Magasinet Villspor sommer 2019

MAGASINET 

små ekspedisjoner 

store eventyr 

2019 SOMMER 

ALENE 

PÅ TUR? 

DE SKJULTE PERLENE: TIPS 

TIL HYTTENE OG OMRÅDENE 

«INGEN» BRUKER 

BARN PÅ TUR 

10 

TIPS 

FOLK: Cato Bekkevold MAT: Pannebrød KOMMENTAR: Hund på tur

OVER DE MINSTE 

I DEN MØRKESTE 

- langs kjente ruter, på lite bru

FJELL ELLER INN 

KRATTSKOGEN 

kte stier eller i urørt terreng. 

- Magasinet Villspor

MAGASINET 

små ekspedisjoner 

store eventyr 

INTRO 

Dette er Magasinet Villspor 

MAGASINET VILLSPOR tar deg ut på de små ekspedisjonene og 

store eventyrene. 

FORSIDEFOTO: 4-åring på tur. 

MAGASINET VILLSPOR 

ANNONSE/MARKED: 

post@magasinetvillspor.no 

KONTAKT: Knut Øsmundset, 

knut@magasinetvillspor.no 

Magasinet Villspor er satt med: 

Palatino Linotype, og Segoe UI. 

GJESTESKRIBENT: Har du gått en tur, har 

en god opplevelse, et lite eventyr eller en 

dramatisk hendelse du gjerne vil dele med 

andre, har vi plass. Vi tar gjerne imot tips, 

kommentarer og utstyrsvurderinger også. 

Ikke alt kommer på trykk, men alt blir vurdert. 

Villsporet blir til mens vi går. 

DENNE UTGAVEN AV MAGASINET 

VILLSPOR er utgitt sommer 2019. Siden 

magasinet publiseres på en digital plattform 

vil eventuelle skrivefeil, faktafeil og andre 

forstyrrende elementer løpende justeres. 

Denne utgaven er revidert: 

v2_10.07.2019 

2019©Magasinet Villspor 

Over de minste fjell, eller inn i den mørkeste krattskogen – gjerne langs 

veldig kjente ruter, eller på lite brukte stier eller delvis urørt terreng. Der 

andre finner stien, går vi gjerne utenom. Målet er ikke lengst, høyest eller 

mest smertefullt. Målet er å komme ut, og samtidig beskrive det som skjer, 

og gi noen tips til andre som kanskje vil gå de samme rutene – eller bare 

ønsker å legge asfaltjungelen bak seg. 

Opprinnelsen til MAGASINET VILLSPOR var et ønske om å fortelle om 

rutene som ikke alle går, om turene som ikke gikk som de skulle, og om 

opplevelsene i de små ekspedisjonene. Det er det fortsatt. 

Vi liker å tenke at vi er flinke til å dra på tur ofte. Det er vi ikke. Men vi er 

blitt flinke til å sette pris på de turene vi får. Enten de er små eller store. 

Det er natur, ro, vann og vidder. Det er tråkk, stier og spor. Og det er 

villspor. Det går ikke alltid bra. Men det er alltid bra. I hvert fall etterpå. 

Velkommen med på tur! 

OPPLEVELSER: MAGASINET VILLSPOR VIL LØFTE FRAM DET 

ENKLE OG GODE, GJERNE EVENTYRLYSTNE, FRILUFTSLIVET 

– BASERT PÅ EGNE OG ANDRES OPPLEVELSER. 

MAGASINET VILLSPOR er en plattform for opplevelser og inspirasjon, hvor innhold publiseres løpende og gjerne med glimt i øyet. Til grunn for alt 

arbeid, både skriftlig og visuelt, ligger et solid sett etiske regler for god presseskikk. Ta kontakt med redaksjonen om du finner unøyaktigheter eller feil, 

ubehagelig eller urettmessig omtale. Vi finner en løsning. Magasinet er publisert digitalt, og revideres løpende. 

