You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Studentavisen for Agder GRATIS | August <strong>2019</strong><br />
DICKPICS PÅ<br />
UIAS SNAPCHAT<br />
+ STUDIESTARTKALENDER<br />
+ UIA-GRünder saksøkt<br />
av instagram<br />
+ skeive sørlandsdager
STUDENTENES<br />
TRENINGSSENTER<br />
Studentpris<br />
fra kr. 295,-<br />
Velkommen til byens beste treningssted!<br />
I <strong>2019</strong> kan Spicheren kalle seg byens beste treningssted,<br />
etter kåring av leserne i Krsby. Dette er en tittel vi er svært<br />
stolte av å inneha, og vi vil etter beste evne prøve å<br />
opprettholde dette stempelet blant våre medlemmer.<br />
Spicheren er eid og driftet av Studentsamskipnaden<br />
i Agder (SiA), og kan med rette kalle seg studentenes<br />
treningssenter! Vi er også det største og mest komplette<br />
treningssenteret på Sørlandet. Treningssenteret er på over<br />
2.400 m² og huser alt fra idrettshaller, svømmebasseng og<br />
helsestudio til klatrevegg og ulike saler for gruppetrening.<br />
Gruppetimer på Spicheren<br />
Spicheren har et stort og variert tilbud av gruppetimer.<br />
Senteret har hele fem saler for gruppetrening, samt et<br />
uteområde som brukes så lenge været tillater det.<br />
I høysesongen tilbyr våre dyktige instruktører rundt 80<br />
timer per uke med variert gruppetrening. Her burde alle<br />
finne noe etter sin smak og sitt treningsbehov.<br />
Velkommen på time!<br />
KSI & KRIK<br />
Studentidretten i Kristiansand har lange og gode<br />
tradisjoner. Både Kristiansand Studentidrettslag (KSI) og<br />
KRIK har tilhold på Spicheren. Dette er idrettslag drevet av<br />
studenter, for studenter.
LEDER<br />
INNHOLD<br />
HVA ER DIN GRUNN TIL Å FORTSETTE?<br />
4 Iselin Nybø har levd som student... kinda<br />
Velkommen til UiA! Med mindre du har vokst opp på Sørlandet, er<br />
du her av to mulige grunner: fordi du trengte noe nytt og valget falt<br />
på sommerbyen Kristiansand, eller fordi det var det eneste stedet<br />
med lavt nok karaktersnitt. Selv om sistnevte stemmer har du fortalt<br />
venner og familie det førstnevnte.<br />
Hvilket studie kom du inn på? Er du sikker på at det er riktig studie<br />
for deg? Hvilke verdier baserer du slike valg på?<br />
Man’s Search For Meaning er kanskje favorittboka mi. I den dokumenterer<br />
psykoterapeuten Viktor Frankl sine egne opplevelser som<br />
fange i Auschwitz og forsøker ut fra hva han så å forklare hva som<br />
førte til at noen overlevde mens andre døde. De som ble drept var<br />
som regel de som gav opp, mens de som overlevde var de som fortsatte<br />
å jobbe hardt hver dag til tross for det mentale helvetet de gikk<br />
gjennom. Så hva skilte dem som gav opp fra dem som kom seg gjennom<br />
det?<br />
Inspirert av Nietzsche’s “he who has a why can bare almost any<br />
how” konkluderte han med at de som overlevde var de som hadde<br />
en konkret grunn til å fortsette. Et “why”. For Frankl var det kona og<br />
muligheten til å transformere folks liv med sitt psykoterapeutiske<br />
arbeid. De som ikke har et “hvorfor” å gripe tak i, har ikke annet<br />
enn jaget etter kortsiktig lykke. I Auschwitz var det ingen slik lykke å<br />
finne, bare helvete. Selvfølgelig gav de opp.<br />
Har DU en konkret grunn til å fortsette? Finnes det et transcendent<br />
«hvorfor» som leder dine handlinger?<br />
6 Dickpic-trøbbel på UiAs snapchat-konto<br />
8 UiA-gründer har Instagram på nakken<br />
12 Studentnytt<br />
16 Ignorance is bliss<br />
20 Trump vs...<br />
22 Behandle folk som FOLK<br />
26 Reinventing the rainbow metaphor<br />
28 <strong>Unikum</strong> møter: transperson Lilith Christine<br />
28 Studiestart-kalender<br />
34 Hvorfor monogami? Hvorfor ikke<br />
35 Et uønsket foster fortjener å leve<br />
36 Sinnafilosofen: spesiesisme<br />
37 <strong>Unikum</strong> digger: Unwrapped<br />
39 STA: Nytt studieår, nye muligheter<br />
42 Rett fra levra! m/ Gregar Møller<br />
44 <strong>Unikum</strong> prøver*: livet som narkoman<br />
Selv lever jeg for å utfordre folks verdenssyn, få folk til å tenke mer<br />
og sjokkere så mange som mulig med mine handlinger nok til at de<br />
blir bevisst livets komiske karakter.<br />
Har du et «hvorfor»? Hvis ikke håper jeg du finner ut av det i løpet<br />
av det neste året.<br />
Vegard Møller<br />
redaktor@unikumnett.no<br />
902 35 908<br />
Redaksjon:<br />
FOTOGRAFER:<br />
Enes Mala, Ruben Møller, Henriette Grottvik, Mats Sauro Høimyr<br />
UTGITT AV: Studentavisen <strong>Unikum</strong>, ved Universitetet i Agder<br />
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S<br />
BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S<br />
ORG.NR.: 984 544 677<br />
TELEFON: 902 35 908<br />
EPOST: red@unikumnett.no<br />
NETTSIDE: unikumnett.no<br />
FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum<br />
INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett<br />
Publisert <strong>august</strong> <strong>2019</strong><br />
Utgave nummer 6<br />
<strong>Unikum</strong> er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre<br />
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er<br />
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.<br />
<strong>Unikum</strong> følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler<br />
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt<br />
av <strong>Unikum</strong>, ber vi deg kontakte redaksjonen.<br />
ANSVARLIG REDAKTØR :<br />
Vegard Møller<br />
REDAKTØRER:<br />
Marthe Elden Wilhelmsen, Mats Sauro Høimyr,<br />
Vilde Hagen Svanberg, Enes Mala,<br />
GRAFISK ANSVARLIG:<br />
Lisa Halvorsen<br />
FORSIDE:<br />
Navn navnesen<br />
JOURNALISTER/SKRIBENTER:<br />
Vegard Møller, Henriette Grottvik, Emil O.<br />
Espeland, Kristin Knutsen, Lars Løseth Takle,<br />
Ruben Møller, Marius Jahnsen, Marthe Elden<br />
Wilhelmsen, STA-styret<br />
ILLUSTRATØRER:<br />
Lisa Halvorsen, Marius Jahnsen<br />
DESKEN:<br />
Vegard Møller, Lisa Halvorsen, Mats Sauro Høimyr, Emil O. Espeland,<br />
Andreas Guthe<br />
KORREKTUR:<br />
Andreas Guthe, Mats Sauro Høimyr.<br />
DAGLIG LEDER:<br />
Andreas Guthe<br />
TRYKKING:<br />
Bjorvand & Co<br />
OPPLAG:<br />
800<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 3
AKTUELT<br />
Iselin Nybø har levd<br />
som student.... kinda<br />
TEKST: HENRIETTE GROTTVIK OG VEGARD MØLLER | FOTO: ANDREAS GUTHE<br />
4<br />
Forskning- og høyere utdanningsminister,<br />
Iselin Nybø valgte å markere økningen i studiestøtten<br />
med et aldri så lite stunt. Hun tok<br />
Norsk Studentorganisasjons utfordring om å<br />
leve som student på strak arm og flyttet inn<br />
i en studentbolig på Kringsjå. Her måtte hun<br />
holde ut i hele syv dager og ikke nok med<br />
det: hun måtte klare seg på 3500 kr, altså 500<br />
kr om dagen. Akkurat som en vanlig student.<br />
Regnestykket gjorde hun selv, basert på studentbudsjetter<br />
hun fant på nett. Det var tilsynelatende<br />
ingen hensikt å basere budsjettet på<br />
forskning. Regnestykket var enkelt: fullt stipend<br />
og lån + en fiktiv sommerjobb hvor man tjente<br />
67.812 etter skatt på åtte uker. I følge våre regnestykker<br />
og skattekalkulatoren på smartepenger.no,<br />
ville dette, forutsatt at man jobbet 37.5<br />
timer i uken hele perioden, involvert en timelønn<br />
på ca. 240 kroner. Akkurat som vi studenter<br />
er vant til å tjene på sommerjobbene våre.<br />
Hun synes budsjettet var trangt, men at dette<br />
er en fin måte å lære hvordan økonomien fungerer<br />
før en drar ut i arbeidslivet. Men hvor<br />
virkelighetsnært var det hele? Har hun i løpet<br />
av denne uken virkelig følt på hvordan det er å<br />
leve som student?<br />
Studenter får 8265 kroner hver måned pluss et<br />
storstipend på ca. 22 000kr to ganger i året. Dette<br />
skal dekke fagbøker, semesteravgiften, mat,<br />
leie, forsikringer og andre utgifter som en har<br />
i hverdagen. Dette er på ingen måte lite penger<br />
sammenliknet med hva studenter i andre land<br />
må finne seg i, men som NSO (Norsk studentorganisasjon)<br />
sier så har de fleste regjeringsmedlemmene<br />
vært studenter i en tid hvor man<br />
hadde 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden,<br />
som er betraktelig mer enn studentene lever på<br />
i dag. Han mener derfor det er viktig at spesielt<br />
Iselin Nybø får førstehåndskunnskap om hvordan<br />
det føles å leve med en slik økonomi.
Kjartan Almenning, Nybøs politiske rådgiver,<br />
postet dette budsjettet på Twitter:<br />
Hva er det å utsette? For det første, som twit-<br />
ter-bruker @SashyTee presiserer, er det 4,33<br />
uker i en måned, ikke 4.<br />
@lyktestolpe påpeker dessuten «Hva med helseutgifter<br />
og andre uforutsette hendelser (plutselig<br />
trenger man ny mobil/må trekke visdomstann/ha<br />
nye briller/får urinveisinfeksjon og<br />
må ha akuttime hos legen)? La oss si at du et år<br />
klarer å ødelegge telefonen din, du må ha nye<br />
briller, og du må trekke en visdomstann. Det er<br />
ikke usannsynlig at alt det kan skje i løpet av et<br />
år. Det er over 10 000 kr i utgifter som dere ikke<br />
har tatt høyde for.»<br />
Om statsråden virkelig ville teste livet på studentøkonomi<br />
burde hun prøvd å leve som en<br />
Oslo-student uten jobb, mener Wroldsen.<br />
– Med rask grovregning (fullt lån minus 6500<br />
husleie, 500 regninger og 6000 pensum) blir<br />
det et ukesbudsjett på omtrent 500 kr. Og det<br />
er uten andre kostnader og uforutsette utgifter.<br />
Iselin Nybø har selv uttalt at hun ble lei av å spise<br />
brødskiver. Vi kan bare spekulere i hvor lei<br />
hun hadde blitt i uke 2, 3 eller 38.<br />
Christen Andreas Wroldsen reagerer i Universitas<br />
på Nybøs budsjett.<br />
– Det er nok ikke urealistisk at noen studenter<br />
har en økonomi tilsvarende det statsråden skulle<br />
leve på, men de er på ingen måte representative.<br />
Særlig i Oslo-området må mange leve med<br />
en husleie som spiser opp nesten hele stipendet.<br />
I tillegg vet vi at mange i dag sliter med å få<br />
seg sommerjobb, særlig på Østlandet.<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 5
AKTUELT<br />
Dickpic-trøbbel på UiA‘s<br />
offisielle snapchat-konto<br />
UiAs offisielle snapchat-konto er ikke<br />
en kvinne, men i det siste har den begynt<br />
å slite med noe de fleste kvinner<br />
før eller senere støter på. Vi snakker<br />
selvfølgelig om å få tilsendt uønskede<br />
nærbilder av fremmede erigerte peniser.<br />
@UiAgder er en konto uten ansikt. Det kan gjøre at det<br />
dukker opp en rekke spørsmål man vil stille mannfolka<br />
som har valgt å slenge sin penis i dens retning.<br />
HVORFOR?<br />
Silje Gabrielsen har laget master om dickpics. Her<br />
intervjuet hun 62 menn for å komme til bunns i hva<br />
som motiverer dickpics.<br />
Vi tok en prat med henne for å komme til bunns i<br />
mysteriet.<br />
Hva tror du motiverer noen til å sende dickpics til noe<br />
så aseksuelt som et universitet?<br />
- Det er så forskjellig. Mange gjør det bare for å blotte<br />
seg og vise hva de har, mens andre tror det er 42: svaret<br />
på alt. Det er måten deres å flørte på. Jeg snakket ei<br />
gang med en som jobbet i bank. Han hadde gitt noen<br />
avslag på lån. Da sendte vedkommende et dickpic tilbake<br />
til banken. Så det finnes mange motivasjoner.<br />
Mange utenlandske kontoer ser ut til å ha sendt dickpics<br />
til UiA. Hvordan forklarer man det?<br />
- Jeg har vært på dating-apper ei stund og da jeg var i<br />
utlandet pleide jeg å gå mange flere dickpics der enn i<br />
Norge.<br />
Men det er jo en norsk konto! Er dette bare folk som<br />
har kvantiet som sitt hovedkriterie? Send dickpics til<br />
så mange som overhodet mulig; jo flere jo bedre?<br />
- Det kan være de ikke skjønner hva slags konto det er.<br />
Men jeg kjenner igjen fenomenet du beskriver. Jeg og<br />
en venninne opplevde å matche med samme gutt og få<br />
samme dickpic , så kort fortalt tror jeg bare det handler<br />
om å spre gleden da!<br />
Så der har du det. Vi burde kanskje klart å finne ut av<br />
det selv, men det får nå være. Folk sender penisbilder<br />
til UiA fordi vil at folk skal se penisen deres.<br />
TEKST: VEGARD MØLLER<br />
6
åpent hver dag<br />
live musikk & dj hver helg!<br />
Vestre Strandgate 23, 4611 Kristiansand<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 7
UIA-Gründer har<br />
instagram på nakken<br />
TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: ENES MALA
Robin Amir Rondestveit Moudnib er<br />
UiA-student og medgründer av det sosiale<br />
mediet Deegram. Nå har Instagram<br />
gått til sak mot Deegram til patentstyret<br />
og en mulig rettsak ligger i kortene. Vi<br />
slo av en prat med Robin for å få svar på<br />
en rekke mysterier. Hva er blockchain?<br />
Hvordan kan man tjene penger på likes?<br />
Hvorfor har Instagram gått til sak og hva<br />
skjer videre? Er du redd for å feile som<br />
gründer? Og selvfølgelig, hva gir en gründer<br />
mening i tilværelsen?<br />
Det er kanskje passende at han heter Robin. Han<br />
kan nemlig fremstå som en Robin Hood-figur<br />
som vil ta makten ut av hendene på Mark Zuckerberg<br />
og gi den til deg.<br />
- Vi føler på urettferdigheten med at Facebook er<br />
verdens største innholdsplattform, men de produserer<br />
ingenting selv.<br />
Facebook tjente ca 500 milliarder norske kroner<br />
i 2018. De pengene hadde de aldri tjent uten<br />
innholdet vi legger ut hver dag, men likevel går<br />
ingen av pengene til brukerne. Deegram vil snu<br />
om på dette med å betale brukere for likes. Dette<br />
gjøres med blockchain-teknologi og kryptovaluta.<br />
- I enkle ord er Deegram en plattform hvor du tjener<br />
