Kirken på Jar 4-2020

Nr. 4 2020 / VINTER 

Alterlysene har en 

historie å fortelle 

I koronatider: 

Det er noen du 

kan snakke med

Menighetens ansatte 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Telefon kontor: 67 50 05 00 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 


Mobil: 900 27 931 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 


Mobil: 982 67 808 

Gunnel Johansson Rø 

Diakon 

gr733@kirken.no 


Mobil: 982 67 840 

Simon Molvær Grimstad 

Kateket (vikar) 

sg576@kirken.no 


Mobil: 976 70 897 

Maya Winther Solheim 

Menighetspedagog 

ms994@kirken.no 


Mobil: 483 92 607 

Maria Honningsvåg 

Ungdomsleder 

Epost: mh825@kirken.no 


Mobil: 454 72 778 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 


Mobil: 982 67 817 

Marte Brenne 

Sekretær 

mb677@kirken.no 


Smittestopp 

for loppemarked og julemesse 

Denne høsten har vi 

måttet avlyse to hyggelige 

arrangementer 

som mobiliserer bredt i 

menigheten vår. 

Loppemarked og julemesse 

er sosiale dugnadstiltak 

som samler 

frivillige og «kunder» 

langt utover de mest 

«husvarme og kirkevante». 

Det er flotte 

markeringer i nærmiljøet 

som også sikrer viktige 

inntekter til virksomheten 

i Jar kirke. 

200.000 kroner 

Når vi måtte avlyse disse 

arrangementene i høst, 

gikk vi glipp av nesten 

200.000 kroner, som i 

hovedsak går til barneog 

ungdomsarbeidet og 

til diakonitjenesten. 

Uten disse inntektene 

kan det bli innskrenkninger 

i aktiviteter, noe 

som vi det lengste håper 

å unngå. 

På denne bakgrunn går 

vi frimodig ut med en 

utfordring til leserne. 

Gi et ekstra bidrag 

til Jar menighet 

Mange gode tiltak ber 

om støtte i denne tiden. 

Vi vet at mange lesere 

har gode erfaringer fra 

Jar kirke, kanskje nettopp 

fra egen barneog 

ungdomstid. Andre har 

helt ferske opplevelser 

i møte med kirken i 

anledning dåp og glede 

eller gravferd og sorg. 

Slik takknemlighet kan 

blant annet uttrykkes 

med en gave nå før jul 

– eller kanskje en avtale 

om fast givertjeneste til 

kirkens arbeid. 

Slik kan du bidra 

Bak i bladet, på side 23, 

kan du lese om enkeltgaver 

og fast givertjeneste. 

Der står det også 

om skattefritak for gaver 

over 500 kroner. Som 

innstikk i dette nummeret 

av «Kirken på 

Jar» er det også en egen 

oppfordring om gave til 

menighetsbladet. 

Jar kirke skal fortsatt 

være et viktig møtested 

i lokalmiljøet, med et 

rikt tilbud - ikke minst 

til barn og unge. Da 

trenger vi din hjelp. 

God førjulstid! 

Med usikkerhet og 

mange begrensninger på 

grunn av smitteverntiltak 

har vi kanskje mer 

tid til refleksjon over hva 

som er viktig og mindre 

viktig i livene våre. For 

mange blir det tydelig at 

vi lever gode og ganske 

så privilegerte liv i vårt 

lokalmiljø. Vi har mye å 

være takknemlige for og 

mye å dele. 

Vi ønsker alle lesere 

en god advent og 

førjulstid! 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR 

Menighetens kontonummer: 8380 08 72440 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 3 / 2020 

Redaksjon: Knut Christiansen, Arnhild Mindrebø, 

Øystein Sørbye, Jens Kr. Tingvold, 

Kristen Ulstein (layout) 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4650 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 6. november 2020. 

Deadline neste nummer 5. mars 2021. 

Alterlysene i Jar kirke sprer lys 

langt utenfor kirkerommet. 

Her er historien om hvordan 

de blir til. 

Lyspunkt for flere 

enn menigheten 

Lyspunkt 1 i Heggedal er landets 

største produsent av kirke- og 

alterlys. Det virkelige lyspunktet 

er at lysfabrikken drives som en 

del av Askermenighetenes arbeid 

blant rusavhengige og andre med 

spesielle utfordringer. 

Tekst og foto: Jens Kr. Tingvold 

En dag sent i oktober tok «Kirken på 

Jar» turen til Asker og Lyspunkt 1. Det 

var ganske varmt i produksjonslokalene 

og en god eim av stearin. Arbeidsleder 

Thomas Wendt viste rundt og fortalte at 

det nærmest var en tilfeldighet at Kirkens 

Feltarbeid i Asker startet med produksjon 

av lys. Kirken hadde forsøkt å kjøpe lys 

hos Vollen Lys, som var i ferd med å legge 

ned virksomheten. Resultatet ble at de 

kjøpte produksjonsutstyret i stedet for lys 

og fikk opplæring i å betjene maskinene 

på kjøpet! 

Kirkens Feltarbeid i Asker har drevet 

ulike former for omsorgsarbeid blant 

rusavhengige og andre med spesielle 

utfordringer i 36 år. Driften finansieres 

gjennom tilskudd fra Asker kommune, 

og av gaver fra private og bedrifter. Tilbudene 

er lavterskel, som vil si at ingen 

trenger henvisning eller rekvisisjon for 

å komme. Lyspunkt 1 er Feltarbeidets 

arbeidstilbud, der stearinlys med høy 

kvalitet støpes og selges til private og 

menigheter 

Lyspunkt 1 holder til i en 

gammel, stor og hvit 

fabrikkbygning nær 

Heggedal sentrum. 

2 3

Fabrikkområdet har tidligere huset 

Christiania Tændstikfabrik, Viking Gummivarefabrikk 

og Sylvans Trevarefabrikk. 

I nesten 40 år fram til 1958 var det 

ullvarefabrikk. Det har vært plastindustri 

her, men også kunstfagskole og kunstvirksomhet. 

Ny framtid som stolt lysstøper 

Virksomheten til Lyspunkt 1 startet opp 

i 2014. Initiativtagerne håpet å kunne 

skape lyspunkter i livene til menneskene 

som kom for å arbeide der. De kunne ha 

en fortid med rus eller andre utfordringer. 

Fabrikken er tilbud om arbeidstrening, 

og de som jobber her er motiverte for 

å finne tilbake til et normalt arbeidsliv. 

De som deltar, jobber som lysstøpere og 

mottar et honorar for arbeidet. Tilbudet 

varer i opptil 12 måneder, og det er vanligvis 

10 personer ansatt om gangen, 4 er 

på jobb hver dag i rullering. 

I alt har 26 av 33 kommet ut i ordinært 

lønnet arbeid i løpet av disse 6 årene. 

Dette diakonale aspektet, og at alle får 

varierte oppgaver, er like viktig som 

produksjonen. Dette er en arbeidsplass 

med kunder som skal ha kvalitetslys 

innen vanlige frister. Det er spesielt å få 

arbeide med lys som alle vet skal brukes 

ved livets viktigste begivenheter, der det 

er størst glede og dypest sorg. Det gir 

grunnlag for å snakke om livets 

lyse og 

mørke 

sider, og i 

det ligger 

også noe 

av suksessoppskriften. 

