19.10.2020 Views

Tyranni - Hvordan venstresiden ble den nye herskerklassen

Av Hanne Nabintu Herland Da jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av 1980­tallet, oppdaget jeg raskt at i Norge var mange oppslukt av ett ord: sosialisme. Her var det en ting det dreide seg om: Å lete frem absolutt alt som kunne være galt med de gamle, historiske verdiene i Europa. Men 1960­tallets nymarxister og sosialis­ ter ble raskt den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne nye herskerklassen er be­ merkelsesverdig intolerant mot alle andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var disse egentlig bare ute etter å bli det nye hersker­ klassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen? www.venturaforlag.no

Av Hanne Nabintu Herland

Da jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av 1980­tallet, oppdaget jeg raskt at i Norge var mange oppslukt av ett ord: sosialisme. Her var det en ting det dreide seg om: Å lete frem absolutt alt som kunne være galt med de gamle, historiske verdiene i Europa. Men 1960­tallets nymarxister og sosialis­ ter ble raskt den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne nye herskerklassen er be­ merkelsesverdig intolerant mot alle andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var disse egentlig bare ute etter å bli det nye hersker­ klassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen?
www.venturaforlag.no

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Tyranni</strong><br />

– <strong>Hvordan</strong> <strong>venstresi<strong>den</strong></strong><br />

<strong>ble</strong> <strong>den</strong> <strong>nye</strong> <strong>herskerklassen</strong><br />

Copyright © Hanne Nabintu Herland 2020<br />

Originalens tittel: New Left Tyranny.<br />

The Authoritarian Destruction of Our Way of Life<br />

Originalen utgitt av: Christian Publishing House<br />

Norsk copyright © Ventura forlag AS 2020<br />

Oversettelse: Ellen Ofte Jakobsen<br />

Sats og omslag: Kristian Kapelrud<br />

Forsidefoto: Cedric Profijt, Canada<br />

Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15,2 pt.<br />

Trykk og innbinding: ScandBook AB, Sverige<br />

1. opplag november 2020<br />

ISBN 978-82-8365-112-6 (Innbundet)<br />

ISBN 978-82-8365-113-3 (E-bok)<br />

Ventura forlag AS<br />

2312 Ottestad<br />

post@venturaforlag.no<br />

www.venturaforlag.no


Innhold<br />

Om nymarxismens intoleranse i Norge ................................ 7<br />

1 Når respekten for folket forsvinner .................................... 9<br />

2 Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge .............. 13<br />

3 Marcuse, nymarxister og Stalin ........................................ 24<br />

4 Kjempet Karl Marx for arbeiderklassen<br />

eller for sin egen elite? .............................................................. 36<br />

5 Nymarxismen: Hvitevaskingen av marxisme .......... 39<br />

Om nymarxismens hat<br />

mot religioner og gudstro ............................................................ 43<br />

6 Hatet mot historiske europeiske verdier ...................... 45<br />

7 Undertrykkelse ............................................................................ 53<br />

8 Karl Marx’ hat mot religion og tradisjoner ............... 59<br />

9 Karl Marx og jødehat ............................................................... 67<br />

10 Marxisme som opium for folket ....................................... 72<br />

Om samarbeidet mellom<br />

sosialister og ver<strong>den</strong>seliten ...................................................... 79<br />

11 Sosialismen og globalismens storkapital ...................... 81<br />

12 Nymarxistene <strong>ble</strong> <strong>den</strong> <strong>nye</strong> <strong>herskerklassen</strong> .................. 87


13 Kapitalister blåser i ideologi og samarbeider<br />

gjerne med sosialister ................................................................ 91<br />

14 Kapitalismen og tillitssamfunnet ..................................... 98<br />

15 Grådighets kapitalisme og manglende<br />

samfunnsansvar ........................................................................ 104<br />

Om <strong>den</strong> sosialistiske rasismen ................................................. 113<br />

16 Den sosialistiske rasismen ................................................... 115<br />

17 Nasjonalsosialismen var sosialistisk ............................. 119<br />

18 Sosialistene støttet rasetenkningen ............................... 124<br />

Om <strong>den</strong> intolerante nymarxismen ..................................... 127<br />

19 Marxistenes revolusjonsmani ........................................... 129<br />

20 De undertrykkende institusjoner .................................. 133<br />

21 1984 og elitekontroll .............................................................. 136<br />

22 Vestlige historiske verdier omdefineres ...................... 141<br />

Om hvordan historiske vestlige verdier<br />

bygget kulturen ................................................................................... 147<br />

23 Hva er konservatisme? .......................................................... 148<br />

24 Edmund Burke og moderne konservatisme ........... 153<br />

25 Kristen rasjonalitet, bærebjelke i Europa ................. 159<br />

26 Det kristne menneskesynets<br />

betydning i Europa ................................................................. 164<br />

27 Den opprinnelig konservative liberalismen ............ 169<br />

28 Slutten på frihet i Europa eller en<br />

ny begynnelse? ........................................................................... 174<br />

Definisjoner .................................................................................................. 179<br />

Kilder .............................................................................................................. 197<br />

6 <strong>Tyranni</strong>


∂<br />

Om<br />

nymarxismens<br />

intoleranse<br />

i Norge<br />

∂<br />

Innhold 7


8 <strong>Tyranni</strong>


– 1 –<br />

Når respekten<br />

for folket forsvinner<br />

D<br />

a jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av 1980-tallet,<br />

oppdaget jeg raskt at i Norge var mange oppslukt<br />

av ett ord: sosialisme. Her var det en ting som tellet: Å lete<br />

frem absolutt alt som kunne være galt med de konservative,<br />

historiske verdiene i Europa, for deretter å demonisere tradisjonelle<br />

verdier generelt. Slik fikk man det til å virke som om<br />

sosialismen var løsningen på samfunnets pro<strong>ble</strong>mer.<br />

Ifølge Merriam-Websters ordbok er sosialisme et samfunnssystem<br />

der privat eiendom og distribusjon av inntekter<br />

er underlagt sosial og statlig kontroll. Den sosialistiske statseliten<br />

kontrollerer det meste med ønske om at det klasseløse<br />

samfunn derved skal opprettes. Bernie Sanders er blant dem i<br />

USA som stadig påpeker at <strong>den</strong> sosialistiske styreform gir <strong>den</strong>s<br />