penger på likes. Folk liker innholdet ditt, vi<br />
gjør masse magi i bakrommet. Det kommer penger<br />
ut.»<br />
Dette kan minne om South Park-episoden «Gnomes»<br />
hvor alle gutta lurer på hvor det har blitt<br />
av underbuksene sine. De finner ut av at levende<br />
fjompenisser har tatt dem. Konfrontert med<br />
hvorfor svarer fjompenissene «Step 1: Collect underpants.<br />
Step 2…. Step 3: Profit». Så hvor i helvete<br />
kommer pengene fra?<br />
De kommer fra blockchainen steemit i form av<br />
kryptovalutaen steem. Steem-mynten du får er i<br />
og for seg bare tall på internett, men det er tall<br />
som folk er villig til å betale både NOK og USD<br />
for. Og hva med talla i sparebanken din? Er dine<br />
kroners verdi konstituert av noe mer enn hva<br />
andre vil bytte dem med? Banken printer lapper.<br />
Bitcoin miner tall. Steemit genererer nye<br />
«mynter» som eksisterer i form av tall på internett<br />
og fordeler de basert på et ferdigkodet<br />
sett av instruksjoner som er designet for å belønne<br />
verdi skapt av innhold på internett med<br />
en rimelig sum ut fra hvordan folk interagerer<br />
med det. Hva det blir i «ekte penger» avhenger<br />
av hvor mye «ekte penger» folk vil betale for en<br />
steem-mynt. I skrivende stund er det ca. to norske<br />
kroner.<br />
SØKSMÅL FRA INSTAGRAM?<br />
Instagram har sendt en klage til patentstyret<br />
rettet mot Deegram og deres bruk av «gram».<br />
Robin mener de absolutt ikke eier varemerket<br />
gram.<br />
- De har prøvd å patentere noe som før det første<br />
er et generisk ord, for det andre en metrisk måleenhet<br />
og for det tredje er de heller ikke først til å<br />
bruke endingen. MoneyGram ble etablert i 1989.<br />
Men det er ikke bare bruken av «gram» de reagerer<br />
på. Instagrams advokater hevder, i følge<br />
Robin, at navnet Deegram åpenbart forsøker<br />
å delegitimisere Instagram. De argumenterer<br />
med at ord som begynner med «de» går ut på<br />
å fjerne eller reversere eller hva enn som kommer<br />
etterpå.<br />
- Vi håper patentstyret tar et logisk valg. De<br />
har to valg. Enten må de ta fra oss patenten og<br />
innrømme av de tok feil da den opprinnelig ble<br />
innvilget, eller så må de fortelle den store stygge<br />
ulven at «Nei, de får beholde det».<br />
«Hva skjer hvis dere taper?»<br />
- Hvis vi taper må vi bytte navn og hvis vi vinner,<br />
må de saksøke oss i retten. Og den vet jeg ikke<br />
helt hvordan man håndterer.<br />
Et mulig lyspunkt i det hele er medieoppslag i<br />
E24 og Fædrelandsvennen, men Robin presiserer<br />
at selv om folket liker en David mot Goliat er<br />
det muligens mindre god PR på investorsiden.<br />
«Hvem vil investere i noen som har [et av] verdens<br />
største selskap på nakken?».<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 9
FRYKTEN FOR Å FEILE<br />
Deegram som idé er ambisiøs. «Sammen revolusjonerer<br />
vi sosiale medier» proklamerer de. Når<br />
målet er å utfordre gigantene, er fallhøyden stor.<br />
«Er du redd for å feile?»<br />
- Jo, er jo det. Men med tanke på Deegram har vi<br />
mye å vinne og lite å tape. Det vi har å tape har<br />
vi allerede tapt og det er all tid og energi vi har<br />
brukt på det så langt. Og kanskje litt rykte og ansikt?<br />
Men det er interessant, for vi møter to typer<br />
folk når vi forteller om Deegram. Den første typen<br />
sier «Du skal fighte med Facebook? Et nytt sosialt<br />
medie? Hvem trenger det? Har vi ikke nok?». Den<br />
andre sier «Fy faen, nå sitter jeg med en fremtidig<br />
milliardær».<br />
«Det er så kjedelig når folk forventer masse<br />
ting av deg »<br />
- Ja, det mye bedre med de som tror det går til helvete<br />
for hver win er en overraskelse for dem!<br />
Og han fortsetter...<br />
- Den største frykten for å feile er for meg selv. At<br />
jeg synes jeg feilet. At jeg brukte mange år på noe<br />
som det ikke ble noe av. Ikke nødvendigvis monetært,<br />
men at det ikke ble noe ut av det. Men i løpet<br />
av den tiden så har jeg jo fullført masteren min,<br />
jeg har reist og møtt sykt kule folk, lært ting og<br />
fått jobbtilbud uten å søke på de. Så jeg føler at<br />
går ting til helvete nå, så går det greit. Det var<br />
en fet ride. Det skal ikke gå til helvete og jeg skal<br />
gjøre alt jeg kan for at det ikke gjør det. Så jeg må<br />
bare legge frykten bak meg og tenke at nå går vi<br />
fremover og så ser vi hvor vi lander.<br />
Robin påpeker videre at selv om vi tenker at alle<br />
følger med på oss og dømmer oss, er det ikke<br />
nødvendigvis realiteten. «Folk gir jo blankeste<br />
faen!».<br />
«Hvis jeg ser noen snuble i Markens, er det<br />
som om de tror jeg skal finne navnet deres i<br />
folkeregisteret og skrive på Facebook om hva<br />
som skjedde. Jeg skal i alle fall aldri glemme<br />
hvem de var og hva som skjedde. For jeg bryr<br />
meg jo veldig om hva en random variant av<br />
homos sapiens gjorde en gang. Jeg tenker<br />
stort seg på meg selv og det samme gjør andre.»<br />
- Vi er alle hovedpersonen i vår egen film. Ingen<br />
andre bryr seg. Det er kun du som bryr deg om<br />
din film. Så å prøve å huske på det er nok ikke<br />
så dumt.<br />
10
Mening i tilværelsen<br />
Jeg spør Robin hva som gir ham mening i tilværelsen.<br />
Han forteller meg at han ikke har tenkt<br />
mye på de før de siste årene. Men han har alltid<br />
ønsket å gjøre noe ut av seg selv, som om han har<br />
hatt noe å bevise.<br />
- Da jeg var ung påvirket det meg at jeg var litt<br />
annerledes. Eneste utlendingen på trinnet i en god<br />
periode. Jeg har vel alltid hatt et behov for å bevise<br />
noe. Men for hvem? Til slutt fant jeg vel ut at det<br />
var meg selv. Og at det jeg måtte bevise var at jeg<br />
hadde en verdi. Og hvordan beviser man at man<br />
har verdi? For hvem skal man ha en verdi for?<br />
Så refererer han til en podcast vi har gjort med<br />
Professor i Filosofi, Einar Duenger Bøhn. Han<br />
er fagansvarlig ved UiA, underviser blant annet<br />
i faget «Meningen med livet» og skal snart gi ut<br />
bok med samme navn. Grovt forenklet argumenterer<br />
han for at den faktiske meningen med livet<br />
er å «forbedre ting».<br />
- Å gjøre noe bedre! Det er som de sier: «leave the<br />
earth better than you found it». Det er der jeg er<br />
med Deegram. Hvis vi klarer å gi verdi til folk,<br />
hvis vi klarer å bidra til veldedige organisasjoner.<br />
Nå har vi et prosjekt med en skole i Bangladesh.<br />
Den skolen får forsyninger gjennom donasjoner<br />
gjort gjennom plattformer som Deegram. Så om<br />
et halvt år kan vi ha metriske tall på hvor mange<br />
barn som har fått bøkene sine på grunn av oss.<br />
Det er fuckings purpose, ikke sant? Da kan jeg<br />
puste. Men det blir vanskelig å puste når man ikke<br />
har noe.<br />
Robin poengterer også hvor viktig det er for ham<br />
å se på prosessen som et mål i seg selv, noe mange<br />
kan glemme ved å leve liv de ikke er tilfreds<br />
med i påvente av en bedre fremtid. Han kritiserer<br />
ikke hardt arbeid, men legger vekt på viktigheten<br />
av å finne mening i det harde arbeidet på<br />
veien mot målene man setter. Feilen folk gjør er<br />
å tro at det finnes et punkt i livet hvor man har<br />
oppnådd det man skal og kan lene seg tilbake ha<br />
det fett på permanent basis. Det punktet finnes<br />
ikke, mener Robin.<br />
har du et problem. Du må ha det fett her og nå. …<br />
Vi avslutter med å prate om verdier og definisjonen<br />
av suksess. Han forteller meg om en sak<br />
han leste om en mann som tok selvmord som<br />
gjorde et dypt inntrykk på ham. I selvmordsbrevet<br />
han skrev til sine foreldre la han trykk på at<br />
det ikke hadde noe med dem å gjøre. Det var at<br />
han vokste opp med et bilde av hvem han skulle<br />
bli. «Men jeg ble ikke han» parafraserer Robin.<br />
«Jeg ble elektriker, og jeg tjener greit, men jeg<br />
hadde et bilde av hvem jeg skulle bli og det er<br />
ikke meg og nå klarer jeg ikke slutte å ikke like<br />
meg selv».<br />
«Det kan se ut som personen du prater om<br />
hadde feil verdier? Det var altfor viktig for<br />
ham å bli suksessfull i andres øyne?»<br />
- For hva er suksess?<br />
«Ja, det må jo være noe som defineres internt.<br />
Du har jo monopol på ditt eget følelsesliv.<br />
Hvorfor skal du la andres verdier bestemme<br />
hvor suksessfull du oppfatter deg selv for å<br />
være?<br />
- Ja. Vi benchmarker oss selv ut hva hva vi tenker<br />
at andre tenker om oss. Og det er jo helt ulogisk.<br />
Dette intervjuet er transkribert fra<br />
<strong>Unikum</strong>s podkast Skråblikk #20:<br />
«Søksmål fra Instagram, frykten for<br />
å feile og mening i tilværelsen m/ Robin<br />
Amir Rondestvedt Moudnib»<br />
Hør elller se den på unikumnett.no,<br />
YouTube, Spotify, Apple Podcasts, Podbean<br />
og så godt som alle andre steder.<br />
- Det verste er at folk alltid forskyver det punktet.<br />
De sitter på Universitetet og synes livet suger litt,<br />
«men en gang jeg får graden min går det bra». Så<br />
får de jobben og begynner å reise. Så spør du de<br />
hvordan har du det? …. «Jeg har det greit, men det<br />
blir bedre. Jeg må bare finnes meg en kone først.»<br />
Så hvis du alltid fortsetter å chase disse punktene,<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 11
SKAL EVALUERE REGEL-<br />
VERKET FOR OPPTAK TIL<br />
HØYERE UTDANNING<br />
Studentnytt<br />
TEKST: VEGARD MØLLER<br />
REKORDMANGE HAR FÅTT<br />
TILBUD OM STUDIEPLASS<br />
I slutten av juli får nesten 140 000 søkere til<br />
høyere utdanning vite om de har kommet inn<br />
på det studiet de helst ønsker. Nå skal regelverket<br />
som ligger til grunn for rangeringen av<br />
søkerne evalueres og vurderes.<br />
Det er karaktersnittet fra videregående skole<br />
som utgjør grunnlaget for poengsummen man<br />
søker høyere utdanning med, men i tillegg kan<br />
søkerne få tilleggspoeng for alder, annen utdanning,<br />
kjønn, realfag og språk. Nå skal det<br />
forskes på om opptakssystemet fungerer godt<br />
nok. –Vi ønsker å vite mer om hvilke effekt<br />
ordningene med kvoter og tilleggspoeng har<br />
og om opptakssystemet generelt bidrar til at<br />
vi rekrutterer de studentene som er best egnet<br />
til de ulike studiene, sier forsknings- og høyere<br />
utdanningsminister Iselin Nybø (V).<br />
Totalt har 99 319 søkere fått tilbud om en studieplass,<br />
det er over 1000 flere enn i fjor. Til<br />
tross for skjerpede opptakskrav på sykepleierutdanningene<br />
har det aldri før vært gitt så<br />
KAOS mange PÅ tilbud CEZINANDO om studieplass KONSERT: som i år. I tillegg – JEG ENDTE OPP MED Å BESVIME<br />
øker antallet kvalifiserte søkere på lærerutdanningene.<br />
– Aldri før har det vært flere studieplasser ved<br />
landets høyskoler og universiteter, og aldri før<br />
har flere kvalifiserte søkere fått plass. Dette er<br />
veldig gode nyheter. Vi har stort behov for personer<br />
med høyere utdanning i Norge, og jeg er<br />
glad for at vi i år kan tilby enda flere enn før en<br />
studieplass, sier forsknings- og høyere utdanningsminister<br />
Iselin Nybø (V).<br />
Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon,<br />
forskning og utdanning (NIFU) som har<br />
fått oppdraget. De skal blant annet se på:<br />
· Hvordan regelverket påvirker søkermassen<br />
til universiteter og høgskoler<br />
· Om tilleggspoeng har noen effekt på gjennomføringen<br />
av studiene og kvaliteten på kandidatene<br />
· Hvem som når frem til de mest attraktive studieplassene<br />
ved universiteter og høyskoler<br />
· Om dagens opptakssystem legger til rette for<br />
en rask gjennomføring av utdanningsløpene.<br />
Av litt over 137 000 søkere er over 121 000 kvalifiserte<br />
for opptak til minst ett studium, viser<br />
tallene fra Samordna opptak (SO). Totalt har<br />
åtte av ti av disse søkerne fått tilbud om studieplass,<br />
og over halvparten har kommet inn på<br />
sitt førstevalg.<br />
· Se det norske regelverket i lys av hvordan<br />
opptak til høyere utdanning gjøres i andre<br />
land.<br />
–Vi er i gang med en helhetlig gjennomgang<br />
av regelverket for rangering, noe som inkluderer<br />
alle kvoter og tilleggspoeng i systemet for<br />
opptak. Resultatet av gjennomgangen vil kunne<br />
få effekt tidligst ved opptak til studieåret<br />
2020/2021, og resultatet fra undersøkelsen til<br />
NIFU vil bli tatt med inn i dette arbeidet, sier<br />
Nybø.<br />
Rapporten skal etter planen leveres i starten<br />
av 2020.<br />
12
STUDENTNYTT<br />
5,5 MILLIONER KRONER<br />
TIL BEDRE UNDERVIS-<br />
NINGSLOKALER FOR<br />
STUDENTENE VED UIA<br />
Ni universiteter og høyskoler får til sammen<br />
161 millioner kroner til å oppgradere undervisningslokaler<br />
slik at de legger bedre til rette<br />
for nye undervisningsformer, mer læring og et<br />
godt psykososialt miljø for studentene. Her er<br />
oversikten over hvem som får støtte.<br />
- Universiteter og høgskoler må gi rom for mer<br />
studentaktive undervisningsformer, og bruke<br />
tradisjonelle forelesninger i litt mindre grad.<br />
Undervisningslokaler, enten det er auditorier,<br />
laboratorier, verksteder eller fellesarealer, er<br />
viktige faktorer for bedre kvalitet i høyere utdanning.<br />
Derfor øker vi bevilgningene fra 75<br />
millioner i fjor til 161millioner kroner til oppgraderinger<br />
i <strong>2019</strong>, sier forsknings- og høyere<br />
utdanningsminister Iselin Nybø (V).<br />
DOBLER PENGEBRUKEN<br />
Frem til nå har kun universitetene og høgskolene<br />
som forvalter sine egne bygg hatt mulighet<br />
til å søke om penger til oppgradering av<br />
