Sikkerhet 2020 1_Alle hjelper til

FAKTA
OBBO er forkortelse for:
observere, bedømme,
beslutte og gi ordre.
Lederens oppgaver ved
innsats.
O – observere og
orientere seg om
innsatsområdet
B – bedømme situasjonen
på innsatsområdet
B – beslutte organisering
av innsatsen
O – ordre til innsatspersonell
Kilde: Kollegiet for
brannfaglig terminologi
FAKTA
SIMKAT (simulert
katastrofe) gir trening
i innsatsledelse og
organisering på et
skadested, kompetanse
til å organisere
en redningsstab og
øvelse i samspill mellom
skadested og redningsstab.
Videre gir kurset
god trening i å samhandle
med nødetatene.
Kurset passer for alle
med roller i virksomhetens
beredskap:
Industrivernleder,
fagleder industrivern,
fagansvarlige, skiftledere
og personer i
redningsstab eller i
virksomhetens ledelse.
SIMKAT er et praktisk
rettet kurs hvor
deltakerne får prøvd
seg i ulike roller på et
skadested og i en
redningsstab.
Kilde: nso.no
De grønne feltene viser hvilken kompetanse de ulike funksjonene industrivernet må ha i Finnfjord AS
VARIER ØVELSENE
– Industrivernet må være brennende engasjert.
Det er mange ulike mennesketyper i
et industrivern. Alle har noe de gjerne liker
ekstra godt å øve på. Jeg prøver å lytte til hva
alle vil. Samtidig må industrivernet gjennom
en rekke ulike typer øvelser for å være forberedt
på det de må, uttaler Nergård.
Gode øvelser er nøkkelordet for et engasjert
industrivern. Nergård har hoppet i havet,
iscenesatt at han ligger skadet foran hjullasteren
og fått liksom brannskader. Innimellom
må også industrivernet trene på redning i
høyden som for eksempel fra skorsteinen som
rager 40 meter over bakken eller på damplekkasjer.
Nergård legger til at nødetatene
ikke har noen forutsetning for å kunne redde
personell fra høyden inne i bedriften med
mindre det kan nås utenfra med lift og eller
stigebil, så ulykker der må industrivernet
takle. Industrivernets oppgave er å starte
redning og sikre personell og utstyr uavhengig
av hvor i bedriften dette skjer.
– Jeg må gjøre det givende og artig å være
i industrivernet. De gjør en helt utrolig god
jobb. Mange ser jeg går helt inn i oppgaven
akkurat som om det skulle være virkelig. De
må få igjen for den innsatsen og tiden de
bruker på dette. Dessuten fører dette til at
stryken er «på» hele tiden. De evner å se det
store bildet, må tenke litt og spørre seg: Hva
er neste steg? sier Nergård.
Han er med på de fleste øvelser og er gjerne
den som industrivernet må redde. Noen
øvelser er planlagt, og de vet hva de skal øve
på, andre ganger overrasker han dem.
– Da blir det skikkelig fart i saken. De synes
det er spennende. Det er viktig for å skape et
levende industrivern. Vi har som mål å være
en nullskade bedrift, sier Nergård.
ØVER HVER MÅNED
Han har vært industrivernleder siden 2015, i
industrivernet siden 2004 og jobbet i Lenvik,
nå Senja kommunale brannvesen de siste ti
årene. Industrivernet i Finnfjord består per
i dag av en kjernestyrke på 16 personer, seks
personer i stab, samt 50 personer i produksjonen
som rullerer i en fem skift-ordning.
Produksjonen er første innsats kveld og i
helger. Inkludert i kjernestyrken er også syv
røykdykkere. Kjernestyrken øver hver måned,
bortsett fra juli og august. Ti øvelser blir det
på hver i året. En gang i året arrangeres det
en industrivernuke som engasjerer alle de 135
ansatte ved Finnfjord. Alle ansatte er opplært
i brannslukning, hjerte- og lungeredning og
gi oksygen. I tillegg brukes siste års hendelser
fra avvikssystemet som fokusområde under
industrivernuken. Siste industrivernuken
hadde Nergård i tillegg fokus på klem- og
fallskader. Han skryter av ledelsen som deltar
på industrivernuken og er «veldig på».
Nergård legger til at det er også meget viktig
å ha god kontakt med nødetatene og kommunen.
Oppdaterte beredskapsplaner deles med
det kommunale brannvesenet.
– Industrivernet er nødt til å få med seg
folket, det vil si alle ansatte i virksomheten.
Industrivernet er ikke en ensom avdeling i en
virksomhet som holder på i det skjulte eller
alene, understreker Nergård.
136 innsatser
i 2019 for
Sivilforsvaret
I løpet av fjoråret bistod Sivilforsvaret ved 136
hendelser. Til sammen har 2.630 personer vært
i innsats i 23.758 timer.
I 2019 var det flest innsatser knyttet til søk
etter savnede personer med 45, nest flest var
skogbranner med 27. Politiet ba om bistand fra
Sivilforsvaret 71 ganger i 2019. På andre plass
kom brannvesenet med 49. Sivilforsvarets største
innsatser i 2019 var redningsaksjonen knyttet til
cruiseskipet "Viking Sky", skogbrann i Rogaland
og leteaksjon i Nord-Trøndelag. Alle på over
2 000 innsatstimer.
Sivilforsvaret ble i fjor brukt i mange ulike sammenhenger.
Sivilforsvaret var i innsats ved blant
annet leteaksjoner, skogbranner, industribranner,
flom, bortfall av strøm, vann og telekommunikasjon,
båtulykker, helikopterstyrt, skred, uvær og
alvorlig kriminalitet. Leveranser innenfor vakthold,
sikring, samband og kommunikasjon, telt,
lys og varme er blant leveransene som har økt de
senere årene.
Ny standard
for brannbiler
Det har kommet en ny standard for brann- og redningskjøretøyer,
utarbeidet av Standard Norge. Dokumentet
angir funksjonelle og tekniske krav til spesialutrustede
utrykningskjøretøy for brann- og redningsvesener.
Standarden retter seg mot innkjøper og leverandør
tilknyttet anbud med brann- og redningskjøretøyer. Bruk
av standarden bidrar til å sikre minstekrav til nødvendig
utstyr, god kvalitet og effektive anbudsrunder knyttet til
planlegging og innkjøp av kjøretøy til norske brannvesen.
Sponset
brannbåt
Bremnes Seashore AS har vært hovedsponsor
for Bømlo brann og rednings nye brannbåt.
Det ble høytidelig markert med klipping av
snor og båtdåp fredag 6. desember 2019.
Bremnes Seashores industrivernleder,
Silje Kathrine Alvsvåg, fikk æren av å være
båtens gudmor.
I tillegg til Bremnes Seashore ble båten sponset
av Fylkesnes Fisk, Fremskridt Laks AS, Lerøy
Sjøtroll, Finnås Kraftlag og Bømlo vatn og avløp.
Gudmor Silje Alvsvåg fra Bremnes Seashore (midten) er flankert
av ordfører i Bømlo, Sammy Olsen og konstituert rådmann, Aud
Gunn Løklingholm. Foto: Bente Ovesen, Bømlo kommune
Foto: Bjørn Magnar Bråten, Equinor Mongstad
Standarden heter NS 11060:2019 Brann- og redningskjøretøyer
- Funksjonelle og tekniske krav til brannbiler,
og kan bestilles på standard.no
20 21
Sikkerhet 01/2020 Sikkerhet 01/2020