4 

MAGASINET VILLSPOR SMÅ EKSPEDISJONER STORE EVENTYR

84 

36 

URØRT NATUR: 

«Med for mye trafikk 

i sårbare fjellområder blir 

naturen taperen. Dyrene 

rømmer, fiskevannene 

tømmes og søpla flyter» 

CATO BEKKEVOLD | SIDE 20 

52 

24 

20 

40 

26 

46 

INNHOLD 

EVENTYR & OPPLEVELSER 

6 DØDENS DAL: De frodige ravinene 

ved Oslo Lufthavn skjuler minnet om en 

dramatisk hendelse i krigsåret 1945. 

20 FOLK: Enslaved-trommis Cato 

Bekkevold sier nei til musikk på tur. 

24 BILDET: Vraket av et tysk krigsfly. 

26 OVER EGGEN: Til topps på Knutshøe 

- Besseggens tøffe lillebror. 

36 TI TIPS: Turglede med barn på tur. 

44 BRØD BAKT PÅ PRIMUS: Slik gjør 

du om du vil servere ferskt brød på tur. 

46 KOMMENTAR: Hund i naturen 

- og håpløse eiere. 

52 ALENE, TIPS: Her finner du hytteperlene 

og områdene «ingen» besøker. 

70 ALENE, LISTE: Over 400 DNT-hytter 

og overnattingsdøgn. Finn din favoritt. 

78 ALENE: Snippkoia, Jammerdalsbu 

og Morskogen vokterbolig. 

84 TOPPTUR: Dette berget er ikke 

så høyt det utgir seg for å være. 

94 MOTBAKKELØP: Til toppen av 

fjellet, 6 kilometer tung motbakke. 

98 LESE: Tips og inspirasjon. 

100: Quiz, gåter og labyrint. 

2019©Magasinet Villspor. Kopiering, gjenbruk og videredistribuering uten avtale er ikke tillatt. Magasinet Villspor er eier av alt innhold i denne publikasjonen, 

og alt materiell på øvrige plattformer knyttet til Magasinet Villspor. Innsendt materiale vil ikke bli honorert, med mindre dette er avtalt på forhånd. 

Magasinet Villspor har rett til å publisere innsendt materiale i alle sine kanaler, uavhengig av plattform, med mindre annet er avtalt. Usikker? Ta kontakt. 

MAGASINET VILLSPOR SMÅ EKSPEDISJONER STORE EVENTYR 5

DØDENS D 

Skjult i ravinene ved Oslo Lufthavn ligger m 

OPERASJON DOOMSDAY | Her døde 20 i krigens siste dager 

6 


AL 

innene etter en voldsom flystyrt 


OPERASJON DOOMSDAY | Her døde 20 i krigens siste dager 

8 


HOVEDFLYPLASSENS 

EVENTYRLIGE 

BAKGÅRD 

De frodige ravinene ved Oslo Lufthavn 

skjuler åstedet for en voldsom flystyrt. 

Soldatene fra Royal Air Force var på vei til 

Norge for å sikre freden 10. mai 1945. 

STED: Gardermoen ved Norges hovedflyplass, Oslo Lufthavn. Turen: Fra 

flyplassen, ned i ravinene og til minnelunden anlagt der. 

TID: Mye er gjort på en time, men bruk gjerne mer tid. Rundt 

3 kilometer tur-retur korteste rute. 

VURDERING: Trygg tur, godt egnet for alle. Noen vanskelige partier, 

men mulig å unngå disse om man går tur-retur Mastejordet. 

«Cirka klokka 12.00, på gården 

Lyshaug i Nannestad, noen hundre 

meter fra styrtstedet, var 25 år gamle 

Sigmund Vøien og hans far i gang med 

gårdsarbeid, da det store bombeflyet 

plutselig strøk 10 meter over hustakene 

på gården. Sigmund så verken røyk 

eller flammer fra der han stod. Plutselig 

forsvant flyet bak tretoppene og styrtet 

ned i ravinen». 

Oslo Lufthavn: De var der lenge 

før hovedflyplassen inntok 

området: De frodige ravinene på 

Gardermoen. Er du på, ved eller 

innom hovedflyplassen og er ute 

etter noe mer enn taxfree-shopping 

skal du sette kursen mot enden 

av rullebanen og begi deg ned i 

ravinene. Du trenger gode sko 

(joggesko holder), en flaske vann 

– og litt tid for å nå krasjstedet 

og minnelunden der. Underveis 

møter du elva Sogna – og et fuktig 

eventyrterreng. 

