Svend foyn

Svend Foyn i litteraturen
Av h¢gskolelektor Erling Dittmann
Personen Svend Foyn var et menneske med sa
mange dramatiske sider at man skulle tro han
ville vrere en onskedrom for en hver dikter pa jakt
etter et litterrert tema. Hans liv var et eventyr, sa
mettet av spenning at en forfatter kanskje rykker
tilbake og spor: Hvor kommer sa jeg som forfatter
inn i bildet? Hva blir igjen for dikterens fantasi,
for fiksjonen?
Hvorfor i all verden kastet ikke Henrik Ibsen
seg over Svend Foyn? Han ma ha kjent ti! ham.
Enn Bjornson? Eller Kielland som med bitende
sarkasme boltret seg blant Oftedahls «kaniner»
og kledte av fullstendig vestlandsk puritanisme.
Den «puritanske kapitalisme», et velkjent tema i
verdenslitteraturen, hvorfor var det ingen i var
«gullalder» som benyttet seg av Svend Foyn?
Med tanke pa den betydning hvalfangsten har
hatt for Norge og de sterke litterrere tradisjoner vi
har i vart land, skulle man kanskje ha forventet at
det var norsk litteratur som hadde foreviget hvalfangsten
som litten:ert tema. Men slik skulle det
ikke bli. Det ble en amerikaner, Herman Melville
(1819 - 1891), som ga verdenslitteraturen Moby
Dick, (1851) beretningen om kaptein Ahab og
jakten pa den hvite hvalen, «dragen som er i
havet».
Nar vi leser om Svend Foyns nrermest religiost-motiverte
jakt pa hvalen, er det mye som kan
minne om Melvilles Moby Dick, og likevel er det
sa belt forskjellig. Mens romanen «Moby Dick»
har fiksjonens grensesprengende himmel over
seg, er Svend Foyns historie i all sin dramatikk
noktern realisme.
Hvalen har urgamle tradisjoner som litterrert
tema. Hvem andre enn hvalen kan det vrere snakk
om nar man i det Gamle Testamentet taler om
Leviathan. I den opphetede diskusjonen vi har
opplevet de aller siste arene har hvalen som en
mystisk, rn:ermest guddommelig inkarnasjon fatt
sin renessanse. Den bar blitt tillagt menneskeliknende
kvaliteter. K vinnelige filmskuespillere har
kommet med kj::erlighetserklreringer overfor
dette vesen, erklreringer av en n::ermest erotisk
form. Hvalen blir besjelet. Det er ikke noe nytt i
var litter.ere historie. I Moby Dick blir den hvite
hvalen jaget av ren hevnlyst. Kaptein Ahab har
mistet sitt ene ben i kamp med hvalen. (Svend
Foyn var nrer ved a lide den samme skjebne).
Den hvite hvalen blir symbolet pa selve ondskapen
i tilvrerelsen, en mystisk skapning - en slags
Satan.
Etter at vi na har hort en rekke utmerkede foredrag
om diverse sider ved Svend Foyns liv, skal
vi stanse opp for ham som litter::ert tema. Her finnes
de i rikt monn alle sammen: intrigen, mystikken,
det religiose aspekt, gullet, blodet, ekteskapskonflikt.
Hva mer kan en forfatter onske
seg?
Hans liv kan arte seg som en eneste stor overanstrengelse,
der hver dag er en utfordring fra
makter som omgir ham: det materielle ansvar,
kampen for a overleve, og over det hele: et religiost
forvalteransvar, der mottoet er slik de amerikanske
puritanerne sa det: GOD HELPS THE
ONE WHO HELPS HIMSELF (Gud hjelper den
som hjelper seg selv).
«Svend Foyn i litteraturen», hva betyr det?
Hvor gar grensene for det vi kaller litteratur i
denne sammenheng? Litteratur kan v::ere sa
mangt. Den allmene oppfatning av litteratur er
det som er skrevet i form av diktning, prosa,
romaner, noveller, dikt, skuespill. Men vi kan
ogsa utvide det til a gjelde det skrevne ord. Og sa
kan vi sporre: Er en dagbok litteratur? Den er vel
egentlig ikke ment for offentliggjorelse. For S.F.s
vedkommende er dagboken et litter::ert vitnesbyrd
om hvordan mannen sa seg selv, ikke uvesentlig
nar vi siden skal vurdere hvordan andre sa
pa ham.
DAGBOKEN er datert forste gang ombord i
Skibet Eliezer 1862. Notatene er fort frem til
1883. Den skal lete godt som skal finne ting av vesentlige
litterrere kvaliteter i det som her er krafset
ned med blyant, ofte i meget vanskelige situasjoner.
Bortsett fra takksigelsene til sin Herre og
Mester, er det lite i dagboken som roper S .Fs indre
f¢lelser. Her gir han ogsa klart tilkjenne sitt syn pa
hvalen, og det er ikke akkurat noe Paul Watson
«Green Peace-syn» han forfekter:

«Hvalen er et Skadedyr hvorav Folk ikke har
den ringeste Gavn el/er Nytte, tvertimod forstyrrer
den undertiden Baadfiskerne i deres
Fiskeri, og fremkalder enkelte Gange baade
Fiskerbaade og Mandskabers Fortis.»
Historikeren Arne Odd Johnsen sier i sin innledning
til Dagboken at «littenrre pretensjoner
har dagboken ikke, .... at Foyn har skrevet sine
notater til eget bruk og uten tanke pa at de skulle
kmnme andre for ¢ye». Johnsen sier videre at:
«Vi publiserer ikke Foyns dagbok fordi den
ska! were interessant lesning, men det merkelige
er at den pa sine steder er helt fengslende.
Det er puls og nerve i boken ... Disse raske,
skj¢desl¢se, til tider nesten impresjonistiske
nedtegnelsene r¢ber ogsa meget om Foyns
ubendige vilje og om hans egenartede temperament.
Mest avsl¢rende er den maten Foyn
pakaller Gud pa, den har mange nyanse1; og
en kan av dem Iese seg til Foyns sinnreaksjoner
som pa et baromete1: Dette henger sammen
med at det religi¢se helt gikk opp i det
dynamiske i Foyns personlighet. Svend Foyn
er en typisk eksponent for det en kan kalle det
«puritansk-kapitalistiske» livssynet. Han var
hellig forvisset om at dersom han ftyktet og
elsket sin Gud og 0111 han selv gjorde seg fortjent
til det ved utrettelig slit, da ville Herren
pa rent gammeltestamentlig mate kaste sin
rikeste velsignelse over all hans gjerning.»
(s.9-10)
Vi har tidligere nevnt «gullalderen i norsk
diktning» med «de fire store», og undret oss
hvorfor ikke f.eks. Ibsen, som stadig var pa jakt
etter dramatiske sujetter, ikke fant frem til Svend
Foyn. Bare en av dem gjorde det - Jonas Lie. Han
hadde en dobbel grunn til a interessere seg for
Svend Foyn, hans Nordlands- bakgrunn og hans
tilknytning til Vestfold. I de senere arene av sitt
liv bosatte han seg i Stavern, og som vi vet, ligger
han og hans kone, Tomasine, begravet der. I sine
«Fortellinger og skildringer» har Jonas Lie et
stykke han har kalt Svend Foyn og Ishavsfarten.
For Jonas Lie, som bade hadde sans for «Troll»
og demonene i naturen, var Svend Foyn et menneske
som angikk ham. I likhet med Foyn var han
et arbeids- jern av de sjeldne. Det hang sammen
med hans skogspekulasjoner der han satte seg ut
for en formidabel gjeld, og besluttet i den situasjonen
«a skrive seg ut av den». Hvilket han ogsa
maktet!
Jonas Lie betegnet Svend Foyn som et viljesgeni,
en fascinerende formulering. Geniet er
gjerne overordnet vi!jen. La oss kort se pa J. Lies
karakteristikk av hvalkongen, for her ligger det
littenere kvaliteter til grunn for skildringen:
«Svend Foyn er en velbygget mann med gratt
ha,; isbla eller gra, aldeles ikke sentimentale
¢)'Ile, og et ansikt der er skarpt i baugen som
en jerndampbat. Da han ved min inn- tredelse
hjemme hos ham reiste seg av sofaen, minnet
han ikke sa lite om en isbj¢rn pa en flake; han
har nae ved seg av dens islyse let, Svend Foyn
er en mann, som vil det han vil; men han har
alltid hatt ondt ved a fa andre til a forsta sine
idee1; f¢r resultatet har kronet dem . .... Foyn
e1; i korthet sagt, et viljesgeni, og har det ikke
med megen tale. Han er den i vart lands sj¢mannsverden
som har vakt den st¢rste oppsikt
siden de gamle sj¢helters dage1: Hans natur er
bygget for motstand og for a ove111inne hindringe,:
De1for har han ogsa opps¢kt seg sin
egen tumle- plass: ishavsfarten; det alminnelige
hav var ham ikke eventy1fullt ,wk.»
Jonas Lies Svend Foyn og ishavsfarten er et
stykke prosa- litteratur av beste Jonas Lie-merke,
med et dramatisk fortellertilsnitt der vi kjenner
Jonas Lie igjen pa sitt beste. Han gar ikke av
veien for a gi Foyn sine superlativer, men dveler
ogsa ved de tunge stunder som tross alt matte
vederfares denne kjempen i var sj¢mannsstand:
«Hva fedrelandet har a takke Foyn f01; er at
han har f¢rt det norske flagg under m¢ye og
fare inn pa et nytt, uoverskuelig forretningsfelt
og gitt var sj¢mannsstand et eksempel, som
gj¢r at den herefter ikke viker tilbake i ,wen
konkurranse ... Men mang en aften, nar kapteinen
satt ved lyset i sin ensomme kahytt, og
utenfor i m¢rket kanskje en isbj¢rn stod og
glodde pa lysskja:ret ft·a kahyttsvindiet, var vel
sjefens tanker ikke sa lyse.»
Nar det gjelder nasjonaldikteren, Bj¢rnson, vet
vi at han kjente godt til Svend Foyn. Bj¢rnson var
flere ganger i T¢nsberg i Foyn-tiden, bade som
foredragsholder og privat gjest hos dr. Lindseth. I
f¢!ge Emil Olsen «grat han som et barn» da han
ble bedt om a holde talen ved byens 1000-ars
jubileum i 1871. Intet var mer naturlig enn at han

Svend Foyns private arkiv inneholder
en rekke tiggerbrev fra private om
penge,: De aller fleste har en
r¢rende innledning med en redegj¢relse
for navrerende status. Sa kommer
alle de gode ord om hvor snill
de har h¢rt at Svend Foyn e1:
Deretter kommer selve sp¢rsmalet
om penge1:
Det ene av disse to eksemplene
har kommet f r a en f01fatterinne
med hap og tro pafremtiden.

ogsa i sin T¢nsberg-sang ber¢rte Svend Foyn og
det han stod for, uten a nevne hans navn. Men det
kan ikke vrere tvil om at det er ham han tenker pa
nar han i det 9de vers sier:
Fra Spitsbergs-isen ti! Sydhavs-brisen
din ann du slog.
Bjornson gar ogsa rett inn i Foyns religi¢se
tankem¢nster nar han i den samme sangen sier:
Kan nogen na:vne sin lykke nu,
kan no gen sige saa tr¢st i hu:
hvem selv sig hja:lpe,; ham Herren hja:lpe1;
saa er det du.
Nrermest en biografi over hvalh¢vdingen
kommer H.B. Kla:boe: Svend Foyn - Et Mindeskrift,
fra aret 1895. Presten Klreboe var en personlig
venn av Foyn, og minneskriftet er preget
av hans hengivenhet og store beundring for mannen.
I tillegg kommer sa dette at det er skrevet
umiddelbart i kj¢lvannet av all den virak som ble
Foyns minne til del i forbindelse med hans bortgang.
Av alt materiale omkring Svend Foyn, er
kanskje dette skriftet pa 70 sider noe av det mest
«matnyttige» som er gitt ut. En fremtidig Foynbiograf
- la oss hape at han finnes - vil stadig
matte vende tilbake til Klreboe for facts omkring
var hovedperson. Her har vi et menneske som
bokstavelig stod ham nrer, helt ti! det siste, med
nrere og friske minner. Nar han setter seg ned,
fremdeles med blomsterduften i nesen fra Foyns
begravelse, ska! man ikke fortenke ham i hans
nekrologe rerb¢dighet og reverence for det menneske
han skildrer.
Klreboe forteller med stor tilforlatelighet og
oppriktighet om Foyns liv. Enhver som ¢nsker
basiskunnskaper om Svend Foyn b¢r ga til
Klreboes skrift. Klreboe er ingen Jonas Lie, litterrert
sett, men som den Nordlending han var,
hadde han ogsa undringens evne og kunne stanse
opp for sj¢ens Leviathan og hans jordiske fiende:
«Hvad der var ugj¢rligt for andre, gik an for
Foyn. Hemmeligheden var ogsaa denne:
Hvalen har sine egenheder og eiendommelige
livsvaner den som alle «st01folk». Denne hvalens
natur studerede Foyn omhyggelig. Han ble
meget «fortrolig» med hvalen, saa Foyn selv
ofte med begeistring roste dens sjeldne klogskap,
forsiktighed, menf r emfor alt dens styrke.
Han ansaa hvalenfor langt forstandigere end
ofte mange mennesker kan synes at va:re. Men
kjendte Foyn hvalen, paastodfolk, at hvalen til
gjengjeld ogsaa kjendte Foyn og s¢gte paa alle
maader at undgaa ham og narre ham, naar den
saa, at Foynf01fulgte den.» (s.30)
Selv om han sa pa hvalen som et skadedyr, er
det her nesten som man kjenner igjen dagens
hvaldemonstranter nar de mystifiserer hvalen
som et besjelet vesen i skaperverket.
Klreboes nrermest fotografiske inntrykk av
Svend Foyn er et litterrert lite mesterstykke, som
kan male seg med Jonas Lie:
«Hans skikkelse havde forresten noget vist
dja:111t, man kunde fristes til at bruge ordet
kja:mpeagtigt - men vi vil, ,war vi mindes ham
i fuld puds, h¢itidelig og da altid i hum¢,; heller
sige - noget vist kongeligt ved sig! Han var
en h¢i, sa:rdeles velbygget og kraftig mand,
med en djerv holdning, sikke1; hurtig og
bestemt i alle sine beva:gelse1: Hans s¢lvglinsende
ham; hans snehvide helskja:g, de klare,
hvasse ¢ine, med dette eiendommelige, noget
usikre eler urolige blik, tra:kket om munden,
der sammen med panden og den kraftige na:se
r¢bede den aldrig ta:mmede viljekraft og
energi, - alt gjorde, at man uvilkaarlig fik
respekt for den mand, selv om man ikke vidste,
hvem han vm:» (s.6)
Historiene om Svend Foyn, hans replikker,
hans frimodighet, som til tider grenset til uforskammethet,
er legio. Mytene omkring Svend
Foyns person - hva han sa, hva han gjorde, er verdt
et lite litterrert skrift i seg selv. Flere av dem finner
man i Glade Vestfoldhistorie1; redigert av Einar
Aaraas (A/S Helge Erichsens Forlag, Oslo 1964).
Klreboe tar med flere av dem. En av dem kan med
fordel gjengis her, siden den forteller noe om en
holdning til arbeid hos en f¢rstegenerasjons millionrer
og ti! en som antagelig har arvet tittelen. Det
gjelder en engelsk Lord som en gang bes¢kte ham.
Foyn stiller ham dette sp¢rsmalet:
«Hvad er Deres forretning da ?» «Forretning»,
svarer engelskmanden lidt haanligt, «jeg driver
ingenforretning». «la», siger Foyn, «men
De maa da have noget at sysselsa:tte Dem
med, et eller andet arbeide ?» «Nei», svarede
den m1de11, «jeg beh¢ver ikke at arbeide; jeg
har nok at !eve av uden det; jeg har mine mid-

