Livet - et kristen magasin i storskrift og punktskrift.

Livet
7 / 2020
TANKER
OM LIVET
TANKER
OM TRO
MØTE MED
MENNESKER
Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte

INNHOLD
Hver tåre jeg har grått...............................................…...3
Oppbrudd og forandring..................................................4
Juliroser.....................................................................……6
Har erfart at troen holder............………………..............12
Sårbarhet livet ut...............................................……......15
Hvor er det tryggest å være?..............……………….....17
Lignelsen om den udugelige båtføreren......................19
Tørr for blekk?................................................................22
Herre du ser oss her nede...…………………….............23
2 LIVET 7/2020

HVER TÅRE JEG HAR GRÅTT
Tekst: Iver Hølmo, Ennå er det håp.
Jeg har snudd meg mange ganger og sett bort
For å slippe å se meg som jeg er
Alt det dårlige jeg har sagt og gjort
For å slippe unna, aldri slippe noen nær
For jo nærmere jeg kom, jo flere sår
fra arr som nok har grodd, men fortsatt klør
Kjenner fortsatt kloen i magen her jeg går
Nå er det til å holde ut, det var det ikke før
Før var jeg aleine, knapt nok noen
som kunne bære meg på armene sine
Så jeg ga opp meg selv og ga meg til troen
på Han som døde på et kors for syndene mine
Derfor går jeg stadig ned på mine knær
Takker ydmykt for det livet jeg har fått
Og for at min Jesus nå i mitt hjerte er
Han som har tørket bort hver tåre jeg har grått
Iver Hølmo er tekstforfatter og tidligere beboer på
Evangeliesenteret. Han debuterte i fjor med boken
«Skulle ønske du kunne se meg nå.»
LIVET 7/2020
3

OPPBRUDD OG FORANDRING
Tekst: Ole Sletten, Ennå er det håp
Forandring er ikke alltid så
enkelt. Da må man bryte opp
fra det kjente og bevege seg
inn i noe som er mer ukjent
og fremmed. Det bryter ofte
med den menneskelige
naturen. Vi tviholder ofte på
det kjente – det som gir oss
noenlunde trygghet.
Av den grunn går vi mange
ganger de samme, gamle
rundene, om igjen og om
igjen; dette og dette skulle
jeg forandret på; dette og
dette skulle jeg ha sluttet
med eller kommet meg ut
av – men allikevel faller vi
tilbake til den gamle måten
å reagere; å handle og være
på. Selv om vi vet at det
fungerer dårlig.
Men Gud kaller oss til
oppbrudd. Han vil ikke at vi
skal gå i de samme faste,
dype hjulsporene. Han vil ha
en god, reell endring i livene
våre hvor ting begynner å
fungere etter hans vilje.
«Så sa Herren til meg: Reis
deg, bryt opp… og innta
landet som jeg med ed lovet
deres fedre at jeg ville gi
dem.» 5. Mosebok 10,11.
Spørsmålet som da kommer
er; er jeg villig til å bryte
opp? Er jeg villig til å gi fra
meg «det gamle livet» slik at
Gud kan lede oss inn i noe
nytt og bedre?
For Gud kaller oss til
oppbrudd, til å bevisstgjøre
oss selv til å ta en
beslutning: Jeg VIL ta de
nødvendige oppbrudd og
jeg VIL i tro gå med Gud inn
i det han viser meg er veien
for mitt liv.
For det handler svært mye
om vår vilje. Spørsmålet
vi må stille er da: VIL JEG
4 LIVET 7/2020

