46. Vifte

Perspektiv - sett fra dagens parkeringsplass. Den tydelige og intime inngangen til området beholdes
plansje 1
nytt verkstedbygg - MiA
motto: ”vifte”

Plan - nytt verkstedsbygg 1:200
plansje 2
nytt verkstedbygg - MiA
motto: ”vifte”

o
un
Estimert arealbehov
m²
r B H d un o b h kr
t k t s y fte
5 Ankomstområde Uspesifisert 5 Et tydelig inngangsparti med bemannet resepsjon. Halvsirkelformet. Glassfasade. Resepsjon for 1 ansatt. "Utsikt" til konserveringsatelier (post 9). Direkte tilkomst til hovedkorridor.
Formidling (klasserom) Inngår i
Samme rom som
Den kulturelle Skolesekken (DKS), formidlingsrom, undervisningsarena (ute/inne), Langbord med stoler Siden kurs og skolebesøk ikke foregår hele tiden, er det viktig å se på flerbruk. Det er foreslått å lage et kombinert cafe/kantine‐ og undervisningsrom. Rommet kan enkelt ommøbleres ved at bordene har halv dybde. Ved
tradisjonshåndverk
post 32
undervisning brukes bordene som skrivepult. Ellers, når det er cafe, slås bordene sammen til vanlige langbord. Plass til 30 mennesker, både som cafe og klasserom.
8
dagens parkering
resepsjon
driftsområde/
varelevering
driftslager
verksted
taraldrud-tunet
(under oppføring)
9
Konserveringsatelier Inngår i
tradisjonshåndverk
10
Verksted Inngår i
Bygningsvern
Samme rom som
post 16
2,45
Kan inngå i "rentareal" for tradisjonshåndverk
11
Avfallshåndtering Uspesifisert 7 Treflis, malingrester og løsemidler, papir, plast, glass. Bidra med egen flis til oppvarming. Ulike metaller og
tekstiler.
12
Dette rommet er spennende å formidle til besøkende. Besøkende i resepsjonen får et glimt inn til konserveringsarbeidet. Rommet har overlys.
Grovverksted til produksjon av utstillinger, vedlikehold, reparasjoner Denne funksjonen bør ikke være et eget rom, men heller ha avsatt plass i Bygningsvern ‐ Grovverksted (post 16)
Rommet har enkel tilkomst for henting av avfall. Flis brennes i ovn, denne ovnen er plassert rygg‐mot‐rygg til smiens grue. De får dermed felles pipeløp.
Drift utendørs (driftsområde) 1300 50 Driftsområde, lagringsplass for driftsmateriell Dette området blir lagt helt nord i anlegget, ut mot Belsjøveien (hvor ingen plages). Området opparbeides med grus, viktige trær kan stå inne på plassen (med beskyttet stamme). Det anlegges tørrstablede steinmurer mot
museet. Plassen skal gjøre lite ut av seg, og ha en sterk "naturkarakter". Det er enkel og kort tilkomst til verkstedets serviceinngang. Materialer kan enkelt transporteres på traller via byggets hovedkorridor.
13
Lager utendørs 100 0 Samme rom som
post 23
14
Undervisning ‐ utendørs 300 00 Sammen med post
22
15 v
16
17
Verksted ‐ grovverksted 100 0 Inneholder også post
10 4
Verksted ‐ maskinrom 70 0 Fleksibelt areal mot
post 16 og post 29 4
18
Verksted ‐ malerom 30 Eget tørkerom (18.2)
tilstøtende
6m
2,45
Under tak og låsbart. Uisolert.
Undervisning/arrangementer/kurs
Grovverksted med 12‐ 15 høvelbenker og formidlingssone
Maskinrom med sikkerhetssoner
Malerom (20m²) og tørkerom (10m²)
Plasseres inne på driftsområdet (post 12). Langsmal bygning som også fungerer som en mur mot museets sti. Enkel tikomst med traktor. Bygningen skal ha trekledning.
