Sikkerhet 2020 1_Alle hjelper til

SIKKERHET

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 1/2020

TEMA:

ALLE HJELPER TIL

Dette

kunne vært

din annonse

Det lønner seg å være

synlig med innhold som

treffer målgruppen

Bladet Sikkerhet tilbyr

fine annonseplasser

Bladet Sikkerhet har et opplag på 6000.

Det sendes ut til 1200 industrivernpliktige

virksomheter, nødetater, frivillige organisasjoner,

beredskapssjefer i alle kommuner og hos Fylkesmannen,

sentrale myndigheter (Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap, Justis

og beredskapsdepartementet).

1/1 side: 10 000 kr

Bakside: 15 000 kr

1/2 side: 5000 kr

Bestill her:

Elizabeth Kvie Lundevall

Mobil: +47 900 20 017

e-post: ekl@nso.no

Denne utgaven av Sikkerhet kommer

ut i en historisk sett urolig tid for

nasjonen og verden. Innholdet bærer

preg av at vi ønsker å fokusere på

gode samarbeidsrelasjoner, gode

faglige innspill og gode eksempler.

Dette danner grunnlag for utvikling

av god beredskap – i både normale og

unormale situasjoner. Derfor finner

du flest artikler der vi ikke refererer

direkte til situasjonen knyttet til

håndteringen av Korona-krisen.

Vi ser hele Norge, som øvrige deler

av verden, får testet sin evne til å

reagere fornuftig og tilstrekkelig på

det som for mange fremstår som noe

nytt og skremmende. I Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskaps

«Analyser av krisescenarioer, 2019»

er pandemi det scenarioet som har

høyest sannsynlighet og konsekvens.

Legemiddelmangel er også høyt

oppe på denne oversikten. Nevnte

rapport er anbefalt lesestoff for alle

som jobber med beredskap.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

har i tiden siden virusutbruddet

lagt om sin virksomhet slik mange

har gjort. I hovedsak dreier det seg

om hjemmekontor, videomøter og

avlysninger av alle kurs, samlinger og

tilsynsreiser. Det har også medført

at vi har måttet tenke nytt i forhold

til hovedoppgavene våre; tilsyn og

veiledning. Jeg har hatt hovedfokus

på hvordan Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

kunne være til nytte for

virksomhetene også i en så unormal

situasjon.

Vi ønsket å tilpasse vår aktivitet til

den situasjonen vi så ute. For mange

virksomheter har dette vært en

høydramatisk tid med tilnærmet full

stopp i driften. Permitteringer har

preget hverdagen for mange. I tillegg

Beredskap

i urolige tider

til den usikkerheten og utryggheten

det har skapt for enkeltpersoner,

familier og samfunn har dette

også beredskapsmessig betydning.


får spørsmål om hvordan virksomhetene

skal forholde seg til industrivern

ved permitteringer eller nedbemanninger.

Det vanlige svaret er at

den enkelte virksomhet må vurdere

hva endringene i driften gir av endringer

i risiko. Er det færre i jobb

kan det bety lavere risiko. Legges

produksjonen om kan det være nye

farer som kan oppstå samtidig som

tidligere problemer ikke lenger er

aktuelle. En tilpasset egenberedskap

er det vi i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

etterspør.

Enkelte bransjer har hatt mer å

gjøre enn på lenge. Det krever også

en tilpasning av egenberedskapen.

Sannsynligheten for ulykker kan øke

ved høyere aktivitetsnivå og kanskje

mange nye medarbeidere. Samtidig

er dette bransjer som er mer kritiske

for samfunnet nå enn vanlig. Med økt

press på nødetatene vil det kunne ta

lenger tid enn før å få hjelp. Dermed

er en tilpasset egenberedskap enda

viktigere å ha på plass.


ser at bistandsplikten også er mer

aktuell i slike situasjoner. Helt konkret

ble industrien utfordret til å bistå

helsetjenesten med beskyttelsesutstyr

allerede etter kort tid. Situasjonen

var svært alvorlig og mange steder

ble utstyr fra industrien håndtert

lokalt slik at det raskt bidro til å

opprettholde god beskyttelse for

hardtarbeidende helsearbeidere.

Andre steder tok det noe tid før

utstyr ble hentet og fordelt. Jeg var

i kontakt med flere av dere som bidro

med utstyr og er glad for å se og høre

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon. Foto: Christian Hatt

det engasjementet som ble mobilisert

i denne situasjonen.

Den mer tradisjonelle tolkningen av

bistandsplikten – bistand i form av

mannskap og utstyr – er også aktuell

for hjelp til brann- og redningstjenester

med mange i karantene eller

ute med sykdom. Jeg forventer at

industrivernressurser og lokale nødog

beredskapsetater finner hverandre

– gjerne før det er krise. Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon kjenner

til mange gode lokale samarbeidsrelasjoner

og ser dette fungerer. Nå

kan vi kanskje forvente å se at enda

flere slike samarbeid oppstår og

utvikle både under og etter denne

krisen. Industrivernet er, og skal

som en del av den norske redningstjenesten

være, en viktig tilleggsressurs

også utenfor egne områder.

Knut Oscar Gilje

Sikkerhet 01/2020

3

Innholdsfortegnelse

TEMA: KONTAKT HVERANDRE

Leder .............................................................................. 3

Det er naturlig å bidra...................................................... 5

Har sendt to paller med utstyr ........................................ 8

Bedre rustet med industrivernet ..................................... 9

Norges eneste samlokaliserte operasjonssentraler....... 11

Øver industrivernet i pandemitid................................... 16

Småsaker...................................................................... 21

Beste førstehjelpsutstyret er kollegaen din .................. 22

Hjertevarme og dugnadsånd ........................................ 27

Ferirer hver 100 skadefrie dag ...................................... 34

Dugnadsånd

«Hjertevarme og dugnadsånd» kalte jeg artikkelen

jeg skrev etter å ha intervjuet den tidligere varaordføreren

på Fræna, Jan Arve Dyrnes. Han fortalte

meg om et lokalsamfunn som kom sammen for å

gjøre det beste de kunne for passasjerene på Viking

Sky. Ressursene fant hverandre, som Beredskaps-

Norge elsker å si.

Foto her og forside: Shutterstock.com og iStock.com

Stine Torheim og Raymond

Mikkola Sørensen sier det er

viktig å bidra med det man

her til helsevesenet nå. De har

bestilt opp vaskbare munnbind

i stoff fra en lokal virksomhet.

Torheim og Sørensen oppfordrer

alle industrivernpliktige virksomheter

til å følge deres eksempel.

Foto: Freddy Ludvik Larsen,

Altaposten

Alle skal trygt hjem ...................................................... 38

Tør å si i fra ................................................................... 42

Industrivernet er verktøyet som trengs ....................... 44

1.227 innsatser i 2019 .................................................. 47

Næringslivets sikkerhetsorganisasjons kurs ................ 48

Intern opplæaring av innsatspersonell.......................... 50

Samlet alle industrivernlederne – Posten på kurs ........ 53

SIKKERHET 1/2020

ISSN 0805 – 0680

Opplag: 6.000

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)

Trykk: Wittusen & Jensen

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame

Team as – art-as.no

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker

tlf: 901 00 333, www.nso.no

Facebook: @industrivern, epost: sikkerhet@nso.no

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall

Grafisk formgivning og annonser: Wittusen & Jensen

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte

produkter. Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre

deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt

avtale med NSO. Unntak gjelder dersom det er hjemmel

i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen

for rettshaver til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på

Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler

for god presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er

et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som

behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Dugnadsånd har det blitt mye av siden. Mer enn

300 industrivernpliktige virksomheter fant frem

det de kunne gi av smittevernutstyr til et norsk

helsevesen som trengte det sårt. Du kan lese om

Raymond Mikkola-Sørensen ved Grieg Seafood som

sporenstreks gjorde klart smittvernutstyret fabrikken

kunne avse til blant andre det lokale helsesenteret

i Alta.

Den digitale utviklingen har tatt sjumilssteg på bare

noen uker. Nye løsninger for å holde kontakten med

ansatte, kunder og samarbeidspartnere testes ut

daglig. Geir Nergård i Finnfjord AS tar i bruk digitale

verktøy for å trene industrivernet selv om ikke de er

sammen og kan øve fysisk.

Mer enn 100 virksomheter ble fra nyttår industrivernpliktige.

Virksomhetene må lage beredskapsanalyser

for å finne ut hvordan industrivernet skal dimensjoneres.

Lovise-Amanda Hundseid i Ølen Betong AS

og Torstein Leth i Kværner gir gode råd til hvordan

dette gjøres. Marius Aarset i ASKO Norge forteller

hva det har betydd for arbeidsplassen hans å få forskrift

om industrivern om bord som et verktøy

for egenberedskap.

Ta kontakt dersom du har historier du vil dele.

Med vennlig hilsen

Elizabeth Kvie Lundevall, redaktør

ekl@nso.no / 900 20 017

FØLG OSS HER:

På nett: nso.no

Facebook: facebook.com/industrivern

Instagram: industrivernet

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon

Det er naturlig å bidra

Lakseslakteriet til Grieg Seafood Finnmark har

funnet frem smittevernutstyr som lokalt og nasjonalt

helsevesen kan bruke i forbindelse med COVID-19

krisen. Munnbind, åndedrettsvern, engangshansker,

hårnett og forkleder er klare til å bli sendt av

gårde til den som først trenger det.

– Vi har funnet andre løsninger for

det utstyret vi bruker hver dag. I en

slik situasjon må vi være kreative.

Det er det store bildet som gjelder

nå. Det er nå man skal bidra og helsevesenet

har aller høyest prioritet, sier

Stine Torheim, fabrikksjef ved lakseslakteriet

til Grieg Seafood Finnmark.

Sammen med ledelsen i bedriften har

Torheim bestilt 300 vaskbare munnbind

og kjøpt 150 luer med hårnett

laget av tøy. De har også en løsning

for å bruke vaskbare gummikitler

istedenfor engangsforkledene i plast

dersom helsevesenet har bruk for dem.

– Jeg fikk en henvendelse på e-post

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

om vi hadde noe utstyr

å gi. Jeg ringte med en gang til lageret

og de fant frem det vi hadde. Det er

ikke noe dramatikk over dette. Man

gjør det man får beskjed om. Det er

helt naturlig å bidra, sier Raymond

Mikkola Sørensen, industrivernleder

ved lakseslakteriet til Grieg Seafood

Finnmark.

Alta helsesenter og flere andre helsesentre

har ringt for å få oversikt over

utstyret virksomheten har på lageret.

– Jeg håper at alle virksomheter

tenker slik vi gjør og ser viktigheten

av å bidra, legger Torheim til.

FØLES GODT Å BISTÅ

Munnbind har Grieg Seafoods fått

sydd hos hos den lokale virksomheten

AKSIS.

– De kastet seg rundt og lagde 100

stykker på en uke, og nå får vi levert

200 til. Flere virksomheter har fulgt

oss og gjort det samme. Munnbindene

kan kokvaskes. Vi vet ikke om de

er riktige å bruke, men vi håper de

kan bli nyttige. Vi har eget vaskeri så

vi kan vaske dem her. Vi må tenke på

andre enn oss selv, sier Torheim.

Sørensen understreker at det er viktig

at industrien i disse dager kan bidra

til den viktigste etaten i landet.

4 5

Sikkerhet 01/2020 Sikkerhet 01/2020

Det at helsevesenet kan be

om bistand ifra industrien på

eksempelvis personlig verneutstyr

har vist seg å være

svært vellykket.

På få dager svarte 300 virksomheter

at de hadde utstyr å bidra med, mens

400 svarte at de ikke hadde utstyr

å bidra med. Responsen har vært

overveldende.

Ullevål sykehus, ved Lars Tveiten spurte

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om

hjelp til å kontakte industrivernpliktige

virksomheter som kunne bidra med smitteverneutstyr

til helsevesenet. Foto: Oslo

Universitetssykehus, Prehospital klinikk

Torheim legger til at hun mener

det er viktig at virksomheter hjelper

hverandre med å finne alternative

løsninger i disse dager.

– Det er veldig positivt at næringslivsaktører

er villig til å bidra med

eget utstyr for å kunne understøtte

blant annet sykehus og kommuner. I

en tid hvor det er knapphet på utstyr

er denne type hjelp viktig. Dette viser

på en god måte hvordan næringslivet

kan bidra inn i krisehåndtering.

Ressursene som næringslivet har blir

nok i for stor grad ikke sett. Vi må på

alle nivå bli flinkere til å identifisere

hva næringslivet kan bidra med.

Her har vi alle et ansvar, sier Ronny

Schjelderup, fylkesberedskapssjef i

Troms og Finnmark.

Bjørn Atle Hansen, rådmann i Alta

kommune sier det er meget viktig å

ikke bare få en oversikt over utstyret

lokalt men også få tak i det og bruke

det snarest mulig da behovet er stort.

– Det er veldig positivt i en tid der det

er utstyrsknapphet at lokale virksomheter

finner frem det de har å avse.

Dette må gjøres snarest da vi ser oss

om til høyre og venstre etter ressurser.

Det haster. Næringslivet er flinke

og det gjelder å benytte seg av dem

til å hjelpe oss med denne krisehåndteringen.

Vi må få tak i dette raskt og

kan ikke vente, uttaler Hansen.

Han synes det er betenkelig at myndighetene

ikke greier å stille opp med

utstyr, men sier at det nytter ikke å

krangle om dette nå. Han er fornøyd

med at en lokal virksomhet har sagt

de kan legge om produksjonen til å

lage smittevernutstyr.

OVERVELDENDE RESPONS


sendte ultimo februar en epost til

utvalgte industrivernpliktige virksomheter

i Norge for å spørre om

de hadde smittevernutstyr de kunne

bidra med til sykehus og helsesentre.

Halvparten svarte at de hadde utstyr.


valgte å sende ut enda en epost i mars

til samtlige 1228 industrivernpliktige

virksomheter i Norge for å spørre

om de har verneutstyr på lager de kan

avse.

På få dager svarte 300 virksomheter

at de hadde utstyr å bidra med, mens

400 svarte at de ikke hadde utstyr

å bidra med. Responsen har vært

overveldende.

Tidligere inngikk industrivernpliktige

virksomheter i Norges totalforsvar,

nå har industrivernpliktige virksomheter

en bistandsplikt. Det betyr

at virksomheter er pålagt å hjelpe

dersom det er et behov.

PROAKTIV

Oslo Universitetssykehus, Prehospital

klinikk, ved Lars Tveiten som

er fagansvarlig CBRNE kontaktet


så tidlig som 18. februar i forbindelse

med COVID-19. Han spurte om


hadde mulighet for å kontakte

industrivernpliktige virksomheter de

fører tilsyn med og høre om de kunne

ha utstyr liggende som helsevesenet

kunne benytte dersom det ble

mangel.

– Det at helsevesenet kan be om

bistand ifra industrien på eksempelvis

personlig verneutstyr har vist

seg å være svært vellykket. Vi har

blitt svært positivt mottatt av de

bedriftene vi har kontaktet, sier

Tveiten.

CBRNE

(C) KJEMISKE STOFFER

(B) BIOLOGISKE AGENS

(R) RADIOAKTIVE STOFFER

(N) NUKLEÆRT MATERIALE

(E) EKSPLOSIVER

Torheim og Sørensen pakker

ned smittvernutstyret.

Foto: Freddy Ludvik Larsen,

Altaposten

BISTANDSPLIKT

FORSKRIFT OM

INDUSTRIVERN

§ 13 OMTALER

INDUSTRIVERNETS

BISTANDSPLIKT:

Industrivernpliktige virksomheter

plikter etter anmodning å yte

bistand til annen virksomhet og

nød- og beredskapsetatene, så

langt dette er mulig under hensyn

til egen beredskap. Virksomhet

som yter bistand kan kreve

refusjon av påførte utgifter fra

den som mottar bistand.

Roser

industriens

engasjement

– Situasjonen er enkelte steder i

landet akutt. Vi har fått svært mange

tilbakemeldinger fra virksomhetene,

og det er fint å se at såpass mange

har utstyr de kan gi fra seg til helsetjenesten,

sier Knut Oscar Gilje,

direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Gilje roser industrien for å snu seg

raskt for å hjelpe.

– Denne situasjonen har kommet

litt brått på alle, så vi vil berømme

industrien for at de vil og kan bistå

i denne krevende beredskapssituasjonen.

Vi i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

har henvendt oss

til fylkesmannen ved fylkesberedskapssjefen,

og alle har uten unntak

blitt glade for henvendelsen og

tilbudet fra industrien, sier Gilje.