4 

Største produsent av alterog 

kirkelys i Norge 

Lyspunkt 1 er den største blant få produsenter 

av alterlys og kirkelys i Norge, 

og leverer direkte fra fabrikk. Lyspunkt 

1 leverer alterlys, ridderlys og kronlys 

til menigheter, institusjoner, begravelsesbyrå, 

hoteller, restauranter, gave- og 

interiørforretninger og private. Før høytider 

produseres også lys med farget stearin 

utenpå de hvite stammene. Utvalget 

av lys og prisliste vises på hjemmesiden 

www.lyspunkt1.no og bestillinger sendes 

til: lys@asker.kirken.no. De færreste har 

vel bruk for store alterlys hjemme, men 

Lyspunkt1 selger også mindre lys og kubbelys. 

I fjor sommer, i forbindelse med 5-årsjubileet, 

ble Norges største lys avdekket 

med ordfører og Budstikka til stede. 34 

liter stearin gikk med til å støpe det 1,3 

meter høye lyset. Thomas forteller at 

gleden var stor da lyset var ferdig, for 

stearin sprekker lett, og det var utviklet 

en «hemmelig oppskrift» for å unngå det. 

Tidkrevende støpeprosess 

Lyspunkt 1 bruker 100 % stearin, som 

soter og forurenser vesentlig mindre enn 

lys fremstilt av parafinvoks eller palmeolje. 

Stearin er fast fettstoff uten lukt og 

smak. Sammen med palmitin og olein 

utgjør stearin hovedbestanddelen i de 

fleste typer animalsk og vegetabilsk fett, 

som talg og kakaofett. Når det smeltes og 

deretter avkjøles, kan oljen fjernes ved 

pressing. 

Lysfabrikkens stearin er framstilt av 

rapsolje i Sverige og leveres fint oppkuttet 

i sekker. Smeltepunktet er 72 °C, og når 

massen har smeltet, holdes den nær 58 

°C under støpingen. Stearinen krymper 

25 % når den størkner og gjør det mulig å 

få lysene ut av formene, men gjennom en 

arbeidsdag må det stadig følges med og 

fylles på for å unngå luftlommer. Rester 

av ren stearin (ikke forurenset eller farget) 

kan inngå i produksjonen av nye lys. 

Jar menighet kjøper lysene sine fra 

Lyspunkt 1 og leverer også stearinrester 

til gjenbruk. 

Et stort diakonalt arbeid 

Askermenighetene driver et stort diakonalt 

arbeid gjennom Kirkens feltarbeid. 

«Varmestua» har god og næringsrik mat, 

varm kaffe og gode samtaler, og to akuttovernattingsplasser. 

Gateprestene holder 

gudstjenester på «Varmestua» og er åpne 

for samtaler. De avholder også lystenning 

i gatekapellet midt i Asker sentrum hver 

mandag kl. 10. 

Arbeidstiltaket er et sysselsettingstiltak 

for rusavhengige i Asker som har 

eksistert siden 2008. Her er det tilbud om 

arbeid på dag-til-dag basis for alle som 

ønsker en meningsfull hverdag. Arbeidet 

kan bestå av rydding, vasking, vedlikehold, 

hagearbeid eller flytteoppdrag. 

«Elveplassen» har 8 hybler for bostedsløse, 

som skal videre til vanlige boliger. 

Bruktbutikken blir bemannet av frivillige 

og gir arbeidstrening, og hele overskuddet 

går til Feltarbeidet. 

Første søndag i advent markerer starten på et nytt kirkeår - omtrent en 

måned i forkant av kalenderåret. 

Kirkeåret starter ikke med fest og fyrverkeri. Det handler snarere om 

oppgjør og forberedelse. Vi setter fiolette lys i adventsstaken og leser 

tekster om han som kommer, profetiene om barnet som fødes inn i tiden. 

Fiolett symboliserer forberedelse, faste, bot og sorg. I tidligere tider ble 

adventstiden markert som fastetid også i vår kirke. Noen holder fast på 

det, men enkelt er det ikke i våre dagers forbruksorienterte juleforberedelser. 

I år blir adventstiden annerledes, uten mange av de fellesopplevelsene 

som vi setter pris på, men også uten noe av jaget for å rekke alt vi tror 

hører med til denne tiden. Nettopp i år får vi en spesiell mulighet til 

ettertanke, til å sette søkelys på hva som er viktig i livene våre og kanskje 

innse at det enkle livet er det gode livet. 

Jeg tror vi for lengst har forstått at det er viktigere å få være sammen 

enn å rekke over mye. Å gi hverandre tid er viktigere enn å gi hverandre 

dyre gaver. Om smittevern setter sosiale begrensninger, forhindrer det oss 

ikke i å gi oppmerksomhet til andre. En telefonsamtale kan gjør en stor 

forskjell. 

I kirken gleder vi oss til å komme sammen igjen – med større takknemlighet 

for det vi tidligere tok for gitt, med håp for jorden og alt liv som 

fyller den. 

God adventstid. 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

Godt 

nytt 

kirkeår! 

5

Nå kan du gi bort 

litt av tiden din 

Syns du det er vanskelig å finne julegaver til 

venner og familiemedlemmer som har det 

meste? Da er det hjelp å få. 

Gaver i form av ting kan 

selvsagt både overraske, bli 

satt pris på og skape mye 

glede. Det er ikke noe galt i 

å gi bort ting. Men de fleste 

av oss har det meste, og det 

er ikke lett å finne på ting å 

gi bort som vi vet vil glede 

og komme til nytte. 

At voksne utveksler dyre 

gaver, er et nyere fenomen. 

I velferdssamfunnet, der de 

fleste har det meste, gir det 

mindre og mindre mening. 

Vi har blitt mer oppmerksomme 

på at forbruket må 

reduseres. 

I mange familier har de 

voksne sluttet helt å gi 

hverandre gaver. Det er 

litt trist, det også, for å gi 

gaver er å vise omtanke 

og uttrykk for nære bånd, 

takknemlighet og et ønske 

om å glede. 

Stadig flere prøver å finne 

alternativer. Jar menighet 

selger et fint gavekort du 

bruke hvis du vil gi bort 

noen annet enn ting. Med 

dette gavekortet kan du gi 

litt av tiden din, tjenester 

eller opplevelser, til noen du 

er glad i. 

Slik bestiller du gavekort: 

• Kort og konvolutt koster kr. 25,-. 

VIPPS penger for ett eller flere kort 

• Skriv melding (under Beløp): 

KORT + etternavn + gateadresse 

• Vi leverer bestilte kort hjem til deg (innenfor 

menighetsgrensene). 

• Hele beløpet går uavkortet til det diakonale 

arbeidet i Jar menighet. 

6 

631556 

Tiden vår er noe av det mest 

verdifulle vi har. Tid til samvær, 

praktisk hjelp og felles 

opplevelser kan vi aldri få for 

mye av. Det kan fortsatt koste 

noe, men det gir så mye mer – 

både til giver og mottaker. 

Gavekortet kommer med tips 

til håndsrekninger du kan tilby, 

som hundepass eller loftsrydding. 

Du kan også invitere 

mottaker med på noe du selv 

også synes er fint, som en 

konsert, et tegnekurs eller en 

Gavekortet 

er 15 x 15 cm 

og leveres med en rød 

konvolutt. På innsiden kan du 

skrive hva din gave er. 

kinokveld. Det er gaver vi ikke 

bare overleverer, men deler. 

