Tyranni - Hvordan venstresiden ble den nye herskerklassen

Tyranni
– Hvordan venstresiden
ble den nye herskerklassen
Copyright © Hanne Nabintu Herland 2020
Originalens tittel: New Left Tyranny.
The Authoritarian Destruction of Our Way of Life
Originalen utgitt av: Christian Publishing House
Norsk copyright © Ventura forlag AS 2020
Oversettelse: Ellen Ofte Jakobsen
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Forsidefoto: Cedric Profijt, Canada
Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15,2 pt.
Trykk og innbinding: ScandBook AB, Sverige
1. opplag november 2020
ISBN 978-82-8365-112-6 (Innbundet)
ISBN 978-82-8365-113-3 (E-bok)
Ventura forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no

Innhold
Om nymarxismens intoleranse i Norge ................................ 7
1 Når respekten for folket forsvinner .................................... 9
2 Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge .............. 13
3 Marcuse, nymarxister og Stalin ........................................ 24
4 Kjempet Karl Marx for arbeiderklassen
eller for sin egen elite? .............................................................. 36
5 Nymarxismen: Hvitevaskingen av marxisme .......... 39
Om nymarxismens hat
mot religioner og gudstro ............................................................ 43
6 Hatet mot historiske europeiske verdier ...................... 45
7 Undertrykkelse ............................................................................ 53
8 Karl Marx’ hat mot religion og tradisjoner ............... 59
9 Karl Marx og jødehat ............................................................... 67
10 Marxisme som opium for folket ....................................... 72
Om samarbeidet mellom
sosialister og verdenseliten ...................................................... 79
11 Sosialismen og globalismens storkapital ...................... 81
12 Nymarxistene ble den nye herskerklassen .................. 87

13 Kapitalister blåser i ideologi og samarbeider
gjerne med sosialister ................................................................ 91
14 Kapitalismen og tillitssamfunnet ..................................... 98
15 Grådighets kapitalisme og manglende
samfunnsansvar ........................................................................ 104
Om den sosialistiske rasismen ................................................. 113
16 Den sosialistiske rasismen ................................................... 115
17 Nasjonalsosialismen var sosialistisk ............................. 119
18 Sosialistene støttet rasetenkningen ............................... 124
Om den intolerante nymarxismen ..................................... 127
19 Marxistenes revolusjonsmani ........................................... 129
20 De undertrykkende institusjoner .................................. 133
21 1984 og elitekontroll .............................................................. 136
22 Vestlige historiske verdier omdefineres ...................... 141
Om hvordan historiske vestlige verdier
bygget kulturen ................................................................................... 147
23 Hva er konservatisme? .......................................................... 148
24 Edmund Burke og moderne konservatisme ........... 153
25 Kristen rasjonalitet, bærebjelke i Europa ................. 159
26 Det kristne menneskesynets
betydning i Europa ................................................................. 164
27 Den opprinnelig konservative liberalismen ............ 169
28 Slutten på frihet i Europa eller en
ny begynnelse? ........................................................................... 174
Definisjoner .................................................................................................. 179
Kilder .............................................................................................................. 197
6 Tyranni

∂
Om
nymarxismens
intoleranse
i Norge
∂
Innhold 7

8 Tyranni

– 1 –
Når respekten
for folket forsvinner
D
a jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av 1980-tallet,
oppdaget jeg raskt at i Norge var mange oppslukt
av ett ord: sosialisme. Her var det en ting som tellet: Å lete
frem absolutt alt som kunne være galt med de konservative,
historiske verdiene i Europa, for deretter å demonisere tradisjonelle
verdier generelt. Slik fikk man det til å virke som om
sosialismen var løsningen på samfunnets problemer.
Ifølge Merriam-Websters ordbok er sosialisme et samfunnssystem
der privat eiendom og distribusjon av inntekter
er underlagt sosial og statlig kontroll. Den sosialistiske statseliten
kontrollerer det meste med ønske om at det klasseløse
samfunn derved skal opprettes. Bernie Sanders er blant dem i
USA som stadig påpeker at den sosialistiske styreform gir dens
elite kontroll over statlige midler og utdelingen av disse til
hvem de ønsker. Man er følgelig særs bevisst at sosialismen gir
ekstrem makt til en liten elite. Bare se på Sovjetunionen under
kommunismen, der en avart av sosialisme ble praktisert.
Når respekten for folket forsvinner 9