forandring? Når den fortapte
sønn oppdaget eller ble
bevisst sin fortapte stilling
i grisebingen, så sa han
(Lukas 15,18):
«Jeg VIL stå opp og gå til
min far…»
Det var en viljesbeslutning
– han ville bryte opp fra sin
nedverdigende stilling – og
gå til det bedre livet hos
faren.
Du skjønner, det starter alltid
med om du og jeg vil. Vil
vi oppbrudd? Vil vi virkelig
forandring? Vil vi gå med
Gud? Ja,vil vi… egentlig?
Men hva skal disse
forandringene, dette
oppbruddet føre til?
Hvilket mål er det med
forandringsprosessene i
våre liv?
ha en livskvalitet som er
av en helt annen standard
enn den fortapte sønnen
i grisebingen. Den skal
være et godt liv hvor Guds
kjærlighet er sentrum.
Johannes sier det slik (3.
Johs. brev 1,2)
«Min kjære, jeg ønsker at du
på alle vis får være frisk og
ha det godt, like godt som
du har det åndelig.»
Gud er interessert i at vi
skal ha det godt i ånd, sjel
og kropp. Hele mennesket
er hans interessefelt og han
vil at vi på alle områder skal
ha god livskvalitet. Det får
vi først fullt ut når vi gir våre
liv til Jesus og vandrer i tro
sammen med Ham. Et godt
liv som handler om både
nåtid og evighet.
For meg handler dette
om livskvalitet. Målet
med endringene er høy
livskvalitet; våre liv skal
LIVET 7/2020
5

JULIROSER
Tekst: Kenneth Juel Stavik, Krigsropet
I et år som fortoner seg
annerledes, har Herborg
Kråkevik arbeidet for at noen
tradisjoner holdes ved like.
Slik blir det i sommer også.
Så det blir mye jul i juli.
Første halvdel av 2020 har
bydd på en ny hverdag for
de aller, aller fleste, også
skuespiller og sanger
Herborg Kråkevik.
– Selv om jeg er vant til å ha
hjemmekontor og uvanlige
arbeidstider, så har det vært
en veldig markant forskjell
på denne tiden og det
normale.
Til vanlig er hun bosatt
i Danmark, men jobber
fortsatt mye i Norge. Hun
rakk akkurat hjem til familien
før grensene stengte. Fra
den andre siden av Skagerak
kan hun fortelle at selv
om mange av sommerens
oppdrag har falt bort, har
hun fortsatt flere grunner til
å reise tilbake til hjemlandet.
– Jeg har fått sommerjobb!
Jeg skal være programleder
sammen med Linda Eide den
siste uken av Sommeråpent
på NRK. Det gleder jeg meg
til, kan du tro!
Kråkevik er en stor beundrer
av den språkmektige
programlederen fra Voss.
– Vi skulle egentlig hatt
to forestillinger sammen i
sommer. De ble avlyst, så
dette er et kjekt plaster på
såret.
Sommerminner
Våren og forsommeren
har de siste årene handlet
mye om juleforberedelser.
Slik ble det også i år, til
de grader. For seks år
6 LIVET 7/2020

siden gjenopplivet hun
«Juleroser», et populært
julehefte som, bortsett fra
en kort periode på slutten
av 30-tallet, ble utgitt årlig
fra 1885 til 1944. I år blir
heftet akkompagnert av
et musikkalbum, og som
om ikke det er nok jobber
Kråkevik også med en
ny julesangbok som skal
komme i år.
- «Juleroser» tar alltid mye
plass i juni, og noen ganger
gjennom sommeren. Vi
prøver å være mest mulig
ferdige med heftet før
skoleferien, men det er alltid
noe som må gjøres i ferien
også.
Hun har stor tro på årets
utgave.
– I år blir det et veldig bra
hefte, det kan jeg love.
Innholdet er foreløpig
hemmelig. Bortsett fra at
Aurora har skrevet en ny
julesang som er med både
i heftet og på albumet. Den
kan dere glede dere til!
Men nok jul, for nå.
– Hvordan var din barndoms
somre?
– Barndommen min var stort
sett vidunderlig! Somrene
er det vanskelig å skille
fra hverandre. Broren min
og jeg vokste opp på en
liten fjellgård, så selv om
faren min hadde fri fra
skolejobben sin og moren
min hadde ferie midt på
sommeren, hadde de det
travelt med gårdsdriften, og
vi små måtte hjelpe til.
– Hva gjorde dere?
– Broren min og jeg «stod i
silo». Én av oss heiv gresset
i siloen mens den andre
fordelte det rundt. Det beste
med dette var at vi kunne
høre på musikk på full guffe
fra min brors kassettspiller:
Elton John, Abba, Toto,
Steely Dan og mye mer. Vi
sang av full hals, og arbeidet
gikk lett.
Men litt ferie ble det likevel
LIVET 7/2020
7