Industrien kan også bistå kommuner

og nødetater i andre typer kriser

– som for eksempel skogbranner og

oljesøl. – Ved en skogbrann kan det

være behov for ekstra brannslanger,

pumper og gjerne mannskap som

kan bruke dette utstyret. Ved oljesøl

vil det være behov for oljelenser og

båter som kan trekke disse ut på

sjøen. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

jobber for å bidra til at

industrivernpliktige virksomheter og

nød- og beredskapsetater skal bli

bedre kjent. Da vil det bli lettere å gi

hjelp og ta i mot hjelp, avslutter Gilje.

6 7


Industrivernleder ved Equinor Sture og Kollsnes, Bernhard Eriksen (t.v.), har sendt to paller med utstyr til Haukeland sykehus.

Beredskapssjef i Bergen kommune, Ivar Lunde (t.h.), oppfordrer industrien til å bidra med både eksisterende og nytt utstyr. Foto: Privat

Har sendt to paller med utstyr

Tekst Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Equinor på Sture og Kollsnes er en

av virksomhetene som har meldt at

de kan bistå med utstyr, og de sendte

to paller med utstyr til Haukeland

sykehus fredag 20. mars.

– Equinor har egne koordinatorer

som har jobbet med utstyrsoverlevering

til helsevesenet. Her på Sture og

Kollsnes gjorde vi klar en forsendelse

på to paller som gikk til Haukeland

sykehus. Forsendelsen inneholdt

blant annet åndedrettsvern inkludert

filtermasker, munnbind, beskyttelsesbriller,

hansker, kjemikaliedresser

og engangsdresser, forteller industrivernleder

Bernhard Eriksen.

Han mener det er viktig at industrivernpliktige

virksomheter bistår

helseforetakene dersom de har

mulighet.

– Jeg ser det som viktig og meningsfylt

at vi som industrivernpliktig

bedrift bistår etter evne i det som er

definert som en nasjonal krise. Dette

er etter min mening samvirke i praksis

og derav en del av industrivernets

ansvar og oppgaver, sier Eriksen.

KJÆRKOMNE BIDRAG

– Det er veldig nyttig og gledelig at

relevante og seriøse samfunnsaktører

som NSO stiller opp og benytter sin

kompetanse og sine kontakter for å

hjelpe storsamfunnet i en ekstremt

kritisk og kompleks beredskapssituasjon

som vi står i nå. Koronasituasjonen

utfordrer samfunnet

på en helt annen måte enn hva vår

generasjon har opplevd tidligere, sier

Ivar Konrad Lunde, beredskapssjef i

Bergen kommune.

Det er et prekært behov for smittevernutstyr

både i kommunene og i

helseforetakene, og Lunde oppfordrer

industrien til å bidra med både

eksisterende og nytt utstyr.

– Det er på utstyrssiden, og da spesifikt

smittevernutstyr, som nok er det

industrien i første omgang kan bistå

helsetjenestene våre med. Her kan

industrien sette seg inn i behovet og

kravene til verneutstyret, og så være

kreative på hvordan de kan fremskaffe

eksisterende eller legge om

produksjonen til å kunne produsere

tilsvarende utstyr, sier Lunde.

Han mener frivillige organisasjoner

og mannskaper fra industrivernet

må påregne å hjelpe også utover å

levere utstyr de allerede har dersom

situasjonen med koronaviruset blir

langvarig.

– Dersom det norske samfunnet

ikke lykkes i sin strategi om å forsinke

og begrense smitten, og vi får

en situasjon der antallet behandlingstrengende

smittede overstiger

kapasitetene i helsetjenestene våre,

vil både frivillige organisasjoner og

mannskaper fra industrivernet måtte

påregne å bli satt inn for å avhjelpe

helsevesenet eller bistå i den øvrige

samfunnskritiske driften, sier Lunde.

UTSTYRET

Dette er utstyret som industrivernet

ble spurt om de kunne avse:

• Munnbind, må være godkjent FFP3

åndedrettsvern eks: 3M Aura Health

Care Particulate Respirator 1883+

eller tilsvarende

• Beskyttelsesdress, typen Tyvek

800J eller tilsvarende godkjenninger

• Visir, sprutbeskyttende

engangsvisir

• Vernebriller

• Engangshansker

Dataene lagres i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjons database,

på samme måte som informasjon

virksomhetene sender inn til industrivernrapporten.

Dersom industrivernpliktige virksomheter

har annet type utstyr dere

lurer på om kan være til hjelp vil vi

gjerne vite det. Innspill eller spørsmål

om dette temaet ber vi dere benytte

adressen bistand@nso.no

Grete Ovanger, administrerende direktør i ASKO Nord AS med lageret bak seg. Foto: Ronald Johansen, iTromsø.

Bedre rustet med

industrivernet

Industrivernet har gitt ASKO NORD en ny

giv. Industrivernet har bidratt til å lage en ny

beredskapsorganisasjon internt. Egenbeskyttelse

står høyt på agendaen i år og vil være

det fremover også.

– Vi har fått et økt engasjement

internt hos oss med innføring av

industrivernet.

– Vi har utvidet beredskapsplanene

våre. Vi har laget en brosjyre om

hva industrivernet er og spurt våre

ansatte om de vil være med. Det har

vært enkelt å rekruttere til industrivernet,

folk vil være med, sier Grete

Ovanger, administrerende direktør i

ASKO Nord.


Hun legger til at innføringen av

industrivernet fra nyttår har også ført

til at de ansattes kunnskaper innenfor

beredskap har blitt kartlagt. Det har

vært et spennende arbeid.

– Industrivernleder Rune Larsen og

jeg har fått en god oversikt over all

kunnskap og erfaring ansatte har på

området, sier hun.

LAGERBRANN DET VERSTE

Hun mener industrivernet er et

redskap for å skape en tryggere

arbeidsplass. Ovanger forteller at

organisasjonen har alltid vært flinke

på brannvern da brannstasjonen er

2.2 mil unna. Uttrykningstiden for

brannvesenet er på 20 minutter.

Virksomheten har et godt samarbeide

med det lokale brannvesenet.

– Det kan brenne godt på de minuttene.

En brann i lageret er farlig hos

oss. Vi forsyner en hel landsdel med

mat både forsvaret, butikker og

8 9


Operasjonslederne fra AMK,

brann og politi diskuterer

sammen på Samlok nord.

Foto: Salten Brann IKS

Lageret hos ASKO Nord AS. Foto: Ronald Johansen, iTromsø.

hoteller. Vi må være føre var og

arbeide med å lage gode planer for

at det ikke skjer noe. Vi må være

proaktive hele tiden. Det aller viktigste

er å øve på uønskede hendelser,

sier Ovanger.

Hun legger til at med industrivernet

øver ASKO Nord nå hyppigere enn

før.

– Vi lærer mest når vi øver, understreker

hun.

LEDELSEN MÅ

KOMMUNISERE

Ovanger mener ledergruppen er

ansvarlig for å informere samtlige

180 ansatte hvor viktig beredskap

er. Hun sier alle avdelinger må

inkluderes i arbeidet med å skape

en trygg arbeidsplass.

I fremtiden mener hun virksomhetene

må forberede seg på å takle

pandemier. Hun tror det vil bli

mange evalueringer etter covid-19

i Norge.

– Vi får nå en nasjonal kunnskap om

pandemier. Den er viktig å bygge på

videre slik at vi er enda bedre forberedt,

sier Ovanger.

Som nytt varamedlem i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon styre regner

hun med at det vil bli diskutert

hvordan organisasjonen kan fortsette

å synliggjøre hvor viktig industrien

er i slike kriser. Industrivernepliktige

virksomheter har bidratt med utstyr

til lokale helseforetak og sykehus i

hele Norge.

– Jeg ser frem til å lære mer om

beredskap. Det er et spennende

område og meget matnyttig for meg

som leder å være en del av styret. Det

En brann i lageret vil være farlig for oss.

Vi forsyner en hel landsdel med mat.

er betryggende og ha Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon i ryggen. De

følger med på regelverket for oss

og de stadige endringene innenfor

området og holder oss oppdatert, sier

Ovanger.

KOMMER NOE GODT UT AV

KRISEN

Korttidsfraværet har gått ned betydelig

i ASKO Nord. Ovanger forklarer at

virksomheten har skjerpet rutiner for

god personal hygiene.

– Vi vasker hender hyppigere, snur

oss når vi skal nyse og gjør det i

albuleddet, vasker håndtakene i virksomheten

og holder større avstand i

kantinene. De gode rutinene har ført

til at korttidsfraværet har gått ned.

Dette er lærdom vi skal ta med oss

når vi møter neste års influensasesong,

sier Ovanger.

Norges eneste samlokaliserte

operasjonssentraler

Prosjektleder for Samlok Nord, John Helge

Flage, mener brann, politi og helse må samle seg

i hele Norge. Det gagner befolkningen.

Etter to år med samlokalisering kan

John Helge Flage, prosjektleder for

Samlok nord, som samarbeidet i

Salten heter, nevne nesten bare gode

ting. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral

(AMK), brann, og politi

sitter alle i et felles lokale med bare

glassvegger seg imellom. Han mener

nødetater i hele Norge bør flytte inn

i felles lokaler. Samarbeid gjør at

hjelpen når raskere ut til folket. Flage

mener de fem punktene under er de

beste ved samarbeidet:


POSITIVE FAKTORER:

1. Tverretatlig kunnskap

I kraft av å være samlokalisert har de

tre nødetatene gode forutsetninger

for å dele kunnskap med hverandre.

Felles fagdager og samlokalisering

åpner opp etatene som fungerer

som siloer og samarbeider for lite.

2. Utvikling av relasjoner

og tillit

Samlokaliseringen fører til at

individer får tillit til hverandre

fordi de blir kjent. Denne tilliten

gjør at etatene løser oppgaver

bedre og raskere.

3. Felles situasjonsforståelse

Brann, helse og politi får raskere

et helhetsbilde når de sitter sammen

og har anledning til å stille

spørsmål samtidig.

4. Systematisk

erfaringsdeling

Etatene evaluerer hendelsene

i fellesskap og kommer frem til

bedre løsninger og mer effektiv drift.

5. Øve sammen

Det er lettere å øve sammen,

evaluere øvelsene og bli gode

sammen.

10 11


Det at alle tre nødetatene

lytter til de samme opplysningene

gjør at redningsarbeidet

kan starte raskt og

alle vet hva de andre gjør.

Felles situasjonsforståelse

er uhyre viktig når en har

knapt med tid.

SAMLOK

NORD

Å være samlokaliserte

åpner opp for fysiske møter

mellom operasjonslederne i

sentralene under pågående

oppdrag. Lederne får avstemt

opplysninger og laget felles

plan for oppdraget.

TVERRETATLIG KUNNSKAP

– Norsk offentlig forvaltning er

inndelt i sektorer, noe som ofte ender

opp som faglige siloer. Innenfor

siloene har vi god kontakt oppover i

linjen, men ikke med hverandre.

For å ta et eksempel: lensmannskontoret

i Finnmark har god kontakt

med Justis- og beredskapsdepartementet.

Brannvesenet har god

kontakt med kommunene og Direktoratet

for samfunnssikkerhet

og beredskap. Sykehusene har god

kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet.

Men i åtte offentlige

utredninger, NOUer, og syv stortingsmeldinger

har det blitt konkludert

at vi må ha mer samhandling på tvers

av etatene. Det er dårlig ressursbruk

å ha etater som fungerer som siloer,

sier Flage.

Han mener samlokaliseringen gjør

veien for å ta opp ting som ikke går

som det skal langt kortere. Dette gjør

at ting raskt kan gjøres bedre.

UTVIKLING AV

RELASJONER OG TILLIT

– Ikke alle oppdrag går bra. Vi har

opplevd at operatørene går inn

til hverandre og spør om hvorfor

noe gikk dårlig. Operatørene kan

sammen evaluere hendelsen når den

er ny og fersk. Skal vi bli bedre må vi

endre adferd. Det er lettere å gjøre

når vi har en relasjon til hverandre og

den er basert på tillit. Tilliten bygger

vi på operasjonssentralen ved bygge

relasjoner ved å prate sammen, spise

vafler og drikke kaffe når det er rolig,

sier Flage.

Han legger til at når det er travelt

stenges glassdørene imellom etatene

for det er strenge regler hvilke

opplysninger som kan deles.

Sentralene i Salten har ukentlige

møter der de tre fagmiljøene tar opp

hendelsene som kommer opp på

lavest mulig nivå. Lederne sitter vegg

i vegg med hverandre. Det er kort vei

for å ordne opp.

– Vi blir enige der og da om å

gjøre ting annerledes slik at vi ikke

kommer opp i samme problemstilling

en gang til. Vi får til en kontinuerlig

forbedring, understreker Flage.

FELLES SITUASJONS-

FORSTÅELSE

Ringer du til en av nødetatene i de

samlokaliserte sentralene i Salten får

du snakke med en av aktørene AMK,

brann eller politiet. De avgjør om det

skal trykkes på konferanseknappen

slik at alle tre nødetatene er inne på

linjen. Dermed kan de tre nødetatene

alle stille spørsmål dersom de trenger

det. Så fort situasjonen er avklart går

de enkelte etatene i gang med arbeidet

de må gjøre og koordinerer det

som bør og må gjøres sammen.

– Det at alle tre nødetatene lytter til

de samme opplysningene gjør at redningsarbeidet

kan starte raskt og alle

vet hva de andre gjør. Felles situasjonsforståelse

er uhyre viktig når en

har knapt med tid. De beslutningene

som blir gjort kan være forskjellen på

liv og død, sier Flage.

Å være samlokaliserte åpner opp for

fysiske møter mellom operasjonslederne

i sentralene under pågående

oppdrag. Lederne får avstemt

opplysninger og laget felles plan for

oppdraget. Samlokaliserte sentraler

gagner ikke bare operatørene på

sentralen, men også de som er ute på

operativt nivå og på strategisk nivå,

mener Flage.

Når politiet setter stab ved større

hendelser på Salten skjer det i

stabsrommet ved siden av brann

og AMK sentralene.

– Det hender politiet ber AMK og

brann og om å komme inn i staben

for å gi informasjon. Dette skaper et

mer helhetlig bilde av situasjonen og

kommer alle tre nødetatene til gode,

mener Flage.

Et eksempel på godt samarbeide

er vinteren 2018 hvor det kom det

et voldsomt snøfall i Lofoten. Flere

bygder snødde inne. Politiet satt med

en oppfatning av hvor legekontorene

var. Da AMK sa ifra at legen i den og

den bygda ikke bodde der legekontoret

var plassert, men i en annen

Fra en av de felles fagdagene til operasjonssentralene. Foto: John Helge Flage, Samlok nord.

Samarbeid gjør at hjelpen

når raskere ut til folk.

bygd som var innesnødd, ja da fikk

politiet en helt annen forståelse av

legesituasjonen.

– Da politiet fikk disse opplysningene

kunne de planlegge for forflytning av

legeressurser, og det ble gjort med

helikopter, forteller Flage.

SAMLOKALISERING GIR:

SYSTEMATISK

ERFARINGSDELING

I en travel hverdag kan det være

krevende å få tid til å evaluere. Flage

mener evalueringer må til for å lære

og bli bedre. På den samlokaliserte

sentralen evalueres det hver tirsdag.

Brann, helse og politi kommer

sammen for å gjennomgå de hendelsene

som er nødvendig å evaluere.

Det evalueres på tre ulike plan:

Strategisk nivå, operasjonelt nivå i

operasjonssentralen og taktisk nivå

for dem som er ute i felten.

– Vi prøver å bli gode på å evaluere.

Alle tre nødetatene prioriterer dette.

Av og til skjer det ting som gjør at

en eller flere må løpet fra møtet og

til sentralen for å svare på telefoner,

men vi kommer raskt og enkelt

sammen, sier Flage.

ØVE SAMMEN

Flere av evalueringene etter 22. juli

2011 og stortingsmeldingen 2016

viser at nødetatene i Norge må øve

mer og bedre sammen. Flage mener

det øves masse, men ikke systematisk

nok. Hver tirsdag og onsdag øver den

samlokaliserte sentralen. Da ringes

• Bedre og mer effektiv beredskap, spesielt ved de store hendelsene.

