24.06.2020 Views

Patetra #2 - 2020

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

UTGAVE 2 - 2020 | 37. ÅRGANG

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE

AKTIV SOMMER

ØKONOMISK REHABILITERING ETTER EN SKADE | DEN DIGITALE VÅREN |

TRENING PÅ NETT | DAGEN JEG BLE GRAVID FIKK LIVET EN MENING IGJEN


ÅR

«SpeediCath®

Compact Eve

har forandret

livet mitt»

Lisa, kateterbruker

Bli bedre kjent med SpeediCath® Compact Eve

SpeediCath® Compact Eve er designet for enkel bruk, diskresjon, og for å gjøre

det enklere for kvinner å bruke kateter i hverdagen. Siden vi lanserte kateteret

for fem år siden har det bidratt til at tusenvis av kvinnelige kateterbrukere har

blitt mer selvsikre, og økt aksepten for bruk av kateter.

SpeediCath Compact Eve gir kvinner frihet - frihet til å kunne

leve det livet de ønsker, uten begrensninger.

• Triangelformet for enkel håndtering og bedre grep

• Ett-trinns åpning og sikker lukking

• Designet for minimal miljøpåvirkning

Uten

PVC

Ta kontakt med oss for gratis vareprøver: Tlf.: 22 57 50 00 • www.coloplast.no • assistanse@coloplast.com

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. © 2020-01. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebaek, Denmark.

Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo • Telefon 22 57 50 00 • www.coloplast.no


innhold

PATETRA 2|2020

7

Årsmøtetid

LARS’ første digitale årsmøte

12

84 % des professionels de santé

recommanderaient SpeediCath® Compact

à la majorité de leurs patientes 7

24

Trening Facilité på nett de formation 8% 1% Anette à l’ASI 7

Et varig alternativ?

39%

Professionnels

de santé :

33% 39%

60%

12,6%

3,1%

Dagen jeg ble gravid, fikk livet en...

94 %

59%

60%

Il est facile de former les patients à la pratique de

l’autosondage avec SpeediCath ® Compact Eve

Totalement d’accord - D’accord - Neutre - Ne sais pas

23,3%

71,

32,1% 23,3%

53

71

4

Lederen har ordet

9

Den digitale våren

13

Hjernerådet

18

Økonomisk rehabilitering

etter en skade

20 Facile à manipuler 37

Fast i fisken

1%

7

Reisetips i sommer

Utilisatrices 8% :

28

42

Korona nytt

Wings for life

39%

30

30% 48 60%

Endringer hos NAV 33% Spør Yvonne 69% 59%

34

Aktiv sommer

1%

89 %

La forme triangulaire de SpeediCath ® Compact Eve

la rend facile à manipuler même pour les patientes avec

une dextérité manuelle réduite (21% des utilisatrices interrogées)

Totalement d’accord - D’accord - Neutre

Pas d’accord - Totalement pas d’accord - Ne sais pas

3,1%

2,2%

7%

12,6%

23,3%

26,8% 32,1%

71,

5

Forsidebilde: Sigurd Groven

Facilite l’acceptation de l’ASI 7

8%

Professionnels

de santé :

1%

33%

86 %

59%

SpeediCath ® Compact Eve facilite l’acceptation

de l’autosondage 30%

69%

Totalement d’accord - D’accord - Neutre

Pas d’accord - Totalement pas d’accord - Ne sais pas

12,6% 2,2%

7%

32,1%

53

26,8%


Lederen

har ordet...

Dette skulle være året med alle de spennende aktivitetene. Spenning

har det vel kanskje vært, men ikke veldig mange fysiske aktiviteter og

arrangementer er blitt gjennomført denne våren. Koronaviruset Covid-19

satte en effektiv stopper for alle fysiske sammenkomster fra midten av

mars og frem til nå.

Når vi skal se på det positive med tanke på Koronatiden, vil vi kunne se at vi

er svært løsningsorienterte i LARS. Vi er en av de få organisasjonene som

har gjennomført årsmøtet vårt som et videomøte. Noen av lokallagene har

også gjennomført årsmøte som videomøte, andre som telefonmøte.

Tiden med pandemi har lært oss at vi er omstillingsdyktige. Vi har blitt

introdusert for webinar og har også vært med å arrangere mange

forskjellige webinarer. Det har vært digitale kaffekopper og treninger

streamet på nett. I det hele tatt har vi lært mye på kort tid. Det mest

spennende er at vi i disse settingene ofte ser personer som vi aldri har

sett før. De digitale plattformene fører oss sammen på en annen måte og

vil helt klart være noe vi i fremtiden skal benytte oss mer av, samtidig som

vi også skal treffes fysisk.

Vi ser frem mot en annerledes sommer, men om ikke lenge kan vi treffes

igjen. Om alt går etter planen vil vi kunne ha fysiske møter allerede i

august, ved å følge de forholdsregler som er gitt.

God sommer alle sammen!

Mvh

Anders Nupen Hansen

POSITIVT RULLENDE

Som rullestolbrukere møter vi utfordringer og vanskeligheter daglig. Vi har

hjul som frakter oss rundt og kroppen vil ikke alltid være venn. Her kan vi

samle oss og dele tips og råd, og ikke minst fokusere på det positive!

Cecilie Bjørndal og Anita Elisabeth Bjørklund er hodene med ideen, og vi

håper at vi får til en fin gruppe der vi kan hjelpe hverandre. Og ikke minst

samle oss og komme i kontakt med hverandre :) La oss lage en fin og livlig

gruppe!

URL: facebook.com/groups/1544313965824505

REDAKTØR

Tori Lunde

Mob: 922 20 667

E-post: tori.lunde@lars.no

REDAKSJONSMEDARBEIDERE

Elisabet Berge

Mob: 916 68 323

E-post: elisabet.berge@lars.no

Anne Beate Melheim

Mob: 995 88 685

E-post: anne.melheim@lars.no

LAYOUT

Kenneth Jørgensen

Mob: 905 35 789

E-post: kenneth.jorgensen@lars.no

REDAKSJONENS ADRESSE

Landsforeningen for

Ryggmargsskadde

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo

E-post: patetra@lars.no

TRYKK

Gunnarshaug Trykkeri AS

4095 Stavanger

www.gunnarshaug.no

ABONNEMENT

LARS/Norges Handikapforbund

Tlf. 24 10 24 00 – 24 10 24 43

(kontakt Ellen Trondsen)

kontakt@lars.no

Deadline for stoff til redaksjonen

Nr 1 | 1. mars*

Nr 2 | 1. juni*

Nr 3 | 1. september*

Nr 4 | 15. november*

*utgis/publiseres i slutten av de

respektive månedene. Nr 4 utkommer

før julen 2019.

www.lars.no

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE

ISSN 0800-6881 (print)

ISSN 1890-9027 (digital)

HÅNDSYKLING NORGE

Hensikten med Håndsykling i Norge er å dele informasjon, erfaringer, tips

og råd om for oss som håndsykler.

URL: facebook.com/handsyklingnorge

4

patetra | 2/2020


Foto: Pexels

Foto: Unsplash

ÅLESUND

KAJAKKPADLING

&

FJORDTUR MED

HURTIGRUTEN

Foto: Pexels

Welcome AKTIV SOMMER to Our Company ÅLESUND | 21. Why - 23. Choose AUGUST Us? 2020

WE ARE ONE OF THE LARGEST PROVIDERS OF

WE ARE ONE OF THE LARGEST PR

THE LEADING INVESTMENT.

Aenean placerat tortor ac dui luctus ut mattis est mollis. Donec landit

orci id velit cursus varius. Fusce quam enim, hendrerit nec ultrices a,m

nec enim. Quisque imperdiet ultricies dolor in convallis. Fusce quam

THE LEADING INVESTMENT.

Aktiv Sommer blir i år arrangert i Ålesund helgen 21. - 23. august.

I år blir det to aktiviteter å velge på, kajakkpadling eller en tur inn

Geirangerfjorden med Hurtigruta.

Aenean placerat tortor ac dui luctus ut mattis

Orci id velit cursus varius. Fusce quam

Enim, hendrerit nec ultrices a, vestibulum

enim, hendrerit nec ultrices a, vestibulum nec enim.

Nec enim. Quisque imperdiet ultricies dolor

EGENANDEL: 600,- | PÅMELDINGSFRIST: 7. AUGUST

youreducationonline.com PÅMELDING: WWW.DELTAGER.NO/LARS_AKTIV_SOMMER_2020 | youemailaddress@.com | facebook/.com | KONTAKT: KONTAKT@LARS.NO

| twitter/.com


ANNONSERING I PATETRA 2020

Annonsepriser for 2020

Størrelse

Pris

2 helsider 20.000,-

1 helside 12.000,-

1/2 side 7.000,-

Innstikk* 30.000,-

* maks sideantall: 20

Har dere andre ønsker ifb med annonsering?

I samarbeid med trykkeriet kan vi oppfylle de

fleste ønsker dere måtte ha. Det være seg alt

fra innstikk (heftet), løse vedlegg (vi pakker da

hvert blad i plast) med mere.

Patetra trykkes i A4-format, med sideantall

48+4 (52) på ubestrøket/matt papir 4 ganger

årlig. Patetra blir også lagt ut elektronisk (og

kan lastes ned i PDF-format) på LARS sine

hjemmesider lars.no

Prisene er eks. mva. og prisene forutsetter at

materiell leveres ferdig og klart for trykking.


ÅRSMØTETID

LARS gjennomførte sitt første digitale årsmøte noensinne.

Tekst & foto: Ingrid Njerve

Våren er vanligvis tid for årsmøter. Denne våren ble mye annerledes. Som alle andre måtte også LARS utsette

arrangementer da vi ikke lenger kunne møtes fysisk. Men mye kan arrangeres på alternative måter, også årsmøte.

LARS er en fremoverlent organisasjon som tar nye utfordringer på strak arm. Derfor var det ikke vanskelig å bestemme

seg for å arrangere digitalt årsmøte i LARS i år.

Årsmøtet ble holdt 9. mai med ordinære årsmøtesaker

som årsmelding, regnskap og valg. Årsmeldingen kan du

lese i sin helhet på http://lars.no/om-oss/arsmeldinger

Etter årsmøtet er dette LARS sitt hovedstyre:

• Anders Nupen Hansen, leder

• Ingrid Njerve, nestleder

• Christine Fossaa Utne

• Shaqir Rexhaj

• Kenneth Jørgensen

• Lars Bakås

• Terje Engeset, vara

• Lill Tove Witnæs Holmen, vara

I tillegg til LARS sentralt har også LARS Øst/Oslo

gjennomført digitalt årsmøte, og LARS Nord Vest som

telefonmøte. Lokallagene i Trøndelag, Oslofjord Vest og

Innlandet rakk å ha årsmøtene sine før møterestriksjonene.

Agder står over årsmøte i år, og Hordaland har utsatt

sitt til desember. Rogaland har normalt sitt årsmøte i

november/desember.

patetra | 2/2020 7


8

patetra | 2/2020


DEN DIGITALE VÅREN

LARS Øst/Oslo i ’disse korona-tider’.

Tekst & foto: Thomas Ulven

Bildet: Det er ser ikke helt ut som dette på våre digitale møter, men nesten

Norge ble stengt ned 12. mars, én av de underligste dagene i landets historie, i våre liv – og det gjaldt selvfølgelig også

oss i organisasjonslivet. Vi i LARS Øst/Oslo måtte straks avlyse planlagte møter og samlinger, det nærmeste for døren

var årsmøtet den 18. mars. Det lå an til å bli første gang på nær 30 år at årsmøtet ikke ble holdt. Vi i styret var lite

tilfreds med det.

Et årsmøte er ikke bare et viktig og hyggelig møtepunkt

med medlemmene, men det er også en nødvendig

formalisering av styrets rolle som tillitsvalgte.

Valgkomitéen hadde gjort en god jobb, og vi ønsket å

etablere det nye styret med ny kandidat. I tillegg ville

vår kasserer Per gjerne ha avsluttet regnskapet sitt for

et aktivt 2019, ikke minst med tanke på rapportering til

Brønnøysundregisteret og Lotteritilsynet.

Så vi fant grunn til å kalle inn til et digitalt årsmøte i

år, nærmere bestemt den 6. mai. Vi hadde gjennomført

et par digitale styremøter i forkant, for å teste ulike

plattformer, for å bli enige om ledelse av og prinsipper

for møtet, og rett og slett for å øve oss litt. For vi legger

ikke skjul på at det var en ny arbeidsform for et vanligvis

pratsomt kollegium – et videomøte krever en annen

disiplin og møtekultur enn hva vi har hatt for vane. Så det

ble noe ‘oppstartshikke’ i begynnelsen, men det skapte til

gjengjeld noe latter og fjas.

Selve årsmøtet derimot ble nær profesjonelt ledet av

Jørgen i NHF Oslo. Det var ikke like godt oppmøte som i

et vanlig årsmøte, men vi må si oss fornøyd med at 12 av

oss fant grunn til å ringe opp, blant dem noen hyggelige

gjensyn fra tidligere år. Vi valgte å bruke Pexip, som vi

syntes egnet seg godt. Alt forløp veldig ryddig og bra.

Vi kunne takke Wenche Elisabeth av for hennes innsats

i styret gjennom de siste par årene, og ønske Ingrid

velkommen som nytt styremedlem. Og gledelig var det at

Marianne takket ja til ledervervet et år til – som vi takker

henne hjertelig for.

Våre ukentlige og populære fellestreninger i Studio 99

ble også innstilt. Men fysisk avstand fører til digital

nærhet, så vi fikk rett etter påske, i samarbeid med NHF

Oslo, satt opp en videooverføring med virtuell trening.

Instruktør Lotte har hver tirsdag kl. 17.30 tilbudt at du kan

delta hjemmefra. Mange benyttet seg av tilbudet, men

i takt med forsommervarmen har vi sett at vi blir færre

forts. neste side

patetra | 2/2020 9


som kaller opp. Det synes vi er synd, så vi vil oppfordre

alle til å ta seg selv i nakken. Det kan ikke erstatte det

fysiske fellesskapet og ‘after-aerobicpraten‘, men bidrar

til å holde pumpa i gang og kiloene unna. Siste direkte

videooverført trening går av stabelen 9. juni. Etter det

og gjennom sommeren må vi sørge for trimmen på egen

hånd. Vi håper inderlig at vi kan komme i gang i Studio 99

igjen i løpet av august.

Imidlertid kan ikke alle samlinger digitaliseres, så det

var svært leit for oss å måtte avlyse Østlandssamlingen

6.—7. juni. Det å ikke treffe gamle og nye sommerstemte

venner og oppleve Fornebus herligheter er et savn.

Men situasjonen er som den er; vi ser enda mer frem til

forsommeren neste år. Og vi i Norge er tross alt veldig

heldig stilt om vi løfter blikket ut i verden.

Restriksjonene er nå slakket en del opp, så til høsten vil

vi forsøke med noen fysiske medlemsmøter om konkrete

temaer. Naturlig nok vil det bli begrensning på antall som

kan møte, med overholdelse av de prinsippene for ‘sosial

distansering’ som vi er blitt vant til. Og vi har fortsatt

ikke avlyst Spinalseminar med julebord den 28.—29.

november i Asker – la oss håpe at vi kan få til en form på

arrangementet som ivaretar både hensynet til smittevern

og vårt behov for gjensyn, faglig påfyll og førjulsmoro.

I mellomtiden ønsker vi i LARS Øst/Oslo alle i LARS med

omegn en riktig god og symptomfri sommer – ta vare på

dere selv, ta vare på hverandre!

Ikke bare er vi på grunn av kloke politikere og dyktige

helsemyndigheter skånet for det verste utbruddet

så langt, men våre velferdsordninger oppleves i disse

dager som et svært verdifullt gode. Så får vi se hvor

lenge statsfinansene holder. Det får vi nok høre mye om

fremover, og vi tror det blir viktig for oss som organisasjon

og enkeltpersoner å forsvare det viktigste for oss.