Jeg oppfattet tidlig at den kulturelle sosialistiske tenkningen
gir inntrykk av at makten skal gis til folket for deretter
å utjevne klasseforskjeller, mens makten i realiteten gis til
en liten statselite. Disse erstatter kun den foregående borgerlige
elite med en ny sosialistisk elite som også hersker over
arbeiderklassen.
Siden 1960-tallet har vi vært svært påvirket av en variant
av dette, nemlig nymarxismen i Norge. 1 Nymarxisme er betegnelsen
på etterkrigstidens marxisme, da den ble redefinert
av den tyske Frankfurterskolens disipler. Disse ble meget viktige
utover på 1950-tallet og siden, de intellektuelle lederne
for studentrevolusjonen på 1960-tallet, der deres tanker fikk
gjennomgripende gjennomslag, slik vi skal se. Enkelte hevder
at nymarxismen ikke lenger er viktig. Denne boken argumenterer
for det motsatte, at nettopp nymarxistisk tenkning har
gjennomsyret mye av vår tankegang og ødelagt viktige bærebjelker
i kulturen, særlig etter studentopprøret på 1960-tallet.
1968er revolusjonens ledere snakket åpent om at de var
nymarxister, og deres radikale verdenssyn ble implementert
i Norge utover på 1970-tallet. Dette er en ideologi som har
betydelige svakheter som påfallende få snakker om.
Blant annet har man hevdet at nymarxismen gir makt til
arbeiderne og skaper solidaritet mellom borgerne. 2 Men det
motsatte har skjedd siden 1970-tallet. Etter at 1968’erne tok
1 Marxisme defineres som de økonomiske, politiske og sosiale prinsipper
som Karl Marx forfektet. Hans sosialisme ble utviklet som kritikk
av kapitalismens tidlige utvikling under den industrielle revolusjon.
Særlig siktes det med termen marxisme til teorien om klassekampen
der proletariatet – eller arbeiderklassen – skal danne et diktatur for
å implementere det klasseløse samfunn uten privat eiendomsrett.
Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.
2 Som økonomisk system med full statlig kontroll har ikke sosialismen
10 Tyranni

makten, har vi fått et samfunn som mer og mer preges av
materialisme, sosial aksept for egoisme og mangel på empati.
Skulle ikke nymarxistene gi mer makt til arbeiderklassen og at
disse skulle overta kontrollen og implementere det klasseløse
samfunn? Utover på 1980-tallet, da nymarxistene befestet sin
makt, ble solidariteten ikke styrket, men svekket. Stønadssamfunnet
og ensidig vekt på rettigheter ble implementert.
Det mange legger merke til er at 68’erne ble den nye eliten
som hersker med knallhard hånd over resten av befolkningen.
Det som skjedde var at den borgerlige eliten ble erstattet av
en nymarxistisk herskerklasse som er bemerkelsesverdig intolerant
mot andre enn dem selv, med skremmende lav respekt
for religionsfrihet og mangfoldet i samfunnet. Man har ikke
styrket befolkningens selvråderett, men derimot befestet sin
egen illiberale herskermakt over mediene, forlagene, universitetene
og byråkratiet.
Det store spørsmålet blir: Var marxistene egentlig bare ute
etter å bli det nye borgerskapet som kunne tyrannisere arbeiderklassen
mens de selv dannet eliten? Den nye venstresiden
har med bemerkelsesverdig totalitære midler – blant annet i
mediene – besørger for at de perspektiver som nymarxistene
ikke liker, diskrimineres og demoniseres til det ugjenkjennelige.
Hvor fritt er egentlig et slikt samfunn?
Norge er i verdenssammenheng et vellykket land med
tanke på levestandard takket være oljeforekomster, et dyktig
næringsliv og det kapitalistiske prinsipp om individets frihet
og rett til å eie sin egen arbeidskraft. Men de senere årenes
utvikling gir likevel grunn til bekymring.
La meg presisere at hensikten med denne boken er å se
vært implementert i Norge, men som kulturell og ideologisk teori har
sosialismen påvirket landet særdeles sterkt.
Når respekten for folket forsvinner 11

på ateisten, Karl Marx’ sosialisme, marxisme og dens ulike
sjatteringer som kommunisme (praktisert i Sovjetunionen),
nymarxisme (implementert i Vesten særlig etter 1968 studentrevolusjonen)
og nasjonalsosialisme eller nazisme (Forkortelse
for det Nasjonal Sosialistiske Tyske Arbeiderparti) i et kritisk
lys. Dette er min fortelling om hvordan jeg oppfatter den
sosialistiske indoktrineringen og diskrimineringen mot de
historiske og tradisjonelle europeiske verdier. Ettersom disse
-ismene ligner på hverandre og derfor trenger tydelige definisjoner,
kommer enkelte av disse både i fotnoter så vel som i
teksten. Du finner dem også bakerst i boken.
For den nymarxistiske bevegelsen som fra 1960-tallet har
preget vår kultur, har bemerkelsesverdig aktivt revet ned tradisjonelle,
historiske idealer. Jeg vil belyse de autoritære og
illiberale tendensene i den kulturradikale bevegelsen. Ettersom
medier og faglitteratur i stor grad er sterkt preget av det
kulturradikale verdensbildet, vil boken ta for seg et annet syn
enn det som gjennomsyrer mediene, dog uten å vektlegge for
eller imot argumenter.
Boken gir faktainformasjon som kan være nyttige bidrag.
Jeg mener at informasjonen kommer fra gode kilder, men kan
ikke garantere at feiltolkninger eller feil kan forekomme. Leseren
oppmuntres til å selv undersøke temaene med utgangspunkt
i en rekke kilder, ikke bare en synsvinkel, da vil man
kunne oppnå en balansert forståelse og en bred forståelse av
hendelsene i vår tid. Poenget er å beskrive en tid der respekten
for folket forsvinner.
12 Tyranni