!er at tra:kke paa. «Jasaa», siger Foyn. «la vi
har», tilf¢ier han, «nogle saadanne skabninger
i vort land ogsaa, som heller ikke beh¢ver
at arbeide, men som heller ingen nytte gj¢r
os, saalenge de er i live, og ved De, livad vi
kalder dem?» «Nei», engelskmanden vidste Jo
ikke det. « Well», siger Foyn, «dette slags
va:sener kalder vi griser eller svin, om De vi!;
de gj¢r saa ingen verdens nytte saalenge de
lever; de bestiller ingen anden ting end at rode
i s¢len, og forresten dovner de sig og a:der saa
meget som muligt, og ,war de saa har a:dt 110k,
og vi synes, de er tilstra:kkelig fede, slagter vi
dem og spiser dem, saa De forstaa,; disse
skabninger har ingen verdi, saalenge de er i
live.» Det er H.J. Bull, en slektning av Foyn,
som beretter denne historien ti! Kla:boe, og
!egger ti!: «Om Foyns fremstilling af de
kjendte norske husdyr vakte arbeidslyst og virkelyst
hos den engelske lord for fremtiden,
beklager jeg, at jeg ingen kundskab har om».»
Tpnsberg har i Svend Foyn-tiden ogsa sine
lokale skalder, som naturlig nok i hvalkongen finner
et interessant lyrisk tema. Den mest betydningsfulle
av dem var kan hende Engebret
Hougen, skolestyrer og dikter, omtalt bl.a. i
Asbjprnsens Fjelleventyr. Sammen med Foyn
startet han T0nsbergs Arbeiderforening og ble
den f0rste formann. Allerede i 1868 skrev han
dette hyldingsdiktet til Svend Foyn, en hilsen fra
T0nsbergs Arbeidere. Det hersker jo ingen tvil
om at Foyns innsats ved sin enorme 0konomiske
suksess ogsa bragte velstand til arbeideren og
sj0mannen. Hver av de tre versene har en interessant
forstelinje: Hil Dig, Havets bolde Ridder -
Hil Dig, gode jrevne Borger - Hil Dig, strerke, tro
Arbeider. Det var Engebret Hougen meget om a
gj0re at Foyn ble omtalt som samfunnsmenneske
med sosiale engasjementer - fra ridderen til arbeideren.
Han var alles mann.
Hi! Dig, Havets bolde Ridder!
Hi! Din Heltefa:rd!
Veie over Va/ens Vidder
br¢t Dit blanke Sverd.
Hvor Din Drage Dybet ride,;
drages dybe Spar:
Skarer i dit f¢lge skrider
fra din Foste,jord.
Hi! Dig, gode, ja:vne Borger!
Hil Din Borgerdaad!
Kjendt det blev, Du stilled Sorger
t¢rred Armods Graad.
Kjendt det blev, Du ville virke
med, /wad Gud Dig gav
for Dit Land, - for Folk,for Kirke:
for det Gades Krav.
Hi! Dig, sta:rke, tro Arbeider!
Hi! Din Dant og Daad,
,war Du virke,; ,war Du veide1;
,war Du grunder Raad!
Naar Du deter det vi d¢ie,;
ba:rer vore Savn!
Naarfra Kamp Du gaar med Seier
hjemfra Hav ti! Hmm!
Av ikke riktig samme lyriske kvalitet, men sa
absolutt like velment lyder Emil Olsens Festsang
ved avsl0ringen av Svend Foyn-statuen i 1915.
Det var h0ystemt poesi, med musikk av
Ferdinand Rojahn - mannen bak melodien til
T0nsberg-sangen - og med deltagelse bade av kor
og solister. Kristiansanderen Emil Olsen, skolemester
og ogsa en periode redaktpr av T0nsbergs
Blad, var i mange ar den ukronede T0nsbergskald.
I vart lyriske tilsnitt i dette foredraget
unner vi oss avslutningen av denne festsangen,
der «alle synger med»:
Thi vii din By med Kja:rlighed
Her hegne om dit Minde,
Med taktfyldt Sind, i Pintsefred
Dig /Ereskransen binde,
Saa mer end Aar og D¢gn
Du leve ska!, Svend Foyn,
Med dit Eksempels Vegt,
Ti! Lys for Efterslegt
Som Sol fra Fjeldets Tindel
Omsider nrermer vi oss skj0nnlitteraturen av
nyere dato. I romans form er det skrevet bare en
bok om personen Svend Foyn, og det er, typisk
nok, en barn/ungdomsbok, nemlig Hvalkongen,
Eventyret om Svend Foyn av Jan 0stby
(Gyldendal 1953). Jeg n0ler ikke med a si at det
som ungdomsroman er en betydelig bok. 0stby
er en god forteller. Han gir serips informasjon,
samtidig som han fortelller levende og spennende

Fra Svend Foyns arkiv. Her har Svend Foyn rykket innf¢lgende annonse i T¢nsbergs Blad:
«For en dulig ordentlig og paalidelig tjenestegut er Condition(?) at faa hos Svend Foynfra 14. april.»
om en spennende person! Boken har verdi som
kulturhistorie langt ut over det aret den ble skrevet.
lngen annen forfatter har i den grad maktet a
gjennomfore en roman pa T0nsberg-dialekt som
Ingar Skrede i Kora, Gyldendal 1974. Det skal
godt gj0res a skrive en roman med utgangspunkt
Kaldnes uten a ber0re Svend Foyn. Ingar Sredes
roman var ikke bare popuher da den kom. Mange
folte seg ille ber0rt, ikke minst blant ledelsen pa
«Kaldnes Mek». Det er underlig med det a bruke
dialekt - en blir ikke oppfattet som helt seri0s.
Ingar Skredes roman har en alvorlig undertone av
protest. Han er pa jakt etter maktmennesker, men
dialektbruken gir romanen en tone av humoristisk
ironi. Det gjelder ogsa skildringen han har av
Svend Foyn pa Kaldnes slik han er blitt fortalt av
«fr0ken Beate» som «hadde jobba hos Svend
Foyn i ungdommen, tjente - som hu sa».
(Fra side 151 i romanen KORA):
«En gang i tida var det nok mye lettere a vcera
menneske pa Kaldnes. Pa en mate. I gamledage1;
da Svend F¢yn levde ... for folk var rett og
slett husdyr da. Svend F¢yn bestemte nar de
skulle ga i kjerka og hva de skulle si, alt mulig,
tilogmed hva de skulle kle pa seg .. Han bodde
like bortpa Ravndal he1; i et svcert, hvitt !ms.
Der hadde han laga til et ram med rund ventil
i veggen og draft og kompass, sa han kunne
Zeke at han var pa sj¢en nar som heist. Til maltida
kom han ut med et digert skjegg rundt
kjeften og ba for mat en sa det rista i huset, fr¢ken
Beate fortalte sa ofte om det. la, for hu
jobba hos Svend F¢yn i ungdommen, tjente,
som hu sa. Og syns han var en star mann. En
gang var det en kar som skulle s¢ke jobb hos
F¢yn, sa fr¢ken Beate, men sa hadde han
gl¢mt a skrive prikk over i'en i et ord. Da sa
F¢yn at sanna un¢yaktige folk er det ikke
bruktfor her hos meg. Han var sa streng sann,
F¢yn. Og en annen gang var det en unggutt
som ogsa kom hjem for a be om jobb, og han
drassa pa en tung koffert ... vi gjorde det Jo ofte
pa den maten dengangen, tok med vars alt vi
eide for tilfelle. Sa fr¢ken Beate. Og pa
Ravndalveien blei han gaande sammen med en
staut, kraftig mann. Kunne du vcersasnill a
hjelpe meg med kofferten, sa unggutten, jeg
skat til F¢yn og s¢ke jobb? la, sa mannen. Og
han bcerte kofferten helt fram for han. Men da
de kom inn pa gardsplassen pa Ravndal, sa
F¢yn ... ja, for det var naturligvis han som
hadde bcert: Folk som ikke kan bcera kofferten

lironlioocri neh lii,ns6ero.
Tresnitt som viser Trankokeriet ved Revodden. Illustrasjonen er hentet f r a Skilling-Magazinet No. 6 -
1861.
sin sj¢l er det ikke brukt for her hos meg. Sa
gutten matte bare ga igjen han. F¢yn var en
n¢ye mann. Men veldig god mot folka sine nar
de gjorde som de skulle. Sa f r ¢ken Beate. Og
det hadde a nok mye rett i, han bygde Jo for
eksempel hus til folka sine flere stede,: lnne i
byen har vi F¢yngardane, der er det mangfoldige
mennesker som bar den dag i dag, og
Svend og Lena F¢yns Minde, der er etslags
gamlehjem. Og like utafor he,; omtrent der
nederdelen av verkstedshuset star na, der la
det et F¢ynhus. Fru Solberg bodde de,; du
kjenner jo henne,: Er ikke mer enn femten-tjue
ar sida det blei rivi. Det var fire leiligheter
etter hverandre, for folk som jobba pa trankokeriet
her ute pa Revodden. lkke sa svcere leilighetane
akkurat, det er egentlig noksa utrulig
at det gikk an a bo familier med fl ere unger
i dem, de !Cl vet stab/a i stua ... men det gikk.
Var mye som gikk i gamledage,:»
Den som mest seripst og mest omfattende har
benyttet Svend Foyn som litterrert tema er Karin
Bang i sine Jut¢y-b¢ke,; Og havet ble blod, og
Jag etter vind. Det tilsier at vi bpr oppholde oss
noe mer med disse enn vi har gjort med de andre
kilder vi har hatt til radighet.
La det vrere klart: Karin Bang har ikke skrevet
bs,,ker om Svend Foyn ptimrert. Hun skriver om
Juts,,y-folket, som star hennes hjerte nrer, om
Asbjprn Thorsen, om hans vakre hustru med det
klingende navn, Axeljana, om deres spnn,
Magnus Asbjprnsen. Men med hvalfangst som
deres levebrpd, finnes hele tiden Svend Foyn i
bakgrunnen. Det er, for a bruke en annen norsk
drama- tittel, en roman om «Herren og Hans tjenere»,
med hovedvekten pa «tjenerne», og - uten
noen tvil om hvem som er Herren i denne sammenheng.
Boken apner med en skildring av en barnedap
i Mariakirken pa torvet, kirken som kom til a sta
Svend Foyn meget nrer, og -, som vi har hprt - i
hvilken forbindelse han led sitt livs store nederlag
da den ble revet mot han vilje. Samme dag
blir Asbjs,,rn Torsen fodt pa Juts,,y (Veierland).
Det ville vrere for lettvint a si at Karin Bang

ikke liker Svend Foyn, men det bildet vi far av
ham i disse b0kene er et belt annet enn de legendariske
skildringer vi til na har gitt av var hovedperson.
A r0re ved bans rninne i denne byen, har
vel nrermest vrert ansett som helligbr0de. Men
det hersker vel ingen tvil om at med Karin Bangs
bilde av Svend Foyn, blir han mer enn det monumentet
Anders Svor har laget av ham. Han blir en
skapning av kj0tt og blod, selv om Karin Bang i
et intervju kaller ham «et betongmenneske» som
«foler seg utpekt av Varherre, en norsk utgave av
typen Cecil Rhodes, som inkorporerte det uhyggeligste
fra Victoriatiden og imperialismen. Et
Betongmenneske ! »
Oppstandelsen og interessen rundt den f0rste
av de to romanene (1978) var stor i hele var litter.ere
presse, ikke minst stanset man opp for hennes
behandling av Svend Foyn. Dette var noe
nytt! Pressens og litteraturkritikernes inntrykk av
Svend Foyn, slik Karin Bang fremstiller ham kan
summeres opp slik: Odd Abrahamsen: « .. denne
beinharde, religi0se fanatikeren som ble en slik
foregangsmann.» Eiliv Eide: « .. en hard, hensyns-
10s og bigott gammeltestamentlig patriark .. » Alf
Skaaum: « .. den griske og gudelige hvalfangstpioner
... »
Kare Glette er vel den som mest omfattende
bar tatt for seg Jut0y-b0kene i en litter.er analyse
ban har kalt: Greenpeace-torpedo mot Svend
Foyn-monumenetet. Han kaller Karin Bangs bok
«ein freistnad pa avmonumentalisering». Hennes
holdning til Svend Foyn er preget av en primrerholdning
som er i basis negativ.
«Forteljaren s¢kjer a gi seg sj¢lv autoritet ved
omfattende referanser ti! Bibelen, gresk mytologi
og historie. Utfra denne autoritetsposisjonen
etablerer forteljaren en patakelig avstand
ti! Svend Foyn. .. Svend Foynfar sjeldan komme
ti! orde gjennom eigne tankar og handlingai:.»
Men la oss slippe Karin Bang selv til, slik bun
uttrykker seg i et intervju med Monica Moer i
T0nsbergs Blad over et helsides intervju den
19.mai 1978:
Intervjueren: Det ma da ligge et kolossalt forarbeide
bak dette? Karin Bang: leg tror jeg har
lest alt som er tilgjengelig staff om norsk hvalfangst,
norsk og utenlandsk litteratw:
Hvalfangsthistoriens fire store bind, naturligvis,
dagb¢ker og ikke minst hvalfangstselskapenes
arsberetninge1: Der har vcert mye godt
staff a finne. Og sa naturligvis alt som er skrevet
om og av SvendFoyn. Han tar enstor plass i
mitt persongalleri, og han har sant a si ikke
vrert left a bakse med. At det var dimensjoner
over ham er udiskutabelt, han var en ene,; men
ogsa et maktmenneske. Det forteller ikke minst
det faktwn at de fleste av dem som gikk i skole
hos ham, s¢kte seg vekk sa snarf de var utlrerte.
Silhuettgruppe fra Aker gard av Foyn-familien. Gutten med pi! og hue er selveste Svend Foyn.

