FORM – Inn i rommet

Inn i rommet
På Norsk design- og arkitektursenter sin undervisningsavdeling Formlab er det høyt under
taket. Svartmalte tavler dekker veggene, og tre, store hvite kasser er trukket med kraftpapir.
Det er klart for lærerkurs i arkitekturtegning. Sivilarkitekt og kursleder Alf Howlid har solid
undervisningserfaring, både som lærer i Steinerskolen og i Formlab der han tar imot lærer- og
studentgrupper, samt skoleklasser.
Tekst: Bibbi Omtveit. Tegning: Alf Howlid
- Hvorfor skal elever lære å tegne? Hva skal tegnes og hvordan?
Howlid ser på en og en kursdeltaker. Han dveler. - I dag blir
tegningen mer og mer digital. I fremtiden vil datamaskinen
kunne tegne for deg. Da er det viktig at vi stiller oss selv disse
spørsmålene, introduserer Howlid.
Kurset i arkitekturtegning er en del av satsingen Kompetanse for
kvalitet, som er et etterutdanningsprogram for lærere i kunst og
håndverk. Kurset blir arrangert i samarbeid mellom Høgskolen
i Telemark og DOGA - Norsk design- og arkitektursenter. Tolv
forventningsfulle lærere sitter i rommet. Klare med tegneblokk
og spiss blyant.
merke til at hodene til alle menneskene på t-baneperrongen er
i lik høyde. Dette er det mange elever som har latt seg fascinere
av. Når denne kunnskapen er internalisert, blir ikke verden den
samme etterpå, sier Howlid.
Deltakerne henter hvert sitt kritt, en svamp og en treplate som
er malt med tavlemaling. Howlid ber hver enkelt forestille seg
at man er på fjellet: Du kommer over en åsrygg. Du ser et vann,
og foran vannet er det en stein og et tre. Howlid ber alle tegne
dette. Selv om resultatene inneholder de samme elementene,
ser tegningene ganske forskjellige ut. Hvordan man løser dette
kommer an på hvor hver enkelt har valgt sin øyehøyde.
Plan, snitt og fasade
- Arkitekturtegning er et redskap til å studere rom. Den tekniske
delen ved arkitekturtegning handler om målestokk, plan, snitt og
fasade. Plan, snitt og fasade er skjematiske fremstillinger hvor alt
er i samme målestokk. Vi bruker disse metodene for å fremstille
romlige forhold i en todimensjonal presentasjon der alt kan målsettes.
Slik kan vi aldri se noe i virkeligheten, forklarer Howlid.
Han illustrerer dette med eksempler på tavla.
- Snittegninger gir muligheten til å vise det man ikke ser. Hvordan
ser det ut under bakken? En snittegning kan fortelle mye, den
kan vise hele konstruksjonen, sier Howlid mens han tegner
fasaden til en katedral. Han tegner først hele fasaden. Deretter
visker han ut detaljene. Med enkle linjer illustrerer han hvordan
dagslyset kommer inn i bygningen, hvordan strebebuene støtter
opp den enorme konstruksjonen, hvordan takkonstruksjonen ser
ut, og hvordan det ser ut under bakken. – Selv om tegningen er
enkel, blir informasjonsmengden stor. For meg kan ikke tegningen
i denne sammenhengen bli enkel nok, sier Howlid.
Perspektiv
- Perspektivtegningen er historisk interessant. Oppdagelsen
ble gjort i renessansen og revolusjonerte kunsthistorien. Fra
1500-tallet og fram til moderne tid ble kunst som ikke har tatt
hensyn til perspektivlovene ikke akseptert, forteller Howlid. Perspektivtegning
handler om å skape inntrykk av tre dimensjoner
på en todimensjonal flate. Horisontlinjen representerer betrakterens
øyehøyde. Øyehøyden følger den som iakttar, uavhengig av
om man står eller sitter. Tegneren må derfor alltid være bevisst
hvor han/hun står i rommet og fra hvilket punkt det avgrensete
motivet blir iakttatt (iakttakerens øyehøyde). Howlid deler en erfaring
fra arbeidet med arkitektur i skolen. – Jeg ba elevene legge
Howlid viser fram to tegninger og spør deltakerne hva som utgjør forskjellen
på de to. I den øverste tegningen er det en voksen som har stått og tegnet.