elite kontroll over statlige midler og utdelingen av disse til<br />

hvem de ønsker. Man er følgelig særs bevisst at sosialismen gir<br />

ekstrem makt til en liten elite. Bare se på Sovjetunionen under<br />

kommunismen, der en avart av sosialisme <strong>ble</strong> praktisert.<br />

Når respekten for folket forsvinner 9


Jeg oppfattet tidlig at <strong>den</strong> kulturelle sosialistiske tenkningen<br />

gir inntrykk av at makten skal gis til folket for deretter<br />

å utjevne klasseforskjeller, mens makten i realiteten gis til<br />

en liten statselite. Disse erstatter kun <strong>den</strong> foregående borgerlige<br />

elite med en ny sosialistisk elite som også hersker over<br />

arbeiderklassen.<br />

Si<strong>den</strong> 1960-tallet har vi vært svært påvirket av en variant<br />

av dette, nemlig nymarxismen i Norge. 1 Nymarxisme er betegnelsen<br />

på etterkrigsti<strong>den</strong>s marxisme, da <strong>den</strong> <strong>ble</strong> redefinert<br />

av <strong>den</strong> tyske Frankfurterskolens disipler. Disse <strong>ble</strong> meget viktige<br />

utover på 1950-tallet og si<strong>den</strong>, de intellektuelle lederne<br />

for stu<strong>den</strong>trevolusjonen på 1960-tallet, der deres tanker fikk<br />

gjennomgripende gjennomslag, slik vi skal se. Enkelte hevder<br />

at nymarxismen ikke lenger er viktig. Denne boken argumenterer<br />

for det motsatte, at nettopp nymarxistisk tenkning har<br />

gjennomsyret mye av vår tankegang og ødelagt viktige bærebjelker<br />

i kulturen, særlig etter stu<strong>den</strong>topprøret på 1960-tallet.<br />

1968er revolusjonens ledere snakket åpent om at de var<br />

nymarxister, og deres radikale ver<strong>den</strong>ssyn <strong>ble</strong> implementert<br />

i Norge utover på 1970-tallet. Dette er en ideologi som har<br />

betydelige svakheter som påfallende få snakker om.<br />

Blant annet har man hevdet at nymarxismen gir makt til<br />

arbeiderne og skaper solidaritet mellom borgerne. 2 Men det<br />

motsatte har skjedd si<strong>den</strong> 1970-tallet. Etter at 1968’erne tok<br />

1 Marxisme defineres som de økonomiske, politiske og sosiale prinsipper<br />

som Karl Marx forfektet. Hans sosialisme <strong>ble</strong> utviklet som kritikk<br />

av kapitalismens tidlige utvikling under <strong>den</strong> industrielle revolusjon.<br />

Særlig siktes det med termen marxisme til teorien om klassekampen<br />

der proletariatet – eller arbeiderklassen – skal danne et diktatur for<br />

å implementere det klasseløse samfunn uten privat eiendomsrett.<br />

Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

2 Som økonomisk system med full statlig kontroll har ikke sosialismen<br />

10 <strong>Tyranni</strong>


makten, har vi fått et samfunn som mer og mer preges av<br />

materialisme, sosial aksept for egoisme og mangel på empati.<br />

Skulle ikke nymarxistene gi mer makt til arbeiderklassen og at<br />

disse skulle overta kontrollen og implementere det klasseløse<br />

samfunn? Utover på 1980-tallet, da nymarxistene befestet sin<br />

makt, <strong>ble</strong> solidariteten ikke styrket, men svekket. Stønadssamfunnet<br />

og ensidig vekt på rettigheter <strong>ble</strong> implementert.<br />

Det mange legger merke til er at 68’erne <strong>ble</strong> <strong>den</strong> <strong>nye</strong> eliten<br />

som hersker med knallhard hånd over resten av befolkningen.<br />

Det som skjedde var at <strong>den</strong> borgerlige eliten <strong>ble</strong> erstattet av<br />

en nymarxistisk herskerklasse som er bemerkelsesverdig intolerant<br />

mot andre enn dem selv, med skremmende lav respekt<br />

for religionsfrihet og mangfoldet i samfunnet. Man har ikke<br />

styrket befolkningens selvråderett, men derimot befestet sin<br />

egen illiberale herskermakt over mediene, forlagene, universitetene<br />

og byråkratiet.<br />

Det store spørsmålet blir: Var marxistene egentlig bare ute<br />

etter å bli det <strong>nye</strong> borgerskapet som kunne tyrannisere arbeiderklassen<br />

mens de selv dannet eliten? Den <strong>nye</strong> <strong>venstresi<strong>den</strong></strong><br />

har med bemerkelsesverdig totalitære midler – blant annet i<br />

mediene – besørger for at de perspektiver som nymarxistene<br />

ikke liker, diskrimineres og demoniseres til det ugjenkjennelige.<br />

Hvor fritt er egentlig et slikt samfunn?<br />

Norge er i ver<strong>den</strong>ssammenheng et vellykket land med<br />

tanke på levestandard takket være oljeforekomster, et dyktig<br />

næringsliv og det kapitalistiske prinsipp om individets frihet<br />

og rett til å eie sin egen arbeidskraft. Men de senere årenes<br />

utvikling gir likevel grunn til bekymring.<br />

La meg presisere at hensikten med <strong>den</strong>ne boken er å se<br />

vært implementert i Norge, men som kulturell og ideologisk teori har<br />

sosialismen påvirket landet særdeles sterkt.<br />

Når respekten for folket forsvinner 11


på ateisten, Karl Marx’ sosialisme, marxisme og <strong>den</strong>s ulike<br />

sjatteringer som kommunisme (praktisert i Sovjetunionen),<br />

nymarxisme (implementert i Vesten særlig etter 1968 stu<strong>den</strong>trevolusjonen)<br />