leg har minfulle hyre med a minne meg selv om
at jeg lever i 1978 og ma se ham i relasjon til
hans samtid. Vi ma se den menta- litet som er
f r emherskende i forrige arhundre her hjemme,
en forening av religion og moralisme. Det var
trekk som ikke bare preget Svend Foyn, men
han er var ncermeste ekspo- nentfor dem, og de
dominerte hele vartforrige arhundre. Og det er
vi alle et produkt av.
Sa noen glimt fra de littenere uttrykk hos
Karin Bang. Med sin skildring av Svend Foyns
fodsel, og ikke minst hans dap og tidlige kirkegang
i Mariakirken, gir Karin Bang ass episk
lokalhistorie av star verdi. Vi unner ass en skildring
av Svend Foyn som 6-aring:
(Utdrag fra side 15 av «Havet ble blod») «Den
22.sr/mdag etter trefoldighet a.d. 1815 var en
dyster dag, tung, m¢rk og bitende kald.
Mariakirken var fullsatt og luktet mur og vat
ull. Pa den stive, harde ove,flaten av t¢nsbergensemes
kirkeklcer hadde skodden kondensert
ti! bittesma vannperle,: Under salmesangen
dampet det fra munnene som ved en
slags omvendt pinsefest, der ildtungene var
blitt ti! vanndamp som nesten truet med a
kvele de bleke flammene pa alterlysene. I
Foynstolen pa kvinnesiden satt lille Svend
mellom sin mar og sin eldste s¢ste1: Egentlig
skulle han sammen med br¢drene Samuel og
Laurentius ha sittet pa den andre siden av
midtgangen. Og vanligvis ville han gjerne
were star gutt sammen med br¢drene. Det
hadde moren sagt ham at han na matte vcere,
samme morgen som hun fortalte dem at faren
aldri ville komme hjem mere fra den seilturen
han hadde lagt ut pa tre dager tidligere, at
bc'iten var kullseilt og at Gud hadde tatt ham
hjem til seg. Svend syntes det var merkelig
gjort av Gud som bedre enn ,wen matte vite
hvor godt de trengte faren. Men ti! det hadde
fru Benthe Marie med fast stemme svart at
ingen, ingen torde a ga i rette med Gud. Han
hadde selv gift det l¢fte at for dem som tok
imot hans tilskikkelser med det rette sinn, ville
han vcere enkers tr¢st og faderl¢ses fa,: Det
matte Svend huske. Det matte han love sin mar
i dag, og aldri glemme det. Sven hadde ikke
glemt det. Han glemte aldri nae.»
Dramatiske skildringer av forholdet til
Elisabeth Tvede, ikke minst i en sjeles0rgerisk
samtale med presten Morten Thrane Esmark, finnes
ogsa. Elisabeth har bedt om skilsmisse. Hun
har kalt sin mann for «mammontrell» og for
«tyrann». Hennes bror, som er til stede under
samtalen, sier han frykter for at hun vil ta sitt liv,
hvis han ikke gir henne sin frihet:
«Tyrann, du Esmark,» sa ban (Foyn) besvrerlig.
«Slik jeg har forstatt ordet - jeg er ikke sa
boklcerd som henne, jeg har hatt annet a stelle
med - sa betyr det en mann som bruker sin
makt til a fremme det som ondt e,: leg nekter
ikke for at jeg kan vcere stri og at jeg vii ha min
vilje frem, men hva ondt er det i det sa lenge
det jeg vil er rett? Og jeg kan ikke forsta at det
kan vcere rett a oppl¢se en pakt som er inngatt
for Guds ansikt. Kan du svare meg helt sikkert
pa at det ikke bare er en ny synd jeg lesser pa
megfor hennes skyld?»
I den dramatiske jakten pa bval, med kirurgiske
skildringer av et blodbad som savner sin
like i norsk litteratur, stanser ogsa Karin Bang
opp for personen Svend Foyn og bans fysiognomi,
ombord i «Spissa»:
(Fra side 175 og 176 i «Havet ble blod») «Foyn
var ikke den som sparte liverken seg selv eller
andre. Han tok personlig sin rundelige de! av
grisevcer og kustorm. Men selv en Svend Foyn
ma save - en gang iblant. K¢ya er smal, hard,
ugjestmild, som en spartaners leie ifelten, den
innbyr ikke tit noenformfor bl¢taktighet. Der
ligger den rike mann, stivt utstrakt pa lit de parade,
en rik mann som natt o g dag hjems¢kes av
en eneste dr¢m: a bli enda rikere. Det er denne
dr¢mmen som Jager ham frem gjennom kolde,
ensomme d¢gn. For i likhet med rikmennflest
er han meget ensom. Og det er godt slik, sa ingentingfar
lov a true hans hele ogfulle hengivelse
til den dr¢mmen som pa en og samme gang
har blitt hans livs sv¢pe, og dets innhold, mat
og mening. Hendene som hviler pa det tynne
overkastet er svcere og kraftige. Om det er gikt
eller andre formkrefter som har kr¢ket dem til
kl¢r skat vanskelig kunne sies, sikkert er det at
her holder ikke en gang ¢men mat. En gyldig
sammenligning matte hentes fra mytenes verden
der dragen krummer seg om gullskatten og
Midgardsormen slynger seg om jordskiven og
biter seg selv i halen. Like innbitt er munnen
lukket, som om han var fast bestemt pa ikke a

T¢nsberg havn 8. desember 1894. Denne dagen var hele T¢nsberg by preget av begravelsen ti! Svend
Foyn. Pa havnen ble hans skip oppstilt i en ceresformasjon. Fra venstre sees «Morgenen», «Freya»,
« Haabet», «Immanuel», «Arctic», «Spes & Fides» og «Providentia».
T¢nsberg kommunes ceresport ti! Svend Foyns
begravelse 8. desember 1894. Sentralt under
ceresporten sees enken Lena Foyn. /Eresporten
ble reist i k1ysset M¢llegaten/Stoltenberggate
utenfor apoteket Hvalen.
r¢pe et glimt av de tankene som selv i s¢vnen
f01f¢lger ham. Det cen,erdige hode med snehvitt
har og skjegg kunne lede tankene hen pa
en prof et som tar sin knapt tilmalte hvile pa sitt
harde leie. Def er bare en eneste skjevhet ti! stede
som skjemmer de prektige trekkene. Det ene
¢yet sitter en tanke lavere enn det andre, sa lite
at det nesten ikke er malbart, men likevel nok ti!
at det bringer noe eget lurende inn som r¢ber
den falske prof et, ypperstepresten som dyrker
Mammon i dypet av sitt hjerte. »
Det ville fore for langt a gjengi Karn Bangs
mesterlige skildringer av Svend Foyn i mote og
samtaler med sine Jutpyvreringer. Han levnes
ingen spesiell sympati i hennes skrivende hender.
Men hun blir ikke ferdig med ham, og vi kunne
gjerne si med kritikeren Odd Solumsmoen at «vi
skulle gjerne hprt mer om ham».
Foyns begravelse, den stprste i Tpnsbergs
lange historie, fikk vid omtale i avisene. Karin
Bang forfplger ham her ogsa, med noe mer elegiske
toner, men heller ikke her uten brodd - bade
til den avdpde og ti! byen:
(Fra side 162/163 i «Jag etter vind») «Han ble

egravet en gra, skytung desemberdag. Det flagget
i byen og havnen, det enorme grmf¢lget, det
st¢rste i byens historie, subbet seg frem gjennom
slaps og s¢1pe, under ceresporte1; mere velment
enn egentlig vakkert dekorert, f r em til kirken som
han hadde vcert med pa a reise og som han hadde
skjenket sa mange gave,; som i likhet med de
¢vrige dekorasjonene var mere velmente enn
smalifulle ... Det alter meste av sin umatelige formue
testamenterte den rike og barnl¢se mannen
til misjonen - til glede for de mange menn og
kvinner som for alvor stod pa sprang et til a l¢fte
den hvite rases byrde og ansvar i hedningeland,
og tit dyp bekymring for forretningslivet i
T¢nsbe1g, som bratt fikk en pulsare skaret ave,:
Men det er trolig at i det minste Sandefjord gned
seg i hendene.»
Hva var det Karin Bang sa i intervjuet? «Han
har ikke vrert lett a bakse med!». Pa det litterrere
omrade bs,,,r ikke det siste ordet vrere sagt om
Svend Foyn. Med sine skarpe, dramatiske konturer,
et liv i kamp med elementene, bade de himmelske
og de jordiske, burde han fortsatt vrere en
utfordring.
Et inspirert svar her ville vrere en naturlig
frukt av et seminar som dette.
Svend og Lena Foyns gravsted pa T¢11sbe1g kirkegard.
LITTERATUR:
SVEND FOYN I LITTERATUREN
Karin Bang: JUT0Y. 1. Havet ble blod. Dreyer 1978.
Karin Bang: llT0Y. 2. Jag etter vind. Dreyer 1981.
H.J. Bull: En Gren af 0stlands- eller T¢nsberg-shegten
Bull, s. 119/120. Chr. 1917, Mallingske bogtrykkeri.
Engebret Hougen: Digte. Udgivne efter Forfatterens
d¢d. Cammermeyers Boghandel, Kristiania 1891.
Arne Odd Johnsen: Svend Foyn og hans dagbok.
Fabritius 1943.
Oscar Albert Johnsen: T¢nsbergs historie, bind 3/4,
Gyldendal 1952.
H.B. Kheboe: Svend Foyn; Et Mindeskrift, Adolf
Beckmans forlag, Christiania 1895.
Kaptein L. Kristensen: Antarctics Reise ti! Sydishavet.
T¢nsberg, F01fatterens forlag.
Jonas Lie: Svend Foyn og Ishavsfangsten, fra J.L.
Samlede verker, bind 1. Gyldendal 1961.
Emil Olsen: Digte fra et langt liv, Kra. J.M. Stenersen
1922.
Ingar Skrede: Kora. Gyldendal 1974.
T¢nsbergs Blads historie, ved 0ivin Davidsen,
T¢nsbergs Aktietrykkeri 1970.
Jan 0stby: Hvalkongen. Eventyret om Svend Foyn,
Gyldendal 1953.
Einar Aaraas: Glade Vestfoldhistorier. A/S Helge
Erichsens forlag, Oslo 1964.
Vestfold-Minne 1974: Cornelis de Jong: Svend Foyn
som selfangstskipper.
Vestfold-Minne 1977: Cornelis de Jong: Foyniana.
Vestfold-Minne 1994: Svend Foyn Bruun: Peder
Mikkelsen og Svend Foyn - et 150 a.rs minne.
Diverse avisartikler, bl.a.: Finnmarksposten 22.juli
1892: «Brev fra Svend Foyn ti! Norges Sj¢ftds.
S¢ndagsnr.» T¢nsbergs Blad: Svend Foyns Begravelse
1894. Nr. 191A, 1894.
Diverse kritikker og artikler vedr. Karin Bangs romaner:
T¢nsbergs Blad 19/5-1978 (Monica Moer),
Aftenposten 28/11- 1978 (Knut 0degard),
Morgenbladet 27/10-1978 (Odd Abrahamsen),
Dagbladet 28/10-1978 (Odd Winger), Telemark
Arbeiderblad 5/12-1978 (Alf Skaum), Arbeiderbladet
11/1-1982 (Odd Solumsmoen)

Svend Foyn i litteraturen
Av Erik Gossner
Pa Svend Foyn-seminaret ble dette
temaet presentert av Erling
Dittmann, nied et par innsmett fra
undertegnede. I ettertid ser man
tydelig at Dittmanns foredrag utgj¢r
en naturlig helhet og denned ikke b¢r
bli gjenstand for avb1ytelser fra
andre. Det som herf¢lger blir deifor
et omredigert supplement til J¢rstnevnte
foredrag.
T¢nsberg, Svend Foyn, misjon og hvalfangst er
noen av temaene i den satirisk/surrealistiske
romanen «Blakvalens apostel» som Hans Sande
ga ut i 1990 (Gyldendal). - Jonas Kvalbein jr. er
bokens hovedperson. Nar han kommer med toget
til T¢nsberg gar han forbi
« ... apoteket Hvalen, der ein blid spermkval
sende spruten i veret. Bortover @vre
Langgate,forbi Svend Foyns Bedehus, ned
Svend Foyns gate,forbi Lena og Svend Foyns
barnehage og inn i Foyngarden.
Eg var heime.» (s.75)
«Heime» er altsa en av leilighetene i Svend
Foyns arbeiderboliger, der unge Jonas bor sammen
med sin far, som er f¢rtids-pensjonert hvalfanger
( «kvalsjuken» ). Og med temaet hvalfangst
kommer ogsa Svend Foyn inn «pa banen», f¢r
boken tar helt av uti det surrealistiske. Fmfatteren
har noen virkelig sprelske skildringer omkring
Svend Foyns strev med a utarbeide de rette
sprengladningene til de rette harpunene:
« Men ha1punane knakk, kvalane slepte baten
i dagevis til vi matte kutte lina. - Duger ikke,
duger ikke, sa Svend Foyn, - hjelp mig, 0
Gardsinteri¢r og dagligliv fra Svend Foyns arbeiderbolige1:

Herrel Sa heldt han seg heime ein sesong og
eksperimenterte . ... Sa Jann Svend opp sprengharpunen.
Vt pa fangst igjen ... ... Men prasjektilet
gjekk tvers gjennom kvalen og eksploderte
i sj¢en pa den andre sida. - 0 Gud Va?re
as naadig og vende ikke lykken fra as! Hjelp
mig litt ti!, 0 Herrel Og Herren smilte i sitt
kvite skjegg og sende hjelp gjennom sokneprest
Hans Morten Esmark. Herren likte a fa i
stand samantreff midt i kaoset, og no hadde
han ordna det slik at dei to sprang rundt med
kvar sine lyse idea,; den eine pa Ramdal og
den andre i Ramnes, litt Zenger nord, og begge
var Julie av piifunn og glade i Herren og alt
som sa pang. Pastor Esmark hadde interessert
seg for kjemi heilt fra gutedagane.
Spesialiteten hans var bombe1; og pa prestegarden
hadde han innreidd eit laboratorium
med alt som fanst av kjemisk utstyr pa den
tida. Midt under sundagspreika sende Herren
eit lysglimt ned, og pastor Esmark sa Ahal og
smilte salig utover kyrkjelyden. Etter preika
k¢yrde han pa to hjul heim i kmjolen, fekk
middagen servert, og for tit skogs med utstyret
sitt. Oppe i utmarka, g¢ymd bak ein steingard,
fingrane i ¢yra. Han drag i ei s1101; og tretti
meter Zenger nede small det sa moldspruten
stod himmelh¢gt. B¢ndene rundt omkring
skvatt ut av ettermiddagskvilda og trudde at
dommedag var na?r utan at presten hadde rapt
skikkelig varsko her! Men pastoren var forn¢gd.
Han kraup f r am og stirde ned i holet i
bakken mens han tenkte pa noko han hadde
lese i Tunsbergeren. Den store Svend Foyn
fekk det ikkje ti!. Den store Svend Foyn fekk
det tit a smelle, men han fekk det ikkje tit a
smelle ti! rett tid. - Kam tit mitt laboratorium,
skreiv presten, - sa skat jeg vise Dem noget,
der vii interessere dem. Han viste Foyn eit
kjempesmell, ei kjemisk blanding med ein
tennmekanisme som gjekk av nar Zina stramma
seg, slik at lieile ladninga skulle eksplodere
midt inni dyret. Foyn fekk sakene med seg og
tilpassa det til hmpunen sin .... Sa seglde og
dampa vi nordover til Finnmarkskysten med
Spissa igjen, leita opp kvalen, sikta og skaut.
Den susande hmpunen bora seg inn i kvalkj¢tet
og sto i ra eit sekund mens kvalen spente
hzmdreogfemti tonn villskap og gjorde seg klar
tit a sparke ifra. Hmpunlina stramma seg. Sa
kom ekslosjonen, og kvalen rykte til f¢r han
slappa av og ville ti! a s¢kkje. - Det duge1; det
duger! jubla Svend Foyn.» (s.87-88)
Fmfatteren fortsetter i samme stil nar han pr¢ver
a oppsummere hele Svend Foyns virksomhet:
« Slik revolusjonerte han kvalfangsten, som
det heiter pafint. Med dampbc'it og sprengharpunar
og hundrevis av smaknep .... ... Han tok
patent pa oppfinninga si, og i same slengen ga
regjeringa han monopol i ti ar pa fangst med
dampbc'it ... Foyn bygde hastig opp konged¢mmet
sitt med nye kvalbatar og fangststasjonar
med trankokeri og ein hcer av arbeidarar og
funksjoncerm: Og lieile ha?ren, fra J¢rstereisguten
tit skyttaren, fra styraren pa fangststasjonen
ti! pengeteljaren pa kontoret skulle vere
f r a Vestfold og alter helst f r a T¢nsberg! Han
tente sa mykje pengar at han vart den rikaste
nordmannen i heile verda pa den tida. Men
han kasta ikkje vekk pengane pa tull og t¢ys og
brennevin og ny dress og spaserstokk med
s¢lvhandtak. «leg star Varherre ti! ansvarfor
disse Penger», skreiv han. Sa flytta han fra
T¢nsberg ti! N¢tter¢y for a steppe unna den
gradige byfuten. I staden sende han pengar ti!
Indremisjonen og Sj¢mannsmisjonen og alter
helst til Heidningmisjonen. Pa dei andre
misjonsmarkene i T¢nsberg by rava arbeidarane
rundt i brennevinsrus. Foyn sag med sorg
pa denne styggedomen. Han fekk stifta
T¢nsberg Afholds- samlag og T¢nsberg
B1) ggeri, for at alkoholfattig ¢! skulle avl¢yse
1
brennevin somfolkedrikk. Han bygde kristeleg
skule og bedehus og trivelege arbeidarboligm:
Overalt i byen lyste namnet Svend Foyn; hogd
inn i stein, malt pa tre, smidd og vridd i smijam,
gravert inn i glas. Ti! og med eit b¢measyl
fekk han bygd, med namnet sitt pa, slik at
kvinnfolka kunne kome seg ut i arbeid, dei og.
For den store Svend. Der han sadde, gradde
det. Han grav ikkje ned talentane sine, og
Herren l¢na han rikeleg. Herren brukte spesidalar
i dei dagm; og Svend Foyn heldt hendene
fram og tok imot og investerte og sette
resten i banken . ... Fire millionar sto i ra og
venta pa den rette stunda. Foyn hadde testamentert
alle pengane tit misjonen. For han
elska Herren» (s.89-90)
86