En fin gruppe for en lokal 

ekspedisjon: Vi møttes ved den 

tilrettelagte parkeringsplassen ved 

Scandic Oslo Airport i Ravinevegen: 

Tre voksne og fem barn i alderen 

fire til 11 år. En fin gruppe for en 

lokal ekspedisjon. 

Første etappe går på asfalten 

langs Ravinevegen parallelt med 

E16 i retning sørlige ende av vestre 

rullebane (01L). Du kan velge å starte 

turen ved enden av rullebanen 

– ved det såkalte Mastejordet (gule 

tårn med guidelysene til flyplassen). 

Det kan se stengt ut, for her 

møter du et høyt gjerde. Men midt i 

gjerdet er det en sluse. Rett innenfor/utenfor 

er det oppslagstavler og 

informasjon om turen – og det er 

brede fine stier innover og nedover 

i ravinene. Herfra er det cirka 1,4 kilometer 

til minneluden, litt kortere 

til den tilrettelagte rasteplassen ved 

Sogna. 

Alternativt kan turen starte halvveis 

til Mastejordet, inn grusvegen 

til høyre mot adressen Ravinevegen 

33. Tidligere gikk ruta rett over 

tunet her, nå er den lagt om og går 

utenom bebyggelsen. Herfra er det 

kanskje 1,5-2 kilometer korteste vei 

inn til rasteplassen (gps-en hadde 

problemer nede i ravinene). Vi valgte 

dette alternativet, og fant spor av 

stien litt inn grusvegen, til høyre og 

ut på jordet. Vi fulgte jordekanten 

noen meter, deretter til venstre ned 

i ravinene gjennom kratt og brennesle. 

Ikke en ideell start, men vi 

dyttet unna krattet og tråkket ned 

brennende nesler, og fant en slags 

rute nedover. 


Det er tydelig at denne delen 

er anlagt nylig. Stien er lite synlig 

enkelte steder, noe våt og sølete og 

delvis gjengrodd. Enkelte større 

trær lå over stien. Her er det krevende 

å gå. Både for små og store. 

Jobber med å finne gode 

løsninger: I 2017 ble denne delen 

av stien anlagt, som et alternativ til 

å gå over tunet på privatadressen 

Ravinevegen 33, opplyser Lars 

Jahr i en e-post. Jahr var kultursjef 

i Nannestad fra 1997, blant annet 

med ansvar for stiene i ravinene. 

Ansvaret og interessen har han tatt 

med seg etter at han gikk av med 

pensjon i 2012. Noe som er tydelig; 

e-poster i retning historielagene 

i Nannestad og Ullensaker, og 

OMVEI 

Det er forståelig at 

beboerne på adressen 

ikke ønsker persontrafikken, 

men omveien 

er foreløpig en svak 

forlengelse av en ellers 

fantastisk rundtur. 

offisielle kommunale kanaler 

kommer tilbake med samme svar: 

Kontakt Lars Jahr. 

– Nannestad kommune og 

Fylkesmannen jobber med å finne 

en løsning med stien over tunet og/ 

eller mulighet for å komme utenom. 

Jeg har i 2017 laget alternative 

løsninger, men det er Fylkesmannen 

som skal ordne med grunneierne, 

opplyser Jahr. 

Tilbake i terrenget: Vi forsøker 

å trøste oss med at det er bedre 

med en dårlig start enn en dårlig 

avslutning, der vi befinner oss i 

et nytt belte av brennesle. Denne 

gangen med gjørme, stein og døde 

kvister som underlag. Ungene 

bæres over. En etter en. 

10 


FRODIG: Området frodig, 

stiene er fiune, og turen mulig å 

gjennomføre for både store og små. 

FLYDELER: Flydelen ligger 

fortsatt ved minnelunden, og forteller 

om den dramatiske flystyrten her. 

MASTEJORDET: Turen kan 

starte ved enden av flyplassen, ved 

Mastejordet, hvor lysene leder flyene inn 

til rullebanen ved Norges hovedflyplass. 