Alternative julegaver er vinnvinn. 

Vi kan gi en gave som 

gleder, og samtidig unngå å 

bidra til et lite bærekraftig 

forbruk. 

Jar kirke er en grønn menighet. 

Vi ønsker å bidra på vår måte 

til å ta vare på skaperverket 

og skape et mer bærekraftig 

samfunn. 

Vinter hele 

året 

Etter åpningen i 2013 har 

Jar Isforum blitt et viktig 

møtested i lokalmiljøet. 

Anlegget har gitt Jar 

Idrettslag mulighet til å 

bygge opp en stor 

organisert idrettsaktivitet 

blant barn og unge. 

Det er knapt noe sted i 

landet at det er så 

mange barn som går på 

skøyter. Vi har besøkt Jar 

kirkes nærmeste nabo. 

Tekst og foto: Kristen Ulstein 

- Barna kommer først, sier daglig 

leder i Jar Idrettslag Helge Vie Berntsen 

(bildet). – Brukerne av anlegget 

blir eldre og eldre utover kvelden. 

Veteranene og seniorene slipper til 

sent på kveld, noen morgener eller 

midt på dagen. 

7

Berntsen viser fram en smekkfull kalender. 

– Vi har nesten tusen aktive utvere. 

3 av 4 under 20 er aktive innenfor ishockey, 

fordelt på 25 lag og skøyteskole. I 

hockey trener jentene og guttene sammen, 

i tillegg til at det 

er 3 jentelag. Jar 

Kunstløp har blitt 

til etter at hallen 

sto ferdig og har 

nå 160 aktive. 

Ellers har vi en del 

aktive innenfor curling, 

en håndballgruppe med 150 jenter og en 

liten fotballgruppe som trener i andre 

anlegg. Vi er særlig stolt av at det er 

nesten 400 jenter blant de aktive. 

- De fleste kommer fra nærmiljøet? 

- Ja, vi har vel omtrent en fjerdedel som 

kommer fra andre sida av elva, fra Oslo. 

Etter Stavanger og Hamar er vi den 

største skøyteklubben i landet. Hvis vi tar 

med dem som spiller bandy i andre klubber, 

har vi antagelig den største tettheten 

i landet av barn og unge som går på 

skøyter, sier Berntsen. 

Inne er det to ishaller, en hockeybane 

og en curlingbane. På begge flater er det 

is hele året. I tillegg består anlegget av 

garderober og treningsrom, møterom, 

selskapslokaler og “grendehus”-funksjoner. 

Tomten Jar Isforum er bygd på ble opprinnelig 

gitt av godseier Løvenskiold 

til lokalbefolkningen i 1922. Jarbanen 

åpnet i 1937 og var eid av Jar Vel fram til 

Bærum kommune ble ny eier på 60-tallet. 

- Hvordan ønsker dere at Jar Isforum skal 

fungere i lokalsamfunnet? 

- Vi har vært opptatt av å ha et tett 

forhold til lokalmiljøet. Opprinnelig 

var tanken å tilby grendehusfunksjoner, 

blant annet selskapslokaler. Vi opplever 

en voldsom interesse for skøyteskolene 

våre. Siden vi har så mange barn og 

unge innom her hver dag og til langt 

utover kvelden, er det vanskelig til tider 

å kombinere med selskaper, men vi har 

konfirmasjoner og andre familiemerkedager 

i tillegg til mye møtevirksomhet, 

sier Berntsen. 

Han beklager at de må prioritere organisert 

aktivitet framfor åpne dører 

og fri lek, men det sosiale livet i 

hallen gir medlemmene mye 

utover den organiserte idretten. 

– I normalåret uten Covid 

19 er det 5000 mennesker 

innom hver uke. Behovet 

for tid på isflatene er så stort 

at vi ikke helt vet hva vi skal gjøre. De 

eldste i U14 har vært med siden første 

skøyteskole i 2013 og anlegget blir stadig 

mer sprengt etter som vi skal legge til 

rette for nye årsklasser. 

- Vi skal ha med flest mulig – lengst 

mulig. Med aktive medlemmer i aldersgruppen 

3 til over 80 år, så lykkes vi så 

langt godt med dette. 

Berntsen viser til at utebanen, som ble 

åpnet i 2017, er åpen for alle. Utebanen er 

et tilbud til lokalmiljøet. – Den viktigste 

forankringen i nærmiljøet er jo alle foreldrene 

og de frivillige som er innom her 

flere ganger i uka. 

- Hva er suksessoppskriften? 

- Det aller viktigste er at vi har svært 

gode folk med oss på trenersiden, både 

foreldretrenere og anerkjente fagfolk. 

Men ingenting av dette hadde vært mulig 

uten fantastiske foreldre som bidrar til 

organisering av det som har blitt en omfattende 

virksomhet. 

Hallen er privat, men står på Bærum 

kommunes tomt. Kostnadene betales 

i all hovedsak av de aktive, med noe 

driftstøtte av kommunen. - Heldigvis er 

vi mange å dele kostnadene på. Deltakerbetaling 

er følsomt, men jeg tror vi har et 

akseptabelt nivå, sier daglig leder Helge 

Vie Berntsen. 

Jar IL ble stiftet i 1934 ved en sammenslåing 

av klubbene Freidig og Rapp. 

Idrettslaget hadde grupper i fotball, 

bandy, friidrett og skihopp. På 1940-tallet 

ble det også avdelinger for håndball og 

friidrett. 

Jar Hockey ble etablert i 1952. Det har 

varierende aktivitet på og rundt Jarbanen. 

Det var to hoppbakker på området. Fra 

1965 til 2010 delte Jar IL og Jar Tennisklubb 

Jarbanen, og begge bygde 

klubbhus. 

I 1984 fylte idrettslaget 50 år, og flere 

trofaste medlemmer donerte penger til å 

bygge en kunstfrossen isflate. 20 år senere 

ble det vedtatt at en ny ishall skulle bygges 

på Jarbanen. Prosjektgruppen i Jar IL 

bestående av Bjørn Libæk, Kai Fellkjær 

og Ivar Clausen hadde dermed, etter 

mange år, endelig fått virkeliggjort en 

gammel drøm. 

Berntsen er opptatt av å opprettholde og 

videreutvikle forankringen i lokalmiljøet. 

- Hallen ligger midt i et boligstrøk 

og er en del av det fysiske 

nærmiljøet. For svært mange barn og 

unge er hallen og aktivitetene våre en 

del av hverdagen. Derfor er Jar Isforum 

et naturlig møte-sted i lokalmiljøet, sier 

han og inviterer flere til å engasjere seg i 

idrettslaget. 

http://www.jarisforum.no/ 

8 9

Det hjelper å snakke om det … 

Dagens smittevernbestemmelser 

betyr ekstra byrder for mange 

som bærer tungt fra før. Når vi 

opplever ensomhet, engstelse 

eller alvorlige livskriser, hjelper 

det å samtale med en som har 

tid til å lytte. 

Tekst og foto: Knut Christiansen 

- Jeg bli stadig minnet om at livet på 

mange måter er dypt urettferdig. Som 

frivillig i Kirkens SOS lytter jeg til menneskers 

forskjellige liv – og det slår meg 

at noen får så urimelig mye å slite med. 