– 2 –
Mitt sjokkmøte
med nymarxistene
i Norge
Da jeg begynte å studere ved Universitetet i Oslo, oppdaget
jeg raskt at historiske, vestlige verdier ble til de
grader foraktet av de knallharde nymarxistene og sosialistene
som styrte der. 3 Begge disse betegnelsene ble brukt om hverandre
på denne tiden. Det var et utrolig raseri som møtte meg
fra endel av disse radikalerne, jeg forsto at disse unge menn
var fullstendig hjernevasket. De deltok aktivt i prosjektet for
å ødelegge sin egen kultur, mente jeg, uten å forstå det selv.
Hvis du sa at du var konservativ, var det omtrent det
3 Nymarxisme er betegnelsen på etterkrigstidens marxisme, da den ble
redefinert av den tyske Frankfurterskolens disipler, som betegnet seg
som nymarxister. Disse ble meget viktige utover på 1950-tallet og
siden, de intellektuelle lederne for studentrevolusjonen på 1960-tallet,
der deres tanker fikk gjennomgripende gjennomslag. Bakerst i boken,
under Definisjoner, finner du hele definisjonen.
Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 13

samme som å betegne deg selv som en utdatert, gammeldags
person. De som uttrykte at det tradisjonelle Europa hadde
fantastiske verdier som vi burde fastholde – denne kulturen
som hadde gjort Vesten til vår tids sterkeste og mest vellykkede
sivilisasjon – disse ble fortalt at de var rasister. Og jeg,
som kom fra Afrika der millioner på millioner drømmer om
nettopp å flytte til Europa, fikk sjokk. Hvem hadde indoktrinert
de unge i Europa om at deres egen kultur var for intet
å regne og burde utsaneres?
Mitt møte med janteloven og den kulturelle sosialismens
sterke meningstvang har jeg skrevet utførlig om i den politiske
selvbiografien og bestselgeren Respekt (2012). 4 Denne
boken ble bredt omtalt i Aftenposten og nasjonalt, noe som
– selvsagt – fikk de samme sosialistene til igjen å bli rasende.
Man tåler ikke meningsmangfold og fremfor alt: Kritikk mot
nymarxismen. Dette raseriet har vi sett mye av i Norge siden
1968erne tok makten. I mediene viser det seg gjennom den
kollektive uthenging, demonisering og latterliggjøring av sågar
enhver som mener at kulturkonservatisme eller andre former
for konservatisme har noe for seg. Den nærmest stalinistisk,
intolerante holdningen reflekterer det anti-demokratiske og
autoritære element i nymarxismen.
La meg for ordens skyld definere konservatisme, som defineres
som en filosofi eller et verdenssyn som mener at det
4 Ifølge Merriam-Websters ordbok er sosialisme et samfunnssystem
der privat eiendom og distribusjon av inntekter er underlagt sosial
og statlig kontroll. Den sosialistiske statseliten kontrollerer staten,
produksjonsmidlene, dens inntekter, privat eiendomsrett tillates.
Sosialisme kan også defineres som økonomiske og politiske teorier
som forfekter at det kollektive fellesskap eller staten bør kontrollere
verdiene i et samfunn, ikke individer. Bakerst i boken, under
Definisjoner, finner du hele definisjonen.
14 Tyranni

est mulige samfunn utvikles når man beholder de historiske,
tradisjonelle verdier som fungerer godt kombinert med troen
på individualisme.
Sentralt står troen på individualisme der borgerne tar personlig
ansvar for sine handlinger og ansvarliggjøres i samfunnsfellesskapet.
Målet er å ha et stabilt, liberalt samfunn der
kun de elementene reformeres som ikke fungerer godt. Den
klassiske liberalismen går hånd i hånd med konservatisme
i dens respekt for individets rettigheter til frihet til å velge,
demokrati, fri konkurranse og lav statlig kontroll. 5
Liberalismens vekt på individets rett til selv å velge i eget
liv, dog under ansvar for samfunnsfellesskapet og uten å skade
andre, er også et trekk ved den moderne konservatismen.
Dette liberale element står i sterk kontrast til sosialismens
sosiale bånd og ønske om statlig overstyring, som utgjør en
motpol til konservatismens liberale holdning med vekt på
individets frihet.
Merriam-Webster ordbok definerer konservatisme som en
politisk filosofi som betegner tradisjoner og sosial stabilitet
som ideal, med vekt på stabile, velfungerende institusjoner og
foretrekker gradvise endringer heller enn blodige revolusjoner.
Konservatismen motarbeider den sosialistiske og totalitære 6
5 Liberalisme defineres av Merriam-Webster som en økonomisk teori
eller politisk bevegelse, påvirket av protestantismens vekt på individets
frihet og kristen etikk, som vektlegger individuell frihet fra statlig
kontroll, ofte basert på fri markedskapitalisme, privat eiendomsrett
og troen på det selvregulerende marked. Encyclopedia Britannica
betegner blant annet liberalismen som individets frigjøring fra
gruppepress og autoriteters overformynderi. Bakerst i boken, under
Definisjoner, finner du hele definisjonen.
6 Totalitære regimer innebærer en maktsentralisert, autoritær styreform
der lederen eller ledergruppen har diktatorisk makt og krever full
underkastelse fra befolkningen. Merriam-Webster definerer totalitær
Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 15

