Nordvesten nr1 2020
Det startet med en ureturnerbarflyktning på MadlaNordvesten har besøkt Arne Viste for å høre om ureturnerbare flyktninger,og for å prøve å forstå saken, som har brakt Arne Viste inn for domstolen.For Arne Viste fra Stavanger har utfordret staten og mange nordmenn,da han ansatte ureturnerbare flyktninger i sitt firma.TEKST: ARVID STEINUMILLUSTRASJON: ELSE-MARIE REVHEIMArne sier han ikke kunne la være å hjelpe, da hanmøtte en dame fra Madla, som hadde status somuretur nerbar. Møtet med denne damen fra Madlaog flere andre flyktninger, som var i samme situasjon,gjorde at Arne forsøkte å hjelpe dem med lønnetarbeid, slik at de selv kunne bidra til livets opphold,mens deres flyktningstatus ble avklart.2011 ble lovverket endret og om lag fem tusen menneskeri Norge som er ureturnerbare fikk da ikke lov åjobbe, ettersom de nå ble definert som ikke arbeidsdyktige.Fem tusen mennesker ble pasifisert på asylmottakomkring i landet og fikk under 60 kr dagen åleve for.– Det er ikke mulig å leve slik, forklarer Arne. – Jeg varnødt til å handle og Gud hadde flere ganger talt tilmeg på søndagsskolen i IMI kirken, hvor jeg var søndagsskolelærer.Det ble et kall å forsøke å rette søkelysetpå denne gruppen og samtidig endre lovverket,slik at de kan få arbeide og bidra til samfunnet, mensde er her. Jeg vil bare hjelpe disse menneskene som erureturnerbare, som vi behandler uverdig og inhumant.– Har du angret på ditt engasjement for dem?Arne tenker litt og så sier han: – I går fikk vi en Teddybamsei postkassen med hengeløkke rundt halsen.Da ble jeg veldig sint og opprørt. Det er politianmeldtog dreier seg nok om høyreradikale, men når de truermine, da kjenner jeg at det koster.Arne Viste anmeldte sitt eget firma for ulovlig bruk avarbeidskraft ved bruk av ureturnerbare. NRK var medda Arne trappet opp hos politiet og anmeldte, menpoli tiet trenerte saken slik at den ikke kom til doms.Resultatet var at Arne selv ikke fikk jobber som konsulentgjennom firmaet, fordi han var under etterforskning.Arne ble selv rettsløs og har tapt betydeligesummer på anmeldelsen.Arne Viste sier: – Jeg forventet ikke å vinne fram i rettsapparatet,men vil anke saken til Høyesterett for der åkunne få omgjort lovverket. Det kan endog bli nødvendigå anke saken helt til EU i Strasbourg. Da vil dette,som startet med damen fra Madla, få konsekvenser forEU, ikke bare Norge.Arne smiler og sier at han ikke hadde noe valg. Haner rørt av alle som har støttet ham med hilsener ogpenger.– Kanskje kan damen fra Madla, som startet det hele,bringe håp og noe verdighet tilbake for mange.18
Madla bydelsutvalg takker avMadla bydelsutvalg hadde sitt siste møte 3. desember. Fra januar 2020 starterdet nye bydelsutvalget sitt arbeid, dette er satt sammen med basis i kommunevalgethøsten 2019. Utvalget får nytt navn, Kommunedelsutvalg for Madla og Kvernevik.Bydelen skal fremdeles hete Madla.TEKST OG FOTO: ARILD TOPDAHLMøte 3. desember 2019Hovedsakene på møtet var:• Plan 2693 – Detaljregulering forfelt B2 og BT1, Madla-Revheim.• Plan 2718 – Detaljregulering fortransportkorridor vest Hafrsfjordbru.• Utdeling av Madlabonden 2019.