og nasjonalsosialisme eller nazisme (Forkortelse<br />

for det Nasjonal Sosialistiske Tyske Arbeiderparti) i et kritisk<br />

lys. Dette er min fortelling om hvordan jeg oppfatter <strong>den</strong><br />

sosialistiske indoktrineringen og diskrimineringen mot de<br />

historiske og tradisjonelle europeiske verdier. Ettersom disse<br />

-ismene ligner på hverandre og derfor trenger tydelige definisjoner,<br />

kommer enkelte av disse både i fotnoter så vel som i<br />

teksten. Du finner dem også bakerst i boken.<br />

For <strong>den</strong> nymarxistiske bevegelsen som fra 1960-tallet har<br />

preget vår kultur, har bemerkelsesverdig aktivt revet ned tradisjonelle,<br />

historiske idealer. Jeg vil belyse de autoritære og<br />

illiberale ten<strong>den</strong>sene i <strong>den</strong> kulturradikale bevegelsen. Ettersom<br />

medier og faglitteratur i stor grad er sterkt preget av det<br />

kulturradikale ver<strong>den</strong>sbildet, vil boken ta for seg et annet syn<br />

enn det som gjennomsyrer mediene, dog uten å vektlegge for<br />

eller imot argumenter.<br />

Boken gir faktainformasjon som kan være nyttige bidrag.<br />

Jeg mener at informasjonen kommer fra gode kilder, men kan<br />

ikke garantere at feiltolkninger eller feil kan forekomme. Leseren<br />

oppmuntres til å selv undersøke temaene med utgangspunkt<br />

i en rekke kilder, ikke bare en synsvinkel, da vil man<br />

kunne oppnå en balansert forståelse og en bred forståelse av<br />

hendelsene i vår tid. Poenget er å beskrive en tid der respekten<br />

for folket forsvinner.<br />

12 <strong>Tyranni</strong>


– 2 –<br />

Mitt sjokkmøte<br />

med nymarxistene<br />

i Norge<br />

Da jeg begynte å studere ved Universitetet i Oslo, oppdaget<br />

jeg raskt at historiske, vestlige verdier <strong>ble</strong> til de<br />

grader foraktet av de knallharde nymarxistene og sosialistene<br />

som styrte der. 3 Begge disse betegnelsene <strong>ble</strong> brukt om hverandre<br />

på <strong>den</strong>ne ti<strong>den</strong>. Det var et utrolig raseri som møtte meg<br />

fra endel av disse radikalerne, jeg forsto at disse unge menn<br />

var fullstendig hjernevasket. De deltok aktivt i prosjektet for<br />

å ødelegge sin egen kultur, mente jeg, uten å forstå det selv.<br />

Hvis du sa at du var konservativ, var det omtrent det<br />

3 Nymarxisme er betegnelsen på etterkrigsti<strong>den</strong>s marxisme, da <strong>den</strong> <strong>ble</strong><br />

redefinert av <strong>den</strong> tyske Frankfurterskolens disipler, som betegnet seg<br />

som nymarxister. Disse <strong>ble</strong> meget viktige utover på 1950-tallet og<br />

si<strong>den</strong>, de intellektuelle lederne for stu<strong>den</strong>trevolusjonen på 1960-tallet,<br />

der deres tanker fikk gjennomgripende gjennomslag. Bakerst i boken,<br />

under Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 13


samme som å betegne deg selv som en utdatert, gammeldags<br />

person. De som uttrykte at det tradisjonelle Europa hadde<br />

fantastiske verdier som vi burde fastholde – <strong>den</strong>ne kulturen<br />

som hadde gjort Vesten til vår tids sterkeste og mest vellykkede<br />

sivilisasjon – disse <strong>ble</strong> fortalt at de var rasister. Og jeg,<br />

som kom fra Afrika der millioner på millioner drømmer om<br />

nettopp å flytte til Europa, fikk sjokk. Hvem hadde indoktrinert<br />

de unge i Europa om at deres egen kultur var for intet<br />

å regne og burde utsaneres?<br />

Mitt møte med janteloven og <strong>den</strong> kulturelle sosialismens<br />

sterke meningstvang har jeg skrevet utførlig om i <strong>den</strong> politiske<br />

selvbiografien og bestselgeren Respekt (2012). 4 Denne<br />

boken <strong>ble</strong> bredt omtalt i Aftenposten og nasjonalt, noe som<br />

– selvsagt – fikk de samme sosialistene til igjen å bli rasende.<br />

Man tåler ikke meningsmangfold og fremfor alt: Kritikk mot<br />

nymarxismen. Dette raseriet har vi sett mye av i Norge si<strong>den</strong><br />

1968erne tok makten. I mediene viser det seg gjennom <strong>den</strong><br />

kollektive uthenging, demonisering og latterliggjøring av sågar<br />

enhver som mener at kulturkonservatisme eller andre former<br />

for konservatisme har noe for seg. Den nærmest stalinistisk,<br />

intolerante holdningen reflekterer det anti-demokratiske og<br />

autoritære element i nymarxismen.<br />

La meg for or<strong>den</strong>s skyld definere konservatisme, som defineres<br />

som en filosofi eller et ver<strong>den</strong>ssyn som mener at det<br />

4 Ifølge Merriam-Websters ordbok er sosialisme et samfunnssystem<br />

der privat eiendom og distribusjon av inntekter er underlagt sosial<br />

og statlig kontroll. Den sosialistiske statseliten kontrollerer staten,<br />

produksjonsmidlene, <strong>den</strong>s inntekter, privat eiendomsrett tillates.<br />