• Økt kompetanse gjennom samvirke og erfaringsutveksling på tvers av etatene

• Gode muligheter for felles øvingsopplegg

• Fortsatt separate nødnummer, høy faglighet og integritet når nødmeldinger besvares

• Brann og redningstjenesten tar et stort skritt inn i den digitale utviklingen

• Mer effektivitet og større kvalitet i mottak og videreformidling av nødmeldinger

• Et tryggere samfunn å leve i

det inn en melding som sentralen må

løse. Denne uken spilte Flage en innringer

som var lærer fra videregående

skole på Værnes, som skulle fly fra

Italia til Bodø med en skoleklasse

der flere har feber og hoste. Kan det

være Corona-viruset? Hva gjør AMK,

brann og politi med den saken? Da

trykkes det på konferanseknappen

og alle tre etatene kan være med å

diskutere hvordan scenarioene skal

best løses.

– Jeg mener vi øver mer systematisk

enn før vi ble samlokaliserte. Vi

oppnår bedre kontinuitet og disku-

I nød deler vi opplysninger

vi trenger for å hjelpe

nødstilte.

12 13


Hvorfor er de samlokaliserte

operasjonssentralene i Bodø Norges eneste

samlokaliserte operasjonssentraler?

Flage mener det er helsevesenet som

er skeptiske og bremsen til å lage

felles sentraler i Norge.

FAKTA:

• Samlok nord med 110 Nordland, 112 Nordland og Akuttmedisinsk

kommunikasjonssentral (AMK) 113 Bodø er Norges eneste samlokaliserte

sentraler

• Sentralene holder hus på Bodø brannstasjon

• Det er glassdører imellom de tre etatene og de har et felles møterom for

blant annet evalueringer og stab

• Når en nødstilt ringer inn en hendelse gjøres det ved en såkalt trippelvarsling.

Alle tre nødetater kan gjøre en felles utspørring

terer hvordan oppdrag kan best løses.

Vi strekker oss til målsetningene

fra stortingsmeldingen i 2016 der vi

skal øve og evaluere, sammen. Før vi

var samlokalisert øvde vi sjeldnere

sammen, i alle fall på operasjonelt

nivå.

Nå hiver ikke de tre nødetatene seg

på andres øvingsopplegg lenger

heller, men finner ut selv hva de

trenger å trene på for å bli gode.

Ti ganger øvde den samlokaliserte

sentralen bare i februar.

JUS OG TILLIT

Hvorfor er de samlokaliserte operasjonssentralene

i Bodø Norges eneste

samlokaliserte operasjonssentral?

Flage mener det er helsevesenet som

er skeptiske og bremsen til å lage

felles sentraler i Norge.

– Helse er usikre på om det er trygt å

gjøre samlokalisering grunnet taushetsplikten.

Vi opplever stor interesse

fra brann og politi til å få til felles

sentraler i landet. Dette er besluttet

i Nærpolitireformen Toppledere fra

Justis- og beredskapsdepartementet

har vært på besøk til sentralen.

Helsemyndighetene oppfattes å være

noe mer avventende. Beslutning

om samlokalisering av 110 og 112

er forankret i Nærpolitireformen.

Beslutning om helse ligger på et

lavere nivå som en sykehusdirektør.

Det resulterer variabel holdning til

samlokalisering fra helsevesenet,

mener Flage.

Enkelte i helsesektoren mener at

AMK må ligge på sykehusene fordi

de må være i nærheten av leger.

Men han mener at akuttmedisinsk

kommunikasjonssentral tjener mer

på å være sammen med de andre

nødetatene brann og politi. Vi må

huske på at operatør faget er gjennomgått

en voldsom spesialisering

i alle tre etatene, de siste årene. Det

innebærer at operatører på tvers har

et faglig felles fundament, de felles

oppdragene som skal løses.

TAUSHETSPLIKT

– Ivaretagelse av lovbestemte taushetspliktsbestemmelser

som de

enkelte etatene skal forholde seg til,

er en viktig målsetning i prosjekt

Samlok nord. Det er for oss viktig at

operatører føler seg trygge på at de

har oversikt over hvilke opplysninger

som kan deles og hvilke opplysninger

som ikke skal deles. Likeledes skal

I det øyeblikket nødsituasjonen

er avklart

deler vi ikke helseopplysninger

med politiet. Da

må de bruke de formelle

kanaler som er etablert for

utlevering av opplysninger.

SIDEKOMMENTAR

FRA KNUT OSCAR

GILJE, DIREKTØR I

NÆRINGSLIVETS

SIKKERHETS-

ORGANISASJON.


er svært positive til samlokalisering

av operasjonssentralene. Dette vil

kunne ha stor nytteverdi ved komplekse

hendelser, som for eksempel

en større industrihendelse, der alle

tre etater må være best mulig samkjørt

for å sikre effektiv håndtering

i alle faser. Som det beskrives i

artikkelen er det svært viktig å få en

felles situasjonsforståelse så raskt

som mulig.

Ved en stor hendelse ved et industrianlegg

er det avgjørende at alle

nødetater raskt blir kjent med potensialet

og hvilke farlige forhold de må

forholde seg til. Industrivernet kan

ha igangsatt tiltak som også må formidles

til alle utrykkende enheter.

Det kan også være helt avgjørende

at nødetatene raskt avklarer

prioriteringer basert på dette. Ved

hendelser som gasslekkasjer er det

åpenbart viktig at alle forstår hvilke

områder som er farlige og hvilke som

er trygge.

Samlokalisering bidrar

til et bedre samvirke.

innringere føle seg trygge på at

opplysninger ikke feilaktig sprer seg

mellom sentralene. Helse Norge skal

også møtes i sin skepsis til at helse

samlokaliserer seg med politiet,

understreker Flage.

Han forteller at de har gjennomført

felles fagdager for å skape felles

forståelse for hvordan taushetsplikt

skal håndteres.

– Kortversjonen er at i nød deler vi

opplysninger vi trenger for å hjelpe

de nødstilte. I det øyeblikket nødsituasjonen

er avklart deler vi ikke

helseopplysninger med politiet. Da

må de bruke de formelle kanaler som

er etablert for utlevering av opplysninger,

uttaler Flage.

• Sentralene driftes av Salten brann, Nordlandssykehuset HF, og Nordland

politidistrikt

• Målsetningen med prosjektet er bedre samarbeid ved å være samlokalisert.

Kvaliteten på tjenesten de tre nødetatene skal øke betydelig ved at de jobber

tett sammen

• De fire ovennevnte aktørene betaler for en treårig prosjektstilling for å se på

positive og negative sider ved samarbeidet

• Prosjektleder er John Helge Flage, utdannet intensivsykepleier og har tidligere

vært fagansvarlig for ambulansetjenesten i Nordland sykehus

• Resultatene presenteres i 2021 i rapporten egen rapport

Juristene på den samlokaliserte

sentralen har hatt fagdager for å få til

en forståelse og respekt for hva som

kan deles og ikke av informasjon.

– Samlokaliserte sentraler krever

at de juridiske aspektene så vel

som tillitsaspektet holdes pinlig

nøyaktige, sier Flage.

Alt i alt mener Flage det er langt flere

positive enn negative erfaringer og

hente fra en samlokalisert sentral.

Han oppfordrer etatene til å søke

sammen.

– Samlokalisering bidrar til et bedre

samvirke, avslutter han.

Samlokaliserte

sentraler krever

at de juridiske

aspektene så vel

som tillitsaspektet

holdes pinlig

nøyaktige.

14 15


Øver industrivernet

i pandemitid

Finnfjord produserer ferrosilisium. Det er tre store ovner

i fabrikken der råvarene kull, koks, kvarts og jern brennes.

Foto: MAN Energy Solutions

16 17


Geir Nergårds bruk av digitale verktøy for å

trene industrivernet har vist seg å være perfekt

i disse COVID-19 tider.

Fire Studio 6,

senario verktøy


Portrett Geir Nergård, industrivernleder og systemtekniker elektro i Finnfjord AS

Foto Finnfjord AS

Geir Nergård, industrivernleder og systemtekniker

elektro i Finnfjord AS kjører

identiske digitale scenarioer for mindre

grupper fordelt på flere møterom.

– Jeg bruker et digitalt verktøy jeg kom over

i forbindelse med utdanning i brannvesenet.

Jeg har lenge hatt et ønske om å kunne

benytte det på mitt industrivernpersonell.

En av grunnene til å benytte digitalt verktøy

er enkelheten for å kunne lage og endre

scenarioer, sier Nergård

Branner, utslipp, skadd personell, bygninger

og materiell endres med noen knappetrykk.

– Det som er spennende er å kjøre de samme

scenarioene på flere samtidig. Industrivernet

må lage mål med innsatsen, en innsatsplan og

diskutere valgene de har gjort i plenum.

De ulike valgene reflekterer utrolig godt

arbeidserfaringen og kompetansen man har,

forklarer Nergård.

Det er særlig fagledere industrivern han vil

trene digitalt. Da øves det på OBBO (se faktaboks),

utarbeide innsatsplaner og mål med

innsatsen.

– Det er kjemperealistisk med det digitale

øvingsverktøyet med både røyk, kjøretøy og

høye lyder. Dette er også øvelser å regne. Man

trenger ikke å alltid være ute i anlegget og

trene fysisk, sier Nergård.

Kommunikasjonsøvelser og teori er og nødvendig,

understreker Nergård.

Bare det å lære seg å kommunisere klart i en

radio er en utfordring, men med fokus på de

tre mest brukte ekspedisjonsordene «dette

er», «over» og «slutt» så er man langt på vei.

Under en innsats må alle parter være presise

på beskjeder, snakke forståelig og ikke i

munnen på hverandre: Den som lytter skal

alltid gjenta beskjeden og det er kun den som

har startet samtalen som kan avslutte den.

Dette er med på å hindre enhver form for

misforståelse, anbefaler Nergård.

EVALUERER DIGITALT

Han benytter seg av digitale skjema for

planlegging av øvelser. Industrivernet legger

også inn evalueringene elektronisk etter endt

øvelse.

– Jeg er så heldig at vår interne program-

merer, John Rasmussen, som jobber med

intranettet, har laget meget gode elektroniske

systemer for å styre industrivernet ut ifra

mine ideer, forklarer Nergård.

Han har lagt inn kompetansekrav, kompetanseoversikt

og de kursene industrivernet

skal ha. Det elektroniske systemet er åpent

for alle og gir en oversikt over industrivernet

ved Finnfjord. Han har også fått laget et

system som håndterer risikoanalyser og som

brukes av hele organisasjonen og ikke bare av

industrivernet.

HENT INSPIRASJON UTENFRA

Nergård trekker frem Arbeidstilsynets

risikovurdering som et godt verktøy. Alle

i industrivernet og i stab må gjennom

Næringslivets sikkerhetsorganisasjons kurs

SIMKAT, som står for simulert katastrofetrening

(se faktaboks).

Industrivernet i Finnfjord rullerer på å være

med på den årlige Industrivernkonferansen.

– Det er viktig å få med oss hendelser som

skjer i andre virksomheter om det er brann,

førstehjelp eller utslipp. Vi lærer mye av å se

og høre hva som kan gå galt. Vi får en skikkelig

oppvekker. Da tenker vi: Oj, dette hadde vi

ikke tenkt på! Vi drar hjem etter konferansen

og forsikrer oss om at vi har dimensjonert og

tatt høyde for at industrivernet kan håndtere

de hendelser som også er relevante for

Finnfjord, sier Nergård.

Nergård henter også ideer til øvelser fra

hendelser han leser i media. Alt for å skape

et oppegående industrivern som trives med

oppgaven og ansvaret de har tatt på seg.

Industrivernet i

Finnford AS øver.

18 19


FAKTA

OBBO er forkortelse for:

observere, bedømme,

beslutte og gi ordre.

Lederens oppgaver ved

innsats.

O – observere og

orientere seg om

innsatsområdet

B – bedømme situasjonen

på innsatsområdet

B – beslutte organisering

av innsatsen

O – ordre til innsatspersonell

Kilde: Kollegiet for

brannfaglig terminologi

FAKTA

SIMKAT (simulert

katastrofe) gir trening

i innsatsledelse og

organisering på et

skadested, kompetanse

til å organisere

en redningsstab og

øvelse i samspill mellom

skadested og redningsstab.

Videre gir kurset

god trening i å samhandle

med nødetatene.

Kurset passer for alle

med roller i virksomhetens

beredskap:

Industrivernleder,

fagleder industrivern,

fagansvarlige, skiftledere

og personer i

redningsstab eller i

virksomhetens ledelse.

SIMKAT er et praktisk

rettet kurs hvor

deltakerne får prøvd

seg i ulike roller på et

skadested og i en

redningsstab.

Kilde: nso.no

De grønne feltene viser hvilken kompetanse de ulike funksjonene industrivernet må ha i Finnfjord AS

VARIER ØVELSENE

– Industrivernet må være brennende engasjert.

Det er mange ulike mennesketyper i

et industrivern. Alle har noe de gjerne liker

ekstra godt å øve på. Jeg prøver å lytte til hva

alle vil. Samtidig må industrivernet gjennom

en rekke ulike typer øvelser for å være forberedt

på det de må, uttaler Nergård.

Gode øvelser er nøkkelordet for et engasjert

industrivern. Nergård har hoppet i havet,

iscenesatt at han ligger skadet foran hjullasteren

og fått liksom brannskader. Innimellom

må også industrivernet trene på redning i

høyden som for eksempel fra skorsteinen som

rager 40 meter over bakken eller på damplekkasjer.

Nergård legger til at nødetatene

ikke har noen forutsetning for å kunne redde

personell fra høyden inne i bedriften med

mindre det kan nås utenfra med lift og eller

stigebil, så ulykker der må industrivernet

takle. Industrivernets oppgave er å starte

redning og sikre personell og utstyr uavhengig

av hvor i bedriften dette skjer.

– Jeg må gjøre det givende og artig å være

i industrivernet. De gjør en helt utrolig god

jobb. Mange ser jeg går helt inn i oppgaven

akkurat som om det skulle være virkelig. De

må få igjen for den innsatsen og tiden de

bruker på dette. Dessuten fører dette til at

stryken er «på» hele tiden. De evner å se det

store bildet, må tenke litt og spørre seg: Hva

er neste steg? sier Nergård.

Han er med på de fleste øvelser og er gjerne

den som industrivernet må redde. Noen

øvelser er planlagt, og de vet hva de skal øve

på, andre ganger overrasker han dem.

– Da blir det skikkelig fart i saken. De synes

det er spennende. Det er viktig for å skape et

levende industrivern. Vi har som mål å være

en nullskade bedrift, sier Nergård.

ØVER HVER MÅNED

Han har vært industrivernleder siden 2015, i

industrivernet siden 2004 og jobbet i Lenvik,

nå Senja kommunale brannvesen de siste ti

årene. Industrivernet i Finnfjord består per

i dag av en kjernestyrke på 16 personer, seks

personer i stab, samt 50 personer i produksjonen

som rullerer i en fem skift-ordning.

Produksjonen er første innsats kveld og i

helger. Inkludert i kjernestyrken er også syv

røykdykkere. Kjernestyrken øver hver måned,

bortsett fra juli og august. Ti øvelser blir det

på hver i året. En gang i året arrangeres det

en industrivernuke som engasjerer alle de 135

ansatte ved Finnfjord. Alle ansatte er opplært

i brannslukning, hjerte- og lungeredning og

gi oksygen. I tillegg brukes siste års hendelser

fra avvikssystemet som fokusområde under

industrivernuken. Siste industrivernuken

hadde Nergård i tillegg fokus på klemog

fallskader. Han skryter av ledelsen som deltar

på industrivernuken og er «veldig på».

Nergård legger til at det er også meget viktig

å ha god kontakt med nødetatene og kommunen.

Oppdaterte beredskapsplaner deles med

det kommunale brannvesenet.

– Industrivernet er nødt til å få med seg

folket, det vil si alle ansatte i virksomheten.

Industrivernet er ikke en ensom avdeling i en

virksomhet som holder på i det skjulte eller

alene, understreker Nergård.

136 innsatser

i 2019 for

Sivilforsvaret

I løpet av fjoråret bistod Sivilforsvaret ved 136

hendelser. Til sammen har 2.630 personer vært

i innsats i 23.758 timer.

I 2019 var det flest innsatser knyttet til søk

etter savnede personer med 45, nest flest var

skogbranner med 27. Politiet ba om bistand fra

Sivilforsvaret 71 ganger i 2019. På andre plass

kom brannvesenet med 49. Sivilforsvarets største

innsatser i 2019 var redningsaksjonen knyttet til

cruiseskipet "Viking Sky", skogbrann i Rogaland

og leteaksjon i Nord-Trøndelag. Alle på over

2 000 innsatstimer.