Den nederste tegningen er det enten et barn som har tegnet eller en
sittende voksen.
10 form 2 / 2015

Dette kan vere en god første øvelse i perspektivtegning. Tegn «plater», både
stående og liggende. Om platene er tynne, kan dette løses med
ettpunktsperspektiv. Mange elever vil ikke akseptere at det øvre hjørnet
som er nærmest betrakteren skal plasseres høyere opp på arket enn det
hjørnet som er lengre unna.
Tegning i arkitekturformidling
Arkitektur kan oppleves og visualiseres på mange ulike måter. Vi
kan reise til bygget og oppleve det fysisk, se bilder eller film, vise
tegninger eller modeller, bygge modeller, eller vi kan tegne selv.
I arkitekturformidling kan det av og til være en fordel å bruke
tegning fremfor foto eller film. Fotografier og konstruksjonstegninger
inneholder ofte for mye informasjon. Frihåndstegning
gjør det mulig å vise noen prinsipper om gangen, skritt for skritt.
Howlid forteller om Pantheon i Roma. Et bygg som har hatt en
voldsom betydning i arkitekturhistorien. Hvordan kan vi med en
tegning forstå hvordan Pantheon er bygd opp, og hvordan kan
vi arbeide oss inn i bygningen ved hjelp av tegningen? Pantheon
er bygget opp rundt en kule med en diameter på 43 meter. Alf
tegner en sirkel på tavla. Etterfølgende av loddrette linjer, som
like etter blir til to tykke vegger. – I Pantheon er det et hull i taket.
Gjennom hullet kommer det sollys og regn. Derfor er det en svak
helning i gulvet og et sluk i midten, forteller Alf mens han tegner.
- Da Brunelleschi mer enn tusen år senere fikk bygget kuppelen
til Firenzes domkirke, ble han stilt overfor en tilsynelatende
uløselig oppgave. Kirkebyggerne hadde kuppelen i Pantheon som
forbilde uten å ha forstått de konstruktive utfordringene som
>>
Parallelle linjer i rommet har alltid felles forsvinningspunkt. Det som er
nærme deg opptar store deler av bildeflaten. I et komplekst rom med
mangle vinkler må man stole på sin iakttagelse, men lovmessighetene må
ligge i bakhodet.
Underveis i kurset blir fagdidaktiske spørsmål diskutert. Howlid
sier at jo eldre barna er jo mer romlig tegner de. Først ekspressive
«piktogrammer», så enkle sammenstillinger på flater og
etter hvert tegninger av hus satt inn i et miljø, der noe er foran og
noe er bak. Noen barn mestrer dette, andre strever med å få det
til. Howlid mener at det å mestre å tegne romlig er avgjørende
for barns videre motivasjon i tegning. For mange barn kan det
å mestre å tegne romlig være et skritt inn i voksenverdenen.
Det er et eksistensielt anliggende. På mange skoler arbeides det
med topunktsperspektiv på 8. trinn. Perspektivet blir som regel
konstruert med linjal. Mange elever mestrer dette, og det gir en
begeistrende opplevelse. - Men det er en lang vei fra konstruksjon
av noe fiktivt til å sitte i en trapp og iaktta en del av det rommet
du selv er i. For å få perspektivtegning inn under huden må
det trenes mye over tid. Man må streve litt og på veien oppleve
at resultatene blir mindre slående enn det du hadde sett for deg,
forteller Howlid.