Alle verkstedsrommene kan åpnes ut med et overdekt uteområde som løper langs hele byggets østfasade. Når man går forbi utendørs kan man se inn i alle verkstedene og følge med på arbeidet. Ved formidling åpnes
dørene og arbeidet kan tas med ut. Ved mer organisert formidling tas amfiet (utendørs trapp/sittemøbel) i bruk. Dette amfiet henvender seg mot arbeidstunet (post 22)
Rommet har kontakt mot både cafe/klasserom (post 32/8) og verkstedkontoret. Bak kontoret oppbevares materialprøver og undervisningsmateriell. Verktøyskapet fungerer som romdeler mot cafeen (tradisjonsverktøy er
vakkert å se på). Ved kurs kan klasserommet brukes, med verktøyskapet som bakteppe (pek og lær). Rommet har direkte kontakt ut (dørene kan åpnes), samt direkte kontakt mot hovedkorridor for enkel transport og
logistikk.
Rommet støter mot både Grovverksted (post 16) og Tekstilverksted (post 29). Mot Grovverkstedet er det en glassvegg, denne ivaretar støy samtidig som man får visuell kontakt.
Rommene befinner seg i den lavere delen av bygningen (den buede teglveggen). Kort vei til Grovverksted.
19 Verksted ‐ kontor 13 1 2,45 To kontorplasser m/vindu ut i verkstedet og ut på arbeidstun Rommet har utsikt (via glassvegg) til Grovverksted (post 16). De ser også ut på arbeidstunet (post 22) og amfiet (post 14).
nytt lekeområde
(skogsløpa)
utstilling
café
museumsvandringen
20 Teknisk rom Uspesifisert Teknisk rom inkl. maskin til avsug spon og løsemidler Rommene befinner seg i den lavere delen av bygningen (den buede teglveggen). Sentral plassering i planen.
Material‐ og verktøylager inne 30 0
Verktøylager, materiallager til originale gamle dører, vinduer, listverk, panel, Materiallager maling, kitt, pensler, Det virker unødvendig med 4 meter takhøyde i hele dette rommet, da utstyret som er listet opp trenger vanlige skap. Rommet er derfor lagt i den lave delen. Hvis verkstedet trenger oppbevaring av enkelte ting som
21
2,45
oppbevaring 25 klappstoler til undervisning
krever 4 meter romhøyde vil det være enkelt å finne et annet sted for disse materialene.
Uteområder
Inngår i Follo
Henger sammen
Plass til skottbenkene i sommerhalvåret, lafteplass til to hytter (i tillegg)
Plasseres på østsiden av det nye bygget. Ved lafting og høvling vil det være fint å bruke amfiet i undervisningsøyemed. Området her er tilnærmet flatt. Den eksakte utformingen og størrelsen må videreutvikles, her er det
museum
med post 14 (amfi)
stor fleksibilitet i prosjektet.
22
23
Lager utendørs Inngår i Follo
museum
24
25
Samme bygg som
post 13
Logistikk og parkering Uspesifisert Samme areal som
post 12
Parkering for drift og ansatte Uspesifisert Samme areal som
post 12 og 24
6m
Faste tak, 2‐ 3 vegger. Tørt og ryddig
Varelevering på baksiden av bygningen
Parkering
26
Uspesifisert Snuhammer Inne på driftsområdet (post 12). Tilpasses de store trærne.
27 å
Mandatet er å forvalte 43 håndverk som ansees som verneverdige tradisjonshåndverk. 16 samtidige brukere.
28
Verksted ‐ varmearbeid 180 0 Fleksibelt areal mot
post 29
29
Verksted ‐ tekstil 60 55 Fleksibelt areal mot
post 28
4
Samme bygg som "lager utendørs" (post 13). Enkel trebygning, fungerer som mur mellom driftsområdet og pubklikumsområdet. Kan ha dører på begge langsider.