EN VELFUNGERENDE

TARM GJØR

HVERDAGEN ENKLERE

”Tarmen min stopper

meg ikke fra å gjøre

det jeg vil.”

Anne Hafskjold

10

WELLSPECT frafaller ikke sin rett til varemerker ved ikke å bruke symbolene ® eller .

Transanal irrigasjon på en enkel måte.

patetra | 2/2020

73436-NO-2019-02-18 © 2019 WELLSPECT. All rights reserved.


STOLT SAMARBEIDSPARTNER

AV LARS SIDEN 1991

Boots apotek HomeCare er opptatt av faglig kompetanse og personlig omsorg.

Vi har 40 sykepleiere med spesialister på både stomi, sår, ernæring og urologi

som kan hjelpe deg med råd og veiledning.

Vårt tilbud til deg som er LARS medlem:

• Enkel bestilling

• Sykepleiere med høy faglig kompetanse

• Personlig oppfølging

• Hjemlevering av varer og bredt sortiment

• Apotek + Bandasjist

• Mulighet for fast levering

Som ny kunde hos oss får du en toalettmappe som inneholder en

god håndkrem for pleie av hendene dine og en antibac. Dersom

du har stomi får du i tillegg en pakke med små, lett parfymerte

avfallsposer og en personlig stomibok som inneholder mye

nyttig informasjon.

VÅRE HOMECARE-APOTEK

• Akershus 23 37 66 00

• Arendal 37 00 42 05

• Askim 69 81 72 05

• Bergen (Spelhaugen) 55 17 60 12

• Fredrikstad 69 39 65 19

• Haugesund (Ørnen) 52 71 90 90

• Kristiansand 38 17 18 10

• Larvik 33 13 24 46

• Moss (Lilleeng Helsepark) 69 27 86 85

• Molde 71 25 92 05

• Oslo 23 37 66 00

• Sandnes (Samarit) 51 60 97 60

• Sarpsborg (Lande) 69 10 25 73

• Skien (Medicus) 35 51 98 08

• Stavanger Helsehus 51 60 97 50

• Tromsø (Kvaløysletta) 77 75 89 92

• Trondheim (Ladetorget) 73 53 37 20

• Ålesund (Moa) 70 17 80 55

Kontakt et av våre HomeCare apotek eller vårt nasjonale kundesenter:

23 37 66 00 / homecare.kundesenter@boots.no

patetra | 2/2020 11


TRENING PÅ NETT

En alternativ løsning som kan ha kommet for å bli?

Tekst: Elisabet Berge Foto: Pixabay

Våren 2020 ble helt spesiell, og de fleste av oss har vel vært mye mer hjemme enn til vanlig. Hva så med fysisk aktivitet

i denne situasjonen? Når muligheten for å komme på treningssenter eller lignende ble borte, dukket det heldigvis opp

alternativer. Selv har jeg vært mye mer fysisk aktiv nå enn det jeg var før koronakrisen.

Treningsvideoer på nett og DVD har jo eksistert lenge,

men det har lett for å bli slik at «det tar jeg siden», og så

blir det ikke noe av. Nå i vår har flere arrangert sittende

trening online til faste dager og tider, og man føler at man

er en del av gjengen med treningskamerater fordi man

trener samtidig. I de fleste tilfeller ser man ikke hverandre,

men man kan kommentere i chatten og se hvor mange

som er online samtidig. Lyngby Handicap Idrætsforening i

Danmark, Rehab Station Stockholm i Sverige og Mio BPA

(tidligere Hjemme Best Personlig Assistanse) i Norge har

for eksempel hatt online treninger nå i vår.

Enda mer personlig trening blir det med slik toveis

kommunikasjon som LARS Øst/Oslo i samarbeid med

NHF Oslo har arrangert ukentlig under navnet «(karan)

trening». Treningen ble ledet av Lotte, som til vanlig er

treningsinstruktør for den faste gjengen fra LARS Øst/

Oslo på treningslab Studio99 ved Aker helsearena.

Med digital oppkobling kunne vi sitte rundt om i landet

og delta samtidig som vi kunne se hverandre. Jeg har

gledet meg til hver eneste trening og det føltes også mer

forpliktende på en god måte enn å bare starte en video

på egen hånd.

Så får vi håpe at denne utfordrende tiden kan føre til

at tilbud om digital trening sammen med andre kan

videreføres i tiden framover også. Selv om man bor nær

et treningstilbud kan det i perioder være godt å kunne

delta hjemmefra. Kanskje man må avlaste et sår eller

gruer seg til kjøreturen på vinterføre. Da trenger man ikke

å ta pause fra treningen og bli satt tilbake i den fysiske

formen mer enn nødvendig.

12

patetra | 2/2020


HJERNERÅDET

Valgte, som mange, å avholde digitalt årsmøte i 2020.

Tekst: Elisabet Berge Foto: Unsplash

Hjernerådet er en paraplyorganisasjon med 58 medlemsorganisasjoner – fra pasient- og brukerorganisasjoner til

fagorganisasjoner, forskningsmiljøer og behandlingssteder. LARS er medlem av Hjernerådet.

På grunn av koronasituasjonen valgte Hjernerådet i

år å avholde digitalt årsmøte på Zoom torsdag 4. juni.

Årsmøtet er øverste myndighet i paraplyorganisasjonen

og Hjernerådets viktigste møte. Opprinnelig skulle

årsmøtet ha blitt avholdt i Oslo 31. mars. Fra LARS stilte

Marianne Graham Hjelmen som delegat og Elisabet Berge

som observatør.

Hjernerådet jobber for å fremme god hjernehelse i

befolkningen, med informasjon, politisk påvirkning og fokus

på forskning. Over 30 prosent av oss får en hjernesykdom

i løpet av livet. Dette er skade eller sykdom i hjernen,

ryggmargen eller nervesystemet. Bedre forebygging,

behandling og rehabilitering vil gi flere mennesker en god

hjernehelse og bedre livskvalitet.

mm. Noen hjernesykdommer er medfødt. Også en del

psykiatriske lidelser er sykdom i hjernen. I Hjernerådet har

medlemmene gått sammen for å gjøre en bedre innsats

for alle dem som rammes av hjernesykdommer, og deres

pårørende. (Kilde: hjerneradet.no)

Vi anbefaler å gå inn på hjerneradet.no og høre

podcastserien HJERNEPODDEN. Det er 5 episoder med

fageksperter der du får en introduksjon til hjernens

univers og lærer om hva søvn, mat, trening og hjernetrim

kan gjøre for hjernehelsen din.

Flere hjernesykdommer rammer særlig eldre. Med økt

antall eldre framover blir det flere med hjernesykdom.

Eksempler er Parkinson, Alzheimers, demens, hjerneslag

mm. Men stadig flere yngre får nå hjerneslag. Yngre

rammes også av MS, epilepsi, hodeskader ved trafikkulykker

patetra | 2/2020 13


INNVILGEDE EKSPRESS-PROSJEKTER VÅREN 2020

14

patetra | 2/2020


Hollister Inc. har tatt initiativet til en undersøkelse av produktpreferansers virkelige effekt, ved å vurdere kvalitative data fra

pasienter som har nevrogene blæreforstyrrelser og foretrekker og bruker VaPro hydrofile intermitterende katetre.

Brukeropplevelse med VaPro intermitterende katetre

• Rebecca Leece BSc (Hons) FCAa • Jimena Goldstine PhDb

Innledning

En god forståelse av pasienters preferanser med hensyn til intermitterende kateterisering kan være avgjørende for å

forbedre pasientopplevelsen og bidra til bedre livskvalitet. EAUN (European Association of Urology Nurses) har uttalt at

katetrenes type og egenskapene varierer, og at man ved valg av produkt ikke bare må ta hensyn til faktorer som pasientenes

begrensninger eller funksjonshemminger, men også til preferansene deres.¹

Målsetting

Målet med studien var å undersøke brukeropplevelsen med VaPro katetre for å forstå de opplevde fordelene sammenlignet

med andre intermitterende katetre av alle typer, og undersøke preferansene knyttet til bruk av VaPro katetre.

Metoder

Det ble gjennomført kvalitative semistrukturerte intervjuer med 25 VaPro kateter-brukere i USA, Storbritannia, Frankrike,

Tyskland og Nederland. De viktigste kriteriene for å bli med i studien, var at personene hadde nevrogen blæreforstyrrelse,

brukte intermitterende kateterisering som primærmetode for tømming av blæren, hadde brukt intermitterende katetre i minst

ett år, hadde brukt minst to forskjellige typer katetre (hvorav den ene var VaPro katetre), hadde brukt VaPro katetre i minst to

måneder og hadde en positiv oppfatning av VaPro katetre. Det ble utarbeidet en kodeordbok basert på intervjuveiledningen.

Beskrivende statistikk (f.eks. middelverdi, standardavvik og frekvens) ble brukt til å karakterisere utvalget i form av

sosiodemografiske og kliniske egenskaper som ble samlet inn under intervjuet.

Resultat

Undersøkelsen omfattet 25 VaPro kateter-brukere fra USA, Storbritannia, Frankrike, Nederland og Tyskland. Majoriteten (88

%) var menn, og over 50 prosent bruker katetre fordi de har paraplegi eller kvadriplegi.

Mens flertallet av pasientene opplevde en urinveisinfeksjon før bruk av VaPro katetre

(21 av 25), rapporterte 13 deltakere redusert frekvens av urinveisinfeksjon, og ingen av deltakerne rapporterte økt frekvens

(tabell 1 og 2).

Deltakerne ble bedt om å beskrive livskvaliteten sin fra et personlig perspektiv, innenfor områdene livsglede, evne til å utføre

arbeid/hobbyer, samhandling med venner/familie og humør/følelser. Flertallet av deltakerne rapporterte forbedringer i

livskvalitet på alle disse fire områdene (tabell 3). Legg merke til at prosenttallene er basert på summen av respondenter som

kunne ha svart på et hvilket som helst enkeltområde.

Konklusjon

Brukerne rapporterte stor grad av tilfredshet med VaPro katetre, som gjorde dem i stand til å overvinne problemer de

hadde opplevd med andre katetre. Resultatene støtter at pasienter bør anbefales å velge sin foretrukne type kateter, for

å maksimalisere sannsynligheten for en positiv opplevelse under intermitterende kateterisering. Helsepersonell med

spesialkunnskap om intermitterende kateterisering og oversikt over utvalget av intermitterende katetre kan finne det best

egnede produktet – og gi pasientene verdifull støtte og veiledning. Studien gir innsikt i områder for videre undersøkelse,

der man tar for seg effekten av intermitterende katetre på pasienters livskvalitet og komplikasjoner som traumer og

urinveisinfeksjoner.

Referanser:

1. Vahr, S., Cobussen-Boekhorst, H., Eikenboom, J., Geng, V., Holroyd, S., Lester, M., Vandewinkel, C., Catheterisation urethral intermittent in adults. Evidence-based guidelines

for best practice in urological health, i European Association of Urology Nurses. 2013: Hentet fra: https://nurses.uroweb.org/wp-content/uploads/2013_EAUN_Guideline_

Milan_2013-Lr_DEF.pdf.

2. Data i arkiv, Hollister Incorporated.

Undersøkelsen er finansiert av Hollister Incorporated.


Økonomisk rehabilitering

etter en skade

Tekst: Kjell Inge Ambjørndalen, Advokatfirmaet Lippestad

Etter en skade snus livet ofte opp-ned. De fysiske og psykiske

skadefølgene kan være omfattende, med stort behandlingsbehov. I

rehabiliteringssammenheng konsentrerer man seg om å reparere disse

skadene så godt som mulig. Men, hvilken rolle spiller den reduserte

økonomien du får? Hvilken betydning har den for rehabiliteringen?

Jeg har bistått skadelidte etter personskader i over 25 år. Igjen og

igjen har jeg sett hvordan økonomiske bekymringer skaper problemer.

Hvordan skal du klare å betale lån og avdrag, og alle andre utgifter

som uvilkårlig kommer, når inntekten reduseres? Ofte ender det med

at man selger noe man egentlig ikke ønsker å selge, eksempelvis en

hytte man strengt tatt ikke trenger.

Jeg er ikke i tvil om at disse bekymringene går ut over den medisinske

rehabiliteringen og gjør at denne tar lenger tid enn nødvendig. Dårlig

økonomi gjør bare vondt verre. Fokuset på den økonomiske situasjonen

etter en skade bør derfor økes i rehabiliteringsinstitusjonene –

nettopp for å bidra til skadelidtes totale rehabilitering. «Økonomisk

rehabilitering» går hånd i hånd med «medisinsk rehabilitering».

I denne artikkelen vil jeg gi en kort innføring i hva man bør ha i mente

helt fra den innledende fase etter en ulykke. Gjennomgangen deles

opp slik:

• Rettigheter i forhold til arbeidsgiver

• Rettigheter overfor NAV

• Forsikrings-/erstatningsrettigheter

16

patetra | 2/2020


Rettigheter overfor arbeidsgiver

Det aller viktigste du gjør for å opprettholde din privatøkonomi er å beholde jobben. Det er der du har din kompetanse,

din erfaring – og det inntektsnivå du har basert tilværelsen på.

Og, selv om den påførte skade gjør det vanskeligere for deg å jobbe som tidligere gir loven deg betydelige rettigheter.

Arbeidsmiljølovens § 4-6 lyder slik:

«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt

det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker

skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller

arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.»

«Så langt det er mulig», «nødvendige tiltak» og «tilrettelegging» er selvsagt svært vage begreper, men i 2009 fikk vi en

lov som utfyller denne lovbestemmelsen, nemlig Likestillings- og diskrimineringsloven. Formålsbestemmelsen i denne er

svært viktig, for den sier nemlig at man skal

«fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering

på grunn av nedsatt funksjonsevne»

Det er ikke tvilsomt at dette også gjelder på arbeidsplassen, for senere i loven står det uttrykkelig at

«Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess,

arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen

kompetanseutvikling»

Med andre ord, dersom man ikke gjør sitt beste for å tilrettelegge forholdene på arbeidsplassen er dette et lovbrudd. Det

vil være diskriminerende å ikke gjøre sitt beste for at en person med nedsatt funksjonsevne skal kunne fungere i arbeid.

Tilretteleggingen må ikke være en «uforholdsmessig byrde» for arbeidsgiver, hva dette innebærer er en konkret vurdering,

hvor arbeidsgivers ressurser og kostnadene ved tilretteleggingen mv. vil være avgjørende.

Tilretteleggingsplikten vil i siste instans kunne prøves både i en egen nemnd og i de alminnelige domstoler, men det aller

viktigste er selvsagt å ta dette opp med sin arbeidsgiver så raskt som mulig. Gå i dialog og gjør ditt beste for å finne

gode løsninger, slik at både du og din arbeidsgiver kommer dere videre på best mulig måte.

Det er viktig å gjøre oppmerksom på at dere i mange tilfeller vil kunne få økonomisk støtte fra NAV og Hjelpemiddelsentralen,

slik at dette ikke alene faller på arbeidsgiver.

Følgende momenter er hentet fra nemndspraksis og er viktige utgangspunkter:

• Du har et eget, selvstendig ansvar for å medvirke til tilretteleggingen

• Det skal være et nært samarbeid mellom deg og arbeidsgiver

• Arbeidsgiver har en plikt til å sette seg inn i hva diagnosen innebærer for din arbeidsevne

• Andre ansatte må tåle mindre endringer i arbeidsrutiner og oppgaver

Rettigheter overfor NAV

Sikkerhetsnettet vi alle har gjennom folketrygdloven er selvsagt den store bærebjelken etter en skade. I det første året

etter en ulykke mottar du sykepenger, deretter arbeidsavklaringspenger og eventuelt uføretrygd dersom du faller helt

eller delvis ut av arbeidslivet. For de fleste vil sykepengene dekke lønnstapet, mens overgangen til AAP og uføretrygd

resulterer i betydelig inntektsnedgang.