)jota/l 'L,:. I.-. ,,.1 c:f/4. Jo- ,r ;,,,,_-
r_ vc. fra /
T0nsbergs Samiag for Bramdeviinsliandel.
Nota fra T¢nsbergs B1yggeri datert 19. februar
1894. Hvis det betyr at det er levert 2975 liter ¢!,
ma dette ha utgjort en stor del av skutens «ferskvannsbeholdning».
Foyn var for¢vrig med pa a
stifte b1yggeriet: ¢! var mer akseptabelt enn sterkere
drikkei:
Nota fra «T¢nsbergs Samlag for Brcendeviinshandel»
datert 21. februar 1880. Denne
gang gjelder det innk}r/Jp av brennevin til skipene
«Morgenen» og «lsbj¢rnen».
Med satiren som virkemiddel kan kynismen
ligge snublende mer. Ikke slik med de to neste
forfatterne vi her skal sitere fra, Kare Holt og
A. 0. Vinje. Kare Holt fikk sitt «eget» seminar i
mars 1995, derfor ble bans forfatterskap naturlig
nok spart til da. Dessuten er det som Kare Holt
har skrevet om Svend Foyn i utgangspunktet
faglitteratur; dog stedvis med umiskjennelig og i
beste forstand skjs,mnlittenert preg. Og dette
skj¢nnlittenere preget kan spores enten han skriver
om T¢nsberg i «Magasinet for alle», om barndommens
by i «Vestfold; bygd og by i Norge»
eller om Vestfold i «Norge vart land». Her siteres
fra sistnevnte verk, 3.utgave (1950), bind 2,
s.668:
« Den siste oppgangslinje i T¢nsbergs historie
kom med sj¢farten, hvalfangsten og
Svend Foyn. Foyn drev det til a bli byens og
landets rikeste mann. Hans egne folk var dus
med ham, han gikk kledd som en av dem, de
visste han hadde tatt mangt et tak som de sj¢l
ikke kunne gj¢re bedre, men han forlangte
ogsa presis det samme av denz. Han kunne
vcere stri. En gang i sin ungdom da han sj¢l
f¢rte skute i isen, ropte han pa kokken en dag.
Kokkene var ikke bare kokker pa Ishavet. De
skulle gj¢re alt mulig, men var ikke maten ferdig
i tide sa fri og bevare demi Svend Foyn
ropte som sagt pa kokken. Kokken stod med en
stabel oppvask i hendene, skuta slingret, det
tok et halvt minutt f¢r hanfant en plass a sette
sakene fra seg pa. Foyn raste. Har jeg ikke
sagt at nar jeg roper skal du slippe alt du har i
hendene og komme med en gang? Jo! Sa pr¢v
da for svarte svingende om du kan huske det
den f¢rste halvtimen i hvert fall! Kokken husket
det.
Det gjentok seg at Svend Foyn ropte. Det
gjentok seg ogsa at kokken vasket opp. Han
slapp det han hadde i hendene - det var mye -
og det lot seg ikke reparere. Rabalderet h¢rtes
over hele skuta. Foyn komfarende, han raste,
hojet, br¢lte - kokken veivet med armene og
ropte like 1-asende ti/bake: Sulle jeg ikke slippe
det jeg hadde i hendene og komme med en
gang? Svend Foyn trakket i tallerkenrester og
koppeska1; han skar tenner mens skuta hivde
seg pa d¢nningene: Jo, br¢lte han ti/bake. Jo!
Du gjorde rett!

De var nok strie mange av de som dro verden
rundt for c'i hente rikdom hjem ti!
Tr/msberg. Men de gjorde rett.»
Vi gjor ogsa rett i a ta med en beretning til av
Kare Holt, om Svend Foyn. Formelt er vel ogsa
dette faglitteratur, hentet fra «Vestfold» (1980) i
Gyldendals serie Bygd og by i Norge, s.278-279.
- Men «torr» er savisst denne faglitteraturen ikke:
« Helt ti! artikkelskribenten var unggutt
levde det mennesker som hadde sett Svend
Bottlenosefangeren «Haabet».

Foyn. Bare det a ha sett ham, var en rere. Det
gikkflere historier om Foyn enn det fins blabrer
i en middels norsk as. Historiene var vel
laget, de fleste - eller var det ikke, de var
smidd ti!, de dyrket mannen, undeslo 110k
fakta, gjorde ham enda rikere, edlere, dyktigere
enn han va,: Men alltid fulgte bildet av
byen med. Mannen var T¢nsberg, T¢nsberg
var mannen. A ha

grunnen eit slags geni. Det, som han seter seg
i hovudet, det driv hanfram, og han har rad ti!
det. Men alle dei folk, som eg talad med, dei
syntes det var synd, at han skulde kasta sin
hugstyrke og rikdom pa «denne kval- fanging,
som aldri kunde svara seg». la, so meinte folk,
men F¢yn trudde pa den, og kven veit, om ikke
hans tru verdt betre enn andres? No vardt der
og ladt in i eit start skip plankar og stokkar og
bard tit «guanohus». Han vit nytta affallet af
dei store kvalar, som han dreg i land. Og alt pa
eigen kostnad som det andre. Det er ei stordrift.
Men folk riste pa hovudet og sagde:
«Den F¢yn, den F¢yn! Det er vel ein stridbukk,
kan du tru!» ........ Vi komfa:lt godt overeins
F¢yn og eg, idet eg gjorde os liksom tit
lever sin nationale martyr for vare idee,: «Du
fangar kval og eg ord, meinte eg, og da du
skaut sa:l, so dreiv eg pa med mindre ord og
ordforme1:» «
Vinjes «ord og ordformer» har her skapt spennende
og srerpreget formidlingskunst. Det hele
stod selvsagt a Iese i «Dplen». Men for a gjpre
mange av Vinjes reisebeskrivelser lettere tilgjengelig,
sa samlet Olav Middtun mange av
disse i boken «Fjpllstaven min og andre ferdaskildringar»,
utgitt pa Samlaget i 1967. Utdraget
ovenfor er fra s.162-163 i denne.
Vinje benyttet ordet konge i sin karakteristikk
av Sven Foyn. Det samme ordet ble noe senere
benyttet pa en litt annen mate av en (anonym)
avis-journalist: I en kort notis i avisen
Tunsbergeren den 27 .april 1872 siteres det fra
Finmarkens Amtstidende, fra en tid da Svend
Foyn enna hadde godt omdpmme for sin virksomhet
der nord:
«H1: S. Foyns Hvalfangerskib har bragt sin
f¢rste Hval i dette Aar tit Landet efter kun en
liden kart Udtu1: Det Zader saaledes tit, at han
ogsaa dette Aar vil blive Havets Konge en
ma:gtig Overmand. »

Avslutningskornrnentar orn Svend Foyn
Av redakt¢r Svein D¢vle Larssen
Det har vrert en trend blant historikere og biografiforfattere
i de senere ar a rive vare store kvinner
og menn ned fra sine sokler. Nansen og
Amundsen har fatt sine pass paskrevet.
Heyerdahls teorier om forbindelsen mellom kontinentene
i tidlige tider har sine mange opponenter,
og mange stiller seg frivillig i k¢en av nedrivere.
Ibsen, Bjornson og na sist Wergeland er
if¢lge nye analytikere ikke det vi trodde de var.
Pa denne bakgrunnen hadde jeg trodd at na var
turen kommet til var egen Svend Foyn. Etter
dette seminaret skulle han ikke lenger sta fjellst¢tt
pa sin sokkel, men vakle under skarp kritikk
fra folk som har studert forskjelige sider ved hans
liv og virke, og som var kommet lenger i bed¢mmelsen
av denne enestaende vestfoldingen enn
jeg. Men det har ikke skjedd. Merkelig nok!
For om vi er like sneversynte som ogsa Svend
Foyn pa sitt verste kunne vrere - sa er han jo, malt
med dagens ¢yne, dagens verdinormer og dagens
malestokk, nesten uspiselig: En sta og egen kapitalist,
som med apne ¢yne nektet keiseren hva
keiserens var og sn¢t pa skatten. De fleste av oss
har stor forstaelse nettopp for hans antipati mot
skattemyndighetene - men vi kommer ikke
utenom at han var en slags skattesnyter som -
hvis han hadde levet idag - ville ha fatt de st¢rste
overskrifter etter at skatterevisorene hadde gjennomgatt
hans regnskapstall. Et funn for skattedirekt¢r
Ovesen og 0KO-krim.
En nesten trangsynt puritaner med liten eller
ingen forstaelse for annerledes tenkende - eller
rettere sagt troende. Jeg antar at det i hans store
forstaelse for misjonsvirksomheten var liten forstaelse
for for eksempel negrenes tradisjoner eller
kultur, og at det store for ham matte vrere a skape
andre folkeslag i Vestens eller det europeiske bildet.
Det er inntrykk jeg har sittet med etter a ha
h¢rt pa de usedvanlig interessante foredragene til
Knut Aukrust og Gert Bjer1¢v - og med hensyn til
Revodden med Ramdal i bakgrunnen ca. 1890. Pa Ramdal bodde Svend Foynfra 1877 ti! sin d¢d i 1894.
91

skatten ogsa Einar Niemi. Sta var han ogsa, og
det er karakteristisk at han nesten alltid knyttet
sine generjilse gaver sammen med krav om at
pengene skulle brukes etter hans vilje ...
Prekestolen skulle sta der, og ikke der. Orgel
skulle anskaffes, men ogsa sangkor. Her skulle
helst ikke vrere reformer eller moderne fag inn i
de skoler og kurs han skulle understjiltte.
Sa oppbragt over at ikke alle tenkte som han at
han ikke under noen omstendighet kunne akseptere
en flertallsavgjjilrelse med hensyn til kirkerivningen.
At han hadde rett er en helt annen sak.
Men det slar meg at han ville passet darlig inn i
dagens demokratiske politiske samfunn hvor alt
skal diskuteres og sendes ut pa h!ilring, hver minste
ytring skal det tas hensyn til og flertallet
avgjjilr.
Som bedriftsleder ville han sannsynligvis i
dagens Norge ha kommet helt til kort med sine
metoder hvor enhver som ikke vil akseptere
demokrati pa arbeidsplassen kan vente pa a fa
fagforeningene pa nakken og dermed gjjilre sin
egen stilling noksa umulig. Pa hans skip, bedrifter,
skoler gjaldt bare en vilje - HANS!
En milj!ilgris var han ogsa - sett med dagens
jilyne. For det forste innledet han en fangst som
senere var nrer ved a fore til hvalens utryddelse.
Dernest forpestet han luften der hvor han drev
sine landstasjoner og forurenset sjjilen og omgivelsene,
har vi hyjrt, med hvalblod, innvoller,
tranlekkasjer og gud vet hva.
Ikke var han noen utpreget distriktsutbygger
heller, i moderne form. Idag ville det neppe blitt
akseptert om vi opprettet bedrifter i distriktsnorge
eller eventuelt i utviklingsland og bare ga arbeid
til vare venner hjemmefra og lot den lokale
befolkning sta utenfor.
Selv om det sa langt fra er sagt, sa sitter man
etter de interessante innleggene som er holdt
mandag, igar og idag, tilbake med inntrykket av
at hadde han levet og virket som han i sin tid
gjorde IDAG ville han fortjent mange negative
betegnelser fra skattesnyter til kulturimperialist.
Og likevel: Hva er det som gj0r at han star i en
egen nimbus blant alle oss som har var bakgrunn
fra Vestfold og hvalfangstens dager. Hva er det
som gjorde at han - Svend Foyn - brant seg inn i
var bevissthet allerede i barndommen? Sannsynligvis
det at han var sa nrer og ulyjselig knyttet
til det som bet!ild levematen for sa mange av oss,
og den velstand og vekst vi sa rundt oss her i
Vestfold, og som vi ikke fant igjen noe annet sted
i landet. Og selvfyjlgelig det faktum at heller ikke
vi vokste opp med dagens verdinormer. Var ungdom
- vi som ihvertfall er rundt de 60-70 ar idag -
var i h!ily grad preget av meget av det samme
samfunssyn som Foyn sto for, hvilket gjjilr at vi
ikke alltid har sa lett for a akseptere en del av
dagens verdinormer .. Det gj!ilr ham ikke mindre i
vestfoldingenes jilyne at vi far h!ilre at han egentlig
ikke var noen engel, tvertimot synes vi at vi kom-
Ramdal og Revodden sommeren 1900. Legg merke tit at Svend Foyn hadde alle bade pa veien fra
Fagerheim mot garden og ned til privatb1ygge11.

Ishavsflaten til Svend Foyn utenfor Ramdal en solfylt vinterdag i 1890-arene. Hvalbaten helt til venstre
i bildet er «Frey», bygget ved Akers mek. Verksted i 1883 for Hvalfangstselskapet Finmarken.
mer ham mermere nar vi om den gavmilde og
misjonsinteresserte og gudf ry ktige mannen hprer
at han var en hard og kompromisslps arbeidsgiver
og skipper, fangstleder og bedriftshen-e. Det
har vi egentlig alltid visst, fordi det den gang -
som na - ikke var mulig a na frem til de store h0yder
uten at egoisme og malbevist streben var
noen av drivkreftene.
Men merkelig var han. Og rart er det a tenke
pa idag at denne mannen, som alltid pnsket a
gjpre Var Hen-es vilje, var en av de meget fa i
landet pa den tid som ble skilt fra sin fprste hustru
- som altsa apenlyst skilte det som Gud hadde
sammenfpyet. Og som slapp som en Lars Oftedal
a sta frem som en synder i kirken, men tvertimot
var og ble den forste blandt sine troende venner.
De mange foredrag - og ogsa seminardeltagernes
verdifulle og kunnskapsgivende innlegg - har
i disse dager bidratt til at vi har fatt et mer nyansert
og helhetlig bilde av Svend Foyn. Ingen
nevnt, ingen glemt - det har vrert interessant a
lytte til alle og fa ta del i den store kunnskap som
her er lagt for dagen. Vi som har vrer med pa dette
kan bare takke for den rikdom og den nye viten vi
har fatt. Samtidig som vi lar var takk ga videre til
Vestfold Fylkesmuseum og Tpnsberg bibliotek,
forst og fremst til deres tre medarbeidere, bibliotekar
Erik Gossner, biblioteksjef Frode Bakken
og konservator Per Thoresen som har gjort det
programforberedende arbeid og ellers mptelederne
for dette seminar. De kan rolig si med
Svend Foyn, som han skrev i sin dagbok fredag 3.
august 1877: Korn vi til Tpnsberg - Gud vrere lov
- vel med alt i Behold.
For et ars tid siden omtrent var jeg pa en noksa
lang reise i Syd-Afrika fra Pretoria og Johannesburg
til Cape Town. Etter flere

