Patetra #2 - 2020

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk rehabiliteringetter en skadeTekst: Kjell Inge Ambjørndalen, Advokatfirmaet LippestadEtter en skade snus livet ofte opp-ned. De fysiske og psykiskeskadefølgene kan være omfattende, med stort behandlingsbehov. Irehabiliteringssammenheng konsentrerer man seg om å reparere disseskadene så godt som mulig. Men, hvilken rolle spiller den reduserteøkonomien du får? Hvilken betydning har den for rehabiliteringen?Jeg har bistått skadelidte etter personskader i over 25 år. Igjen ogigjen har jeg sett hvordan økonomiske bekymringer skaper problemer.Hvordan skal du klare å betale lån og avdrag, og alle andre utgiftersom uvilkårlig kommer, når inntekten reduseres? Ofte ender det medat man selger noe man egentlig ikke ønsker å selge, eksempelvis enhytte man strengt tatt ikke trenger.Jeg er ikke i tvil om at disse bekymringene går ut over den medisinskerehabiliteringen og gjør at denne tar lenger tid enn nødvendig. Dårligøkonomi gjør bare vondt verre. Fokuset på den økonomiske situasjonenetter en skade bør derfor økes i rehabiliteringsinstitusjonene –nettopp for å bidra til skadelidtes totale rehabilitering. «Økonomiskrehabilitering» går hånd i hånd med «medisinsk rehabilitering».I denne artikkelen vil jeg gi en kort innføring i hva man bør ha i mentehelt fra den innledende fase etter en ulykke. Gjennomgangen delesopp slik:• Rettigheter i forhold til arbeidsgiver• Rettigheter overfor NAV• Forsikrings-/erstatningsrettigheter16patetra | 2/2020
Rettigheter overfor arbeidsgiverDet aller viktigste du gjør for å opprettholde din privatøkonomi er å beholde jobben. Det er der du har din kompetanse,din erfaring – og det inntektsnivå du har basert tilværelsen på.Og, selv om den påførte skade gjør det vanskeligere for deg å jobbe som tidligere gir loven deg betydelige rettigheter.Arbeidsmiljølovens § 4-6 lyder slik:«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langtdet er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstakerskal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet ellerarbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.»«Så langt det er mulig», «nødvendige tiltak» og «tilrettelegging» er selvsagt svært vage begreper, men i 2009 fikk vi enlov som utfyller denne lovbestemmelsen, nemlig Likestillings- og diskrimineringsloven. Formålsbestemmelsen i denne ersvært viktig, for den sier nemlig at man skal«fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskrimineringpå grunn av nedsatt funksjonsevne»Det er ikke tvilsomt at dette også gjelder på arbeidsplassen, for senere i loven står det uttrykkelig at«Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess,arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annenkompetanseutvikling»Med andre ord, dersom man ikke gjør sitt beste for å tilrettelegge forholdene på arbeidsplassen er dette et lovbrudd. Detvil være diskriminerende å ikke gjøre sitt beste for at en person med nedsatt funksjonsevne skal kunne fungere i arbeid.Tilretteleggingen må ikke være en «uforholdsmessig byrde» for arbeidsgiver, hva dette innebærer er en konkret vurdering,hvor arbeidsgivers ressurser og kostnadene ved tilretteleggingen mv. vil være avgjørende.Tilretteleggingsplikten vil i siste instans kunne prøves både i en egen nemnd og i de alminnelige domstoler, men det allerviktigste er selvsagt å ta dette opp med sin arbeidsgiver så raskt som mulig. Gå i dialog og gjør ditt beste for å finnegode løsninger, slik at både du og din arbeidsgiver kommer dere videre på best mulig måte.Det er viktig å gjøre