tid til.
– I motsetning til de andre
bøndene oppe i dalen der
vi bodde, tok foreldrene
våre alltid noen uker ferie.
Da reiste vi på bilturer til
Sørlandet og Østlandet – og
kassettspilleren var alltid
med, selvsagt!
– Hvordan er en ideell
sommerdag nå?
– Rolig. Helst på ferie et
sted hvor jeg ikke har noen
forpliktelser. Et sted jeg kan
hvile, lese en god bok, gå
på tur eller på museum, og
være sammen med familien
min.
Jeg tar gjerne et bad i havet
om det ikke er for kaldt …
Lavransdatter, tro og
tvil
I august skulle hun spilt
Kristin Lavransdatter, men
forestillingene har som
så mye annet blitt utsatt
til neste sommer. Da skal
Undsets mesterverk settes
opp utendørs, på Akershus
festning.
– Hvorfor tror du denne
trilogien fortsatt treffer
mennesker i dag?
– Rett og slett fordi den er
mesterlig skrevet! Broren
min leste den nettopp, og da
måtte «topp 10»-lista hans
over litterære verk skrives
om. Kristin-trilogien gikk rett
til topps, og det forstår jeg
godt. Når jeg leser Undset,
synes jeg alltid at det
moderne språket vårt er så
fattig når jeg skal tilbake til
det.
– Du har gjort rollen flere
ganger. Hva er det som
appellerer ved den?
– Kristin er en gave å få
spille! Nå er det allerede to
år siden sist, og det er et år
til neste gang, så hun er litt
fjern for tida. Men roller jeg
har spilt, er alltid levende
inni meg et sted. Jeg må
bare finne den. Det som
8 LIVET 7/2020

snakker sterkest til meg hos
Kristin, er motet, villskapen
og den sterke religiøsiteten.
Handlingsforløpet i Kristin
Lavransdatter er kanskje
ikke like tydelig fremme i
alles hukommelse, så det
kan være fint å minne om
den tydelige religiøsiteten i
trilogiens avslutning.
Kristin er i ferd med å dø, og
forfatteren beskriver hennes
siste tanker:
Det tyktes henne å være
et mysterium som hun
ikke fattet, men hun visste
sikkert likevel. Gud hadde
holdt henne fast i en pakt
som var blitt satt for henne,
uten hun skjønte det, av
en kjærlighet som var blitt
øst over henne – og trass
i hennes egenvilje, trass i
hennes tunge, muldbundne
sinn, var noget av den
kjærlighet blitt i henne (...)
under den glitrende gullring
var der lønnlig blitt satt et
merke på henne, at hun var
hans tjenestekvinne, eid av
den herre og konge som nu
kom, båret av prestens viede
hender, for å gi henne frihet
og frelse.
Kråkevik blir glad for å se
utdraget.
– Å, så fint at du minnet meg
på dette! Se, så fint det er
formulert!
Ettersom Kråkeviks
ansikt for en stor del av
Norges befolkning er tett
forbundet med jul, salmealbum
og andre kristelige
sammenhenger, har hun
ofte måttet svare på sitt
personlige forhold til troen.
Når hun nok en gang tar
på seg rollen som Kristin
Lavransdatter, blir temaet
igjen uunngåelig. Gjennom
årene har svarene på
trosspørsmålene variert,
men nå har hun et tydelig
svar.
– Jeg tror på Gud. Det kan
jeg si. Det har blitt viktigere
for meg med årene, og
LIVET 7/2020
9