Sosialisme kan også defineres som økonomiske og politiske teorier<br />

som forfekter at det kollektive fellesskap eller staten bør kontrollere<br />

verdiene i et samfunn, ikke individer. Bakerst i boken, under<br />

Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

14 <strong>Tyranni</strong>


est mulige samfunn utvikles når man beholder de historiske,<br />

tradisjonelle verdier som fungerer godt kombinert med troen<br />

på individualisme.<br />

Sentralt står troen på individualisme der borgerne tar personlig<br />

ansvar for sine handlinger og ansvarliggjøres i samfunnsfellesskapet.<br />

Målet er å ha et stabilt, liberalt samfunn der<br />

kun de elementene reformeres som ikke fungerer godt. Den<br />

klassiske liberalismen går hånd i hånd med konservatisme<br />

i <strong>den</strong>s respekt for individets rettigheter til frihet til å velge,<br />

demokrati, fri konkurranse og lav statlig kontroll. 5<br />

Liberalismens vekt på individets rett til selv å velge i eget<br />

liv, dog under ansvar for samfunnsfellesskapet og uten å skade<br />

andre, er også et trekk ved <strong>den</strong> moderne konservatismen.<br />

Dette liberale element står i sterk kontrast til sosialismens<br />

sosiale bånd og ønske om statlig overstyring, som utgjør en<br />

motpol til konservatismens liberale holdning med vekt på<br />

individets frihet.<br />

Merriam-Webster ordbok definerer konservatisme som en<br />

politisk filosofi som betegner tradisjoner og sosial stabilitet<br />

som ideal, med vekt på stabile, velfungerende institusjoner og<br />

foretrekker gradvise endringer heller enn blodige revolusjoner.<br />

Konservatismen motarbeider <strong>den</strong> sosialistiske og totalitære 6<br />

5 Liberalisme defineres av Merriam-Webster som en økonomisk teori<br />

eller politisk bevegelse, påvirket av protestantismens vekt på individets<br />

frihet og kristen etikk, som vektlegger individuell frihet fra statlig<br />

kontroll, ofte basert på fri markedskapitalisme, privat eiendomsrett<br />

og troen på det selvregulerende marked. Encyclopedia Britannica<br />

betegner blant annet liberalismen som individets frigjøring fra<br />

gruppepress og autoriteters overformynderi. Bakerst i boken, under<br />

Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

6 Totalitære regimer innebærer en maktsentralisert, autoritær styreform<br />

der lederen eller ledergruppen har diktatorisk makt og krever full<br />

underkastelse fra befolkningen. Merriam-Webster definerer totalitær<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 15


tanken om sosial kontroll og statlig kontroll over individet,<br />

og legger heller samfunnsansvaret på individet med vekt på<br />

minst mulig statlig kontroll over individets finanser, eiendom<br />

og livsførsel. Den støtter <strong>den</strong> frie markedskapitalismen som<br />

har vært Vestens økonomiske modell i flere hundre år, med<br />

<strong>den</strong>s vekt på at individet skal eie sin egen arbeidskraft og selv<br />

bestemme over eget liv.<br />

Konservatismen fremmer troen på privat eierskap, privat<br />

eiendomsrett, arbeiderens rett til å eie frukten av sitt eget<br />

arbeid og i frihet velge hvordan han vil bruke egne midler.<br />

Sentralt står tanken om maktspredning og desentralisering av<br />

statsmakt slik at beslutningsgrunnlaget ligger nærmest mulig<br />

indivi<strong>den</strong>e og lokalsamfunnet.<br />

Konservatismen forfekter en klar anti-rasistisk holdning<br />

og hevder at det klassisk vestlige prinsippet om likeverd og<br />

likebehandling uansett rase, etnisk tilhørighet, kjønn, klasse<br />

eller religion er et svært viktig ideal å opprettholde. Konservatismen<br />

ønsker å videreføre religionsfrihet med vekt på individers<br />

rett til å praktisere sin tro som de ønsker, tilrettelegge<br />

for respekt for pluralitet og mangfold.<br />

Den moderne vestlige konservatisme verdsetter <strong>den</strong> tradisjonelle<br />

kristne etikkens vekt på nestekjærlighet som ideal<br />

og støtter nasjonal suverenitet som prinsipp. Det advares mot<br />

blodig revolusjon (som idealiseres i marxismen og kommunismen<br />

7 ) og fremmer samfunnsstabilitet og borgernes rettigheter.<br />

som relatert til politisk sentralisert kontroll fra en autokratisk leder<br />

eller hierarki. I et slikt system er individet underordnet staten, der<br />

staten kontrollerer alle aspekter av en persons liv og produksjonsevne,<br />

basert på politisk undertrykkelse og kontroll, terror, overvåkning av<br />

borgerne, frihetsberøvelse, reiseforbud og sensur. Bakerst i boken,<br />

under Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

7 Kommunismen er en avart av Karl Marx’ ateistiske marxist system,<br />

16 <strong>Tyranni</strong>


Da jeg først kom til Norge oppfattet jeg raskt at jeg var<br />

kommet til et temmelig autoritært sted, der mye ikke «var<br />

lov» å mene. I de fleste andre land dyrkes nasjonalfølelsen på<br />

en positiv måte som skaper samhold, man er stolt av sin egen<br />

historie og lærer videre til neste generasjon det man mener er<br />

fantastisk med eget land, samtidig som man opprettholder<br />

internasjonal handel og samhandling med andre nasjoner.<br />

Men i Europa fant jeg ut at nymarxistene hadde lagt sin<br />

egen kultur for hat og aktivt promoterte demoniseringen av<br />

Europa og dets sivilisasjonsskapende verdier overfor <strong>den</strong> <strong>nye</strong><br />

generasjonen. Indoktrineringen skjedde i hovedsak ved universitetene<br />

og gjennom medienes marxistpropaganda.<br />

Hvor mye betyr det for medias le<strong>den</strong>de redaktører hva<br />

folket mener? Hvor ofte reflekterer mediene befolkningens<br />

behov og hva de mener er viktig? Er ikke mediene nettopp et<br />

redskap for storkapitalen som de facto også eier dem? <strong>Hvordan</strong><br />

skal det gå med Europa dersom vi ikke forstår at stolthet<br />

over egen kultur ikke er ensbety<strong>den</strong>de med mangel på respekt<br />

for andre, tenkte jeg.<br />

Den formen for kapitalisme som vi praktiserer i dagens<br />

samfunn skiller seg forøvrig fra <strong>den</strong> historiske kapitalismen<br />

som var nærmere knyttet til <strong>den</strong> protestantiske etikken og<br />

tillitssamfunnet. 8<br />

kjennetegnet av at lederne kommer til makten ved revolusjon,<br />

produksjonen og distribusjonen av varer styres av staten, samt at<br />

folkets rolle er å arbeide for dette fellesskapet. Statens eller folkets<br />

ledere – de styrende kommunistiske eliter, er ikke folkevalgt. Bakerst<br />

i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

8 Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

Kapitalisme er definert som det økonomisk systemet som har<br />

vært rå<strong>den</strong>de i Vesten si<strong>den</strong> opplysningsti<strong>den</strong>, basert på oppgjøret<br />

med føydalsamfunnets før-moderne strukturer som muliggjorde<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 17