Sivilforsvaret ble i fjor brukt i mange ulike sammenhenger.

Sivilforsvaret var i innsats ved blant

annet leteaksjoner, skogbranner, industribranner,

flom, bortfall av strøm, vann og telekommunikasjon,

båtulykker, helikopterstyrt, skred, uvær og

alvorlig kriminalitet. Leveranser innenfor vakthold,

sikring, samband og kommunikasjon, telt,

lys og varme er blant leveransene som har økt de

senere årene.

Ny standard

for brannbiler

Det har kommet en ny standard for brann- og redningskjøretøyer,

utarbeidet av Standard Norge. Dokumentet

angir funksjonelle og tekniske krav til spesialutrustede

utrykningskjøretøy for brann- og redningsvesener.

Standarden retter seg mot innkjøper og leverandør

tilknyttet anbud med brann- og redningskjøretøyer. Bruk

av standarden bidrar til å sikre minstekrav til nødvendig

utstyr, god kvalitet og effektive anbudsrunder knyttet til

planlegging og innkjøp av kjøretøy til norske brannvesen.

Sponset

brannbåt

Bremnes Seashore AS har vært hovedsponsor

for Bømlo brann og rednings nye brannbåt.

Det ble høytidelig markert med klipping av

snor og båtdåp fredag 6. desember 2019.

Bremnes Seashores industrivernleder,

Silje Kathrine Alvsvåg, fikk æren av å være

båtens gudmor.

I tillegg til Bremnes Seashore ble båten sponset

av Fylkesnes Fisk, Fremskridt Laks AS, Lerøy

Sjøtroll, Finnås Kraftlag og Bømlo vatn og avløp.

Gudmor Silje Alvsvåg fra Bremnes Seashore (midten) er flankert

av ordfører i Bømlo, Sammy Olsen og konstituert rådmann, Aud

Gunn Løklingholm. Foto: Bente Ovesen, Bømlo kommune

Foto: Bjørn Magnar Bråten, Equinor Mongstad

Standarden heter NS 11060:2019 Brann- og redningskjøretøyer

- Funksjonelle og tekniske krav til brannbiler,

og kan bestilles på standard.no

20 21


Beste førstehjelpsutstyret

er

kollegaen din

Håkon Nordseth snakker med Hallingdal brann- og

redningstjeneste under et tverretatlig treningsopplegg.

22 Sikkerhet 01/2020 Sikkerhet 01/2020

23

Snakk om hva som er det verste som

kan skje på jobben din i en kaffepause.

Hvordan viser du handlekraft?

Hvordan redder du kollegaen din?

Håkon Nordseth i aksjon på luftambulansen, Dombås.


Foto: Fredrik Naumann, Felix Features

– Du må få det gjort. Du må vise

handlekraft. Du må ha trøkk i tingene

du gjør. Blør kollegaen din, stapp noe

oppi såret, tamponger eller skjorten

din. Tenk praktisk. Bruk det du

har. Hev det blødende stedet. Legg

beinet oppå en stol eller bare løft det.

Løfter du det blødende stedet høyere

enn der blødningen er, halverer du

blødningen. Og hold det i ro. Blodet

har en fantastisk evne til å størkne

hvis vi lar kroppen få ro. Rører du på

pasienten får ikke kroppen den nødvendige

roen som skal til for å danne

skorpe, sier Haakon Nordseth.

Han slår et slag for å bruke det

nære, det som er raskest og enklest

tilgjengelig.

– Det absolutt beste førstehjelpsutstyret

er kollegaen din. Men det er

viktig at de som er i nærheten av deg

gjør det riktig. Derfor er det viktig å

ha øvd på å greie å sortere ut hvordan

man gjør de riktige tingene. Dette

kommer ikke av seg selv. Du må ha

gått noen runder med å forberede deg

mentalt på å gjøre det i den rekkefølgen

det bør gjøres, sier Nordseth.

Han anbefaler å tenke gjennom situasjonen.

Stopp opp noen sekunder og

spør deg:

– Hva er dette for noe? Tenk i tre

sekunder før du gyver løs med

oppgaven. Alle praktiske håndgrep

og tankerekker du har gjort deg på

forhånd gjør deg bedre i stand til

å takle det som måtte skje, sier

Nordseth.

ØV OG DISKUTER SAMMEN

I mer enn 40 år har han jobbet for

å redde liv, 32 av dem hos Norsk

Luftambulanse. Selv om han i dag er

pensjonert fra aktiv tjeneste, reiser

han rundt i landet og forteller folk

om hvordan liv kan reddes. Øv ofte.

Hva er dette for noe?

Tenk i tre sekunder før du

gyver løs med oppgaven.

Øv enkelt. Har du ikke forberedt deg,

ja da kan du og kollegaene dine ligge

dårlig an. Da skjer ikke ting i riktig

rekkefølge, advarer Nordseth.

– Tenk etter hva som har skjedd med

deg på jobb. Hvilke situasjoner har

du opplevd som du føler kunne ha

gått galt? Diskuter dem med de dine

kollegaer. Hvordan kunne disse ha

vært taklet? Bruk kaffe- og matpausene

på jobb til andre ting enn

å bare prate om håpløse kjerringer

og mannfolk og dårlige jaktbikkjer.

Snakk om hvordan man hjelper hverandre

om det mest forferdelige skulle

skje, oppfordrer Nordseth.

Han legger til at øvelsene trenger ikke

å være omfattende. Det viktigste er å

øve ofte og engasjere flest mulig. Han

anbefaler bordøvelser. Kom sammen

og diskuter et tenkt scenario ut ifra

for eksempel et bilde, eller en tenkt

mulig hendelse på virksomheten. Hva

ville du ha gjort? Hva bør dere gjøre?

– Putt beredskapsdiskusjonene

innimellom arbeidsoppgavene og

dagliglivet på jobb, understreker

Nordseth.

Vi må slutte å innbille oss at det verst

tenkelige ikke kan skje oss selv, sier

han.

– Du er ikke bedre enn andre. Det

verste kan skje med deg som med alle

andre, minner Nordseth oss om.

TRYGGERE PÅ JOBB

Norske industriarbeidsplasser er

blitt tryggere de siste årene, med en

skjerpet jobbkultur og oppmerksomhet

på sikkert og forsvarlig arbeid.

Men industrien har også utfordringer.

Han minner om at en

rekke små tekniske hendelser eller en

feil i produksjonslinjen kan få fatale

følger. Han ber oss om å være våkne.

Følge med. Ta tak i ting med en gang.

En iten detalj kan være det som gjør

at døden inntreffer. Han forteller om

en slik opplevelse. En ventilasjonspumpe

fungerte ikke slik den skulle

i et fjøs i Gudbrandsdalen. Metangass

lakk inn i fjøset. Gassen blandet

seg med luften i fjøset. Metan lukter

ikke, men den er eksplosiv. Bonden

kom inn i fjøset på morgenen og slo

på lyset. Det elektriske anlegget slo

gnister. Gassen eksploderte. En voldsom

brann startet. Bonden omkom i

brannen. Grisene brant inne. Låven

brant ned til grunnen.

– Øyeblikket du kommer inn på

en arbeidsplass er du påvirket.

Du er ikke bedre enn andre.

Det verste kan skje med deg

som med alle andre.

Kanskje har du kranglet med kona

før du kommer på jobb. Det er en hel

masse som påvirker og stjeler fokuset

vårt. Uansett brannmurer og hvor

mange HR-rådgivere arbeidsplassen

din har, er det alltid rom for å gjøre

feil, sier Nordseth.

Han maner til at vi blir flinkere til å si

ifra dersom vi ikke har fullt fokus på

jobb en dag.

– På en arbeidsplass må ansatte

kunne si «Nå skal ikke jeg styre

smelteovnen. Kan du overta?» For

at dette skal være mulig må man ha

en arbeidsplass der de ansatte har

tillit til hverandre og tør å spørre om

hjelp. Slike relasjoner er det viktig

24 25


å bygge. Vi må føle hverandre på

pulsen, kjenne hverandre og bistå

hverandre dersom vi trenger det.

Vi trenger en trygget i bunn i arbeidshverdagen

vår for å ikke gjøre feil. En

slik kultur er det ledelsen som må få

til, sier Nordseth.

DEN ENE GANGEN DET

IKKE GÅR BRA

99 prosent av tiden går det riktig,

men den ene lille prosenten når det

verste skjer, det er da Nordseth har

måttet dra på jobb. Han legger til at

konsekvensene av en arbeidsulykke,

for den som utsettes for det, familien

og det sosiale nettverket er enorme,

både menneskelig og økonomisk.

– Ingenting er tristere enn å se en

ulykke som kunne vært unngått ved

enkle hjelpemidler, sier Nordseth.

I industrien har han sett flest fallulykker

og klemskader. Et godt tiltak

for å redusere uønskede hendelser er

å få flere kvinner i yrkeslivet for de

har en helt annen vilje enn menn når

det gjelder å ta risiko. Menn tar mye

lettere risiko basert på et tynt beslutningsgrunnlag.

– Kjønnskvotering på norske arbeidsplasser

bidrar til god sikkerhetskultur.

Kvinner er ikke så store

risikosøkere som menn er. Kvinner

er mye bedre til å ha hent inne informasjon

i forkant før de gjør ting. De

søker et bredere beslutningsgrunnlag.

Kvinner er dyktigere til å analysere

konsekvensene for en handling.

Selvsagt tar det tid å analysere, og

noen ganger tar det veldig lang tid

før en beslutning er nådd. Men vil

du overleve må du allier deg med

kvinner! Menn er overrepresentert

i alle hendelsene når det gjelder

friluftlivsulykker. Det beste sikkerhetstiltaket

er å høre på kvinnene,

de har en annen teft når det gjelder å

oppdage risiko, sier Nordseth.

HAAKON NORDSETHS FØRSTEHJELPSTIPS:

• Den menneskelige ressursen er den absolutt viktigste, både å ta vare

på og bruke

• Beste førstehjelpsutstyret ditt er kollegaen din

• Få oversikt. Stopp opp i tre sekunder. Still spørsmålet: Hva er dette

for noe?

• Forbered deg mentalt. Tenk gjennom det du skal gjøre. Hva skal du

gjøre først?

• Få det gjort! Vær handlekraftig. Tenk praktisk

• Øv sammen. Praktisk trening er viktig

• Kjønnskvotering på norske arbeidsplasser bidrar til en god

sikkerhetskultur. Kvinner tar mindre risiko enn menn og er bedre

på konsekvensanalyser

• Still spørsmål: Hva gjør vi dersom det mest forferdelige skjer på jobb?

• Diskuter konkrete eksempler som du har opplevd selv. De beste

øvelsene er de du kjenner deg igjen i og tenker. Dette kan skje meg

• Arranger enkle bordøvelser

• Diskuter i mat- og kaffepauser

• Bruk bilder for å illustrere uønskede hendelser

• Ledelsen er ansvarlig for å bygge en god sikkerhetskultur og tillit

i virksomheten

• Vær våken og hold fokus

• Er du trett og sliten, si ifra og la andre ta over arbeidsoppgaven

• Er ulykken ute er det sosiale nettverket, med familie og venner viktig.

Bry deg

• Hold en blødning høyt: En blødning halveres om du løfter kroppsdelen

som blør

• Reduser og stopp en blødning: Pakk et eller annet ned i et blødende

sår

• Ro: Hold det blødende stedet i ro. Ikke flytt pasienten for mye

• Start hjerte og lungeredning (HLR) dersom pasient har ingen pust

Vi må føle hverandre på pulsen, kjenne hverandre og bistå

hverandre dersom vi trenger det.

Hjertevarme og

dugnadsånd

Viking Sky i stormen. Lokalsamfunnet på Fræna tro til da cruiseskipet

Viking Sky holdt på å ende i fjæresteine. Lokalkunnskapen spilte

en viktig rolle i redningsarbeidet.

Foto: NRK.

26 Sikkerhet 01/2020

Sikkerhet 01/2020

27

Den kvelden skjedde det noe magisk, forteller

en sykepleier som stod i idrettshallen på Hustadvika

og sydde en av de skadde passasjerene fra Viking Sky.

Jan Arve Dyrnes forteller historien om hjertevarmen

og dugnadsånden i lokalsamfunnet.


Foto: NRK

Hjelpemannskaper i idrettshallen. Foto: NRK

– Det står ikke noe om at du må

tenke selv på tiltakskortene vi har

utarbeidet i kommunen, ei heller at

du må yte hjertevarme og dugnadsånd.

Men det må du i en krise, sier

Jan Arve Dyrnes, tidligere varaordfører

i Hustadvika kommune.

Alt skjer i en kommune, som det

heter. Lørdag 23. mars 2019 skjedde

det i Hustadvika.

– Alt gikk det som skulle. Men jeg

tror ikke folk vet hvor nærme det var

før det var katastrofe, understreker

Dyrnes.

Lørdag 23. mars 2019, klokken 14:28

ringte brannsjefen i kommunen til

beredskapskoordinator. Et cruiseskip

var i ferd med å kantre like utenfor

fjæra på Hustadvika. Klokken 14:33

var krisestab satt, klokken 14:50 var

medlemmene i krisestaben på plass

i kommunehuset. Klokken 15:00 var

busser rekvirert for transport. Det

gikk slag i slag. Oljevernberedskap

ble igangsatt dersom cruiseskipet

skulle begynne å lekke olje. Den

lokale idrettshallen ble låst opp og

klargjort som evakueringssenter for

å ta imot skadde og overlevende.

Sivilforsvaret etablerte et mottak

for skadde passasjerer, rigget opp

en sykestue og satte opp feltsenger.

Sykehusene ble varslet og forberedte

seg på å ta imot skadde personer.

– Det var en absurd situasjon å planlegge

å ta imot overlevende i en hall

og døde i en annen hall, og samtidig

passe på at disse to lokasjonene ikke

ligger for nærme hverandre, sier

Dyrnes.

Hovedredningsentralen (HRS) rekvirerte

fem helikoptere, tre Sea King

helikoptere fra 330 skvadronen som

er en del av luftforsvaret i Norge, og

to redningshelikoptere fra CHC. Samtidig

ble overnatting av de 1373 menneskene

om bord ordnet i nærmiljøet

og nabobyene Kristiansund og Molde.

– Prøv å skaffe overnatting til 1400

personer på to timer! Det går ikke

uten at mange samarbeider, sier

Dyrnes.

Privatpersoner ringte til kommunen

og tilbød husrom eller tok turen til

idrettshallen og sa ifra at de hadde

plass. Lokale butikker låste opp

dørene etter stengetid og hentet ut

ullsokker, varme klær, ulltepper

og mat varer og leverte dette til

idrettshallen. Det lokale bakeriet

tilbød å bake brød. Det var en endeløs

rekke av privatpersoner og bedrifter

som ringte for å tilby sin hjelp.

- De brydde seg! sier Dyrnes.

LOKALSAMFUNNET

PÅ SITT BESTE

– Hele Fræna stilte opp. Lokalsamfunnet

tro til. Jeg har alltid hatt tro

på lokalsamfunnet og jeg er enda

mer overbevist nå. Det at folk som

var med på redningsarbeidet hadde

lokalkunnskap betød også mye. En

redningsaksjon går smidigere når folk

Det står ikke noe om at

du må tenke selv på tiltakskortene

vi har utarbeidet

i kommunen, ei heller at

du må yte hjertevarme og

dugnadsånd. Men det må

du i en krise.

Hele Fræna stilte opp.

Lokalsamfunnet tro til.

Jeg har alltid hatt tro på

lokalsamfunnet og jeg er

enda mer overbevist nå.

Det at folk som var med

på redningsarbeidet hadde

lokalkunnskap betød også

mye. En redningsaksjon går

smidigere når folk kjenner

hverandre og vet hva det er

snakk om.

kjenner hverandre og vet hva det er

snakk om. Selvsagt hadde vi en god

porsjon flaks. Heimevernet hadde

øvelse bare noen kilometer unna da

alarmen gikk. De sa ja sporenstreks

til å bryte av øvelsen og komme

til Fræna for å hjelpe oss, forteller

Dyrnes.

Han som hadde nøkler til idrettshallen

var hjemme den lørdagen. Hva

om han ikke hadde vært hjemme den

dagen? Dyrnes svarer at da hadde

vindusruten i hallen blitt knust for å

hente ut nøklene.