tanken om sosial kontroll og statlig kontroll over individet,
og legger heller samfunnsansvaret på individet med vekt på
minst mulig statlig kontroll over individets finanser, eiendom
og livsførsel. Den støtter den frie markedskapitalismen som
har vært Vestens økonomiske modell i flere hundre år, med
dens vekt på at individet skal eie sin egen arbeidskraft og selv
bestemme over eget liv.
Konservatismen fremmer troen på privat eierskap, privat
eiendomsrett, arbeiderens rett til å eie frukten av sitt eget
arbeid og i frihet velge hvordan han vil bruke egne midler.
Sentralt står tanken om maktspredning og desentralisering av
statsmakt slik at beslutningsgrunnlaget ligger nærmest mulig
individene og lokalsamfunnet.
Konservatismen forfekter en klar anti-rasistisk holdning
og hevder at det klassisk vestlige prinsippet om likeverd og
likebehandling uansett rase, etnisk tilhørighet, kjønn, klasse
eller religion er et svært viktig ideal å opprettholde. Konservatismen
ønsker å videreføre religionsfrihet med vekt på individers
rett til å praktisere sin tro som de ønsker, tilrettelegge
for respekt for pluralitet og mangfold.
Den moderne vestlige konservatisme verdsetter den tradisjonelle
kristne etikkens vekt på nestekjærlighet som ideal
og støtter nasjonal suverenitet som prinsipp. Det advares mot
blodig revolusjon (som idealiseres i marxismen og kommunismen
7 ) og fremmer samfunnsstabilitet og borgernes rettigheter.
som relatert til politisk sentralisert kontroll fra en autokratisk leder
eller hierarki. I et slikt system er individet underordnet staten, der
staten kontrollerer alle aspekter av en persons liv og produksjonsevne,
basert på politisk undertrykkelse og kontroll, terror, overvåkning av
borgerne, frihetsberøvelse, reiseforbud og sensur. Bakerst i boken,
under Definisjoner, finner du hele definisjonen.
7 Kommunismen er en avart av Karl Marx’ ateistiske marxist system,
16 Tyranni

Da jeg først kom til Norge oppfattet jeg raskt at jeg var
kommet til et temmelig autoritært sted, der mye ikke «var
lov» å mene. I de fleste andre land dyrkes nasjonalfølelsen på
en positiv måte som skaper samhold, man er stolt av sin egen
historie og lærer videre til neste generasjon det man mener er
fantastisk med eget land, samtidig som man opprettholder
internasjonal handel og samhandling med andre nasjoner.
Men i Europa fant jeg ut at nymarxistene hadde lagt sin
egen kultur for hat og aktivt promoterte demoniseringen av
Europa og dets sivilisasjonsskapende verdier overfor den nye
generasjonen. Indoktrineringen skjedde i hovedsak ved universitetene
og gjennom medienes marxistpropaganda.
Hvor mye betyr det for medias ledende redaktører hva
folket mener? Hvor ofte reflekterer mediene befolkningens
behov og hva de mener er viktig? Er ikke mediene nettopp et
redskap for storkapitalen som de facto også eier dem? Hvordan
skal det gå med Europa dersom vi ikke forstår at stolthet
over egen kultur ikke er ensbetydende med mangel på respekt
for andre, tenkte jeg.
Den formen for kapitalisme som vi praktiserer i dagens
samfunn skiller seg forøvrig fra den historiske kapitalismen
som var nærmere knyttet til den protestantiske etikken og
tillitssamfunnet. 8
kjennetegnet av at lederne kommer til makten ved revolusjon,
produksjonen og distribusjonen av varer styres av staten, samt at
folkets rolle er å arbeide for dette fellesskapet. Statens eller folkets
ledere – de styrende kommunistiske eliter, er ikke folkevalgt. Bakerst
i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.
8 Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.
Kapitalisme er definert som det økonomisk systemet som har
vært rådende i Vesten siden opplysningstiden, basert på oppgjøret
med føydalsamfunnets før-moderne strukturer som muliggjorde
Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 17