mindre komplisert. Men
som Anne Grete Preus så
fint skrev: «Jeg vil heller
tro enn å vite». Så jeg tror,
og jeg tviler. Tvil er jo svært
viktig for at vi mennesker
skal komme oss videre i
livet, tenke oss om og sette
spørsmålstegn ved vedtatte
sannheter. Og tvilen gjør at
vi kan snakke godt sammen
med noen vi
-Jeg tror på Gud. Det
kan jeg si. Det har blitt
viktigere for meg med
årene.
er grunnleggende uenige
med. Hvis troen og tvilen
er der i fint kompaniskap,
går det an å diskutere på
et annet nivå enn om man
slår hverandre i hodet med
såkalte sannheter.
For henne er det
kristendommens budskap
om nåde som stikker seg ut,
og som gir mest trøst.
– Nåden er enormt viktig for
meg. Jeg har flere ganger
sagt at den fineste sangen
om nåden er «Du skal få en
dag i mårå» av Alf Prøysen.
Faren min mente at dette var
selve Nådeteksten i norsk
poesi, og nå som jeg har blitt
voksen, har jeg blitt enig
med ham.
Samler salmer
– Er det noen personer i
Bibelen du kunne tenke deg
å gestalte på scenen?
– Så kjekt å tenke på! Nå
som alle teater er stengt og
jeg ikke spiller noen, er det
fint å tenke på roller.
Kanskje Peter? Det hadde
vært spennende å prøve å
sette seg inn i det at han
er så tett på Jesus. Han
vil gjøre alt for ham, men
når det røyner på, svikter
han. Det er selvsagt veldig
forståelig. I det hele tatt
er de første kristne sine
skjebner veldig spennende
å sette seg inn i, men også
10 LIVET7/2020

forferdelige, sier hun og lar
tankene flyte videre.
– Kanskje det hadde vært
kjekt å spille en skikkelig
skurk? Den rollen jeg er
mest stolt over å ha spilt,
er Petra i Hellemyrsfolket.
Hun er ikke god! Så kanskje
Herodes?
– Har du en salme som
ligger hjertet nærmest?
– Vil du virkelig åpne opp
for dette temaet? Jeg sitter
jo med seks salmebøker om
dagen og blar og blar og
diskuterer med meg selv. En
praktbok skal det bli, med
de kjæreste, de eldste og
de nyere julesangene våre.
Svært mange av disse er
salmer, så om jeg kan velge
en julesalme, så blir det nok
«Det hev ei rose sprunge».
Jeg sang den inn for første
gang på Julerose-albumet,
og det er virkelig noe med
den sangen. Det er det med
mange, men den er meg
virkelig kjær. Jeg tror noe av
det som rører meg sterkest
er det samme som rører
meg med Undset sin Kristintrilogi;
Det er mysteriet. I
middelalderen var de åpne
for mysteriet og de hengav
seg til det med en rørende
tillit og tro på at de skulle
finne sjelefred. I vår tid er
vi blitt så realistiske og så
opptatt av vår egen storhet –
alt mennesket kan, og det er
jo mye, men det finnes noe
større enn oss mennesker,
noe som vi ikke fatter, og
det mysteriet vil jeg gjerne
hegne om, som en rød
julekule i hjertet mitt.
Om jeg skal velge vanlige
salmer, blir det flere, sier
hun og nevner blant andre
«Fagert er landet», «No stig
vår song» og «Nattsalme».
– Det er så mye håp, ro og
tankestoff i disse salmene!
Og med siste vers av «No
stig vår song» av Edvard
Hoem går Herborg Kråkevik
videre inn i sommeren:
LIVET 7/2020
11

No stig vår song, vår takk til Gud
for Han, som er vår fred.
Når Kristus sprenger dødens rom,
fell siste stengsel ned.
Da stig vår song, vår takk til Gud
for spor på strand, for bølgjers slag.
Kom natt, kom søvn, kom morgongry,
kom evig sommars lyse dag.
HAR ERFART AT TROEN HOLDER
Tekst: Brita Skogly Kraglund, Agenda 3:16
Dag Inge Ulstein hadde
forlatt politikken med tanke
på å gjøre en innsats ute
i verden sammen med
familien. Det var før de
ringte fra Statsministerens
kontor.
– Velkommen, hilser
utviklingsministeren idet
han kommer inn i rommet.
Han holder hus i Det
Kongelige Norske
Utenriksdepartement.
Hans politiske rådgiver har
sluset journalisten gjennom
sikkerhetssonen og inn
i sofagruppa. 39-åringen
slår seg ned i god koronaavstand.
Smilet blir stort når samtalen
raskt kommer inn på
hjemstedet Solvevåg på
Sunnmøre. Særlig når det
viser seg at også gjesten har
røtter i samme kommune,
og er godt kjent akkurat
der Dag Inge trådte sine
12 LIVET 7/2020