MINNESMERKE: Midt i 

det frodige ravinelandskapet ligger 

minnelunden, med sitt hvite stakittgjerde 

og rester av et styrtet fly. Vrakdelen er 

en del av historien. La de ligge der de er. 

Humøret er med oss fortsatt, 

også etter at noen fikk nærkontakt 

med neslene. 

Vi sklir nedover, hjelper hverandre 

over glatte trestammer, gjørmefeller 

og våte partier. Så lenge 

ingen skader seg er det moro. Snart 

er vi nede, og møter en bratt sti opp 

igjen: Med tau fra bunn til topp som 

hjelp – trygt forankret i trærne. 

Stien opp er tørr, heldigvis. Barna 

koser seg med utfordringen, foreldrene 

skjuler en mulig bekymring 

godt. Noen trenger litt hjelp, andre 

tar seg greit opp på egenhånd. For 

oss gikk det fint, men dette er ingen 

sti om du plages av dårlige bein, 

eller mistrives i røft terreng. 

Så er vi oppe – vi har tatt den 

vanskelige omveien rundt og er nå 

på andre siden av tunet. Også her 

med skilt som advarer om å tråkke 

over tunet. Vi respekter det og 

forstår det. 

For nå er vi inne på stien som 

«alltid» har vært der: En fantastisk 

«motorvei» som slynger seg fram i 

terrenget og etterhvert ned i ravinene, 

og langs elva Sogna. Det frodige 

terrenget sjarmerer og imponerer. 

Både små og store trives nå, vi tar 

raske stopp med drikke, forserer 

små bruer og morsomme stipartier. 

Etterhvert deler stien seg. Vi også: 

En voksen med de tre største barna 

på lang runde, og to voksne med 

de to minste på kort rute. Løypene 

kommer sammen igjen ved den 

tilrettelagte rasteplassen ved Sogna, 

og etter kort tid møtes vi her. 

Rufsete ravineterreng: – Dere 

tok nok den fineste ruta, den lange 

gikk opp og delvis ut av ravinene, 

forklarere distanseturistene da vi 

møtes igjen. 

Kort rute falt i smak for oss som 

gikk den, langs elva hele veien i rufsete 

ravineterreng. Med en 4-åring 

og en 5-åring som byttet på å lede, 

oppdage og leke underveis. 

Vi tar fram saftflasker, det blir 

åpnet diverse kjekspakker og servert 

ferskt bakverk (handlet i hast 

på lokal bensinstasjon, ikke alle 

ekspedisjoner er planlagt flere år i 

forveien). Vi setter av tid til en god 

stopp. Etterhvert er barna i elva. 

Barbeinte i iskaldt grunnvann: Ivrige 

føtter på sleipe elvekanter. 


DE VAR VÅRE FALNE 

«Hvem visste at det den 9. mai og mens vi sang Seier’n er vår, gikk 

over hundre britiske fly med soldater fra de berømte Red Devils om 

bord, med kurs for Gardermoen? De møtte tykk tåke i Norge og måtte 

gjøre vendereis. Tre fly styrtet i Østlandsområdet. Det var 50 falne, 

blant dem den britiske sjefen for hele flyavdelingen. De var våre falne». 

MILORGS LEDER OG SENERE FORSVARSMINISTER JENS CHRISTIAN HAUGE 

I FORORDET TIL BOKEN FLYALARM 

12 



Det går som det skal på en fin 

ekspedisjonsdag: Møkkete hender, 

litt våte sko og fuktige trøyer – og 

én kortbukse kledd i gjørme. Shortsen 

havner i sekken. 4-åringen tar 

resten av turen i undertøyet. 

Fortsatt ligger det rester fra 

vraket her: Videre går vi på sti i 

retning minnelunden, det er ikke 

langt inn, og en tur man bør ta. Her 

omkom 20 soldater i en flystyrt 10. 

mai 1945. 

Fortsatt ligger det rester fra flyet 

her. De skal få ligge i fred. Ikke rør 

dem, eller flytt på dem, de er deler 

av en viktig historie. 

Flydelene forsterker opplevelsen 

når du kommer inn til det hvitmalte 

gjerdet i minnelunden. Her døde 20 

unge menn. De skulle til Norge som 

en del av Operasjon Dommedag 

(Operation Doomsday) for å sikre 

freden. 