(Se egen artikkel)Plan 2693 : Felt B2 og BT1 ligger i densør-østlige del av Madla-Revheimområdet, ned mot Regimentveienog langs Kompani Linges vei. Detteblir den første utbyggingen i Madla-Revheim prosjektet. Her skal detbygges maks 482 boenheter. Det blirblokkbebyggelse med inntil 4 etasjerog rekkehus. Videre vil det byggesbarnehage og et område på over5 mål er satt av til bilfritt gatetun.Feltet er på drøye 75 mål.Bydelsutvalget var enige om atdet var bra å komme i gang medbygging, og de var særlig opptatt aven del rekkefølgetiltak før utbyggingav felt B1 og BT1.Kristen Høyer Mathiassen (H) fremmetfølgende oversendelsesforslagpå vegne av et enstemmig bydelsutvalg:Madla bydelsutvalg er positiv til nyeboliger; dette spesielt av hensyntil trafikkavviklingen til det nyesykehuset. Her kan folk bo og jobbeinnenfor gåavstand.Rundkjøring i krysset Regimentveien/Madlaveienmå være på plassnår de første beboerne flytter inn påfeltet.Plan 2718: Detaljregulering for transportkorridorvest Hafrsfjord bru blediskutert. Planområdet er på ca.16mål og følger rv. 509 RevheimsveienMadla bydelsutvalg takker av. Fra venstre Leif Inge Skimmeland, Kristen Høyer Mathiassen,Kate Elin Norland, Liv Marit Netland (politisk sekretær), Arthur Hauge, Kolbein Haakon Lunde,Turid Kalvig Sola, Solveig Nessa, Christian Fredrik Brynie og Per Olav Hanssen. På stolen foranLars Peter Endresen. Gry Svendsrud og Hilde Wie Helgøy var ikke til stede da bildet ble tatt.fra kommunegrensen til Sola ognordover til Buseneset og innbefatterny Hafrsfjord bru. Bydelsutvalgetvar særlig opptatt av at den nyeHafrsfjord bru får den seilingshøydensom ble godkjent i 2016. KristenHøyer Mathiassen fremmet følgendeoversendelsesforslag på vegne av etenstemmig bydelsutvalg: Brofesteneskal holdes mest mulig på land, slikat gjennomstrømning til Hafrsfjordblir størst mulig.Seilingshøyden skal være lik densom ble godkjent i 2016, dette avhensyn til sikkerhet og beredskap iHafrsfjord.Andre saker: Før utdelingen avMadlabonden ble noen ekstra sakerdiskutert. Mest tid ble brukt påplanlagt nytt kirkebygg knyttet oppmot Hafrsfjordsenteret. Leif IngeSkimmeland (Krf) var skuffet over atdette bygget var strøket i budsjettbehandlingentil de nye flertallspartienei Stavanger. Skimmelandhadde laget et oversendelsesbrev,som poengterte behovet for etnybygg og viste til tidligere behandlingog beslutninger i saken. HøyerMathiassen følger dette opp inn motbystyret i Stavanger.Takk til avtroppende bydelsutvalgNåværende bydelsutvalg takker avtil nyttår. De har sittet i 4 år. Jeghar som journalist i Nordvestenvært med på mange møter i løpetav disse årene og har erfart politikeresom har innsikt i sakene ogikke minst folk som brenner for sinbydel. De behandler mange viktigesaker som berører bydelen. Bydelsutvalgetsforslag til løsninger tasmed inn mot sentrale politikere ogutvalg i Stavanger og påvirker deendelige løsningene til det beste forbydelen.Vi takker dere for et godt utførtarbeid!19
- Page 1 and 2: NordvestenBYDELSBLAD FOR MADLANR 1
- Page 3 and 4: NordvestenNr 1 - 2020 - 37. årgang
- Page 5 and 6: MADLA BYDELSHUSFaste aktiviteter er
- Page 7 and 8: Nytt kurs starteri Stavanger den4.