Kan en fortrolig telefonsamtale gjøre en 

forskjell? 

I tre år har Synnøve vært telefonvakt og 

lyttende medmenneske i Kirkens SOS. 

Som en av de omkring 1000 frivillige 

over hele landet besvarer hun noen av 

22 40 00 40 

www.kirkens-sos.no 

de 300.000 henvendelsene som denne 

viktige krisetjenesten mottar årlig. 

Ensomhet, angst, rus, depresjon, samlivsbrudd 

og andre livskriser – det er 

stor variasjon i fortellingene som deles 

på telefonen. For noen som bruker tjenesten 

jevnlig, er Kirkens SOS en livline 

– et holdepunkt og kanskje den eneste 

samtalen de har med et annet menneske 

i løpet av uken. Noen har en konkret 

utfordring akkurat nå som de gjerne vil 

snakke med noen om. For andre er det 

en akutt krise og et rop om hjelp – noen 

ganger nesten uten ord. Noen forteller at 

de ikke orker livet sitt - og vil avlutte det. 

Likevel velger de å ringe. 

- Som frivillige i Kirkens SOS er vi først 

og fremst medmennesker som har valgt 

å sette av god tid til samtalen. Vi er ikke 

behandlere eller profesjonelle hjelpere, 

forklarer Synnøve. – Det er stor variasjon 

i alder, erfaringer og faglig bakgrunn, og 

Kirkens SOS er landets største 

døgnåpne krisetjeneste på telefon 

og internett. 

Hos Kirkens SOS er det alltid noen 

som tar imot samtaler, hver eneste 

dag, døgnet rundt - også i ferier og 

høytider. 

Kirkens SOS sin visjon er å gi tid 

til, tro på og håp for mennesker i 

krise. 

henvendelsene besvares av frivillig på 11 

forskjellige sentre rundt om i landet. 

Rekrutteringen til Kirkens SOS baseres 

på søknader og grundige inntakssamtaler. 

Alle frivillige får obligatorisk 

innføringskurs på 40 timer og prøvevakter 

med veileder før de settes på ordinære 

vakter. 

- Jeg har vært på mange gode (og ikke 

så gode) kurs og seminarer i mitt liv, sier 

Synnøve. – Kirkens SOS har imponert 

meg med et utrolig inspirerende, profesjonelt 

og nyttig opplegg for oss frivillige. 

De gir oss trygge rammer, faglig støtte og 

jevnlig oppfølging gjennom grupper og 

faste veiledningsavtaler. 

Er det kun aktive kristne som blir frivillige 

i Kirkens SOS? 

– Nei, det er ganske stor variasjon, men 

alle må kunne knytte seg til organisasjonens 

verdier, hvor vi blant annet uttrykker 

at livet er en gave fra Gud. Jeg har hatt 

vakt sammen med en muslim som 

hadde med seg sitt bønneteppe og brukte 

pausen til å be. Det var også fint. 

De frivillige må være åpne for eksistensielle 

samtaler, også om tro, og kunne be 

en bønn for andre. Ikke-religiøse hviler 

seg i at troen er forankret i organisasjonen, 

og kan derfor formidle en bønn 

på vegne av innringer. 

- Det grunnleggende er at vi skal kunne 

10 11

og berøring. Jeg kommer tett på, men er 

ivaretatt av et system som gir trygghet og 

som setter grenser – både for innringer 

og frivillig. 

Hvordan foregår en vakt i Kirkens SOS? 

- På telefonvaktene er vi alltid to sammen 

som kan støtte hverandre når en samtale 

oppleves krevende. Vaktene starter med 

en felles ‘innlogging’ i kapellet der vi 

søker å legge av forstyrrende tanker vi 

måtte ha med oss fra egen hverdag. Vi 

leser en fast bønn og ber for innringere 

som har uttrykt ønske om forbønn. 

Etter vakten «logger vi av» sammen, 

deler og legger igjen i kapellet det som 

har gjort særskilt inntrykk. Alle som tar 

kontakt, forblir anonyme, og vi kan ikke 

se navn, nummer eller epost-adresse. Vi 

frivillige som svarer, er også anonyme og 

har selvsagt taushetsplikt. 

Kirkens SOS jobber for at terskelen til 

å ta kontakt skal være så lav som mulig 

og ser ut til å lykkes med det. At de 

som ringer inn, møtes med respekt og 

toleranse av ‘vanlige’ mennesker, gjør at 

tjenesten når langt ut. 

Som alternativ til telefonsamtaler kan 

kontakten skje på kryptert meldingstjeneste 

eller på chat, som ikke minst yngre 

mennesker benytter seg av. 

- Også i vårt område er det mange som 

sliter med tunge tanker eller vanskelige 

følelser. Jeg skulle ønske at enda flere av 

oss valgte å ta en telefon eller sende en 

melding til Kirkens SOS for å snakke om 

det som er vanskelig. 

- Vi kan ikke løse problemene for folk. 

Men det er utrolig så godt det hjelper å 

snakke om tingene, avslutter Synnøve. 

Kirkens SOS med ny bok: 

møte andre mennesker med respekt og 

omtanke uavhengig av kjønn, seksuell 

legning, kulturell, sosial og religiøs bakgrunn, 

fortsetter Synnøve. – Først og sist 

er vi lyttende medmennesker som ikke 

skal fremme et personlig livssyn – eller 

ha egne agendaer. Det er ikke jeg som 

skal ta plass i samtalen, og det er lite jeg 

deler fra eget liv. 

Hva motiverte deg til en slik oppgave? 

- Jeg ønsket å stille opp for andre, men 

var samtidig usikker på om jeg våget å stå 

ansikt til ansikt med mennesker i vanskelige 

situasjoner. I Kirkens SOS er det 

både en distanse og nærhet, anonymitet 

Boka er basert på kurset med samme 

navn, og er skrevet til deg som ønsker å 

bli en bedre samtalepartner. Her får du 

konkrete råd, tips og øvelser som gjør 

deg mer bevisst på hva som er viktig og 

grunnleggende for den gode praten. 

“God å snakke med” gir verktøy som 

kan gjøre det lettere å snakke om det 

som er vanskelig. Samtaler kan noen 

ganger redde liv, men da må vi våge 

å spørre. Lytte. Tåle stillheten, og det 

å være sammen med andre der det 

er vondt. Kirkens SOS ønsker å gi deg 

kunnskapen og tryggheten du trenger 

for å klare det. 

Boken hjelper deg mellom annet med 

å bli en bedre lytter, forstå følelser hos 

deg selv og andre - og rydde og sortere i 

det som er vanskelig og kaotisk. 

Boken kan bestilles her: 

www.friskforlag.no 

12 13

Døden er er en en viktig del av av livet 

Døden er en viktig del av livet 

Olaf Kind om gravferd og møte med pårørende: 

En meningsfylt og takknemlig oppgave 

Kirken møter folk ved viktige 

milepæler i livet. Det 

er glade feiringer ved dåp, 

konfirmasjon og vigsel. Likevel 

er møte med pårørende 

og sørgende ved død og 

gravferd kanskje det som 

berører mest og flest. Selv 

om oppslutningen 

synker noe, står 

Den norske kirke 

fortsatt for 85% 

av alle gravferder. 