arnesko.
Hjembygda
Han vil gjerne snakke om
bygda, og om voksne derfra
som har satt spor.
søndagsskole, barnearbeid.
Mye skjedde ut fra vårt hjem.
Mine foreldre drev både kor,
ungdomsforening og andre
lag hjemme. Vi – jeg og tre
søsken – ble fort koblet på,
kan du si.
– Jenny Nesje fulgte kallet fra
Molde til Solevåg. Hun drev
blant annet barneforening, og
hun ble min klasseforstander
i alle år på barneskolen. Hun
var en av dem som betød
mye for meg.
Fortellingen handler også
om foreldrene. Moren var
sykepleier og jordmor,
faren hadde begynt på
medisinstudier men havnet
på Misjonsskolen. De slo seg
ned i sunnmørsbygda for å
drive kristent arbeid sammen
med et annet vennepar.
De var sentrale i mye av det
som foregikk.
– Oppveksten på små
plasser er gjerne slik at
man samarbeider. Om kor,
Korsangen sto høyt i kurs.
Dag Inge måtte synge.
– Resten av bygda også.
Alle i klassen var med i
barnekoret. Og det var
kjekt. Folk kjente tilhørighet.
Når jeg treffer gamle
klassekamerater nå, trekker
de fortsatt fram gode minner
fra koret.
Electronica
Men unge Ulstein drev
det lenger. Sammen
med venner dannet han
electronicabandet Electric
City. De var en kompisgjeng
som spilte sammen i
mange år, og opptrådte
på Skjærgårdsfestivalen
og andre kristne
sommerstevner. Dag Inge
LIVET 7/2020 13

var vokalist, og en av låtene
ble listet på P3 og nådde
toppen på P3s ukelister over
mest spilte låter.
Ut i verden?
Ingjerd og ektemannen
hadde en periode tenkt å
løsne teltpluggene for å
bidra med sin kompetanse
ute i verden. Ingjerd er
psykolog, og de hadde
hatt samtaler med ulike
organisasjoner med tanke på
utreise.
– Vi vurderte å dra til et sted
der konas kompetanse var
ønsket.
– Var det et kall?
– Det handlet mer om et
ønske om å bidra. Disse
tankene har vi alltid hatt med
oss, men det finnes alltid
mange unnskyldninger for at
det ikke passer.
Tanken var at de skulle dra
høsten 2019.
Før de kom så langt, fikk
Dag Inge en telefon fra
Statsministerens kontor.
Om det passet å motta
en telefon? Det gjorde
det, og Ulstein ble invitert
til en samtale i Oslo der
temaet var jobben som
utviklingsminister.
– Hva tenkte du da?
– Jeg hadde ikke tenkt den
tanken. Det ble en utrolig
fin samtale om et fantastisk
meningsfullt tema. Jeg er
stolt over det KrF har betydd
på det feltet i mange, mange
år.
Må løfte
– Hva har overrasket deg
mest i jobben?
– Det sterkeste er ikke
de vonde, vanskelige
historiene. Men de som
er midt i det, og som vil
14 LIVET7/2020

forandre. De som fortsatt har
håp. Det er kraft i de folka
som står der. Det skjer på
ulike måter gjennom ulike
organisasjoner og folk.
Hendene og føttene som når
dit det trengs.
Da jeg reiste til FN og
generalsekretæren, snakket
han om det samme. Om
å løfte dem med høyest
risiko. De som er aller
vanskeligst å nå. Det er
krevende, men det må til. Vi
må løfte dem. Kirkene når
ut som ingen andre gjør.
Vi ser det nå i pandemien.
Mange trekker seg ut, men
samarbeidsorganisasjonene
blir. Kirkene. Vi visste hvor
viktige de var, men det blir
forsterket nå.
(Intervjuet er forkortet.)
SÅRBARHET LIVET UT
Tekst: Torbjørg Oline Nyli, Korsets Seier
Voksne har noe å lære av
spedbarn.
Et nyfødt, lite under ligger
ved siden av meg. Så totalt
avhengig av min omsorg og
hjelp. Han behøver meg for
mat, for varme, trøst, ja for
å leve. Det blir så tydelig for
meg hvor sårbar den lille er
– lenge ennå. Ja, tar egentlig
den sårbarheten slutt? Vi
pakker den inn etter hvert,
lærer å klare oss selv. Men
dypest sett skapte Gud oss
sårbare og avhengige av
hverandre.
Der den nyfødte så åpenbart
er hjelpeløs og sårbar,
LIVET 7/2020
15