Ble sendt signal om å avbryte: 

Flyet, Short Stirling LK147, tok 

av fra Sheperds Grove i Suffolk, 

Storbritannia, sammen med en 

rekke andre fly. Det fire motors 

bombeflyet med en besetning på 

seks var omgjort til transportfly og 

fraktet utstyr og 14 mann tilknyttet 

The Border Regiment 1st Airborne 

Battalion. 

Da de nærmet seg Oslo ble været 

stadig verre og det ble sendt et signal 

til flyene om å avbryte. Beskjeden 

nådde av ukjente årsaker ikke 

alle flyene. 

25-åring så flyet forsvinne i 

ravinene: På informasjonen i 

minnelunden er historien fra den 

mørke dagen gjenfortalt. 

«Cirka klokka 12.00, på gården 

Lyshaug i Nannestad, noen hundre 

meter fra styrtstedet, var 25 år 

gamle Sigmund Vøien og hans far i 

gang med gårdsarbeid, da det store 

bombeflyet plutselig strøk 10 meter 

over hustakene på gården. Sigmund 

så verken røyk eller flammer fra 

der han stod. Plutselig forsvant 

UVÆR 

«Da været ble verre 

ble det sendt signal til 

flyene om å avbryte. 

Beskjeden nådde av 

ukjente årsaker ikke 

alle flyene» 

flyet bak tretoppene og styrtet ned i 

ravinen. 

Sigmund og hans far løp over 

jordet og bort til kanten av ravinen, 

men konstaterte at det ikke var noe 

de kunne gjøre. 

Det brant kraftig fra vrakrestene 

og det kom stadige eksplosjoner, 

trolig på grunn av ammunisjon og 

drivstoff om bord» 

Tyske soldater på åstedet: «Noen 

av de første som kom til åstedet 

like etter styrten var tyske soldater, 

inkludert en sanitetsoffiser. De 

konstaterte raskt at det ikke var 

noen overlevende. En tysk soldat 

rapporterte at han hadde sett flyet 

komme ut av skydekket. Flyet steg 

deretter raskt før det stallet og styrtet 

i bakken.» 

Gravlagt på stedet: De 20 

omkomne ble gravlagt på en liten 

kirkegård ved styrstedet. Det 

ble satt opp et enkelt hvitmalt 

stakittgjerde, hvite trekors med 

navn og gravene ble skilt med 

stiganger. 

Seks måneder etter styrten ble de 

20 mennene flyttet til Vestre gravlund 

i Oslo, hvor de hviler i dag. 

«De var våre falne»: Milorgs leder 

og senere forsvarsminister Jens 

Christian Hauge skrev i sitt forord 

til boken Flyalarm: 

«Hvem visste at det den 9. mai 

og mens vi sang Seier’n er vår, 

gikk over hundre britiske fly med 

soldater fra de berømte Red Devils 

om bord, med kurs for Gardermoen? 

De møtte tykk tåke i Norge og 

måtte gjøre vendereis. Tre fly styrtet 

i Østlandsområdet. Det var 50 falne, 

blant dem den britiske sjefen for 

hele flyavdelingen. De var våre 

falne». 

Hvitt stakittgjerde og rester 

av et fly: Midt i det frodige 

ravinelandskapet ligger 

minnelunden, med sitt hvite 

stakittgjerde og rester av et styrtet 

fly. 

Vanskelig å forstå: Barna undres. 

De spør, og vi svarer så godt det 

lar seg gjøre. Informasjonplakaten 

hjelper oss. Vi leser høyt, ser på 

flydeler, stakittgjerdet – og 20 

synlige nedsunkne groper. 

Det var krig. De døde for vår 

fred. Vanskelig å forstå for en 

4-åring, kanskje mulig for en 

11-åring. 

For oss voksne er historien nær 

her, dette er en viktig del av vår 

historie. 

«De var våre falne». 

Mangfold, planter og naturlige 

leireskred: Lette barneben finner 

raskt veien tilbake, via den 

tilrettelagte rasteplassen, og ut igjen 

i retning «Mastejordet». Underveis 

leser vi informasjonsplakater om 

ravinenes mangfold av planter 

og dyr og nødvendigheten av 

ravinenes naturlige leirskred. Blant 

annet. 