Kapitalisme er definert som det økonomisk systemet som
har vært rådende i Vesten 9 siden opplysningstiden, basert på
oppgjøret med føydalsamfunnets pre-moderne strukturer som
muliggjorde klassereisen basert på privat eierskap av verdier,
privat eiendomsrett, individets rettigheter, konkurranse mellom
parter som stimulerer til vekst samt individets rett til
eierskap av egen arbeidskraft (lønnet arbeid).
Merriam-Webster definerer kapitalisme som et økonomisk
system der produksjonsmidlene er privateid i et fritt
marked. Et annet ord på kapitalisme er fri markedsøkonomi,
et system som har dominert i Vesten siden oppløsningen av
middelalderens aristokratiske føydalsystem. Kapitalisme kan
også defineres som et sosialt system som frigjorde individet
fra klassesamfunnets tvang og muliggjorde klassereisen for
millioner av mennesker. Under føydalsamfunnet var det svært
vanskelig for individet å opptjene kapital nok til å bryte ut
klassereisen basert på privat eierskap av verdier, privat eiendomsrett,
individets rettigheter, konkurranse mellom parter som stimulerer til
vekst samt individets rett til eierskap av egen arbeidskraft (lønnet
arbeid).
Merriam-Webster definerer kapitalisme som et økonomisk system
der produksjonsmidlene er privateid i et fritt marked. Et annet ord
på kapitalisme er fri markedsøkonomi, et system som har dominert
Vesten siden oppløsningen av middelalderens aristokratiske føydalsystem.
Kapitalisme kan også defineres som et sosialt system som
frigjorde individet fra klassesamfunnets tvang og muliggjorde klassereisen
for millioner av mennesker.
9 Vesten eller den vestlige verden brukes ofte som samlebetegnelse på
kulturer som har en rekke fellestrekk med røtter i den jødisk-kristne,
romerske og greske arv. Begrepet brukes for å avgrense og omtale
denne bestemte kultursfæren og skille den fra andre kulturer som
ikke i samme grad har vært påvirket av de samme livsfilosofiene eller
økonomiske, sosiale eller politiske systemene. Bakerst i boken, under
Definisjoner, finner du hele definisjonen.
18 Tyranni

av de pre-moderne klassestrukturer under føydalismen. Aristokraten,
bonden eller forretningsmannen var født inn i et
system som var svært vanskelig å bryte ut av.
Kapitalismens vekt på at arbeideren skal eie sin egen arbeidskraft,
åpnet for klassereisen og sammenbruddet av de
pre-moderne strukturer slik at man i langt større grad kunne
velge yrke selv. Slik sett kan man si at kapitalismen frigjorde
mennesket og åpnet for helt nye muligheter gjennom individets
rett til selvstendige valg. Idealet er at statens rolle bør
minimeres til det absolutt nødvendige i et kapitalistisk system,
slik at personlig ansvar for egne valg og handlinger kan
gjennomføres.
Det søkes å minimere mulighetene for gjeninnføringen
av et føydalsamfunn basert på en adel som «eier» arbeideren
og hans arbeidskraft. Tunge statlige, byråkratiske systemer
som gjør personlig ansvar diffust og bidrar til at ansvaret for
individets handlinger legges over på staten, motarbeides under
kapitalismen.
Dette økonomiske systemet forfekter at de beste resultatene
oppnås når individet selv eier sin arbeidskraft, utsettes
for konkurranse og derved presses til å yte sitt beste. I dens
opprinnelige form var kapitalismen koblet med den protestantiske
etikken og slik bidro til tillitssamfunnet. I en slik
kontekst, kan det argumenteres for at kapitalismen knyttet
til personlig etikk fungerte bedre enn dagens kapitalisme som
kan sies å være mer fra
koblet fra samfunnsansvaret, den kristne etikken og kravet
om at kapitaleiere bør handle i samsvar med hva som er til det
beste for samfunnet som helhet.
Kritikken mot dagens kapitalister er blant annet at når
den protestantiske etikken frakobles fra kapitalismen, blir
grådighetskapitalisme resultatet, der kapitaleiere ikke lenger
Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 19

