Bestefars vandring

Bestefars vandring

Forfatter og foredragsholder Terje Forsberg
har vunnet flere priser for sine bøker og foredrag,
blant annet Emmausprisen (2007)
og Østfoldprisen (2014).
Hjemmeside: terjeforsberg.no
Bøker:
Aldri for sent å bli et lykkelig barn (2007)
Mannen som ble et lykkelig barn (2011)
De forvillede i troen? «villa-oskkolaèèat» (2014)
Olaug til Klinken på Bede – Biografi (2015)
Bestefars vandring
Copyright © Partner forlag 2019
Partner forlag er et imprint i Ventura forlag AS.
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Forsidefoto: Tommy Forsberg
Skrift: Adobe Garamond Pro 12,5/16 pt.
Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia
1. opplag oktober 2019
ISBN 978-82-8402-004-4
Ventura forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no

Forord
Ikke la tittelen lure deg. Bestefars vandring er ikke noen
vanlig barnebok, men en lattervekkende og lærerik lektyre
som vil fenge både store barn, ungdom og voksne. Det er den
andre boka til Terje som jeg har lest fra perm til perm uten
å legge fra meg.
Boka åpner med et smell, da bokens hovedperson, Bestefar,
en nypete-drikkende handlingens mann med bart, som
vandrer gjennom tid og rom, blir slengt på havet utenfor Vest-
Afrika da oljetankeren han jobber på eksploderer.
Siden går det slag i slag. Vi tas med på en berg-og-dalbane
av mer eller mindre kjente historiske hendelser og får møte en
rekke interessante personligheter, eller, det vil si, de får gleden
av å møte Bestefar.
Fakta og fiksjon møtes i en herlig blanding, og noen av historiene
er basert på Terjes eget fascinerende liv og erfaringer.
Boken er lettlest, men samtidig så spekket med historiske og
litterære referanser at den gjerne kan egne seg som utgangspunkt
for videre dypdykk, enten på egen hånd eller sammen
med barna.
5

Jeg har humret meg gjennom boken, av Terjes spissfindige
skrivestil og hans galgenhumor. Han går aldri over streken,
men er heller ikke redd for å gjøre ap med noen av det moderne
samfunnets vedtatte sannheter og hellige kuer.
God lesning!
Erlend Førsund
Markedssjef og rådgiver

Bestefars
vandring
«T/T Hugo Hammar»
Bestefar dro fra Norge som dekksgutt på båten «Hugo
Hammar.» Bestefar visste ikke hvor han skulle, men han
visste at han skulle reise langt og lenger enn langt. På en reise
uten hjemvei. En reise er jo bare begynnelsen på det som
kommer etterpå.
7

Skipbrudden, illustrert av
Lisa Førsund
Båten hadde lasta olje
i Libya, med kurs sørover
langs Vest-Afrika. Plutselig
kom det et kolossalt høyt
smell, nesten som the Big
Bang. Det var pumperommet på båten som eksploderte.
Trykkbølgen slengte bestefar opp i lufta og ut i Atlanterhavet
med et plask. Etter en tid ble Bestefar skylt på land sammen
med skipskatta og fire rotter på en strand. De var havnet i
Elfenbenskysten i Afrika, ved byen Abidjan.
Bestefar var alene på stranda, det ble natt og mørkt. Afrikansk
natt er beksvart. Bestefar gikk der i mørket langs stranda.
Med ett fikk han se et lys inni jungelen og en sti som førte
mot lyset. Han begynte å gå mot lyset i det fjerne, famlende
i mørket. Med ett hørte han det kom noe stort og tungt etter
ham på stien. Det var en løve, tenkte Bestefar, og skjønte han
ville bli revet opp av løvetennene og spist. Bestefar gikk meget
sakte, for hvis han sprang, ville løven ta ham med en gang,
som en katt på jakt etter mus.
Bestefar nærmet seg lyset og så at det var et bål i en landsby.
8

Løva som ble gris, illustrert av Vilde
Eriksen.
Men nå kom løven enda nærmere!
Han kunne kjenne pusten
fra den, løven var helt nær.
Nå var det slutt, han skulle
ende sine dager som løvemat i
et etegilde. Bestefar måtte fortrenge
et redselsskrik og ikke
tenke på lyden fra knasingen
i knoklene hans når løven fortærte
ham.
Skrik er et av Edvard Munchs
mest kjente motiver, som Skrik av Edvard Munch.
han sannsynlig henta fra Bestefars
fortrengte redsselskrik
og angst for å bli løvemat.
Da med ett var han framme ved bålet og snudde seg mot
løven, men det var ingen løve! Det var en stor gris! Et svin
på skogen som høvdingen
hadde satt der for å slippe
å betale svineskatten.
Hjerte sank fra halsen
til brystet, og la seg på
plass igjen. Han skulle
ikke bli løvemat. I landsbyen
fikk han mat. Løvestek,
pommes frites, et
stort krus med nypete og
en hytte å sove i.
9

Ida og tvillingsøstera Ada.
Foto: Tommy Forsberg
Der i landsbyen på Elfenbenskysten gikk de innfødte med
elfenben til markedsplassen i Abidjan.
Fra landsbyen startet Bestefar turen ved daggry med en
«bærer.» Turen gikk til østkysten av Afrika til Tanzania, over
fjellet Kilimanjaro og ned til byen Dar-es-Salaam, som betyr
«Fredens hus.»
I Dar-es-Salaam var det slektsstevne. Menneskenes nære
slekt var selvfølgelig til stede. Der var Ida, en jenteape. Ida var
eldste deltager med sine 747 millioner år og en uke. Fra England
kom Cheddar Mann på 10 116 år med mørk hud, svart,
krøllet hår og blå øyne, samt Charles Robert Darwin, bavianer,
sjimpanser, tørre neseaper, brølaper og edderkopp-aper.
Fra Kina kom en slektning av neandertalerne. Og så kom ullapene,
Senga Sengana, klamreaper, spøkelsesaper, bredneseaper,
gibboner, brølaper, gorillaaper og Lucy Australopithecus.
10