undervisningslokaler. Nå endres dette, samtidig<br />
som tilskuddet økes med 86 millioner kroner<br />
i <strong>2019</strong>.<br />
- I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning<br />
lovet vi å utvide ordningen til også å<br />
gjelde institusjonene som leier lokaler av Statsbygg,<br />
noe som gjelder de fleste høgskolene og<br />
de nye universitetene. Sammen med en økning<br />
i bevilgningene skal dette bidra til bedre<br />
forskning og undervisning, sier Nybø.<br />
Siden institusjonene bidrar med egne penger<br />
i tillegg til de 161 millioner kronene som<br />
nå deles ut, vil dette totalt gi oppgradering til<br />
sammen 415 millioner kroner. Siden ordningen<br />
ble innført i 2015 vil den, sammen med<br />
institusjonenes egeninnsats og med årets tildeling,<br />
samlet ha bidratt til oppgradering i sektoren<br />
for over 1,8 milliarder kroner.<br />
REGJERINGEN FORDELER<br />
NYE STUDIEPLASSER IN-<br />
NEN SPESIALSYKEPLEIE<br />
OG IKT-UTDANNINGER<br />
Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i<br />
Stavanger (UiS), Universitetet i Bergen (UiB)<br />
og Høgskolen i Molde (HiMolde) får fra høsten<br />
30 nye studieplasser i IKT-rettede utdanninger<br />
på deling. Fullt utbygget betyr det at de fire institusjonene<br />
vil ha 120 flere studenter innen<br />
IKT-utdanninger.<br />
- God IKT-kompetanse til arbeidslivet er viktig<br />
for framtidig konkurranseevne og innovasjon.<br />
Nå kommer det 30 studieplasser til og de går<br />
til institusjoner på Sør- og Vestlandet. De vil<br />
bidra til at privat og offentlig arbeidsliv i regionene<br />
får raskere og bedre tilgang på IKT-kompetanse,<br />
sier forsknings- og høyere utdanningsminister<br />
Iselin Nybø (V).<br />
Regjeringen har prioritert studieplasser til<br />
IKT-relaterte utdanninger og siden 2016 har<br />
derfor det årlige opptaket økt med over 1500<br />
studenter innenfor IKT-fag.<br />
Slik blir fordelingen nye studieplasser:<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 13
MASTERGRAD FRA UNIVERSITETET I AGDER<br />
FORDYP DEG I DET DU<br />
ER INTERESSET I<br />
3 GRUNNER TIL Å VELGE<br />
EN MASTERUTDANNING<br />
1. Gir deg et faglig fundament når du skal søke jobb<br />
2. Et mer kunnskapsintensivt arbeidsliv stiller høyere krav<br />
3. Gir deg flere valgmuligheter<br />
OPPDAG DINE MASTERMULIGHETER PÅ<br />
uia.no/master<br />
14
Denne siden er opp ned. Hvorfor det, spør du? Hvorfor ikke, spør nå jeg.<br />
Det finnes ingen fasit, kjære venn. Alt handler om perspektiv. Jeg er da<br />
ikke opp-ned nå lenger? Du har snudd bladet, så nå er det plutselig resten<br />
av avisen ”det er noe galt med”. Joda, jeg aksepterer at jeg på sett og hvis<br />
ikke er normal, men det betyr bare at jeg ikke er som de fleste. Folk bruker<br />
ordet ”normalt” som om det inneholder en normativ betydning - som om<br />
normalt er bra og unormalt er dårlig - uten en gang å tenke på det. Jeg er<br />
fornøyd med meg selv. Jeg er dessuten skapt sånn av en journalist jeg ikke<br />
kjenner og aldri fikk kommunisere direkte med, så hvordan kan du kritisere<br />
meg som om at jeg er opp-ned er en form for valgt personlighetstrekk?<br />
Tenk på den, du. Leser du fortsatt? Takk. Jeg er skapt med en hensikt og<br />
det er å leses, så det setter jeg umåtelig stor pris på. I mer korrekte termer<br />
er det vel teknisk sett min forfatter som vil at jeg skal si at jeg setter pris på<br />
det. Jeg har da verken fri vilje eller følelser. Jeg er bare en tekst i et studentmagasin<br />
ingen vet hvor mange som faktisk leser.<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 15
Bilde 1: Prøver ut autentiske amerikanske klær mens jeg desperat forsøker å fortrenge all skam og smerte som finnes innnerst inne i sjela mi<br />
IGNORANCE IS BLISS<br />
På ferie med familien ble jeg slått av panikk da det gikk opp for meg at jeg kun én<br />
time senere skulle delta på American Festival på Brooklyn Square i Farsund. Jeg ville<br />
heller sendes til Guantanamo Bay enn å uironisk feire Norges forhold til en tidligere<br />
storhet som for lengst er har blitt et oligarki styrt av transnasjonale korporasjoner som<br />
ved hjelp av propaganda bryter internasjonal lov når de vil, lar sine venner okkupere<br />
andre nasjoner og begå folkemord mens de styres av en reality-stjerne håndplukket av<br />
Vladimir Putin.<br />
Jeg vet jo hva jeg går til. Jeg skjønner at denne festivalen ikke vil involvere ett minutts<br />
stillhet for soldater som har mistet livet i kriger initiert på løgnaktige premisser. Jeg<br />
skjønner at de ikke har atombomber på utstilling og et eget rom hvor du kan gråte,<br />
som i Auschwitz.<br />
Jeg skjønner at det jeg går til er vafler, amerikanske flagg, gamle biler på utstilling, folk<br />
utkledd som Ronald Reagan og Kjell-Elvis på scenen til stor applaus. Sikkert gøy hvis<br />
du ikke er en dømmende, overtenkende kyniker som ingen vil diskutere med på fest.<br />
Synd for meg.<br />
Der og da var det genuint uforståelig for meg hvordan jeg kunne delta på et arrangement<br />
som dette uten at det ble pur lidelse. Men jeg bestemte meg for å gjøre det beste<br />
ut av mine fryktelige omstendigheter. Jeg skaffet meg en flaske hvitvin som jeg tømte<br />
på noen få minutter og tok på meg et par raske retro-briller som kun er moteriktig hvis<br />
resten av antrekket eller kroppsspråket ditt tydelig kommuniserer en viss ironisk distanse.<br />
Premisset var at hvis jeg ble full nok kunne jeg glemme alt det triste og feire The<br />
Land of The Free med en positiv og oppriktig innstilling, slik som resten av gjengen. Se<br />
på bildene våre og døm selv hvordan det gikk.<br />
16
Bilde 2: Hilser på en papirutgave av presidenten mens jeg prøver å tenke at alt kommer til å gå bra til slutt<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 17
18
Bildet på venstre side: veiver amerikansk flagg mens jeg<br />
stoisk fortrenger min trang til å gråte på vegne av de som<br />
gav livet sitt i Irak og de som vil dø i 2050 når den globale<br />
oppvarmingen når tre grader<br />
Bildet øverst på høyre side: Poserer med Ronald<br />
Reagan (ikke den ekte) mens jeg imitererer noen som ikke<br />
mener han må stemples som rasist og holdes ansvarlig for<br />
crack-epidemien.<br />
Det siste bildet, rett til venstre nå, ser du det? Viser<br />
at jeg anerkjenner Albaneres selvråderett både i Albania og<br />
det jeg anerkjenner som den suverene staten Kosovo mens<br />
jeg poserer med en Trump-figur som noen ufordragelige<br />
anti-fascister som hater ytringsfrihet har tegnet Hitler-bart på.<br />
Det var ikke meg.<br />
TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: RUBEN MØLLER<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 19
Trump versus …?<br />
Det amerikanske valget er mer enn ett år unna, men<br />
kampen om å bli den demokratiske kandidaten som<br />
skal stille mot Trump er i full gang. Joe Biden og Bernie<br />
Sanders er navn som allerede er kjent og har nå tatt kampen<br />
for plassen i det hvite hus før. Ellers er de demokratiske<br />
kandidatene en blanding av kjente og ukjente senatorerer<br />
og ordførere fra ulike stater. Dette året er det rekordmange<br />
kvinner som har meldt sitt kandidatur, alt fra spirituelle<br />
healere, forfattetere og stjerneskudd som Kamala Harris.<br />
Er du usikker på hvem disse kandidatene er og hvem<br />
du skal heie på under det amerikanske valget så får<br />
du en kort oppsummering av de mest sentrale kandidatene<br />
pluss noen få interessante gullkorn her.<br />
Joe Biden, 76<br />
Bernie Sanders 77<br />
Elizabeth Warren, 70<br />
Kamala Harris, 54<br />
Joe Biden kjenner du kanskje fra<br />
hans bromans med Obama eller<br />
at han var visepresident i denne<br />
perioden. Han er kjent for å være en<br />
folkelig mann som appellerer mye til<br />
arbeiderklassen og middelklassen i<br />
USA. Biden scorer også høyest på målingen<br />
og er det mest populær bland<br />
demokratene internt i partiet og blant<br />
velgerne.<br />
Han har tidligere vært senator fra<br />
Delaware og tatt kampen for en plass<br />
i det hvite hus før. 1998 og 2008 stilte<br />
han som demokratenes kandidat men<br />
vant ikke. Nå har han blitt folkets<br />
favoritt ( i følge målingen) å prøver<br />
på nytt.<br />
Bernie er den eldste av kandidatene<br />
og fyller 79 under valget i<br />
2020. Til tross for Bernies alder<br />
stiller han som presidentkandidat,<br />
igjen. I 2016 fanget Sanders<br />
oppmerksomheten til de som<br />
likte hans progressive idealer om<br />
hvordan USAs fremtid kan se ut.<br />
Han har siden den tid fylt opp<br />
arenaer på pep-realiene sine helt<br />
siden valget i 2016 og er de unges<br />
solide favoritt.<br />
Elizabeth Warren vil bli Bernie<br />
Sanders største konkurrent. De<br />
tidligere allierte kjemper om de<br />
samme velgerne. Men Bernie har<br />
vært i det politiske bilde lenger<br />
og hans popularitet trumfer Warrens<br />
nytenkende idealisme.<br />
Warren er en av manges favoritter<br />
da hun er en av kandidatene som<br />
våger å vise at hun er progressivt<br />
til venstre. Hun ble kjent da hun<br />
kom inn i poltikken i 2008 etter<br />
finanskrisen. Warren skapte overskrifter<br />
da hun høylytt kritiserte<br />
lønningene til lederstillingen i<br />
Wall Street og de økende økonomiske<br />
forskjellene i USA.<br />
Problemet Warren kan møte i<br />
denne valgkampen er hennes<br />
motstander Bernie Sanders. Begge<br />
har den samme velgergrupper og<br />
en kan trolig tenke at det blir mye<br />
stemmestjeling blant disse to.<br />
Kamala Harris er det nye demokratiske<br />
stjerneskuddet og har<br />
drevet en av det mest effektive<br />
valgkampene av de demokratiske<br />
kandidatene. Kamala har en<br />
dedikert fanskare som har vært<br />
til stor økonomisk hjelp for den<br />
tøffe kampanjen hun driver<br />
rundt om i USA.<br />
Kamala Harris er kjent for å<br />
være den demokraten som har<br />
stemt for flest liberale forslag<br />
til tross for at partiet i senatet<br />
lener seg mot venstre.<br />
Kamala er kjent for å være<br />
kompromissløs og med hennes<br />
liberale verdier er hun blitt<br />
populær blant unge liberal-demokratiske<br />
velgere.<br />
20
Cory Booker, 50<br />
Pete Buttigieg, 37<br />
Beto O`Rourke, 46<br />
Kirsten Gillibrand, 52<br />
Booker er en av de kandidatene<br />
som har møtt mye kritikk da han<br />
åpent har fortalt om at han har<br />
mottatt penger til sin nominasjonskampanje<br />
fra Wall-Street<br />
investorer.<br />
Booker har retorikken på sin<br />
side og greier å engasjere store<br />
mengder med hans taler om sosial<br />
ulikhet og det stadig økende lønnsgapet<br />
i USA.<br />
På grunn av at han tar imot<br />
økonomisk støtte fra Wall Street<br />
har han mistet mye av sin tillit hos<br />
demokratene da han har tatt imot<br />
mye økonomisk støtte fra store<br />
investorer, samt baserer mye av<br />
sine ideologiske prinsipper rund<br />
sosial ulikhet.<br />
Pete Buttigieg er en av de yngste<br />
som er med i kampen om å være<br />
demokratenes presidentkandidat<br />
i 2020. Buttigieg er ordfører<br />
i sør-bredden, Indiana, åpent<br />
homofil, veteran og en håpefull<br />
kandidat for demokratene.<br />
Selv om Amerikanske medier ser<br />
ut til å like Pete Buttigieg, har de<br />
ikke troen på at han kan ta plassen<br />
i det hvite hus i 2020. Men<br />
hans kandidatur har vært viktig<br />
for å gjenspeile muligheten for<br />
mangfold i det politiske bildet og<br />
er med på å vise at USA kan ha<br />
en lys fremtid i vente.<br />
I 2018 tok Beto O`Rourke<br />
kampen for å bli Texas<br />
representant til Senatet. Han<br />
tok opp kampen mot ingen<br />
ringere enn Ted Cruz. Til tross<br />
for at Texas er en tradisjonelt<br />
republikansk stat, var Beto<br />
uvanlig populære i staten.<br />
Han som Kamala Harris har<br />
drevet en enestående økonomisk<br />
inntekts kampanje, som<br />
har ført til at ansiktet hans er<br />
over alt.<br />
Til tross for at Beto ikke er<br />
Latinamerikanske, kan han<br />
flytende Spansk og appeller<br />
massivt til denne gruppen.<br />
Beto er kjent for å være lidenskapelig<br />
og fylle arenaer med<br />
engasjerte mennesker. Han<br />
har en bakgrunn som skater<br />
og punkrocker og blir derfor<br />
sett på som et frisk pust blant<br />
eldre kjente kandidater.<br />
Kirsten Gillibrand brukte sin<br />
stemme i senatet der hun er<br />
representant fra New York, til<br />
å tale #metoo ofrenes stemme.<br />
Hennes valgløfte er at<br />
hun skal kjempe like mye for<br />
dine barn, som hun skal gjøre<br />
for sine egne.<br />
Dette har derimot ført til at<br />
hun allerede i den demokratiske<br />
nominasjonskampen<br />
har møtt noen hindringer.<br />
Hun har anklaget ulike<br />
senatorer for grenseoverskridende<br />
oppførsel mot andre<br />
kvinner, uten bevisgrunnlag.<br />
Dette har ført til at den demokratiske<br />
siden har stilt seg<br />
kritisk til at hun kan fremme<br />
partiet.<br />
Men hennes feministiske<br />
retorikk og karisma kan fortsatt<br />
gi henne muligheten til å<br />
vinne nominasjonsprosessen<br />
Dette er de demokratiske kandidatene<br />
som har scoret best på meningsmålingene.<br />
Til tross for deres popularitet<br />
er det fortsatt en rekke flere<br />
interessante demokrater som har<br />
meldt sitt kandidatur. Den demokratiske<br />
debatten som var i juli hadde<br />
involvert hele 26 av demokratenes<br />
kandidater. Til tross for mange nye<br />
stemmer, ser det ut som de gamle,<br />
men kjente og kjære kommer til å<br />
stikke av med seieren. Likevel skal en<br />
ikke undervurdere velgerens økende<br />