I tillegg til disse hovedytelsene er det mulig å søke om stønader til ulike typer helsetjenester, til utgifter i forbindelse med

arbeidsrettet aktivitet og grunn- og hjelpestønad mv. Særlig viktig er særrettighetene for yrkesskadde i lovens kapittel 13.

Du skal eksempelvis ikke skal betale egenandeler til behandling dersom skaden stammer fra en yrkesskade, et forhold

mange fastleger ikke har kjennskap til og av den grunn fortsetter å avkreve de skadelidte.

Selv om folketrygdloven er rettighetsbasert opplever mange mennesker at kommunikasjonen med NAV er svært

komplisert. Det er kun ett sentralt telefonnummer, ingen fast saksbehandler og en lite individualisert saksbehandling.

Dette er en tilleggsbelastning for de skadelidte, som gjør det vanskelig å finne frem i jungelen av regler.

Mitt bidrag er ofte å snakke med de skadelidte om hvordan de skal kommunisere med NAV – i tillegg til å informere om

selve rettighetene. Den informasjonen som kommer fra NAV er sikkert korrekt nok, men typisk inntatt i standardformularer

som ikke knytter seg til din konkrete situasjon.

Standardiseringen av NAVs arbeid ender ofte med vedtak som er tilnærmet innholdsløse, og av og til med mangelfullt/

galt faktum. De juridiske gjennomgangene holder heller ikke alltid et godt nivå. Klager på vedtak må da utarbeides.

patetra | 2/2020 17


Forsikrings- og erstatningsrettigheter

Dersom du har blitt skadet i en ulykke vil du ofte ha erstatnings- og/eller forsikringsrettigheter. Utbetalinger under disse

vil kunne bedre din økonomiske situasjon betydelig. I hvilken grad dette er tilfelle er avhengig av hvor ulykken fant sted.

Skjedde den på jobb eller i en bilulykke vil erstatningsrettighetene være betydelige, skjedde den på fritid vil du normalt

kun ha forsikringsrettigheter.

Ansvarsforsikringer: Dersom du skades på jobb eller i trafikken kan du kreve ditt økonomiske tap erstattet fra et

forsikringsselskap. I Norge plikter nemlig alle arbeidsgivere å tegne forsikring for skader (og for noen sykdommer) på

jobb. Det samme gjør alle bileiere. Det er ikke nødvendig at noen har skyld for at du skal få erstatning. I utgangspunktet

har du altså krav på erstatning selv om ulykken er din egen feil.

Har du vært utsatt for et voldsovergrep og derigjennom blitt skadet vil du også har erstatningsrettigheter. Det er da et

offentlig organ, Kontoret for Voldsoffersaker, som behandler erstatningskravet. Skyldes skaden en feil fra helsepersonell

vil man forholde seg til Norsk Pasientskadeerstatning. I sistnevnte tilfelle er det imidlertid langt fra alle som har krav på

erstatning, dét avhenger av hvordan skaden skjedde, om helsepersonellet har gjort noe galt mv.

Dersom noen av disse organene erkjenner ansvar for skaden vil du ha krav på å få dekket det økonomiske tapet du lider

som følge av skaden. Dette kan være alt fra småbeløp til mange millioner, avhengig av din individuelle situasjon.

Det er tre erstatningsposter i en erstatningssak:

• Ménerstatning

• Ekstrautgifter

• Inntektstap

Ménerstatningen er en relativt begrenset erstatning, basert på den medisinske skadens omfang. Den er altså ikke

knyttet til din arbeidsevne, men til skadens betydning for din hverdag, din livsutfoldelse. Invaliditeten fastsettes normalt

av en medisinsk sakkyndig, basert på en invaliditetstabell utarbeidet av det offentlige.

Ekstrautgiftenes omfang varierer voldsomt, fra de helt små beløp til betydelige reparasjons-/tilpasningskostnader i egen

bolig. I sistnevnte tilfelle må man innhente sakkyndige vurderinger, fra ergoterapeut, byggetekniske sakkyndige mv.

Utgift til å bruke advokat dekkes under denne erstatningsposten. Det er altså i utgangspunktet gratis å bruke advokat

i disse sakene. Se nærmere om dette her: https://advokatlippestad.no/artikler/avokatbistand-hva-koster-det-egentlig/

Inntektstapet er normalt den største erstatningsposten etter en personskade. Noen taper evnen til å arbeid overtid, andre

faller helt eller delvis ut av arbeidslivet. Utgangspunktet etter norsk erstatningsrett er at man skal ha full kompensasjon

for dette. Ofte oppstår uenighet med forsikringsselskapene om hva din inntekt mest sannsynlig ville vært uten skaden.

For å få dekket sitt økonomiske tap må det være årsakssammenheng mellom skaden og tapet. Forsikringsselskapene

argumenterer i mange saker med at det foreligger andre årsaker, og at skadehendelsen bare bærer et lite ansvar.

Brorparten av tvistene i en forsikringssak handler om dette. Etter min mening legger selskapene i de fleste tilfellene alt

for mye vekt på andre plager, som gjerne er helt normale for aldersgruppen og som i liten eller ingen grad tidligere har

medført problemer i forhold til jobben.

Forsikringsordninger: Uavhengig av om du har en ansvarlig skadevolder å forholde deg til eller ikke vil du ofte være dekket

gjennom en eller flere ulykkesforsikringer. Disse gir utbetalinger ved varig medisinsk invaliditet – som altså fastsettes av

medisinske sakkyndige, jfr. ovenfor.

Noen har også såkalte uføredekninger, som gir utbetaling ved varig arbeidsuførhet.

Det er veldig viktig å undersøke hvilke forsikringer man har. Disse kan være kollektive, via egen arbeidsgiver eller

fagforening – eller via ektefellens arbeidsgiver eller fagforening! Eller de kan være individuelle, typisk gjennom en

reiseforsikring eller et kredittkort.

Avslutningsvis: I denne artikkelen finner du noen enkle huskeregler ved personskade, for å unngå tap av

erstatningsrettigheter: https://advokatlippestad.no/artikler/har-du-skadet-deg-i-en-ulykke/

Det er bare å ta kontakt dersom du lurer på hvilke rettigheter du har i din konkrete sak (enten pr. tlf.: 48 51 72 77 eller

e-post: kjell.inge@advokatlippestad.no). Advokatfirmaet Lippestad har inngått en samarbeidsavtale med LARS som gir

deg særlige rettigheter, les nærmere her: http://www.lars.no/aktuelt/juridisk-bistand

18

patetra | 2/2020


OptimalAssistanse er blitt ecura as

leverandør av funksjonsassistanse og BPA

• Vi har konsesjon og rammeavtaler med

kommuner i hele landet.

• Vi «skreddersyr» funksjonsassistanse i

samarbeid med deg og din arbeidsgiver,

og BPA i samarbeid med deg.

• Ansatte i administrasjonen har helsefaglig

bakgrunn, og kan veilede i forhold til BPAsøknad

og tekniske hjelpemidler. Vi har

fokus på muligheter og aktiviteter.

• Vi er lett tilgjengelige og responderer raskt.

Vi er der når du trenger oss!

Ecura BPA

Telefon: 69 12 96 00

Send oss gjerne en mail på: bpa@ecura.no

Ecura Hjemmetjenester og BPA AS inngår i Ecura-konsernet

som også tilbyr bo- og habiliteringstjenester,

helsebemanning og rusavvenning

patetra | 2/2020 19

www.ecura.no


FAST I FISKEN

ERNÆRING & MATGLEDE

Tekst: Ingrid Njerve

I midten av oktober skjer det! I Kristiansand. En hel helg skal vi kokkelere, bli inspirert og lære om viktige næringsstoffer.

Vi skal rett og slett bli gladere i hodet og litt fastere i fisken!

Hvorfor er ernæring viktig?

Vi vet at mange med ryggmargsskade har mindre muskelmasse og derfor trenger lavere kaloriinntak enn før skade. Samtidig

trenger vi lik mengde næringsstoffer, og i noen tilfeller også flere næringsstoffer for å kompensere for f.eks. nevrogen

tarm, betennelser og sårheling. Riktig mengde kalorier og næringsstoffer er viktig for alle, men uheldige konsekvenser av

”feil” inntak kan være større for personer med ryggmargsskade og andre personer med funksjonshemninger.

Overvekt medfører blant annet ekstra utfordring med forflytning og mulige belastningsskader. Vansker med forflytning

kan igjen føre til mindre aktivitet. Undervekt er også utfordrende blant annet ved at tynnere ”polstring” gir større trykk

på sitteknuter og dårligere beskyttelse mot lav temperatur. Både overvekt og undervekt er like utfordrende, slik at

oppmerksom spising er avgjørende.

Hvor ble matgleden av?

Mange som får en ryggmargsskade må lære seg ferdigheter på nytt. Personlig hygiene og forflytning er naturlig nok

høyt prioritert. Lengre ned på listen (eller ikke på listen) er det å lage mat og andre oppgaver på kjøkkenet. Mange har

begrenset mengde energi som de prioriterer strengt til de viktigste oppgavene som for eksempel forflytning, trening

og jobb. I tillegg kan oppgaver som tidligere var enkle, nå være vanskelig å mestre. Måltider og kosthold kan fort bli en

salderingspost der en går for lettvinte løsninger. Det å lage mat og å spise mat kan bli en oppgave som bare må gjøres.

Vi ønsker å inspirere, lære lure knep og ta matgleden tilbake!

Våre foredragsholdere er:

Hanne Bjørg Slettahjell, klinisk ernæringsfysiolog på Sunnaas sykehus. Hun har vært med i oversettelsen av

ernæringsbrosjyren «Kosthold, vekt og helse for deg med ryggmargsskade» som var vedlagt forrige nummer av Patetra.

Hanne Bjørg forteller oss om kaloribehov, næringsstoffer vi trenger for å få sår til å gro, tips for å gå opp i vekt, eller ned

i vekt, og mye mer.

Tom Atle Steffensen, kokk og ryggmargsskadet. Tom Atle ivrer for at personer med funksjonsnedsettelser skal finne

gleden av å være på kjøkkenet og lage mat. Han har med seg kokkevenner fra Norske kokkers landsforening Sørlandet.

Tom Atle vil vise oss hvordan vi igjen kan trives på kjøkkenet. Han vil bidra med praktiske tips til hvordan en kan løse

kjøkkenoppgaver på en ny måte, hvordan gjøre en posesuppe om til en spennende middag, og flere ideer til gode og

enkle matretter. Og matrettene lager vi selv!

Praktisk informasjon

-Fast i fisken vil foregå 9.–11. oktober. Vi bor på Scandic

Bystranda i Kristiansand. Praktiske kjøkkenoppgaver

skjer på Tangen videregående skole, et steinkast

unna.

-På kjøkkenet er det dessverre ikke lov å ha elektrisk

rullestol. De som har det, må sette seg over i annen

stol for å være på kjøkkenet.

- Følg med på Facebook for mer informasjon og

påmelding til Fast i fisken.

Mat er en opplevelse, og målet vårt er at det igjen

skal bli en opplevelse!

Hanne Bjørg Slettahjell

Foto: Privat

Tom Atle Steffensen

Foto: Ivar Kvistum, Handikapnytt

20

patetra | 2/2020


9.–11. OKTOBER 2020

FØLG MED PÅ FACEBOOK FOR MER INFORMASJON OM «FAST I FISKEN».

’’

patetra | 2/2020 21


BPA

Brukerstyrt personlig assistanse

Stolt samarbeidspartner med

Vi legger til rette for en smidig BPA-ordning tilpasset din hverdag og dine behov.

Vi bistår med søknadsskriving, ansattelse av assistenter og tilbyr jevnlig

kurs for assistenter og arbeidsledere.

Hvorfor velge oss?

SØKNADER

Vi bistår med

råd og tips når

du søker om

BPA.

DRIFTSMIDLER

Vi dekker utgifter til

assistent som f.eks.

reisekostnader og

HMS-tiltak.

LOKALKONTOR

Du får egen, lokal

kontaktperson.

SKREDDERSØM

Vi tilpasser oss

din hverdag og

dine behov.

RASK RESPONS

Vi er tilgjengelige på

telefon, e-post og chat

via våre nettsider.

Vårt BPA-råd består av rådgivere som selv har BPA

Kontakt oss for en uforpliktende prat

Aina Hatletvedt, nasjonal BPA-leder

Tlf. 40 22 65 98

aina@primaassistanse.no

www.prima-assistanse.no

Følg oss på Facebook

og Instagram

Frihet til å leve


Hvordan et ergonomisk

design kan hjelpe kvinner å

overvinne barrierer med RIK

Urininkontinens eller tap av kontroll over

blæren er et frustrerende problem for millioner

av mennesker. Det å aldri vite når og hvor

man kan ha et uhell kan påvirke alt fra jobb til

familie og sosialt liv. Det skjer med både menn

og kvinner, men det er mer vanlig for kvinner.

Studier viser at minst halvparten av eldre

kvinner har noen form av inkontinens 1 .

Selv om blæreproblemer er så vanlig sliter mange

kvinner med å finne en løsning. Ren intermitterende

kateterisering (RIK) er en av de metodene som

ofte overses, til tross for at det er enkelt, sikkert

og ansett som gullstandard ved behandling

av blæredysfunksjon (NICE) 1 . Kvinner møter

utfordringer som er spesifikke for kvinner og som

ofte gjør selvkateterisering litt vanskeligere å lære

og innlemme i daglige rutiner.

Hva er barrierene kvinnene møter når de skal lære

RIK 2 ?

• Fysiologiske barrierer slik som å rekke fram,

håndfunksjon eller finne riktig stilling.

• Psykologiske barrierer (stigma,

misoppfatninger, forlegenhet rundt

prosedyren).

• Eksterne faktorer (for eksempel kvalitet på

opplæring og omgivelser der opplæring ble

gitt).

Gjøre en forskjell

Vi i Wellspect er forpliktet til å hjelpe kvinner å

overvinne disse barrierene da vi tror at RIK er en

terapi som kan endre livet ved å gi bedre helse

og økt livskvalitet. Vår siste revolusjonerende

innovasjon – LoFric® Elle har blitt utviklet for å

hjelpe flere kvinner til å lære og utføre RIK. LoFric

Elle er verdens første intermitterende kateter med

L-formet håndtak! Håndtaket tilbyr en ny måte å

kateterisere på som gjør RIK enkelt å lære og utføre!

1 Irwin at al BJU International 2011,108-1132-8;

2 Wellspect ‘Barriers to ISC’ survey Nov 2019: info.wellspect.co.uk/barriers-to-teaching-women-isc

“Dette burde gjøre

opplæring og utføring av

RIK prosedyren enklere

for både helsepersonell

og pasient””

Kate Mitchell, Advanced Urogynaecology

Practitioner, Urogynaecology and Pelvic

Health, Gloucestershire Royal Hospital

”Intermitterende kateterisering er et

avgjørende element i håndteringen

av blæreretensjon, men det kan

være veldig skremmende for mange

pasienter og barrierer som pasientene

står overfor kan begrense deres

etterlevelse” - sier Kate.

“LoFric Elle kan bidra til å redusere

noen av disse barrierene. Meningen

med håndtaket er at pasienter vil finne

håndteringen mye enklere og vil kunne

få bedre sikt når de bruker et speil.

Dette skal gjøre det lettere å gjøre

opplæring / lære prosedyren både for

helsepersonell og pasient.”

