Sikkerhet 2020 1_Alle hjelper til

Dette
kunne vært
din annonse
Det lønner seg å være
synlig med innhold som
treffer målgruppen
Bladet Sikkerhet tilbyr
fine annonseplasser
Bladet Sikkerhet har et opplag på 6000.
Det sendes ut til 1200 industrivernpliktige
virksomheter, nødetater, frivillige organisasjoner,
beredskapssjefer i alle kommuner og hos Fylkesmannen,
sentrale myndigheter (Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap, Justis
og beredskapsdepartementet).
1/1 side: 10 000 kr
Bakside: 15 000 kr
1/2 side: 5000 kr
Bestill her:
Elizabeth Kvie Lundevall
Mobil: +47 900 20 017
e-post: ekl@nso.no
Denne utgaven av Sikkerhet kommer
ut i en historisk sett urolig tid for
nasjonen og verden. Innholdet bærer
preg av at vi ønsker å fokusere på
gode samarbeidsrelasjoner, gode
faglige innspill og gode eksempler.
Dette danner grunnlag for utvikling
av god beredskap – i både normale og
unormale situasjoner. Derfor finner
du flest artikler der vi ikke refererer
direkte til situasjonen knyttet til
håndteringen av Korona-krisen.
Vi ser hele Norge, som øvrige deler
av verden, får testet sin evne til å
reagere fornuftig og tilstrekkelig på
det som for mange fremstår som noe
nytt og skremmende. I Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskaps
«Analyser av krisescenarioer, 2019»
er pandemi det scenarioet som har
høyest sannsynlighet og konsekvens.
Legemiddelmangel er også høyt
oppe på denne oversikten. Nevnte
rapport er anbefalt lesestoff for alle
som jobber med beredskap.
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
har i tiden siden virusutbruddet
lagt om sin virksomhet slik mange
har gjort. I hovedsak dreier det seg
om hjemmekontor, videomøter og
avlysninger av alle kurs, samlinger og
tilsynsreiser. Det har også medført
at vi har måttet tenke nytt i forhold
til hovedoppgavene våre; tilsyn og
veiledning. Jeg har hatt hovedfokus
på hvordan Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
kunne være til nytte for
virksomhetene også i en så unormal
situasjon.
Vi ønsket å tilpasse vår aktivitet til
den situasjonen vi så ute. For mange
virksomheter har dette vært en
høydramatisk tid med tilnærmet full
stopp i driften. Permitteringer har
preget hverdagen for mange. I tillegg
Beredskap
i urolige tider
til den usikkerheten og utryggheten
det har skapt for enkeltpersoner,
familier og samfunn har dette
også beredskapsmessig betydning.
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
får spørsmål om hvordan virksomhetene
skal forholde seg til industrivern
ved permitteringer eller nedbemanninger.
Det vanlige svaret er at
den enkelte virksomhet må vurdere
hva endringene i driften gir av endringer
i risiko. Er det færre i jobb
kan det bety lavere risiko. Legges
produksjonen om kan det være nye
farer som kan oppstå samtidig som
tidligere problemer ikke lenger er
aktuelle. En tilpasset egenberedskap
er det vi i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
etterspør.
Enkelte bransjer har hatt mer å
gjøre enn på lenge. Det krever også
en tilpasning av egenberedskapen.
Sannsynligheten for ulykker kan øke
ved høyere aktivitetsnivå og kanskje
mange nye medarbeidere. Samtidig
er dette bransjer som er mer kritiske
for samfunnet nå enn vanlig. Med økt
press på nødetatene vil det kunne ta
lenger tid enn før å få hjelp. Dermed
er en tilpasset egenberedskap enda
viktigere å ha på plass.
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
ser at bistandsplikten også er mer
aktuell i slike situasjoner. Helt konkret
ble industrien utfordret til å bistå
helsetjenesten med beskyttelsesutstyr
allerede etter kort tid. Situasjonen
var svært alvorlig og mange steder
ble utstyr fra industrien håndtert
lokalt slik at det raskt bidro til å
opprettholde god beskyttelse for
hardtarbeidende helsearbeidere.
Andre steder tok det noe tid før
utstyr ble hentet og fordelt. Jeg var
i kontakt med flere av dere som bidro
med utstyr og er glad for å se og høre
Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets
sikkerhetsorganisasjon. Foto: Christian Hatt
det engasjementet som ble mobilisert
i denne situasjonen.
Den mer tradisjonelle tolkningen av
bistandsplikten – bistand i form av
mannskap og utstyr – er også aktuell
for hjelp til brann- og redningstjenester
med mange i karantene eller
ute med sykdom. Jeg forventer at
industrivernressurser og lokale nødog
beredskapsetater finner hverandre
– gjerne før det er krise. Næringslivets
sikkerhetsorganisasjon kjenner
til mange gode lokale samarbeidsrelasjoner
og ser dette fungerer. Nå
kan vi kanskje forvente å se at enda
flere slike samarbeid oppstår og
utvikle både under og etter denne
krisen. Industrivernet er, og skal
som en del av den norske redningstjenesten
være, en viktig tilleggsressurs
også utenfor egne områder.
Knut Oscar Gilje
Sikkerhet 01/2020
3