Her er god informasjon, og med 

litt færre utålmodige barn, og litt 

bedre tid ville vi lest dem alle. 

14 



Opp og ut av ravinene, inn i 

hovedflyplassens nabolag 

Vi tråkker i motbakke, og merker vi 

er på vei opp og ut av ravinene. Terrenget 

flater ut og vi passerer noe 

som ser ut som en liten grensestein 

nede i lyngen. 

– Antakelig et grensemerke, skriver 

Lars Jahr, som har lagt spørsmålet 

på bordet hos Fylkesmannens 

miljøvernavdeling. 

Terrenget åpner seg, lyset slipper 

inn igjen – og vi ser oppslagstavler, 

master og gjerder. Vi er i enden av 

rullebanen, med Mastejordet på 

venstre side. Vi finner åpningen 

i gjerdet – og avslutter på asfalt 

tilbake til utgangspunktet. Flyene vi 

har hørt hele dagen, kommer nå inn 

for landing rett over hodene våre, 

bilene blåser forbi, og vi er tilbake i 

sivilisasjonen igjen. 

Vi hørte flystøyen nede i ravinene 

også, men her oppe er de virkelig 

tilstede – i rød støysone, aller nærmest 

Norges hovedflyplass. 

TUREN 

Ved å følge stien fra 

enden av rullebanen på 

Gardermoen, kan du 

oppleve dette enestående 

BRATT: Stien som er lagt rundt tunet til en 

privatadresse er bratt, utfordrende og morsom. 

landskapet. 

16

FLY PÅ PINNE: Ønsker du mer informasjon og flere fly er Forsvarets Flysamling 

stedet. 

Slik finner du 

fram 

■■Reiser du kollektivt, tar shuttlebuss eller 

rutebuss deg fra terminalen til utgangspunktet. 

Det er en kort tur, og du trenger 

ikke mange timene til rådighet for å 

velge dette framfor taxfree-shopping på 

Norges hovedflyplass. 

■■Kommer du med bil parkerer du ved 

tilrettelagt plass ved Scandic Olo Airport 

i Ravinevegen. Denne parkeringen har 

adressen Ravinevegen 29, 2060 Gardermoen. 

Her finner du en grusplass med 

informasjonstavle, som tilbyr gratis (!) 

parkering for fotturister til ravinene. 

Dette kan du 

oppleve 

■■Ravinene – en opplevelse i et herlig 

kulturlandskap. Ravineområdene 

på Gardermoen inngår i Romerike 

landskapsvernområde, og ravinene i 

området er sjeldent godt bevart. Her 

skaper vekslingen mellom tun, åker, beitebakker 

og skog et vakkert og variert 

landskap. Ved å følge stien fra enden 

av rullebanen på Gardermoen, kan du 

oppleve dette enestående landskapet. 

■■Minnelund – nede i ravinene er det 

en minnelund etter flystyrten i forbindelse 

med Operasjon Dommedag 

(Operation Doomsday) i maidagene 

1945. Flyet kom fra Storbritannia og 

kom ut av kontroll og styrtet i dårlig 

vær over Gardermoen. 20 menn døde. 

Den 24 år gamle piloten John Leonard 

Breed, en av to australiere, var blitt far 

én måned tidligere. Flere av mennene 

var gift og hadde barn som ventet på 

dem hjemme, nå som krigen var over. 

I ravinene er det en minnelund med et 

hvitt stakittgjerde, en informasjonstavle 

og en minnestein. Rester av flyet ligger 

fortsatt her. 

■■Gamle antiluftstillinger – på Gardermoplatået 

etablerte tyskerne flere 

FLAK-stillinger (Flieger Abwehr Kanonen 

= stillinger med antilufskyts), blant 

annet på Røgler og på Kjos i Ullensaker 

og Låke og Bidsler, samt på Gardermoen 

vest for «Mastejordet», ikke langt fra 

stien ned i ravinene. 

■■Flysamlingen Forsvarets museer – her 

er det informasjonstavle og minnestein 

etter de som omkom i flystyrten i ravinene 

i mai 1945. Disse står utenfor Flysamlingen 

Forsvarets museeer, til høyre 

for bygningen når du står ved jagerflyet 

på pinne og ser mot museumsbygningen. 