ønske, om politikere som ikke er en<br />
del av det etablerte politiske bildet i<br />
USA. Nedenfor finner du kandidater<br />
som også scorer høyt i USA (rekkefølgen<br />
er basert på popularitet på<br />
meningsmålinger).<br />
TEKST: KRISTIN KNUTSEN<br />
Andrew Yang, 44 Amy Klobuchar,59 Julian Castro, 44 Bill De Blasio, 58<br />
Tullsi Gabbard, 38 John Hickenlooper, 67 John Delaney, 56<br />
Tim Ryan,46<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 21
SKEIVE SØRLANDSSDAGER 20-25. AUGUST<br />
Behandle folk som FOLK<br />
TEKST OG FOTO: HENRIETTE GROTTVIK<br />
Et mangfold kan tenkes på som et fellesskap der alle de<br />
forskjellige menneskene blir sett på som en ressurs. Et<br />
møte med unike mennesker fra forskjellige kulturer og<br />
religioner, med forskjellige etnisiteter og bakgrunner,<br />
og ulike legninger og definisjoner. Et mangfold består<br />
av så mangt og det burde feires på alle mulige måter.<br />
HVA ER EGENTLIG MANGFOLD?<br />
blant både professorer og studenter. Han snakker om hvor<br />
viktig balansen i samfunnet er, «for kvinnelige studenter å<br />
ta på seg studier der det nesten eller ikke finnes kvinnelige<br />
rollemodeller er utrolig vanskelig, og derfor er denne balansen<br />
noe jeg kjemper for å få frem. Det er så viktig at det<br />
ikke bare er ledelsen som kjemper, men at alle tar å jobber<br />
sammen for å utvikle den fremtiden vi ser for oss».<br />
En tenker kanskje først på LHBT-samfunnet (lesbiske, homofile,<br />
bifile og transpersoner), men det dekker jo så mye<br />
mer enn det.<br />
Tidligere rektor ved Universitetet i Agder Karl-Heinz<br />
Frank Reichert snakker om nettopp dette. Etter sine<br />
mange år i Asia fikk han en utrolig respekt for mangfoldet<br />
og ikke minst en overraskende opplevelse over hvor åpne<br />
dem er for alle mulige kulturer. Alle festdager ble feiret,<br />
religioner er velkommen i alle sine slag og etnisitet er ikke<br />
et problem. I mange land, blant annet Norge finnes fordommer<br />
fremdeles, og det er viktig at vi får en respekt for<br />
hverandre, men ikke minst en forståelse for hverandre.<br />
Frank har brukt sin tid som rektor til å jobbe for likestilling<br />
En annen del av mangfoldet går inn på trakassering og<br />
mobbing. Det finnes for eksempel ingen nasjonal kartlegging<br />
av mobbing og trakassering i norske skoler. De har på<br />
enkelte skoler undersøkelser, men det finnes per dags dato<br />
ingen nasjonal kartlegging. Det er selvfølgelig gjort mange<br />
tiltak for å hjelpe studenter ved situasjoner som for eksempel<br />
mobbing og trakassering. Blant annet er det en «Si fra»<br />
knapp på UiA.no der en kan varsle om brudd på lover og<br />
regler innenfor nettopp dette. En kan lese om hvordan en<br />
skal varsle og en kan få den hjelpen en trenger. Igjen er<br />
det å jobbe sammen for å kjempe for mangfoldet på alle<br />
nivåene utrolig viktig.<br />
22
THEA «UT AV SKAPET<br />
18 år gammel kom Thea «ut av skapet», men noe vi kanskje<br />
ikke tenker over er jo at en person som ikke er heterofil må<br />
«komme ut» flere ganger. Nye kolleger, venner av venner,<br />
på fest, og generelt hver gang en møter nye mennesker. Det<br />
er ikke slik at en trenger å vite seksuell legning, men det er<br />
en naturlig nysgjerrighet. Thea sier også at hun kjenner på<br />
egne fordommer på hvem hun føler det er enklere å fortelle<br />
det til. Noen ser ut som dem er mer fordomsfulle enn<br />
andre, noe som er merkelig med tanke på at utseende ikke<br />
sier noe om hva dem tenker om meg og mitt sier Thea. Hun<br />
var også mer frempå når hun først innrømmet for seg selv<br />
og offentligheten at hun var lesbisk. Med tiden har hun<br />
roet seg ned, men ikke for at hun ikke engasjerer seg like<br />
mye, men fordi hun gir litt mer faen i hva alle skal mene<br />
og synes om det faktum at hun liker jenter og ikke gutter.<br />
Hun er også med i Fri Sør som er en av de 10 foreningene<br />
for kjønns- og seksualitetsmangfold i Norge. Her jobber<br />
Thea og resten av teamet med å skape møteplasser for<br />
LHBT-personer på Sørlandet, fronte den homo-politiske<br />
kampen og drive informasjonsvirksomhet. Et enormt viktig<br />
arbeid som en også kan se når en prater med Thea at<br />
hun engasjerer seg for.<br />
SENTER FOR LIKESTILLING<br />
På UiA har vi et Senter for likestilling som skal samle og<br />
styrke forskning og kompetanse på likestilling i Agder,<br />
styrke utdanning og formidling på dette feltet og være<br />
en drivkraft for økt likestilling i regionen. To av de som<br />
jobber der er Claudia og Kasper som er to engasjerte og<br />
veldig driftige mennesker. For Claudia er det viktig å få<br />
frem at «mangfold handler om kunnskap» fordi manglende<br />
kunnskap er det som fremmer usikkerhet og feilaktige<br />
holdninger. Hun ønsker å bryte fordommene med kunnskap.<br />
Hatkriminalitet er et godt eksempel på manglende<br />
kunnskap og et økende problem som innebærer at en gjør<br />
en straffbar handling motivert av hat eller negative holdninger.<br />
På et universitet må vi skape kritiske tenkere som<br />
kan motkjempe stereotypiene og tenke lenger. «Hvorfor<br />
skal vi hate, kan vi ikke bare være greie med hverandre?<br />
Behandle folk som folk» sier Kasper. Det er noe med å ha<br />
en innstilling og være åpen for ny kunnskap. Claudia har<br />
gjennom sitt arbeid på UiA fått sett hvordan mennesker<br />
kan utfolde seg om dem bare får muligheten, «vi må løfte<br />
verdiene, skape arenaer og se at det fungerer, for så å<br />
fortsette å tro på det». Senter for likestilling jobber hardt<br />
for mangfoldsmarkeringen som skjer ved studiestart og<br />
skeive sørlandsdager. «Vi har kommet så langt, men vi har<br />
fortsatt en lang vei å gå» sier Claudia.<br />
Skoleundervisningen er kanskje en av de stedene der<br />
en kan finne feil allerede på barneskolen. Seksualundervisningen<br />
har fått en del kritikk, men kanskje ikke nok.<br />
Om vi ikke lærer den yngre generasjonen at det er greit å<br />
være seg selv, like hvem som helst og kommunisere med<br />
hverandre, hvordan skal vi da forvente at samfunnet går<br />
fremover. Hvorfor skal ikke alle ha de samme rettighetene<br />
til kjærlighet. En må åpne øynene til de som ser gjennom<br />
gamle tradisjoner og tro. Vi har kommet langt, men vi har<br />
også en lang vei å gå.<br />
Kasper og Claudia ønsker at alle skal våge å oppsøke,<br />
være nysgjerrig, prøve å tenke annerledes og ikke minst<br />
behandle mennesker med respekt. Pride skal ut i gatene!<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 23
SKEIVE SØRLANDSSDAGER 20-25. AUGUST<br />
«ut av skapet». Hun visste lite og ingenting om hva hun skulle<br />
betegne seg som, hvordan det fungerte og satt rett og slett også<br />
med manglende kunnskap. «Jeg følte meg ensom, noe vi alle<br />
føler oss i løpet av livet. «Jeg slengte meg med på Prideparaden<br />
i Oslo i 2014 og ble blant annet møtt av to toppløse damer<br />
fra Stavanger, og ble stående i sjokk og i uvitenhet om hva jeg<br />
hadde meldt meg på, jeg ble jo helt satt ut». Etter en spesiell<br />
opplevelse i Oslo var det ikke før i 2017 at Karen virkelig følte<br />
at ting ble personlige. Den Nordisk Motstandsbevegelse pranget<br />
gatene i Kristiansand sentrum med sine ideologier om hva<br />
som er rett og galt. For karen var dette siste dråpen når det<br />
skjedde i hennes hjemby, og så nært som i gågaten. «Hvorfor<br />
skal jeg settes i en bås på grunn av min legning?» Og dette er et<br />
godt spørsmål som kanskje heller ikke har et annet godt svar<br />
enn at det ikke skal være slik. Med tiden snakket Karen mer<br />
om erfaringene sine, svarte på spørsmål fra kjente og ukjente.<br />
«I begynnelsen likte jeg ikke å fokusere på det, men med tiden<br />
forandret dette seg og jeg følte et ansvar».<br />
SIV «SKAFFE SEG EN MENTAL VERKTØYKASSE»<br />
KAREN «VIL IKKE BLI SATT I BÅS»<br />
En person som er veldig opp og frem for tiden med fotografier, prosjekter<br />
og musikk er Karen.<br />
Hun legger hele seg selv i sin lidenskap for sannheter og ærlighet, «jeg<br />
mener at mangfold er et fellesskap, et rom med mennesker som har ulike<br />
bakgrunner, religioner, etnisiteter, kjønn og kulturer». Som Kasper<br />
sa tidligere så bør en «behandle folk som folk». Alle er mennesker, alle<br />
kan være en ressurs om dem får muligheten til det og vi må behandle<br />
hverandre som likeverdet og være medmennesker. Karen oppfordrer<br />
alle som kjenner seg som en del av minoriteten til å ta mulighetene til<br />
å dele kunnskap. Uansett hvor mange rare, frekke og det som kan være<br />
fæle spørsmål en får, så bør en svare på dem til den graden det er et<br />
relevant spørsmål. Hvorfor skal en gidde å ta seg tiden til det? Jo nettopp<br />
fordi mangel på kunnskap fører til usikkerhet, usikkerhet føler til<br />
sinne eller hat og det fører til at ting som ikke er farlig kan virke farlig.<br />
Vi som har kunnskapen med oss i våre erfaringer må dele dette med<br />
de som ikke har samme kunnskap. Det finnes ikke dumme spørsmål,<br />
bare dårlige svar.<br />
Forventninger fra fordommer og stereotypiske bilder er det som Karen<br />
kjenner på at er vanskelig fordi hun føler det setter henne i en bås hun<br />
ikke skal måtte føle at hun sitter i. Disse stereotypiene må fjernes med<br />
kunnskap og det ukjente må ufarliggjøres. Som 16-åring kom Karen<br />
Følelsesmessig begynte vel depresjonen min på barneskolen,<br />
men offentlig ble det kjent på ungdomsskolen sier Siv. Hvorfor<br />
hun ble deprimert svarer hun på med å si at det er mange ting<br />
som hoper seg litt sammen og en går inn i det som en kaller<br />
mørket. Det kommer av blant annet mobbing, få ekte venner,<br />
traumer og mange andre ting som hoper seg sammen. Mammaen<br />
til Siv reiste en del som gjorde at det ikke ble like lett å<br />
følge opp og oppdage hvordan Siv egentlig hadde det og som<br />
mange foreldre ikke syns er like enkelt. Alt handler om kommunikasjon<br />
og det å «faktisk ønske å få hjelp».<br />
Det var en gang at den populære jenten i klassen til Siv fikk en<br />
formening om at Siv hadde gjort noe som hun ikke hadde gjort,<br />
dette gjorde at HELE klassen hennes utestengte henne i mange<br />
dager. For en liten barneskoleelev å gå gjennom alt det, gjør at<br />
en kjenner på en enorm ensomhet.<br />
Foreldrene til Siv fikk på ungdomsskolen plassert henne hos<br />
BUP barne- og ungdoms psykiatri. Her løy Siv til psykologen<br />
sin og fikk brukt henne til å slippe lekser, slippe et mas i fra<br />
foreldrene om skolen og rett å slett lure alle de voksne i livet<br />
hennes trill rundt. Hvorfor? Nettopp fordi Siv ikke ønsket å<br />
være der. Men på videregående fikk Siv et eget ønske om å få<br />
en bedre hverdag der hun med hjelp av moren fikk kontakt<br />
med en terapeut som ikke ville ta inn Siv som pasient med mindre<br />
hun ønsket å være der selv. Tre år gikk og Siv og terapeuten<br />
møttes jevnlig der de fikk snakket om tankene hun hadde og<br />
hvordan de skulle finne mentale verktøy som gjorde at hun<br />
kunne samarbeide med depresjonen i stedet for å motarbeide<br />
den. Det som også er viktig å presisere er at alle depresjoner<br />
er like forskjellige som vi mennesker er. Derfor er det veldig<br />
viktig at en finner sine mentale verktøy som kan brukes til å<br />
arbeide med sin egen psyke.<br />
Gjennom historien til Siv får vi skapt et lite bilde av den lange<br />
prosessen en må gjennom. For noen som ikke har vært deprimert<br />
kan det være vanskelig å forstå hvordan det er. Det er<br />
24
da viktig å presisere at alle har gode og dårlige dager og alle kan føle<br />
seg nedfor, men det betyr ikke nødvendigvis at en er deprimert. Mental<br />
helse er derfor en viktig ting som burde vært en mye større del av<br />
undervisningen på skolene. Denne forklaringen er derfor til deg som<br />
kanskje kjenner deg igjen i dette, men også for deg som ønsker å ha en<br />
forståelse, men som ikke har hatt muligheten til å sette deg inn i det.<br />
En kan ha forståelse FOR at noen er deprimert, men en kan ikke forstå<br />
hvordan det ER å være deprimert.<br />
DE». Hun fikk forklart at grunnen til at det heter mildt er fordi en<br />
må bli innlagt på psykiatrien for at det skal bli sett på som en tung<br />
depresjon. Med disse begrepene er det ikke enklere å søke hjelp. Og<br />
hvorfor skal det være så tabu og hemmelig å trenge hjelp. Har du<br />
influensa så går du til legen din og får en sykemelding. Hvorfor skal<br />
det ikke være slik når en sliter med den psykiske helsen også? Siv<br />
gir noen tips som kan hjelpe deg om du trenger det, og det er lov å<br />
trenge hjelp.<br />
Du vet når du er så sliten i kroppen din at alt du vil er å sove? Du kan<br />
ha stått i 8 timer å gravd med hakke og spade, og vil til slutt være så<br />
sliten at en fysisk skjelver og ikke orker mer. Slik føles det mentalt inni<br />
hodet, og kroppen vil også da føle seg like sliten, men har i realiteten<br />
bare sittet helt stille. En graver seg et mentalt hull som en til slutt ikke<br />
kommer seg opp av. Men enn vil i noen tilfeller innse at en ikke bare<br />
kan ligge der. En må spørre om hjelp, tvinge seg selv til å jobbe, selv om<br />
en er utslitt. Kanskje en får hjelp til å finne en stige, men du selv må<br />
fremdeles klatre opp denne stigen. Til slutt vil en vite at en kommer<br />
seg opp stigen neste gang en faller ned i hullet, og stigen kan til og med<br />
allerede være der fra sist gang. Dette er en kamp som en i flere tilfeller<br />
må kjempe om og om igjen i store deler av livet sitt.<br />
