Patetra #2 - 2020

Rettigheter overfor arbeidsgiver
Det aller viktigste du gjør for å opprettholde din privatøkonomi er å beholde jobben. Det er der du har din kompetanse,
din erfaring – og det inntektsnivå du har basert tilværelsen på.
Og, selv om den påførte skade gjør det vanskeligere for deg å jobbe som tidligere gir loven deg betydelige rettigheter.
Arbeidsmiljølovens § 4-6 lyder slik:
«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt
det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker
skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller
arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.»
«Så langt det er mulig», «nødvendige tiltak» og «tilrettelegging» er selvsagt svært vage begreper, men i 2009 fikk vi en
lov som utfyller denne lovbestemmelsen, nemlig Likestillings- og diskrimineringsloven. Formålsbestemmelsen i denne er
svært viktig, for den sier nemlig at man skal
«fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne»
Det er ikke tvilsomt at dette også gjelder på arbeidsplassen, for senere i loven står det uttrykkelig at
«Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess,
arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen
kompetanseutvikling»
Med andre ord, dersom man ikke gjør sitt beste for å tilrettelegge forholdene på arbeidsplassen er dette et lovbrudd. Det
vil være diskriminerende å ikke gjøre sitt beste for at en person med nedsatt funksjonsevne skal kunne fungere i arbeid.
Tilretteleggingen må ikke være en «uforholdsmessig byrde» for arbeidsgiver, hva dette innebærer er en konkret vurdering,
hvor arbeidsgivers ressurser og kostnadene ved tilretteleggingen mv. vil være avgjørende.
Tilretteleggingsplikten vil i siste instans kunne prøves både i en egen nemnd og i de alminnelige domstoler, men det aller
viktigste er selvsagt å ta dette opp med sin arbeidsgiver så raskt som mulig. Gå i dialog og gjør ditt beste for å finne
gode løsninger, slik at både du og din arbeidsgiver kommer dere videre på best mulig måte.
Det er viktig å gjøre oppmerksom på at dere i mange tilfeller vil kunne få økonomisk støtte fra NAV og Hjelpemiddelsentralen,
slik at dette ikke alene faller på arbeidsgiver.
Følgende momenter er hentet fra nemndspraksis og er viktige utgangspunkter:
• Du har et eget, selvstendig ansvar for å medvirke til tilretteleggingen
• Det skal være et nært samarbeid mellom deg og arbeidsgiver
• Arbeidsgiver har en plikt til å sette seg inn i hva diagnosen innebærer for din arbeidsevne
• Andre ansatte må tåle mindre endringer i arbeidsrutiner og oppgaver
Rettigheter overfor NAV
Sikkerhetsnettet vi alle har gjennom folketrygdloven er selvsagt den store bærebjelken etter en skade. I det første året
etter en ulykke mottar du sykepenger, deretter arbeidsavklaringspenger og eventuelt uføretrygd dersom du faller helt
eller delvis ut av arbeidslivet. For de fleste vil sykepengene dekke lønnstapet, mens overgangen til AAP og uføretrygd
resulterer i betydelig inntektsnedgang.
I tillegg til disse hovedytelsene er det mulig å søke om stønader til ulike typer helsetjenester, til utgifter i forbindelse med
arbeidsrettet aktivitet og grunn- og hjelpestønad mv. Særlig viktig er særrettighetene for yrkesskadde i lovens kapittel 13.
Du skal eksempelvis ikke skal betale egenandeler til behandling dersom skaden stammer fra en yrkesskade, et forhold
mange fastleger ikke har kjennskap til og av den grunn fortsetter å avkreve de skadelidte.
Selv om folketrygdloven er rettighetsbasert opplever mange mennesker at kommunikasjonen med NAV er svært
komplisert. Det er kun ett sentralt telefonnummer, ingen fast saksbehandler og en lite individualisert saksbehandling.
Dette er en tilleggsbelastning for de skadelidte, som gjør det vanskelig å finne frem i jungelen av regler.
Mitt bidrag er ofte å snakke med de skadelidte om hvordan de skal kommunisere med NAV – i tillegg til å informere om
selve rettighetene. Den informasjonen som kommer fra NAV er sikkert korrekt nok, men typisk inntatt i standardformularer
som ikke knytter seg til din konkrete situasjon.
Standardiseringen av NAVs arbeid ender ofte med vedtak som er tilnærmet innholdsløse, og av og til med mangelfullt/
galt faktum. De juridiske gjennomgangene holder heller ikke alltid et godt nivå. Klager på vedtak må da utarbeides.
patetra | 2/2020 17