73664-NO-2004 © 20 20 WELLSPECT. All rights reserved.


24

patetra | 2/2020


Dagen jeg ble gravid fikk

livet mening igjen

Tekst: Anette Røst Pedersen intervjuet av Anne Beate Melheim

Foto: Anette Røst Pedersen

Anette har alltid ønsket å bli mor og aldri tenkt at noe kunne komme i

veien for det, men i 2008 da hun var 26 år skjedde noe som hun var redd

kunne stoppe den drømmen. Hun bodde den tiden i Stavanger sammen

med kjæresten og dagen var helt normal, men plutselig skulle hverdagen

forandres på et sekund.

Hun satt på et gelender, falt plutselig bakover og

var så uheldig å brekke nakken tre plasser, i c2,

c7 og th10 og ble lam fra brystet og ned. Før

operasjonen fikk hun beskjed om det var slik det kom

til å bli, men heldigvis skulle det likevel gå litt bedre. Til

legenes store overrasking fikk Anette tilbake følelsen

i kroppen kun dager etter operasjonen og etter

hvert, gjennom rehabilitering på Spinalenheten på

Haukeland, fikk hun tilbake normal funksjon i armene.

- Jeg husker spesielt godt når jeg kunne spise selv

igjen og slike sprø ting en som voksen tar for gitt og

ikke tenker på at noen må igjennom, forteller Anette.

Selv om noe ble bedre betyr det likevel ikke at et liv

med en ryggmargsskade er lett å tilpasse seg og

godta med det første.

- Jeg tror sorgprosessen tok to år, jeg satt bare

hjemme og ville egentlig bare dø, sier Anette mens

hun tenker tilbake.

- Det var veldig tøft, jeg kunne ikke flytte tilbake

til min gamle leilighet for den var ikke tilrettelagt

nok. Ingenting var som det var før, jeg måtte ha

hjemmesykepleie, bruke heis inn og ut av seng og

kunne ikke gjøre det jeg brukte gjøre med venner og

familie. Jeg var veldig langt nede, og redselen for å

ikke kunne få barn var noe som kom veldig tidlig etter

skaden.

Så en morgen våknet Anette, samboeren hadde dratt

på jobb og telefonen var tom for strøm så hun kunne

ikke finne ut hvor mye klokka var.

- Jeg tenkte – skal dette være livet mitt? Ligge her

og vente på hjemmesykepleien uten å vite hvor lang

tid det vil gå? Jeg bestemte meg derfor til å prøve

å finne ut av ting selv og klarte å rulle meg ut av

senga og ake meg ut i stuen. Der fikk jeg tak i lader

og fikk ringt hjemmesykepleien. Selv om jeg trengte

hjemmesykepleien en stund videre også, ble den

dagen starten på å bli mer selvhjulpen.

Så kom dagen Anette fant ut hun var gravid.

- Det var dagen livet mitt fikk mening igjen, barna ble

min redning, forteller Anette.

- Jeg bestemte meg for at jeg skulle klare meg selv,

jeg skulle klare å ta meg av barna selv og jeg skulle

bli den kuleste og beste mammaen. Jeg vet ikke hva

som hadde skjedd hvis ikke jeg hadde blitt gravid.

Fra å ikke kunne jobbe, være med venner, ikke gjøre

noe av det jeg kunne før og alt bare var trist og sorg,

så fikk livet mening igjen. Når jeg ble gravid var jeg

plutselig ikke alene inne i denne kroppen lenger og

jeg ble den viktigste personen for babyen i magen,

og det gav meg gnisten og gleden tilbake og jeg ble

så stolt. Etter det har jeg vært så stolt av ungene

mine, så når vi drar noen plass tenker jeg ikke på at

noen ser på meg fordi jeg sitter i rullestol, jeg tenker

på hvor stolt jeg er av ungene mine.

forts. neste side

patetra | 2/2020 25


Oppfølging og planlegging

Alle har nok mange spørsmål når en er gravid for første gang. I tillegg

til de vanlige spørsmålene hadde Anette naturlig nok også spørsmål

om noe ville være annerledes med en ryggmargsskade.

- Jeg var sikker på at jeg måtte ha keisersnitt, hvordan er noe annet

mulig når en ikke har kontakt med magemusklene? Men jeg fikk

vite at dette ordner kroppen selv, så alle ungene mine er født uten

keisersnitt. Jeg fikk en fantastisk god oppfølging i Stavanger, og jeg

er veldig glad for at jeg ble gravid på en plass hvor de hadde så god

kunnskap om det å være gravid i rullestol. Jeg kom under kategorien

høyrisiko graviditet og hadde derfor ultralyd og målinger hver måned.

Noe som også er veldig viktig var at jeg startet med blodfortynnende,

da en som rullestolbruker og gravid er i høyere risiko for blodpropp.

Den første fødselen var selvsagt litt dramatisk, for jeg gikk til noe jeg

ikke visste hva var, men jeg lærte mye av den som jeg tok med meg til

de neste fødslene. Et eksempel på det er jo det med spasmer i beina.

Når jeg får smerter reagerer beina mine med spasmer og de sparker

ifra og låser seg. Så dette var viktig å opplyse om. Under fødselen

lå jeg derfor i froskestilling slik at knærne var bøyd hele tiden for

å unngå spasmer og hindre at beina sparker fremover midt under

fødselen. Det var en person på hvert bein for å passe på at beina ble

liggende i knekk. Fødslene mine gikk veldig fint, det eneste var at jeg

fikk en veldig sterk spinalhodepine. Det er ingen som vet helt sikkert

hvorfor, men en av grunnene til det kan være at alle fødslene mine

gikk veldig fort.

- Under første graviditet fikk jeg et trykksår på setet, dette skjedde

nok fordi jeg ikke hadde den rette puta etterhvert som jeg ble tyngre

under graviditeten. Det gikk mange måneder før det ble borte, og jeg

var derfor veldig obs når jeg ble gravid igjen og fikk byttet til en mye

bedre pute for å unngå nye trykksår.

Mange av oss med en ryggmargsskade har også utfordringer med

smerter, smerter som kan være så

problematiske at en trenger medisinsk smertelindring. Anette har

vært plaget siden skaden med sterke nervesmerter i begge armene,

men får god hjelp av Norspan morfinplaster. Når hun ble gravid ble

dette veldig utfordrende, for kan en bruke slike smertelindrende

medikamenter under graviditeten?

- Jeg tenkte at jeg ikke kunne ha dette plasteret når jeg var gravid, så

jeg tok det av med en gang. Men det gikk bare et døgn før smertene

ble så grusomme at jeg tenkte, dette klarer jeg ikke. Jeg ringte derfor

spesialisten og ba om hjelp. Jeg sa at hvis jeg ikke kan gjennomføre

graviditeten med dette plasteret så er jeg redd for at jeg må avslutte

svangerskapet, for det var så vondt at jeg ikke visste hva jeg skulle

gjøre. Jeg var jo redd for at dette var noe som skulle påvirke og skade

babyen.

Etter at Anette kontaktet sykehuset hadde legen en samtale med

jordmora og de ble enige om at den dosen hun sto på var så liten

at den ikke kunne skade babyen, men barnet kunne bli født med

abstinenser. Så lenge de var obs på det på forhånd, så kunne de

behandle det på en trygg og fin måte for babyen.

- Jeg følte jo på det å skulle utsette barnet mitt for noe som ikke

var bra, men da legen kontaktet meg igjen fikk han meg trygg på at

dosen jeg brukte ikke kunne skade barnet og han sa det så fint at hvis

alternativet er å bli født med litt abstinenser kontra å ikke komme til

verden i det hele tatt, så er ikke valget så vanskelig.

26

patetra | 2/2020


Mens Anettes første gutt ble født i Stavanger, ble de neste to født i

Tromsø og her hadde de ikke samme kunnskap om å være gravid

med en ryggmargsskade som de hadde Stavanger.

- Jeg er så glad at jeg gjennom den gode oppfølgingen jeg fikk i

Stavanger fikk kunnskap om hva som var viktig å tenke på for å

forebygge komplikasjoner, for under de neste to graviditetene var

det jeg som måtte forklare hva som var viktig å huske på. Det var

jeg som måtte opplyse om at jeg måtte starte på blodfortynnende,

at de måtte være obs på abstinenser på grunn av morfinplasteret

og så videre. Men det gikk jo fint siden jeg hadde fått kunnskapen

om det, men jeg har møtt andre i rullestol som har vært i samme

situasjon og ikke for eksempel blitt satt på blodfortynnende og endt

opp med blodpropp i beina. Jeg skjønner at det ikke er dagligdags

for fødeklinikker å få inn gravide i rullestol, men det er viktig at om de

ikke allerede har kunnskap om det, at de søker informasjon hos andre

med kompetanse på området.

Komme hjem med en nyfødt baby

Den første gutten var 3250 gram og på den tiden klarte ikke Anette

å løfte han.

- Jeg klarte jo ikke å holde meg selv oppe en gang. Det å ikke kunne

løfte han syns jeg var veldig sårt, og jeg bestemte meg for at dette

må jeg bare få til, noe annet er ikke aktuelt. Jeg presset meg selv og

jeg ble sterkere og sterkere og fikk det til slutt til, og etter hvert som

han ble større ble jeg også sterkere. Fra dag til dag etter hvert som

de ble tyngre har jeg måttet klare å løfte dem, så de har hjulpet meg

til å bli sterkere og holde meg i bevegelse og holde magemuskler og

så videre intakt og ved like. Det å for eksempel skulle løfte en baby

sidelengs inn og ut av senga er utfordrende, jeg hadde heldigvis

funnet en seng hvor en kan ta ned hele siden og den kunne heves

og senkes. Den hadde også hjul, slik at jeg hadde en på soverommet

og også en i stuen slik at jeg kunne flytte sengen med meg. Jeg tok

også en ammepute og sydde silkebånd på hver side av den slik at

jeg kunne knyte den på ryggen og den lå fast på fanget mitt. På den

måten kunne jeg frakte babyen trygt på fanget.

- Jeg har måttet finne min egen vei og tips og triks, og jeg savnet å

ha noen å spørre om råd og dele erfaringer med. Jeg har derfor lyst

å være en person som er lett tilgjengelig for andre, for jeg har så lyst

at andre skal kunne føle den samme stoltheten og mestringsfølelsen

som jeg har.

For å nå ut til andre med sine erfaringer er blant annet Anette en del

av snapchat-gruppen «JovialeMammaer». En dag i uken får vi følge

Anette gjennom sin hverdag og hvordan det er å være mor til tre

gutter i alderen 9 år, 6 år og 2 år. Og hvordan er det når de blir mer

aktive og klarer å springe rundt på egen hånd? Det kan du lese om i

neste Patetra, der intervjuet fortsetter og vi får høre mer om Anette

sine erfaringer.

patetra | 2/2020 27


KORONA NYTT

Foredrag og forsking ifb med koronavirus og RMS

Tekst: Tori Lunde Foto: Unsplash

LIVESÄNDNING: CORONA, COVID-19 OCH RYGGMÄRGSSKADA

Foredrag av overlege Richard Levi fra Rehabiliteringsmedicinska kliniken i Linköping.

Hele foredraget kan sees på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=DK8ZCUgqPw0&t=1s og kan finnes på

Facebook-siden til Stiftelsen Spinalis. Obs at Sverige og Norge har forskjellige restriksjoner og at foredraget ble holdt

29. april.

Et lite sammendrag av høydepunktene:

Covid-19 smitter ved dråpesmitte og kontaktsmitte. Dråpesmitte ved hosting og nysing. Covid-19 kan smitte via f.eks.

bord og dørhåndtak i 2-3 dager, kortere tid på klær osv. Derfor har man fokus på håndvask og avstand til hverandre.

Typiske forløp:

• Smittet – og merker ingen ting.

• Smittet – en forkjølelse/influensaforløp med hoste og feber, så frisk.

• Smittet – ca. 15 % får influensalignende symptomer og føler seg veldig dårlige over tid. Ca. 5 % blir veldig dårlige

etter 4-6 dager. De i risikogruppene bør ta kontakt med helsevesenet tidligere enn det som blir anbefalt for

normalbefolkningen.

Vanlige symptomer på virusinfeksjon er feber, tørrhoste, hodepine, snue og muskelverk. For Covid-19 ble det oppdaget

noen mer spesielle symptomer som bortfall av lukte- og smakssans, som kan tyde på at dette viruset angriper

nervesystemet mer enn andre virus.

Er ryggmargsskadde mer utsatt for Covid-19?

Alle med RMS er forskjellige. Så man må vurderes individuelt. Ryggmargsskadde har også andre risikofaktorer. Det

er høyere risiko hvis man er mann som ved andre alvorlige sykdommer, høy alder er også en stor risikofaktor. Andre

sykdommer som høyt blodtrykk, røykere og kronisk bronkitt/astma, diabetes, må man ta med i sin individuelle vurdering.

RMS i seg selv kan forventes å ha en større risiko, ikke for å bli smittet eller få et alvorlig forløp, men hvilke reserver

man har hvis man får det alvorlige forløpet. Den viktigste faktoren er nedsatt puste- og hostefunksjon. Dette gjelder

tetraplegikere og høye paraplegikere. Så «take home message» er at har du nedsatt puste- og hostefunksjon, kan du ta

litt flere forholdsregler, og hvis man får kortpusthet/tungpusthet skal man ta kontakt med helsevesenet med en gang.

Hvis man har assistenter bør man snakke med sin arbeidsgiver om hvordan man skal håndtere smittevern/

forsiktighetsregler angående assistenter og hva du gjør hvis du selv blir smittet.

Husk at det ikke er sosialdistansering vi skal ha, men fysisk distanse.

Angående legemidler:

Man skal ikke slutte med legemidler man trenger. Det er ingen studier som viser at man er mer utsatt på grunn av

medisiner. Det er heller viktigere at man passer på å ta medisinene riktig for å være best rustet for et eventuelt

sykdomsforløp.

Det er ikke anbefalt å ta blodfortynnende forebyggende. Men det er sett økt risiko for blodpropp hos de med Covid-19 og

alvorlig forløp. Så i den fasen kan det være snakk om å ta blodfortynnende forebyggende.

Det er anbefalt for de med nedsatt pustefunksjon å ta vaksine både for influensa og pneumokokkinfeksjon, så dette er

anbefalt nå også. Men det vil ikke beskytte mot Covid-19.

Viktigst er å holde god egen hygiene, og tenke på håndhygiene når du tar på drivringer, tastatur osv.

Det finnes ingen tegn per i dag på at ryggmargsskadde er i stor risiko. Så man kan nok senke skuldrene litt og forholde

seg til allmenne råd. Men ta kontakt med helsevesenet når man føler seg dårlig.

28

patetra | 2/2020


SPINAL CORD

Spinal Cord, det offisielle tidsskriftet for The International Spinal Cord Society (ISCoS), som har publisert forskning

på ryggmargsanatomi, fysiologi og håndtering av skade og sykdom i over 50 år, har under Spinal Cord’s søsterjournal

«Spinal Cord Series and Cases» samlet artikler om ryggmargsskader og korona (Covid-19).

COVID-19 and Spinal Cord Injury. https://www.nature.com/collections/djeceebafj

Spinal Cord’s søsterjournal «Spinal Cord Series and Cases: Clinical Management in Spinal Cord Disorders» publiserer blant

annet høykvalitetssaksrapporter, små case-serier og pilot- og retrospektive studieperspektiver. Her blir det publisert

enkel forskning og pilotprosjekter som gjør at informasjon og erfaringer kan kunne deles lett som for eksempel om

Covid-19 som pågår nå. Den spesialiserer seg på materiale som omhandler alle aspekter av livet for personer med

traumatiske eller atraumatiske ryggmargsskader.