Det som kanskje er automatikk for andre, som for eksempel å sette seg<br />
opp, sette beina på bakken og reise seg for å møte en ny dag, er for meg<br />
en helt annen situasjon som krever ekstremt mye på enkelte dager sier<br />
Siv.<br />
Det var en lege en gang som fortalte til Siv at hun hadde milde depressive<br />
perioder. «MILDE DEPRESSIVE PERIODER ER FAEN MEG IKKE MIL-<br />
TIPS SOM GJELDER ALLE STUDENTER<br />
1. Om du trenger hjelp så må du først innse det.<br />
2. Når du har innsett det så må du tørre å spørre om denne hjelpen.<br />
3. Kom deg UT, finn på noe, skaff deg hobbyer, treff nye mennesker<br />
og ikke sitt inne.<br />
4. Prat med noen, hvem som helst. Du kan også prate med SiA Helse<br />
som har psykoterapeuter tilgjengelige for deg hele semesteret og det<br />
er helt gratis.<br />
5. Ta ned terskelen. Det må ikke være så skummelt å prate om det<br />
6. Ikke gi opp. Prat til du finner den rette å prate med.<br />
Mangfoldet er viktig fordi at minoritetene skal være en del av dette<br />
fellesskapet. Per dags dato er det mange minoriteter og flere av dem<br />
er aldri en del av dette mangfoldet på en eller flere måter. Derfor er<br />
det så viktig at vi prater sammen, senker terskelen, og ikke minst<br />
utfordrer oss selv på egne fordommer for så å gjøre noe med dem.<br />
Enkelt sagt, møt folk som folk!<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 25
SKEIVE SØRLANDSSDAGER 20-25. AUGUST<br />
Reinventing the rainbow metaphor<br />
Basic idea: The rainbow has<br />
infinite colours, just as humans<br />
have infinite number<br />
of genders and sexualities<br />
How many genders are there? Up until very recently,<br />
this question would have seemed ridiculous to<br />
most people - and still does in some circles. While<br />
most people are (hopefully) coming around to<br />
the inadequacy of the gender binary, how many<br />
genders should we operate with? 3? 33? 58? 71?<br />
Some of these numbers might seem ridiculous,<br />
especially to someone just coming around to<br />
expanding their concept of gender and its vocabulary.<br />
I mean, you’ve already gone through what<br />
could easily feel like a massive paradigm shift,<br />
and now you’re suddenly expected to know by<br />
heart several dozens of new and seemingly ever<br />
shifting pronouns? ‘Ain’t nobody got time for that!<br />
However, there is a very good reason for why<br />
we end up with so many genders, and why any<br />
attempted list seems to be ever expanding. How<br />
many genders are there actually? I intend to<br />
give you an answer. But first, THE RAINBOW!<br />
THE COLORS OF THE RAINBOW<br />
(please just bear with me)<br />
How many colours are there in the rainbow?<br />
Well, here’s a handy rule of thumb I<br />
learned in Norwegian kindergarten:<br />
ROGGBIF<br />
→<br />
R → Rød → Red<br />
O → Oransje → Orange<br />
G → Gul → Yellow<br />
G → Grønn → Green<br />
B → Blå → Blue<br />
I → Indigo → (uh…) Indigo<br />
F → Fiolett → Violet → → Purple<br />
Seven in total, right? Well, let’s say six, because<br />
what the fuck is indigo, anyway.<br />
Well, this is not strictly true. We say that there<br />
are sev-uh-six colours because of Suh Isaac<br />
Newton’s obsession with the number.1 He<br />
had apparently read too much Pythagoras and<br />
felt that se-ix was an important number.<br />
And that makes sense, right? Six days of the week,<br />
six natural musical notes, six wonders of the ancient<br />
world, etc.<br />
26<br />
But the truth is that this division is a social construct<br />
that depends upon the culture in question<br />
and its spoken language. Russians and Japanese<br />
apparently have distinct words for greenish blue<br />
and purplish blue (sinii vs. goluboi and mizuiro<br />
vs. ao), which are not considered basic colours<br />
in English. Other cultures might even have fewer<br />
named colours, such as Vietnamese and Korean,<br />
which considers green and blue to be more or<br />
less the same basic colour (xanh and purʉda).<br />
How we divide the colours of the rainbow can<br />
even vary over time. According to Wikipedia, what<br />
Newton in his time would have called “blue” would<br />
today be regarded as cyan, and what he regarded<br />
as “indigo” would today be considered blue.3 And<br />
apparently, when he started his work with colours,<br />
he initially divided the spectrum into five: red,<br />
yellow, green, blue and purple. He only revised<br />
it later because, well, Pythagoras believed there<br />
was a connection between colour and music.<br />
The result of this is that the number of colours<br />
in the rainbow is usually between 2 and 6 (ok, 7,<br />
if we deign to consider indigo), and this depends<br />
on the culture and the language in question.<br />
“But,” You might say, “we are RaTiOnAl AnD<br />
lOgIcAl CrItIcAl thinkers, shouldn’t there be, like,<br />
a scientifically correct answer, or something?”<br />
Well that depends, my dear friend, You, on what<br />
we even mean by “scientifically correct”. I mean,<br />
there are other ways of dividing the colours of<br />
the rainbow, but they are no less problematic.<br />
Let’s say we try to remove the language component<br />
and divide the rainbow into the number of colours<br />
that the human eye can distinguish. Reading up on<br />
some SCIENCE, given that humans have three separate<br />
types of cone cells in our eyes and how they<br />
work together, a typical human should be able to<br />
discern a total of 1 million different colours – which<br />
strikes me as a somewhat unmanageable number.<br />
And notice that I said “typical”. Some humans are<br />
born with only two types of cone cells, lowering<br />
the number to ten thousand separate colours. In<br />
rare cases, some people even have a fourth type<br />
of cone cell, making them able to distinguish up to<br />
a hundred million separate colours!!! So going by<br />
how many different colours our eyes are able to<br />
distinguish as the “correct” number, that “correct”<br />
number is either ten thousand, one million<br />
or a hundred million – and that is without going<br />
into differences that might exist between specific<br />
individuals’ talent for distinguishing these colours!<br />
“But,” You say, “sCiEnCe!!”<br />
Well, ok, if we attempt to remove humans from<br />
the equations (which is obviously stupid, as we’re<br />
talking about the visible colour spectrum here)<br />
and go by unique frequencies, we end up with<br />
“more colours in a rainbow than there are stars<br />
in the universe and atoms in our bodies”.5<br />
What I am trying to say here, is that there is no correct<br />
number of colours in the rainbow. It depends<br />
entirely upon how we chose to look upon it. It<br />
depends upon our language and culture; it depends<br />
upon our historical circumstances; it depends upon<br />
the literal eyes of the person looking; and even the<br />
“scientific” answers depend upon the questions<br />
we chose to start out with, which might in-and-ofitself<br />
be dependent upon cultural, linguistic and<br />
even geographical or planetary factors6. While<br />
the rainbow is very much a natural phenomenon,<br />
it is the humans who see it who define it.<br />
GENDERS<br />
I have a confession to make. I’ve been lying<br />
to you, because this entire time, we haven’t<br />
been talking about the rainbow at all.<br />
Well, ok, we have, but what I am trying to say is that<br />
what we learned about the number of colours in<br />
the rainbow can apply equally well to the number<br />
of genders we have or should operate with.<br />
Wikipedia defines gender as “the range of<br />
characteristics pertaining to, and differentiating<br />
between, masculinity and femininity.”7<br />
This may include biological sex, sex-based social<br />
structures (= gender roles) or gender identity.<br />
Need I say more? Probably.<br />
Let’s put aside the can of worms “gender identity”<br />
is often treated as and look at “biological sex” and<br />
“gender roles” through the lens of the rainbow.<br />
We are used to thinking of gender mostly in<br />
terms of a binary. Woman or man. XX and XY.<br />
Pussies and dicks. Masculine and Feminine.<br />
But this is wrong. Just as the colours of the rainbow<br />
exist on a spectrum, so does whatever we tend<br />
to associate with gender. Men are stronger than<br />
women, right? Well, that depends on the person<br />
in question. A lot of individual women would be<br />
stronger than most men, so our strength isn’t a defining<br />
characteristic. Neither are boobs. Many men<br />
have boobs, or “moobs” (i.e. man boobs). Men can<br />
even learn to lactate.8 While we tend to associate<br />
specific traits with either gender, this quickly breaks<br />
down when we try to use this as an analytical tool,<br />
especially so when we realize that the traits associated<br />
with specific genders vary between cultures.<br />
Because just as different cultures operate with<br />
different colours of the rainbow, so is gender<br />
coloured differently. Making and designing clothes<br />
have typically been associated with women in the<br />
west. Or at least it used to be until the gays took over<br />
that stereotype. This is however considered a male<br />
activity (no homo) in certain parts of Africa. And if<br />
you’re even vaguely familiar with feminism, then<br />
you might have heard about “the patriarchy”. Well,<br />
amongst the Mosuo in China, the women are the<br />
leaders of the household, the ones who inherit, the<br />
ones who make business decisions etc. And when it<br />
comes questioning the gender binary, some cultures<br />
have been “woke” for centuries. The hijras of the<br />
Indian subcontinent are transgender people, considered<br />
as having a gender apart from man and woman.9<br />
And many Native American cultures operate
KOMMENTAR<br />
with concepts of gender-fluidity (“two-spirit”) that<br />
would seem very unfamiliar to Western cultures.<br />
And just as our conception of colours has evolved<br />
over time, so have our conception of gender and<br />
gender roles. Pink is female, right? And blue is<br />
male? Wrong! Or at least it would have been<br />
wrong up to half a century ago, when pink was<br />
still considered a male colour and blue a female<br />
one. Up until the 15th century, Europeans didn’t<br />
even differentiate between boys and girls. All<br />
children were called girls, irrespective of their<br />
biology. And if they ever needed to differentiate,<br />
male children would be called “knave girls” and<br />
female ones would be called “gay girls”.10 The<br />
word “boy” was apparently reserved for servants<br />
or “churls”, which I’m not going to tell you what<br />
means because I haven’t bothered looking it up.<br />
I’ve thus far attempted to show that what we<br />
associate with each gender breaks down under<br />
any scrutiny. It varies over time and between<br />
cultures, and there is so much variance between<br />
individuals that no one would ever fit completely<br />
into their assigned category even if they<br />
were trying to. I mean, even the manliest man<br />
ever, Nick Offerman, admits to crying often<br />
and heavily, which is such a girly thing to do.<br />
“But,” You say. “SCIENCE!”<br />
Ok, imma stop you there, You. No one has EVER<br />
operated with science when identifying someone’s<br />
gender. You don’t dig in a woman’s pants<br />
to check if she’s got a vagina before you agree<br />
to refer to her as a “she”, and you don’t ask a<br />
guy for a DNA test to check his chromosomes<br />
before you’re comfortable calling him a man.<br />
AND EVEN IF YOU DID, this is not as simple as<br />
the likes of wannabe public intellectuals, like Ben<br />
Shapiro and other idiots, want it to be. The “facts<br />
over feelings” crowd are just being deliberately<br />
obtuse and ignorant about the facts in order<br />
to reaffirm their feelings. But let’s play their<br />
game. I’m gonna put aside the fact that modern<br />
medicine can sometimes make it impossible for<br />
us to tell the difference between a trans person<br />
and a cis person, and that some chicks do in fact<br />
have dicks and like it that way. Let’s use Shapiro’s<br />
dogwhistle of a term, “biological gender” –<br />
which is using what chromosomes you have in<br />
order to define gender. Well, congratulations,<br />
Ben Shapiro, you’ve successfully shot yourself<br />
in the ass and destroyed the gender binary!<br />
Because humans don’t just operate with XX<br />
and XY chromosomes.11 We have monosomy,<br />
X or X0 (Turner syndrome). We have triple-X<br />
syndrome of XXX, often referred to as “super-females”<br />
or “meta-females” in part because<br />
they’re generally taller other women. We even<br />
have XXXX and XXXXX. Klinefelter syndrome is<br />
XXY or XXXY or a XY/XXY mosaic. Oh, and lest<br />
we forget, we also have the genotype XYY, aptly<br />
named “XYY syndrome”. Who’d have guessed.<br />
And sometimes the chromosomes are not the<br />
what determines your physiology. Someone born<br />
XY but with Complete Androgen Insensitivity<br />
Syndrome – which means that your body does<br />
not react to the presence of androgenic (i.e. male)<br />
hormones – develops as what we would generally<br />
call a woman, despite their XY chromosomes.<br />
And this is just one of many conditions that go in<br />
under the term “intersex” – people who are born<br />
with sex characteristics that do not fit the typical<br />
binary notions of male or female bodies.12<br />
This isn’t even particularly rare. 1 in every<br />
1’000 women are meta-females, and intersex<br />
people are about 1,7% of the population,<br />
which apparently makes it about as<br />
common as having red hair (1-2%).13<br />
And I could go on and on and on. And on. About<br />
the problems with our popular conception of both<br />
sex and gender. And on. Just as with the rainbow,<br />
the CoRrEcT sCiEnTiFiC answer would depend<br />
entirely on what question we started out with,<br />
and even if there is one, it’ll be one that is unmanageable<br />
and completely useless to us. And on.<br />
How many genders are there? Just as with the<br />
colours of the rainbow, the answer depends<br />
entirely upon what we even mean by gender,<br />
and the answer is going to depend entirely upon<br />
the culture, the language, the time in history, the<br />
individual etc. If you understand how difficult<br />
it is to say how many genders there are in our<br />
Rainbow, then you will understand how many<br />
colours there are in our humans and why<br />
putting down a Q.E.D. is nigh impossible. The<br />
rainbow, which has long been used as a metaphor<br />
for diversity in the LGBT+ community, can<br />
thus serendipitously be reinvented in order to<br />
talk about and understand gender diversity.<br />
Gender is diverse and complicated. Personally, I<br />
vote we toss the entire concept out the window,<br />
but that’s likely not going to be possible any time<br />
soon. Until then, let’s be excellent to each other<br />
and let cultural and linguistic evolution run its<br />
course. And when we’ve settled on whatever<br />
and however many terms that’s linguistically<br />
practical and non-exclusionary to use, we’ll use<br />
‘em. Until then, would I recommend just referring<br />
to everyone with a gender neutral “dude”.<br />
TEKST: EMIL O. ESPELAND<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 27
SKEIVE SØRLANDSSDAGER 20-25. AUGUST<br />
UNIKUM<br />
MØTER<br />
TRANSKVINNE<br />
LILITH CHRISTINE<br />
NEPSTAD STAALESEN<br />
TEKST: VEGARD MØLLER. FOTO: PRIVAT<br />
Når skjønte du først at du var født i feil kropp og<br />
hvordan føltes det?<br />
Jeg tenkte at noe var feil. ”Det her passer ikke”. Disse<br />
følelsene jeg har, hvordan jeg oppfatter verden, det<br />
passer ikke med hvordan jeg er i dag. Det var liksom<br />
ingenting som passet. Så da jeg først fant ut hva en<br />
transperson var, så tenkte jeg med en gang ”ja, men det<br />
er jo det jeg er”. Da var jeg 16, 17 eller 18.<br />
Så tok det tok litt før jeg følte meg klar til å komme<br />
ut. Det var en skummel ting å komme ut med. Man<br />
tenker ”nå har jeg en trygg jobb, nå har jeg et trygt liv”.<br />
Er dette noe som potensielt vil fjerne noen av disse<br />
trygghetene? Er dette noe som vil gjøre at jeg vil miste<br />
jobben? Hva om sjefen sier ”dette vil gjøre at kundene<br />
synes det er ubehagelig å handle her”. Jeg var livredd<br />
da jeg gjorde det.<br />
Hvordan reagerte folk da du kom ut?<br />
Det var mamma og tante jeg inviterte til en kopp kaffe.<br />
Jeg fortalte det. Den ene personen spurte om jeg var<br />
sikker på dette og om ikke det ville gjøre det vanskeligere<br />
for meg å få meg kjæreste og den andre ”syntes<br />
ikke noe om det”. Og det er vel det jeg husker av den<br />
samtalen. Det synes jeg er veldig leit for det er nå alt<br />
jeg husker om de personene også. (Lilith har ikke hatt<br />
kontakt med dem etter det). Jeg vet vi hadde mange<br />
fine stunder før, men alt det blir overskygget av de to<br />
tingene; begge viser negative holdinger til dette; den<br />
ene ”synes ikke noe om det” og den andre synes jeg<br />
ikke skal gjøre det fordi det vil bli vanskeligere å få<br />
kjæreste. Liksom, hallo! Slik jeg har det nå gjør det vanskeligere<br />
for meg å leve, PUNKTUM. Er ikke det verre,<br />
liksom?<br />
Det er vanskelig for meg å forstå, siden jeg har en liberal<br />
personlighet. Men alltid har jeg sett folk, f.eks<br />
eldre folk som ikke liker de og de, men aldri skjønt<br />
helt hva det kommer av.<br />
Jeg tror det er mye bygdekonservativisme. Ut på bydga<br />
skal det ikke være noen forandringer. Jeg leste en morsom<br />
tweet her om dagen: ”tradisjoner er bare gruppepress<br />
fra døde folk”.<br />
Haha! Det er som når Facebook eller Snapchat gjør<br />
en oppdatering.<br />
Hehehehe.<br />
- Så er folk sånn ”NEI! STOPP! Alt skal bare stå sånn<br />
som det var! Ikke flytt den! Mens nå, når vi ser på<br />
Facebook fra 2011 tenker vi ”oh, shit. det var helt<br />
dritt”.<br />
Utseendemessig er jo forandring av og til og andre<br />
ganger ”går det helt på korka”. Windows 10 for eksempel.<br />
De fiksa den etterhvert, men sånn som den var i<br />
begynnelsen<br />
28
Så klart, man kan ikke slutte fra dette at all forandring<br />
er bra alltid, men det er jo en merkelig<br />
menneskelig tendens å være sånn....<br />
Forandring er bra når det gir mening.<br />
- Hva tenker du om innføring av nye kjønnskategorier?<br />
Nye pronomen? Det prates om en kjønnsnøytral<br />
kategori eller en kategori for de som ikke føler<br />
seg hjemme i noen av kjønnene.<br />
Jeg synes det er veldig positivt. Ikke bare for de som faller<br />
utenfor kjønnskategoriene, men også for saker der<br />
man ønsker å holde kjønnet nøytralt Tredje kjønnskategorier<br />
har mye positivt å komme med både for de av<br />
oss som faller utenfor de kategoriene vi har nå og som<br />
trenger den tredje kategorien for å føle seg tilfreds med<br />
seg selv.<br />
Jeg synes vi bruker ordene han/hun som om det<br />
alltid er sykt relevant.<br />
Ja.<br />
Og det er egentlig veldig sjeldent det er relevant.<br />
Og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så jækla<br />
stort problem heller. Vi bruker feminine pronomen om<br />
båter. Hvorfor er det så vanskelig å bruke et nøytralt<br />
pronomen på et menneske som ønsker det? Er det så<br />
vanskelig?<br />
Tenk om vi hadde etniske pronomen?<br />
Eeeeh.<br />
”Hvor ble det av brun?”<br />
Å, kjære vene. La oss ikke gå der.<br />
helt annet ord som blir brukt i fremtiden?<br />
- Hva ville du sagt til andre der ute som mistenker<br />
at de er født i feil kropp eller ikke hører hjemme i<br />
noen av kategoriene?<br />
Jeg ville begynt med å kontakte Foreningen FRI eller<br />
Skeiv Ungdom hvis du er under 18. Spør om et møte<br />
med noen. Ta en samtale og finn ut av ting. Hvor du<br />
kan gå videre. Kanskje de kan henvise deg til en god<br />
psykolog som kan hjelpe deg å finne ut av ting.<br />
- Noe folk misforstår med transpersoner?<br />
Vi er litt annerledes. Mange synes ikke det er greit at<br />
vi er annerledes og det gjør oss utrygge. Så det kan<br />
forklare hvorfor vi kanskje oppfører oss litt rart eller<br />
kanskje helt sprø selv mot folk som er helt ok med oss.<br />
Vi er mennesker, men vi er utsatte, så vær så snill og vis<br />
litt forståelse for det.<br />
- Det var veldig hyggelig at du tok deg tid til dette.<br />
Jeg tror det kan virke veldig opplysende.<br />
Det håper jeg også.<br />
Dette intervjuet er transkribert fra <strong>Unikum</strong>s<br />
podkast Skråblikk #18 «Transkvinne<br />
og sexarbeider Lilith Christine Nepstad<br />
Staalesen».<br />
Hør elller se den på unikumnett.no,<br />
YouTube, Spotify, Apple Podcasts, Podbean<br />
og så godt som alle andre steder.<br />
- Nei, men det illustrerer hvor absurd ting vi har<br />
blitt vant til er på sett og vis da.<br />
Sant. Vi burde klare å innføre en tredje kjønnspronomen.<br />
Det bør gå knirkefritt.<br />
- Men det må skje av seg selv, på en måte? Jeg er<br />
ikke for at det skal komme en ny regel om hvilke<br />
ord jeg må bruke. Dessuten, det jeg liker på engelsk<br />
er at du kan si them/they. Det som er så flott med<br />
det, er at det har ingen ”non-binary”-konnotasjoner.<br />
Nemlig.<br />
- Hvis en kompis av meg kommer (og jeg skal introdusere<br />
ham) så sier jeg ”Meg og hen gikk på...”<br />
så kommer han til å være sånn ”Bro, hva kalte du<br />
meg?”<br />
Haha! Jeg synes hen er catchy, jeg da. Man må jo bare<br />
se hva som blir tatt i bruk i språket. Kanskje det er et<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 29
Ofisiell studiestart<br />
KRIK<br />
Søndag<br />
25.08<br />
Familiedagen<br />
Campus krs<br />
Søndag<br />
18.08<br />
Gummibåtrace<br />
STUDIESTARTKALENDER<br />
Lørdag<br />
24.08<br />
Lørdag<br />
17.08<br />
Bystranda<br />
Piknikk med Sunniva<br />
Fredag<br />
16.08<br />
Fredag<br />
23.08<br />
Campus krs<br />
KRISTIANSAND<br />
Sykkelauksjon<br />
Sosial kveld med<br />
Torsdag<br />
15.08<br />
Nattcup<br />
Spicheren<br />
Torsdag<br />
Campus krs<br />
humanistene<br />
22.08<br />
Alibiet<br />
Studentslippet!<br />
Onsdag<br />
14.08<br />
Kafé til kafé<br />
Kvadraturen<br />
Onsdag<br />
Grilling og aktivitet<br />
21.08<br />
Kvadraturen<br />
Gravane<br />
bertesbukta<br />
Utekino<br />
Tirsdag<br />
13.08<br />
Discothéque<br />
Piknik ned student-<br />
Tirsdag<br />
Rebusløpet<br />
20.08<br />
Campus krs<br />
history museum<br />
Franson<br />
Agder Natural<br />
Østsia<br />
Mandag<br />
12.08<br />
Mandag<br />
19.08<br />
DJ Freddy<br />
Campus Krs<br />
På plenen<br />
Marius Løken<br />
på plenen<br />
kl. 11:00<br />
kl. 9:00<br />
kl. 10:00<br />
kl. 12:00<br />
kl. 13:00<br />
kl. 14:00<br />
kl. 15:00<br />
kl. 16:00<br />
kl. 17:00<br />
kl. kl. 18:00 18:00<br />
kl. kl. 19:00 19:00<br />
kl. 20:00<br />
kl. 21:00<br />
kl. kl. 22.:00 22.:00<br />
kl. kl. 23:00 23:00<br />
kl. 22.:00 Dagny<br />
Campus krs<br />
kl. 9:00<br />
kl. 10:00<br />
kl. 12:00<br />
kl. 20:00<br />
kl. 11:00<br />
kl. 13:00<br />
kl. kl. 16:00 16:00<br />
kl. kl. 17:00 17:00<br />
kl. 18:00<br />
kl. 19:00<br />
kl. kl. 15:00 15:00<br />
kl. kl. 14:00 14:00<br />
kl. 21:00<br />
kl. 22.:00<br />
kl. 23:00<br />
30
med<br />
Beta<br />
med<br />
Bowlingturnering<br />
Søndag<br />
18.08<br />
Brettspill<br />
festivalen<br />
Bluebox<br />
Søndag<br />
25.08<br />
og chill<br />
/lasertag<br />
sentrum<br />
Arendal<br />
Kjellerfest<br />
Bluebox<br />
STUDIESTARTKALENDER<br />
Lørdag<br />
17.08<br />
Olympiaden<br />
Lørdag<br />
24.08<br />
Fadderf-<br />
Groos<br />
- GSI<br />
Groos<br />
Vardegaten 17<br />
Fest på BEMA<br />
Fredag<br />
16.08<br />
med BETA<br />
Fredag<br />
23.08<br />
GRIMSTAD<br />
Torsdag<br />
15.08<br />
humanistene<br />
Torsdag<br />
22.08<br />
Sosial kveld<br />
Alibiet<br />
Det legendariske<br />
Piknik med Sunniva<br />
Bluebox, Campus<br />
Onsdag<br />
Vannkrig med<br />
Onsdag<br />
21.08<br />
Campus Grim<br />
14.08<br />
pubræset<br />
IAESTE<br />
Groos<br />
Grim<br />
Tirsdag<br />
13.08<br />
Tirsdag<br />
20.08<br />
Headliner<br />
Bluebox<br />
Campus<br />
Ofisiell studiestart<br />
Mandag<br />
12.08<br />
Nattcuppen<br />
Mandag<br />
19.08<br />
Campus Grim<br />
Glowstick<br />
party<br />
Bluebox,<br />
Campus<br />
kl. 9:00<br />
kl. 10:00<br />
kl. 11:00<br />
kl. 13:00<br />
kl. 14:00<br />
kl. 15:00<br />
kl. 16:00<br />
kl. 17:00<br />
kl. 18:00<br />
kl. 19:00<br />
kl. 12:00<br />
kl. 20:00<br />
kl. 21:00<br />
kl. 22.:00<br />
kl. kl. 23:00 23:00<br />
DJFreddy<br />
Bluebox<br />
kl. 9:00<br />
kl. 10:00<br />
kl. 11:00<br />
kl. 12:00<br />
kl. 13:00<br />
kl. 14:00<br />
kl. 15:00<br />
kl. 16:00<br />
kl. 17:00<br />
kl. 18:00<br />
kl. 19:00<br />
kl. 20:00<br />
kl. 21:00<br />
kl. 22.:00<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 31
ANNONSE<br />
sparebanken sør<br />
Amfri Grim<br />
kl. 23:00<br />
32
PODKASTENE<br />
«OSS PRIVILEGERTE IMELLOM»<br />
PROGRAMLEDERE: Matias, Jacob, og Kristian.<br />
TEMA: Norges klart beste podkast med skarp politisk analyse og<br />
5-stjerners satire. I studio sitter hobbysosialisten, SiA-sjefen, liksom-journalisten<br />
og en meget privilegert gjest.<br />
«SKRÅBLIKK»<br />
PROGRAMLEDER: Vegard.<br />
TEMA: Skråblikk er en podkast for deg som elsker intellektuelle<br />
samtaler, men ikke har nok venner med liknende interesser. Skråblikk<br />
er perfekt å lytte til på bussen eller i bilen på vei til jobb eller<br />
skole, mens du støvsuger hjemme eller i det du prøver å sovne.<br />
Skråblikk finnes på nettsiden Skråblikk.com, Facebook, og iTunes.<br />
«TROLLETS TILSTAND»<br />
PROGRAMLEDERE: Odd, Krister og Julie.<br />
TEMA: Savner du eventyrstund fra barnehagen? Fortvil ikke; i Trollets Tilstand<br />
kan du gjenoppleve de klassiske folkeeventyrene når de fortelles av tre selverklærte<br />
komikere. Nesten like bra som en barnehagelærer.<br />
Odd, Krister, og Julie er tre ukulturerte nittiseksere fra indre Agder som tar<br />
for seg et nytt folkeeventyr i hver episode. Her møter de på snakkende dyr,<br />
prinsesser, fæle foreldre og - ikke minst - troll. Faste innslag i podkasten inkluderer<br />
Hard Facts, hvor gjengen serverer obskure og ofte ubrukelige fakta<br />
om eventyret som tas opp, og Beste Moderne Gjenfortelling, hvor de prøver å<br />
trekke linjer fra 1800-tallet til moderne popkultur.<br />
Trollets Tilstand er å finne på Facebook, Podbean, iTunes- og Spotify, hvor de<br />
poster en ny episode annenhver fredag.<br />
FUNFACT: Odd, Krister og Julie er faktisk bare én person med tre hoder, litt<br />
som hydraen i Herkules.<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 33
KOMMENTAR<br />
HVORFOR MONOGAMI?<br />
HVORFOR IKKE?<br />
34<br />
I høst skrev Ole Martin Moen og Alexander Sørlie en<br />
artikkel der de hevder at monogami er umoralsk.<br />
De hevder at monogami kun er motivert av et behov for<br />
kontroll og regulering og at de som ønsker et monogamt<br />
forhold er hensynsløse, isolerende, og kontrollerende. Monogami<br />
handler i bunn og grunn om maktmisbruk fordi<br />