I løpet av kurset er det flere deltakere som oppdager fordelene
med å tegne på tavle fremfor å tegne på papir. Tavletegning
ufarliggjør. Krittet kan viskes bort, og man kan lett begynne på
nytt. Tegningen er utprøvende, ikke endelig, noe som kan være
en trygg ramme for mange barn og unge. Samtidig blir man nødt
til å tegne grovt. Alle små, pyntelige detaljer må utelates.
Plan, snitt og perspektiv av Pantheon.
Snitt av domen i Firenze er tegnet med grønn tusj. Domen er her
sammenlignet med Pantheon som er tegnet i blått.
form 2 / 2015 11

dette innebar. Howlid tar en grov tusj og begynner på en ny tegning.
Denne gangen på papir. – I Firenze ville man bygge en like
stor kuppel, men fundamentet skulle være en åttekantet vegg.
I Pantheon blir kuppelveggen gradvis tynnere mot toppen og er
svært lett, mens sylinderveggen er svært kraftig. Brunelleschi
løste den «umulige» kuppelen i Firenzedomen. Mens Alf forteller,
tegner han først ett snitt av domen i Firenze. Så tegner
han Pantheon oppå snittet av domen med en annen farge (se
illustrasjon på forrige side). - Brunelleschi bygget sin kuppel, med
dimensjoner overtatt fra Pantheon, men med en helt ny og
innovativ konstruksjon, sier Howlid.
Når Alf formidler går fortelling og tegning hånd i hånd. Han
dveler og tar seg god tid. Deltakerne påpeker at jo enklere og
mer ruskete tegningen hans er, jo mer må man mentalt arbeide
med å bygge opp en indre forestilling. Tar formidleren seg god
tid, legges det til rette for at elevene stiller spørsmål, undrer, og
ser for seg arkitekturen undervegs. Jo sterkere den indre forestillingen
blir tatt i bruk, jo mer innhold kan man forbinde tegningen
med. Howlid påpeker at det finnes plan og snitt av disse kjente
bygningene, men at de ofte er veldig detaljerte. Da må man
jobbe med å dekonstruere bildet, og for noen elever kan det bli
for mye informasjon på en gang. Her har tegningen noe å bidra
med siden den kan visualisere elementer i takt med fortellingen.
Læreren kan viske ut og legge til, akkurat i det tempoet han eller
hun synes er hensiktsmessig. Undervisningen får mer fylde når
man underveis veksler mellom å tegne og fortelle.
En grov visualisering av hvordan pyramidene ble bygget.
Alf Howlid vender stadig tilbake til de didaktiske spørsmålene.
Han kaster spørsmål ut i luften. De digitale verktøyene er kommet
for å bli, men er det noen kompetanser vi burde øve mer
på? Er tegning en av disse kompetansene? Howlid mener det er
viktig at hver enkelt lærer har en begrunnelse for hvorfor elevene
skal tegne, ikke kun referere til det som er vedtatt. Vi må lete etter
en egenbegeistring, slik at engasjementet kan videreføres til
elevene. Howlid mener at det i større grad bør fokuseres på det
håndverksmessige ved tegning. Da blir tegningen mer prosessorientert.
Den blir ikke like personlig, og det gjør det enklere for
læreren å korrigere og veilede eleven.
For mer informasjon om Formlab og undervisning i arkitektur se
doga.no
Alf Howlid er seniorrådgiver i arkitektur og er ansatt i DOGA
- Norsk design- og arkitektursenter, der han har ansvaret for
Formlab – DOGAs arkitekturverksted.
Bærende
konstruksjoner
Vi vet at flere lærere som underviser i kunst og håndverk
på ungdomstrinnet synes kompetansemålet som sier at
eleven skal kunne bygge og teste bærende konstruksjoner
i ulike materialer er en utfordring. FORM har snakket
med seniorarkitekt og lærer Alf Howlid på Norsk designog
arkitektursenter og bedt han kommentere og utdype
dette målet.
