Sikkerhet 2020 1_Alle hjelper til

Den kvelden skjedde det noe magisk, forteller
en sykepleier som stod i idrettshallen på Hustadvika
og sydde en av de skadde passasjerene fra Viking Sky.
Jan Arve Dyrnes forteller historien om hjertevarmen
og dugnadsånden i lokalsamfunnet.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto: NRK
Hjelpemannskaper i idrettshallen. Foto: NRK
– Det står ikke noe om at du må
tenke selv på tiltakskortene vi har
utarbeidet i kommunen, ei heller at
du må yte hjertevarme og dugnadsånd.
Men det må du i en krise, sier
Jan Arve Dyrnes, tidligere varaordfører
i Hustadvika kommune.
Alt skjer i en kommune, som det
heter. Lørdag 23. mars 2019 skjedde
det i Hustadvika.
– Alt gikk det som skulle. Men jeg
tror ikke folk vet hvor nærme det var
før det var katastrofe, understreker
Dyrnes.
Lørdag 23. mars 2019, klokken 14:28
ringte brannsjefen i kommunen til
beredskapskoordinator. Et cruiseskip
var i ferd med å kantre like utenfor
fjæra på Hustadvika. Klokken 14:33
var krisestab satt, klokken 14:50 var
medlemmene i krisestaben på plass
i kommunehuset. Klokken 15:00 var
busser rekvirert for transport. Det
gikk slag i slag. Oljevernberedskap
ble igangsatt dersom cruiseskipet
skulle begynne å lekke olje. Den
lokale idrettshallen ble låst opp og
klargjort som evakueringssenter for
å ta imot skadde og overlevende.
Sivilforsvaret etablerte et mottak
for skadde passasjerer, rigget opp
en sykestue og satte opp feltsenger.
Sykehusene ble varslet og forberedte
seg på å ta imot skadde personer.
– Det var en absurd situasjon å planlegge
å ta imot overlevende i en hall
og døde i en annen hall, og samtidig
passe på at disse to lokasjonene ikke
ligger for nærme hverandre, sier
Dyrnes.
Hovedredningsentralen (HRS) rekvirerte
fem helikoptere, tre Sea King
helikoptere fra 330 skvadronen som
er en del av luftforsvaret i Norge, og
to redningshelikoptere fra CHC. Samtidig
ble overnatting av de 1373 menneskene
om bord ordnet i nærmiljøet
og nabobyene Kristiansund og Molde.
– Prøv å skaffe overnatting til 1400
personer på to timer! Det går ikke
uten at mange samarbeider, sier
Dyrnes.
Privatpersoner ringte til kommunen
og tilbød husrom eller tok turen til
idrettshallen og sa ifra at de hadde
plass. Lokale butikker låste opp
dørene etter stengetid og hentet ut
ullsokker, varme klær, ulltepper
og mat varer og leverte dette til
idrettshallen. Det lokale bakeriet
tilbød å bake brød. Det var en endeløs
rekke av privatpersoner og bedrifter
som ringte for å tilby sin hjelp.
- De brydde seg! sier Dyrnes.
LOKALSAMFUNNET
PÅ SITT BESTE
– Hele Fræna stilte opp. Lokalsamfunnet
tro til. Jeg har alltid hatt tro
på lokalsamfunnet og jeg er enda
mer overbevist nå. Det at folk som
var med på redningsarbeidet hadde
lokalkunnskap betød også mye. En
redningsaksjon går smidigere når folk
Det står ikke noe om at
du må tenke selv på tiltakskortene
vi har utarbeidet
i kommunen, ei heller at
du må yte hjertevarme og
dugnadsånd. Men det må
du i en krise.
Hele Fræna stilte opp.
Lokalsamfunnet tro til.
Jeg har alltid hatt tro på
lokalsamfunnet og jeg er
enda mer overbevist nå.
Det at folk som var med
på redningsarbeidet hadde
lokalkunnskap betød også
mye. En redningsaksjon går
smidigere når folk kjenner
hverandre og vet hva det er
snakk om.
kjenner hverandre og vet hva det er
snakk om. Selvsagt hadde vi en god
porsjon flaks. Heimevernet hadde
øvelse bare noen kilometer unna da
alarmen gikk. De sa ja sporenstreks
til å bryte av øvelsen og komme
til Fræna for å hjelpe oss, forteller
Dyrnes.
Han som hadde nøkler til idrettshallen
var hjemme den lørdagen. Hva
om han ikke hadde vært hjemme den
dagen? Dyrnes svarer at da hadde
vindusruten i hallen blitt knust for å
hente ut nøklene.
– Vi har lært at vi blir for sårbare
dersom vi kun stoler på en person for
å kunne utføre noe. I dette tilfellet
ville en nøkkelboks være lurt for å
hente ut nøkkel til hallen eller eventuelt
andre lokasjoner hvor vi kan ta
imot forulykkede. Vi har jo en liste
over mulige innkvarteringssteder, da
burde vi også ha nøkkelbokser der,
mener Dyrnes
Ordføreren var ikke hjemme den
lørdagen. Ordføreren er leder i
beredskapsrådet, selv om det er
ansatte som står for det praktiske og
er beredskapskoordinator. Heldigvis
hadde de øvd sammen. Hva om de
ikke hadde øvd sammen?
– Tenk på idrettslaget Bryn, de hadde
på egenhånd sørget for at tre av
elektrikerne i bygda stilte opp dersom
det skulle skje noe med det elektriske
anlegget i idrettshallen som var gjort
klar for å ta imot skadde og overlevende.
Det står ikke i noe beredskapsplan
om det, men vi er avhengige
av at folk tenker selv og evner å ta
beslutninger, sier Dyrnes.
Han understreker at systemer må
lages når det ikke er kriser, for da
har man ikke tid til det. En må jobbe
godt i fredstid, øve realistisk og bruke
god tid på å evaluere øvingene, oppfordrer
Dyrnes.
BYGG SYSTEMER
I FREDSTID
Han snakker seg varm om dugnadsinnsatsen.
Det var den som varmet
den kjølige marskvelden da vindkastene
var oppi orkan styrke, over 32,6
meter per sekund.
– Hver gang et av helikopterne landet
ved idrettshallen med passasjerer fra
skipet, var det en fra idrettslaget som
sprang fram med en varm kopp kaffe
og noe mat til helikopterpersonellet.
Hver gang. Det var ikke alltid de tok
noe, men de fikk tilbud om det. Det
var ingen som hadde spurt idrettslaget
om å gjøre dette. Det handler
om å tenke på andre, forteller Dyrnes.
28 29
Sikkerhet 01/2020 Sikkerhet 01/2020