Samme arealet og løsning som Driftsområdet (post 12). Innlossing av tømmer og plank må fungere på en sikker og trygg måte. Det er svært kort avstand mellom driftsområdet og nord‐enden av det nye bygget. Kjøring og
lossing kan foregå på et lite areal, som gjør det enkelt å etablere sikkerhetssoner under innlossing.
Samme området som Driftsområdet (post 12). Her kan ansatte parkere, uten at det forstyrrer andre funksjoner. Det er viktig at publikum vet hvor de skal parkere, da Belsjøveien er utsatt for oppstuing.
‐ Multifunksjonelt og fleksibelt verksted. Rommet består av tre "fag" i viftekonstruksjonen. Mellom de doble limtredragerne i taket er det spor for skyvedører som gjør at rommet enkelt kan underdeles. Når smedene bruker rommet bruker de alle tre soner.
Rommet møbleres og brukes etter følgende logikk: jo varmere og tyngre arbeidet og verktøyet er, jo lenger mot nord er det plassert. Helt mot nord ligger ovnene. Flyttbare arbeidsbord og stoler plasseres lengst mot sør
(nærmest Tekstilverkstedet (post 29)). Det betyr at dette arealet er enkelt å benytte for andre fag og personer, ved at de nevnte skyvedørene lukkes. Mot øst kan verkstedet åpnes mot det samme overdekte uteområdet
som ligger utenfor alle verkstedsrommene. Det gjør det enkelt å ta varmearbeidet ut for formidling, og på sommerdager kan dørene stå åpne. Den store ovnen kan utformes slik at smedene og glassblåsere kan bruke
ovnen fra utsiden.
Tekstilverksted. Felles med Follo (konserveringsatelier) Mulig sambruk med Verksted Varmearbeid (post 28). De kan f.eks dele en tørr og ren sone for kursing (post 28.1). Kort vei til Konserveringsatelier (post 9)
30 Lager isolert med oppvarming 20 5 2,45 Hyllesystem for lagring Rommene befinner seg i den lavere delen av bygningen (den buede teglveggen).
31 Lager isolert 20 5 2,45 Hyllesystem for lagring Rommene befinner seg i den lavere delen av bygningen (den buede teglveggen). Rommet er lagt i oppvarmet sone, det gir mest fleksibilitet for fremtidig bruk.
32
34
Undervisningsrom Uspesifisert Samme rom som
post 8. Fungerer som
cafe utenom
undervisning
Uteområde med overbygd tak 40 5
2,45
3m
Teknisk utstyr for undervisning, samt bord og stoler til 30 personer
Utendørs smieområde
Samme rom som Formidling/klasserom (post 8). Bord og stoler trenger ikke stues bort og lagres et annet sted, da rommet brukes som cafe til vanlig.
Alle verkstedsrommene har et overdekt uterom utenfor. Dette er et sammenhengende tak som løper langs hele byggets østfasade. Utenfor smia er dette arealet litt større.
E s e e e d n s s s y n
6 Administrasjon/ kontor 70 10 kontorplasser (inkl. faste plasser til Bygningsvern og Tradisjonshåndverk) Plasseres i den lave fløyen av eksisterende administrasjonsbygning. 44 m2 bør være tilstrekkelig, alle får fine plasser ut mot vinduet på vestfasaden.
7 Sanitær / kjøkken Uspesifisert Egne garderobeskap og tilknyttet dusjmulighet for de ansatte.
(7.1) Toalett besøkende Toaletter dimensjonert for 30 besøkende. 1 HC‐toalett og 2 mindre toalett. Betjener både utstilling, cafe, kursdeltagere og besøkende til verkstedet.
(7.2) Sanitær ansatte 4 Toaletter og dusj dimensjonert for 15 ansatte. 1 HC‐toalett. To dusjer. Garderobe ved inngang til kontorfløy. Romlig sammenheng med magasin (post 43)
(16.1) Undervisningsmateriell Skapbibliotek tilhørende post 16 (Bygningsvern ‐ verksted)
33
Kjøkken/kantine Inngår i Follo
museum
40 Utstillingshall
2,5
93 00 3,2
Dimensjonering og krav i forbindelse med toaletter og kjøkken må være i henhold til retningslinjer for slike rom
Kjøkkenet har flere funksjoner: det fungerer som en cafedisk som kan servere kaffe og vafler til besøkende. I tillegg kan det fungere som kjøkken for de ansatte.