– Vi har lært at vi blir for sårbare

dersom vi kun stoler på en person for

å kunne utføre noe. I dette tilfellet

ville en nøkkelboks være lurt for å

hente ut nøkkel til hallen eller eventuelt

andre lokasjoner hvor vi kan ta

imot forulykkede. Vi har jo en liste

over mulige innkvarteringssteder, da

burde vi også ha nøkkelbokser der,

mener Dyrnes

Ordføreren var ikke hjemme den

lørdagen. Ordføreren er leder i

beredskapsrådet, selv om det er

ansatte som står for det praktiske og

er beredskapskoordinator. Heldigvis

hadde de øvd sammen. Hva om de

ikke hadde øvd sammen?

– Tenk på idrettslaget Bryn, de hadde

på egenhånd sørget for at tre av

elektrikerne i bygda stilte opp dersom

det skulle skje noe med det elektriske

anlegget i idrettshallen som var gjort

klar for å ta imot skadde og overlevende.

Det står ikke i noe beredskapsplan

om det, men vi er avhengige

av at folk tenker selv og evner å ta

beslutninger, sier Dyrnes.

Han understreker at systemer må

lages når det ikke er kriser, for da

har man ikke tid til det. En må jobbe

godt i fredstid, øve realistisk og bruke

god tid på å evaluere øvingene, oppfordrer

Dyrnes.

BYGG SYSTEMER

I FREDSTID

Han snakker seg varm om dugnadsinnsatsen.

Det var den som varmet

den kjølige marskvelden da vindkastene

var oppi orkan styrke, over 32,6

meter per sekund.

– Hver gang et av helikopterne landet

ved idrettshallen med passasjerer fra

skipet, var det en fra idrettslaget som

sprang fram med en varm kopp kaffe

og noe mat til helikopterpersonellet.

Hver gang. Det var ikke alltid de tok

noe, men de fikk tilbud om det. Det

var ingen som hadde spurt idrettslaget

om å gjøre dette. Det handler

om å tenke på andre, forteller Dyrnes.

28 29


Foto: Jo Petter Nerlandsrem

Men selv om man må tenke på dem

som rammes av en krise trenger

helter søvn. Dyrnes forteller at han

gikk hjem for å legge seg klokken to

på natten, for så å stå opp 45 minutter

senere da han våknet av at vinden

tok seg opp.

– Det er ikke bra å ikke sove, selv

under en krise. Men jeg tenkte på

dem som fortsatt var igjen på båten.

Jeg stod opp og ringte beredskapskoordinatoren

Jan Morten Dale. Han

sov ikke. Vi bestemte oss for å dra ut

til hallen, det er viktig å se dem som

faktisk gjør jobben og står midt i det!

Jeg innser at hadde krisen pågått

lenger måtte vi ha vært strengere på

hviletid for å takle det, fordi alle må

sove, understreker Dyrnes.

TENK PÅ DEM DET

HANDLER OM

– Det er lekfolk som kommer i media.

Heldigvis hadde vi nylig trent på

et tenkt scenario med skyting. En

lokaljournalist stilte mange pågående

spørsmål under øvelsen. Jeg reflekterte

en del i etterkant av øvelsen på

hva media ønsker å oppnå og ikke

oppnå. Men jeg hadde aldri trent på

å få så mange kameraer i ansiktet, og

heller ikke på å svare så raskt, sier

Dyrnes.

Han legger til at beredskapsrådet

ikke hadde noen kommunikasjonseksperter

til å håndtere mediene.

Men Dyrnes sier de likevel hadde

en strategi, og det var å møte media

raskt etter at hendelsen hadde skjedd,

være åpne og oppdatere ofte.

– Jeg bestemte meg for å kommunisere

med media på den måten at

alle dem på skipet og de som deltok

i hjelpearbeidet kunne tåle å høre alt

det jeg sa. Resten av verden blåste jeg

Helkopterløft fra Viking Sky. Foto: NRK

i. Det var dem som var ute på skipet

som hadde det tøft. De var mennesker

i nød, sier Dyrnes.

Den første pressekonferansen ble

holdt kort tid etter at det kommunale

Vi har lært at vi blir for

sårbare dersom vi kun

stoler på en person for å

kunne utføre noe.

beredskapsrådet hadde igangsatt

redningsaksjonen. Beredskapsrådet

oppdaterte kommunale nettsider og

Facebook.

– Vi fortalte media kort og godt hva

vi hadde satt i gang av tiltak. Jeg tror

det er viktig å gi informasjon. Vi tok

regi og vi ga pressen forutsigbarhet,

mener Dyrnes.

Han forteller om medienes arbeidsmetoder.

De ringte i ett kjør, hjem

privat til ham, til familie og venner.

De var pågående. De ga seg ikke.

De ønsket å møte de forulykkede og

brukte bekjentskaper til å forsøke å

få intervjuer med dem. Men Dyrnes

sier at absolutt ingen TV-kameraer

fikk slippe inn i idrettshallen. Han

forklarer også at pressen ville at han

skulle spekulere på utfall. Det nektet

han å gjøre. Han holdt seg til det han

visste i nåtid. Mediene ba også om

enkeltintervjuer, det er mer utfordrende

enn å si noe planlagt slik han

gjorde på pressekonferansene han

hadde regien på. Han innrømmer

at en slik ansamling av kameraer og

mikrofoner er skremmende.

– Jeg bestemte meg tidlig for å være

meg selv. Jeg hadde fått med meg

et sitat en gang som jeg husket: You

can never fail at being yourself. Du

kan ikke feile om du er deg selv, sier

Dyrnes.

Han forteller at han kommer fra en

familie som er vant med å ta det med

ro i kriser. Pappaen var fisker og

kommer fra Smøla. En dag ringte han

sin frue og sa han ble litt forsinket

til middag. Hun spurte hvorfor. Han

svarte at han måtte legge på da han

stod med vann til knærne og måtte

ringe redningsskøyta.

Han råder alle andre som kommer

opp i en slik rolle om å bestemme seg

med en gang for en mediestrategi.

– Media venter ikke. Vi hadde vår

første pressekonferanse klokken

17:00, bare 2 timer etter at alarmen

gikk, sier Dyrnes.

SAMVIRKE PÅ SITT BESTE

Ressursene fant hverandre i Fræna.

Både til lands og til havs. Beredskapsrådet

hadde telefonmøte med

Hovedredningssentralen hver andre

time og Dyrnes forteller om et meget

godt samarbeid med rederiet også.

– All skryt til rederiet og besetningen

for måten de tok vare på passasjerene.

De beholdt roen slik at det

ikke brøt ut panikk på båten. Rederiet

var ekstremt profesjonelle. Vi hadde

god kommunikasjon under hendelsen,

sier Dyrnes.

Maskinistene fikk etterhvert motorene

på skipet i gang igjen. Og

etter ett døgn i full storm ute på den

fryktede havstrekningen kunne skipet

endelig sette kursen mot Molde havn

søndag. Da hadde 330 skvadronen

og CHCs redningshelikoptere fraktet

460 passasjerer i land. Det er verdens

største løfteoperasjon av mennesker

fra en båt, aldri før har så mange

mennesker vært løftet av en båt med

helikopter.

– Jeg har aldri vært så lykkelig noen

gang som da jeg så skipet sige inn til

Molde havn. Det var julaften, 17. mai

og alt på en gang. Det er det vakreste

øyeblikket jeg noen gang har opplevd.

Og jeg som trodde jeg skulle vasse uti

isvann i fjæra og hente opp døde kropper.

Vi planla å ta imot hundrevis, ja

tusenvis av omkomne, sier Dyrnes.

Dyrnes mener Fræna er skoleeksempel

på at når ressursene finner

hverandre, da blir det resultater.

Samvirkeprinsippet er basert på at

beredskapsressursene i Norge jobber

sammen. Det gjorde de både ute i

havgapet på Hustadvika og på land.

Dyrnes forteller om en dugnadsånd

30 31


JAN ARVE DYRNES TIPS FOR GOD BEREDSKAP:

• Bry deg om dem ulykken har rammet

• Besøk stedet der ulykken er slik at du får førstehåndskunnskap og forstår

hendelsen

• Forbered deg i fredstid

som gikk over all forventning, selv om

han sier at politiets involvering var

helt avgjørende for at redningsaksjonen

ble koordinert og gikk så bra.

Han forteller om en offervilje han

hadde aldri før opplevd, og hadde

aldri drømt om å oppleve. Hver gang

en båre ankom idrettshallen ble

dørene åpnet så båren enkelt kunne

bæres inn. Kaffe ble kokt før det gikk

tomt. Når det ble nevnt at det kunne

vært fint med varmetepper, ja så vips

kom folk fra bygda med varmetepper

og ulltepper. Dyrnes så en ung mann

ta av seg det han hadde på overkroppen

og gi det til en kald passasjer fra

skipet. Han har mange historier å

fortelle for i en krise gjelder det å se

hva andre yter.

– Slik jeg forstod det var helikoptrene

bemannet med fire personer. I løpet

av natten begynte det å blåse mer,

i henhold til risikovurdering valgte

man å sette av en person. De ville

ikke risikere flere liv enn nødvendig,

eller at de måtte ta ned risiko versus

gevinst. Jeg har ikke ord for den

innsatsen de gjorde. Time etter time

frem og tilbake. Utrettelig. De tar

en for å redde oss. De gjennomførte

verdens største løfteoperasjon fra et

skip den natten i det været! Finere

folk finnes ikke, sier Dyrnes.

Men til og med noe så vanlig som et

idrettslag, Bryn IL, er ikke bare et

idrettslag i Fræna.

– Etter to døgns innsats, alle passasjerene

hadde reist fra idrettshallen,

og vi var alle så slitne at vi knapt

greide å stå på beina, ja da ble

idrettslaget igjen for å rydde hallen.

Barna skulle ha gym der neste dag,

forteller Dyrnes.

NESTEN EN KRISE

Det er mange skipsvrak på havbunnen

på Hustadvika. Han så noen av

dem da han dykket i ungdommen.

Han forteller at Hustadvika regnes

som et krevende skips-strekke.

– Det var dramatiske sekunder. Det

var ikke lenge før båten hadde kalvet.

Jeg risikerte å stå foran media og fortelle

en helt annen historie enn den

jeg fortalte. Men uansett hva man forteller

må man evne å vise seg at man

bryr seg om menneskene hendelsen

handler om, sier Dyrnes.

Midt oppi håndteringen av cruiseskipet

Viking Sky, fikk skipet Hagland

Captain med en besetning på ni

personer om bord også problemer.

– Samarbeid og organisering er det

som skal til for å løse kriser. Alle

gjorde sine oppgaver på en forbilledlig

måte. Ingen sprang rundt som

ville høns. Det var en helt egen stillhet

i idrettshallen. Alle gav alt og var

100 prosent skjerpet. Den natten følte

jeg at vi kunne ha løst alle verdens

problemer, avslutter Dyrnes.

Det var et av livets

sterkeste øyeblikk der

tårene bare kom da jeg

så skipet sige inn til

Molde havn. Det var

julaften, 17. mai og

alt på en gang.

• Øv realistisk og ofte

• Utfør lokale risikoanalyser. Hva er vårt ansvarsområde og våre oppgaver?

• Utarbeid en beredskapsplan på kommunalt og fylkesplan nivå

• Lag rutiner og tiltakskort

• Beskriv oppgavene til de som bistår godt slik at alle vet hva de skal gjøre

• Lag maler for evaluering

• Finn ut hvem som er samarbeidspartnere og øv med dem

• Skaff deg oversikt over lokale beredskapsplaner

• Husk alle har en funksjon og noe å bidra med i koordineringsarbeidet

• IKT har en sentral rolle i kriser og må være med på øvelsene

• Etabler en publikumstjeneste

• Hold faste, korte og ofte møter med samarbeidspartnere for å holde

kontakten og kartlegge behov for avklaringer og hva de andre gjør

• Det er viktig å samle krefter under en krise. Sørg for å sove og ha reserver

som tar over mens du hviler

• Lokalkunnskap er viktig

• Husk å ta med lokale bedrifter

JAN ARVE DYRNES TIPS FOR GOD MEDIEHÅNDTERING:

• Etabler et presse- og informasjonssenter raskt

• Kall inn til første pressekonferanse på et tidlig tidspunkt

• Svar på spørsmål og være åpen med pressen, men tenk alltid på dem det

gjelder

• Svar på spørsmålene som om dem det gjelder kan høre hva som sies

• Snakk med enkle og forståelige ord

• Uttal deg bare om det din organisasjon har ansvar for dersom ikke

annet er avtalt

• Oppdater på sosiale medier og nettsider

• Hold pressekonferanser ofte slik at mediene styres til å samle seg til faste

tider, da tar din organisasjon regien

• Ikke spekuler. Hold deg til fakta i saken

• Gi pressekonferanser, vær mer forsiktig med en og en intervjuer

Da Viking Sky ankom Molde havn.

Foto: NRK


Sikkerhet 01/2020

33

Feirer hver 100

skadefrie dag

Norsk Wavin produserer plastrørsystemer, blant annet X-Stream overvannsrør som

leveres i dim. fra 100 til 800mm. På Løken i Aurskog Høland produseres rør av polyetylen

og polypropylen. Det er mye maskiner, arbeid i høyden, manuelt arbeid, kjøleprosesser og

oppvarming som kan være krevende og farefulle dersom ikke det jobbes riktig.

Foto: Wavin

34 35


Rørprodusenten

Norsk Wavin feirer med

kake hver gang de runder

100 skadefrie dager. De nærmer

seg 400 skadefrie dager, men

kakefeiringen utsettes til

pandemien avtar.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall,


Foto Wavin

CRITICAL FRIEND

1. REINFORCE THAT SAFETY

IS ‘THE WAY WE DO THINGS

AROUND HERE’

This is a positive engagement

seeking to drive operational safety

requirements further

This program challenges us to

show discipline in upkeeping

safety programs and initiatives

2. AUDIT KEY REQUIREMENTS

Audit delivery of intent of safety

items in scope

Ingar Krogh, sikkerhetsog kvalitetsleder i

Wavin, har jobbet i konsernet i ti år, men viet

de siste fem årene til kun sikkerhet og kvalitet.

– Så fort vi er tilbake til mer normale

tilstander og kan samles feirer vi med

kake. Vi skal jo ikke samle store grupper

nå med covid-19. Vi har derfor

utsatt kakefeiringen av 300 skadefrie

dager. Jeg regner med en dobbelfeiring,

at vi også feirer 400 skadefrie

dager, sier Ingar Krogh, sikkerhetsog

kvalitetsleder i Wavin.

Virksomheten feirer hver 100 dager

uten fraværsskader, på engelsk kalt

Lost Time Incident (LTI). Det betyr

skader som medfører sykefravær, at

ansatte er borte fra jobb en eller flere

dager på grunn av skaden i virksomheten.

Per 16. april var det 387 dager

siden sist skade.

– Alle 70 ansatte på fabrikken i

Høland er med på feiringen. Det er

kake til alle, også egen kake til kveldsog

nattskiftet, forteller Krogh.

Fem kaker må til for at det blir nok til

alle. Noen ganger byttes kake ut med

pølsefest.

– Vi har slike små feiringer for å

stimulere til sikkerhetsarbeidet og

som en påskjønnelse til alle som

bidrar. Så lenge man jobber sikkert

og unngår skader er det jo oss alle i

fellesskap som bidrar. Det er viktig

med likhet og styrking av fellesskapet.

Lagarbeid i hele organisasjonen

er nøkkelen til suksess, understreker

Krogh.

Den siste fraværsskaden de hadde

var en ansatt som var hjemme, i

fire dager, med vondt i underarmen

etter å ha falt på en isklump utenfor

fabrikken.

LEDERSTYRT

Den pene fraværsstatikken skyldes

flere ting, men den begynner på

toppen, mener Krogh.

– Kravet om å drive virksomheten

uten skader som forårsaker fravær

kommer fra ledelsen. Hvis presidenten

for Wavin konsernet kommer

på besøk til en av fabrikkene er det

ikke tvil om at verneskoene tas på.

Dessuten er eierne våre interessert

i industri og forstår seg på industri,

sier Krogh.

Hvert møte, også konsernmøter og

styremøter, begynner med temaet

sikkerhet. Ledelsen er tydelig på at

det viktigste er medarbeiderne. Alle

skal hele hjem etter endt arbeidsdag.

Med jevne mellomrom forplikter

lederne seg til å besøke en eller annen

del av fabrikken og føre en samtale

med en kollega. Observation and

Dialogue, kaller konsernet det. Se

hverandre og kommuniser. Dette

for å lære av hverandre og bygge

fellesskap.

INDUSTRIVERNET EN

BIDRAGSYTER

– Industrivernet betyr for Wavin en

sikkerhet dersom ulykken skulle skje.