Her følger en kort oppsummering fra 2 av artiklene:

Atypical presentation of Covid-19 in persons with spinal cord injury

Madeline A. Dicks1 1 , Nathan D. Clements 1 , C. R. Gibbons 1 , Monica Verduzco-Gutierrez 1 , Michelle Trbovich 2

1 University of Texas Health Science Center at San Antonio, San Antonio, TX, USA

2 South Texas Veterans Health Care System, San Antonio, TX, USA

I lys av den nye koronaviruspandemien (Covid-19), må vi forberede oss på å oppdage og behandle dette viruset hos

personer i risikogrupper, inkludert personer med ryggmargsskade (RMS). Vi skriver denne artikkelen for å øke bevisstheten

til de som jobber i primærhelsetjenesten og akuttomsorgen om at personer med RMS kanskje ikke har de typiske

Covid-19 symptomene som feber, hoste og kortpustethet, og at det kan resultere i at diagnose kan bli forsinket.

Gitt de fysiologiske forskjellene fra den generelle befolkningen, må de som jobber i primær- og akuttomsorgen

være klar over at pasienter med RMS kan bli smittet av Covid-19 uten de typiske symptomene på feber, hoste og

kortpustethet. Vi mistenker at hypoksi (lav oksygenmetning) kan være det første objektive symptomet, så vi vil anbefale

tett oksygenovervåking hos pasienter med mistanke om infeksjon. Hvis Covid-19 bekreftes hos en person med RMS,

anbefaler vi aggressiv lungefysioterapi/hostestøtte for å forhindre lungebetennelse, og overvåking i en intensivavdeling

hvis senger er tilgjengelige. Gjennom å øke bevisstheten om de atypiske symptomer Covid-19 gir hos personer med RMS,

håper vi at tidlig oppdagelse og behandling kan minske dens potensielle innvirkning på sykdomsforløp og dødelighet hos

personer med RMS.

Clinical features of coronavirus disease 2019 (COVID-19) in a cohort of patients with disability due to spinal cord injury

Miguel Rodríguez-Cola, Irena Jiménez-Velasco, Francisco Gutiérrez-Henares, Elisa López-Dolado, Claudia Gambarrutta-

Malfatti, Eduardo Vargas-Baquero & Ángel Gil-Agudo

Department of Internal Medicine, Hospital Nacional de Parapléjicos de Toledo, Toledo, Spain

Department of Rehabilitation, Hospital Nacional de Parapléjicos de Toledo, Toledo, Spain

En kohortanalyse av syv pasienter med ryggmargsskade infisert av Covid-19 ble utført ved Hospital Nacional de

Parapléjicos (HNP) i Toledo Spania. Det er et nasjonalt rehabiliteringssenter for ryggmargsskadde, som behandler både

akutte og kroniske skader.

Resultater

Covid-19-infeksjon ble påvist hos alle pasientene med RT-PCR testen, det var flest menn og personer med cervikalskade

(fem av syv). Gjennomsnittlig tid for bekreftet diagnose var 4 dager. Feber var det hyppigste symptomet (seks av

syv). Det nest hyppigste symptomet var utmattelse (fire av syv), etterfulgt av tung pust, hoste og økt slimproduksjon

(tre av syv for hvert symptom). Den modifiserte Early Warning System-poengsummen for Covid-19 alvorlighetsgrad ble

klassifisert som alvorlig i fem av syv tilfeller. Alle bortsett fra én pasient viste radiologiske endringer som var tydelige i

røntgenbilder av brystet på diagnosetidspunktet. Alle pasienter kom seg gradvis.

Konklusjon

Våre pasienter med RMS og Covid-19-infeksjon viste færre symptomer enn befolkningen generelt. Videre presenterte de

lignende eller større klinisk alvorlighetsgrad. Den kliniske utviklingen var ikke så alvorlig som forventet. Per dags dato (4.

april) har ingen av pasientene med ryggmargsskade og Covid-19-infeksjon hatt behov for mekanisk ventilasjonsstøtte eller

intensivinnleggelse. Alle pasientene har gradvis kommet seg, selv om utviklingen gikk senere hos de eldre pasientene,

som også var avhengige av trakeostomi og hadde en cervical komplett ryggmargsskade. Ingen dødsfall ble registrert.

Denne studien anbefaler tett tilsyn med ryggmargsskadde for å oppdage tidlige sykdomstegn og symptomer på Covid-

19-infeksjon.

patetra | 2/2020 29


Endringer hos NAV Hjelpemiddelsentralen

Skrevet 29.05.2020

Generelt

Vi legger fortløpende ut informasjon på nav.no: https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hva-har-duvansker-med/nyttig-a-vite/korona-informasjon-fra-nav-hjelpemiddelsentral

Under hele korona-perioden har vi hatt fokus på å ha så normalt drift som mulig. Det mest synlige tiltaket

utad har vært å unngå direkte kontakt med brukere og samarbeidspartnere, men fra og med 12. mai har

hjelpemiddelsentralene gradvis åpnet opp for fysiske møter. For at brukerne skal oppleve et samordnet

hjelpemiddeltilbud og for å ivareta smittesituasjonen lokalt, skjer gjenåpningen i samhandling og dialog med

kommunene.

Søknader

For å bidra til å begrense smittespredning lempet vi fra og med 17. mars på kravet om at søker skriver under på

skjemaer i hjelpemiddelsaker. Unntaket om krav til underskrift varer foreløpig frem til 15. juni 2020 og gjelder for

• søknad om tekniske hjelpemidler til hjelpemiddelsentralen

• bestilling av hjelpemidler (bestillingsordningen)

• hjelp til vurdering og utprøving av tekniske hjelpemidler

• kommunens underskrift ved utlevering av hjelpemidler

Vi har hele tiden hatt tilnærmet normal pågang og behandlingstid for søknader.

Utprøvinger

Siden mars har hjelpemiddelsentralene løst langt flere saker digitalt enn tidligere. Det har ført til at både vi og

kommunalt personell har fått mer erfaring i og kunnskap om hvordan man kan ta i bruk digitale verktøy. Dette

er kunnskap vi ønsker å bruke og utvikle videre. I de tilfeller der vi ser at utprøving, veiledning og opplæring kan

gjøres like bra og mer effektivt digitalt, vil vi tilby det. I noen tilfeller vil det ikke være mulig eller hensiktsmessig

å utføre tjenesten digitalt, og da vil vi løse det ved fysiske møter.

Vi har ingen tall på antall fysiske møter som er blitt påvirket, men det er naturlig å anta at saker har blitt utsatt i

perioden fra midten av mars og til tidlig i mai. Så vi er forberedt på at det vil være et større behov for utprøvinger

enn normalt i en tid fremover. Det er også noe av grunnen til at vi ønsker at digital samhandling skal prøves først.

Utlevering og retur

De fleste utleveringer og retur av hjelpemidler går via kommunene. Den enkelte kommune har egne rutiner

for inn- og utlevering av hjelpemidler til brukerne i sin kommune, så det har vært og vil trolig fremdeles være

variasjon i hvordan ut- og innlevering av hjelpemidler vil foregå.

Service og reparasjon

Digital veiledning for tekniske tjenester er et tilbud som har eksistert en stund, men som vi ser kan benyttes

mer etter å ha fått mer erfaring i korona-perioden. Eksempelvis kan teknisk personell på hjelpemiddelsentralen

kommunisere med kommunal tekniker over video, og få visuell støtte som bidrar til å løse saken uten at det er

behov for å sende hjelpemiddelet inn til reparasjon. Hvis saken ikke egner seg for digital veiledning, må den

løses ved fysiske møter som tidligere.

Med vennlig hilsen

Morten Flatebø

kommunikasjonsrådgiver

Fagsenteret for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

30

patetra | 2/2020


Da Norge stoppet opp – men ikke Ecura BPA

Den 12. mars vil nok for alltid være brent fast i minnet til de fleste av oss – dagen da regjeringen innførte noen

av de mest inngripende tiltakene vi har sett i Norge i fredstid. Budskapet fra regjeringen, statsminister Erna

Solberg, helseminister Bent Høie og assisterende helsedirektør Espen Nakstad kunne ikke vært tydeligere –

det var tid for en felles dugnad. Det var tid for sosial distansering.

Frykten for smitte

Noe mange har kjent på i tiden etter 12. mars, er redselen – både for seg selv og de nærmeste. For utallige

mennesker vil smitte kunne få enorme konsekvenser, og mange befinner seg i en situasjon hvor isolasjon

og sosial distansering ikke er et alternativ. Med så mange usikkerhetsmomenter rundt koronaviruset, er det

forståelig at spesielt mottakere av helserelaterte tjenester og BPA er urolige for risikoen de utsettes for i møte

med andre mennesker. Det er dermed ikke til å legge skjul på at Ecura BPA, med arbeidsledere i risikogruppen,

fra 12. mars fikk et enda større ansvar.

Ingen stans i tjenesteleveransen

For oss i Ecura BPA, så vel som hele Ecura-konsernet, har det hele veien vært viktig å fortsette å levere trygge

og godkjente tjenester til alle kunder – det vil si arbeidsledere med assistenter i hjemmet fra et par timer

om dagen til døgnbemanning, barn som voksne. Til tross for at BPA-ordningen ikke krever at assistenter har

helsefaglig utdannelse, ble BPA heldigvis vurdert av regjeringen som en samfunnsnyttig tjeneste. På lik linje

med helseutdannede fikk derfor assistenter fortsette å arbeide og sende barna på skole og i barnehage. Vi har

dermed klart å levere våre BPA-tjenester helt uten opphold.

Ecura BPA tok raskt ansvar

Det er vår plikt å sørge for at både arbeidsledere og assistenter føler seg trygge og ivaretatt i den utfordrende

tiden vi befinner oss i, og at tjenestene leveres på en sikker måte. Gjennom tett og personlig oppfølgning, har

våre BPA-rådgivere kartlagt, vurdert og veiledet assistenter i utformingen av en trygg arbeidshverdag med

gode smitterutiner på plass. I tillegg har vi selvsagt vært i tett dialog med tjenestemottakere for å utarbeide

beredskapsplaner og rapportert til kommunene.

For å vise mer spesifikt hvilke tiltak vi har gjort, har vi samlet noen eksempler nedenfor:

• Tidlig ute: Vi startet prosessen med kartlegging, planlegging og omstrukturering lenge før 12. mars for

å sikre kontinuerlig og tilstrekkelig tjenesteytelse. Et spørreskjema ble sendt til alle assistenter for å

kartlegge blant annet hvem som hadde vært i utlandet eller i kontakt med smittede, i tillegg til at vi sikret

oversikt over ansatte med sykdom eller symptomer.

• Dialog med tjenestemottakere: Vi tok kontakt med hver arbeidsleder for å kartlegge situasjonen til den

enkelte. Ut ifra dette ble det utarbeidet prioriterte beredskapsplaner for hver ordning, kommune og

bydel. Ordningene ble kategorisert etter fargekoder og sendt til kommuner og bydeler.

• Kapasitet: Alle assistenter ble kontaktet for å få oversikt over ekstra kapasitet, og mottatt informasjon

ble lagret i en vikarliste. I tillegg har det vært åpne utlysninger etter vikarer, hvorav flere har blitt hentet

inn etter behov. Dette har vært spesielt viktig i tilfeller hvor assistenter har vært i karantene eller hvor

kommuner har begrenset antall arbeidsplasser for assistenter.

• Smittevernutstyr: Behovet for smittevernutstyr ble kartlagt, og vi har levert/sendt ut smittevernutstyr

etter behov fra 12. mars og fram til i dag. Vi har også rapportert til enkelte kommuner i forhold til

smittevernutstyr, behov og beholdning.

• Opplæring: Alle assistenter fikk tilsendt e-læringkurs om smittevern og hygiene. I tillegg ble et enklere

kurs gjort tilgjengelig på nettet.

• Smitte: Vi har hatt løpende kontakt med assistenter og arbeidsledere som har vært syke eller i

karantene, blitt testet og liknende. Status har blitt oppdatert kontinuerlig på felles arbeidsplattform, og

kommuneoverleger har blitt informert ved eventuell smitte.

Trygghet for både arbeidsledere og assistenter

Ecura BPA har hele tiden forholdt seg til Helsedirektoratets anbefalinger og retningslinjer, som har blitt

videreformidlet til alle ansatte. I perioder har informasjonen endret seg fra time til time, noe som har ført til

lange dager for å få fullstendig oversikt, ukedager som i helger. Dette har vært uhyre viktig for oss, ettersom

vi har et ansvar overfor både arbeidsledere og BPA-assistenter.

Ta vare på hverandre og hold avstand, sier regjeringen. Dette er helt klart en utfordring når man trenger

assistanse til personlig hygiene, måltider med mer. Likevel, med gode smitterutiner, forberedte og trygge

assistenter, åpenhet og god kommunikasjon, har vi i Ecura BPA kommet oss godt gjennom den første bølgen.

Det med stor takk til et godt team bestående BPA-rådgivere, BPA-assistenter og arbeidsledere.

Ecura hjemmetjenester og BPA, www.ecurabpa.no

patetra | 2/2020 31


Håndhygiene for

personer med

ryggmargsskade

Denne anbefalingen er satt på

dagsorden i forbindelse med

koronapandemien. Enkelt

utstyr kan det være begrenset

tilgang til, men du kan fortsatt

beskytte deg selv og forebygge

infeksjoner ved å bruke det

som er tilgjengelig.

Såpe og vann er en god

beskyttelse, og å holde god

avstand til andre personer.

1

Generell håndhygiene

Vask hendene dine regelmesssig og

alltid når du går inn i din bolig.

Såpe og vann i 40-60 sekunder eller

alkoholbasert desinfeksjonsmiddel i

20-30 sekunder, 1 alle områdene på

hendene (foran og bak, under neglene,

mellom fingrene og på håndledd).

Bruk engangsservietter når du

tørker av hendene på offentlige

steder, og et rent håndkle når du

er hjemme.

Unngå å ta deg i ansiktet.

Merk deg hvor du tar på ting, som

flater, og rengjør disse tingene og

områdene regelmessig.

Vær spesielt oppmerkskom på flater i

offentlige områder, som berøres av

mange mennesker (heiser,

dørhåndtak, lysbrytere, rekkverk,

berøringsskjermer osv.)

Host eller nys inn i armhulen -

ikke på hendene dine.


2a

Manuell

rullestolbruker

• Først og fremst rene hansker uten noen skade.

• Etter at du har vasket hendene, bruk papirserviett

eller rent håndkle til å dekke hjulene med

dersom du må ta på dem ved forflytning.

• Vask felgene, håndbrems, håndtakene eller andre

deler av rullestolen din.

• Vask dekkene regelmessig og prøv å unngå å ta

på dem når du kjører stolen.

2b

Elektriske

rullestolbrukere

• Vask hendene regelmessig og alltid når du

kommer hjem i din bolig.

• Dersom du ikke har mulighet til å vaske deg

selv, få noen til å hjelpe deg med å vaske

hendene med såpe og vann, eller

desinfeksjonsmiddel

• Vask styrespaken og andre kontrollenhenter

forsiktig med vann.

• Vask armlene, brett og andre deler av

rullestolen du tar på med hendene.

3

Alle

• Vask mobilen eller annet mobilutstyr, og deler

på vesken eller sekken som du tar på.

• Vask nøkler, lommebok, og kort du bruker på

offentlige steder.

4

Med munnen

• Hvis du har nedsatt håndfunksjon,

vil du typisk bruke munnen til å gripe og

holde ulike ting.

• Selv om det er vanskeligere, er det en god

ide å finne alternative løsninger.

5

Andre hjelpemidler

• Vask alle deler på hjelpemidler du

tar på med hendene.

Disse forholdsreglene kan virke både vanskelige

og tidkrevende, men det er ekstremt viktig at

personer med en ryggmargsskade unngår

infeksjoner fra koronaviruset. I den krevende

situasjonen, er det viktig å være ekstremt nøye og

å beskytte seg selv for å oppnå en vedvarende

god helse.

Eksempler

Skinner, jernbeslag, seler eller

griper, håndtaket på stokk, krykker,

bremser på gåstol eller rullator.

C

Coloplast® Assistanse er her for å gi støtte og

hjelp i denne tiden. Vi bidrar med råd og

veiledning i bruk av kontinens og stomiprodukter.

Besøk vår hjemmeside www.coloplast. no eller

ring oss på telefon 22 57 50 00.

Følg alltid de rådene som gis av helsepersonell, og

hent inn informasjon om koronaviruset hos din

helsekontakt.

Based on the ’Hand hygiene for people with spinal cord injury’, URL: https://sci-can.ca/sites/default/files/images/HHygieneInfog2Side.jpg . Physical Therapy, University of Toronto

25 March 2020. All rights reserved.

1. World Health Organization. WHO guidelines on hand hygiene in health care. WHO Press, Geneva, Switzerland. 2009.

Coloplast A/S, Holtedam 1, 3050 Humlebaek, Denmark

www.coloplast.com The Coloplast logo is a registered trademark of Coloplast A/S. © 2020-06 All rights reserved Coloplast A/S.


AKTIV SOMMER

Hjelpemiddel- og turtips fra Sigurd...

Tekst & foto: Sigurd Groven

Muligheter for utendørsaktivitet i mer krevende terreng avhenger (dessverre kan vi kanskje si) av om man har

aktivitetshjelpemidler eller terrenggående kjøretøy som kan ta oss dit vi ønsker å komme. Jeg har vært i en heldig posisjon

i så måte og hatt anledning til å skaffe meg en del utstyr man normalt sett ikke får gjennom hjelpemiddelsentralen.

Frem til i dag har jeg disponert en fulldempet Lasher armsykkel med krankmotor, en Ziesel beltegående terrengrullestol

og en ombygd Quadrix Watts.

Dette har gitt muligheter til å komme meg ut i naturen

på steder jeg tidligere ikke har drømt om å kunne nå.

Spesielt er det min ombygde Quadrix som har lagt til rette

for det. Vinterstid er Zieselen suveren, men Quadrixen har

også fungert strålende til dette. Den er ok originalt, men

motoren er altfor svak og har kun bakhjulsdrift. Dette

begrenser veldig hvor jeg kan ferdes. Jeg har også en

Quadrix Ibex (uten motor) som jeg har brukt svært mye

i Hafjell Bikepark. Den går fint inn i Gondolen og er enkel

for meg med komplett T1 ryggmargsskade å forflytte meg

inn og ut av for å ta stolheisen også.

Sommerstid er vi mye på Hafjell og jeg drar også rundt

til diverse andre sykkelparker i Skandinavia med mine

hjelpemidler. Jarvsjø og Åre i Sverige er helt supre parker.

For dere i Oslo-området er Drammen Bikepark fin.

Ellers er jeg godt kjent i Jotunheimen i sona rundt Otta,

Lom og Vågå. Her er det et vell av stier og vakre turer som

ikke er altfor krevende å ta med armsykkel. Anbefaler

Tesse rundt med start fra Brimi seter. Griningsdalen

ved Sjoa og Finndalen er også nydelig. Ellers er visst

Rallarvegen bra (har ikke sykla den sjøl). Tour de Dovre

(TdD) er en delvis umerket sykkeltur på ca. 130 km. Fra

Dombås og over Dovrefjellsplatået til Hjerkinn sykler du

på merket turvei (Nasjonalparkvegen over Dovrefjell). Ned

Folldalen, gjennom Grimsdalen – en av Norges flotteste

seterdaler, over mot Gudbrandsdalen/Dovre og tilbake til

Dombås følger du veiskilt. Turen kan sykles begge veier –

ruta som er beskrevet er å anbefale.

Anbefaler alle å søke på armsykkel eller et motorisert

hjelpemiddel. Det finnes masse annet bra utenom det

jeg har nevnt. Jeg har oversikt over det aller meste som

finnes på markedet og har prøvd det aller meste også.

Dessverre er det ikke alltid like enkelt å få tilslag og det vil

variere mye mellom sentralene også har jeg inntrykk av,

med tanke på hvor “enkelt” det er å få et ja. Om noen vil

vite mer om disse hjelpemidlene er det bare å ta kontakt

med meg.

Mvh: Sigurd Groven, fysiotrimmen@gmail.com.

34

patetra | 2/2020


patetra | 2/2020 35


Geir Lippestad

Før Covid-19 planla Prima Assistanse en

Norgesturné med Geir Lippestad for å gi

politikere, saksbehandlere og interesserte

en innføring i BPA-regelverket. Vi rakk kun

å gjennomføre to slike seminarer før landet

stengte ned og vi måtte tenke nytt. Resultatet

ble en webinar-serie med mange hundre

påmeldte. Vi vil takke Lippestad for at han har

vært tøff og fleksibel til å stille opp på dette

sammen med våre gjesteforedragsholdere.

12

MAI

BPA og studentlivet

14

MAI

BPA når du er foresatt og verge

16

JUNI

BPA for politikere og

kommuneansatte

16

JUNI

BPA og familieliv

17

JUNI

BPA reise og aktivitet

24

JUNI

BPA og minoritetsbakgrunn

Se oversikt over alle webinarene på

prima-assistanse.no/webinar

Frihet til å leve


Rangøy Rorbu

Rangøy Rorbu er et lite feriested på kysten av Nordmøre, med 30 senger

fordelt på 8 enheter fra 10 - 100 kvm.

Vi ligger utenfor Atlanterhavsveien på vestsida av Averøya, tett ved de

mer kjente ”Håholmen Havstuer”. Rangøya er ei lita øy på ca 200 x 600

meter som tidligere har vært et vanlig lite fiskevær med småbruk. Stedet

ligger på Averøya, om lag 5 kilometer å kjøre fra Atlanterhavsveien. Det

er skiltet fra Rv 64, om lag 1 km i retning Kristiansund fra Kårvåg sentrum.

Brygga.

Der har vi en leilighet på nesten hundre kvadratmeter med tre soverom,

kjøkken, bad og WC samt stor stue. Mot sjøen er det en stor veranda

i tilknytning til kjøkkenet. Underetasjen er et stort allbruksrom med

historisk sus.

Foran brygga er det en stor kai fra tiden med yrkesfiske og store

havgående båter. Der er det gode muligheter for stangfiske, også fra

rullestol. Brygga er samtidig fullt utstyrt for handicappede. Vi vil gjøre det

vi kan for at alle som vil kan bo her og få maksimalt utbytte av oppholdet. Kjøkkenet har elektrisk nedsenkbare overskap for

å nevne noe, og vi disponerer spesialutstyr for håndtering av alvorlig bevegelseshemmede. Ved spesielle behov, ta kontakt.

Vi har i tillegg noen mindre hytter.

Hjemmeside: http://www.rangoy-rorbu.com/

S&S - Feriehus i Danmark

Velkommen til Sol og Strand, feriehusutleiebyrået, som setter gjesten i

sentrum, fordi ferien deres er viktig!

Vi er et av Danmark største feriehusutleiebyråer med over 6000

privateide feriehus og ferieleiligheter i hele landet. Hos Sol og Strand har

vi et stort utbud av feriehus på de mest populære områdene i Danmark

så som Bornholm, Marielyst og Hornbæk i det østlige Danmark og

Skagen, Blokhus, Blåvand og Fanø på den danske vestkysten. Vi har

feriehus til enhver smak, ethvert behov og enhver lommebok. Vi har

alt fra billige feriehus, feriehus tett på vannet og til luksusferiehus og

feriehus med svømmebasseng.

Sol og Strand har 19 hus som er tilpasset rullestol. Se under: inspirasjon

- Feriehus med spesielle fasiliteter - Rullestolsegnet

Hjemmeside: https://www.sologstrand.no/rullestol.aspx

Koronapandemien har skapt bekymring over hele verden, og det har

blitt satt i verk omfattende tiltak overalt for å hindre virusspredning.

Nå ser vi fremover – takket være en rekke tiltak fra myndighetenes side er smittetrykket i Danmark redusert markant. Den

positive og gledelige utviklingen har gjort det mulig å gjenåpne de danske grensene fra og med 15. juni. I første omgang har

den danske regjering besluttet å åpne for utenlandske gjester fra Tyskland, Norge og Island, utelukkende for gjester med et

gyldig leiebevis til et feriehus utenfor København og Frederiksberg kommune. Det skal dessuten være tale om et opphold

av minst seks dagers varighet.

patetra | 2/2020 37


Unicare Røros

Unicare Røros åpner dørene for SOMMERHOTELL i uke 30, 31 og 32.

Besøk verdensarvstedet Røros i sommer og bo kun et steinkast unna de

idylliske sentrumsgatene.

Hos oss kan du overnatte i flotte lokaler med utsikt til de historiske

Slagghaugene i sentrum av Røros, enten du er på gjennomreise eller

skal tilbringe ferien her på Røros.

Nyt en bedre frokost før du tar turen til den unike trehusbebyggelsen

med sine hyggelige småbutikker, kunstgallerier og kafeer. Rett utenfor

døra er det rikelig med oppmerkede tur- og sykkelstier i vakker natur.

Vårt varme, innbydende basseng med boblebad og vannmassasje kan

være et godt alternativ til både trening og rekreasjon. Vi har et godt

utstyrt treningsrom, liten klatrevegg (buldrevegg) og sykkelutleie.

I samarbeid med Røros Golfklubb tilbyr vi våre golfspillende gjester fritt

spill på Røros Golfpark sin 9-hulls golfbane disse ukene.

Ring oss på 72 40 95 00 for booking av rom og tips til aktiviteter og severdigheter, eller bestill direkte på www.booking.com

Les mer på vår hjemmeside: https://unicare.no/tjenester/rehabilitering/vare-enheter/unicare-roros/

Se under andre tjenester.

Tretopphytter på grensen

I gammel skog utenfor Halden, finner du våre tretopphytter. Vi har

foreløpig to hytter, Elghytta og Beverhytta.

Hyttene har flott utsikt over skoglandskap og vann. Du vil oppleve

nærkontakt med natur, fugler og skogens dyr.

Begge tretopphyttene er vinterisolerte, vedfyrte, har kjøkkenkrok med

komfyr og kjøleskap. Det er biodo inne og utedo på bakkeplan. Det er

varmt og kaldt vann i springen. De er utstyrt med alt du trenger for en

behagelig opplevelsesovernatting i trærne – midt i naturen – gjennom

hele året – for deg og dine!

Beverhytta har universell tilpassing, slik at rullestolbrukere eller dere

med barnevogn, har lett adkomst. Den har en rampe med en stigning

på ni grader. Hytta er noe større enn Elghytta, med større bad og

oppholdsrom.

Dessverre er det ikke tillatt å ha med hund i Beverhytta, da vi også må ha

et tilbud til allergikere.

Hyttenes avstand ned til bakken gjør at det er fritt for mygg og knott. I sommersesongen har vi båt til disposisjon.

Gangstien ned til båten/sjøen er tilrettelagt for rullestolbrukere.

Våre hytter kommer under kategorien hotell og du kan derfor bryte egen kommunegrense. Vi holder åpent helt til eventuelt

nye restriksjoner skulle komme. NB! Uke 28-29-30 og 31 har ikke matlevering.

Kontakt:

Nettside: https://tretopphyttergrensen.no/ med mange informative videoer

Mail: tretopphyttergrensen@gmail.com | Tlf: +47 95858445

38

patetra | 2/2020


Bergen for alle

Hvis du tenker deg en tur til Bergen i sommer finnes mye god informasjon

på siden Bergen for alle (bergenforalle.no).

Siden er laget av Egil Hope.

«Har som rullestolbruker rundt i byen, og på turer erfart lite og mangelfulle

opplysninger om bygg og uteområder som er tilrettelagt for personer

med nedsatt funksjonsevne.

På nettsiden ”Bergen for alle” vil informasjon om tilrettelagte

severdigheter i Bergen med omegn, noen turer til byer i Sør-Norge, samt

et par besøk til Sverige/Danmark være samlet.

Har ved besøkene benyttet min elektrisk rullestol av type www.permobil.

com, samt bil MB Vito med bakmontert heis for HC-parkering. Videre

dokumentert med bilder, mange bilder.»

Byt handicapbolig i ferien

Minner om den danske siden på Facebook «Byt handicapbolig i ferien».

Dette er en lukket gruppe som du må be om å få bli medlem av.

Gruppen fungerer ved at folk laster opp et dokument, som beskriver

deres bolig og deres faste hjelpemidler, som for eksempel takheis. Og

samtidig beskriver deres egne behov ved boligbytte. Jo mer presist

beskrevet, desto lettere er det for folk å avgjøre om andres bolig passer

til deres egne behov. I Facebook-gruppen kan medlemmene dermed

søke andre med samme behov med henblikk på å bytte bolig.

LARSere er veldig velkommen i gruppen, så bli medlem, og jo flere

nordmenn som er med jo lettere er det å finne en bolig i Norge også.

Fjellsyn

NHF Land har hytteannlegg til leie på vakre Lenningen som leies ut

hele året både til medlemmer og ikke medlemmer. Den ligger like ved

fylkesvegen mellom Fagernes og Gausdal.

Hytta er godt tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Hytta ble bygget rundt 1990, ble oppgradert med nytt kjøkken og bad i

2010 og i 2013 ble alle soverom pusset opp.

Det er soveplass til 15 personer inne i hytta og i tillegg er det et anneks

med 2 senger.

Pris pr. døgn for hytta: Medlemmer kr. 700,- | ikke medlemmer kr. 900,-

For anneks: Medlemmer kr. 300,- | ikke medlemmer kr. 350,-

Hyttekontakt er Eli K. Svensrud treffes på telefon 61 11 06 84 eller 91

86 75 89.

Hjemmeside: https://nhf.no/innlandet/fjellsyn

patetra | 2/2020 39


Vågå

Vi er en familie fra Ålesund som leier ut hytten vår i Vågå. Det er en

familievennlig hytte, og uteområdet er rullestoltilpasset. Inneområdet

brukes av rullestolavhengig person jevnlig, men der er noen kanter som

krever at vedkommende har god rullestolteknikk og kjører en manuell

rullestol. Litt høy kant fra gang til stue og 60 cm dør til kjøkken. Det er

4 soverom med til sammen 11 sengeplasser. I tillegg har vi to madrasser

som evt kan brukes i tillegg, slik det er plass til 13 personer.

Det er en hovedhytte med 1 bad og 2 soverom, og et anneks med 2

soverom og 1 bad. 2 TVer og chromecast med superraskt fiberbredbånd.

Uteområdet har platting som går rundt hele hytten, og en stor veranda

med spisebord og grill. Boblebadet og trampolinen kan benyttes.

Det finnes enormt med turmuligheter rett utafor døra og i Jotunheimen

generelt. Ca 25 min med bil til Lom og Otta. 15 min avstand til Brimi

klatrepark.

Hytten kan leies fra 8. juni til 19. juli. For spørsmål ta kontakt med Sigurd

Groven, fysiotrimmen@gmail.com, tlf 402 44 405.

Vaset i Valdres

To separate hytter til leie.

Planlegger du hyttetur for få eller mange? Lei en eller begge hyttene våre

på Vaset i Valdres da vel? Åpent for både medlemmer og ikke-medlemmer,

og mange tilgjengelige sengeplasser også for funksjonshemmede.

To hytter på vakre Vaset i Vestre Slidre med til sammen 25 sengeplasser.

Eiendommen er på seks mål og består av et hovedhus “Vasetstua” og

et anneks. Disse kan leies sammen, eller hver for seg. Se priser nederst

i artikkelen!