skjuler vi voksne vår
sårbarhet. Vi nekter for at
vi ble såret av avvisning
eller manglende respons, vi
hevder at vi ikke slo oss og
trenger så visst ikke hjelp
til å reise oss. Når noen
spør hvordan vi egentlig
har det, så tyr vi til fraser
og klisjeer for å gjemme
bort det såre, smertefulle og
skammelige. Alt for å skjule
at vi er sårbare og avhengige
av andres godhet, trøst og
hjelp.
Mange av oss har
krevende erfaringer med
at sårbarheten ikke ble tatt
imot på en trygg måte og
som forvarsmekanisme,
unngår vi å eksponere
sårbarheten vår igjen.
Jesus kom som et
sårbart barn, og hele
redningsoperasjonen som
Gud satte i gang for å frelse
oss, satte Sønnen i sårbare
posisjoner – igjen og igjen.
Jesus er mitt fremste
forbilde på å romme hele
seg selv. Både styrken,
men også sårbarheten. Han
gråt, han kjempet i bønn,
han gjorde seg avhengig
av andre og han tålte
menneskers avvisning og
kritikk uten å miste seg selv.
Kan vi klare å akseptere,
ja gi rom for vår egen
sårbarhet? Klarer vi å se
forbi andres påtatte styrke,
stolthet eller selvstendighet
og se sårbarheten?
Slik min nyfødte sønn
vekker andres omsorg
og kjærlighet, tror jeg at
sårbarhet hos hverandre kan
vekke hjertene våre. Det ber
jeg om at Jesus skal hjelpe
meg med i mitt liv; å romme
min egen sårbarhet og ha
øynene og hjerte åpne for
andres sårbarhet.
16 LIVET 7/2020

HVOR ER DET TRYGGEST Å
VÆRE?
Tekst: Ingrid Lindberg, Misjonsbladet
Vi lever i en usikker tid.
Verden er blitt så liten
og frykten kan gripe oss.
Hvordan håndterer vi livene
våre når uventa ting skjer?
Hvor henter vi vår trygghet?
Er det noe vi alle har felles,
enten vi tror på Gud eller
ikke, så er det at vi alle møter
uventede ting i livet. Vi har
ikke kontroll over alt som
skjer.
Noen lever i frykt for det
uventede og styrer valgene
og hverdagen ut fra det.
Det var ei dame som sa: Du
kan leve på sunn mat for
å unngå magesår, la være
å drikke te, kaffe og andre
stimulerende stoffer, gå
tidlig til sengs, holde deg
unna nattelivet, unngå alle
kontroversielle emner slik at
ingen blir fornærmet, passe
dine egne saker, unngå å bli
involvert i andre menneskers
problemer, bruke penger kun
på det som er helt nødvendig
og spare alt du kan. Du kan
likevel knekke nakken når du
går opp i badekaret – og det
har du sannelig godt av!
Poenget er at du aldri er helt
trygg. Vi har ikke kontroll på
alle omstendigheter og alle
ting som møter oss i livet.
Vi er sårbare mennesker.
Hverdagen vår er full av
forskjellige stormer av
uventede ting som skjer,
som overrasker oss og slår
oss ut, og frykten griper tak i
oss.
Hvordan kan troen hjelpe
oss?
Når vi snakker om frykt, er
det ikke vanskelig å finne
overskrifter i nyhetsbildet
LIVET 7/2020
17