Kapitalisme er definert som det økonomisk systemet som<br />

har vært rå<strong>den</strong>de i Vesten 9 si<strong>den</strong> opplysningsti<strong>den</strong>, basert på<br />

oppgjøret med føydalsamfunnets pre-moderne strukturer som<br />

muliggjorde klassereisen basert på privat eierskap av verdier,<br />

privat eiendomsrett, individets rettigheter, konkurranse mellom<br />

parter som stimulerer til vekst samt individets rett til<br />

eierskap av egen arbeidskraft (lønnet arbeid).<br />

Merriam-Webster definerer kapitalisme som et økonomisk<br />

system der produksjonsmidlene er privateid i et fritt<br />

marked. Et annet ord på kapitalisme er fri markedsøkonomi,<br />

et system som har dominert i Vesten si<strong>den</strong> oppløsningen av<br />

middelalderens aristokratiske føydalsystem. Kapitalisme kan<br />

også defineres som et sosialt system som frigjorde individet<br />

fra klassesamfunnets tvang og muliggjorde klassereisen for<br />

millioner av mennesker. Under føydalsamfunnet var det svært<br />

vanskelig for individet å opptjene kapital nok til å bryte ut<br />

klassereisen basert på privat eierskap av verdier, privat eiendomsrett,<br />

individets rettigheter, konkurranse mellom parter som stimulerer til<br />

vekst samt individets rett til eierskap av egen arbeidskraft (lønnet<br />

arbeid).<br />

Merriam-Webster definerer kapitalisme som et økonomisk system<br />

der produksjonsmidlene er privateid i et fritt marked. Et annet ord<br />

på kapitalisme er fri markedsøkonomi, et system som har dominert<br />

Vesten si<strong>den</strong> oppløsningen av middelalderens aristokratiske føydalsystem.<br />

Kapitalisme kan også defineres som et sosialt system som<br />

frigjorde individet fra klassesamfunnets tvang og muliggjorde klassereisen<br />

for millioner av mennesker.<br />

9 Vesten eller <strong>den</strong> vestlige ver<strong>den</strong> brukes ofte som samlebetegnelse på<br />

kulturer som har en rekke fellestrekk med røtter i <strong>den</strong> jødisk-kristne,<br />

romerske og greske arv. Begrepet brukes for å avgrense og omtale<br />

<strong>den</strong>ne bestemte kultursfæren og skille <strong>den</strong> fra andre kulturer som<br />

ikke i samme grad har vært påvirket av de samme livsfilosofiene eller<br />

økonomiske, sosiale eller politiske systemene. Bakerst i boken, under<br />

Definisjoner, finner du hele definisjonen.<br />

18 <strong>Tyranni</strong>


av de pre-moderne klassestrukturer under føydalismen. Aristokraten,<br />

bon<strong>den</strong> eller forretningsmannen var født inn i et<br />

system som var svært vanskelig å bryte ut av.<br />

Kapitalismens vekt på at arbeideren skal eie sin egen arbeidskraft,<br />

åpnet for klassereisen og sammenbruddet av de<br />

pre-moderne strukturer slik at man i langt større grad kunne<br />

velge yrke selv. Slik sett kan man si at kapitalismen frigjorde<br />

mennesket og åpnet for helt <strong>nye</strong> muligheter gjennom individets<br />

rett til selvstendige valg. Idealet er at statens rolle bør<br />

minimeres til det absolutt nødvendige i et kapitalistisk system,<br />

slik at personlig ansvar for egne valg og handlinger kan<br />

gjennomføres.<br />

Det søkes å minimere mulighetene for gjeninnføringen<br />

av et føydalsamfunn basert på en adel som «eier» arbeideren<br />

og hans arbeidskraft. Tunge statlige, byråkratiske systemer<br />

som gjør personlig ansvar diffust og bidrar til at ansvaret for<br />

individets handlinger legges over på staten, motarbeides under<br />

kapitalismen.<br />

Dette økonomiske systemet forfekter at de beste resultatene<br />

oppnås når individet selv eier sin arbeidskraft, utsettes<br />

for konkurranse og derved presses til å yte sitt beste. I <strong>den</strong>s<br />

opprinnelige form var kapitalismen ko<strong>ble</strong>t med <strong>den</strong> protestantiske<br />

etikken og slik bidro til tillitssamfunnet. I en slik<br />

kontekst, kan det argumenteres for at kapitalismen knyttet<br />

til personlig etikk fungerte bedre enn dagens kapitalisme som<br />

kan sies å være mer fra<br />

ko<strong>ble</strong>t fra samfunnsansvaret, <strong>den</strong> kristne etikken og kravet<br />

om at kapitaleiere bør handle i samsvar med hva som er til det<br />

beste for samfunnet som helhet.<br />

Kritikken mot dagens kapitalister er blant annet at når<br />

<strong>den</strong> protestantiske etikken frako<strong>ble</strong>s fra kapitalismen, blir<br />

grådighetskapitalisme resultatet, der kapitaleiere ikke lenger<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 19


avkreves for sitt samfunnsansvar. Hvis kapitalisme degenereres<br />

til aktørers rett til egoisme uten samfunnsansvar, endrer<br />

systemet karakter og anklages for å aktivt gjenopprette føydalstrukturen<br />

der arbeiderklassen utgjør «slaveklassen».<br />

Vi snakker følgelig om flere former for kapitalisme, <strong>den</strong><br />

opprinnelige som var knyttet til <strong>den</strong> protestantiske etikken<br />

med vekt på kapitaleiernes samfunnsansvar og <strong>den</strong> nåværende<br />