avkreves for sitt samfunnsansvar. Hvis kapitalisme degenereres
til aktørers rett til egoisme uten samfunnsansvar, endrer
systemet karakter og anklages for å aktivt gjenopprette føydalstrukturen
der arbeiderklassen utgjør «slaveklassen».
Vi snakker følgelig om flere former for kapitalisme, den
opprinnelige som var knyttet til den protestantiske etikken
med vekt på kapitaleiernes samfunnsansvar og den nåværende
kapitalismen som fremstår mer fristilt fra etikk og
samfunnsansvar.
Spørsmålet om hvordan man kan begrense maktmisbruk
ble diskutert av filosofer som Charles Montesquieu (1689–
1755). Han snakket om behovet for å dele makten mellom
den lovgivende, den utøvende og den dømmende delen av
maktapparatet. På den måten ville elitens muligheter for korrupsjon
og misbruk begrenses. At sentrale institusjoner forblir
upåvirket av politisk korrupsjon er avgjørende for at demokratiet
skal kunne fungere.
Et demokrati defineres forøvrig som en politisk styreform
som baserer seg på et folkestyre. Merriam-Webster definerer
demokrati som folkestyre eller majoritetsstyre, der befolkningen
har autoritet gjennom frie valg til å, ved representasjon,
velge politiske ledere som blir sittende for en bestemt periode.
Systemet kjennetegnes av at aristokrati eller økonomiske overklasser
som ikke har særstilte rettigheter.
Demokratiets kjerneverdier har i Vesten lagt vekt på individets
frihet, ytringsfrihet, troen på prinsippet om likeverd
uansett rase, etnisk tilhørighet, klasse, kjønn eller religion.
Andre viktige idealer er toleranseprinsippet som innebærer
en aksept for forskjellighet og pluralitet, rettsprinsippet der
borgere likestilles uansett rang og klasse, institusjoner hvis
rolle det er å administrere samfunnet slik at mest mulig rettferdighet
tilfaller borgerne, en aktiv debattarena der borgerne
20 Tyranni

diskuterer de best mulige løsninger for samfunnsutfordringer,
fristilte medier hvis rolle det er å fremme maktkritikk og
avdekke maktmisbruk, religionsfrihet, troen på privat eiendomsrett
samt liberalisme med vekt på individets personlige
ansvar i samfunnsfellesskapet.
Jeg var oppvokst i militærdiktaturet Kongo under president
Mubutu SeseSeko Kuku Ngbendwa wa Zabanga som
tok makten i 1960, et land med fattigdom og utstrakt korrupsjon.
Min oppvekst var preget av jevnlige koleraepidemier,
utbrudd av farlige sykdommer, stammekriger, etniske stridigheter,
borgerkriger og militsgruppers angrep, og at vi stadig
måtte flykte for livet. Statsinstitusjonene var ofte gjennomsyret
av korrupsjon, privat eiendomsrett fungerte halvveis, du
kunne lett kjøpe en eiendom som neste gang du besøkte den
var bebodd av en ministersønn som hadde bygget huset sitt
der. Justissystemet fungerte slik at den som betalte dommeren
mest ofte vant en rettssak.
Menneskerettigheter hadde ingen av oss hørt om. Da jeg
flyttet til Norge, var jeg takknemlig for å komme til et samfunn
preget av de verdiene som lå i arven fra mine forfedre,
og kunne ikke forstå hvorfor norske ungdommer fortalte meg
at tradisjonelle verdier som skapte nasjonal stabilitet var forkastelige
og burde utraderes.
Man kunne omtrent sette fra seg en koffert på Karl Johan
og plukke den opp dagen etter. Kulturen var slik at folk
nesten ikke stjal i forhold til tyveristatistikk i dag. Mistet du
en hundrelapp, fikk du den igjen av den som fant den. Det
sjokkerte meg, men enda mer overrasket var jeg over det jeg
oppfattet som nymarxistenes hat nettopp mot den kulturen
som hadde bragt frem denne typen ærlighet, redelighet og
pålitelighet som kulturtrekk.
I et slikt samfunn fungerte stønadssystemet forholdsvis
Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 21

godt, da mennesker var opplært til ikke å lure staten. Kun når
man virkelig var arbeidsledig, tok folk imot arbeidsledighetstrygd
og kun frem til tidspunktet der man igjen var i arbeid.
Det var om å gjøre å komme raskest mulig i arbeid igjen.
Folk skrev seg ikke opp hos leger som lagde fiktive sykdomsbilder
som gjorde at pasienten, etter noen år, ble tildelt
trygd – som følge av løgnaktighet, svindel og bedrag av den
norske stat. I gamle dager var det ikke sosialt akseptert å lure
staten, kreve trygd når man ikke trengte det og lyve for å få
det. Nettopp samvittighetskulturen og vekten på å være ærlig
som ideal, gjorde at velferdsstaten og trygdesystemet fungerte.
Velferdsstaten ble som ideal først fremmet av de kristne reformatorene
i England, som kjent, da de så hvilke lidelser de
lavere klasser levde under der.
Norge var, på den tiden, en fredelig nasjon med en kristen
arv som sto under sterkt press fra de bortskjemte studenter og
nymarxister som ikke forsto verdien av stabiliteten i sitt eget
samfunn. De ville ha denne historiske, samfunnsskapende
arven fjernet, forsto jeg.
Jeg ble fortalt av studentlederne – som jeg selv ble en del
av da jeg meldte meg som festleder på Blindern – at når den
ateistiske nymarxismen tok over, skulle alt som heter tradisjoner
og kirkegang forsvinne. Det hadde de antagelig lært av
Stalin. Jeg forsto det slik at de gjerne ville bli det nye Kongo,
antagelig med militærdiktatur. Slikt anbefalte jo også Stalin.
Gammel religion skulle skrotes, dens kirkelige felleskap
avskaffes der de gamle møtte de unge og alle fikk en kaffetår
etter gudstjenesten. Både kirkens sosiale fellesskap, dens lokale
verdi som ukens samlingspunkt der folk pyntet seg og gikk til
kirke, dens nasjonale verdi som etisk rettesnor for et best mulig
liv, samt kulturbygger – alt dette skulle fjernes. Marxismens
nye verdier skulle føre samfunnet inn i det klasseløse samfunn.
22 Tyranni