akkurat nå. Man skal ha god
helse for å klare å se på
nyhetene. Vi går usikre tider
i møte. Verden har blitt så
ekstremt liten, og alt skjer så
ekstremt fort. Det som skjer
ute i verden, er inne i stua mi
på et øyeblikk.
Hvordan håndterer vi livene
våre når uventa ting skjer?
Hvordan kan troen vår hjelpe
oss til å håndtere de tingene
som vi ikke har kontroll
over?
Da sa Peter til ham: «Herre,
er det deg, så si at jeg skal
komme til deg på vannet.»
«Kom!» sa Jesus. Peter
steg ut av båten og gikk på
vannet bort til Jesus.
(Matteus 14, 28-29)
Bibelen forteller en historie
om disiplene som er ute på
sjøen, og det blåser opp
til en kraftig storm. Midt
i stormen kommer Jesus
gående til dem på vannet.
Disiplene er livredde, men en
av dem, Peter, rygger ikke.
I stedet for å si: Jesus, kom
oppi båten sammen med oss
så vi kan gå under i lag, så
går Peter den andre veien,
over ripa, og sier: Jesus,
hvis det er deg, be meg
da om å komme til deg på
vannet!
Hvor er det tryggest å være i
stormen?
Jeg tror at Peter tenkte:
I dette været er ikke min
trygghet i båten, men hos
Jesus. Enten jeg går eller
synker, tror eller tviler, så
vet jeg at han er i stormen
med meg. De andre i
båten lot blikket falle på
omstendighetene. De var
på en helt annen plass i
tankene sine. Midt i stormen
så kan vi få rette vårt blikk
og fokus på ham som har
lovet å være med oss alle
dager.
Hvilke løfter kan vi stole på?
Gjennom hele Bibelen står
det gang på gang: Frykt
18 LIVET 7/2020

ikke. De som har telt, sier at
dette står 365 ganger, altså
ett løfte for hver dag. Det
å stole på løfter avhenger
jo litt av hvem som gir deg
løftet.
Politikerne lover, det ene
partiet overgår det andre. Til
slutt blir løftene tomme ord.
Men i Guds ord er det Gud
som står bak de løftene som
gis. Og noen ganger når vi
er midtfjords i stormen, så
trenger vi å blåse støvet av
de løftene han har gitt oss.
Et løfte vi kan ta til oss nå,
kommer fra Jesus når han
sier:
Fred etterlater jeg dere. Min
fred gir jeg dere, ikke den
fred som verden gir. La ikke
hjertet bli grepet av angst og
motløshet. (Johannes 14, 27)
LIGNELSEN OM DEN
UDUGELIGE BÅTFØREREN
Tekst: Sveinung Moi, Norsk Luthersk Misjonssamband.no
Hva med en båttur, foreslår
min kone. Det er klamt på
kjøkkenet. Vi kunne sikkert
låne foreldrene hennes sin
båt.
Ja... jeg drar på det – for
svigerfars båt er både
stor, dyr og rask. En tøff
kombo for folk med minimal
maritim erfaring. På tross
av avlagt båtførerprøve
på ungdomsskolen, og
et kortvarig og ganske
mislykket eierskap av en
gammel seilbåt, fyller havet
meg med en viss uro. Det er
liksom så mye som kan gå
galt.
LIVET 7/2020
19

Men nå er jeg igjen motvillig
kaptein.
Skuespill
Alt gikk bra denne dagen
på sjøen – i alle fall til å
begynne med.
Motoren startet med et brøl,
og jeg bakket kontrollert ut
av båsen til anerkjennende
nikk fra min kone. Og vi
vinket til andre båtfolk i
det vi pløyet ut av havnen.
Og det som slo meg var at
de trodde at vi var båtfolk.
At vi hadde kontroll. Jeg
vinket tilbake. Var med på
skuespillet.
Vi tøffet av gårde til en vik
vi visste om. Masse folk.
Solbrune kropper i vannet.
Båtfolket var samlet. Og
så kommer jeg, bleik og
svett, i svigerfars båt. Min
kone, som i alle fall ikke har
peiling hadde sett seg ut et
sted – et svaberg som hun
kom til at vi kunne legge
oss inntil, men da måtte vi
ut med anker og avanserte
fortøyningsteknikker, og
det er vind, og strøm og
avdrift – og i båten: Hektisk
aktivitet. På land kan de
lukte usikkerheten. De
kikker opp fra grillene sine,
og de slutter å snakke.
Nå er det føling i fjæra og
underholdning på sjøen.
Sannheten
Det er rusing av motor, det
er usikre kommandoer fra
baug til akter, rasling med
anker og sjømannskap som
kun en mor kan elske. Det er
amatør opphøyd i amatør.
- Gud er kjærlighet, og den
som blir i kjærligheten, blir
i Gud og Gud i ham.
Nå er det ikke lenger noen
som tror at vi er båtfolk. De
ser sannheten: En gjøk har
lånt svigerfars båt.
20 LIVET 7/2020