Stammora deres, Ardi, som var 4,4 millioner år og to måneder,
kom nå gående oppreist med hjelp av en rullator.
Slektsstevnet var stort og internasjonalt, alle var invitert.
The missing link takka nei til å komme fordi han var borte.
En gammel sjimpanse holdt et foredrag om evolusjonslæren
med utgangspunkt i Artenes opprinnelse. Sjimpansen var klok
og dykka dypt ned i slekten, så dypt at den havnet under vannet
og presenterte slekten for deres opphav, nemlig fiskene,
som torsk, uer, sei, makrell i tomat, slimåler, flyndre, brisling,
hyse, fiskeboller, strekkfisk, ørekyte, breiflabb, gjedde og mange
andre. En harstadværing og en brølape ble sittende og se på
hverandre etter at de fant tonen. Brølapen mente at harstadværingen
kunne ligne på deres felles stamfar, nemlig steinbiten.
Harstadværingen i to stadier, illustrert av Andrea Eriksen.
11

Bestefar følte seg litt utenfor i denne
slekta, da Bestefars slekt kom fra
Edens hage.
Bestefar hadde for øvrig bare en liten
gjenlevende slekt, nemlig en tante
nordfra, et søskenbarn på Gjøvik og
en barndomsvenn fra Stageira, nemlig Aristoteles.
Vennskap er én sjel i to legemer, sa Aristoteles.
Bestefar med moralsk dyd og hans barndomsvenn Aristoteles
med intellektuell dyd, var vegbyggere. Sammen bygde
de Den gylne middelvei. Vegen hadde en grøft på begge sider,
to ekstreme posisjoner eller ytterpunkter.
Bestefar mente at det er feil å eie for mye. Aristoteles mente
at det også er feil å eie
for lite. Derfor møttes
de på midten av veien,
og begge fikk rett, for
da ble det akkurat passe.
For hver dyd har to laster.
For lite og for mye,
noe Bestefar kalte for en
balansegang der midt på
vegen. Bestefar og Aristoteles
bygde videre på
vegen framover.
I grøfta på den venstre
siden av Bestefar
Aristoteles på høyre side.
gikk alle de fattige, og
12

på den høyre siden av Aristoteles gikk
alle de rike. Bestefar foreslo at alle de
fattige og de rike kunne møtes på midten
av vegen, og legge alle sine penger i
en stor kasse for så å dele likt mellom
seg. Da ble plutselig alle en del av middelklassen,
og sosialismen var født. På Aristoteles’ side av vegen
hadde alle dårlig tid, men på Bestefars side hadde alle god
tid. Aristoteles og Bestefar fikk alle til å gå på midten av den
gylne middelveien. Og dermed ble fartsdemperen oppfunnet.
Bestefar hadde sett mye på sin vandring på den gylne middelveien.
Noe av det verste var fråtsing i mat i den ene veggrøfta
og alle de sultne på den andre siden av vegen. Det
rørte Bestefar, som hadde et ydmykt sinn. Noe måtte gjøres
mot denne uretten. Bestefar fikk med seg Aristoteles, og
sammen fikk de samla alle de sultne og fråtserne i midten av
den gylne middelveien. Måtehold ble løsningen. Det var da
de skumle bompengeselskapene kom snikende inn på den
gylne middelveien.
På minste motstands vei vandret Bestefar videre til Tanganyikasjøen.
Der ble Bestefar stående under et mangotre, det
var så stille at bare bølgeskvulp kunne høres.
Der under mangotreet sto en mann. Bestefar og mannen
tok hverandre høytidelig i hendene, og Bestefar sa at han
formodet at det var doktor Livingstone.
Han var en gammel kjenning av Bestefar, fra tiden sammen
på LMS, «London Missionary Society», hvor også John Phillip
og «Sydhavets apostel» John Williams hadde vært felles
13

Den glade vandrer kaldes jeg,
for godt er mit humør.
Vorherre, giv mig lov at gå
på vejen, til jeg dør
Falderi faldera faldera,
falde ha ha ha ha ha ha
falderi faldera
på vejen, til jeg dør.
Tekst: Friedrich Sigismund
Foto: Tommy Forsberg
63

Kilder
– Store norske leksikon
– Wikipedia
– Nordiska Museet.
– Historie Vg2 og Vg3
– The Field Museum
– Bibelen

Boka åpner med et smell, da bokens hovedperson,
Bestefar, en nypete-drikkende handlingens mann
med bart, som vandrer gjennom tid og rom, blir
slengt på havet utenfor Vest-Afrika da oljetankeren
han jobber på eksploderer.
Siden går det slag i slag. Vi tas med på en bergog-dalbane
av mer eller mindre kjente historiske
hendelser og får møte en rekke interessante
personligheter, eller, det vil si, de får gleden
av å møte Bestefar.
Fakta og fiksjon møtes i en herlig blanding, og noen av historiene
er basert på Terje Forsbergs eget fascinerende liv og erfaringer.
Boken er lettlest, men samtidig så spekket
med historiske og litterære referanser at den
gjerne kan egne seg som utgangspunkt for
videre dypdykk, enten på egen hånd eller
sammen med barna.
WWW.PARTNERFORLAG.NO