kapitalismen som fremstår mer fristilt fra etikk og<br />

samfunnsansvar.<br />

Spørsmålet om hvordan man kan begrense maktmisbruk<br />

<strong>ble</strong> diskutert av filosofer som Charles Montesquieu (1689–<br />

1755). Han snakket om behovet for å dele makten mellom<br />

<strong>den</strong> lovgivende, <strong>den</strong> utøvende og <strong>den</strong> dømmende delen av<br />

maktapparatet. På <strong>den</strong> måten ville elitens muligheter for korrupsjon<br />

og misbruk begrenses. At sentrale institusjoner forblir<br />

upåvirket av politisk korrupsjon er avgjørende for at demokratiet<br />

skal kunne fungere.<br />

Et demokrati defineres forøvrig som en politisk styreform<br />

som baserer seg på et folkestyre. Merriam-Webster definerer<br />

demokrati som folkestyre eller majoritetsstyre, der befolkningen<br />

har autoritet gjennom frie valg til å, ved representasjon,<br />

velge politiske ledere som blir sittende for en bestemt periode.<br />

Systemet kjennetegnes av at aristokrati eller økonomiske overklasser<br />

som ikke har særstilte rettigheter.<br />

Demokratiets kjerneverdier har i Vesten lagt vekt på individets<br />

frihet, ytringsfrihet, troen på prinsippet om likeverd<br />

uansett rase, etnisk tilhørighet, klasse, kjønn eller religion.<br />

Andre viktige idealer er toleranseprinsippet som innebærer<br />

en aksept for forskjellighet og pluralitet, rettsprinsippet der<br />

borgere likestilles uansett rang og klasse, institusjoner hvis<br />

rolle det er å administrere samfunnet slik at mest mulig rettferdighet<br />

tilfaller borgerne, en aktiv debattarena der borgerne<br />

20 <strong>Tyranni</strong>


diskuterer de best mulige løsninger for samfunnsutfordringer,<br />

fristilte medier hvis rolle det er å fremme maktkritikk og<br />

avdekke maktmisbruk, religionsfrihet, troen på privat eiendomsrett<br />

samt liberalisme med vekt på individets personlige<br />

ansvar i samfunnsfellesskapet.<br />

Jeg var oppvokst i militærdiktaturet Kongo under presi<strong>den</strong>t<br />

Mubutu SeseSeko Kuku Ngbendwa wa Zabanga som<br />

tok makten i 1960, et land med fattigdom og utstrakt korrupsjon.<br />

Min oppvekst var preget av jevnlige koleraepidemier,<br />

utbrudd av farlige sykdommer, stammekriger, etniske stridigheter,<br />

borgerkriger og militsgruppers angrep, og at vi stadig<br />

måtte flykte for livet. Statsinstitusjonene var ofte gjennomsyret<br />

av korrupsjon, privat eiendomsrett fungerte halvveis, du<br />

kunne lett kjøpe en eiendom som neste gang du besøkte <strong>den</strong><br />

var bebodd av en ministersønn som hadde bygget huset sitt<br />

der. Justissystemet fungerte slik at <strong>den</strong> som betalte dommeren<br />

mest ofte vant en rettssak.<br />

Menneskerettigheter hadde ingen av oss hørt om. Da jeg<br />

flyttet til Norge, var jeg takknemlig for å komme til et samfunn<br />

preget av de verdiene som lå i arven fra mine forfedre,<br />

og kunne ikke forstå hvorfor norske ungdommer fortalte meg<br />

at tradisjonelle verdier som skapte nasjonal stabilitet var forkastelige<br />

og burde utraderes.<br />

Man kunne omtrent sette fra seg en koffert på Karl Johan<br />

og plukke <strong>den</strong> opp dagen etter. Kulturen var slik at folk<br />

nesten ikke stjal i forhold til tyveristatistikk i dag. Mistet du<br />

en hundrelapp, fikk du <strong>den</strong> igjen av <strong>den</strong> som fant <strong>den</strong>. Det<br />

sjokkerte meg, men enda mer overrasket var jeg over det jeg<br />

oppfattet som nymarxistenes hat nettopp mot <strong>den</strong> kulturen<br />

som hadde bragt frem <strong>den</strong>ne typen ærlighet, redelighet og<br />

pålitelighet som kulturtrekk.<br />

I et slikt samfunn fungerte stønadssystemet forholdsvis<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 21


godt, da mennesker var opplært til ikke å lure staten. Kun når<br />

man virkelig var arbeidsledig, tok folk imot arbeidsledighetstrygd<br />

og kun frem til tidspunktet der man igjen var i arbeid.<br />

Det var om å gjøre å komme raskest mulig i arbeid igjen.<br />

Folk skrev seg ikke opp hos leger som lagde fiktive sykdomsbilder<br />

som gjorde at pasienten, etter noen år, <strong>ble</strong> tildelt<br />

trygd – som følge av løgnaktighet, svindel og bedrag av <strong>den</strong><br />

norske stat. I gamle dager var det ikke sosialt akseptert å lure<br />

staten, kreve trygd når man ikke trengte det og lyve for å få<br />

det. Nettopp samvittighetskulturen og vekten på å være ærlig<br />

som ideal, gjorde at velferdsstaten og trygdesystemet fungerte.<br />

Velferdsstaten <strong>ble</strong> som ideal først fremmet av de kristne reformatorene<br />

i England, som kjent, da de så hvilke lidelser de<br />

lavere klasser levde under der.<br />

Norge var, på <strong>den</strong> ti<strong>den</strong>, en fredelig nasjon med en kristen<br />

arv som sto under sterkt press fra de bortskjemte stu<strong>den</strong>ter og<br />

nymarxister som ikke forsto verdien av stabiliteten i sitt eget<br />

samfunn. De ville ha <strong>den</strong>ne historiske, samfunnsskapende<br />

arven fjernet, forsto jeg.<br />

Jeg <strong>ble</strong> fortalt av stu<strong>den</strong>tlederne – som jeg selv <strong>ble</strong> en del<br />

av da jeg meldte meg som festleder på Blindern – at når <strong>den</strong><br />

ateistiske nymarxismen tok over, skulle alt som heter tradisjoner<br />

og kirkegang forsvinne. Det hadde de antagelig lært av<br />

Stalin. Jeg forsto det slik at de gjerne ville bli det <strong>nye</strong> Kongo,<br />

antagelig med militærdiktatur. Slikt anbefalte jo også Stalin.<br />

Gammel religion skulle skrotes, <strong>den</strong>s kirkelige felleskap<br />

avskaffes der de gamle møtte de unge og alle fikk en kaffetår<br />

etter gudstjenesten. Både kirkens sosiale fellesskap, <strong>den</strong>s lokale<br />

verdi som ukens samlingspunkt der folk pyntet seg og gikk til<br />

kirke, <strong>den</strong>s nasjonale verdi som etisk rettesnor for et best mulig<br />

liv, samt kulturbygger – alt dette skulle fjernes. Marxismens<br />

<strong>nye</strong> verdier skulle føre samfunnet inn i det klasseløse samfunn.<br />