Midt i kaoset så ser jeg
en fyr som legger på
svøm mot oss. Han ser
på oss og han er på vei
for å hjelpe. Han tenker
at jeg er en landkrabbe,
men han kommer likevel –
svømmende.
Barmhjertigheten selv. Jeg
fornedrer meg ikke til å
motta hjelp – så jeg bakker
ut og forlater åstedet.
Båten kom tilbake til havn
uten en skramme. Men han
som styrte båten var totalt
oppskrapt, og hadde funnet
sin plass på den maritime
rangstigen – Helt der nede
– blant folk i joller og på
flytemadrasser.
oss best er mest glad i
oss. De som kan se bak
påtatt selvsikkerhet og
krampaktige forsøk på å
bli likt, og som kan se et
menneske full av feil og
mangler og oppskrapt
stolthet – og likevel er det en
arm rundt skulderen. Det er
en uimotståelig kjærlighet.
Det er denne kjærligheten vi
tror på.
Og vi har lært å kjenne den
kjærlighet Gud har til oss, og
vi har trodd på den. Gud er
kjærlighet, og den som blir
i kjærligheten, blir i Gud og
Gud i ham. (1 Joh 4:16)
Kjærlighet
Det er noe forunderlig
med at de som kjenner
LIVET 7/2020
21

TØRR FOR BLEKK?
TEKST: Kristelig Pressekontor
Etter et relativt langt liv
i organisasjonsarbeid,
med mange seminarer
og konferanser, har man
opparbeidet seg et visst
lager av både kulepenner
og notatblokker. Særlig
kulepennene må man ta
fram iblant og sjekke om de
fortsatt skriver.
Ikke alltid gjør de det.
Iblant kan man bli litt lurt
av at en penn som ser både
fin og forseggjort ut, kan
ha gått tom for blekk etter
bare noen få gangers bruk.
Andre ganger kan selv den
enkleste penn vise seg å
kunne produsere notater og
signaturer i flere år.
Den gang man ennå brukte
fyllepenn kunne slikt skje
ofte, men det skjer altså
fremdeles.
Kan det ligge en lærdom i
det?
Kanskje denne: Å bli
liggende uvirksom tapper
deg for ressurser.
Mange kjenner uttrykket
«heller slites opp enn
ruste vekk». Jesu lignelse
om talentene sier noe om
hvor uklokt det er å bare
la ressursene bli liggende
ubrukt. Slik kan en tørr
kulepenn formidle en
refleksjon.
22 LIVET 7/2020

HERRE DU SER OSS HER NEDE
TEKST: Håvard Sveås, Misjonstidende
Herre, du ser oss her nede,
Sorgtunge, redde og små
Hjelp oss å søke til steder
hvor vi kan skimte deg nå
Herre, du gjemmer oss kjærlig
Vingene dine gir ly
Lær oss å elske hverandre
Vis oss hva det kan bety
Vis oss at hatet vil vike
Om vi lar kjærlighet gro
Uansett farge og rase
Uansett bosted og tro
Herre, når du gråter med oss
Samles vi for noe mer
Ber deg om jordens forvandling
Håper at undere skjer.
LIVET 7/2020
23

B-blad
Returadresse:
KABB, Pb. 333
1802 Askim
Livet
Blad i stor skrift nr. 7 - 2020 Årgang 86
Utgis av
Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte
Postboks 333, 1802 Askim
Telefon: 69 81 69 81
E-post: kabb@kabb.no
Hjemmeside: www.kabb.no
Redaktør: Kari Undeland
Abonnement 2020: kr 200,-
Pakkepris for institusjoner, organisasjoner og
menigheter: kr 400,- for 5 eks. av hvert nummer
Utkommer med 10 nummer i året og er også
tilgjengelig på DAISY-CD og i punktskrift
KABBs hustrykkeri
ISSN 0333-1768
Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte