Sikkerhet 2020 1_Alle hjelper til

Torstein Leth, Head of HSSE&
QM West Norway i Kværner.
Foto Lars Melkevik, Kværner
FAKTA:
ARBEIDSTILSYNETS
RISIKOVURDERING:
Gjør det enkelt!
En kartlegging og risikovurdering av farer og problemer trenger ikke å være
komplisert. Omfanget varierer med størrelsen på arbeidsplassen og hva slags
arbeid man utfører.
TIPS:
TORSTEIN LETHS
RÅD FOR GOD
RISIKOSTYRING:
• Hva er risikofaktorene dine?
• Få de frem og «opp på bordet»
Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen:
• Hva kan gå galt?
• Hva kan vi gjøre for å forhindre dette?
• Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?
Arbeidstilsynet anbefaler å være innom seks faser i en risikovurdering:
• Spør og lytt til dem som jobber
nærmest og tettest på
problemstillingene
• Lag en risikovurdering
Aibel og Kværner har faste møter i kranforumet
der det diskuteres potensialet for
ulykker, erfaringer og ulykker.
SYNLIG OG TILGJENGELIG LEDELSE
Nøkkelen for å lykkes med trygge industriarbeidsplasser
mener Leth er å utnytte
styrkene som ligger hos de ansatte så vel
som ledelsen.
– Jeg vil anbefale å samle et representativt
utvalg innenfor en prosess, for eksempel et
verksted, for å kartlegge risikoene. De vet
veldig godt hva risikoene er. De har gjerne
med seg historien også som er verdifull å lytte
til. Dessuten må ledelsen må være synlig,
tilgjengelig og snakke med folk både uformelt
og mer formelt når det gjelder å rapportere
om ting som oppstår og kontinuerlig forbedre
oss, understreker Leth.
I Kværner er det en forventning om å minimum
rapportere fem observasjoner eller uønskede
hendelser per årsverk per år. Det er for
å få et fokus på hver enkelt, og kontinuerlig
arbeide for en tryggere arbeidsplass.
I Kværner bruker de farger for å kategorisere
de uønskede hendelsene. Får en uønsket hendelse
en gul farge gjøres normalt en forenklet
granskning og årsaksanalyse. Får den fargen
rød settes det i gang full granskning.
– Da graver vi dypt i årsaksbildet. Vi bruker
masse energi på å undersøke hva som gikk
galt og hvilke tiltak burde vært satt inn. Vi
har få alvorlige ulykker. Vi gransker samtlige
nestenulykker. Det ligger mye læring av å
undersøke hva som kunne ha gått galt, uttaler
Leth.
SYRETESTEN
På spørsmålet om når Leth forstod hvor viktig
forbedringstiltak er, svarer han det var da en
kunde spurte ham:
– Er dette tiltakene dere hadde gjort dersom
det hadde fått et fatalt utfall?
Leth forklarer at en ansatt, i en lift, mistet et
spir for mange år siden. Spiret kunne ha truffet
noen i hodet som arbeidet like i nærheten.
Det kunne ha drept noen. Kværner gransket
hendelsen med full tyngde og identifiserte
forbedringstiltak.
– Det spørsmålet vi fikk fra kunden har jeg
aldri glemt. Det er selve syretesten på om en
har gått gjennom en hendelse på riktig måte.
Hadde tiltakslisten sett lik ut dersom det
hadde vært et fatalt utfall? Det spørsmålet
er viktig å stille seg selv. Kan vi med hånden
på hjertet si at vi hadde bestemt oss for de
samme tiltakene om ulykken hadde vært
alvorligere? Det enkleste der og da er å ta litt
lett på det, jobbe videre så pakke opp tingene
og fortsette arbeidet. Men det er ikke å drive
forebyggende arbeid slik det skal gjøres, sier
Leth.
Å forebygge uønskede hendelser gjøres med
god risikostyring. Det krever litt tid men
gir enorme gevinster. Den sørger for at alle
kommer seg trygt hjem, hver eneste dag,
avslutter Leth.
Det er selve syretesten
på om en har gått
gjennom en hendelse
på riktig måte. Hadde
tiltakslisten sett lik
ut dersom det hadde
vært et fatalt utfall?
Å forebygge
uønskede hendelser
gjøres med god
risikostyring. Det
krever litt tid men
gir enorme gevinster.
Den sørger for at alle
kommer seg trygt
hjem, hver eneste dag.
1. HVA KAN GÅ GALT?
Første trinn i risikovurderingen er en kartlegging av alle farer og problemer
som finnes på arbeidsplassen.
2. HVOR OFTE KAN DET SKJE?
Nå skal dere ha kartlagt farekildene og dere sitter igjen med en oversikt
over hvilke farer og problemer som kan inntreffe på arbeidsplassen eller
i forbindelse med arbeidet.
3. HVA ER KONSEKVENSEN HVIS DET SKJER?
Neste steg i risikovurderingen er å vurdere de mulige konsekvensene
dersom noe går galt.
4. VURDERING AV RISIKO
For å kunne vurdere selve risikoen og gjøre prioriteringer i arbeidet med
å redusere risiko, må dere se trinn 1-3 i sammenheng: Hva kan gå galt,
hvor ofte kan det skje og hva er konsekvensen hvis det skjer?
5. HVORDAN REDUSERE RISIKOEN?
Nå skal dere ha en oversikt over aktuelle farer og problemer, hvilken fare de
representerer og hvor sannsynlig det er at noe galt skjer. Dere har også gjort
en vurdering av risiko knyttet til de farer og problemer dere har kartlagt.
6. GJENNOMFØRE TILTAK OG NY GJENNOMGANG
Gjennomføringen av tiltakene på handlingsplanen er en svært sentral del
i det systematiske HMS-arbeidet.
Risikovurderingen skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne,
verneombud og tillitsvalgte. Uansett hvem som utfører arbeidet i praksis,
så er det arbeidsgiver som har ansvar for risikovurderingen.
Maler for risikovurdering kan lastes ned på arbeidstilsynets sider:
https://www.arbeidstilsynet.no/hms/risikovurdering/
• Gjør det enkelt. Det enkle er
ofte det beste!
• Gjør det praktisk
• Ikke bruk mye energi på å
vurdere om sannsynligheten
er så og så stor
• Sjekk om du har robuste
tiltak på plass
• Inkluder de som skal jobbe
med saken
• Skap et miljø der kollegaer
bryr seg om hverandre
• Skap et trygt miljø der
ansatte sier ifra dersom
det er noe som skurrer
• Synlig og tilgjengelig ledelse
• Ledelsen må møte de ansatte
der de er og bry seg om
hverdagen deres
• Del potensielle ulykker,
erfaringer og uønskede hendelser
med andre virksomheter
• Lær av andre virksomheter
40 41
Sikkerhet 01/2020 Sikkerhet 01/2020