Tekst og foto: 

Knut Christiansen 

- Jeg opplever mye takknemlighet og 

får en del tillitsfulle tilbakemeldinger 

i etterkant av gravferder jeg forretter. 

På mange måter opplever jeg det 

som en takknemlig oppgave, sier Olaf 

Kind, kapellan i Jar menighet. 

- Jeg tror det handler om flere 

forhold, fortsetter han. - Ved et 

dødsfall er de nærmeste pårørende 

ofte i en sårbar og ukjent situasjon 

som det er vanskelig å forberede seg 

på. Trygg veiledning og følge gjen- 

nom de første dagene er viktig og gis 

både av gravferdskonsulenter og av 

oss prester. I presten møter de en som 

har tid til å lytte seg inn i situasjonen, 

og ikke minst, samtale om den som 

er død og hjelpe til med å sette ord på 

det minner som skal deles ved båren i 

kapellet eller kirken. 

Når og hvordan møter du som prest de 

pårørende ved dødsfall? 

- Melding om dødsfall og ønske om 

kirkelig gravferd kommer fra begravelsesbyrået 

eller kirketorget. Da 

forsøker jeg å være rask med å kontakte 

de pårørende. Vi gjør avtale om 

å møtes til det vi kaller sørgesamtale, 

og noen ganger snakker vi allerede på 

telefon litt om det som har skjedd. 

Noen har mye på hjertet - andre venter 

til vi kan møtes. Jeg ønsker uansett 

å formidle at jeg har tid for dem. 

Hva skjer i sørgesamtalen? 

- Som regel snakker vi aller først om 

omstendighetene rundt dødsfallet; 

hvordan det inntraff og opplevdes. 

Det kan gå over i mer prat om den 

som er død, minner og opplevelser, 

ønsker og forslag til minneord. De 

fleste ønsker at presten fremfører 

minneordene på vegne av familien, 

og det er naturligvis avgjørende for 

meg at de forberedes sammen med 

de nærmeste. I en slik samtale er det 

plass til «avsporinger» og assosiasjoner 

som ofte blir kilde til refleksjoner 

og av og til starten på en bearbeidelse 

av ting som har vært vanskelig. 

Noen ganger spørres det “dette kan 

vi vel ikke si noe om i kapellet?” Da 

liker jeg å si at det som sies, bør være 

sant – men det er ikke dermed sagt 

at alt som er sant, må sies. Likevel 

oppfordrer jeg til at vanskelige temaer 

gjerne kan berøres – ikke minst når 

slike forhold er godt kjent hos svært 

mange av de fremmøtte. 

Hva med bibellesning og andakt – er 

det også et tema i sørgesamtalen? 

- Det er det – og ikke sjelden ved at 

de pårørende bringer det på bane. 

Noen kan være urolige for at seremonien 

skal bli for «kristelig», som 

de sier, og oppleves fremmed eller at 

presten vil vite om avdødes personlige 

forhold til tro og kristendom. 

“Du skjønner, i vår familie er vi ikke 

så religiøse,” hører jeg av og til. Da 

forklarer jeg at bibellesning, andakt, 

salmer og bønn er en fastsatt del av 

ritualet og at alle får dette – uansett 

bakgrunn. Samtidig understreker jeg 

mitt ønske om å formidle dette på 

måter som ikke oppleves grenseoverskridende 

eller påtrengende. Jeg tror 

kanskje denne frykten for at det skal 

bli for «religiøst» handler mer om 

usikkerhet enn «allergi» overfor det 

kristelige. Etterpå er det som sagt stor 

grad av takknemlige tilbakemeld- 

inger, og det gir meg tro og tillit til 

ritualets relevans. 

Sorg og død oppleves forskjellig – hva 

kan kirken bety i oppfølgingen? 

- Sammen med andre menigheter i 

Bærum inviterer vi til sorggrupper 

– som er et sted for samtale om sorg 

og savn. En slik gruppe består av 4-8 

personer som møtes jevnlig over en 

avtalt periode. Gruppen ledes av to 

diakoner, men bygger på selvhjelpsprinsippet. 

- Som prest understreker jeg alltid 

at jeg er tilgjengelig for oppfølgende 

samtaler for de som ønsker det. Ved 

dramatiske eller spesielt traumatiske 

dødsfalltar jeg iblant selv kontakt 

etter noen uker. 

- Når det gjelder den videre oppfølging 

tror jeg det kan være litt forskjell 

på storby og landsbygda, hvor jeg 

selv er vokst opp. På bygda kommer 

presten tettere på folk flest – og 

er kjent av mange. Da faller det seg 

kanskje enda mer naturlig å holde 

kontakten og høre hvordan folk har 

det etter et dødsfall. Her i Bærum 

er vi som i storbyen mange flere og 

mer anonymisert, men jeg merker en 

forskjell når de pårørende er familier 

jeg har møtt til dåp eller konfirmasjon 

– eller som ellers er kjent fra kirken. 

Uansett ønsker jeg å være tilgjengelig 

for alle som ønsker det, avslutter Olaf. 

14 

15

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Velsigna du dag over fjordan 

Vi levde med hua i handa, 

men hadde så sterk ei tru. 

Og ett har vi visselig sanna: 

vi er hardhausa vi som Du. 

Det er et sterkt og frodig 

gudsbilde som møter oss i 

«Nordnorsk julesalme», med 

tekst og melodi av visekunstneren 

Trygve Hoff. Sangen 

ble introdusert i barne-TVserien 

«Lyset i mørketida». 

Trygve Hoff sang selv sangen 

16 

som avslutning på det siste 

programmet i serien, fjerde 

søndag i advent 1985. 

Sangen handler om «de 

evige ordan» - juleevangeliet 

- med utgangspunkt i «mørketidslandet». 

Samfunnsforsker Kjell Arne 

Røvik ved Universitetet i 

Tromsø mener at «Nordnorsk 

julesalme» er blitt allemanseie. 

«Det er noe Petter Dassisk 

over den», sa han i et intervju 

1 Velsigna du dag over fjordan, 

velsigna du lys over land. 

Velsigna de evige ordan 

om håp og ei utstrakt hand. 

Verg dette lille du gav oss, 

den dagen du fløtta oss hit, 

så vi kjenne du aldri vil la oss 

forkomme i armod og slit. 

2 Vi levde med hua i handa, 

men hadde så sterk ei tru. 

Og ett har vi visselig sanna: 

vi e hardhausa vi som Du. 

Nu har vi den hardaste ria, 

vi slit med å kare oss frem 

mot lyset og adventsti’a, 

d’e langt sør tel Betlehem. 

med NRK i 2009. «Det er 

småkårsfolkets hyllest til 

Vår Herre – et nedenfra og 

opp-perspektiv. Dette tror jeg 

mange kan kjenne seg igjen i, 

spesielt i Nord-Norge. Også 

fordi det er en salme skrevet 

på dialekt!» 

Sibeth Hoff, datter av 

Trygve Hoff, har flere ganger 

sunget farens salme offentlig. 

Hun har et nært og sterkt 

forhold til den. «Jeg merker at 

pappa treffer både med tekst 

og melodi. Vi sang den hver 

jul når vi gikk rundt juletreet 

hjemme», har hun fortalt til 

NRK. 

Det var nærmest et 

folkekrav at salmen skulle 

være med i den nye salmeboka 

i 2013. Det er mørketid 

«her nord». Så la oss synge 

lyset og julen inn over hele 

landet, også med denne 

salmen! 