Dette er et sted du kan stoppe før 

du tar turen ned i ravinene. Her er det 

god informasjon om hendelsen i forbindelse 

med operasjon Doomsday. 

Takk til Lars Jahr, Nannestad, for 

utfyllende informasjon og avklaring av 

fakta i forbindelse med denne reportasjen. 

MERK: Reportasjen er basert på turer 

i ravinene ved Gardermoen sommeren 

2017 og sommeren 2018. Opplevelsene 

som er beskrevet er fra ekspedisjonen i juli 

2018. Enkelte bilder er fra 2017. 


18 


START: Utgangspunktet er en 

anonym parkering ved et av 

hotellene nær hovedflyplassen. Her starter 

turen på asfalt fram til utgangspunktet. 

GRENSE: Merket stein nede i 

gresset underveis på turen. Trolig et 

eldre grensemerke. 

GLATT: I de bratteste partiene på 

den nye stien rundt bolighuset er 

det farlig glatt om det er vått. Gå forsiktig. 

MERKET: Det er ikke vanskelig å 

finne fram. Merkingen er tydlig, 

både der man kan gå - og der man ikke skal 

gå. 

MINNELUND: I minnelunden er 

det en plakett til minne om de 

som ga sitt liv. «AT THIS PLACE, ON MAY 

1945, ROYAL AIR FORCE SHORT STIRLING 

FROM N0 196 SQUADRON CHRASHED 

DUE TO BAD WEATHER. THE ENTIRE CREW 

AND PARTY ON BOARD WHO WERE ON 

THEIR WAY FROM ENGLAND TO ASSIST IN 

SECURING THE SURREWNDER OF GERMANS 

MILITARY FORCES IN NORWAY, MET HERE 

WITH THEIR DEATH. 

RAVINENE: Ravineområdene på 

Gardermoen inngår i Romerike 

landskapsvernområde, og ravinene i 

området er sjeldent godt bevart. 

RASTEPLASS: Stiene møtes ved 

den tilrettelagte rasteplassen 

ved Sogna. Herfra går stien videre inn til 

minnelunden. 

FORSEGGJORT: Flere steder er 

stien forsterket og forbedret. 

OPERASJON DOOMSDAY: Ved 

minnelunden er det et oppslag 

som forklarer hendelsen. Det er interressant 

lesing - og god hjelp når barna spør. 

FLYDELER: Det ligger flere flydeler 

ved minnelunden. Disse er en del av 

minnet, og skal få ligge i fred der de er. 

19

FOLK 

FOTO: Christian Misje / Enslaved

FOLK CATO BEKKEVOLD 

■■Født: Ja, 1968 

■■Bosted: Trondheim 

■■Familie: Kone, 

en datter på 

2 år 

■■Jobb/yrke: Freelancer/musiker 

■■Instagram/ 

sosiale medier: 

Prøver å følge 

opp FB, men er 

slapp på Insta. 

MUSIKK PÅ TUR: Enslaved-trommis Cato Bekkevold har spilt utallige konserter, gitt ut plater med Enslaved og 

Red Harvest. Han har vunnet flere spellemannpriser, men vil ikke ha musikk på tur: – NEINEINEI!!!!! Naturens 

egne lyder trumfer all musikk. Om bildene sier Cato Bekkevold: – Begge bildene er fra isfisketurer. Den ene i 

pluss 27 grader den 28. juni 2015. Den andre på nyåret 2016 i minus 32. Filmet for en fjellfiske-DVD og fisket 

uten votter i seks timer. 

Foto: Privat 

■■FRILUFTSBAKGRUNN? Min far tok meg med på tur, og 

spesielt fisketur da jeg var liten. Gikk også mye på ski. Prøver å 

overføre friluftsinteressen til datteren. Hun trives ute. Kona er 

tyrkisk og bymenneske, så hun liker seg ikke så godt ute med 

mindre vi snakker strand. Det orker ikke jeg. Kjedelig!!!! 

■■HVA SLAGS OPPLEVELSER SØKER DU? – Primært 

fiskeopplevelser. Alt det andre får man uansett. 