Dagens utstillingsareal utvides. Dette er et flott rom med et uforløst potensiale. Hemsen/loftet rives. Det settes inn nye glass/skyvedører i sørenden av rommet. Besøkende til utendørsutstillingen ser altså denne
glassveggen som et motiv når de kommer tilbake fra en runde på museumsområdet.
41 Bibliotek
35 3,2 Dagens bibliotek flyttes.
42 Museumsbutikk/vestibyle
55 5 2,5‐3,2
Dagens vestibyle oppgraderes og tydeliggjøres. Når man kommer inn ser man en cafedisk til venstre, med kaffe og vafler. Et bord på gulvet tilbyr bøker om tradisjonshåndverk. I enden av rommet ser man cafeen, som på
sommeren åpnes helt opp mot uteområdet.
43 Magasin
48 5 2,5 Dagens magasin flyttes ut av hovedrommet, og inn i den lavere fløyen. Her har de ansatte enkel tilgang og kan skjøtte magasinet og samlingen.
SU A
Nettoareal ‐ Inne, nytt bygg
818 Bruttoareal nytt bygg
1,23 Brutto/netto‐faktor nytt bygg
Situasjonsplan
1:1000
4 Nettoareal ‐ Inne, eks. adminbygg
474 Bruttoareal eks. adminbygg
1,13 Brutto/netto‐faktor nytt bygg
e t t Nettoareal ‐ Inne nytt+eks
1292 Bruttoareal ‐ Nytt+eks
Snitt - nytt verkstedsbygg 1:200 Snitt - eksisterende administrasjonsbygg 1:200
plansje 3
nytt verkstedbygg - MiA
motto: ”vifte”

Intensjoner og hovedgrep Forhold til omgivelser Synergi mellom ute og inne Gjennomførbarhet
Én helhetlig bygning som inneholder resepsjon,
verksteder, undervisning, utstillinger og cafe. Hele
miljøet, både museet og tradisjonshåndverket, skal
samles under ett tak.
Bygningen skal henvende seg ut mot friluftsmuseet, og
være en tydelig base for hele anlegget.
Den vakre skogen som danner en overgang mellom
parkering og museet skal bevares.
Enkle, robuste og tydelige konstruksjoner av norsk
gran og furu.
En verkstedsfløy som er mottagelig for endringer, både
under prosjektering og senere utvilkling av fagmiljøet.
Håndverksgruppene skal fungere som en vifte.
En tydelig holdning til gjenbruk av dagens
administrasjonsbygning. Bygget har mange kvaliterer
og får ny planløsning, bedre kobling til uteområdet,
samt nye takbeslag i forpatinert kobber.
Universell utforming, enkel og trygg logistikk. Én
sammenhengende korridor som forbinder hele
hovedbygningen på langs.
I verkstedet skal det være lav terskel, både mellom ute
og inne, og mellom ulike håndverksgrener.
Et prosjekt som er robust nok til å tåle prosjektering,
gjennomføring og fremtidige endringer - uten å miste
kvalitetet.
En av de store kvalitetene i dagens museumsanlegg er adkomsten.
Man skjønner instinktivt hvor man skal parkere, og hvor man skal
gå inn på anlegget. Mellom parkeringsplassen og museet ligger en
liten skog. Dette lille skogholtet, som er plassert på en liten kolle
og dermed ligger høyere enn parkeringsplassen, er en subtil kvalitet
som spiller en formidabel rolle i situasjonen.
Den lille skogen skaper et filter mellom ankomst og
museumsanlegget. Den lager det vi kan kalle en «naturlig inngang»,
og i dette tilfellet er det ment helt bokstavelig. Denne situasjonen
er en enorm kvalitet som man bør verne. I tillegg til den romlige
kvaliteten denne skogen representerer, har den også en stor
biologisk verdi. Det er allerede kartlagt 8 verneverdige eiketrær her.