- Page 9 and 10: JANUARSALG MED KJEKKE PRISER FINNER
- Page 11 and 12: Nudler på fredagPå Hafrsfjord sko
- Page 13 and 14: Cleng Peerson Lodge of Sons of Norw
- Page 15 and 16: SUNDE BEDEHUSSundeveien 29Torsdag 0
- Page 17: Møte med Kong Olav.Fra venstre: Ei
- Page 21 and 22: Madlabonden 2019Torbjørn og Nordis
- Page 23 and 24: Arr:Diakoniutvalger i Madlamark men
- Page 25 and 26: SUNDE MENIGHETBarne- ogungdomsaktiv
- Page 27 and 28: HAFRSFJORD MENIGHETHAFRSFJORD MENIG
- Page 29 and 30: HAFRSFJORD MENIGHETHAFRSFJORD MENIG
- Page 31: 50 00GIR DEG-30%PÅ GRILLETFRA SOLV
Det startet med en ureturnerbar
flyktning på Madla
Nordvesten har besøkt Arne Viste for å høre om ureturnerbare flyktninger,
og for å prøve å forstå saken, som har brakt Arne Viste inn for domstolen.
For Arne Viste fra Stavanger har utfordret staten og mange nordmenn,
da han ansatte ureturnerbare flyktninger i sitt firma.
TEKST: ARVID STEINUM
ILLUSTRASJON: ELSE-MARIE REVHEIM
Arne sier han ikke kunne la være å hjelpe, da han
møtte en dame fra Madla, som hadde status som
uretur nerbar. Møtet med denne damen fra Madla
og flere andre flyktninger, som var i samme situasjon,
gjorde at Arne forsøkte å hjelpe dem med lønnet
arbeid, slik at de selv kunne bidra til livets opphold,
mens deres flyktningstatus ble avklart.
2011 ble lovverket endret og om lag fem tusen mennesker
i Norge som er ureturnerbare fikk da ikke lov å
jobbe, ettersom de nå ble definert som ikke arbeidsdyktige.
Fem tusen mennesker ble pasifisert på asylmottak
omkring i landet og fikk under 60 kr dagen å
leve for.
– Det er ikke mulig å leve slik, forklarer Arne. – Jeg var
nødt til å handle og Gud hadde flere ganger talt til
meg på søndagsskolen i IMI kirken, hvor jeg var søndagsskolelærer.
Det ble et kall å forsøke å rette søkelyset
på denne gruppen og samtidig endre lovverket,
slik at de kan få arbeide og bidra til samfunnet, mens
de er her. Jeg vil bare hjelpe disse menneskene som er
ureturnerbare, som vi behandler uverdig og inhumant.
– Har du angret på ditt engasjement for dem?
Arne tenker litt og så sier han: – I går fikk vi en Teddybamse
i postkassen med hengeløkke rundt halsen.
Da ble jeg veldig sint og opprørt. Det er politianmeldt
og dreier seg nok om høyreradikale, men når de truer
mine, da kjenner jeg at det koster.
Arne Viste anmeldte sitt eget firma for ulovlig bruk av
arbeidskraft ved bruk av ureturnerbare. NRK var med
da Arne trappet opp hos politiet og anmeldte, men
poli tiet trenerte saken slik at den ikke kom til doms.
Resultatet var at Arne selv ikke fikk jobber som konsulent
gjennom firmaet, fordi han var under etterforskning.
Arne ble selv rettsløs og har tapt betydelige
summer på anmeldelsen.
Arne Viste sier: – Jeg forventet ikke å vinne fram i rettsapparatet,
men vil anke saken til Høyesterett for der å
kunne få omgjort lovverket. Det kan endog bli nødvendig
å anke saken helt til EU i Strasbourg. Da vil dette,
som startet med damen fra Madla, få konsekvenser for
EU, ikke bare Norge.
Arne smiler og sier at han ikke hadde noe valg. Han
er rørt av alle som har støttet ham med hilsener og
penger.
– Kanskje kan damen fra Madla, som startet det hele,
bringe håp og noe verdighet tilbake for mange.
18
Change language