Pedagogiske tiltak i skole og barnehage

folklore, og kan ofte ha negativ effekt på elevenes læringsutbytte. Olav ønsket derfor
at jeg skulle kvalitetssikre tiltakene i den gamle boken hans ved å vurdere tiltakene
opp mot evidensbaserte pedagogiske innfallsvinkler og luke ut de tiltakene som ikke
var i tråd med evidensforskning. Han ønsket også at det ble lagt til tiltak og nye
forskningsfunn i teksten dersom dette var relevant.
Jeg må understreke at dette er en "bruksbok" for lærere, foreldre og PPT. det vil
derfor være lite problematisering og drøfting av ulike forskningsfunn i denne boken.
Dette ville kanskje ha vært naturlig i en mer "vitenskapelig" framstilling. Selvsagt
er det en rekke vitenskapelige og prinsippielle spørsmål rundt effekten av ulike tiltak
i skolen og i barnehagen som er svært interessante. Likevel, av plasshensyn, vil vi
bare vise til referansene når vi går inn i de enkelte tiltakene. Boken ville ha vært
på 1500 sider dersom vi skulle drøftet alle forskningsfunn. Men vi håper likevel at
litteraturen som vi viser kan gi utdypende informasjon dersom dere ønsker det.
Tiltakene i denne boken er tenkt som en slags huskeliste, grunnlag for faglig
refleksjon og et utgangspunkt, for utforming av individuelle læreplaner og andre
tiltak rettet mot elever med ulike vansker. Selv om vi referer til tiltak som har solid
evidens i forskningslitteraturen vil vi advare mot å tro at en kan sette inn et tiltak,
knyttet til en vanske, og forvente at en vil oppnå ønsket resultat. Hver elev er et unikt
lite, eller stort, menneske med helt egne forkunnskaper, forventninger, temperament
og behov- Vi tror likevel at tiltakene kan være nyttige dersom lærerne planlegger og
gjennomfører opplæringen på en fleksibel og «oppdagende» måte, eter modellen som
pedagogen Lawrence Stenhouse (1975) i sin tid lanserte; «læreren som reflekterende
forsker i sitt eget klasserom».
Oslo 19.12.2019
11