Dersom all den forebyggende jobben

vi gjør ikke virker, er industrivernet

der for å ta seg av det som har skjedd,

sier Krogh.

Industrivernet er en viktig bidragsyter

til at virksomheten opererer så

godt som den gjør.

– Et godt industrivern betyr en

trygghet i en virksomhet. Vi har hatt

et godt fungerende industrivern gjennom

mange år. De forebygger og er

samtidig forberedt. Det er som å ha

en forsikring. Industrivernet er alltid

klare til innsats, syv dager i uken.

Industrivernet er skreddersydd virksomheten

vår, de passer som hånd i

hanske, uttaler Krogh.

Virksomheten samarbeider godt med

det lokale brannvesenet som ligger

bare 400 meter unna.

VÆR EN KRITISK VENN

Hvert år fører de 25 fabrikkene i

16 europeiske land i det globale

konsernet Wavin konsernet revisjon

av hverandre. Et utvalgt kvalifiserte

medarbeidere foretar interne tilsyn

på tvers hos en av virksomhetene.

I 2020 har Høland hatt besøk fra

Balbriggan i Irland og skal selv til

Finland. De la fra seg et antall gode

observasjoner og de fikk med seg et

antall gode ideer i bagasjen hjem.

– Det handler om å være hverandres

beste venn. Da er du en kritisk venn.

Vi bruker verktøyet som heter Critical

Friend. Dette er et Wavin-utviklet

revisjonskriterie hvor temaene endres

noe fra år til år. Gode venner passer

på at du ikke trår feil. Vi benytter

våre egne kritiske øyne til å vurdere

hvordan vi driver og hvor god beredskapen

vår er.

Under revisjonene gjennomgås

rapporterte hendelser og skader og

fabrikken inspiseres. Fabrikkene

rangeres etter hvor godt de har

arbeidet. Målet med rundene er erfaringsoverføring

mellom fabrikkene.

TAPVARSLER

Virksomheten har system for utveksling

av informasjon mellom

fabrikkene. Ved hendelser av et

definert omfang sendes såkalte Loss

Alerts, tapvarsler, rundt til alle de 25

fabrikkene. Alle fabrikker gjør da en

gjennomgang av disse og iverksetter

tiltak hvis nødvendig.

– Vi deler kunnskap for å hindre at

tilsvarende skjer igjen hos noen av

virksomhetene, understreker Krogh.

Audit effectiveness of implementation

of group standards

3. PRACTICE SHARING AND

LEARNING

Learn from the results of

continuously build further

Invite colleagues involved to

share practices from home sites

Invite colleagues visiting to absorb

local practices and take home –

‘Steal with pride’

4. BUILDING NETWORKS

Build networks across sites

Build networks across supply

chain and manufacturing

5. RECOGNIZE SUCCESS

Give recognition to good

performance and leadership

Find new practices that can be

shamelessly stolen & copied

36 37


Alle

skal trygt hjem

Alle har en klar

forventning til at du

kommer hjem hver

dag. Adferd må

derfor ofte endres

for å jobbe trygt

Holdningsskapende arbeid er det aller

viktigste en virksomhet gjør. Torstein Leth

anbefaler å lage enkle risikovurderinger

og involvere de som står nærmest

utfordringene.


– Det enkle er ofte det beste. Blir risikovurderingene

for vanskelige blir de ikke

brukt. Arbeidstilsynet har en god mal for

dette, sier Torstein Leth, Head of HSSE&

QM West Norway i Kværner.

Hans råd er å begynne ethvert prosjekt med

å lage en god plan for hva du skal gjøre. Styr

prosjektet etter de risikoene du har avdekket,

dimensjoner opp styrken av tiltak i forhold

til omfanget. Ikke bruk mye tid og krefter

på å vurdere sannsynlighetene opp og ned.

Nyansene er ikke viktige. Det holder med en

grov sannsynlighetsskala. Det viktigste er å få

en god oversikt over risikoene.

– Få risikofaktorene opp på bordet. Sjekk om

du har tiltakene på plass for å unngå at de

uønskede hendelsene noen gang kommer til

å skje, oppfordrer Leth.

KLARE FORVENTNINGER

– Det er folkene som gjør jobben som utsettes

for risikoene arbeidet innebærer. De må

etterleve tiltakene som er satt inn for å redusere

farene. Det å få våre ansatte til å følge

tiltakene er viktig for at alle skal trygt hjem

fra jobb, hver eneste dag.

I flere år har Kværner kjørt tydelige

holdningssakpende kampanjer. Bilder av

ansatte med kollegaer og deres familier

henger rundt om i virksomheten. Målet er at

alle blir minnet på at alle har noen som venter

på en, det være seg barn, ektefelle, samboer,

barnebarn og venner.

– Alle har en klar forventning til at du

kommer hjem hver dag. Adferd må derfor

ofte endres for å jobbe trygt, sier Leth.

LYTT TIL DEM SOM KJENNER

HVOR SKOEN TRYKKER

I 15 år har han jobbet i Kværner AS på Stord

med helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS)

og kvalitetsarbeid. Han har erfaring fra

mange store prosjekter. Han har ledet HMS

og kvalitetsarbeidet i flere større prosjekter:

Bygging av H6 borerigger, oppgradering av

Kolsnes gassanleg, et mindre oppgraderingsprosjekt

på Mongstad og en stor oppgradering

i forbindelse med ilandføringen av

ny gassledning og ekstra kompressor på anlegget

på Nyhamna. Leth mener Kværner er

en foregangsbedrift. Han mener nøkkelen til

en trygg arbeidsplass er trepartssamarbeidet.

Fagforeningene, myndighetene og ledelsen.

– Hver ansatt fagforeningene representerer

er viktig for oss. Ledelsen tar med seg

innspillene fra fagforeningene når vi foretar

beslutninger og gjør investeringer. Det er

viktig å ha et godt samarbeid med dem som

står i jobben hver dag. Det er de som kjenner

Få risikofaktorene opp

på bordet. Sjekk om

du har tiltakene på

plass for å unngå at de

uønskede hendelsene

noen gang kommer til

å skje.

Det å få våre ansatte

til å følge tiltakene er

viktig for at alle skal

trygt hjem fra jobb,

hver eneste dag.

hvor skoen trykker, sier Leth.

Han oppfordrer alle til å bry seg om kollegaene

en jobber med hver dag.

DEL HISTORIENE MED HVERANDRE

Leth er nytt varamedlem i styret for Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon. Han mener

han kan være en bidragsyter til å gjøre norske

virksomheter robuste, og industrivernet er

viktig i denne sammenhengen.

– Et fungerende og veltrent industrivern er

avgjørende i et godt HMS arbeid. De viktigste

barrierene er de som hindrer at uønskede

hendelser skjer. Men om det som ikke skal

skje treffer oss, må vi være sikre på at vi har

den rette kunnskapen, treningen og handlekraften

til å begrense skadene mest mulig

raskest mulig. I Kværner har vi gjennom flere

generasjoner arbeidet målrettet og systematisk

med industrivern. Det vil jeg si er en del

av vårt DNA, uttaler Leth.

Han mener industrien må være flinke til å

dele hva som skjer innad med hverandre for

det ligger det mye læring i.

– Vi rapporterer en masse uønskede hendelser

i løpet av året. I Kværner er vi opptatt av

lære på tvers av industrien, også med konkurrentene

våre. Vi kjører blant annet felles

kranforum sammen med, Aibel i Haugesund

og deler læringer fra viktige hendelser på

tvers av verftene i industrien vår. Vi kjemper

ofte om de samme jobbene, men vi samarbeider

om helse, miljø og sikkerhet, forklarer

Leth.

Foto Øyvind Sætre,

Kværner

Kværner har vi

gjennom flere

generasjoner

arbeidet målrettet

og systematisk med

industrivern. Det vil

jeg si er en del av

vårt DNA.

38 39


Torstein Leth, Head of HSSE&

QM West Norway i Kværner.

Foto Lars Melkevik, Kværner

FAKTA:

ARBEIDSTILSYNETS

RISIKOVURDERING:

Gjør det enkelt!

En kartlegging og risikovurdering av farer og problemer trenger ikke å være

komplisert. Omfanget varierer med størrelsen på arbeidsplassen og hva slags

arbeid man utfører.

TIPS:

TORSTEIN LETHS

RÅD FOR GOD

RISIKOSTYRING:

• Hva er risikofaktorene dine?

• Få de frem og «opp på bordet»

Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen:

• Hva kan gå galt?

• Hva kan vi gjøre for å forhindre dette?

• Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?

Arbeidstilsynet anbefaler å være innom seks faser i en risikovurdering:

• Spør og lytt til dem som jobber

nærmest og tettest på

problemstillingene

• Lag en risikovurdering

Aibel og Kværner har faste møter i kranforumet

der det diskuteres potensialet for

ulykker, erfaringer og ulykker.

SYNLIG OG TILGJENGELIG LEDELSE

Nøkkelen for å lykkes med trygge industriarbeidsplasser

mener Leth er å utnytte

styrkene som ligger hos de ansatte så vel

som ledelsen.

– Jeg vil anbefale å samle et representativt

utvalg innenfor en prosess, for eksempel et

verksted, for å kartlegge risikoene. De vet

veldig godt hva risikoene er. De har gjerne

med seg historien også som er verdifull å lytte

til. Dessuten må ledelsen må være synlig,

tilgjengelig og snakke med folk både uformelt

og mer formelt når det gjelder å rapportere

om ting som oppstår og kontinuerlig forbedre

oss, understreker Leth.

I Kværner er det en forventning om å minimum

rapportere fem observasjoner eller uønskede

hendelser per årsverk per år. Det er for

å få et fokus på hver enkelt, og kontinuerlig

arbeide for en tryggere arbeidsplass.

I Kværner bruker de farger for å kategorisere

de uønskede hendelsene. Får en uønsket hendelse

en gul farge gjøres normalt en forenklet

granskning og årsaksanalyse. Får den fargen

rød settes det i gang full granskning.

– Da graver vi dypt i årsaksbildet. Vi bruker

masse energi på å undersøke hva som gikk

galt og hvilke tiltak burde vært satt inn. Vi

har få alvorlige ulykker. Vi gransker samtlige

nestenulykker. Det ligger mye læring av å

undersøke hva som kunne ha gått galt, uttaler

Leth.

SYRETESTEN

På spørsmålet om når Leth forstod hvor viktig

forbedringstiltak er, svarer han det var da en

kunde spurte ham:

– Er dette tiltakene dere hadde gjort dersom

det hadde fått et fatalt utfall?

Leth forklarer at en ansatt, i en lift, mistet et

spir for mange år siden. Spiret kunne ha truffet

noen i hodet som arbeidet like i nærheten.

Det kunne ha drept noen. Kværner gransket

hendelsen med full tyngde og identifiserte

forbedringstiltak.

– Det spørsmålet vi fikk fra kunden har jeg

aldri glemt. Det er selve syretesten på om en

har gått gjennom en hendelse på riktig måte.

Hadde tiltakslisten sett lik ut dersom det

hadde vært et fatalt utfall? Det spørsmålet

er viktig å stille seg selv. Kan vi med hånden

på hjertet si at vi hadde bestemt oss for de

samme tiltakene om ulykken hadde vært

alvorligere? Det enkleste der og da er å ta litt

lett på det, jobbe videre så pakke opp tingene

og fortsette arbeidet. Men det er ikke å drive

forebyggende arbeid slik det skal gjøres, sier

Leth.

Å forebygge uønskede hendelser gjøres med

god risikostyring. Det krever litt tid men

gir enorme gevinster. Den sørger for at alle

kommer seg trygt hjem, hver eneste dag,

avslutter Leth.

Det er selve syretesten

på om en har gått

gjennom en hendelse

på riktig måte. Hadde

tiltakslisten sett lik

ut dersom det hadde

vært et fatalt utfall?

Å forebygge

uønskede hendelser

gjøres med god

risikostyring. Det

krever litt tid men

gir enorme gevinster.

Den sørger for at alle

kommer seg trygt

hjem, hver eneste dag.

1. HVA KAN GÅ GALT?

Første trinn i risikovurderingen er en kartlegging av alle farer og problemer

som finnes på arbeidsplassen.

2. HVOR OFTE KAN DET SKJE?

Nå skal dere ha kartlagt farekildene og dere sitter igjen med en oversikt

over hvilke farer og problemer som kan inntreffe på arbeidsplassen eller

i forbindelse med arbeidet.

3. HVA ER KONSEKVENSEN HVIS DET SKJER?

Neste steg i risikovurderingen er å vurdere de mulige konsekvensene

dersom noe går galt.

4. VURDERING AV RISIKO

For å kunne vurdere selve risikoen og gjøre prioriteringer i arbeidet med

å redusere risiko, må dere se trinn 1-3 i sammenheng: Hva kan gå galt,

hvor ofte kan det skje og hva er konsekvensen hvis det skjer?

5. HVORDAN REDUSERE RISIKOEN?

Nå skal dere ha en oversikt over aktuelle farer og problemer, hvilken fare de

representerer og hvor sannsynlig det er at noe galt skjer. Dere har også gjort

en vurdering av risiko knyttet til de farer og problemer dere har kartlagt.

6. GJENNOMFØRE TILTAK OG NY GJENNOMGANG

Gjennomføringen av tiltakene på handlingsplanen er en svært sentral del

i det systematiske HMS-arbeidet.

Risikovurderingen skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne,

verneombud og tillitsvalgte. Uansett hvem som utfører arbeidet i praksis,

så er det arbeidsgiver som har ansvar for risikovurderingen.

Maler for risikovurdering kan lastes ned på arbeidstilsynets sider:

https://www.arbeidstilsynet.no/hms/risikovurdering/

• Gjør det enkelt. Det enkle er

ofte det beste!

• Gjør det praktisk

• Ikke bruk mye energi på å

vurdere om sannsynligheten

er så og så stor

• Sjekk om du har robuste

tiltak på plass

• Inkluder de som skal jobbe

med saken

• Skap et miljø der kollegaer

bryr seg om hverandre

• Skap et trygt miljø der

ansatte sier ifra dersom

det er noe som skurrer

• Synlig og tilgjengelig ledelse

• Ledelsen må møte de ansatte

der de er og bry seg om

hverdagen deres

• Del potensielle ulykker,

erfaringer og uønskede hendelser

med andre virksomheter

• Lær av andre virksomheter

40 41


For snart 40 år siden satt Lasse

Gustavson i en brannbil, på vei til

en hendelse med mange i Gøteborgs

oljehavn. Det var beskjeden som

hadde kommet inn en halv time

tidligere. Han hadde vært brannkonstabel

i en uke.

Tør å si ifra

Lasse Gustavson råder folk

til å tørre å si fra. Det kan redde liv.


Foto Morten Krogvold

Leif, som kjørte brannbilen, hadde

tre år bak seg i brannvesenet i Gøteborg.

Det var bare han og Gustavson

i bilen. Leif hadde ikke rukket å få på

seg utstyret. Han hadde på seg en

brannoverdel, men buksen og støvlene

hadde han mellom setene. Han

ville ta de på seg om det trengtes.

Gustavson satt i passasjersetet. De

kjørte full fart med blålys og sirener.

Gjennom sentrum og trafikklys. Så

innover en smal grusvei.

Halvveis innover grusveien så de en

politibil parkert og politiet ved siden

av.

– Leif slapp opp på gassen. Vi fikk

god øyekontakt med politiet.

Politiet tittet på oss med lang hals.

Men de stoppet oss ikke. De tro til

side. Vi trodde dermed det var trygt

å kjøre inn i området. Leif kjørte

forbi. Veien gjorde en liten sving

rundt en bergnabb. Der møtte vi en

hvit gassky. Jeg ble livredd. Leif ble

også redd. Vi visste den hvite gassen

kommer før en eksplosjon. Jeg

husker ikke annet enn at vi sprang

bort fra stedet, sier Gustavson.

Han legger til:

– Politiet sa ingenting om at det var

en gasslekkasje, og at vi ikke skulle

ha kjørt lenger inn. De trodde nok vi

visste hva vi gjorde, og vi trodde de

visste det var greit for oss å kjøre inn.

INDUSTRIVERNET MÅ

TRÅ FREM

Hans råd til industrivernet som

tar imot nødetater er å tørre å ta

steget fram og si ifra hva som venter

brannvesenet og øvrige nødetater

inne på området. Nødetatene aner

ikke. Industrivernet kjenner virksomheten

og hendelsen. Det kan virke

skremmende når en brannbil med et

proft brannvesen, kommer kjørende

i full fart, med lys og sirener, og står

i porten eller ved inngangen. Men

nødetatene trenger informasjonen

industrivernet har.