3 Guds fred over fjellet og åsen, 

la det gro der vi bygge og bor! 

Guds fred over dyran på båsen 

og ei frossen og karrig jord! 

Du ser oss i mørketidslandet. 

Du signe med evige ord 

husan og fjellet og vannet 

og folket som leve her nord. 

Norsk salmebok 2013 nr. 24 

Tekst og melodi: Trygve Hoff 1985 

© Norsk Noteservice AS 

Gjengitt med tillatelse 

Internasjonale priser til 

innspillinger fra Jar kirke 

Tekst: Knut Christiansen 

Foto fra Jar: Bård Gundersen 

- Jeg har jobbet med plateinnspillinger 

i Jar kirke i over 20 

år - og det er fremdeles et av 

mine favorittsteder i Osloområdet, 

forteller Pedersen. 

- Klangen i kirken er meget 

godt egnet til et bredt spekter 

av musikk og sammensetninger. 

Det er et luftig, åpent 

og fleksibelt rom, og det lille 

kapellet fungerer fint som 

«kontrollrom». Jeg har gjort 

alt fra barokkmusikk med 

noen få musikere og sangere, 

til store orkesterinspillinger 

med helt ny musikk, fortsetter 

han. 

Innspillinger fra Jar kirke har 

vunnet flere priser, nasjonalt 

og internasjonalt. Nå i høst 

vant Pedersens Bartok/Veressinnspilling 

fra Jar kirke den 

høythengende utmerkelsen 

«Gramophone Award» for 

beste kammermusikkplate 

i 2019. En slik pris er det 

nærmest en kommer en «Oscar» 

innen klassisk musikk. 

For noen uker siden var det 

Det Norske Kammerorkester 

med påtroppende kunstneriske 

leder Pekka Kuusisto 

(bildet t.h.) som inntok 

kirken. Det ble gjort opptak av 

en helt ny konsert for fiolin og 

strykere av den amerikanske 

komponisten Nico Muhly, 

skrevet spesielt for Pekka 

Kuusisto. 

- Jar kirke, med sin generøse 

men samtidig balanserte klang 

skapte en perfekt ramme 

for den nye innspillingen, 

forklarer produsent Pedersen. 

– Kuusisto var begeistret og 

svært fornøyd, både med 

sitt nye orkester og med Jar 

kirke som innspillingslokale, 

konkluderer Pedersen. 

(Les mer: https://www.kammerorkesteret.no/kuusisto 

Kammerorkesterets direktør, 

Per Erik Kise Larsen, fremhever 

at kirkerommet vårt, i 

tillegg til god akustikk, også 

har en veldig god atmosfære. 

- Kirken er dessuten mer 

Jørn Pedersen er en 

internasjonalt 

etterspurt produsent 

som jobber med 

verdensledende 

musikere innenfor det 

klassiske repertoaret. 

Mange av hans produksjoner 

har vunnet 

internasjonale priser, 

flere av dem er spilt 

inn i kirken vår. 

praktisk og fleksibel enn 

mange andre kirker vi har 

benyttet – i tillegg er det 

hyggelige folk å samarbeide 

med i menighetens ledelse. 

Det betyr mye. Kammerorkesteret 

kommer helt sikkert 

tilbake, legger han til. 

17

Storkonsert 

i Jar kirke 

Søndag 21 mars 2021 

kl 18.00-20.00 

I 2020 er det 250 år siden Beethoven 

ble født. Bærum symfoniorkesters 

feiring av Beethoven ble utsatt i vår. 

Nå er konserten satt opp på nytt, 

med samme program: Framføring av 

to store verk: Symfoni nr 3, Eroica, og 

klaverkonsert nr 5, Keiserkonserten. 

Håvard Gimse vil sitte ved klaveret og 

Dag Nilssen vil dirigere det hele. 

Beethoven står som en av gigantene i 

musikkhistorien. Hans har inspirert 

generasjoner av musikere, komponister 

og musikkelskere. 

Eroica-symfonien er et av komponistens 

mest berømte arbeider. Den ble fullført 

i 1804 og markerer radikale brudd med 

den klassiske tradisjon.Det skulle være en 

heltesymfoni med Napoleon som midtpunkt, 

men da Beethoven fikk høre at 

Napoleon hadde kronet seg selv til keiser 

2 desember 1804 i Nôtre-Dame, ble han 

rasende og rev forsidebladet av partituret 

og kastet det på gulvet. 

Klaverkonsert nr. 5 i Ess-dur ble komponert 

mellom 1809 og 1811 i Wien. 

Beethoven hadde urfremført de fire 

foregående konsertene selv – men ved 

den 5. gjorde døvheten hans det umulig. 

Tilnavnet «Keiserkonserten» stammer 

ikke fra Beethoven selv. Den ble urframført 

i Leipzig i 28. november 1811. 

Ekstra kort høstsesong 

for formiddagstreffet 

Siden alle arrangementer for mer enn 

10 personer blir avlyst i november, ble 

det bare to formiddagstreff i høst. I 

september var vi med Ragnhild Blix til 

Nord-Makedonia, dit hun reiste alene, 

men traff mange hyggelige medreisende, 

som vi også fikk hilse på i bilder. 

I oktober var temaet virus, både covid 

19 og mange andre skumle bittesmå 

skapninger. Gunnar Hoddevik (bildet), 

som er lege og har arbeidet med 

virus hele sitt yrkesaktive liv, tegnet og 

fortalte. Han hadde svært mye interessant 

å fortelle, men fikk problemer med 

tegningen fordi han ikke kunne lage 

små nok prikker med tusjen! Vi håper 

vi kan komme tilbake på nyåret. Verken 

salmer med bibelsk innhold eller Bachs 

juleoratorium går ut på dato, og vi skal 

også finne fram til nye interessante 

foredragsholdere. 

Jar menighets vennskapsmenighet i Estland: 

Snart innvielse av ny kirke 

Av Ole Andreas Husøy 

-Vi håper og tror at det vil bli 

åpning og velsignelse av kirken 

mandag 21. desember (minnedagen 

for St. Thomas), sier 

Magne Mølster, som er menighetens 

prest. 

Koronasituasjonen begrenser hvor mange 

som kan være til stede, men Mølster 

håper kirken kan innvies som planlagt, 

og at julegudstjenestene kan foregå i den 

nybygde kirken. 

Kirken er langt fra ferdig innvending, 

men selve kirkerommet er ferdig nok til å 

kunne tas i bruk. Når hele kirken vil være 

ferdig med kontor, grupperom, inventar 

osv., avhenger av økonomien. 

Mølster forteller om en travel høst. 

Menighetsarbeidet har gått i nesten vante 

former på tross av koronasituasjonen. 

-Vi har gudstjenester som vanlig i det 

gamle bedehuset, med den forskjellen at 

barna på barnekirka ikke kommer ned på 

slutten av gudstjenesten, og at vi bare får 

lov å fylle rommet 50 prosent. Det er det 

vanskeligste, for vi vet aldri hvem som 

kommer. 

- Dessuten bruker jeg maske under nattverdsliturgien. 

Hjernetrim for eldregruppa 

har tatt «koronaferie» - ellers har vi 

holdt det gående med barneog ungdomsarbeid, 

konfirmasjonsskole, samt 

kor og bibelskole, forteller Mølster. 