22 <strong>Tyranni</strong>


Oljepengene var i ferd med å sive inn i nasjonen for alvor,<br />

noe ateistene så ut til å anta var deres fortjeneste. Det var ateismen<br />

som hadde bragt velstand til Norge, <strong>ble</strong> det sagt, som om<br />

oljefunnets teknologiske nyvinninger og betydning for norsk<br />

industri og utvikling var et resultat av det marxistiske opprør.<br />

Materialismen og det ensidige fokuset på ytre verdier og<br />

penger, fylte lille Norge med tanken på at velstan<strong>den</strong> ville vare<br />

evig bare man fastholdt <strong>den</strong> ateistiske sosialismen, som allerede<br />

nå gjennomsyrte medienes virkelighetsoppfatning. Da<br />

jeg først kom til Norge betraktet jeg følgelig dette samfunnet<br />

med andre øyne og mente at gullfiskene i gullfiskbollen ikke<br />

selv forsto hvor skittent vannet var som de svømte rundt i.<br />

Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 23


– 3 –<br />

Marcuse, nymarxister<br />

og Stalin<br />

D<br />

e unge og uerfarne som mangler kunnskap om ver<strong>den</strong>,<br />

vil tro nesten hva som helst du forteller dem. Er det<br />

innpakket i et foredrag på et universitet, der professoren presenterer<br />

teorier som om det var fakta, vil mange stu<strong>den</strong>ter<br />

ikke engang vurdere annet enn å tro ham. De er naïve nok til<br />

å tro at en nymarxistisk universitetsprofessor – særlig innen<br />

humaniora og samfunnsfaglig forskning der disse fikk betydelig<br />

makt – gir dem objektiv informasjon og «sannheten» om<br />

ver<strong>den</strong>. Og politiske utopier kan lett forklares på en slik måte<br />

at de forfører <strong>den</strong> unge, mens man i realiteten føres om bord<br />

i et mentalt slaveskip og friheten blir tatt fra en.<br />

Dette skjedde i Sovjetunionen og det skjer hos oss i dag. Joseph<br />

Stalin uttrykte at utdannelse er det sterkeste våpen i hen<strong>den</strong>e<br />

på dem som kontrollerer utdanningsinstitusjonene, og<br />

disse bestemmer hvilke krefter eller verdier i samfunnet som<br />

skal slås ned med makt. USAs le<strong>den</strong>de intellektuelle i mange<br />

år, Noam Chomsky har i en rekke av sine bøker snakket om<br />

24 <strong>Tyranni</strong>


hvor viktig det er i vår tids demokratier at makthavere har<br />

kontroll over mediene. I diktaturer, sier han, er ikke dette<br />

så viktig ettersom folket uansett terroriseres til taushet med<br />

trusler om å bli drept dersom de opponerer seg mot myndighetene;<br />

men i demokratier der folket går til stemmeurnene ved<br />

valg, blir kontroll med hva folket blir fortalt desto viktigere.<br />

Opprinnelig var selvsagt det motsatte poenget i Vesten: At<br />

maktspredning skulle besørge at politiske myndigheter ikke<br />

hadde kontroll over mediene, universitetene og domstolene,<br />

men slik er det følgelig ikke lenger i dag.<br />

Gro Harlem Brundtland <strong>ble</strong> sitert av Dagens Næringsliv<br />

for noen år si<strong>den</strong> med utsagnet: Vi er i ferd med å miste kontrollen<br />

over hva folket blir fortalt. Frustrasjonen hennes var<br />

tydelig stor og mitt poeng er å vise hvor bevisst mange ledere<br />

er over viktigheten av politisk indoktrinering for å beholde<br />

makten. Makt er i seg selv ikke destruktivt. I ethvert samfunn<br />

trenger ledere, både politisk, innen statsadministrasjon og i<br />

privat næringsliv. Poenget er at makt bør brukes til det beste<br />

for befolkningen i landet, hvis økonomiske midler statens<br />

ledere er satt til å forvalte.<br />

Det som vi ser i dag er dessverre derimot et utilbørlig press<br />

mot en ytringsfrihet basert på rasjonelle saklige diskusjoner.<br />

Vi ser ten<strong>den</strong>ser til at friheten strupes og mangel på toleranse<br />

og respekt for mangfold har blitt vår tids autoritære varemerke.<br />

Slik var det ikke før i Norge. <strong>Hvordan</strong> har dette skjedd<br />

og hvilke drivkrefter i samfunnet har bidratt til å gi <strong>den</strong>ne<br />

intolerante ten<strong>den</strong>sen makt?<br />

Herbert Marcuse (1898–1979), som regnes som 1960-tallets<br />

stu<strong>den</strong>topprørets far, beskrev seg selv som en nymarxist. I<br />

sin bok A critique of pure tolerance (En kritikk av <strong>den</strong> rene toleranse)<br />

forklarer han oppskriften på hvordan det kulturradikale<br />

opprøret skulle lykkes: Majoritetens syn skulle undertrykkes<br />

Marcuse, nymarxister og Stalin 25


med hard hånd for å presse frem en dekonstruksjon av tradisjoner.<br />

Bevegelsen hadde sine røtter i Tyskland etter andre<br />

ver<strong>den</strong>skrig.<br />

Marcuses sjokkerende ord avslører de autoritære trekk i <strong>den</strong><br />

såkalt progressive <strong>venstresi<strong>den</strong></strong>s streben etter at alle nå skulle<br />

presses til å tenke likt og mene det samme. Og det de skulle<br />

tenke og mene var det som nymarxistene dikterte. Herav har<br />

vi uttrykket «det politisk korrekte» slik det defineres i dag,<br />

betegnelsen på summen av nymarxistisk tenkning. Det var<br />

disse tankene som <strong>ble</strong> det politisk korrekte, andre oppfatninger<br />