– Jeg husker jeg lurte litt på om vi

skulle stoppe og snakke med politiet

da vi møtte dem på grusveien. Men

jeg ville ikke spørre. Som nyansatt

er man en sikkerhetsrisiko og vet

ikke hvor grensene går for hva man

skal eller ikke skal gjøre. I ettertid

vil jeg selvsagt oppfordre til at du

stiller spørsmålene du lurer på. Hold

en åpen tone på arbeidsplassen der

man også lytter til nyansatte. Skap

en kultur der spørsmål stilles, råder

Gustavson.

EN HÅND Å HOLDE I

Gassen eksploderte. 20 tonn propangass

lakk ut i løpet av en time.

Brannen var så stor som flere fotballbaner.

Ilden slo inn i brannbilen.

Gustavson endte opp i et boligstrøk.

Han kokte i dressen som veide 27 kilo

med alt utstyret. Dressen fungerte

som en termos. Den holdt på varmen.

En sivil person, Rolf, kom bort til

ham. Han tok av Gustavsons klær.

Rolf satte Gustavson i en stol og lovte

å være med ham til ambulansen kom.

– Han holdt i meg. Jeg hørte han

var redd. Men likevel ga han meg

trygghet. Du må ikke være helt trygg

selv for å gi andre trygghet. Men du

må ha noe som gjør deg større enn

redselen. Hva hadde Rolf? Hadde

han jobbet han på sykehus? Nei. Han

bygget båter. Han hadde vært med

på ulykker før og visste hva folk i en

slik sitasjon trenger. Han visste han

måtte være medmenneske, ha empati

og forståelse, forteller Gustavson.

Leifs kropp var 60 prosent brannskadd.

Han døde etter en måned på

sykehus. Han etterlot seg ett barn

og kone. Han hadde nylig giftet seg.

Gustavson var bevisstløs i to måneder

og lå ett år på sykehus. Han fikk 40

prosent brannskader på kroppen.

– Aldri slurv med bekledningen. Aldri

ha så dårlig tid at du ikke har tid til

å kle på deg slik du skal for å gjøre

jobben. Stress må ikke få lov til å bli

en del av kulturen på jobb. Gjør den

det, fører det til at du tar snarveier,

og noen av de snarveiene fører til

at det går galt. Forferdelig galt, sier

Gustavson.

ET LANGSOMT ARBEID

Ett år etter ulykken gikk han tilbake

til yrket som brannkonstabel.

Men han ble spurt om å være med å

utvikle lettere røykdykkerklær. I dag

veier de 18 kilo. Det hadde betydd

mye for ham den gang han løp i den

brennende dressen. Deretter ble han

spurt om å fortelle om ulykken og

læringspunktene i den. Og det har

han nå gjort i 40 år. Han underviser

i retorikk, og det hjelper ham til å

få frem budskapet i historien han

forteller igjen og igjen.

Han vil gjerne dele erfaringer, skape

dialog og være en faktor som skaper

fremgang. Han møter mange på sin

ferd gjennom livet som har møtt

veggen. Han blir oppgitt når han spør

hvorfor må folk møte veggen før de

lærer? Stress forårsaker ineffektivitet,

tunnelsyn og ulykker.

– Arbeidsplasser må bygge en kultur

for sikkerhet, der man jobber for

sikkerhet fordi man vil og ikke fordi

man må. Det finnes visse regler når

man jobber i farlige miljø, de må

følges. Men når man har kommet så

langt at hver og en vil jobbe sikkert,

der er først da man unngår unødige

ulykker, understreker Gustavson.

Han snakker om de små enkle

tingene i hverdagen. Det å si god

morgen til hverandre på jobb. Han

vil at kollegaer skal ta vare på hverandre,

inkludere hverandre og dele

vurderinger. Kollegial stolthet øker

sjansen for at ansatte følger sikkerhetsprosedyrene.

Han vil ha en

ledelse som skaper trygge arbeidsforhold,

gir ros og jobber hver dag

for en god kultur der proaktivitet

står høyt. Det gir engasjerte ansatte

som tør å ta ansvar for sine egne

handlinger.

– Å ha et industrivern på en arbeidsplass

betyr at det er folk på stedet der

du jobber som kan førstehjelp og kan

bistå raskt. Egenberedskap er uhyre

viktig for å spare tid. Og tid sparer liv.

Men da må man øve og atter øve for å

bli god, sier Gustavson.

Han oppfordrer til at industrivernet

øver sammen med det kommunale

brannvesenet og nødetatene for øvrig.

– Noen steder gjør man dette. Andre

steder må man minnes på at dette

må gjøres. Man må kjenne hverandre

før man går i innsats. Alle partene

må snakke samme språk. Når man

jobber på en industriarbeidsplass

har man gjerne et internt språk. Alle

vet for eksempel hva seksjon rød er.

Det vet ikke et lokalt brannvesen.

Øv sammen for å få et fellesspråk,

oppfordrer Gustavson.

42 43


Industrivernet fra ASKO Sentrallager Kjøl Brann

og InnsatsGruppe (BRIG), altså en liten del av det

operative og lokale industrivernet. Bakerst fra

venstre: Robin Olsen og Sandra Hindrikson. Foran

fra venstre: Espen Solheim og Sigurd Strømnes.

Industrivernet er

verktøyet som trengs

Asko er blitt industrivernpliktig. Arbeidet med å

etablere industrivern var lettere enn forventet.

Beredskapen i virksomheten har allerede vært tuftet

på industrivernforskriften.


Foto ASKO

– Vi føler vi har et samfunnsansvar.

En stor andel av all maten som leveres

i Oslo går gjennom lageret vårt

på Kalbakken, sier Marius Aarset,

teknisk sjef i ASKO konsernet.

Nettopp derfor har han jobbet med

brann- og risikohåndtering i virksomheten

og veilederen har vært tuftet på

industrivernforskriften. Lagrene kan

ikke risikere å bli stengt. Da ASKOlagrene

fra nyttår ble industrivernpliktig

mener Aarset han har fått det

verktøyet han trenger for å skape en

trygg arbeidsplass.

– Forskriften sikrer en systematisk

gjennomgang av beredskapen. Industrivern

koster litt å ha, men det er en

billig forsikring for å ha egenberedskap

i virksomheten. Vi har tapt mye

penger på de uønskede hendelsene vi

har hatt, uttaler Aarset.

ALDRI EN KJEDELIG DAG

PÅ LAGERET

– Det kan høres rart ut at vi trenger

industrivern, for det er vel ikke

industri på et lager? Men et lager er

industri, mener Aarset.

Med en halv million kvadratmeter

lager, truckkjøring, kjøleanlegg med

ammoniakk og en travel gårdsplass

med sjåfører og lastebiler er dette en

industriarbeidsplass, mener Aarset.

– Vi har aldri en kjedelig dag på

lageret! Industrivernet i ASKO må

være trent og klare til å rykke ut på

en rekke hendelser innenfor alle de

ovennevnte tingene, sier Aarset.

Virksomheten har enkelte personskader,

blant annet truckpåkjørsel.

Derfor har Aarset valgt å bruke tid

på at industrivernet skal bli gode i

førstehjelp. Nå står bedre varslingsrutiner

internt for tur.

– Industrivernet er en gruppe som

kan rykke ut og redde liv og redusere

personskader. Vi sier vi har en venn

i bedriften som kan hjelpe oss før

ambulansen kommer. Det betyr mye

at kompetansen er nær, for det er

ingen tid å miste. Det er ikke alltid

man kan stoppe ting som skjer. Men

vi skal alltid jobbe forebyggende

og bekjempe enhver situasjon som

oppstår og normalisere den raskest

mulig fordi vi trenger oppetid. Våre

ansatte betyr alt for oss, understreker

Aarset.

RASK INNSATS

I 2017 brant det i en truck på fryselageret

til ASKO Øst. Brannen spredte

seg til noen reoler i fryselageret.

Fryselageret holdt minus 24. Det var

ikke sprinkleranlegg.

– Ingen hadde regnet med at det ville

brenne i en truck. Vi hadde et veldig

godt brannvern, og årlige runder med

forsikringsselskapet om brann. Men

dette var ikke nok. Vi hadde ikke folk

som var trent på å slukke brannen,

forklarer Aarset.

Brannen utviklet seg raskt. Det ble

verst tenkelige scenario. Mange

hundre mennesker var på jobb og

måtte evakueres. Produksjonen

stanset og det midt i oppkjøringen før

påske. ASKO Øst fryseanlegg holdt

stengt i seks måneder under oppbygningen

av nytt fryseri.

– Det kostet organisasjonen enormt

å holde frysen stengt. Våre ansatte


Sikkerhet 01/2020

45

Industrivernet på Asko Øst trener jevnlig på å håndtere truckpåkjørsler da truck brukes mye på lageret.

måtte jobbe i andre selskaper noe

som innebar at de måtte bo borte og

på hotell. Det ble overtid i organisasjonen

for å produsere det vi skulle og

reparere skadene, sier Aarset.

I 2018 brant det hos bakehuset i

Brumunddal, like før sommeren når

det er høytid for grillmat.

– Det var krise. Det selger mye pølsebrød.

Pølsebrødene måtte på gjesteproduksjon

hos en konkurrent. Det

kostet oss mye, forteller Aarset.

I fjor var det branntilløp på grunn av

operatørfeil på en truck hos ASKO

transport på Vestby. Den brannen

ble slukket raskt og produksjonen var

oppe igjen etter 1.5 timer. Da hadde

ASKO etablert industrivernet og de

visste hva de skulle gjøre for å slukke

brannen som ikke fikk lov til å utvikle

seg.

Oslo brann og redningsetat og har

nå grunnutdanning innen brann og

førstehjelp. Flere har også vært på

kurs for å kvalifisere seg som kjentperson,

tidligere kalt kjentmann.

– Utrykningstiden til brannvesenet

er mellom syv til 15 minutter til våre

anlegg. Det tar i tillegg en god stund

fra brannvesenet kommer til de kan

gjøre en innsats. De må også vite hvor

brannen er. Med industrivernet har vi

nå folk som kjenner byggene våre og

er klare til å gå i innsats med en gang,

understreker Aarset.

INDUSTRIVERNET ER

BEDRIFTENS AMBASSADØR

Aarset sier han trenger både eldre,

unge og ansatte med ulik bakgrunn

i industrivernet. Det er mange

oppgaver som skal fylles. Han

reiste rundt til alle landets ASKO-

virksomheter for å fortelle hvor viktig

industrivernet er og få ansatte til å bli

med i industrivernet.

– Vi ville vise at industrivernet er en

god ambassadør for virksomheten.

Det er ledelsens ansvar å sørge for at

alle er trygge på jobb hver dag. Vi må

derfor sørge for at vi har noen mennesker

som er operative og kan ta på

seg ansvaret som trengs om ulykken

skulle være ute, sier Aarset.

Han mener det er viktig at ledelsen

tenker helhetlig om beredskap i en

virksomhet. Siloer må brytes ned.

ASKOs Industrivern må være trent

på å takle alt som kan skje.

Asko Øst lageret.

1.227 innsatser

i 2019

FORNØYD MED

INDUSTRIVERNET

– Vi er veldig fornøyd med hvordan

hele organisasjon har jobbet med å

etablere industrivernet. Vi har nå

en operativ innsatsgruppe i alle våre

ASKO-selskap, forklarer Aarset.

Han har tidligere jobbet med

industrivern i Tine og vet hvordan

han organiserer et industrivern.

Industrivernet i ASKO består av 70

personer. Alle har vært på et firedagers

industrivernkurs i regi av

I fjor ble industrivernet kalt ut hele

1.227 ganger, en økning fra 2018

hvor industrivernet ble kalt ut 1.100

ganger. Det kommer frem av den

årlige industrivernrapporten som

virksomhetene sender inn til NSO

i starten av året.

Her blir virksomhetene blant annet

spurt om hvor mange ganger de kalte

Tekst Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Foto Jotun

på industrivernet og ved hvor mange

av disse som industrivernets innsats

gjorde en forskjell. I rapporten for

2019 ble det meldt inn at 999 av

1.227 industriverninnsatser var

konsekvensreduserende. Innsatsene

ble utført i 308 ulike virksomheter.

– Industrivern rundt om i landet er

i gjennomsnitt utkalt tre ganger per

dag. Det er en betydelig ressursbruk,

og det er fint å se at dette er innsats

som i åtte av ti ganger bidrar til å

redusere konsekvensene av en

hendelse, sier direktør i NSO, Knut

Oscar Gilje.

46 47


NSOs kurs

NSOs kurs


tilbyr flere kurs innenfor beredskapsanalyse,

industrivernforskriften, øvelsesplanlegging

og simulert katastrofe (SIMKAT ®)

KURS I ØVELSESPLANLEGGING

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere

øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere.

Kurset holdes i Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap

(NUSB) i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. Se www.nusb.no

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon,

se våre nettsider: www.nso.no

INDUSTRIVERNFORSKRIFTEN – FORSTÅ KRAVENE – 2-DAGERSKURS

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med oppgaver

i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende kvalifikasjoner

gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene».

DATO TID STED

10.06.2020 - 11.06.2020 Hele dagen Scandic Nidelven, Trondheim

09.09.2020 - 10.09.2020 Hele dagen Thon Hotel Opera, Oslo

21.10.2020 - 22.10.2020 Hele dagen Thon Hotel Maritim, Stavanger

11.11.2020 - 12.11.2020 Hele dagen Scandic Lillestrøm

DATO TID STED

24.11.2020 - 26.11.2020 Hele dagen Nasjonalt utdanningssenter for

samfunnssikkerhet og beredskap

INTENSIVGRUNNKURS I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Kurset gir deg en innføring i planlegging og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser for å

bedre motstå uønskede hendelser i din virksomhet.



DATO TID STED

Kontakt NUSB for dato

når dette avholdes

Hele dagen

Nasjonalt utdanningssenter for


SIMKAT ®

SIMKAT ® er et praktisk rettet kurs som gir

• kompetanse til å organisere en redningsstab

• trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested

• øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab

Kurset er lagt opp slik at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene.

NSO tilbyr SIMKAT ® både som to- og tre-dagers kurs.

DATO TID STED

15.09.2020 - 17.09.2020 Hele dagen Thon Hotel Vettre, Asker



SIKRINGSRISIKOANALYSE

Kurset gir deg en innføring i planlegging og bruk av sikringsrisikoanalyse for å bedre

motstå tilsiktede uønskede handlinger mot din virksomhet.



DATO TID STED

Kontakt NUSB for dato

når dette avholdes

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål

til kursene våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: post@nso.no

www.nso.no

Hele dagen

Nasjonalt utdanningssenter for


48 49


Intern

opplæring av

innsatspersonell

Lovise-Amanda Hundseid har

utarbeidet en internopplæring

til sitt industrivern. Det er viktig

å sikre at alle får lik informasjon

og forstår grunnlaget for

bedriftens planverk før de

praktiske øvelsene skjer.


Foto: Torleif Heggebø, Medvind 24

Intern opplæring innsatspersonell

- i regi av industrivernet i lokasjon

Det er gjennomført opplæring av innsatsperson ved navn ………………………….

som er medlem av Bedrift sitt industrivern i Lokasjon.

Innsatspersons opplæring består av:

• Utdeling og gjennomgåelse av virksomhetens beredskapsanalyse med tilhørende

risikovurdering av uønskede hendelser som er benyttet som beslutningsgrunnlag for

organisering og dimensjonering av industrivernet.

• Utdeling og gjennomgåelse av beredskapsplan, herunder, ansvar, oppgavefordeling,

møteplass, varslingsinstrukser, tiltakskort m.m.

• Befaring og gjennomgang av redningsutstyr

• Utdeling av nøkler til beredskapscontainer og nødvendig verneutstyr etter oversikt i

beredskapsplan.

Opplæring er utført av industrivernleder navn

Dato utført:

Underskrift Innsatspersonell

Underskrift instruktør

Lovise-Amanda Hundseid, industrivernleder

i Ølen Betong har laget en intern

mal for opplæring av industrivernet.

– Industrivernet, som skal håndtere

hendelser som kan oppstå hos oss,

må først ha fått informasjon om hva

som er grunnlaget for hvordan vi har

dimensjonert industrivernet vårt.

Teoretisk kunnskap om virksomheten

må på plass før vi begynner å øve og

håndtere ting internt i virksomheten,

sier Lovise-Amanda Hundseid Helse,

Miljø-, Sikkerhet- og Kvalitetsingeniør

i Ølen Betong AS.