St. Thomas menighet 

i Saku kan trolig 

innvie sin nye kirke 

før jul. 

Siste koronaoppdatering 

I det bladet går i trykken, er Jar 

kirke og menighetshus lukket for 

alle vanlige aktiviteter. Alt er stilt i 

bero inntil smitterisikoen er kraftig 

redusert. Vi er mange som vil savne 

tradisjonelle førjulsaktiviteter som 

julemesse og julekonserter, foruten 

gudstjenester og andre samlinger 

i kirken. 

9. november vedtok Bærum kommune 

skjerpede koronatiltak, som 

gjelder «inntil videre». 

Se kommunens nettsider www. 

baerum.kommune.no/korona/ 

Det gis unntak for kirkelige handlinger 

som vielse, dåp, begravelser 

og bisettelser, men med svært 

begrenset deltakelse. På nettsidene 

www.jar-menighet.no kan du 

holde deg oppdatert på arrangementer 

og samlinger, etter hvert 

som det åpnes opp igjen. 

På de neste sidene vil dere se 

at menigheten har planlagt for 

normal aktivitet, og vi er klar til 

å gjenoppta gudstjenester, faste 

møteplasser og aktiviteter så 

snart det er 

mulig. 

18 19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

DET SKJER I JAR 

SØNDAG 22. NOVEMBER KL. 

11.00 Kristi Kongedag 

Gudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Sindre Eide. Maria Hansli. 

Gunnel Johansson Rø. Offer: 

Menighetens arbeid. 

SØNDAG 29. NOVEMBER KL. 

11.00 1. søndag i advent 

Adventsgudstjeneste. Lys våkengudstjeneste. 

Dåp. Nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen. Maria Hansli. 

Offer: Kirkens bymisjon. 

JULENS 

GUDSTJENESTER 

TORSDAG 24. DESEMBER KL. 13.00, 14.30 og 16.00 

Julaften. Julaftensgudstjenester. Olaf Kind. Maria Hansli. 

FREDAG 25. DESEMBER KL. 11.00 

Juledag. Høytidsgudstjeneste. Britt Aanes Ekhougen. Maria 

Hansli. Offer: Sjømannskirken. 

LØRDAG 26. DESEMBER KL. 11.00 

2. juledag. Fellesgudstjeneste i Haslum kirke. 

SØNDAG 6. DESEMBER KL. 11.00 

2. søndag i advent 

Adventsgudstjeneste. Olaf Kind. 

Maria Hansli. Dåp. Nattverd. Offer: 

Blå kors. 

SØNDAG 13. DESEMBER KL. 


Adventsgudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Britt Aanes Ekhougen. Maria 

Hansli. Offer: Det teologiske 

menighetsfakultetet. 

SØNDAG 27. DESEMBER KL. 11.00 

Romjulssøndag. Fellesgudstjeneste i Jar kirke. Britt Aanes Ekhougen. 

Haakon Omejer Sørlie. 

SØNDAG 20. DESEMBER KL. 


Adventsgudstjeneste i Østerås 

kirke. Ingen gudstjeneste i Jar 

kirke denne dagen. 

SE RAMME 

TORSDAG 31. DESEMBER KL. 

23.00 Nyttårsaften 

Fellesgudstjeneste i Haslum 

kirke. 

FREDAG 1. JANUAR KL. 12.00 

Nyttårdag. Fellesgudstjeneste i 

Eiksmarka kirke. 

SØNDAG 3. JANUAR KL. 11.00 

Kristi Åpenbaringsdag 

Gudstjeneste. Dåp. Britt Aanes 

Ekhougen. 


2. søndag i åpenbaringstiden 

Hellig tre kongers-gudstjeneste. 

Dåp. Olaf Kind. 



Presentasjonsgudstjeneste for 

årets konfirmanter. 



Gudstjeneste. Dåp. 


Såmannssøndag 


SØNDAG 7. FEBRUAR KL. 11.00 

Kristi forklarelsesdag 



Fastelavnssøndag 

Fellesgudstjeneste i Jar kirke. 

Dåp. 

ONSDAG 17. FEBRUAR KL. 19.00 

Askeonsdag 

Kveldsgudstjeneste. 


1. søndag i fastetiden 

Fellesgudstjeneste i Jar kirke. 

Dåp. 



Fellesgudstjeneste i Haslum 

kirke. 

FREDAG 5. MARS KL. 19.00 

Kvinnenes internasjonale 

bønnedag 

Kveldsgudstjeneste 

SØNDAG 7. MARS KL. 11.00 





Supersøndag. Fasteaksjon. 


Maria Budskapsdag 

Dåpsgudstjeneste. 

Kirkeskyss: 

Ring 06710 

Aktivitet vil bli 

gjenopptatt i takt med 

nye retningslinjer 

fra myndighetene. 

Følg med på 

www.jar-menighet.no 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

KIRKEKOR 

Koret er med på utvalgte gudstjenester. 

DÅPSSAMLING 

Alle som ønsker dåp inviteres til 

en dåpssamling. 

JATSI 

Ungdomsklubben møtes hver 

torsdag kveld til klubbaktiviteter. 

KOMA - LEDERKURS 

KOMA er lederkurs for alle dem 

som vil være ungdomsledere i 

vårt barneog konfirmantarbeid. 

BABYSANG 

Hyggelig sangstund i kirken for de 

aller minste. 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetshuset. 

God lunsj og spennende tema. 

KIRKEFORUM 

Temamøte på Jar og Stabekk 

seniorsenter. 

SORGGRUPPE 

Menigheten tilbyr sorggruppe 

for dem som har sorg etter tap 

og død. 

JULEMESSE 

Julemesse til inntekt for det 

diakonale arbeidet. 

VED SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til samtalegrupper 

for separerte og skilte 

som strever med vansker knyttet 

til samlivsbrudd. 

Vi ønsker alle barn født i 2013 velkommen 

til en helg helt utenom det vanlige! 

Helgen 6.-7. mars inviterer vi til Tårnagenthelg 

i Jar kirke. Sammen utforsker vi Jar 

kirkes spesielle arkitektur og Jordbærhaugen. 

Kantor Maria Hansli gjør oss kjent med det 

fine og nyoppussede orgelet som har 3000 

fantastiske piper.. 

Vi skal lærer oss en fin sang, spiser god mat 

og får kunnskap om kirkens tro og tradisjon 

denne helgen. 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har egen besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

MUSIKKANDAKT 

Sokneprest og diakon betjener 

bo- og behandlingssenteret med 

andakter og samtaler. 

FOREDRAG 

Menigheten inviterer regelmessig 

til spennende foredrag og møter. 

ONSDAGSMØTER 

Det arrangeres onsdagsmøter en 

gang i måneden, der forkynnelsen 

står i sentrum. 

Det skal bli god 

fart gjennom 

både lørdagen og 

søndagen med 

rebuser og oppgaver, 

fastelavnsfeiring og 

mange nye venner å leke med rundt 

grillen vår og i skogen bak kirken. 

KONSERTER 

Det arrangeres regelmessig 

konserter i kirken. 

TÅRNFRID-MØTER 

For travle kvinner i menigheten. 

Et nettverk der det holdes spennende 

og aktuelle foredrag. 

BIBELGRUPPER 

Menigheten har mange aktive 

bibelgrupper. 