Litt om Svend Foyn - bibliografien
Av Erik Gossner
«Foyn var en saa eiendommelig karakter, stod i
forbindelse med en saadan mangfoldighed af
mennesker... at det nok kunde vreret paa sin
plads, om der kom en mere indgaaende skildring
af ham end, hvad disse korte mindeblade har f!i)rt
frem.»
Dette skrev H.B. Klreboe (side 63) i sitt «mindeskrift»
om Svend Foyn fra 1895. 100 ar senere
kan vi konstatere at det er skrevet mengdevis av
litteratur om Svend Foyn etter at Klreboe ga ut sin
bok. Sp!i)rsmalet er om det allikevel er behov for
«den store boken» om Svend Foyn. Uansett hva
svaret blir pa det, sa vil det vrere behov for en
grunnleggende Svend Foyn-bibliografi. Et fors!i)k
pa en slik er derfor tatt med i det f0lgende.
Men for vi kommer til selve bibliografien, kan
det vrere nyttig med noen forklaringer og kommentarer:
Hvilke biografier er skrevet om Svend Foyn?
Svaret gis i forste del av bibliografien, der det listes
opp de fysisk sett selvstendige b!i)kene og
skriftene om ham, enten de er pa 12 eller 250
sider.
Foyns eget forfatterskap - et utvalg - f0lger
deretter: selvbiografiske og andre artikler, patents!i)knader,
dagb!i)ker, lovforslag, testamente.
Deretter nevnes romaner hvor Svend Foyn er
omtalt i vesentlig grad, for selve hoveddelen av
bibliografien begynner.
Denne hoveddelen omfatter den 0vrige litteraturen
om Svend Foyn, fra «tungvektere» som
«T0nsbergs historie» og «Den moderne hvalfangsts
historie» til tidsskrift- og avisartikler og
sma-avsnitt i b0ker. Noe av litteraturen er det
f!i)yet en liten forklarende kommentar til fra
undertegnede, men det meste er uten kommentar.
Selvsagt er ikke bibliografien fullstendig. Tenk
bare pa alt arkivstoffet som finnes. Men endog pa
trykk er Svend Foyn omtalt i sa mange sammenhenger
at fullstendighet er umulig.
For videre kildestudier anbefales srerskilt Arne
Odd Johnsens fyldige noteapparat i «Svend Foyn
og hans dagbok» (1943) og »Finnmarksfangstens
historie» (1959), dessuten Oscar Albert Johnsens
notehenvisninger i «T0nsbergs historie», bind 3,
del I (1952) og del II (1954), foruten andre b!i)ker
som har fyldige kildehenvisninger, deriblant
arbeidene til dagens forskere, som Einar Niemi
m.fl. - Det finnes ellers to hvalfangstbibliografier,
skrevet av henholdsvis Pedersen/Ruud (1946) og
Bjarne Aagaard (1950). Merk for!i)vrig 0yvind
Davidsens «T0nsbergs Blad» (2 bind, 1970) - for
Svend Foyn-artikler f0rst og fremst bind I - hvor
man i realiteten finner en kommentert bibliografi
over avisartikler.
Et ganske nytt tiltak nar det gjelder avisartikler
er folgende: Avisregistreringsprojektet i regi av
N0tter0y videregaende skole og N0tter0y kulturkontor
har registrert artikler i T0nsbergs Blad fra
starten i 1970 ti! ut i 1960-arene. Man har ogsa sa
smatt begynt med Tunsbergeren (1869- ) og
Vestfold Arbeiderblad(l909- ), og flere vii f0lge.
Dette vii Jette tilgangen til lokalhistoriske avisartikler
ytterligere. Og basen vii vrere tilgjengelig
pa T0nsberg bibliotek.
Utrykt arkivmateriale er i prinsippet ikke tatt
med i bibliografien, og det er heller ikke var oppgave
her a liste opp alle museer, arkiver, biblioteker
og institusjoner som har slikt materiale. -
Kort ska! bare nevnes at Vestfold fylkesmuseum i
T0nsberg har mange arkivbokser som er aktuelle
i denne sammenheng. Disse inneholder bl.a. mye
av Svend Foyns inngaende k01Tespondanse og
diverse regnskapsmateriale. Museet har dessuten
flere av hans dagb0ker. Svend Foyn kalte dem
forresten ikke dagb!i)ker, men «Underst!i)ttelse til
Svend Foyns Hukommelse». Journalen fra
«Eliezer» finnes pa havnekontoret i T0nsberg,
der Foyn stod for 1/4 av journalforingen, mens
resten brerer kaptein L. Larsens navn. -
Sandefjordmuseene har noen av brevene til og fra
Svend Foyn fra 1870-arene, pluss skipstegninger
og diverse fotos. Fylkesmuseet har pa sin side en
meget stor fotosamling, som man vii se et lite
utvalg fra i foreliggende bok!
Men uansett hva som er tatt med i bibliografien
eller ikke: Ganske omfattende er den na blitt
allikevel, og det b0r den vrere nar det gjelder en
mangfoldig herre som Svend Foyn: Verker om

Fabrikata:
Mur- & Tagsron,
Dralnsrer,
$a9eiou11 !foH,
G11rnsten,
Krybbesten,
Jla9onsten.
... J-v 4.'. .... ·-!'i··?-···o/·'-·'..
Tnibe TelTk
.
011{.C'&CJ' m _µ r• f.ft.,
Blant de mange tusen kvitteringer og bilag somfinnes i Svend Foyns private arkive,; finnes 110en som i
dag virker eiendommelige.
Her har Svend Foyn bestilt 1300 stk. murstein fra T¢nsberg Teglw.erk. Dette er ikke pussig i seg selv.
Men leser man videre pa fakturaen, ser man at folk fra T¢nsberg Tceglwerk rodde alle 1300 steinene
overfra byensiden og til Ramdal.
hvalfangsthistorie og T¢nsbergs historie er allerede
nevnt, disse er opplagte kilder, likedan selfangsthistorie
og oppfinnerhistorie. Men det stopper
ikke der: Svend Foyn er ogsa omtalt i Norges
historie, geografiske verker, ¢konornisk historie,
rnisjonshistorie, kulturhistorie og, ikke rninst, i en
mengde foreningshistorier. For Svend Foyn stod
bak og oppmuntret til opprettelse av en rekke foreninger
i T¢nsberg-distriktet.
Tar vi ogsa med leksika og biografiske oppslagsverk
begynner det sa smatt a hjelpe. Det er
dessuten interessant a Iese hva utlendinger skriver.
Men ogsa erindringslitteraturen er viktig, der
den med sine sma og store bidrag gj¢r at vi kommer
mermere personligheten Svend Foyn. 0.
Haugestad skildrer f.eks. Svend Foyns 3 forskjellige
typer hum¢r!
I det hele tatt er det viktig a vite hvordan
«grasrota» sa pa Svend Foyn, og da kornrner ogsa
historier pa folkemunne inn i bildet. Og slike
anekdoter finnes det mange av, ja like mange som
«det fins blabrer i en rniddels norsk as», som Kare
Holt har uttrykt det. - Men pa trykk finnes nok
bare et rnindretall! For¢vrig sier Carl E. Paulsen
om disse historiene: « ... men alle historiene, enten
de nu h¢rer sannheten til eller ikke, taler de alltid
til fordel for Svend Foyn». (T.Bl. 17/11-1956)
Med sa mange forskjellige kilder er det klart
at ikke alle inneholder noe «nytt» eller originalt.
Dessuten laner man jo og henter stoff fra tidligere
kilder. Det er allikevel interessant a se i
hvor mange sarnrnenhenger Svend Foyn i det
hele tatt blir omtalt, med andre ord at han svrert
ofte ikke er til a komme utenom. - For a ta ett
eksempel:
Per Nissen ga i 1914 ut boken «Fedrelandet»,
om norsk geografi og nreringsliv, med et fyldig
register bakerst, der man finner emner og stedsnavn
o.l., men ikke personnavn. Under kapitlet
«Hvalfangst. Srelfangst.» finner man folgelig
mange fakta om disse to nreringene, men ingen
omtale av personer, pa ett unntak nrer: Svend
Foyns navn er nevnt, ikke bare en gang, men hele
5 ganger!

t±• /1• f{oNGENS
VAGTHAVENDE
f\ A81 NETS f{ AM ME !-{HERRE.
Beskjedfra Kongen til Svend Foyn datert 21.februar 1873. Tekst: «Hans Majestet vil meget gjerne tale
med dem, men straks, helstf¢r kl. 1. B1yd dem ikke om Kla:desdragten.» Det er usikkert i hvilken anledning
Svend Foynfikk dette brevet som nc'i finnes i hans private arkiv.
En belt annen side ved kildegranskingen er at
det stedvis kan finnes en og annen fakta-foil,
bade i bpkene og artiklene, ja muligens ogsa i den
hervrerende bibliografien (!), selv om ingen av
oss i utgangspunktet bar pnsket dette. H. B.
Klreboes viktige rninneskrift er f.eks. skrevet aret
etter Svend Foyns d0d, mens forfatteren enna
hadde alt i hodet! Det er bakgrunnen for at historikeren
Arne Odd Johnsen i sin like viktige bok
«Svend Foyn og bans dagbok» (1943) enkelte
steder i sitt fyldige noteapparat vennlig gjpr oppmerksom
pa at «Klreboe ma huske foil nar
ban ... », «hvor det for 0vrig forekommer flere
unpyaktigheter» osv. - Sa ble da ogsa Johnsen en
av de aller fremste Svend Foyn-forskerne.
Men ogsa ban kunne gjpre feil: 2 foil forekommer
pa en og samme side (s.96) i nettopp «Svend
Foyn og bans dagbok». Her lar ban Svend Foyn
di,; 8 dager for tidlig og ikke pa Ramdal eller
Ramberg, men i Ramnes ! Og selv om alt det

andre i boken sikkert er helt korrekt, sa er disse to
feilene «arvet» videre i senere b¢ker, f¢rst og
fremst i Johnsens egen store bok i serien om
«Den moderne hvalfangsts histmie» fra 1959
(s.559) og senere av Dag Bakka jr. i
«Hvalfangsten; eventyret tar slutt» fra 1992
(s.11).
Ogsa flere andre kilder oppgir gal d¢dsdato for
Svend Foyn, selv om de fleste av dem er nrermere
den korrekte datoen enn i ovennevnte tilfelle. -
Med kirkeboken for T¢nsberg som kilde slar vi
derfor fast: Kommand¢r Svend Foyn d¢de pa
Ramberg, N¢tter¢, 30.november 1894 og ble
begravet i T¢nsberg 8.desember samme ar.
N ar vi na, 100 ar senere, gir ut denne boken
som en direkte f¢lge av Svend Foyn-seminaret
23.-25.januar 1995, sa h¢rer ogsa en grunnleggende
Svend Foyn-bibliografi med. Og det er
mange som har vrert behjelpelig under arbeidets
gang: Pensjonert rektor Kjartan Dale, som har
registrert artikler i T¢nsbergs Blad m.m. (i avisregistreringsprosjektet,
nevnt tidligere), bibliotekar
Lone Kirchhoff ved Sandefjordmuseene, andre
gode kolleger ved biblioteker i Finnmark og
andre biblioteker rundt om i landet. Videre har en
rekke enkeltpersoner bidratt med verdifulle opplysninger
og tips, spesielt blant deltakerne og
foreleserne pa Svend Foyn-seminaret. Ikke minst
har det vrert av stor betydning for arbeidet at sa
mye av litteraturen om Svend Foyn er tilgjengelig
pa T¢nsberg bibliotek.
Ser vi sa pa den lange og omfattende bibliografien
nedenfor, sa kan den pa en mate understreke
Svend Foyns omfattende virksomhet og
lange arbeidsdag. Betegnende er den rprende
beretningen om «Lykkegryten fra Svend Foyn»,
der et frer¢isk mannskap m¢ter Svend Foyn ved
Island i 1888, da Foyn er i sitt 79.ar, men fortsatt
skipper og skytter pa sin hvalbat og hvor han deltar
i fysisk arbeid sa «svetten silte av
ham».(Patursson i T¢nsbergs Blad, 26/2-1938.)

Svend Foyn - en bibliografi
Biografier om Svend Foyn
(selvstendige skrifter)
- Austb0, Johan
Svend Foyn; mannen og verket hans. Oslo, Fonna,
1943. 84 sider, ill.
- Backe-Hansen, B.
Svend Foyn. Oslo, Cappelen, 1947. 16 sider, ill.
(Fagbiblioteket Fri lesning, nr.55.)
- Bull, H.J.
Svend Foyn; Foredrag holdt i det Skandinaviske
Kirkelokale i Melbourne d. 22.April 1892; med
Forord af 0. R¢mcke. Chra. 1892. 32 sider.
- Hvalfangstpioneren Sven(!) Foyn. Oslo, A/S
Copia Litho-officin 1944? 12 sider ink!. omslag, ill.
- Johnsen, Arne Odd (og Svend Foyn)
Svend Foyn og hans dagbok_. Oslo, Fabritius, 1943.
251 sider, ill., litteraturhenv. Av innholdet:
- Johnsen, Arne Odd:
«Svend Foyn og Nordhavsfangsten», s.15-97, helsides
portrett s.17, s.43 og s.93, Foyn-garden s.24
Litteraturhenvisninger, side 98-104 »Om Svend
Foyns dagbok innf¢ring)», s.107-112
- Foyn, Svend:
«Svend Foyns dagbok», s.113-188, «Arserindringer»,
s.189-213 «Meddelelser og artikler av Svend
Foyn», s.217-251:
* Melding fra Svend Foyn. (Morgenbl. 25/5-1868,
nr.144.)
* Melding fra Foyn. (Morgenbladet 24/8-1868,
nr.234.)
* Foyn forteller om sitt livsverk. (Jarlsberg og
Larviks Amtstidende 1868, nr.72.)
* Svend Foyns Guanofabrik. (Tunsbergeren 1870,
nr.101.)
* Meddelelser av Svend Foyn vedlagt hans patents¢knad
pa redskaper for hvalfangst av 1870.
(Polyteknisk Tidsskrift 1876, s.90.)
* Meddelelser av Svend Foyn vedlagt hans patentspknad
pa fremgangsmate for hvalfangst og elastisk
forladning ved hvalfangerkanoner av 1873.
(Polyteknisk Tidsskrift 1878, s.32.)
* Torskefiskeriet og Hvalfangsten i Finmarken.
(Morgenbladet 9/3-1879, nr.67 a.)
* Svend Foyn om hvalsp¢rsmalet. (Finmarkens
Amtstidende 19/2-1888, nr.8)
* Svend Foyn om sitt livsverk. (Finnmarksposten
22/7-1892, nr.58).
Hele boken gikk som «f¢ljetong» i Norsk hvalfangst-tidende
fra 1943, nr.8, ti! og med 1944, nr.9.