Hovedhuset har 20 sengeplasser fordelt på 7 doble rom i soveroms

fløyen, hvorav 6 sengeplasser ikke er tilgjengelige for rullestolbrukere og

ligger i 2. etasje, enkelte av rommene i soveroms fløyen har køyeseng.

Det er innlagt strøm og vann og to toaletter og to dusjer. Kjøkkenet er

stort og fullt utstyrt med oppvaskmaskin og kjøle skap med fryser. Hytta

har stor stue med spiseplass, sofakrok og peis.

Annekset rommer stue med åpen kjøkkenløsning, to soverom med

fire sengeplasser til sammen, og kombinert bade rom og toalett. Det er

innlagt strøm og vann. Annekset er tilgjengelig for bevegelseshemmede.

Hytta ligger 16 km nord for Fagernes og bare 200 m fra en stor dagligvarebutikk (Joker).

Hyttene er koselige og praktiske. Området har mye å by på. Her kan du gå milevis på ski i preparerte løyper, sykle på gode

fjellveier og stier, fiske i stille fjellvann og elver, vandre i fjellet, padle kajakk og kano, ri på hester, kjøre hundespann eller

besøke støler og åpne bondegårder.

Hyttene er til leie for NHF- medlemmer og andre. Er du NHF-medlem (åpent for alle) er det litt rimeligere leie, og medlemskap

koster kun 300 kroner i året.

For booking og priser, ta kontakt med vikarierende organisasjonskonsulent Marius Korsell på epost marius.korsell@nhf.no

eller nhf.oslo@nhf.no eller ring oss på telefon 24 10 24 00 (sentralbord).

Hjemmeside: https://nhf.no/lei-vare-flotte-hytter

40

patetra | 2/2020


Invitasjon til ryggmargskonferanse i

Ullensvang 28.–30. august 2020

IKKE AVLYST!

LARS Hordaland inviterer til ryggmargskonferanse på Hotel Ullensvang

fredag 28. august til søndag 30. august 2020

Dette vil bli en helg dedikert til godt sosialt samvær.

På grunn av situasjonen vi er i har vi lagt listen lavt

i forhold til foredragsholdere og faglig innhold.

Vi trenger alle å treffes igjen og dele erfaringer i

disse tider. Har også fått avtale med hotellet at hvis

situasjonen angående smitte endrer seg, kan vi avlyse

på kortere varsel. Så meld dere på og så satser vi på en

fin helg.

Gleder oss til å se dere igjen!

LARS sine samarbeidspartnere vil ha stands og

demonstrasjoner av nye produkter.

Vi starter med middag fredag kl. 19.00 og avslutter med lunsj søndag kl. 13.00.

Pris for konferansen med full pensjon fra fredag til søndag:

Enkeltrom er

Dobbeltrom er

Enkeltrom er

Dobbeltrom er

kr 2635,- (medlemmer + familie)

kr 1895,- pr. person (medlemmer + familie)

kr 3635,- (ikke-medlemmer)

kr 2895,- pr. person (ikke-medlemmer)

* Tillegg for reserverte deluxerom, fjordutsikt, juniorsuite og suite.

Påmeldingsfrist er 9. august.

HORDALAND

For påmelding og/eller mer informasjon ta kontakt med:

Marius Loftheim

E-postadresse: loftheim@gmail.com

Tlf: 55 31 22 64 / 911 96 259


WINGS FOR LIFE

World Run 2020 - ’Separated by distance, but united in spirit’

Tekst: Tori Lunde Foto: Unsplash

«Separated by distance, but united in spirit» var mottoet til Wings for Life World Run i år. Ingen

arrangementer ble gjennomført, så ingen fikk løpe med en reell bil etter seg. I år var vi alle i samme

båt og hadde kun appen på mobilen å «løpe» etter. Vi var ca. 77 000 personer fra 104 land som

deltok, vi løp 924 960 km.

Vinneren ble Michael Taylor fra Storbritannia med hele 69,9 km. Det var litt mer enn jeg gjennomførte.

Mitt løp ble gjennomført hjemme, og bestod i distansen frem og tilbake til vaskerommet og en liten

tur med boss-spannet. Med mine fantastiske 300 meter jeg fikk registrert, har jeg bevist at husarbeid

kan være hardt arbeid. Med litt digital kontakt med de som løp rundt Store Lungegårdsvannet i

Bergen og live visning på PCen følte jeg samholdet. Så mottoet passet bra.

Neste år håper jeg det igjen vil bli holdt arrangementer rundt om i verden. Vi her i Norge, og i

hvert fall i Bergen, må nok belage oss på digitale løsninger da også, men sammen kan vi motivere

hverandre og løpe sammen. Vi satser på at heiagjengen er på plass rundt Store Lungegårdsvann,

Sognsvann, Mosvannet og flere steder i vårt langstrakte land. Vi løpes 9. mai 2021, gleder meg.

42

patetra | 2/2020


Ny og bedre!

• Hydroformet frontramme

med et ergonomisk design

• Svært kompakt og unik

foldemekanisme

• Flere tilpasningsmuligheter

blant annet rammefarge og

logodesign

Spennende produkter fra

CHAMPION 2.0

Motoriserte drivhjul

• Motorene aktiveres ved berøring

av drivringene - akkurat slik som

på manuelle hjul

• Veier kun 7,8 kg pr hjul

• Kan ettermonteres på de fleste

manuelle rullestoler

E-MOTION

—For mer informasjon besøk oss på Invacare.no eller

send oss en e-post til norway@invacare.com


Landsforeningen for Ryggmargsskadde

Innlandet

+47 97 64 32 32

anders.hansen@lars.no

www.lars.no

Rallarvegen

Med Armsykkel

LARS Innlandet inviterer dere med på å sykle Rallarvegen fra Haugastøl til

Flåm. Arrangementet finner sted 31.07 – 02.08 2020. Dette er en fantastisk

flott tur dersom været er med oss. Vi planlegger oppmøte fredag kveld på

Haugastøl, hvor vi vil overnatte. Første etappe er lørdag fra Haugastøl til Finse,

27 km i lett stigning på grusvei. Overnatting vil skje på Finse. Søndag går

ferden fra Finse til Flåm, 53 km som starter med stigning, før det meste av

turen blir nedover til Flåm.

HUSKELISTE

✓ Sykkel, hjelm, drikkeflasker, slanger og verktøy

✓ Klær for all slags vær

✓ Sovepose, håndkle og toalettartikler

INFORMASJON

Vi er avhengig av å ha med noen som kan kjøre rullestoler med toget til Finse på

lørdag og videre til Flåm på søndag. Vi vil også trenge hjelp til frakt av sykler

tilbake til Haugastøl.

HVEM KAN DELTA

Dette arrangementet er ment for medlemmer av LARS. Du må selv ha

med eget utstyr for å delta. Du bør også være litt trent.

MÅL FOR TUREN

Dag 1: Haugastøl Finse, 27 km

Dag 2: Finse Flåm, 53 km

STIFTELSEN DAM

Dette arrangementet støttes av Stiftelsen DAM

EGENANDEL

Egenandel kr. 500,- innbetales til kontonr.: 1913 28 28353

Påmelding til anders.hansen@lars.no innen 15. juli 2020

Landsforeningen for Ryggmargsskadde

Innlandet

+47 97 64 32 32

anders.hansen@lars.no

www.lars.no

Action

Sommer Camp

LARS Innlandet inviterer dere med på Action Sommer Camp ved Strandenga

Leirsted på Biristrand. Arrangementet finner sted 07.08 – 09.08 2020. Denne

helgen er satt av til aktivitet og sosialt samvær, hvor dagen avrundes med

grilling. Her får vi muligheten til å finne på noe gøy sammen. Vi kan nevne

aktiviteter som vannski, kajakk, bading, sykkel, pigging, frisbee, kubb, ol.

Noen må nok bo i telt eller hengekøye ute, da det kun er sengeplasser til 12

personer. Det er også mulig å kjøre til og fra arrangementet.

Bli med på en artig avslutning på sommeren!

HUSKELISTE

✓ Hvis du har: sykkel, piggestol, staver, kajakk, frisbee, kubb, ol.

✓ Klær for all slags vær

✓ Telt, sovepose, håndkle og toalettartikler

INFORMASJON

Overnatting vil bli på Strandenga leirsted på Biristrand. Det er begrenset antall

senger inne, så telt anbefales for de som kan overnatte i telt. Vi prøver å få til

både vannski og kajakk av vannaktiviteter, samt bading for de som ønsker det.

HVEM KAN DELTA

Dette arrangementet er ment for medlemmer av LARS og NHFU. Du må

selv ha med eget utstyr for å delta, men noe utstyr kan lånes og prøves.

MÅL FOR HELGEN

Sosialt samvær med varierte aktiviteter som passer for alle. Det

vil være muligheter til å prøve forskjellig utstyr denne helgen.

STIFTELSEN DAM

Dette arrangementet støttes av Stiftelsen DAM

EGENANDEL

Egenandel kr. 500,- innbetales til kontonr.: 1913 28 28353

Påmelding til anders.hansen@lars.no innen 15. juli 2020

44

patetra | 2/2020


Landsforeningen for Ryggmargsskadde

Innlandet

+47 97 64 32 32

anders.hansen@lars.no

www.lars.no

Lufta

Er for alle

LARS Innlandet inviterer dere med på seilflyarrangementer «Lufta er for alle»

ved Starmoen Flyplass på Elverum. Arrangementet finner sted 12.09 – 13.09

2020. Overnatting vil være på Scandic Elgstua. Denne helgen er satt av til

seilfly og sosialt samvær. Du vil kunne være med på sightseeing flyging over

Elverum eller du kan også forespørre akroflygning. Om du ikke ønsker å delta

på flygningen, kan du likevel delta på dette arrangementet. Det sosiale er

også veldig viktig for erfaringsutveksling.

HUSKELISTE

✓ Klær for all slags vær, vi skal være ute hele dagen.

✓ Godt humør!

INFORMASJON

Overnatting vil bli på Scandic Elgstua på Elverum. Vi vil oppholde oss på Starmoen

flyplass på dagtid, hvor seilflyaktiviteten foregår.

HVEM KAN DELTA

Dette arrangementet er ment for medlemmer av LARS. Du trenger ikke

delta på selve flygningen om du ikke ønsker det.

MÅL FOR HELGEN

Denne helgen er dedikert til seilfly og sosialt samvær. Det skal

være en sosial helg, hvor vi kan møtes og hygge oss sammen.

STIFTELSEN DAM

Dette arrangementet støttes av Stiftelsen DAM

EGENANDEL

Egenandel kr. 500,- innbetales til kontonr.: 1913 28 28353

Påmelding til anders.hansen@lars.no innen 15. august 2020

Landsforeningen for Ryggmargsskadde

Innlandet

+47 97 64 32 32

anders.hansen@lars.no

www.lars.no

DIVERSE INFORMASJON

AKTIVITETER FOR 2020.

MEDLEMSFORDELER

Advokatfirmaet Gunnheim AS

Tlf 22332010 – 95123688

Scandic Hotels

Rabattkode «D000005101»

STØTT OSS

Grasrotandel hos Norsk Tipping

SMS “Grasrotandel 815009282” til 60000

Flüggerandel, 20% Rabatt og 5% til LARS

Oppgi Landsforeningen for Ryggmargsskadde

KONTAKTINFORMASJON

LARS Innlandet ønsker å spare porto og vil i fremtiden

benytte e-post og facebook til å gi

medlemsinformasjon. Dersom du fortsatt ønsker

informasjon i postkassen bes du ta kontakt med

Anders Nupen Hansen, tlf. 97643232.

15.02.2020 Hundesledekjøring på Gåsbu

08.03.2020 Årsmøte med BPA Konferanse

03.04.2020 – 05.04.2020 Fra Hytte til hytte – Langrenn

24.04.2020 – 25.04.2020 Fra vinter til sommer – Duathlon Beitostølen

27.06.2020 På tokt med Arnøy – Båttur

31.07.2020 – 02.08.2020 Rallarveien med armsykkel

07.08.2020 – 09.08.2020 Action Sommer Camp

12.09.2020 – 13.09.2020 Lufta er for alle – Seilfly

20.11.2020 – 22.11.2020 Action Vinter Camp

Vi tar forbehold om at datoene kan bli endret

underveis.

Hamar

Elverum

Ringebufjellet Utsatt

Oslo

Haugastøl

Biristrand

Elverum

Golsfjellet

Gjennomført

Gjennomført

Utsatt

Utsatt

Gjennomføres

Gjennomføres

Gjennomføres

Gjennomføres

Landsforeningen for Ryggmargsskadde Innlandet, Storgata 14, 2815 Gjøvik Tlf.: 61108310 WWW.LARS.NO e-post: anders.hansen@lars.no

patetra | 2/2020 45


Original

Ny

NYHET!

50%* mindre beskyttelsestupp,

den samme 100% berøringsfri beskyttelse

Ny designutforming:

• 50%* mindre og mer ergonomisk formet

beskyttelsestupp for mer komfortabel innsetting

• Transparent beskyttelsestupp bidrar til visualisering

• Urinoppsamlingsposen er enkel å åpne og tømme for renere

håndtering (gjelder kun VaPro Plus Pocket katetre)

• Mer diskret emballasjedesign

• Mindre avfall som resultat av nytt design

*Målt som volum av brukt materiale.

Kontakt oss for mer informasjon og vareprøver:

kundeservice.norge@hollister.com eller

tlf 66 77 66 50

www.hollister.no/newvapro

Før bruk av VaPro katetre, vennligst les pakningsvedlegget for informasjon om tiltenkt bruk,

kontraindikasjoner, advarsler, forholdsregler og instruksjoner.

Hollister Logoen, VaPro Pocket, VaPro Plus Pocket er varemerker

tilhørende Hollister Incorporated. © 2020 Hollister Incorporated.

NO-00042

0050

VaPro Pocket

No Touch Intermittent Catheter

VaPro Plus Pocket

No Touch Intermittent Catheter


En første gang for alt

Fordommer, antagelser og forventninger bygger mange ganger på kunnskap

som er lært, men ikke erfart. Det er i alle fall min oppfatning. For å være

ærlig, hadde jeg aldri trodd at et liv i rullestol skulle være levelig for min del.

Likevel sitter jeg her og har det bra med både hus, høgskoleutdanning og

jobb. Når det er sagt, må det nevnes at det ikke har vært et sololøp! Venner,

familie og brukerstyrte assistenter (BPA) har gjort dørstokken mindre, gitt

lys når det er mørkt, fjernet fordommene, og vist at livet i rullestol ikke er

kroken på døra.

Så hvordan øker man kunnskapen til alle de som ikke vet hvordan det er

å leve med hjul, dårlig motorikk eller annen nedsatt funksjon? En ting er

sikkert, og det er at det hjelper om man kan utsette de som bestemmer for

erfaringsbasert kunnskap. Spørsmålet som følger, er da hvordan man kan

tilrettelegge for formidling av slik kunnskap der det trengs?

Solen skinner, og Bergen viser seg fra sin vakreste side. Bybildet er gjort

klart for sykkel-VM, og gjerder overalt gjør det å ferdes i rullestol til en

enda større utfordring enn det fortauskanter og brostein alene byr på.

Årsaken til at jeg snakker om denne byen er fordi Primas avdelingsleder i

Bergen (Sandra Gillon) har utfordret Bergens (tidligere) varaordfører – og

nestleder i helse og sosialkomiteen (Marita Moltu) til å prøve seg i rullestol

på bryggen. Marita Moltu tok utfordringen på strak arm og møter oss på

Olivia hvor vi spiser en lunsj sammen med Marius som er (tidligere) leder i

LARS Hordaland. Både Marius og jeg har med oss en assistent, og snakker

om hvilken betydning det har for oss å ha en BPA-ordning med tanke på

friheten til å leve, jobbe, og være med venner og familie.