Oljepengene var i ferd med å sive inn i nasjonen for alvor,
noe ateistene så ut til å anta var deres fortjeneste. Det var ateismen
som hadde bragt velstand til Norge, ble det sagt, som om
oljefunnets teknologiske nyvinninger og betydning for norsk
industri og utvikling var et resultat av det marxistiske opprør.
Materialismen og det ensidige fokuset på ytre verdier og
penger, fylte lille Norge med tanken på at velstanden ville vare
evig bare man fastholdt den ateistiske sosialismen, som allerede
nå gjennomsyrte medienes virkelighetsoppfatning. Da
jeg først kom til Norge betraktet jeg følgelig dette samfunnet
med andre øyne og mente at gullfiskene i gullfiskbollen ikke
selv forsto hvor skittent vannet var som de svømte rundt i.
Mitt sjokkmøte med nymarxistene i Norge 23

– 3 –
Marcuse, nymarxister
og Stalin
D
e unge og uerfarne som mangler kunnskap om verden,
vil tro nesten hva som helst du forteller dem. Er det
innpakket i et foredrag på et universitet, der professoren presenterer
teorier som om det var fakta, vil mange studenter
ikke engang vurdere annet enn å tro ham. De er naïve nok til
å tro at en nymarxistisk universitetsprofessor – særlig innen
humaniora og samfunnsfaglig forskning der disse fikk betydelig
makt – gir dem objektiv informasjon og «sannheten» om
verden. Og politiske utopier kan lett forklares på en slik måte
at de forfører den unge, mens man i realiteten føres om bord
i et mentalt slaveskip og friheten blir tatt fra en.
Dette skjedde i Sovjetunionen og det skjer hos oss i dag. Joseph
Stalin uttrykte at utdannelse er det sterkeste våpen i hendene
på dem som kontrollerer utdanningsinstitusjonene, og
disse bestemmer hvilke krefter eller verdier i samfunnet som
skal slås ned med makt. USAs ledende intellektuelle i mange
år, Noam Chomsky har i en rekke av sine bøker snakket om
24 Tyranni

hvor viktig det er i vår tids demokratier at makthavere har
kontroll over mediene. I diktaturer, sier han, er ikke dette
så viktig ettersom folket uansett terroriseres til taushet med
trusler om å bli drept dersom de opponerer seg mot myndighetene;
men i demokratier der folket går til stemmeurnene ved
valg, blir kontroll med hva folket blir fortalt desto viktigere.
Opprinnelig var selvsagt det motsatte poenget i Vesten: At
maktspredning skulle besørge at politiske myndigheter ikke
hadde kontroll over mediene, universitetene og domstolene,
men slik er det følgelig ikke lenger i dag.
Gro Harlem Brundtland ble sitert av Dagens Næringsliv
for noen år siden med utsagnet: Vi er i ferd med å miste kontrollen
over hva folket blir fortalt. Frustrasjonen hennes var
tydelig stor og mitt poeng er å vise hvor bevisst mange ledere
er over viktigheten av politisk indoktrinering for å beholde
makten. Makt er i seg selv ikke destruktivt. I ethvert samfunn
trenger ledere, både politisk, innen statsadministrasjon og i
privat næringsliv. Poenget er at makt bør brukes til det beste
for befolkningen i landet, hvis økonomiske midler statens
ledere er satt til å forvalte.
Det som vi ser i dag er dessverre derimot et utilbørlig press
mot en ytringsfrihet basert på rasjonelle saklige diskusjoner.
Vi ser tendenser til at friheten strupes og mangel på toleranse
og respekt for mangfold har blitt vår tids autoritære varemerke.
Slik var det ikke før i Norge. Hvordan har dette skjedd
og hvilke drivkrefter i samfunnet har bidratt til å gi denne
intolerante tendensen makt?
Herbert Marcuse (1898–1979), som regnes som 1960-tallets
studentopprørets far, beskrev seg selv som en nymarxist. I
sin bok A critique of pure tolerance (En kritikk av den rene toleranse)
forklarer han oppskriften på hvordan det kulturradikale
opprøret skulle lykkes: Majoritetens syn skulle undertrykkes
Marcuse, nymarxister og Stalin 25