- Klreboe, H. B.
Svend Foyn; et mindeskrift. Kra, Adolf Beckrnans
forlag/Cammermeyers boghandel, 1895. 71 sider, ill.
portrett s.4
- 0stby, Jan
Hvalkongen; eventyret om Svend Foyn. Oslo,
Gyldendal, 1953. Ill sider, ill.
Foyn, Svend. Et utvalg av bans eget forfatterskap:
Selvbiografiske artikler, patentspknader,
dagbfjker, redegjfjrelser, lovforslag,
testamente.
- Foyn, Svend
(Om hvalfangstvirksornheten.)
- Artikkel uten overskrift i «Jarlsbergs Tidende; et
Blad for T¢nsberg og Horten med Omegn
(Tpnsbergerens 13de Aargang)», 9/9-1868
- Ogsa gjengitt i Johnsen. «Svend Foyn og hans dagbok»
s.219-221 under titelen «Foyn forteller om
sitt Ii vsverk».
- Ogsa gjengitt i Norsk hvalfangst-tidende 1944
(33.arg.), nr.8, s.128-129.
- Artikkelen innledes slik: «Da min Hvalfangst lader
ti! at interessere mine kjrere Landsmrend, haaber
jeg, en kort Beretning derom gjerne lreses.»
- Foyn, Svend
« ... lidt om mit !iv og mine Livsanskuelser».Brev fra
Svend Foyn til «Norges Sj!;\ftds. S¢ndagsnr.»
- I Finmarksposten, utg. i Hammerfest, 1892
(58.arg.), nr.58 22/7-1892.
- Ogsa gjengitt i Johnsen. «Svend Foyn og hans dagbok»,
s.247-251, under titelen «Svend Foyn om sitt
livsverk».
- Ogsa gjengitt i Solhaug, 0. «Hvalfangsteventyret i
Finnmark», s.45-46.
- Ogsa gjengitt i Norsk hvalfangst-tidende 1944
(33.arg.), nr.9, s.144-145.
- Ogsa gjengitt i Bakken, Asbjprn. Norsk hvalfangst
100 ar, under titelen «Svend Foyn om sitt livsverk».=
Vestfold-minne 1964, s.18-21.
- Overskriften er sitat fra artikkelens l .avsnitt.
- Foyn, Svend
Meddelelser og artikler av Svend Foyn.
- I: Johnsen. «Svend Foyn og hans dagbok», s.215-
251. For detaljert innhold se denne.
- Artiklene er ogsa gjengitt i Norsk hvalfagsttidende
1944 (33.arg.), nr.8, s.128-134 og nr.9,
s.141-142 og s.144-145
- Foyn, Svend
(Patentskrifter vedrprende Svend Foyns oppfinnelser.)
- I: Norsk hvalfangst-tidende 1936 (25.arg.), nr.6,
s.150, s.152, s.154, s.165-171, s.173-174, ill.
Avslutter artikkelserie av S. Srebjprnsen. - Se
denne. Innhold:
* Redskaper for hvalfangst.
* Granatkonstruktion.
* Fremgangsmade for hvalfangst og elastisk forladning
ved hvalfangerkanonen.
* Granatharpun og en harpun til fangst af
Gr¢nlandshval.
- Foyn, Svend
(Patentspknad.)
- I: Stortingsforhandlinger 1873, Dokument No. 65
fra Nreringskomite No. I: Extraktgjenpart af Svend
Foyns underdanigste Anspgning af 9de Oktober
1872 om 10 Aars Patent paa det af ham opfundne
Hvalfangstsystem. 4 sider.
- Svend Foyns s¢knad gjengitt pa s.1-2.
- Foyn, Svend
Udtalelser fra Hr. Svend Foyn angaaende Fredning
af Hval i Finmarkens Amt.
= Stortingsforhandlinger 1880, Dokument No. 41 fra
Nreringskomite No. l. 11 sider.
- Foyn, Svend
- Kommentarer og redigert gjengivelse finnes i
Johnsen. «Svend Foyn og hans dagbok», s.107-112
og s.113-213.
- Foyn, Svend
Svend Foyns Guanofabrik.
- I: Tunsbergeren, 17/12-1870, side 1-2.
- Artikkel av Svend Foyn, med redaksjonell innledning.
- Ogsa gjengitt i Johnsen. «Svend Foyn og hans dagbok»,
side 221-223.
- Foyn, Svend
(Sirkulrere, med lovforslag.)
Sirkulrere, datert 25.november 1875 til
«Bestyrelserne i de forskjellige byers Samlag for
Udvalg og Udskjrenkning af Brrendeviin», og som
munner ut i lovforslag i tre punkter:
A. Forslag til Lov om Forandringer og Tillreg til
Lovgivningen om Udsalg og Udskjrenkning af
Brrendeviin, Viin og 01.
B. Forslag om Lov ti! Oprettelse av
Spdtplbryggerier.
C. Forslag til Lov om Forandringer i og tillreg ti!
Politilovgivningen.
- I: Tunsbergeren, 7/12-1875, side I.
- Fyldig redaksjonell kommentar ti! samme
Tunsbergeren 21/12-1875, side I.
- Foyn, Svend og Magdalena Margrethe Foyn, fpdt
Bull
Testamente. Ramdal i N¢tterpe 24de December
1891, (m/tillegg). I alt 4 sider.
Romaner,
hvor Svend Foyn er vesentlig omtalt.
- Bang, Karin
Jutpy. 1. Havet ble blod; roman fra Vestfold 1800-
1864. Oslo, Dreyer, 1978. 208 sider.
- Spesielt omkring Svend Foyn: s.7-37, s.43-45,
s.54, s.60-64, s.84-86, s.97, s.116, s.138-144,
s.159, s.165, s.170-192
(Foruten anmeldelser i dagspressen nevnes her
spesielt helsides intervju med fmfatteren
Tpnsbergs Blad 19/5-1978, v/Monica Moer.)
- Bang, Karin
Jutpy. 2. Jag etter vind; roman fra Vestfold I 850-
1906. Oslo, Dreyer, 1981. 221 sider.
- Spesielt omkring Svend Foyn: s.20-21, s.26, s.37,
s.42, s.56-67, s.86-94, s.162-164 (Om begge
bpkene: Se Glette, Kare.)

- Sande, Hans
Blakvalens apostel. Oslo, Gyldendal, 1990. 255
sider.
- Omkring Svend Foyn bl.a. s.17-18, s.41-42, s.85-
93, s.109, s.134, s.143, s.166
- Skrede, Ingar
Kora; rapport fra en norsk dame - og den siste roman
Oslo, Gyldendal, 1974. 253 sider..
- Omkring Svend Foyn: s.151-155, s.175, s.194.
- (0stby, Jan. Hvalkongen. Se ovenfor, under
Biografier)
Faglitteratur o.l., ordnet alfabetisk
(Biografier utgitt som selvstendige skrifter:
Se ovenfor)
- Aagaard, Bjarne
Fangst og forskning i sydishavet. Oslo, Gyldendal,
1930-1950. 4 bind i 5, ill.; registre i b.2 (=til b.1 og
2) og i b.3,I og b.3,11; bibliografi i b.2 og b.3,II. B.4
= bibliografi-bind: over antarktisk litteratur side 11-
147, hvalfangstlitteratur side 148-232. B.4 tar opp i
seg bibliografiene i b.2 og b.3,11
- Om Svend Foyn:
b.l (1930): s.8-9, s.131, portrett s.133, s.134-135,
s.300, s.331
b.2 (1930): s.422
b.3,II (1934): s.570
b.4 (1950): s.164, s.167, s.190,
s.204, s.206-207, s.227
- Aalton, Fridtjof
Der Walfischfang Norwegens; unter besondere
Beriicksichtigung seiner Bedeutung fiir die norwegische
Volkwirtschaft. Diisseldorf 1929. 119 sider,
ill. - Tysk tekst.
- Om Svend Foyn: s.15-17
- (Aaraas, Einar. Se: Glade Vestfoldhistorier)
- (Aarrestad, Sven. Se: Garnaas/Hanssen. T¢nsberg
Avholdslag)
- Aas, Reinert Larsen
Oplevelser og indtryk fra mit missionsarbeide paa
Madagaskars vestkyst og hjemme; anden del 1889-
1920. Stavanger, Det norske missionsselskaps trykkeri,
1923. 304 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.43, s.206-208, portrett s.206.
- (Abrahamsen, Mathias. Se: Mitsem, Sverre)
- (Ambjl}rnsen, Mathilde. Se: Bergh, Julie)
- Amerikabrev; utgitt av Theodore C. Blegen, med
et forord til den norske utgaven av Ingrid
Semmingsen. Innledning og oversatt av Hans
Geelmuyden. Oslo, Aschehoug, 1958. XV,408 sider.
Har bibliografi. Orig.t.: Land of their choice
- Om Svend Foyn: s.303, s.333-334
- «En tapper Texaskvinne» (Elise Wrerenskjold):
s.303-335
- Amundsen, Sverre S.
Med plog og sverd; fortellinger fra Norges- og verdenshistorien,
bind 3: Den nyeste tid. Oslo,
Aschehoug, 1964. 319 sider, ill
- «Pionerer i norsk nreringsliv; Svend Foyn» s.171-
178
- Andersen, Magnus
70 ars tilbakeblikk pa mitt virke pa sj¢ og land. Oslo,
Eget forlag, 1932. 368 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.71, s.73, «Svend Foyn fotograferes»
s.92-s.93, «Svend Foyns politikk» s.94-96;
portrett s.73, s.94 og s.95 (sjeldent: foto av
Szacinski)
- Andersen, Magnus
Vikingefrerden; en illustreret beskrivelse av
«Viking»s reise i 1893. Kra., Eget forlag, 1895. 480
+ XXIX sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.17, s.40, s.42-43.
- (Andersen, Magnus. Se ogsa: Paulsen, Carl E.:
Svend Foyn var en original herre.)
- Arvesen, Olaus
Oplevelser og erindringer fra 1830-aarene og utover.
Kra., Cappelen, 1912. 260 sider, ill., register.
- «Svend Foyn» s.140-148.
- Utdrag fra boken, bl.a. om Svend Foyn, er ogsa
gjengitt i T¢nsbergs Blad 23/12-1912.
- Asplin, Tore
100 ar siden Svend Foyn d¢de
- I: T¢nsbergs Blad, 29/11-1994, side 9.
- Asplin, Tore
Svend Foyns gate. - I serien «T¢nsbergs gater».
- I: T¢nsbergs Blad, 24/1-1995, side 3, ill.
Artikkelserien «T¢nsbergs gater>> er kommet ut i
bokform.
- Bakka, Dag jr.
Hvalfangsten; eventyret tar slutt. Larvik, Krohn
Johansen, 1992, 215 sider, ill., «bibliografi» side
213.
- Om Svend Foyn: s.10-11, s.52, s.132
- Bakken, Asbjorn
Norsk hvalfangst 100 ar; starten skjedde i T¢nsberg
18.februar 1864.
- I: T¢nsbergs Blad, 15/2-1964, side 10 og 13, ill.,
portrett side 10.
- Bakken, Asbjorn
Norsk hvalfangst 100 ar; trekk fra starten og det f¢rste
ar. Hvori gjengitt pa s.18-21: «Svend Foyn om
sitt livsverk; Finnmarksposten 22.juli 1892.»
- I: Vestfold-minne 1964; hval og hvalfangst, utgitt
av Vestfold historielag, side 5-21, ill., portrett s.6.
- Barthelmess, Klaus
- A Century of German Interests in Modern
Whaling, 1860s-1890s.
- I: Whaling and History; perspectives on the
Evolution of the Industry. Sandefjord, Sandefjordmuseene,
1993, side 121-138, ill, litteraturhenvisninger.
- Engelsk tekst
- Om Svend Foyn: s.121-123; underkapitel s.121-
122 har titelen «German plagiarism ofFoyn's method»
- Barthelmess, Klaus
Der moderne Walfang.
- I: Von Walen und Menschen. Hamburg, Historika
Photoverlag, ca.1992, side 35-38. - Tysk tekst.
- Om Svend Foyn: s.35
- Basberg, Bjorn L.
Oppfinnere og teknologisk utvikling i norsk hvalfangsthistorie
- hva patentene kan fortelle.
- I: Sandefjordmuseene; arbok 1981-86, s.69-79, ill.,
noter.

- Om Svend Foyn: s.69-71, s.74-75, s.77, s.79, portrett
s.69
- Bergh, Julie («Vi-vi», psevd.)
95 ar.
- I: T¢nsbergs Blad, 27/2-1954, side 11.
- Om Mathilde Ambj¢rnsen, kusine ti! Lena Foyn,
og som bl.a. var husdame hos Lena og Svend Foyn
i 7-8 ar.
- Beronka, Johan
Vads¢ bys historie; med spredte bidrag ti! Varangers
historie. Utgitt av Vads¢ kommune 1933.
- Spesielt s.77-78 og 80. S.77-78: «Svend Foyns
hvalfangststasjon i Vads¢». Boken kom i fotografisk
opptrykk 1989.
- Bogen, Hans.
Linjer i Den norske hvalfangsts historie. Oslo,
Aschehoug, 1933. 133 sider.
- Om Svend Foyn spesielt to kapitler:
«Jacob Nicolai Wals¢e og Svend Foyn», side 26-
42
«Finnmarksfangsten», side 43-49
- Bogen, Hans
Utenriks fangst.
- I: Norge vart land, 3.utgave, 2.bind. Oslo,
Gyldendal, 1950, side 749 - 812, ill.
- Om Svend Foyn: «Selfangst» s.752,
«Hvalfangsten» s.778-779, s.781-782, s.790 (Jfr.
artikkel av Kare Holt i samme bok)
- Bogen, Hans
Norge vart land, 1.utgave, 2.bind, 1937, side 527 -
588,
ill.
- Om Svend Foyn: «Selfangst» s.530, s.532-533,
«Hvalfangsten» s.552-555
- Bogen, Hans
Norge vart land, 4.utgave, 3.bind, 1957, side 305 -
364, ill.
- Om Svend Foyn: «Selfangst» s.308, «Hvalfangsten»
s.320, s.322 (Jfr. artikkel av Kare Holt i
samme bok)
- Bogen, Hans
Svend Foyn.
- I: Aschehougs konversasjonsleksikon, 4.utgave,
bind 7, Oslo 1956, spalte 252, portrett, litteraturhenv.
(Svend Foyn er omtalt i de aller fleste norske
leksika.)
- Boken om hvalen. Hovedred.: Leonard Harrison­
Matthews, overs. av Axel S. Seeberg. Oslo, E. Green,
1979. 287 sider, ill. «Noen b¢ker om hval» s. 265-
281 (=kommentert oversikt), «bibliografi» s. 286-
287.
- Om Svend Foyn: s.5, s.192-193
- Boken om oppfinnelser. Oversatt av Peter Beck.
Norsk red.: Dagfinn Br¢ther. Oslo, Schibsted, 1986.
290 sider, ill.,register. Orig.t.: Le Livre Mandia! des
Inventions.
- Om Svend Foyn: s.278
- Samme tekst om Svend Foyn ogsa i:
-»- 2.utvidede utgave 1988, s.296
-»- 3.utgave 1990, s.213-214
- Brochmann, Georg
De store oppfinnelser; forskning og fremskritt. Bind
4: Jordens utnyttelse. Oslo, Nasjonalforlaget, 1930.
400 sider, ill., register.
- Om Svend Foyn: s.272
- Bruun, Svend Foyn
Hvalfangerselskapet «Pelagos» A/S 1928 - 30.juni -
1953; et tilbakeblikk. Ti,lnsberg 1953, 32 sider.-
- Om Svend Foyn: s.3
- Bruun, Svend Foyn
Sem og sj¢en; av en Vestfoldbygds sj¢fartshistorie.
Utg. av Vestfold historielag. Forord av Jacob S.
Worm-Muller. Etterord av forfatteren. T¢nsberg
1950, 160 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.133-134, s.137, s.140, s.145,
portrett s.148.
- Boken er ogsa inntatt i Sem og Slagen; en bygdebok,
b.2, kulturhistorie, de! 1, 1959, side 3-93, med
unntak av forord og etterord.
- Bruun, Svend Foyn (jr.)
Peder Mikkelsen og Svend Foyn - et 150 ars minne.
- I: Vestfold-minne 1994, utgitt av Vestfold historielag,
side 4-18; litteraturfortegnelse s.18
- Budker, Paul
Whales and whaling. London, George G. Harrap,
1958. 184 sider, ill., index, kildehenvisninger i fotnoter,
spesielle henvisninger s.15-16.
- Om Svend Foyn: s.103-110, s.114-116
- Bull, Henrik Johan
En Gren af 0stlands- eller T¢nsberg-slregten Bull og
Skudd fra Grenen gjennem de sidste 125 Aar, med
fotografier. Christiania, Mallingske bogtrykkeri,
1917. 135 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.119-120, portrett s.119
- Slekten Foyn: s.63 portrett, s.81, s.105, s.107, s.109
- Bull, Henrik Johan
Isvintre.
I: Morgenbladet. Gjengitt i T¢nsbergs Blad, 6/12-
1917, side 5. - Bl.a. om Svend Foyns is-skjrering da
han falt i raken, f¢rste gang gjengitt pa trykk.
- Bull, Henrik Johan
Minner fra gamle T¢nsberg i 1860-70 arene.
T¢nsberg 1942.60 sider, ill. - «Srertrykk (med endel
tilf¢ielser) av en artikkelserie i «T¢nsbergs Blad»
mai-juli 1919.»
- Samme innhold, men annen typografi enn 1919-
utgaven; se nedenfor.
- Om Svend Foyn: s.21, s.25, s.27-29, s.31-33, s.53,
s.57.
- Bull, Henrik Johan
Minder fra gamle T¢nsberg i 1860-70 aarene.
T¢nsberg 1919. 50 sider, ill. - = 1.utgave av ovennevnte.
- Om Svend Foyn: s.17, s.20, s.22-27, s.44, s.47
- Bull, Henrik Johan
Svend Foyn; skrevet for «T¢nsbergs Blad» og
«Sj¢fartstidende».
- I: T¢nsbergs Blad 28/9-1910, side 1-2, portrett side
1, og T¢nsbergs Blad 4/10-1910, side 2.
- Bull, Henrik Johan
Sy dover; Expeditionen ti! Sydishavet 1893-1895.
Kra. 1890. 223 sider, ill.
- Om Svend Foyn: side 8-22