Alf Howlid
Hva vil bygge og teste bærende konstruksjoner si? Skal man teste
en steinblokks evne til å tåle trykk? Hva slags belastning tåler en
armert betongbjelke? Hvor slank kan en tresøyle over to etasjer
i foyeren på et massivtrehus være? Dette er forskning som man
kan fortelle om, men utvikling og produksjon i byggebransjen er
naturlig nok ikke undervisning for ungdomstrinnet.
Konstruksjonsprinsipper kan illustreres meget instruktivt med
modeller i papp, spagetti, papirrør og modelleringsleire, og
slik kan man vise søyler, buer og fagverkskonstruksjoner i tre
dimensjoner. Likevel forblir statikken, de konstruktive kreftenes
samspill, usynlig. Alle konstruksjoner som omgir oss er i stabil
likevektig ro, og kreftene er skjulte. Først når hus faller sammen,
når konstruksjonene ryker, blir vi oppmerksomme på de
bærende kreftene. Da får vi øynene opp for hvilke voldsomme
volumer som til daglig holdes kontrollert på plass. De statiske
kreftene som er i balanse omkring oss til daglig, kan vi altså ikke
iaktta direkte. Men vi kan faktisk erfare dem i vår egen kropp,
fordi i menneskets oppreiste skikkelse er de samme kreftene
virksomme. Statikken er enkel, det er bare trykk og strekk, men
dynamikken mellom dem er kompleks. I vår egen arkitektur, i
knokkel- og muskelsystemet, kan vi erfare at vi er en del av dette
vidunderlige og nesten uendelig varierte samspillet. Skjelettet tar
seg av trykkreftene, og musklene tar strekkreftene. Det er her, i
vår egen kropp, at vi kan erfare konstruksjonens verden. I bena
kan vi kjenne tyngden som vi må bære, og vi merker trykket fra
gulvet mot fotsålene. Vi er i balanse i vår oppreiste stilling, kjenner
hvordan vi retter oss opp og er i en mobilisert aktivitet, en
aktiv beredskap.
Skal vi i pedagogisk sammenheng få nytte av kroppen som iakttakelsesinstrument
og la kroppen inngå i et statisk samspill med
andre «bygningsmaterialer», slik at skjelett- og muskelmekanismen
blir en del av en sammenhengende konstruksjon, så må
hele «den kroppsdeltagende arkitekturen» opp i dimensjon.
Det må bli et stort nok byggverk. Da er den lille modellen ikke
tilstrekkelig. Tetraederet av små papprør er en illustrasjon, et
tetraederformet volum som er over to meter høyt, med rundstokker
som tåler belastning og med forbindelsesledd som er
12 form 2 / 2015

Ungdomstrinnelever erfarer konstrukjsonsprisnippet til en katedral med
egen kropp. Det nærmer seg en trykk-konstruksjon når «strebebuene»
presser mot «veggsøylene». Belatsning kan testes ved bruk av elevenes
egen vekt. Foto: DOGA/Niklas Lello
Tetraeder kan bygges med bambus og kraftig gummistrikk eller som her
med rundstokker og forbindelsesledd i gummi. Tetrader bygget av
rundstokker kan testes med ulike belastninger. Foto: DOGA/Niklas Lello
trygge, er et stykke reell arkitektur. Den er blitt en bygning som
man kan gå rundt, gå inn i, og bygge videre ut til en virkelig stor
konstruksjon. Nå er det også blitt en konstruksjon som kan testes
med ulike belastninger, og samtidig vil den være et eksempel på
en rammekonstruksjon underlagt de samme statiske lover som
bygningsverdens store fagverk i tre, jern eller armert betong.
En stor «katedral» kan bygges ved hjelp av en lang og kraftig
rundstokk. De yngste kan lage mange støttekonstruksjoner,
de eldste kan klare seg med to par. Uten støtte mot skuldrene
må de levende veggene ta skikkelig i med musklene, men med
«strebebuer» som holder imot «veggsøylene», så nærmer vi
oss en trykk-konstruksjon, som jo hele katedralen er. Knoklene
overtar mer av belastningen, og musklene får først og fremst en
stabiliserende funksjon.
form 2 / 2015 13