Vi avslutter møtet og lunsjen med utfordringen Sandra ga Marita. Noe

skeptisk og nervøs for hva hun har begitt seg ut på setter Marita seg i stolen

som vi har lånt fra spinalenheten på Haukeland. Fortauet langs den ikoniske

bryggen i Bergen er full av hindringer som eksempelvis turister, brostein,

ujevnheter og fortauskanter. Allerede i det vi setter i gang må assistenten

min hjelpe Marita, da det er utrolig upraktisk å ha en stor og tung veske i

fanget når man skal rulle rullestol.

Vi fortsetter i sakte tempo langs mange av de populære restaurantene som

bader i høstsolen. I det vi passerer litt brostein og konsentrer oss for fullt

med å løse denne utfordringen, ringer mobiltelefonen til Marita. Assistenten

min har allerede plukket den frem fra vesken, og leverer den til Marita. I

løpet av 20 minutter har Marita vent seg til, og skjønt hvor uvurderlig det er

å ha med seg friske armer og bein. Ikke bare når man er inne og får hjelp til

personlig stell, men også når man beveger seg utendørs. Marita og jeg har

fått hjelp over flere fortauskanter, hjelp til å komme opp bakker og hjelp til å

komme inn og ut av butikker med stor dørterskel.

Vi samles på en åpen plass for å avslutte utfordringen i det perfekte

høstværet. Dersom jeg ikke hadde visst bedre, hadde jeg vært sikker på

at jeg var på Østlandet. En takknemlig (tidligere) varaordfører forteller

entusiastisk om hvor lærerik denne opplevelsen har vært.

“Bergen kommune skal være en kommune for alle, og da må vi bli bedre på

BPA. Slik at de som trenger det, får det.” – Marita Moltu

Vi avslutter med å snakke om hvor viktig det er at kommuner vurderer

søknader likt, at BPA er et likestillingsverktøy, og at de som vurderer

søknadene må få god opplæring i hvordan BPA gir frihet til å leve. En god

BPA-ordning gir positive ringvirkninger som muligheten til å spise det du

ønsker, studere det du vil, jobbe, reise på turer, date, og i tillegg skape

arbeidsplasser.

Lars Ivar Eilerås

Markedskoordinator, Prima Assistanse

Mob. 99 57 88 12

Lars@primaassistanse.no

patetra | 2/2020 47


Hvordan få tilbake den gode orgasmefølelsen, som gjør at kroppen roer

seg etter sex?

Jeg har fått et spørsmål fra en mann med komplett ryggmargsskade. Han savner sex, slik det var

før han skadet seg. Han kan noen ganger bli veldig kåt i hodet, men har ikke oppnådd orgasme

og fått den gode og avslappende følelsen etterpå. Kroppen får aldri ro, og han er redd han er litt

masete på partner. Han ønsker gode råd for at situasjonen skal bli bedre.

Jeg takker for spørsmålet. Jeg har fått lignende spørsmål

fra menn med ryggmargsskade i andre sammenhenger.

Jeg tror ikke svaret mitt vil gi deg orgasme på flekken,

men håper svaret på sikt kan bidra til at du kommer

nærmere godfølelsen. Rådene mine er flere, da vår

seksualitet er sammensatt og både påvirkes av hva som

skjer i kroppen, våre tanker og følelser og forholdet vårt

til andre mennesker. Du kjenner deg selv best, og ut fra

svaret jeg gir, så vet du kanskje hvor skoen trykker. Les

forresten spalten min i første nummer av Patetra i 2019,

så slipper jeg å gjenta meg selv. Den handler nemlig om

orgasme og nytelse.

Din seksuelle historie startet da du ble født, og alt som

påvirket din seksualitet fram til du skadet deg, vil påvirke

deg også etter skadetidspunktet. For enkelhetens skyld

tar jeg utgangspunkt i at du ikke hadde utfordringer med

orgasmer fram til du fikk ryggmargsskaden din.

Kroppen og orgasmen

Det kan være en god start å se på de kroppslige forholdene

først. Du sier ikke noe om at du får tilfredsstillende

ereksjon eller sædutløsning. Som jeg skrev i første utgave

av Patetra i 2019, så kan menn få orgasme på ulike måter

når de stimulerer penis:

• orgasme med sædutløsning ut av penis

• orgasme uten sædutløsning

• orgasme med sædutløsning inn i urinblæren

De fleste menn har erfart at orgasmen og sædutløsningen

ut av penis kommer samtidig. Opplevelsen av sædutløsning

er uten tvil en viktig del av orgasmen hos menn. Så hvis

du ikke får sædutløsning, så kan det være noe å teste

ut. Menn med ryggmargsskade har gode resultater med

å få sædutløsning ved hjelp av vibratoren Ferticare 2.0.

Mer info finner du på https://quintet.no/nettbutikk/1/

article/748/ferticare-2-0

Menn som ikke har ryggmargsskade som opplever

sædutløsning inn i urinblæren, rapporterer om et mindre

tilfredsstillende sexliv, da de ikke kjenner sæden som

trykkes ut av penis. Jeg tenker at de også kan savne å

se sædutløsningen, som er et slags synlig bevis. Uansett

vil jeg anta at det samme vil kunne gjelde deg med

ryggmargsskade. Selv om du har komplett skade og ikke

hudfølelse kan kroppen sende deg andre signaler på at

ting skjer. Jo mindre ting som skjer, jo svakere signaler.

Å prøve å oppnå sædutløsning ut av penis kan gi deg

mer signaler enn kun orgasme alene. Ved orgasme frigis

hormoner i kroppen, blant annet et hormon som kalles

prolaktin. Effekten av prolaktin sitter i kroppen i cirka en

time etter orgasmen, og prolaktinet gjør at den seksuelle

interessen minker. Det er nok dette som er en av årsakene

til roen som du beskriver.

Du kan også kontakte fastlege eller en sexolog som

også er lege, for å ta opp problemet. Legen kan ta

ulike prøver, blant annet måle ulike hormoner i blodet

som kan ha betydning. Noen menn kan få lavere

48

patetra | 2/2020


testosteronproduksjon etter ryggmargsskaden. Dette

trenger ikke få noen betydning, da lyst og orgasme kan

påvirkes av flere faktorer enn testosteron alene. Sammen

med legen kan du også diskutere om dine eventuelle

medisiner påvirker din seksuelle funksjon.

Menn med ryggmargsskade som ikke oppnår orgasme

med stimulering av penis kan forsøke stimulering av

prostata via endetarmen. Dette kan gjøres enten ved hjelp

av en finger, et sexleketøy (beregnet for analsex) eller

en annen manns penis. Hvis mannen ligger på ryggen,

kan prostata finnes ved at en finger føres inn og opp

mot magen cirka 3-8 cm inn i endetarmen, til du kjenner

et ujevnt punkt som kan minne om en valnøtt. Husk

glidemiddel! Mannens prostata er et erogent område

som mange har glede av, og orgasmefølelsen kan være

annerledes og sterkere enn de «vanlige» orgasmene.

Prostata kan også stimuleres ved massasje av området

mellom pungen og analåpningen.

Du skal først og fremst føle sex, ikke gjøre sex

Et annet og viktig råd er å ikke fokusere på orgasmen,

men på det som skjer her og nu. Mindfulness i senga altså.

Hvis du er for opptatt av målet, klarer du ikke nyte reisen

og orgasmen kan utebli. Er du for opptatt med å tenke

på hvordan det var før skaden, så kan du miste fokus.

Du blir på en måte en tilskuer til deg selv, og glemmer å

gi deg hen til kroppen og nytelsen. Sex med en partner,

når du har en komplett ryggmargsskade, krever at du er

konsentrert og fokusert.

Det kan hende du må bruke mer tid enn tidligere. Hvis

det tok 3 minutter å oppnå orgasme før skaden, så

kan det hende det tar 15 minutter nå og at du trenger

kraftigere stimulering, for eksempel med en vibrator. Med

en komplett ryggmargsskade er det også et faktum at

orgasmen føles annerledes. Etter hvert vil du lære deg å

sette pris på den nye orgasmefølelsen.

Du skriver at du noen ganger blir veldig kåt i hodet, og

du savner sex som det var før. Det er lett å forveksle

kåthet/lyst med lysten til å ha lyst. Det kan hende at du

ikke har lyst, men tror du har lyst fordi det alltid har vært

viktig for deg. Jeg nevner dette fordi manglende orgasme

kan henge sammen med redusert eller ingen seksuell

lyst. Hvis det er tilfelle for deg, bør du starte å utforske

hvordan du kan slå på lysten igjen. Det er positivt å ha

lyst til å ha lyst, fordi det betyr at du er motivert til å

utforske egen kropp.

Å ikke kunne få orgasme kan også påvirke din identitet.

Det kan være en vel så stor utfordring som selve

uteblivelsen av orgasmen. Kanskje er du også generelt

usikker på din identitet etter skaden. Noen kan føle seg til

bry, og til og med mindre verdt enn tidligere. Du har på en

måte fordommer mot deg selv. Hvis du har disse tankene,

vil du bruke lenger tid på å bli glad i deg selv. Indirekte

kan dette påvirke ditt sexliv.

Din partner og deg

Hvis du har samme partner, som før du skadet deg,

så kan også partner savne sexlivet som det var før.

Det er ikke sikkert partner har bearbeidet alle følelser

etter skaden, og sorgprosesser i et parforhold er ikke

alltid synkroniserte. Kommunikasjon og åpenhet er

hemmeligheten til god sex for mange. Kanskje er dere så

trygge på hverandre at du kan være

åpen om dine tanker på godt og vondt når det gjelder

sex. Si hva du synes er kjipt og hvorfor, og om det er noe

du frykter eller er redd for. Å snakke om sex med partner

på en ok måte, kan være intimt og dere kan komme

nærmere hverandre. Du nevnte din bekymring for å virke

masete. Snakk med din partner om dette.

Hvis du har en ny partner, kan partner trenge informasjon

om seksualitet etter ryggmargsskade. For øyeblikket

kan jeg anbefale episode 2 i nettserien «Klok av skade»

som ligger på . Episoden er en samtale om sex mellom

Linn Therese, Lars Ivar og meg. Vi har alle komplette

ryggmargsskader.

Du kan få en orgasmelignende følelse ved at partner

overstimulerer kroppen, der du faktisk har hudfølelse og

på overfølsomme områder. Spør om partner vil kysse,

slikke, bite, stryke, piske, lugge osv. Bruk pusten aktivt

når dere gjør dette og benytt alle sansene i deg. Du kan

få en opplevelse av ro og avslapning etter dette.

Jeg leste nylig, noe jeg har hatt mistanke om lenge.

Nemlig at et fortsatt aktivt sexliv etter ryggmargsskaden,

kan gjøre at nerveimpulser finner nye veier og at den

fysiske opplevelsen ved sex forbedres over tid. Så med

et aktivt sexliv og en dose tålmodighet går vi spennende

tider i møte. Til deg som sendte inn spørsmålet og andre

med lignende utfordringer, så ønsker jeg lykke til med

videre utforskning av egen kropp, eget sinn og forhold til

partner. Jeg er optimistisk på deres vegne.

God sommer!

Sexolog Yvonne Dolonen svarer på spørsmål

angående seksuellhelse i hvert blad. send

gjerne spørsmål, tanker, tips og erfaringer til

sexologen@lars.no

patetra | 2/2020 49


Hver detalj gjør det enkelt

Sikkert

Gripehåndtaket forenkler innføringen

og gir bedre kontroll. Den tørre

innføringshylsen gjør at kateteret ikke

berøres under innføring.

Fleksibel tupp

Den fleksible katetertuppen gjør det

enkelt å navigere inn i urinrøret og

gir en skånsom kateterisering.

Privat

Etter tømming kan gripehåndtakene

skrus sammen igjen og produktet legges

tilbake i pakningen. Kastes i vanlig avfall.

Hver detalj gjør det enkelt

SpeediCath Flex er en del av SpeediCath

sortimentet for menn. Det er den eneste kateteret

med tørr innføringshylse og fleksibel tupp.

SpeediCath sortimentet inneholder verken PVC

eller ftalater. Du kan bestille gratis vareprøver på

telefon 22 57 50 00 eller www.coloplast.no

Uten

PVC

The Coloplast logo is a registered trademark of Coloplast A/S. ©2020-05. All rights reserved Coloplast A/S, 3050 Humlebaek, Denmark.


- GIR DEG FULL RYGGDEKNING

Landsforeningen skal ivareta ryggmargsskaddes interesser, og spre informasjon om følger av

ryggmargsskade til alle. Foreningen skal dessuten arbeide for at ryggmargsskadde får et best

mulig behandlingstilbud og en best mulig livskvalitet. Arbeidet for å forebygge ryggmargsskader

skal også prioriteres.

KONTAKTPERSONER LARS LOKALLAG

LARS AGDER

Jørgen Håvorstad Johansen

Mob. 952 87 273

E-post: jorgen.johansen@lars.no

LARS FINNMARK

Kjell Magne Johansen

Mob. 470 13 663

E-post: kjell.johansen@lars.no

LARS INNLANDET

Anders Nupen Hansen

Mob. 976 43 232

E-post: anders.hansen@lars.no

LARS HORDALAND

Øystein Nesse

Mob. 959 31 999

Epost: oystein.nesse@lars.no

LARS NORD VEST

Jan Ove Harsjøen

Mob. 959 13 235

E-post: jan.harsjoen@lars.no

LARS OSLOFJORD VEST

Leif Helge Svae

Mob. 917 56 746

E-post: leif.svae@lars.no

LARS ROGALAND

Geir Inge Sivertsen

Tlf. 51 66 73 78 - Mob. 917 77 639

E-post: geir.sivertsen@lars.no

LARS TROMS

Kontakt hovedstyret

Telefon: ––– –– –––

E-post: kontakt@lars.no

LARS TRØNDELAG

Tommy Borg

Mob. 936 92 408

E-post: tommy.borg@lars.no

LARS ØST/OSLO

Marianne Graham Hjelmen

Mob. 926 52 673

E-post: marianne.hjelmen@lars.no

KONTAKT LARS

E-post: kontakt@lars.no

E-post Hovedstyret: hovedstyret@lars.no

LARS WEB & SoMe

lars.no

Her finner du blant annet vår treningsbok og

ABCer i PDF-format, samt tidligere utgaver

avPatetra som du gratis kan laste ned.

Facebook-gruppen vår finner du under:

L A R S – L a n d s f o r e n i n g e n f o r

Ryggmargsskadde

Dette er en åpen gruppe hvor man kan legge

ut info og få gode diskusjoner om temaer

angående det å ha en ryggmargsskade.

LARS har også en FB-side som fungerer som

vårt ansikt utad på Facebook, og den

finner du under navnet Landsforeningen

for ryggmargsskadde - LARS eller ved å

bruke hashtag’en #rmsnorge Søk opp

siden og klikk ”liker” hvis du ønsker å holde

deg oppdatert på saker som kommer fra

hovedstyret i LARS.

PATETRA REDAKSJONEN

Vi i redaksjonen håper alle får en fin sommer. Med andre muligheter og gode grunner

til å utforske Norges langstrakte land, og kanskje en svipptur til Danmark. Vi håper

på mange fine reisebrev til neste Patetra. Deadline er allerede 1. september så det

er bare å bruke sommeren på å skrive.

ADRESSEENDRING

Meld fra på e-post til nhf@nhf.no

God sommer fra oss i redaksjonen

patetra | 2/2020 51


Returadresse: LARS - Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo

Brukerstyrt personlig assistanse.

Helt enkelt.

Kontakt våre erfarne rådgivere!

Ring oss gjerne på 950 43 000 eller

bpa@humananorge.no for å få mer informasjon.

humananorge.no/bpa

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!