Holbergs Lyst at rais
Page 95 and 96: Kap 2.3 Framsyning Den problematisk
Page 97 and 98: FRAMSYNING 87 Andersen 1995, kap. 9
Page 99 and 100: FRAMSYNING 89 element. Here belong
Page 101 and 102: FRAMSYNING 91 La oss også tenka os
Page 103 and 104: Kap. 2.4 Konklusjon Til tross for a
Page 105 and 106: Kap. 3 Figur Figurbegrepet Figurbeg
Page 107 and 108: FIGUR 97 kan vel ikkje figuren vera
Page 109 and 110: Eit anna tilknytingspunkt til lingv
Page 111 and 112: FIGUR 101 likskap (metafor), nærle
Page 113 and 114: FIGUR 103 moderne biletorientert es
Page 115 and 116: FIGUR 105 Eksemplet er ei historie
Page 117 and 118: FIGUR 107 markante innleiingar som
Page 119 and 120: FIGUR 109 Særleg det siste tilfell
Page 121: FIGUR 111 *…+ ligesom Mennesket k
Page 125 and 126: Kap. 4.1 Kommunikativ funksjon inns
Page 127 and 128: KOMMUNIKATIV FUNKSJON INNSKRIVEN I
Page 129 and 130: Epistler KOMMUNIKATIV FUNKSJON INNS
Page 139 and 140: Kap. 4.2 Mellom illusjon og stilise
Page 141 and 142: MELLOM ILLUSJON OG STILISERING 131
Page 155 and 156: Kap. 4.3 Epideiktisk bruk av brevet
Page 157 and 158: EPIDEIKTISK BRUK AV BREVET HOS HOLB
Page 169 and 170: Kap. 5 Paradoks Kapitlet er i to ho
Page 171 and 172: Kap. 5.1 Paradoks som retorisk begr
Page 173 and 174:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 163 ar
Page 175 and 176:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 165 ar
Page 177 and 178:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 167 gr
Page 179 and 180:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 169 br
Page 181 and 182:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 171 (1
Page 183 and 184:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 173 Ho
Page 185 and 186:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 175 (A
Page 187 and 188:
Paradokset som grunnkategori i ein
Page 189 and 190:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 179 Br
Page 191 and 192:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 181 Hv
Page 193 and 194:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 183 st
Page 195 and 196:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 185 sa
Page 197 and 198:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 187 sp
Page 199 and 200:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 189 de
Page 201 and 202:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 191 va
Page 203 and 204:
PARADOKS SOM RETORISK BEGREP 193 ei
Page 205 and 206:
Kap. 5.2 Paradoks i Holberg-essayet
Page 207 and 208:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 197 […
Page 209 and 210:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 199 frem
Page 211 and 212:
Paradokset i Moralske Tanker (og Ni
Page 213 and 214:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 203 Det
Page 215 and 216:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 205 Men
Page 217 and 218:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 207 Mark
Page 219 and 220:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 209 Forf
Page 221 and 222:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 211 beha
Page 223 and 224:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 213 fors
Page 225 and 226:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 215 og b
Page 227 and 228:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 217 Det
Page 229 and 230:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 219 næg
Page 231 and 232:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 221 geme
Page 233 and 234:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 223 A, e
Page 235 and 236:
PARADOKS I HOLBERG-ESSAYET 225 mein
Page 237 and 238:
Kap. 6 Enkel stil Holbergs prosa en
Page 239 and 240:
ENKEL STIL 229 Ei anna tilnærming
Page 241 and 242:
ENKEL STIL 231 dei tidlege talane h
Page 243 and 244:
ENKEL STIL 233 tradisjon har enkel
Page 245 and 246:
ENKEL STIL 235 Til tross for proble
Page 247 and 248:
ENKEL STIL 237 gjeld utviklinga av
Page 249 and 250:
ENKEL STIL 239 andre slags gjentaki
Page 251 and 252:
ENKEL STIL 241 på humanistisk vis
Page 253 and 254:
ENKEL STIL 243 Pliny's letters are
Page 255 and 256:
Holberg ENKEL STIL 245 Holberg gir
Page 257 and 258:
ENKEL STIL 247 Dette er litt uvanle
Page 259 and 260:
Res-verba som tema i Moralske Tanke
Page 261 and 262:
ENKEL STIL 251 her er peikt på. Sa
Page 263 and 264:
ENKEL STIL 253 Tanker om deres Indh
Page 265 and 266:
ENKEL STIL 255 stille ved Roret, og
Page 267 and 268:
ENKEL STIL 257 inneheld like ord. S
Page 269 and 270:
ENKEL STIL 259 may reinforce, refle
Page 271 and 272:
ENKEL STIL 261 rådvelde over', i a
Page 273 and 274:
ENKEL STIL 263 suveren kontroll, me
Page 275 and 276:
Konklusjon Kva slags tekst er Holbe
Page 277 and 278:
KONKLUSJON 265 Til grunn for ei sli
Page 279 and 280:
KONKLUSJON 267 essayet ved å legga
Page 281 and 282:
KONKLUSJON 269
Page 283 and 284:
Holbergs livssyn. Et utvalg fra han
Page 285 and 286:
LITTERATURLISTE ——— 1988 "Tex
Page 287 and 288:
LITTERATURLISTE ——— 1990 Rhet
Page 289 and 290:
LITTERATURLISTE ——— 1982 Figu
Page 291 and 292:
LITTERATURLISTE H AAS, GERHARD 1982
Page 293 and 294:
LITTERATURLISTE LINNEBERG, ARILD 19
Page 295 and 296:
LITTERATURLISTE OVID Forvandlinger
Page 297 and 298:
LITTERATURLISTE ——— Moralske
Page 299 and 300:
LITTERATURLISTE WIMSATT, WILLIAM K.
Page 301 and 302:
Register Verksregister (Holbergs ve
Page 303 and 304:
Namneregister Addison, Joseph 105-1
Page 305 and 306:
Levin, Poul 56 Levine, Joseph M. 73
show all

Eiliv Vinje - Universitetet i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?