oppmerksom på at dere i mange tilfeller vil kunne få økonomisk støtte fra NAV og Hjelpemiddelsentralen,slik at dette ikke alene faller på arbeidsgiver.Følgende momenter er hentet fra nemndspraksis og er viktige utgangspunkter:• Du har et eget, selvstendig ansvar for å medvirke til tilretteleggingen• Det skal være et nært samarbeid mellom deg og arbeidsgiver• Arbeidsgiver har en plikt til å sette seg inn i hva diagnosen innebærer for din arbeidsevne• Andre ansatte må tåle mindre endringer i arbeidsrutiner og oppgaverRettigheter overfor NAVSikkerhetsnettet vi alle har gjennom folketrygdloven er selvsagt den store bærebjelken etter en skade. I det første åretetter en ulykke mottar du sykepenger, deretter arbeidsavklaringspenger og eventuelt uføretrygd dersom du faller helteller delvis ut av arbeidslivet. For de fleste vil sykepengene dekke lønnstapet, mens overgangen til AAP og uføretrygdresulterer i betydelig inntektsnedgang.I tillegg til disse hovedytelsene er det mulig å søke om stønader til ulike typer helsetjenester, til utgifter i forbindelse medarbeidsrettet aktivitet og grunn- og hjelpestønad mv. Særlig viktig er særrettighetene for yrkesskadde i lovens kapittel 13.Du skal eksempelvis ikke skal betale egenandeler til behandling dersom skaden stammer fra en yrkesskade, et forholdmange fastleger ikke har kjennskap til og av den grunn fortsetter å avkreve de skadelidte.Selv om folketrygdloven er rettighetsbasert opplever mange mennesker at kommunikasjonen med NAV er sværtkomplisert. Det er kun ett sentralt telefonnummer, ingen fast saksbehandler og en lite individualisert saksbehandling.Dette er en tilleggsbelastning for de skadelidte, som gjør det vanskelig å finne frem i jungelen av regler.Mitt bidrag er ofte å snakke med de skadelidte om hvordan de skal kommunisere med NAV – i tillegg til å informere omselve rettighetene. Den informasjonen som kommer fra NAV er sikkert korrekt nok, men typisk inntatt i standardformularersom ikke knytter seg til din konkrete situasjon.Standardiseringen av NAVs arbeid ender ofte med vedtak som er tilnærmet innholdsløse, og av og til med mangelfullt/galt faktum. De juridiske gjennomgangene holder heller ikke alltid et godt nivå. Klager på vedtak må da utarbeides.patetra | 2/2020 17
Page 1 and 2: UTGAVE 2 - 2020 | 37. ÅRGANGMEDLEM
Page 3 and 4: innholdPATETRA 2|20207ÅrsmøtetidL
Page 5 and 6: Foto: PexelsFoto: UnsplashÅLESUNDK
Page 7 and 8: ÅRSMØTETIDLARS gjennomførte sitt
Page 9 and 10: DEN DIGITALE VÅRENLARS Øst/Oslo i
Page 11 and 12: STOLT SAMARBEIDSPARTNERAV LARS SIDE
Page 13 and 14: HJERNERÅDETValgte, som mange, å a
Page 15: Hollister Inc. har tatt initiativet
Page 19 and 20: OptimalAssistanse er blitt ecura as
Page 21 and 22: 9.-11. OKTOBER 2020FØLG MED PÅ FA
Page 23 and 24: Hvordan et ergonomiskdesign kan hje
Page 25 and 26: Dagen jeg ble gravid fikklivet meni
Page 27 and 28: Mens Anettes første gutt ble født
Page 29 and 30: SPINAL CORDSpinal Cord, det offisie
Page 31 and 32: Da Norge stoppet opp - men ikke Ecu
Page 33 and 34: 2aManuellrullestolbruker• Først
Page 35 and 36: patetra | 2/2020 35
Page 37 and 38: Rangøy RorbuRangøy Rorbu er et li
Page 39 and 40: Bergen for alleHvis du tenker deg e
Page 41 and 42: Invitasjon til ryggmargskonferanse
Page 43 and 44: Ny og bedre!• Hydroformet frontra
Page 45 and 46: Landsforeningen for Ryggmargsskadde
Page 47 and 48: En første gang for altFordommer, a
Page 49 and 50: testosteronproduksjon etter ryggmar
Page 51 and 52: - GIR DEG FULL RYGGDEKNINGLandsfore

Patetra #2 - 2020

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?