Skogbunn, mosegrodde steiner og lyng gir en biologisk type som
supplerer de mer kultiverte naturområdene på museet for øvrig. De
biologiske og arkitektoniske kvalitetene lar seg ikke opprettholde
hvis det bygges noe på denne grunnen.
Den intuitive inngangen i dagens situasjon videreføres når man
entrer selve museet, da stien man trår på deles i to. Man forstår
raskt at det dreier seg om to veier som danner en sløyfe rundt på
anlegget. Dette er en museumstypologi som fungerer svært godt:
man starter på en vandring, en slags runde rundt i museet, og ender
opp der man startet. Denne varianten har også en viss kommersiell
verdi: etter en god runde er man sliten, og det smaker godt med
en kaffe og vaffel. Kanskje er det andre varer, f.eks en bok om
tradisjonshåndverk eller en nyslipt halvmånekniv, som også frister.
Det nye verkstedsbygget må verne om og videreutvikle disse
kvalitetene. På bakgrunn av dette er det gjort følgende:
- Dagens skogholt mellom parkeringen og anlegget holdes
urørt.
- Ved dagens inngang på anlegget, hvor de to stiene splittes,
plasseres en tydelig og velkommen resepsjon.
- Verkstedsbygningen legges mellom denne resepsjonen
og det eksisterende administrasjonsbygget. Den buede
bygningen følger dagens sti, samt landskapsformene rundt.
Det skapes ett sammenhengende og helhetlig bygg som
inneholder resepsjon, varelevering, verksteder, tekniske rom,
undervisning, cafe, kontorer og utstillingsrom. Anlegget får
en tydelig hovedbygning.
Follo Museum er i stor grad et utendørs museum. Bygningene og
tunmiljøene de skaper er den viktigste ”museumsgjenstanden”.
Aktivitetene til verkstedet foregår i stor grad ute, både av praktiske
årsaker og for å formidle håndverket. Dette videreføres i det nye
verkstedsbygget.
Prosjektets vifteform gjør at alle verkstedsrommene henvender seg
mot uterommet på en likeverdig måte. Glassdørene i verkstedet
kan åpnes på sommeren, slik at grensen mellom ute og inne viskes
ut. På tilsvarende måte kan verkstedsaktiviteten bli en del av
utstillingen ved at folk kan vandre forbi rommene og se inn på hva
som foregår. Et levende håndverksmiljø vil alltid ha gjenstander og
prosjekter som kan settes ut mot glasset og vises frem, også når det
ikke foregår arbeid i rommet. Hvis man vil skjerme seg fra solen
eller fra innsyn kan man rulle ned persienner foran glassdørene.
Det er ikke bare verkstedsrommene som behøver et godt
forhold mellom ute og inne. Også dagens administrasjonsbygg
vil tjene godt på en mer direkte kobling til uteområdet. Dagens
planløsning i denne bygningen er preget av mange år med (helt
forståelig) pragmatisme, som har ført til at kvalitetene i denne
bygningen i dag er noe tilslørt. Bygningen er et svært typisk
eksempel på en type 60/70-talls betong- og teglarkitektur som vi
kjenner fra mange skoler, bibliotek, samfunnshus og eneboliger.
Blant annet er de utkragede betongbjelkene, som forlenges
ut forbi veggsjiktet og danner opplegg for et betongtak, samt
glassfeltene som er fylt i mellom bjelkene, et svært karakteristisk
trekk fra denne byggeskikken. I en litt utvidet forståelse av det
vi kaller tradisjonshåndverk så er det fullt mulig å anse denne
bygningen som tradisjonell, og dermed gjenstand for et interessant
bygningsvern. Det største beviset på dette er setninger som ”sånn
ville vi ikke bygd nå til dags”, et utsagn som f.eks kan brukes om de
utkragede bjelkene - og den kuldebroen de skaper.