det alltid ligger en trussel bak: hvis du ikke føyer deg etter<br />
mine regler så avslutter jeg forholdet. Nå påstår de ikke at<br />
vi ikke kan kreve noe som helst av en partner. De mener<br />
naturligvis at en kan stille krav til et forhold når kravet<br />
dreier seg om omfanget og innholdet i relasjonen. Hvis en<br />
partner går rundt og stjeler, eller skader andre, så er det<br />
gode grunner til å gjøre det slutt. Poenget er at monogami,<br />
i følge forfatterne, hverken dreier seg om omfanget eller<br />
innholdet i relasjonen og derfor er det heller ikke rettferdig<br />
å be partneren la være å ha sex med andre enn en selv.<br />
Men er det så enkelt?<br />
Kan ikke monogami dreie seg om noe annet enn et behov<br />
for kontroll og regulering? Noen mennesker er mer utsatt<br />
for å føle angst og usikkerhet enn andre. Det kan skyldes<br />
for eksempel et dårlig selv-forhold, eller bare usikkerhet<br />
rundt hvem de er. Mange av dem vil oppleve mye smerte<br />
om partneren ligger med andre, og ubehaget de føler<br />
kan ikke sies å være frivillig. Om en person innser at det<br />
beste for partneren er å åpne forholdet, så betyr ikke det<br />
at usikkerheten automatisk forsvinner. Det gir en kanskje<br />
en grunn til å prøve og jobbe med ens egen psyke, men<br />
dette er en tidkrevende prosess uten garanti for suksess.<br />
Alle har ikke forutsetningene for å bli kvitt usikkerhet som<br />
sitter dypt. For disse menneskene så er ikke monogamiet<br />
motivert av et behov for kontroll og regulering, men (i tillegg)<br />
et behov for trygghet. I så fall virker det som hvorvidt<br />
en har flere intime relasjoner eller ikke kan påvirke innholdet<br />
i relasjonen og dermed kan en si at det kan være et<br />
rimelig krav å stille.<br />
I likhet med de som ikke ønsker et åpent forhold, kan de<br />
som ønsker et åpent forhold ha ulike grunner til det. For<br />
eksempel kan en på den ene siden se for seg en person som<br />
ønsker å ha sex med andre bare for å såre partneren sin.<br />
På den andre siden kan en se for seg en person som kommer<br />
fra et miljø der det er vanlig å ha flere seksuelle partnere,<br />
som tar denne praksisen for gitt, og anser det som<br />
en viktig frihet. Personene i eksemplene har ulike grunner<br />
for å ønske et ikke-monogamt forhold. Disse grunnene er<br />
med på å gjøre at vi dømmer dem ulikt.<br />
Når vi stempler en handling som umoralsk så skal vi i<br />
prinsippet dømme enhver person som utfører handlingen<br />
deretter. Etter å ha lest artikkelen til Moen og Sørlie<br />
kan en få oppfatning av at alle i et monogamt forhold bør<br />
kritiseres ettersom de har brutt den samme etiske normen.<br />
I praksis så er det sjeldent slik vi forholder oss til<br />
mennesker i nære relasjoner. Vanligvis er vi interessert i<br />
grunnene til folks handlinger, om de så har gjort noe rett<br />
eller galt. Et naturlig spørsmål vi stiller er «hvorfor gjorde<br />
du det?», altså «hvilke grunner hadde du til å gjøre som<br />
du gjorde?». Slike spørsmål stimulerer til samtaler, og jeg<br />
tror en samtale rundt monogami kan være sunt, men at<br />
det er mer hensiktsmessig å oppfordre til egenrefleksjon<br />
fremfor fordømmelse. I stedet for å si til min partner at<br />
hun er umoralsk vil jeg heller spørre: hvorfor ønsker du<br />
monogami? Hvorfor ikke?<br />
TEKST: LARS LØSETH TAKLE
ET UØNSKET FOSTER<br />
FORTJENER Å LEVE!<br />
KOMMENTAR<br />
Vi kan ikke forutsette at et livs verdi vurderes ut fra omstendighetene<br />
de ble unnfanget under. Vi har alle forskjellige<br />
historier om hvordan vi ble til, enten dette var gjennom<br />
et ekteskap, uforpliktet sex eller voldtekt.<br />
Å si at to individer som er biologisk identiske har ulik verdi<br />
basert på omstendighetene rundt unnfangelsen tyder på et<br />
menneskesyn som ikke forankres i enkeltindividets ukrenkelige<br />
rett på liv, men et menneskesyn hvor verdien måles<br />
ut fra hvor aktuelt det føles for foreldrene å få barnet der<br />
og da. Mitt ståsted er at abort alltid er galt, selv ved voldtekt.<br />
Dersom voldtekt skal kunne rettferdiggjøre en abort<br />
må det i så fall forankres i at mennesket ikke har en verdi<br />
i seg selv ved å være menneske, men at verdi måles ut ifra<br />
interessene til de berørte individene eller det kollektive.<br />
Dersom moren ikke ønsker å føde, har fosteret ifølge denne<br />
logikken lavere verdi.<br />
Er det galt å ta et menneskeliv? Ja! Er det galt å ta et<br />
menneskeliv inne i morens livmor? Nei.<br />
Dette er synet som majoriteten har. Det er ingen diskusjon<br />
rundt de moralske aspektene ved å ta et menneskeliv, likevel<br />
er det noen menneskeliv som faller utenfor.<br />
Allerede ved unnfangelsen er det dannet en zygote, den<br />
første cellen til det nye livet som har blitt dannet. Denne<br />
zygoten bærer selvfølgelig menneskelig DNA dersom foreldrene<br />
er mennesker. Livet som moren bærer er altså et<br />
separat liv med unikt menneskelig DNA. Likevel kan dette<br />
livet termineres uten at vi anser det som galt.<br />
Om fosteret har lavere verdi fordi det ikke kan overleve<br />
på egenhånd er i så fall også barn opptil flere år i alder av<br />
lavere verdi enn de som evner å overleve på egenhånd.<br />
Dersom det er greit å ta livet av et foster fordi det ikke kan<br />
overleve på egenhånd vil det også logisk følge at det er<br />
greit å ta livet av små barn, utviklingshemmede og gamle<br />
mennesker som trenger å bli tatt vare på.<br />
Dersom et liv har mindre verdi bare fordi det lever i morens<br />
livmor må dette begrunnes. Er det slik at en baby<br />
plutselig får mye høyere verdi rett etter fødsel og den hadde<br />
minutter tidligere, selv om de var identiske? Er det slik<br />
at plassering definerer verdi?<br />
Argumentene som rettferdiggjør abort fungerer altså<br />
svært dårlig. I debatten jeg hadde med min bror på Skråblikk<br />
brakte jeg opp det argumentet jeg selv mener er det<br />
som veier tyngst, men likevel ikke stiller meg bak. Det beste<br />
argumentet for abort er at fosteret er såpass kognitivt<br />
underutviklet at den ikke vil oppleve aborten psykisk, men<br />
kanskje fysisk. Fostre som blir abortert vet ikke hva de blir<br />
fratatt, dette gjør det ikke riktig å frata dem livet.<br />
Så jeg spør, hvilke gode argumenter har vi for å legalisere<br />
termineringen av livet i livmoren som ikke legaliserer drapet<br />
av enkelte mennesker utenfor?<br />
TEKST: RUBEN MØLLER<br />
Begrunnelsene for dette kan være mange, men begrunnelsene<br />
som blir brukt for å rettferdiggjøre termineringen av<br />
livet i livmoren kan også brukes om mennesker utenfor<br />
livmoren. Si eksempelvis lave kognitive evner. Det finnes<br />
mange mennesker, enten det er små barn, gamle eller<br />
utviklingshemmede som har reduserte kognitive evner.<br />
Om et foster har lavere verdi basert på lave kognitive evner<br />
vil dette også gjelde for veldig mange andre mennesker.<br />
Likevel er det galt å drepe barn, gamle og utviklingshemmede.<br />
Om det faktum at foster er lite i størrelse, er grunnlag for å<br />
si det har lavere verdi vil i så fall menn generelt sett være<br />
mer verdifulle enn kvinner, tjukke mer verdt enn tynne og<br />
gamle mer verdt enn barn.<br />
Hør/se skribent Ruben Møller bli kraftig<br />
utfordret for sitt standpunkt på unikumnett.<br />
no, YouTube, Spotufy, Apple podcasts osv.<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 35
SINNAFILOSOFEN<br />
Dagens tema: SPESIESISME<br />
Er du en av de som mener at det er greit<br />
å spise burger og pølser fra Rema 1000,<br />
men helt forkastelig å spise hund? Føkk<br />
you, denne er til deg.<br />
Når du og alle de anti-dyretesting, anti-skinn og anti- minkfarm-vennene<br />
dine sitter på café og diskuterer NOAH’s siste facebook-kampanje<br />
«STOP CHINAS LYCHEE & DOG MEAT FESTIVAL<br />
NOW!». Dere sitter der i sjokk og vantro, med en skinke-bagetten i<br />
den ene hånda, og raser over hvor fælt og groteskt det er.<br />
Så jævla ironisk.<br />
Du sprader rundt der med t-skjorte-trykket «FEMINISM», og<br />
kjemper for kvinners rettigheter basert på at kvinner ikke skal bli<br />
diskriminert mot på bakgrunn av kjønn. Du går med SOS RASIS-<br />
ME-pins og mener at ingen skal bli diskriminert på bakgrunn av<br />
hudfarge. Du har derimot aldri tenkt tanken om at art er like dårlig<br />
diskriminerings-grunnlag som rase og kjønn. Du er så besatt av<br />
det kultur-impregnerte narrativt ditt om likelønn og anti-rasisme<br />
at du ikke ser hvilken motstridene tosk av en klisjé du er. En typisk<br />
norsk millennial som har «alle» de rette verdiene på plass, og skriker<br />
ut om dem mens du fyrer opp indrefileten på grillen. Ta deg ei<br />
jeevla bolla, kompis/sista.<br />
TEKST OG ILLUSTRASJON: MARIUS JAHNSEN<br />
Du er den type menneske som kunne fått deg en mini-gris som kjæledyr (du vet; som man gjør), og ment at det var galt å spise den når<br />
den døde. Du mener at det er galt fordi det er jo et kjæledyr, ikke et gårdsdyr.<br />
Oh. My. God.<br />
Hvorfor syntes du «art» er et akseptabelt kriterium for diskriminering, når «kjønn», «intelligens» og «rase» ikke er det? Skal vedde på du<br />
aldri har tenkt på det en gang.<br />
Dette er ikke en rant til deg som spiser kjøtt, men til deg som ikke ser hvor latterlig dum du ser ut når du står der og preker om nødvendigheten<br />
av dyrepoliti, likelønn for begge kjønn, avvikling av minkfarmer og anti-rasisme, med en jævla burger i hånda. Da har jeg faktisk<br />
mer respekt for en som ikke bryr om det er hund eller gris han spiser, selv om jeg skulle foretrekke at h*n ikke spiste noen av delene.<br />
Du tenker kanskje: «slapp av, hva er så galt med det?» Vel, den holdningen til å akseptere at man har to uforenelige meninger på en og<br />
samme tid er et HUUUGE problem for meg. Hadde du for eksempel akseptert at jeg gikk rundt og påsto at; «det eneste som er sant er at<br />
alt er usant»? Nei. FORDI DET IKKE FUNGERER. Man trenger ikke doktorgrad i logikk for å forstå at det er en helt meningsløs setning.<br />
Det kan jo være du er en av de som ser den logiske feilen i oppfatningen din, men du fortsetter å handle i strid med den. Vel, i så fall<br />
diagnostiserer jeg deg herved med diagnosen kognitiv dissonans. Gode nyheter! Du er ikke dum, du er bare syk, og det kan heldigvis<br />
behandles.<br />
Jeg søkte det opp for deg så du slipper:<br />
SPIRE Psykologtjenester<br />
Tlf: 461 24 614<br />
Markensgate 42.<br />
36
UNIKUM DIGGER<br />
UNWRAPPED - ZERO-WASTE BUTIKK<br />
Unwrapped er en zero-waste butikk i Kristiansand (Kirkegata<br />
17) og Arendal (Torvgata 7). De har fokus på økologiske,<br />
miljøvennlige og plastfrie varer. Enten kan du fylle opp en<br />
papirpose med den mengden du ønsker, eller ta med din<br />
egen emballasje som glasskrukker. Disse veier de på forhånd,<br />
og du kan kjøpe nøyaktig den mengden du trenger.<br />
Ikke flere nedstøvete store pakker innerst i skapet eller en<br />
haug med små pakninger av noe du trenger mye av. Hvis<br />
du sitter med en drøm om å male ditt eget mel (hvem gjør<br />
vel ikke det midt i studiepresset?) så kan du kjøpe økologiske<br />
korn og deretter male det selv i butikken. De har ulike<br />
produkter til kjøkken, bad, velvære, hagen, klær.. Oppvaskbørster<br />
av tre istedenfor plast, shampoo-barer, til og med<br />
komposterbare “plast”-poser! Det at Sørlandet ikke bare<br />
har en, men to zero-waste butikker er egentlig ganske utrolig<br />
med tanke på at vi ofte er litt tregere ute enn mange andre<br />
land. I Kristiansand har de butikken i “Kollektivet” som<br />
er en samling av lokale gründere, designere og kunstnere<br />
som har gått sammen for å drive butikk.<br />
TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN | FOTO: ENES MALA<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 37
TILBUDSGUIDEN<br />
AKTIVITETER<br />
FYSIOTERAPI<br />
Escape Room Kristiansand AS<br />
Festningsgata 52<br />
4614 Kristiansand S<br />
contact@escapekristiansand.no<br />
Tlf: 45 81 79 81<br />
www.escapekristiansand.no<br />
BILUTLEIE<br />
Kristiansand Osteopati & Fysioterapi<br />
Kjøita 17 – Kjøita Park<br />
4630 Kristiansand<br />
post@kristiansandosteopati.no<br />
Tlf:404 71 462<br />
www.@kristiansandosteopati.no<br />
Vi tilbyr behandlinger innen<br />
osteopati, fysioterapi og<br />
akupunktur til meget<br />
rimelig pris!<br />
Velkommen til oss!<br />
Tollbodgata 22, 4611 Kristiansand<br />
Kundeservice: 38 03 83 00<br />
Ruteopplysning: 177<br />
Studentkort 30 dager: kr 440,–<br />
Gyldig i Kristiansand eller Grimstad<br />
Periodebillett i Agder 30 dager:<br />
Ungdom (16-19 år): kr 375,-<br />
Ung Voksen (20-29 år): kr 495,-<br />
Heltidsstudenter over 30 år: kr 495,-<br />
Les mer på www.akt.no<br />
TANNLEGE<br />
10% studentrabatt<br />
Et perfekt avbrekk i hverdagen<br />
for studenter og studie-grupper<br />
Husk gyldig studentbevis!<br />
Skyland Trampolinepark<br />
Lumberveien 35A<br />
4621 KRISTIANSAND<br />
Sixt<br />
Dronningens gate 49<br />
4608 Kristiansand<br />
Tlf: 38 07 91 91<br />
www.sixt.no<br />
10% studentrabatt<br />
Utforsk Sørlandet med leiebil<br />
fra Kristiansand sentrum.<br />
BRILLER<br />
Helsehuset Salis Fysioklinikk<br />
Markens Gate 42<br />
4612 Kristiansand<br />
post@salisfysioklinikk.no<br />
Tlf: 41 42 41 73<br />
www.salisfysioklinikk.no<br />
Studentpris: kr 350<br />
Bli smertefri raskt.<br />
Få time på dagen.<br />
Ingen venting eller henvisning<br />
KJØRESKOLE<br />
Cinemateket i Kristiansand<br />
Adresse: Kongensgate 6<br />
Filmprogram:<br />
www.krscinematek.no<br />
Helt nye kinofilmer og gamle favoritter<br />