<strong>ble</strong> avvist som gammeldagse, intolerante, konspiratoriske<br />

og så videre.<br />

Marcuse foreskriver ren undertrykkelse av store deler av<br />

befolkningens oppfatninger og meninger som metode for å<br />

bringe <strong>den</strong> konservative, europeiske opposisjonen til taushet<br />

og oppnå det ønskede: Å revolusjonere Vesten i tråd med etterkrigsti<strong>den</strong>s<br />

nymarxistisk sosialistiske ideologi. Den moderne<br />

konservatismens kjernepunkter går i en helt annen retning,<br />

slik vi skal se: Her vektlegges en desentralisering av statlig<br />

makt for å motvirke maktmisbruk hos en liten elite, med<br />

vekt på stor individuell frihet og respekt for retten til å tenke<br />

forskjellig.<br />

I skinn av toleranse – men en til de grader falsk sådan –<br />

implementerte nymarxistene intoleranse og en rå mangel på<br />

respekt for befolkningens tradisjonelle syn på ver<strong>den</strong>. Det kan<br />

argumenteres for at <strong>den</strong> radikale rebelldoktrinen <strong>ble</strong> fremmet<br />

av generasjonen med bortskjemte, rike vestlige ungdommer<br />

som levde langt unna <strong>den</strong> tredje ver<strong>den</strong>s depriverte fattige<br />

klasser.<br />

Man snakket om internasjonal solidaritet – sosialismens og<br />

marxismens opprinnelige slagord, fra <strong>den</strong> gangen <strong>den</strong>ne politiske<br />

ideologien først oppsto i kjølvannet av <strong>den</strong> industrielle<br />

26 <strong>Tyranni</strong>


evolusjon da fabrikkarbeiderne ofte var fattige mens fabrikkeierne<br />

<strong>ble</strong> svært rike. Men i vår tid har de som fortsatt kaller<br />

seg sosialister ofte praktiserte det stikk motsatte av støtte til<br />

de lavere klasser, i <strong>den</strong> stadig større utbyttingen av disse også<br />

i fattigere land. Fra 1980-tallet har vi sett <strong>den</strong> stadig økende<br />

utbyttingen av <strong>den</strong> vestlige arbeiderklassen ettersom billig<br />

arbeidskraft fra Østen har overtatt produksjonen, også dette<br />

har skjedd uten nevneverdig protest fra <strong>den</strong> nymarxistiske<br />

<strong>herskerklassen</strong> som har stålkontroll over mediene.<br />

Venstresi<strong>den</strong> har vært særdeles dyktige til å finne opp<br />

skjellsord som man har benyttet mot sånær enhver som har<br />

protestert mot innsnevringen av meningsrommet eller <strong>den</strong><br />

naturlige pluraliteten.<br />

Den som protesterer mot <strong>den</strong> <strong>nye</strong> <strong>venstresi<strong>den</strong></strong>s verdier, blir<br />

øyeblikk angrepet av nymarxister som rakker ned på dem med<br />

løgner, ærekrenkelser og beskyldninger om å være «mentalt<br />

syk, intolerant, nazist, høyreekstremist, gammeldags, homofob,<br />

islamofob» og så videre. Støtter du tradisjonelle, historiske<br />

verdier, passer du nærmest automatisk inn i disse kategoriene.<br />

Kampen for sosialistisk ensretting var dog et viktig ideal<br />

lenge før 1960-tallet. Blant annet å lese Sovjetunionens leder,<br />

Joseph Stalin, gir et markant innblikk i <strong>den</strong> grunnleggende<br />

mangel på respekt for befolkningen som preget kommunismen.<br />

Denne ideologien er en avart av Karl Marx’ marxismens<br />

sosialistisk system, kjennetegnet av at lederne kommer<br />

til makten ved revolusjon, produksjonen og distribusjonen<br />

av varer styres av staten, samt at folkets rolle er å arbeide for<br />

dette fellesskapet. Statens eller folkets ledere – de styrende<br />

kommunistiske eliter, er ikke folkevalgt.<br />

Merriam-Webster definerer kommunisme som et system<br />

der produksjonen av varer eies av fellesskapet (folket) der målet<br />

er å fjerne privat eierskap. Det baserer seg på marxistisk<br />

Marcuse, nymarxister og Stalin 27


Da jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av<br />

1980-tallet, oppdaget jeg raskt at i Norge var<br />

mange oppslukt av ett ord: sosialisme. Her var det én<br />

ting det dreide seg om: Å lete frem absolutt alt som<br />

kunne være galt med de gamle, historiske verdiene<br />

i Europa. Men 1960-tallets nymarxister og sosialister<br />

<strong>ble</strong> raskt <strong>den</strong> <strong>nye</strong> eliten som med knallhard hånd<br />

styrer befolkningen. Denne <strong>nye</strong> <strong>herskerklassen</strong> er bemerkelsesverdig<br />

intolerant mot alle andre enn dem<br />

selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet,<br />

ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir:<br />

Var disse egentlig bare ute etter å bli <strong>den</strong> <strong>nye</strong> <strong>herskerklassen</strong><br />

som kunne tyrannisere arbeiderklassen?<br />

Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker,<br />

forfatter og grunnlegger av<br />

nettstedet Herland Report. Med skarpe<br />

kulturanalyser og tverr politiske YouTube<br />

intervjuer med le<strong>den</strong>de intellektuelle,<br />

skjærer hun igjennom medieretorikken,<br />

på tvers av politiske skille linjer. Herland<br />

er født og oppvokst i Afrika, har bodd<br />

i Midtøsten, Europa og Sør Amerika og<br />

bringer internasjonale perspektiver inn i<br />

det hun skriver.<br />

www.hannenabintuherland.com<br />

WWW.VENTURAFORLAG.NO

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!