Det store hovedrommet i teglbygget renskes for små funksjoner,
og tildeles en utstillingshall og et lite bibliotek. Fasaden mot syd,
som ligger under en betongdrager og dermed enkelt kan åpnes, blir
et skyvedørsparti som inviterer museumsvandrere inn i utstillingen
- og videre inn til cafe. Dagens magasin flyttes inn til den lave
vestfløyen, sammen med museets kontorer.
Ved en slik restaurering og sammenkoblig kan MiA gå foran i den
stadig mer aktuelle diskusjonen rundt bevaring av bygg.
Konkurransen har et relativt stort romprogram som skal realiseres
innenfor et nokså stramt budsjett. Dette behøver ikke gå på akkord
med ambisjonene i prosjektet, men krever at ressursene brukes på
en god måte.
I tillegg er det svært viktig for en verkstedsbygning at infrastruktur
og logistikk fungerer på godt. Frakt av materialer og utstyr må
foregå på en sikker og oversiktlig måte for å ivareta både ansatte og
besøkende.
Prosjektet må ha en plandisposisjon som tåler bearbeiding
underveis. Konkurransens romprogram skal fange opp de
ulike avdelingenes behov, og innebærer alltid prioriteringer. Et
romprogram har til hensikt å gi størrelse og ytelse til funksjoner
som ennå ikke har fått form og plassering. Det er derfor viktig at
prosjektet har evnen til å tilpasse seg under videre prosjektering.
Vifteformen til dette prosjektet, som både er et situasjonsgrep
og en plangeometri, har stor innvendig fleksibilitet. Geometrien,
og dermed romstørrelsene, kan justeres uten at prosjektets
overordnede logikk og organisering forsvinner.
Grunnforhold og fundamentering representerer ofte en stor risiko
i et byggeprosjekt, da det ofte er forbundet med usikkerhet. Med
feil utgangspunkt kan både penger og naturkvaliteter gå tapt under
bygging. Det foreslåtte prosjektet er plassert et sted på tomten hvor
terrenget allerede er avdekket, og høyden på bygget er lagt slik at
det krever svært lite gravearbeid.
Det vil være avgjørende for verkstedets fremtidige fleksibilitet at
ventilasjon, vann og strøm er lagt opp på en god måte. Prosjektet
er foreslått fundamentert med en ringmursløsning som gjør at
all infrastruktur kan legges i en krypkjeller. Dette forsyner alle
verkstedsrommene med tilførsel nedenfra, slik at det kan lages
tilkoblingspunkter for strøm, vann og luft i gulvet. Prosjektet har
moderate og gjentagende spennvidder både i gulv og tak.
Prosjektet er fleksibelt for andre teknikkløsninger hvis de viser
seg å være mer hensiktsmessige, f.eks ved at ventilasjon legges i
himling.
Prosjektets geometri gir høy grad av repetisjon i bygningselementer.
Deler av prosjektet kan gjennomføres ved at miljøets håndverkere
kan stå for utførelsen.
plansje 4
nytt verkstedbygg - MiA
motto: ”vifte”

Perspektiv - sett mot den nye resepsjonen. Fra venstre: utendørs grue, smie (og utsikt videre inn i verkstedet, buiet midkorridor, resepsjonsdisk (med innsyn til konserveringsatelier), info-vegg.
plansje 5
nytt verkstedbygg - MiA
motto: ”vifte”

Perspektiv - fra stien i det nordøstre hjørnet av anlegget. Her ser man arbeidstunet, og det overdekte området utenfor verkstedsrommene.
Perspektiv - på vei tilbake fra vandringen rundt på museet. Her ser man hovedrommet i det eksisterende bygget, omgjort til utstillingsrom
Perspektiv - fra et av verkstedsrommene, sett ut mot det overdekte uterommet og videre ut mot det historiske bygningsmiljøet nedenfor.
plansje 6
nytt verkstedbygg - MiA
motto: ”vifte”