fra hele filmhistorien!<br />
2-3 filmvisninger per uke i<br />
vår/høst-sesongen.<br />
Billett kr. 60,-<br />
Solbygg Tannlegesenter AS<br />
Avd:Sørlandsparken<br />
Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand<br />
Avd:Lund<br />
Agder allé 4, 4631 Kristiansand<br />
post@solbyggtannlegesenter.no<br />
Tlf: 38 70 38 38<br />
www.solbyggtannlegesenter.no<br />
50% studentrabatt på undersøkelser og<br />
15% rabatt på behandlinger.<br />
Din tannlege i Kristiansand<br />
booking@skyland.no<br />
Tlf: 40 41 81 82<br />
www.skyland.no<br />
Studentpris kr 99 i timen.<br />
Mandag til fredag hele dagen.<br />
Lør-Søndag etter kl 16.<br />
Gjelder ikke skolefri.<br />
Husk gyldig studentbevis!<br />
BEMANNINGSBYRÅ<br />
Lauvland Øyeoptikk<br />
Henrik Wergelandsgate 10<br />
4612 Kristiansand<br />
Briller: 38 12 01 80<br />
Kontaktlinser: 38 12 01 90<br />
www.lauvland.no<br />
10% studentrabatt<br />
Briller-Linser-Synsundersøkelse<br />
Husk gyldig studentbevis!<br />
Sørlandets eldste Optikerforretning<br />
DATA<br />
Få 20% på Superpakken for bil hos<br />
Wright Trafikkskole<br />
avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!<br />
Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår<br />
nettbutikk. Gjelder ut juni <strong>2019</strong>.<br />
Info Kristiansand: Dronningens gate 46,<br />
38 02 56 00, kristiansand@wright.no<br />
Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,<br />
arendal@wright.no<br />
Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,<br />
38 15 51 55, vennesla@wright.no<br />
REISE<br />
Dental Norge Kristiansand<br />
Marviksveien 1<br />
4631 Kristiansand<br />
post@dentalnorge.no<br />
Tlf: 38 69 99 93<br />
www.dentalnorge.no<br />
Undersøkelser med sjekk og rens av<br />
tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt<br />
ved all behandling.<br />
Mulighet for delbetaling.<br />
Vi tilbyr akutt time på dagen.<br />
Vi hjelper deg å finne din neste jobb!<br />
Registrer deg aldeles gratis på<br />
www.jobzone.no<br />
Kom gjerne innom og hils på oss!<br />
Jobzone Kristiansand<br />
38<br />
Kirkegata 8, 2.etg<br />
Pippin AS<br />
Kvadraturen<br />
Henrik Wergelandsgt. 16<br />
4612 Kristiansand S<br />
Sørlandssenteret<br />
Barstølveien 29<br />
4636 Kristiansand S<br />
www.pippin.no<br />
Tlf:400 27 753<br />
privat@pippin.no<br />
5% studentrabatt<br />
på alle Mac!<br />
Husk gyldig studentbevis.<br />
KULTUR<br />
Storgaten 33, Grimstad<br />
STUDENTTILBUD for UiA.<br />
Minus 15kr på kinobilletten<br />
fra mandag til torsdag.<br />
Se dagens filmprogram på<br />
www.grimstadkulturhus.no<br />
Studentturer på SuperSpeed<br />
Ta med deg medstudenter på en<br />
kveldstur til Danmark på tirsdager<br />
og nyt en flott middagsbuffet inkl. drikke<br />
fra kun 299,- pr person.<br />
1000 m2 taxfreebutikker om bord!<br />
Bestilles på colorline.no/student<br />
Tilbudsguiden<br />
-<br />
Gode tilbud<br />
til deg<br />
som er student
KOMMENTAR<br />
g<br />
Fra venstre: Bendik Hagen, Sindre Nikolai Andersen, Benedicte Nordlie, Adam Tzur, Olea M. Norset<br />
Nytt studieår, nye muligheter<br />
TEKST OG FOTO: STUDENTSAMSKIPNADEN I AGDER<br />
tt<br />
Til alle gamle og nye studenter, vi i Studentorganisasjonen<br />
i Agder (STA) ønsker<br />
dere hjertelig velkommen til nytt<br />
studieår ved universitetet. Vi i STA-styret<br />
håper dere gleder dere like mye til<br />
året som oss.<br />
Det er et nytt studieår med nye muligheter, og vi i<br />
STA håper dere alle vil trives ved universitetet; både<br />
i det faglige og sosiale som studentlivet bærer med<br />
seg. Selvsagt slår vi i STA et slag for den faglige kvaliteten<br />
ved ditt studie, men vi håper også du velger å<br />
engasjere deg ved siden av studiene. Ved UiA er det<br />
mye å ta del i, om det er i linjeforeningen for ditt studieprogram<br />
eller en annen aktivitet gjennom studentaktivitetene;<br />
alt fra sport, studentpolitikk, musikk,<br />
friluftsliv med mer – Det er en flust av muligheter.<br />
Sjekk gjerne ut STA sin nettside for mer informasjon<br />
om dette.<br />
Vi i STA er her for alle som er studenter ved universitetet<br />
og man er automatisk medlem hos oss. Vi håper<br />
derfor at du tar kontakt med oss om du trenger hjelp<br />
eller annen støtte i løpet av tiden din som student. Du<br />
kan også ta kontakt med oss om det er noe du mener<br />
vi burde kjempe for, slik at UiA blir enda bedre for<br />
alle studentene. Vi kan by på en god kopp te eller kaffe,<br />
mens vi sammen med deg finner den beste løsningen<br />
på den utfordringen som måtte oppstå.<br />
Vi håper du får en strålende velkomst ved UiA, og vi<br />
gleder oss til å treffe nettopp deg det kommende studieåret.<br />
Sjekk ut nettsiden vår: https://stastudent.no Sjekk ut<br />
facebook: https://www.facebook.com/stastudent/<br />
Instagram: stagder<br />
Hilsen STA-styret <strong>2019</strong>/2020.<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 39
LYSER UT:<br />
LEDIGE VERV<br />
PODCAST-<br />
REDAKTØR<br />
VI SØKER DEG SOM:<br />
HAR ERFARING FRA PODCAST<br />
KAN JOBBE STRUKTURERT<br />
STUDENTNYTT-<br />
REDAKTØR<br />
VI SØKER DEG SOM:<br />
ER GOD TIL Å SKRIVE<br />
HAR GOD FORMIDLINGSEVNE<br />
ER GOD TIL Å TA BILDER<br />
POLITISK<br />
ANSVARLIG<br />
VI SØKER DEG SOM:<br />
FØLGER MED PÅ POLITIKK<br />
HAR GOD FORMIDLINGSEVNE<br />
ER GOD TIL Å SKRIVE<br />
40
Campino Kristiansand<br />
All mat laget fra bunnen av<br />
10% rabatt for studenter<br />
Døgnåpent torsdag, fredag og lørdag: 11-04<br />
(man. tir. ons: 11-24. Søn: 12-24)<br />
Finn oss på Facebook, instagram og SnapChat:<br />
CampinoKristiansand<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 41
I en årrekke har samfunnsdebattanten Gregar Møller, redaktør<br />
Vegard Møllers eneggede tvilling talt der andre har tiet, med uredd<br />
og politisk ukorrekt kritikk av samfunnet. ”Jeg har ikke følelser<br />
og hva faen skal jeg med dem? Jeg har da Wikipedia!” sa han<br />
kjent i 2007 og det mantraet har han forsøkt å etterleve siden.<br />
Gregars uttalelser sammenfaller ikke nødvendigvis<br />
(og sannsynligvis aldri) med redaksjonens<br />
offisielle standpunkt.<br />
Redaksjonen beklager for Comic Sans. Gregar insisterte.<br />
RETT FRA LEVRA!<br />
MED GREGAR MØLLER<br />
DEN NYE SAMTYKKELOVEN<br />
SPØRSMÅL: Vær hilset, gamle ørn. Min største helt<br />
er du. Fra ditt perfekte hårfeste til dine kløktige kommentarer,<br />
beundrer jeg deg mer enn ord kan beskrive.<br />
Du er modig, skarpsindig og har åpenbart verken stort<br />
hode eller pæreform.<br />
I disse dager er jeg stiv av skrekk. Det liberale vestlige<br />
demokrati er under angrep fra den venstreradikale,<br />
interseksjonale, radikalfeministiske, postmoderne,<br />
ny-marxistiske eliten og deres nye samtykkelov som går<br />
ut på at sex uten aktivt samtykke er voldtekt. Jeg har da<br />
aldri spurt noen om å ha sex. Jeg bare prøver meg og<br />
stopper etter tre nei. Hvem tror du jeg er? En cuck?<br />
Hva blir det neste? Skriftlig signatur og kontrakt? Hva<br />
skal vi gjøre, Gregar? Og forresten, hvorfor har det<br />
vært så stille fra deg de siste årene?<br />
ANONYM<br />
SVAR: Ypperlig spørsmål, unge ørn! Som jeg skulle<br />
stilt det selv. Ikke at det var meg som stilte det.<br />
Hvorfor har det vært så stille, spør du? Først og fremst<br />
vil jeg presisere at det på ingen måte har noe å gjøre<br />
med verken samlivsbrudd, en pågående rettsak knyttet<br />
til seksuell trakassering eller skatteunndragelse. Du har<br />
ikke hørt fra meg fordi radikale tenkere som meg regelrett<br />
knebles av det politisk korrekte mediekartellet.<br />
Hundrevis av innlegg har jeg sendt rundt, men ingen<br />
har blitt publisert.<br />
Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet og den nye<br />
samtykkeloven. Vi er hvite, vi er streite, vi er menn. Vi<br />
har penis og testikkel. Men først og fremst er vi under<br />
angrep!<br />
Den nye samtykkeloven krever et aktivt og eksplisitt ja.<br />
42<br />
Siden 9 av 10 voldteksanklager er falske, betyr det at du<br />
fra nå av må ha med deg kontrakt i lomma til enhver<br />
tid. Dette er bare et av flere steg i den store planen om<br />
å gjøre menn til annenrangsborgere.<br />
Det hele begynte i 2017 da det etter #MeToo i praksis<br />
ble ulovlig å flørte og man gav opp på prinsippet om<br />
at man er uskyldig til det motsatte er bevist. I dag kan<br />
man fjerne en hvilken som helst mann fra en hvilken<br />
som helst jobb med å anklage ham for seksuell trakassering,<br />
helt uten beviskrav.<br />
Apokalyptisk? Du har ikke sett en dritt, søte sommerbarn.<br />
Med den nye samtykkeloven kan enhver mann<br />
fengsles bare ved å anklages for voldtekt, hvis han ikke<br />
kan bevise at det forelå samtykke. Så hvis du vil pule i<br />
<strong>2019</strong>, må du ha med både kondom og kontrakt. Hva blir<br />
det neste, spør du? BankID? Sannsynligvis! Kontrakter<br />
kan forfalskes. For å være på den sikre siden må du<br />
forsikre seg om at begge parter har signert kontrakt<br />
med kodebrikke før du kopulerer.<br />
Men vi vet alle hvordan det er å være kåt. Du hakke<br />
lyst å bruke kondom og ikke faen om du orker å hente<br />
bankbrikke når du først har fått den opp. Hva om du<br />
ikke får den opp igjen?<br />
Så hva kan vi gjøre for å unngå fengsel i <strong>2019</strong>? Du har<br />
sannsynligvis skjønt det allerede. Store sinn tenker<br />
tross alt likt! Vi må kutte av oss pikken! Jeg har allerede<br />
gjort det (bilde 2). Det var smertefullt til tross for all<br />
heroinen, og jeg burde nok ikke gjort det med en øks,<br />
men selv om jeg angrer ganske mye nå er det vanskelig<br />
å se at jeg hadde noe valg.<br />
Jeg lever nå uten penis og når stadig flere menn følger<br />
opp med å gjøre det samme, lar vi den radikalfeministiske<br />
eliten se konsekvensene av sine handlinger. La<br />
oss kontre med vår egen hashtag: #SamtykkelovenFikk-<br />
MegTilåKutteAvPikkenForåUnngåFengsel. Hvor mange<br />
peniser må kuttes av før de reverserer den nye samtykkeloven?<br />
Logg inn og delta på twitter! Det ser litt<br />
dumt akkurat nå som taggen kun har mitt innlegg.<br />
GREGAR MØLLER<br />
FAKTA<br />
• Den nye foreslåtte samtykkeloven ville medført<br />
at samleie uten samtykke er voldtekt<br />
• Det holder med verbalt samtykke eller ikke-verbalt<br />
samtykke, som aktiv deltakelse.<br />
• Forslaget ble begrunnet med at tilfeller<br />
hvor offeret fryser ikke kan kategoriseres<br />
som voldtekt etter dagens lov.<br />
• Forslaget har blitt nedstemt i Stortinget<br />
• Det finnes ingen bevis for at 9 av 10<br />
voldteksanklager er falske.<br />
• Gregar Møller er en fiktiv karakter.
UNIKUM PRØVER:<br />
LIVET SOM NARKOMAN<br />
TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: RUBEN MØLLER<br />
Vi har prøvd det ene og det andre. Skybar, lokale<br />
turstier og en rekke kulturarrangement som er for<br />
mange til å nevne. Men enda er det en ting vi ikke har<br />
prøvd. Narkotika.<br />
Sure, mange i redaksjonen har trolig prøvd narkotikum<br />
som hasj uten å nevne det for meg, men har<br />
noen av de prøvd å leve som en ekte narkoman i en<br />
måned? Mens Iselin Nyborg prøver en måned på studentbudsjett,<br />
tar vi det et aldri så lite skritt lenger.<br />
Sure, mange journalister har tilsynelatende forsøkt<br />
å leve som narkomane: de sover utendørs, tigger på<br />
gata. Hele pakka. Minus en ting: narkotika. Vi tenkte<br />
derfor å ta det ekstra steget. Valget falt på heroin.<br />
En måned har gått, så her kommer stemningsrapporten.<br />
Dette har gått glimrende. Med <strong>Unikum</strong>s midler til<br />
hjelp de siste ukene, har det ikke vært noen substansielle<br />
utfordringer med tanke på det økonomiske. Så<br />
alt i alt har jeg trivdes veldig godt som narkoman de<br />
siste ukene. Jeg pleide å stresse og engste meg mye for<br />
ting: eksamener, dates, generelle frister, avtaler eller<br />
å komme tidsnok på jobb. De problemene har jeg ganske<br />
enkelt ikke lenger. Nå har jeg det alltid greit og<br />
selvtilliten er på topp.<br />
Ingenting bekymrer meg. Livet kan kaste hva det vil<br />
på meg. Jeg står stødig, klar til å møte hva som helst.<br />
Det eneste jeg egentlig frykter er at jeg slutter i morgen,<br />
i alle fall i følge daglig leder i organisasjonen som<br />
ikke hadde hørt om planene før i dag og dessuten var<br />
svært bestemt på at jeg ikke skulle lage en reportasje<br />
ut av dette. “Er du gal?” spurte han. “Kanskje det, men<br />
jeg er også ansvarlig redaktør” svarte jeg kontant tilbake.<br />
Men om jeg så må betale selv, må jeg innrømme<br />
at dette trolig er noe jeg har lyst å fortsette med. Jeg<br />
har kost meg enormt og klarer ikke helt se for meg at<br />
det skal ta slutt med det første.<br />
For å oppsummere: jeg mangler ord til å forklare<br />
hvor mye jeg har satt pris på denne måneden som<br />
narkoman. Når det er sagt, er dette noe jeg vil nøle<br />
med å anbefale til de fleste. Nå har jeg selvfølgelig<br />
skikkelig lyst å bare gønne på videre, men hvis jeg<br />
kunne skrudd tiden vilbake ville jeg nok valgt å ikke<br />
begynne. Det koster mye og jeg hadde det helt fint<br />
edru før jeg begynte, mens jeg nå om dagen egentlig<br />
ikke synes noe om det. De som liker feber, spasmer<br />
og ekstremt urolige bein kombinert med angst og<br />
suicidal depresjon får ta det på sin egen regning. Jeg<br />
har prøvd, jeg har kost meg, men dette kan jeg ikke<br />
anbefale.<br />
* Ingen narkotika ble faktisk prøvd. Dette er humor.<br />
AUGUST <strong>2019</strong> UNIKUM NR 6 43
Lykke til med studiene!<br />
sor.no/student<br />
44