LOPPEMARKED 

Hver høst arrangerer menigheten 

loppemarked til inntekt for barneog 

ungdomsarbeidet. 

MENIGHETSBLADET 

Menighetsbladet “Kirken på Jar” 

kommer med fire nummer i året. 

FRIVILLGHETSARBEID 

Det er et omfattende frivillig 

arbeid i Jar menighet. Årlig arrangeres 

det fest for alle frivillige. 

VENNSKAP 

Menighetens internasjonale utvalg 

leder vennskapssamarbeidet 

med menigheten i Saku i Estland. 

20 

21

DØPTE 

22 

Livets gang 

Max Martin Flod 

Gustav Hovde Freberg 

Hermine Sannes Hernæs 

Sofie Louise Ingjer Hareide 

Josefine Myren Bernstrøm 

Lily Mollatt Haukali 

Ella Nomerstad Thomas 

Olav Singsaas Strømstad 

Lucy Marie Van der Lagen 

Viktor Kleivein Ruud 

Astrid Margrethe Johannessen 

Rye 

Philip Gislefoss Aarnes 

Jonathan Gislefoss Aarnes 

Aksel Mellemstrand Strid 

Hedda Cornelia Blix 

Live Othilie Blix 

Eik Brox Elders 

Vaar Kaasa Nygaard 

Theodor Abildgaard Stjern 

Alexander Thingnæs 

Clara Olivia Haugen 

VIEDE 

Katrine Willa Hjertnes og Morten 

Høigaard 

DØDE 

DÅP I JAR KIRKE? 

Knut Berglid 

Randi Schaanning Jørgensen 

Turi Jørgensen 

Marit Blyberg 

Bjarne Evensen 

Kirsten Elisabeth Endreson 

Aase-Marit Grobstok 

Barbara Lawrence Ravn 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

ELLER KONTAKT OSS DIREKTE. 

Du kan også lese mer på www.jar-menighet.no. 

VIL DU ANNONSERE HER? 

Kirken på Jar deles ut til over 

4600 husstander i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god avtale. 

post.jar@kirken.no 

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. 

Ungdomsgrupper fra eiermenighetene 

hjelper til ved gudstjenestene og servering 

i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no 

Slik kan du bidra: 

Gi din støtte til Jar menighet! 

Dette er et unntaksår for oss alle, også for 

Jar menighet. Flere avlysinger har ført til 

reduserte inntekter. Loppemarkedet og 

Julemessen er sosiale dugnadstiltak som 

hvert år sikrer nesten 200.000 kroner til 

barneog ungdomsarbeidet og til diakonitjenesten. 

I årene som kommer må vi innse at det 

stadig vil bli kutt i de offentlige tilskuddene. 

Vi må mer og mer basere oss på 

gaver for å opprettholde og forsterke 

arbeidet for menighetens barn og unge. 

Med en ekstra gave nå før jul, 

kan du bidra til å opprettholde et 

variert tilbud. Derfor utfordrer 

vi deg til å gi et ekstra bidrag til Jar 

menighet. 

Se hva vi gjør 

Du kan se hva menigheten gjør på nettsidene 

og i sosiale medier: 

www.jar-menighet.no eller 

www.facebook.com/jarmenighet 

Enkeltgaver 

Enkeltgaver kan gis på nett: www.jarmenighet.no 

«om oss»/»gi en gave» eller 

du kan ganske enkelt VIPPSe: 

• Støtte til barne og ungdomsarbeidet - 

VIPPS til 637499 

• Støtte til diokonalt arbeid - 

kjøp GAVEKORT (se side 6) eller 

VIPPS til 631556 

Fast givertjeneste 

Som fast giver 

binder du deg 

for et månedlig 

beløp som du 

selv velger. Til 

innbetaling anbefales 

Avtalegiro. 

Det bidrar 

til å holde administrasjonskostnadene 

lave og gjør det enklere for giveren. 

Du kan øremerke gaven f.eks. til «diakoni», 

«barn og unge» og/eller «menighetsblad». 

Ta kontakt med menighetskontoret 

på telefon 67 50 05 00, eller ved å sende 

epost til post.jar@kirken.no 

Skattefritak 

Gaver til Jar menighet på minimum 500 

kr gir fradrag i skatten dersom giver oppgir 

sitt personnummer. Da mottar giveren 

en oppgave med samlet gavebeløp, som 

også rapporteres til skattemyndighetene 

og innarbeides i tilsendte selvangivelse. 

Skattefritak gjelder selvsagt også for faste 

givere – når samlet årlig beløp er høyere 

enn kr 500. Taket for samlet skattefrie 

gaver er 50.000 kroner. Gaver behandles 

med diskresjon. 

23

Hørte kirkeklokkene – gikk etter lyden 

Maria sitter på trappa utenfor 

Jar kirke hver søndag. 

Tekst og foto: Knut Christiansen 

Hun kom med mannen sin til Norge 

for seks år siden. Hjemme i Moldavia-regionen 

i Romania var det to 

småbarn, ei jente og en gutt som 

moren hennes tok seg av. Nå er 

de blitt store og går på skole 

i femte og sjuende klasse. 

Takket være pengene 

Maria sender hjem fra 

Norge, får barna noe 

av det hun selv ikke fikk 

i oppveksten. Som eldste 

datter skulle hun hjelpe 

til hjemme. Den yngre 

broren fikk litt skolegang. 

Det fikk ikke hun. 

Vi har snakket med Maria, 

med broren Bogdan som 

tolk. Han har vært i Norge 

i to år og snakker litt 

engelsk. 

- Hvordan fant du 

veien til Jar kirke? 

- En gang jeg gikk fra 

Bekkestua til Stabekk, 

hørte jeg kirkeklokker 

– og så gikk jeg etter 

lyden. Jeg går i en ortodoks kirke når 

jeg er hjemme. I Jar kirke traff jeg 

hyggelige mennesker. Noen gav meg 

litt penger. De sa at jeg måtte komme 

inn. Siden har jeg 

kommet tilbake, 

nesten hver 

søndag. Setter 

meg langt bak, 

når gudstjenesten 

begynner. 

På hverdagene sitter hun ofte ved 

Kiwibutikken på Stabekk. Hun selger 

håndarbeider og ber om penger 

til barnas skolegang. I løpet av en 

uke blir det 7-800 kroner, noen 

ganger nesten det dobbelte. 

- Har du et fast sted å bo? 

- Jeg bruker de tilbudene som Røde 

Kors og andre organisasjoner har til 

slike som oss. Er jeg heldig, kan jeg 

bo sammenhengende i fem netter. 

Det er som et lotteri. 

To ganger i året reiser hun hjem - 

med buss. Det tar tre dager. 

- Vinteren er kald i Norge, da vil jeg 

heller være hjemme – selv om det 

er kaldt der også – i det lille huset 

med to rom. 

For to år siden omkom mannen 

hennes i en trafikkulykke 

mens han var i Romania. Nå er 

familien enda mer avhengig 

av pengene som Maria sender 

fra Norge. 

- Hva håper du på, Maria? 

- At barna mine skal få 

utdannelse og et godt liv, 

bedre enn mitt. De skal i 

alle fall slippe å reise fra 

egne barn når jeg blir 

bestemor, smiler hun.

Kirken på Jar 4-2020

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?