- Cherfas, Jeremy
The hunting of the whale; a tragedy that must end.
London,Penguin Books, 1989, 248 sider, ill., navneog
sakregister, litteraturhenvisninger side 237-242. -
Engelsk tekst.
- Om Svend Foyn: s.91-93
- Davidsen, 0yvin
T¢nsbergs Blad; historie og forhistorie. T¢nsbergs
Aktietrykkeri 1970. 2 bind, ill., navneregister, kildehenvisninger
i fotnoter ( =vesentlig ti! artikler i
T¢nsbergs Blad)
B.1: - Om Svend Foyn: ca.40 steder, se navneregisteret
s.442
B.2: - Om Svend Foyn: s.179, s.258
- Viktig kildeverk nar det gjelder henvisninger til
avisartikler i T¢nsbergs Blad.
- De Jong, Cornelis
Foyniana
- I: Vestfoldminne 1977, utgitt av Vestfold historielag,
side 43-46, portrett, kildehenvisninger i fotnoter.
Innhold: «Svend Foyn som selfanger», «Svend
Foyn og misjonen», «Svend Foyn i et utenlandsk
dikt»
- De Jong, Cornelis
Svend Foyn som selfangstskipper.
- I: Vestfoldminne 1974, utgitt av Vestfold historielag,
side 63-64. - Vesentlig fra William Barrows
bok «Old Whaling Days», Hull 1895
- Dengang Svend Foyn tjente 25.000 daler.
- I: Sandefjords Blad. Utdrag gjengitt i T¢nsbergs
Blad, 1/2-1921, side I. - Samtale med Halvor Moe
(f.1831),som bl.a. var med «Eliezer» pa selfangst.
- Du Chaillou, Paul
The Land of the Midnight Sun; Summer and Winter
Journeys through Sweden, Norway, Lapland and
Northern Finland.B.2. New York 1882. - Finnes ogsa
pa svensk:
- Du Chaillou, Paul
Midnattssolens land; Sommer och vinter-resor
Sverige, Lappland, Norge och Norra Finland.
Ofversattning av Hugo Gumlius. B.2. brebro 1883.
- Forf. var i Varangerfjorden 1872 og ga «en kort og
treffende skildring av Foyns fangstmetode», if¢lge
s.206 og 659 i Johnsen. «Finnmarksfangstens historie».
- «Eldre tjjnsbergenser» (psevd.)
Kommand¢r Svend Foyn; Haabet og Spes & Fides;
Revodden brender; Lorentz Bruun.
- I: T¢nsbergs Blad 27/11-1950, side 3-4, portrett av
Svend og Lena Foyn pa side 3. - (Artikkel 1 av 3.)
- «Eldre tjjnsbergenser» (psevd.)
Kommand¢r Svend Foyn; «Svend Foyns 0» bade i
Arktis og Antarktis; Foyngarden, dens beboere og
forbitrafikanter.
- I: T¢nsbergs Blad 17/3-1951, side 7, ill.(Art. 2 av 3)
- («Eldre tjjnsbergenser»: ... artikkel 3 av 3.
Se: «Gammel t¢nsbergenser»)
- Ellis, Richard
Men and whales. N.Y., Alfred A. Knoph, 1991.
XV+542 sider, ill., bibliografi, register.
- Om Svend Foyn: s.XI, s.26, s.222, s.351, s.377,
«Svend Foyn Invents the Grenade Harpoon»,
s.255-265, portrett side 258
- Eriksen, Erling
Svend Foyn; 150 ar siden han ble f¢dt.
- I: T¢nsbergs Blad, 7/7-1959, side 6, ill., portrett.
- Inneholder ogsa faksimile av Svend Foyns skippertestimonium,
som ogsa er gjengitt i samme avis
7 /9-1940(Svend Foyns skippereksamen) og 28/4-
1951 («Gammel t¢nsbergenser»).
- Eriksen, Erling
T¢nsbergs sj¢fart gjennom 100 ar.
- I: Vestfoldminne 1971 («Skib og sj¢folk»), utgitt
av Vestfold historielag, side 5-12
- Om Svend Foyn: s.6
- Eriksen, Erling
Vestfold rederiforening gjennom 50 ar; 1909 - 1959.
T¢nsberg 1959, 248 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.20, s.37-38, bilde av «Spes &
Fides» (modell) s.36 og av fullriggeren
«Kommandpr Svend Foyn» s.25
- Eriksson, Jan E.G.
«Rusletur i gamle T¢nsberg - en guide for vandrere».
Utgitt av Stiftelsen Gamle T¢nsberg. T¢nsberg,
Cicero Grafisk, 1992. 57 sider, ill. (Gamle T¢nsberg.
11.)
- Om bl.a. Svend Foyns barndomshjem s.28 og 33,
arbeiderboliger s.41-42, ill.mot s.33, og bedehus
s.44
- Familieboka, 1.utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug,
1938, side 395 - 398, portrett, litteraturhenvisninger.
Overskrift: «Mannen som skapte den moderne hvalfangst»
- Familieboka, 2. utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug
- Familieboka, 3. utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug,
1954, side 425 - 427. (2.og 3.utg.: som i 1.utgave)
(Familieboka, 4.utgave, 1970-/irene: Svend Foyn er
utelatt!)
- Finmarkens Amtstidende. Utgitt i Vads¢ 1871 -
1944. Diverse artikler; spesielt fra Svend Foyns virksomhet
i Vads¢ (1864) - 1884.
- Artikkel av 19/2-1888 gjengitt i Johnsen. «Svend
Foyn og hans dagbok», s.241-247 med titel
«Svend Foyn om hvalsp¢rsmalet»
- (Finnmark; bygd og by i Norge. Se: Niemi, Einar.
Streiftog ... )
- (Foyn, Svend. Se egen innforsel ovenfor.)
- Friis, Jens Andreas
Hans Majestt Kong Oskar II; Reise i Nordland og
Finmarken Aar 1873. Kra., P.T. Mailings Bogh.,
1874. 155 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.88-89, s.94-101
- Friis, Jens Andreas
En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og
Nordkarelen; Skildringer af Land og Folk. Chra.
1871. (=l.Udgave.)
- Om Svend Foyn: s.124-125
- Friis, Jens Andreas
2.Udgave: Chra., Alb. Cammermeyer, 1880. 299
sider, ill., kildehenvisninger i fotnoter.
- Om Svend Foyn (i 2.Udg.): s.95 i «Lodde og
Hval» s.92-96
- Frjjland. Kare
Hans Morten Thrane Esmark.
-I: Ramnesania 1982, side 17-39, ill.
- Om SvendFoyn: s. 24-28.

- Fuglestrand, Norvald
Svend Foyns fosters¢nn Marcus C. Bull; den glemte
hvalfangstpioner. 6 manus-sider; forel¢big upublisert.
- Fuglestrand, Norvald
Da norske hvalfangere «invaderte» islandske fjorder;
hvalfangsteventyr og turbulente tider; fra Svend
Foyn til Chr. Salvesen & Co. 4 manus-sider; forel¢big
upublisert.
- (Gambrinus, psevd. Se: Mitsem, Sverre)
- «Gammel tonsbergenser» (psevd.)
Da Svend Foyn skar rak for flaten ut i Skagerak; siste
epistel av Gammel t¢nsbergenser.
- I: T¢nsbergs Blad, 28/4-1951, side 7 og 10, ill.
- Ml faksimile av Svend Foyns skippertestimonium,
som ogsa er gjengitt i samme avis 7/9-1940
(Svend Foyns skippereksamen) og 7/7-1959
(Eriksen, Erling)
- Artikkel I og 2 er skrevet under psevdonymet
«Eldre t¢nsbergenser».
- Gammrel Vestfoldmusikk. Red.: 0ystein Gjerde.
Mappe 4A, 1985.
Del 6 i mappe 4A: «Viser kopiert fra Hvalfangstmuseet
i Sandefjord», 8 blader, upag.
- Viser, dikt og sanger om Svend Foyn:
* «Vise om Svend Foyn», av Engebret Hougen, etter
muntlig T¢nsberg-tradisjon opptegnet av Arne Odd
Johnsen i 1939. F¢rstelinjen er slik: «Om var'n nar
isen bryter op».
* «Til Svend Foyn», av Jonas Lie (1892). F¢rstelinjen
er slik: «Han fikk Snillets Vuggegave».
* «Festsang ved avsl¢ringen over Svend Foyn i
T¢nsberg s¢ndag den 6.juni 1915», av Emil Olsen;
tone av Ferdinand Rojahn.
* «Ti! Svend Foyn. Hilsen fra T¢nsbergs Arbeidere»,
av Engebret Hougen. F¢rstelinjen er slik: «Hi! Dig,
Havets bolde Ridder!» - Hentet fra Engebret
Hougens «Digte», Kra. 1891.
- Garnaas, L og Chrf. Hanssen
T¢nsberg Avholdslag i 50 aar; IO.mars 1876-10.mars
1926.T¢nsbergs aktietrykkeri 1926. 78 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.12, s.16, s.20-23, s.26, s.28,
(s.9)
I samme bok side 64-73: Aarrestad, Sven. Nokre
minne fraa den tid eg budde i Tunsberg. (Brev fraa
Sven Aarrestad)
- Om Svend Foyn: s.66-70
- Garnaas, L.
T¢nsberg Kristelige Ungdomsforening i 50 ar;
12.oktober 1885 - 12. oktober 1935. T¢nsberg 1935.
38 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.6.
- (Gjerde, 0ystein. Se: Gammrel Vestfoldmusikk)
- Gjessing, Guttorm
Norge i Sameland. Oslo, Gyldendal, 1963. 171 sider.
- Om Svend Foyn: s.131-132
- Glade Vestfoldhistorier. Redigert av Einar Aaraas,
illustrert av Pedro. Oslo, Helge Erichsen, 1964, 127
sider
- Fem Svend Foyn-historier s.123-127
- Glette, Kare
Greenpeace-torpedo mot Svend Foyn-monumentet;
Karin Bangs Jut¢y-romanar.
- I: Norsk litterrer arbok 1983, Oslo, Samlaget,
1983, side 62-81; «notar» side 81.
- Gloersen, G.
T¢nsberg og Omegns Industri i Text og Billeder.
Kra., Hanche, 1900. 131 sider, ill.
- «Svend Foyn; Grundlreggeren af Norges
lshavsbedrift» s.118-128, portrett s.109. - Svend
Foyn er ellers nevnt eller omtalt s.30, s.69, s.93,
s.95, «Markus Bull» s.97-99
- Grepstad, Jobs Kvaal
Svend Foyn og N¢tter¢y.
- I: Njotar¢y, arsskrift, 1990, utgitt av N¢tter¢y historielag,
side 16-22, ill. - Litteraturhenvisninger.
- Guldberg, Gustav
Hval- og srelfangst.
- I: Norge 1814-1914, bind 3, Kra., Alb.
Cammermeyer, 1914, side 105-110, ill.
- Om Svend Foyn: s.106, s.108-109, portrett s.108
- Gullvag, Olav og P. 0. Svor
Anders Svor og Svor-museet. Oslo, Eige forlag,
1954. 95 sider, ill. - Summary in English s.49-56.
- Om Svend Foyn og monumentet: s.22, s.30, (s.54),
s.72, s.79, s.84-85, bilde av monumentet s.31
- (Haller, Geo. Se: Hvalfangsten med tilknyttede
nreringer.)
- Hals, Harald, II (1876-1959)
Handel i T¢nsberg gjennom 100 ar; T¢nsberg handelsstandsforenings
100-ars jubileumsskrift 1849-
1949. T¢nsberg 1949, 153 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.20
- (Halvor Gaardsgut. Se: N¢kleby, J.A.)
- Hammer, K.V.
Svend Foyn.
- I: Salmonsens Konversationsleksikon, 2.udg., bind
8, Kbh. 1918, s.622-623, portrett, litteraturhenv.
- (Hanssen, Chrf. Se: Minnedikt i Tunsbergeren, se
ogsa Garnaas, L.)
- Hauge, Dagfinn
Kirke og menighetsliv.
- I: Vestfold; bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal,
1980, side 383 - 407, ill.
- Om Svend Foyn: s.384-385, s.388-389.
(Jfr. artikler av Kare Holt, Vilhelm M¢ller og Per
Thoresen i samme bok.)
- Hauge, Mauritz
1.0.G.T. losje «Aftenstjernen» nr.29, T¢nsberg, gjennem
50 ar. T¢nsberg 1930. 207 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.13. - Om Foyns syn pa «hemmelige»
m¢ter.
- Haugestad, 0.
Svend Foyn erindringer.
- I: Norsk hvalfangst-tidende 1944 (33.arg.), nr.10,
side 166-170 og nr.11, side 177-179, ill.
- Artikkelen er skrevet pa oppfordring fra Arne Odd
Johnsen. Forf. (f.1869) ledet bl.a. ominnredningen
av «Antarctic» sommeren 1893.
- Hawes, Charles Boardman
Whaling. London, Heinemann, 1924. 358 sider,
ill.,index.
- Om Svend Foyn: s.63-64 («invents the harpoon
gun»), s.326 («sails for the Antarctic»(!))
- Helberg, Leif
T¢nsbergs h¢ireforening gjennom 75 ar; 1883 -
1958. T¢nsberg 1958. 108 sider, ill., navneregister.
- Om Svend Foyn: s.11, s.15, s.30 (bl.a. tale for
fedrelandet), s.91-92