Hun har laget til en rekke punkter

industrivernet må gjennom. Det går

ut på at industrivernet må kjenne til

forskrift om industrivern, lese risikovurderingen,

kjenne virksomheten

og bli kjent med redningsutstyret.

Innsatspersonellet får utdelt beredskapsanalysen

og beredskapsplanen.

– For at vi skal fungere som et godt

team må alle først ha fått informasjon

om det samme. Leser vi ikke bruksanvisningen,

som er forskrift om industrivern,

kjenner vi ikke til kravene

vi må innfri som et industrivern.

Kravene tar for seg både praktiske

øvelser og skriftlig dokumentasjon.

Systematisk gjennomgang er viktig,

sier Hundseid.

Hun trekker frem paragraf 10 i forskrift

om industrivern som grunnlaget

for et velfungerende industrivern.

ANALYSE ER NØKKELEN

FOR SUKSESS

– Jeg brukte forskrift om industrivern,

særlig paragrafene 5, 6, 7, 10

og 18 for å se hva jeg måtte gjøre for

å organisere, dimensjonere og drifte

et hensiktsmessig industrivern, sier

Hundseid.

En grundig analyse av firmaet vil

kartlegge de ansattes kompetanse

og tydeliggjøre hvilke ressurser som

trengs for å oppfylle kravene.

– Det er ikke vits i å ha masse beredskapsøvelser

hvis det ikke er relevant

for oss, vi må prioritere det som er

relevant. For å vite hva som er viktig

må helheten ses på, sier Hundseid.

Beredskapsanalysen hun har laget

inneholder kart over industrivernområdet,

en risiko- og sårbarhetsanalyse

og en kartlegging av de avdekkede

beredskapssituasjonene. Hver enkelt

hendelse er beskrevet og analysert.

– Målet med en beredskapsanalyse er

å kunne forutse ulykker, og det er det

meningen at analysen kan gi oss en

pekepinn på, understreker Hundseid.

Ølen Betong har et internt avvikssystem

hvor farer og uønskede

hendelser som oppstår i bedriften

registreres, disse gjennomgås jevnlig

i forhold til industrivernet.

LEDELSEN HAR ANSVARET

– Ledelsen har ansvaret for å sørge

for at industrivernet får de ressursene

de har behov for, og sørge for at et

fullverdig industrivern driftes. Det

er alltid ledelsen som har ansvar

for beredskapen i en bedrift. De må

jobbe for at kunnskap om beredskap

spres til alle avdelinger og kollegaer,

understreker Hundseid.

Hun har god kontakt med ledelsen

for å gjøre sitt for å binde sammen

organisasjonen fra toppen og ned.

– Det gjelder å holde jevnlig fokus

på beredskap i virksomheten og ikke

glemme det i hverdagen. Alle har

travle hverdager. Min jobb som industrivernleder

er å sørge for at vi får

en systematisk oppfølging av beredskapen.

Jeg må planlegge og organisere

de årlige øvelsene og møtene,

få inn innspill og gi mine innspill til

ledelsen, sier Hundseid.

MENNESKELIGE FEIL-

HANDLINGER

Ølen Betong har forsterkninger på

førstehjelp. Beredskapsanalysen viste

at det var personskader, både klemog

kuttskader som det var høyest

risiko for. I Ølensvåg er det en stor

hall som vi produserer betongvarer i

og har dermed en god del bevegelige

maskiner og utstyr, samt tunge løft

som foregår. Hundseid sier at de internt

i bedriften stadig arbeider med

å få på plass bedre rutiner for å sikre

at det ikke skjer skader.

– Men mennesker gjør feil. De tar

snarveier. Dermed skjer ulykker og

disse må vi takle. Industrivernet må

bestå av en god blanding av folk for

å være beredt på å håndtere alt det

som kan skje. Vi må utfylle hverandre

og være et ordentlig lag som jobber

sammen. Fagleder industrivern må

blant annet være flink til å holde

roen, få et overblikk og se hva vi har

behov for, sier Hundseid.

Hun anbefaler å gjennomføre bordøvelser

og praktiske øvelser der industrivernet

gjennomgår alt utstyret

de har for å få en påminnelse og for å

se at alt fungerer.

KJENN NABOENS OG NØD-

ETATENES ANSIKTER

– Industrivernet har god kjennskap

til egen bedrift og denne kunnskapen

må vi overføre til nødetatene skal de

lykkes når de er her. Skjer det noe må

vi vise nødetatene veien og hvordan

ting henger sammen på vår egen

arbeidsplass, uttaler Hundseid.

Hun forteller at hun har god kontakt

med det lokale brannvesenet som har

vært på befaring hos virksomheten.

Brannvesenet vet hvor vannuttaket

er, har en oversikt over virksomheten

og har øvd sammen med industrivernet

slik at de er kjent.

– Det er viktig å øve sammen slik at

vi vet at vi kan samarbeide godt. Å

kjenne igjen ansikter er alfa omega

når sekundene teller, understreker

Hundseid.

Hun og fagleder industrivern har

også tatt kontakt med nabobedriftene

og blitt informert om deres risiko og

hvordan de har dimensjonert industrivernet.

De har deres telefonnummer

for hånden slik at de kan varsle

dersom det skjer noe hos Ølen Betong

og eventuelt be om bistand.

– Det er aldri fånyttes å ha snakket

sammen og sett ansikter, oppfordrer

Hundseid.

50 51


TIPS:

HUNDSEIDS LISTE FOR Å DRIFTE ET

HENSIKTSMESSIG INDUSTRIVERN

SOM INDUSTRIVERNLEDER:

• Lag en god beredskapsanalyse som kartlegger hvilke "dimensjonerende

hendelser" virksomhetens industrivern skal dimensjoneres, driftes og

organiseres etter

• Etabler tilhørende planverk (beredskapsplan) med tiltakskort og

dimensjoner industrivernet med de ressurser og kompetanse som trengs

for å drifte industrivernet

• Ha gjennomgang med innsatspersonell på beredskapsanalyse, hva som

ligger til grunn og ha opplæring og oppfølging på beredskapsplanverket

• Ta utgangspunkt i dimensjonerende hendelser i virksomheten når det

planlegges øvelser for industrivernet

• Ha årlige møter hvor øvelser planlegges, endringer diskuteres m.m.

• Gjennomfør så mange øvelser som mulig

• Sørg for at alle i industrivernet har god kjennskap til virksomhetens

forhold og jevnlig får en oppdatering på det

Utarbeid beredskapsplanverk ut ifra beredskapsanalysen!

§ 10.KVALIFIKASJONER

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner for å kunne organisere,

dimensjonere og drifte industrivernet i virksomheten.

Fagleder industrivern skal ha god kunnskap om virksomheten og

beredskapsplanen og ha kvalifikasjoner for å kunne lede egne

innsatspersoner og samarbeide med nødetatene.

Innsatspersonene skal ha nødvendig kunnskap om virksomheten og

beredskapsplanen og ha kvalifikasjoner for å håndtere virksomhetens

uønskede hendelser.

Den enkeltes kvalifikasjoner skal dokumenteres skriftlig.

Forskrift om industrivern.

TIPS:

LOVISE-AMANDA

HUNDSEIDS LISTE

FOR EN GOD

BEREDSKAPS:

ANALYSE:

• Kartlegg hvilke uønskede

hendelser som kan skje i

det område industrivernet

gjelder for

• Gjennomfør en risiko- og

sårbarhetsanalyse av disse

hendelsene for å avdekke

hvilke hendelser det er størst

risiko for at kan oppstå

• Beskriv de dimensjonerende

hendelsene med de ulike

beredskapsfasene, som skal

legge grunnlaget for

industrivernet

• Gjennomføre en behovsanalyse

av de dimensjoner-

ende hendelsenes bered-

skapsfaser. Dette for å

avdekke hvilke ressurser

personell, utstyr, kom-

petanse og kvalitet

virksomheten trenger for

å drifte et hensiktsmessig

industrivern

Over 40 personer deltok på kurset som Posten arrangerte sammen med NSO.

På den måten fikk de påtroppende industrivernlederne et skreddersydd kurs for å hjelpe dem i oppstartsfasen.

Samlet alle

industrivernledere på kurs

Da Posten-konsernet fant ut at de kom til å bli

industrivernpliktige, var det en lettelse å vite at de

hadde mye på plass fra før.

Frode Wold og Arnfinn Torleif Nordheim

Fra 1. januar 2020 ble endringene

i forskriften gjeldende. Det var en

endring i hvilke næringskoder som

skal ha industrivern som førte til at

20 av Posten og Brings terminaler

rundt om i landet ble industrivernpliktige.

– Før sommeren 2019 fikk vi noen

signaler på at dette var noe som kom

til å gjelde for oss. Vår første reaksjon

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

var «hva er dette?», og vi trodde at

industrivern ikke ville være aktuelt

for våre terminaler. Vi så for oss at

dette var lovkrav som gjaldt for oljeraffinerier

og store verksteder. Men

da vi lærte mer om det, så vi at det er

en del hendelser som kan skje på våre

terminaler også, sier avtroppende

sikkerhetssjef i Posten og Bring,

Arnfinn Torleif Nordheim.

Han trekker frem alvorlige klemog

fallskader som eksempler.

Seniorrådgiver i Posten og Bring,

Frode Wold, sier at det i konsernet

alltid har vært jobbet med beredskap

og sikkerhet, men da spesielt brannvern.

– Vi så at den største forskjellen før

og etter industrivern ville være å få

mer systematikk på det, i tillegg til

at HMS og beredskap ville komme

lenger fram i bevisstheten til folk.

Det at risikovurderinger og beredskapsplanen

må holdes oppdatert

gjør at vi ikke så lett glemmer dette,

sier Wold, som skal steppe inn i

stillingen som sikkerhetssjef i Posten

og Bring når Nordheim går av med

pensjon sommeren 2020.

SKREDDERSYDDE

EGET KURS

Etter at de fant ut at de ville bli

industrivernpliktige, var Nordheim

rask med å be Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

om et møte. Der

fikk de mer informasjon om forskriften

og hvordan lovkravet vil påvirke

Posten. Utover høsten 2019 gjorde

regionavdelingene i Posten en jobb

med å finne industrivernleder ved

den enkelte terminalen.

52 53


Med mye truckkjøring og store kjøretøy er det risiko for alvorlige klemskader og påkjørsler.

Foto: Søren Nielsen

20 Posten-terminaler ble industrivernpliktige fra nyttår. Nå starter arbeidet med å finne dem som skal være med i industrivernet.

Foto: Søren Nielsen

– Vi så raskt behovet for å oppdatere

kompetansen til alle industrivernlederne

på forskrift om industrivern.

Et generelt kurs hadde vært greit

nok, men vi tenkte det ville være mer

dekkende om vi kunne få skreddersydd

et eget kurs. På den måten

kunne vi også tilpasse opplæringen

våre behov og samtidig sørge for at

alle industrivernlederne får samme

grunnkompetansen, sier Nordheim.

Det tilpassede forskrift om industrivern-kurset

gikk av stabelen

8. – 9. januar. På kurset deltok det

hele 44 personer; alle 20 industrivernlederne,

samt kontaktpersoner,

verneombudene og tillitsvalgte fra

Postens fem regioner.

På to dager lærte deltakerne om

forskrift om industrivern, hvordan

de kan dimensjonere og organisere

industrivern. I tillegg var det satt av

tid til gruppeoppgaver og muligheter

for å diskutere felles problemstillinger

ved Postens terminaler.

IKKE EN TVANGSTRØYE

Nordheim er glad for samarbeidet

og dialogen Posten har hatt med

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

– Jeg vil gi Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

honnør for å være på

tilbudssida fra første stund, og de har

vært åpne gjennom hele modningsprosessen

vår, sier han.

– Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

har hele tiden vært tydelige på at

vi ikke skal gjøre dette så komplisert,

men heller så enkelt som mulig slik at

beredskapen er tilpasset våre risikoer,

sier Wold, og supplerer;

– Vi synes det er fint at forskriften

ikke har så tydelige krav at vi opplever

det som en tvangstrøye,

samtidig som det utfordrer oss til

selv å gjøre de vurderingene som er

viktige og riktige for våre terminaler.

De er begge tydelige på hva de

mener blir de største utfordringene

for etableringen av industrivern ved

20 Posten-terminaler.

– Det blir å finne de riktige menneskene

til å være innsatspersoner,

og sørge for at disse får riktig kompetanse.

Industrivernlederne som

allerede er plukket ut har stort sett

en nøkkelrolle som eiendomsforvalter

eller sikkerhetskontakt, altså

personer som kjenner den enkelte

terminalen godt. Men dette er folk

som har god oversikt over både

bygget, virksomheten og de som

jobber der, så vi har troa på at dette

skal gå fint, sier Wold.

Marie-Therese Hammersborg var én

av dem som deltok på kurset i januar.

Til daglig er hun HR- og HMS-direktør

i divisjon Nettverk Norge i Posten.

– Kurset som NSO holdt for oss tror

jeg vil gjøre oss enda mer bevisst og gi

bedre kvalitet på sikkerhetsarbeidet

vårt, og vi må vurdere og tenke gjennom

hva som er relevant risiko for

dem som jobber på terminalen. Hva

kan skje hos oss og hvordan kan vi

øve på forskjellig risiko for å håndtere

det, sier Hammersborg.

Den største jobben nå er å få satt

– Forsterkning

av det vi har fra før

dette i system og informere de

ansatte om industrivern, mener hun.

Hammersborg ser det som utelukkende

positivt at Postens terminaler

nå er industrivernpliktige.

– Det at vi nå er omfattet av forskrift

om industrivern vil ikke endre det

bra vi gjør i dag, men heller være en

forsterkning av det vi har fra før. Vi

registrerer uønskede hendelser som

skjer, og har kurs og øvelser for de

ansatte. Det vi må gjøre er å få bedre

systematikk, gjøre risikovurderinger

og få laget årsplaner for industrivernet.

Vi må også gjøre en jobb med å

gjøre dette kjent for de ansatte, og

hva industrivernet betyr.

Vi skal nå ivareta liv og helse på en

litt mer forsterket måte. Vi har et

velfungerende 3-parts samarbeide i

Posten og lokalt ute på våre terminaler,

og info og oppfølging av industrivernet

vil være viktig tema i slike fora.

Mantraet til Posten er at ingen skal

bli skadet på jobb eller som følge av

noe på jobb, og jeg tror etablering av

industrivern vil gjøre oss enda bedre

på sikkerhet, sier Hammersborg.

54 55


TILBU

til lesere

- OG

NDE

Abonnem

nr. 3, 4, 5

BRANNMANNEN

BRANNMANNEN

BRANNMANNEN

BRANNMANNEN

FA

Kollektiv

Kollektiv

ab Enkelt

FAGBLADET FOR DEG SOM JOBBER

MED BRANNMANNEN

OG REDNING.

BRANNMANNEN


MED BRANN OG REDNING.


TILBUD

MED BRANN OG REDNING.

TILBUD

til lesere av Sikkerhet.


Abonnement ut 2020, dvs.

nr. 3, 4, 5 og 6.

TILBUD

Abonnement ut 2020, dvs.

nr. 3, 4, 5 og 6.

Enkelt ab. 180,-

Enkelt ab. 180,-


Kollektiv over 10 ab. 150,- pr. ab.



Kollektiv

Abonnement

over

ut

100

2020,

ab. 100,-

dvs.

pr. ab.

nr. 3, 4, 5 og 6.

Enkelt ab. 180,-



LES BL. A. OM HVORDAN BRANN- OG


REDNINGSVESEN LØSTE KREVENDE

REDNINGSVESEN LØSTE KREVENDE

BRANNER OG ULYKKER OG OM

BRANNER OG ULYKKER OG OM


SPENNENDE PROSJEKTER DET DET

JOBBES MED FOR Å REDUSERE

JOBBES REDNINGSVESEN MED FOR LØSTE Å REDUSERE KREVENDE

RISIKO OG ØKE HÅNDTERINGSEVNEN.

RISIKO BRANNER OG OG ØKE ULYKKER HÅNDTERINGSEVNEN.

OG OM

SPENNENDE PROSJEKTER DET

JOBBES MED FOR Å REDUSERE

RISIKO OG ØKE HÅNDTERINGSEVNEN.

Bestilling sendes til post@brannmannen.no og merkes «Sikkerhet»

VNEN.

Bestilling sendes til post@brannmannen.no og merkes «Sikkerhet»

Sikkerhet 2020 1_Alle hjelper til

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?