med hard hånd for å presse frem en dekonstruksjon av tradisjoner.
Bevegelsen hadde sine røtter i Tyskland etter andre
verdenskrig.
Marcuses sjokkerende ord avslører de autoritære trekk i den
såkalt progressive venstresidens streben etter at alle nå skulle
presses til å tenke likt og mene det samme. Og det de skulle
tenke og mene var det som nymarxistene dikterte. Herav har
vi uttrykket «det politisk korrekte» slik det defineres i dag,
betegnelsen på summen av nymarxistisk tenkning. Det var
disse tankene som ble det politisk korrekte, andre oppfatninger
ble avvist som gammeldagse, intolerante, konspiratoriske
og så videre.
Marcuse foreskriver ren undertrykkelse av store deler av
befolkningens oppfatninger og meninger som metode for å
bringe den konservative, europeiske opposisjonen til taushet
og oppnå det ønskede: Å revolusjonere Vesten i tråd med etterkrigstidens
nymarxistisk sosialistiske ideologi. Den moderne
konservatismens kjernepunkter går i en helt annen retning,
slik vi skal se: Her vektlegges en desentralisering av statlig
makt for å motvirke maktmisbruk hos en liten elite, med
vekt på stor individuell frihet og respekt for retten til å tenke
forskjellig.
I skinn av toleranse – men en til de grader falsk sådan –
implementerte nymarxistene intoleranse og en rå mangel på
respekt for befolkningens tradisjonelle syn på verden. Det kan
argumenteres for at den radikale rebelldoktrinen ble fremmet
av generasjonen med bortskjemte, rike vestlige ungdommer
som levde langt unna den tredje verdens depriverte fattige
klasser.
Man snakket om internasjonal solidaritet – sosialismens og
marxismens opprinnelige slagord, fra den gangen denne politiske
ideologien først oppsto i kjølvannet av den industrielle
26 Tyranni

evolusjon da fabrikkarbeiderne ofte var fattige mens fabrikkeierne
ble svært rike. Men i vår tid har de som fortsatt kaller
seg sosialister ofte praktiserte det stikk motsatte av støtte til
de lavere klasser, i den stadig større utbyttingen av disse også
i fattigere land. Fra 1980-tallet har vi sett den stadig økende
utbyttingen av den vestlige arbeiderklassen ettersom billig
arbeidskraft fra Østen har overtatt produksjonen, også dette
har skjedd uten nevneverdig protest fra den nymarxistiske
herskerklassen som har stålkontroll over mediene.
Venstresiden har vært særdeles dyktige til å finne opp
skjellsord som man har benyttet mot sånær enhver som har
protestert mot innsnevringen av meningsrommet eller den
naturlige pluraliteten.
Den som protesterer mot den nye venstresidens verdier, blir
øyeblikk angrepet av nymarxister som rakker ned på dem med
løgner, ærekrenkelser og beskyldninger om å være «mentalt
syk, intolerant, nazist, høyreekstremist, gammeldags, homofob,
islamofob» og så videre. Støtter du tradisjonelle, historiske
verdier, passer du nærmest automatisk inn i disse kategoriene.
Kampen for sosialistisk ensretting var dog et viktig ideal
lenge før 1960-tallet. Blant annet å lese Sovjetunionens leder,
Joseph Stalin, gir et markant innblikk i den grunnleggende
mangel på respekt for befolkningen som preget kommunismen.
Denne ideologien er en avart av Karl Marx’ marxismens
sosialistisk system, kjennetegnet av at lederne kommer
til makten ved revolusjon, produksjonen og distribusjonen
av varer styres av staten, samt at folkets rolle er å arbeide for
dette fellesskapet. Statens eller folkets ledere – de styrende
kommunistiske eliter, er ikke folkevalgt.
Merriam-Webster definerer kommunisme som et system
der produksjonen av varer eies av fellesskapet (folket) der målet
er å fjerne privat eierskap. Det baserer seg på marxistisk
Marcuse, nymarxister og Stalin 27

Da jeg flyttet fra Afrika til Europa på midten av
1980-tallet, oppdaget jeg raskt at i Norge var
mange oppslukt av ett ord: sosialisme. Her var det én
ting det dreide seg om: Å lete frem absolutt alt som
kunne være galt med de gamle, historiske verdiene
i Europa. Men 1960-tallets nymarxister og sosialister
ble raskt den nye eliten som med knallhard hånd
styrer befolkningen. Denne nye herskerklassen er bemerkelsesverdig
intolerant mot alle andre enn dem
selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet,
ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir:
Var disse egentlig bare ute etter å bli den nye herskerklassen
som kunne tyrannisere arbeiderklassen?
Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker,
forfatter og grunnlegger av
nettstedet Herland Report. Med skarpe
kulturanalyser og tverr politiske YouTube
intervjuer med ledende intellektuelle,
skjærer hun igjennom medieretorikken,
på tvers av politiske skille linjer. Herland
er født og oppvokst i Afrika, har bodd
i Midtøsten, Europa og Sør Amerika og
bringer internasjonale perspektiver inn i
det hun skriver.
www.hannenabintuherland.com
WWW.VENTURAFORLAG.NO