- Helland, Alv H.
F01iellinger av Norges historie, bind 3: Et byggende
arhundre. Oslo, Cappelen, 1946. 406 sider. Ogsa
utgitt 1947 med titelen «De hundre ar».
- «Svend Foyn og den modeme kvalfangsten»
s.329-332
- (Helland, Amund. Se: Norges land og folk)
- Higley, Lisbeth
Elise Tvede - Svend Foyns f¢rste kone.
- I: Njotar¢y, arsskrift, 1994/95, utgitt av N¢tter¢y
historielag, side 3-10, ill. - Litteraturhenvisninger.
- (Hilditch, Jacob. Se: «Svend Foyn», artikkel i T.Bl.
7/1-1908)
- Hjort, Johan og Johan T. Ruud
Whaling and fishing in the North Atlantic. 123 sider,
ill., litteraturliste.
- I: Whales and Plankton; Rapport et Proces­
Verbaux; Conseil Permanent International Pour
l'Exploration de la Mer. Kbh. 1929. Vol. 56. -
Engelsk tekst.
- Om Svend Foyn: s.68-70, s.102
- Hodne, Fritz
Norges ¢konomiske historie 1815-1970. Oslo,
Cappelen, 1981.618 sider, ill!., sak- og personregistre,
kildehenvisninger i fotnoter
- Om Svend Foyn: s.128-130, s.332
- Hoff, Bjarne
T¢nsberg skytterlag; 1860 - 10.juni - 1960.T¢nsberg
1960. 45 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.5, s.9-10, s.18, s.42
- Hoff, Bjarne
T¢nsbergs arbeiderforening gjennom 100 ar; 1866 -
2. desember 1966. T¢nsberg 1966. 197 sider, ill.
- Om Svend Foyn bl.a.: s.5, s.7-9 portrett, s.10-12,
s.34-35, s.46, s.80
- Hoff,J. 0.
«Erindringer fra hvalfangsten pa Finnmarken fra
1884 til og med 1904». Med forord av Einar
Wexelsen.
- I: Sandefjordmuseene; arbok 1976-78, side 53-63,
ill.
- Om Svend Foyn: Wexelsen s.54-55, Hoff s.57,
s.62.
- Boken inneholder utdrag av Hoffs erindringer, som
tidligere er publisert i bladet «Sj¢mannsposten»,
1922, nr.18, 19 og 20.
- Hoff, Johan Albert
Mennesker jeg traff; ¢ieblikksbilleder av store menn
og sma; I. Fra hjembygda. II. Fra smabyen. III.
Annetsteds ifra. T¢nsberg 1940. 158 sider.
- «Banebryteren i hvalfangsten, Svend Foyn», s.26-
36
- Sistnevnte artikkel ogsa gjengitt i T¢nsbergs Blad
6/1-1940, 1¢rdagstillegget, side 4-5.
- Hoff, Johan Albert
T¢nsberg; Bidrag til Byens historie. T¢nsberg,
0rsted-Falck 1900. 253 sider.
- Om Svend Foyn: s.95-96, s.98-99, s.140, s.174,
s.237, 250
- Hoff, Johan Albert
T¢nsberg i Hundre aar 1814-1914. T¢nsberg 1914.
328s. ill.
- Om Svend Foyn: et 15-16-talls sider, se «Navn- og
sakfortegnelse» s.326; portrett s.228
- Hoffstad, E.
Arbeidets seierherrer; sma romaner om store menn.
Oslo, Blix, 1944, 144 sider, ill.
- «Svend Foyn; den norske hvalfangsts gjenskaper»
s.52-63, helsides portretttegning s.53. Ikke klassifisert
som skj¢nnlitteratur, til tross for undertitelen.
- Holt, Kare
Fabrikken kaller.
- I: Norges kulturhistorie, bind 5, Oslo, Aschehoug,
1980, side 1-18, ill.
- Om Svend Foyn: s.5
- Holt, Kare
Rikets hjerte; Vestfold.
- I: Norge, bind 2, red.: Odd Bang-Hansen; Oslo,
Nordiske bokverk, 1957, side 89-127, ill.
- Om Svend Foyn: s.93
- Holt, Kare
T¢nsberg.
- I: Magasinet for alle, 1957, nr.5, 2.februar, side 2-3
og side 24, ill.
- Om Svend Foyn: s.3, s.24, Svor-statuen (bilde) s.3
- Holt, Kare
Verdens sentrum - og bamdommens by.
- I: Vestfold; bygd og by i Norge, Oslo, Gyldendal,
1980, side 274 - 281, ill. med tegninger av Hans
Gerhard S¢rensen.
- Om Svend Foyn: s.277-279, portrettegning s.278.
(Jfr. artikler i samme bok av Dagfinn Hauge,
Vilhelm M¢ller og Per Thoresen.)
- Holt, Kare
Vestfold.
- I: Norge vart land, 3.utgave, bind 2. Oslo,
Gyldendal. 1950, side 631 - 686, ill.
- Om Svend Foyn: s.668. (Jfr. artikkel av Hans
Bogen i samme bok.)
- Holt, Kare
Norge vart land, 4.utgave, bind 3, 1957, side 197-
248, ill.
- Om Svend Foyn: s.237-238 (Jfr. artikkel av Hans
Bogen i samme bok.)
- Hougen, Bji;rn
F¢rer med katalog. Oslo 1933. 6+64 sider, XVIII
plansjer, litteraturliste. (Kommand¢r Chr. Christensens
Hvalfangstmuseum i Sandefjord. Publikasjon
nr.14.)
- Om Svend Foyn: s.29-30, s.32-35, s.39-40, s.59
- Hougen, Engebret
«Hil Dig, Havets bolde Ridder!» (=f¢rstelinjetitel)
- I: Digte; udgivne efter Forfatterens D¢d. Chra,
Cammermeyer, 1892
- I: Gammrel Vestfoldmusikk, red.: 0ystein Gjerde,
mappe 4A 1985, del 6 i mappe 4A: «Viser kopiert
fra Hvalfangst-museet i Sandefjord», upag. blad
nr.8.
- Hougen, Engebret
Vise om Svend Foyn. - Mel.:»Hurra for Jonas
Anton Hielm» eller «Der vester mellom skjrer og
ba».
- I: Eike-n¢tter, hefte 3, 1983, side 15-16,
m/musikknoter. (Smaskrift om forskning og pedagogisk
utviklingsarbeid ved Eik lrererh¢gskole)
- I: Gammrel Vestfoldmusikk, red.: 0ystein Gjerde,
mappe 4A 1985, del 6 i mappe 4A: « Viser kopiert fra
Hvalfangst-museet i Sandefjord», upag. blad nr.3.

- I: nmsbergs Blad, 21/4-1964, side 10, med innledende
artikkel av Carl E. Paulsen: «Svend Foynjubileet;
en vise ti! hans rere». Vers 1 og 2 er byttet
om sammenlignet med de to versjonene nevnt
ovenfor.
- Hvalfangsten; dens historie og mrend. Red. av G.
S¢rensen, og delvis for personalhistoriens vedkommende
red. av J. A. Hoff, T¢nsberg, J.O. Hoff,
Larvik, L. Halvorsen, Haugesund og C. Salicath,
Kristiania. Kra., Det Norske Forlagskompani, 1912.
- Om Svend Foyn: «T¢nsberg; banebryteren» s.35-
37, ellers s.15-18, s.20, s.25-26, s.33, s.40, s.42,
s.49,s.51, s.55-56, s.64, s.101-103, s.112, s.127,
s.XI, s.XV I. Helsides portrett pa titelbladets motstaende
side.
- Hvalfangsten med tilknyttede nreringer. Red.:
Geo. Haller. Oslo, Norge Nreringsveier i Tekst og
Billeder A/S, 1929. 265 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.9-10, s.14, s.38, s.39(portrett),
s.40 (bilde av Svors statue), s.95, s.150, s.207,
s.225
- (Hvalradets skrifter. 30. Se: Pedersen, Torbj¢m)
- Hytten, Carl Petter
95 aar Carl Petter Hytten.
- I: T¢nsbergs Blad 5/12-1930.
- Inneholder Svend Foyn-minner
- Hlaas, Odd
Svend Foyn; pioneren som alltid vokste pa motstanden.
- I: Bragd, utg.av Hjemmets forlag, nr.18, 1941, s.4-
6 og 22 ill., portrett Over titelen: «Viljesgeniet
blant Norges stormenn»
DEN MODERN£ HVALFANGSTS HISTORIE
OPPRINNELSE OG UTFIKLI.NG
F0RSTE BIND
FINNMARKSFANGSTEN S
HIS TORIE
1864- 1905
ARNE ODD JOHNSEN
H. ASCHEHOUG & CO. (\V. NYGAARD)
OSLO 1969
- Isachsen, Gunnar
Jorden rundt efter blahvalen. Oslo, Cappelen, 1927.
115 sider, ill.
- Om Svend Foyn: s.16, s.37, s.43, s.70, s.109.
- Jahnsen, Lasse
Familien Foyns «stamhus».
- I: Lokalavisen T¢nsberg, l.september 1994, side
19, ill.
- Jarlsbergs Tidende. Utgitt i T¢nsberg 1868 (29/7-
30/12)
Spesielt nevnes Svend Foyns artikkel 9/9 om sin
hvalfangstvirksombet.
- Artikk:elen er gjengitt i Johnsen. «Svend Foyn og
hans dagbok», s.219-221.
- Jarlsbergs Tidende var en fortsettelse av
T¢nsbergeren (1856-1868) og ble fortsatt i
Tunsbergeren (1869-1926).
- Johnsen, Arne Odd
Finnmarksfangstens historie 1864-1905. = Den
moderne hvalfangstens historie; opprinnelse og
utvikling, bind 1.Oslo, Aschehoug, 1959. 711 sider,
ill. Navne- og sakregistre, noter og henvisninger.
- Svend Foyn er omtalt i det meste av boken: s.142-
213 og s.216-224 i «Foyn og Finnmarksfangsten ti!
1873», s.225-265 og s.267-268 i «Foyns fangstmonopol»,
og ellersen rekke steder utover i boken. Se
navneregisteret s.691. Portrett s.143, s.185, s.362,
helsides portrett s.154, karikaturtegning s.226,
Ingebrigt Viks statue s.624, dessuten mange illustrasjoner
som viser anlegg, bygninger, redskaper,
fart¢yer, brever m.m. (ill.fortegnelse s.704-709). -
For bind 2: Se T¢nnessen
- Dette verket bestar av i alt 4 bind. En sterkt forkortet
utgave i ett bind finnes pa engelsk. - Se
T¢nnessen.
- Johnsen, Arne Odd
Fra den modeme hvalfangsts gjennombruddstid;
Svend Foyn og hvalfangsten ti! 1875.
- I: Vestfoldminne, arg.3, 1932, utgitt av Vestfold
Historielag, side 52-65, kildehenvisninger i fotnoter
- Johnsen, Arne Odd
Den modeme hvalfangstens kausalproblemer.
- I: Historisk tidsskrift, bind 34, Oslo 1946-48,
s.152-178, kildehenvisninger i fotnoter
- Johnsen, Arne Odd
Norwegian patents relating to whaling and the whaling
industry; a statistical and historical analysis.
Oslo, A.W.Br¢ggers boktr., 1947. 212 sider, ill., kildenehvisninger
i fotnoter. - Engelsk tekst.
- Om Svend Foyn: s.44-53, s.62-64, s.105, s.128,
s.201, helsides portrett s.49, patentillustrasjoner
s.51-53
- Johnsen, Arne Odd
Sokneprest Hans Morten Thrane Esmark og den
moderne hvalfangsten.
- I: Norsk Hvalfangst-Tidende 1943 (32.arg.), side
81-92
- Johnsen, Arne Odd
Spes & Fides; dampskipet som innledet den moderne
rera i hvalfangsten. Oslo 1940. 38 sider, ill, kildehenvisninger
i fotnoter, «Gunnar Isachsens etter!atte
samlinger» s.36-38. (Norsk sj¢fartsmuseum. Skrift
34)

- Johnsen, Arne Odd
Granatharpunen (The Shell Harpoon); en kort utredning
om hvordan Svend Foyn lpste projektilproblemet
(A short account of the way in which Svend
Foyn solved the projectile problem). - Parallell norsk
og engelsk tekst.
- I: Norsk Hvalfangst-Tidende 1940 (29.arg.), side
222-242
- Johnsen, Arne Odd
Tpnsberg gjennom tidene. Oslo, Gyldendal, 1971.
237 s. ill.
- Om Svend Foyn, side 178-189
- Johnsen, Oscar Albert
SvendFoyn.
- I: Norske gardsbruk, bind 5, de! 1, Oslo 1947, side
85-88, portrett s.86, Anders Svor-statuen s.88
- Johnsen, Oscar Albert (red.)
Tpnsbergs historie, bind 2. Oslo, Gyldendal, 1934.
624 sider, ill., kildehenvisninger i fotnoter. Felles
emne-og navneregister i bind 3, del II (se nedenfor).
- Om Svend Foyn: s.111, s.401, s.455 m/bilde av
Storgt.54, bilder av N. Langgt.18 s.446-447
- Johnsen, Oscar Albert (red.)
Tpnsbergs historie, bind 3, del I-II (fortlppende pag1-
nering). Oslo, Gyldendal, 1952-1954. 1292 sider, il.,
kildehenvisninger i fotnoter. Emne- og navnereg1ster.
Ogsa utgitt med titel «Tpnsberg i var tid» b.I-II,
1955.
- Om Svend Foyn:
Del I: «Fangst i ishavet» s.65-73, portrett s.67, videre
s.64, s.73-80, s.84-87, s.90-93, «Den moderne
hvalfangsten blir ti!» s.95-111, portrett s.106, Svorstatuen
s.110, videre bl.a. 145-146, s.172-173,
«Svend Foyn» s.387-396, videre bl.a. s.411, s.416-
418 (handskrift), s.419-426, s.467-468, s.499,
s.504-505, s.577. For flere henvisninger: Se registeret
i de! II, s.1192.
Del II: bl.a. s.597-600, s.607, s.877, «Svend Foyns
testamente» s.891-893, portrett s.893 av Svend og
Lena Foyn, «En social misjon» s.893-896, «Svend
Foyns og Hustrus missionsfond» s.896, «Svend
Foyns emissrerskole» s.896-900, «Svend og Lena
Foyns Minde» s.900, m/bilde s.901,videre bl.a.
s.903-904, s.917, s.928, s.943, s.948, s.1051,
s.1054, s.1088, s.1109-1111, s.1113, bilde av
Ramdal/Revodden s.1109 For flere henvisninger:
Se registeret s.1192-1193.
- Om slekten Foyn: «Foyn (Fpyen, Fpyn)», s.1156-
1160
- Juel, N.
Hvalfangsten i Finmarken.
- I: Norsk Fiskeritidende, 1888, side 129-140 og
side 231-252, ill.
- Kher, Anders Theodor
Jarlsberg og Larviks amt 1814-1914; en overs1kt
over amtets pkonomiske utvikling i de sidste hundrede
aar. Tpnsberg 1916. 274 sider, 5 bl., ill, kildehenvisninger
i fotnoter.
- Om Svend Foyn: «Srel- og hvalfangst» s.118, portrett
mot s.118, s.120-123, s.126
- (Knutsen, Asbjrn. Se: Leine, Marton og Vevstad,
Jens, som har hver sine biografier om ham.)
T0NSBERGS HISTORIE
BIND III, I
TIDSRUMMET 1814-ca. 1880
REDIGERT AV
OSCAR ALBERT JOHNSEN
ME D BI DRAG AV:
BYFOG[D JOHAN RRODTKORB UORCHGREVINK,
REDAKTPR J. A. HOFF, DR. PHU.OS. ARNE ODD
JOHNSEN, PROFESSOR DR. PHILOS. OSCAR ALBERT
JOHNSEN, LEK.TOR PER MO£, SKOLEINSPEK.TPR
Sl'LHST MUI.DAL. SORENSKRI\ f £R AR.VET
OLAFSEN, BlLLEDHUGGER CARL E, PAUL•.
SEN OG DIAKON KRISTIAN RJAVIK
GYLDENDAL NORSK FORLAG
OSLO MCMLII
- Tpnsbergs Blad, 23/9-1953, side 7, har fplgende
artikkel:
Svend Foyn og Telemarkslrereren Asbjprn
Knutsen.
- (Kristensen, Halvor. Se: Npkleby, J.A.)
- Kristensen. Leonard
Antarctic's Reise ti! Sydishavet, eller
Nordmrendenes Landing paa Syd Victoria Land.
Tpnsberg, Eget forlag, 1895.
- Om Svend Foyn: s.6, 11, 12, 15
- La hvalene leve; informasjonshefte om vagehvalfangsten
og det internasjonale verneforslaget. Utgitt
av Aksjon Vern Hvalen 1984. 80 sider, ill., litteraturliste.
- Om Svend Foyn: s.18, s.52, s.54, s.56
- Larsen, Fridtjov Barth
Hval og hvalfangst. Oslo 1943. 88 sider, ill.
- Om Svend Foyn: side 16-19
- Laurantzon, Th.
SvendFoyn.
- I: Tpnsbergs Blad, 18/3-1936, side 5 og 8, portrett
s.5.
- Foredrag holdt i Kringkastingen 17/3-1936.
- Leine, Marton
Mer verdt enn gull; et eventyr i norsk skolehistorie;
Asbjprn Knutsen; drpm og liv; en biografi. Utgitt av
Noregs kristelege folkehpgskolelag. Oslo, _
(Lunde),
1992. 229 sider, ill., litteraturliste, navnereg1ster.
- Om Svend Foyn: s.100, s.109-112, s.123-124,
s.129
(Jfr. Vevstads Knutsen-biografi)