■■HVA HAR DU I SEKKEN? – Kommer selvsagt an på turens 

lengde, men regner med at vi snakker overnatting. Foruten 

klær, sovepose, telt, liggeunderlag, mat, kokeutstyr og alt 

det obligatoriske tar fiskeutstyr opp mesteparten av plasser 

og vekta. Det er det eneste jeg aldri kjører kompromiss på. 

Jeg tipper jeg har med 3-4 ganger mer enn menigmann. 

Helgarderer alltid utstyrsmessig. 

■■EN TING DU IKKE KLARER DEG UTEN PÅ TUR? – Solbriller. 

■■TRE FAVORITTOMRÅDER? – Tydal, Engerdal, Lierne. 

■■PÅ MERKET STI, ELLER VILLSPOR? – Lengst mulig unna 

andre folk. Helst ikke mobildekning. 

■■ALENE, ELLER SAMMEN MED ANDRE? – Gjerne alene, eller 

med maks et par likesinnede kompiser. Folk som ikke er like 

fanatiske sportsfiskere som meg blir nok en dårlig match. 

■■LANGT OG HARDT ELLER KORT OG KOMFORTABELT? 

– Langt og hardt, eller kort og comfy: Høres ut som et spørsmål 

til homofile. Blir helst tøffe turer av lengre varighet med gutta, 

men med datteren på tur blir det veldig kort. Så jeg tar ferie fra 

ferien og drar til fjells med kompiser mens kone og barn grilles 

på ei strand. 

■■DIN VERSTE TUROPPLEVELSE? – Jeg og en kompis var til 

fjells ei uke for å fiske svært røye på isen på tidlig 90-tall. Det 

blåste hatter og høy i ei uke, så det ble brakkesjuke i teltet i 

stedet for fiske. Teltet blåste ned og isfiske var knapt å tenke på. 

Vi klarte oss fint, men vi fikk jo ikke fisket. 

■■DIN BESTE TUROPPLEVELSE? – Har hatt mange fine, men 

sist sommer var vi noen kompiser som gikk drøyt 8 mil fra 

vann til vann og fisket ei uke. Basecamp 2 dager ved et større 

vann, og foretok kortere turer til småvann i nærheten med lett 

oppakning. Så knapt folk, og fikk bra med fisk. Var knalltur! 

■■DRØMMETUREN? – Taimyr. 

■■ET OMRÅDE DU IKKE HAR VÆRT, MEN ØNSKER Å 

BESØKE? – Regner med at vi snakker Norge. Pasvik kanskje? 

■■EN TING DU MISLIKER PÅ TUR? – Mygg, men den må man 

bare tåle. Greit når man er i bevegelse, men slitsomt når man 

fokuserer på fiskinga. 

■■HVA SAVNER DU NÅR DU ER PÅ TUR? – Ei god seng. Har 

skiveprolaps, så ryggen er ofte helt av etter en tøff tur dersom 

jeg har ligget litt skjevt. Må ofte krabbe ut av teltet. 

■■MUSIKK ELLER PODCAST PÅ TUR, JA ELLER NEI, 

ANBEFALING? – NEINEINEI!!!!! Naturens egne lyder trumfer all 

musikk. 

■■PAPIRKART, GPS ELLER APP? – Har alltid med kart og 

en GPS, men bruker det ikke så ofte. Orienterer heller etter 

terrenget. Under tregrensa er det selvsagt verre. Men i tåke er 

GPS gull å ha. Bare man husker batterier da. 

■■TIPS TIL EN GOD FRILUFTSOPPLEVELSE I EN TRAVEL 

HVERDAG? – Sopptur en solskinnsdag i august/september. 

■■FRILUFTSLIVET ER I STADIG ENDRING, HVA ER VIKTIG 

FOR DEG? – At naturen fortsatt holdes intakt og ikke 

strømlinjeformes slik at tilgjengeligheten blir for enkel. Med for 

mye trafikk i sårbare fjellområder blir naturen taperen. Dyrene 

rømmer, fiskevannene tømmes og søpla flyter. 

■■NOE ANNET DU VIL LEGGE TIL? 

– «Aldri på tur? Alltid sur!». T-skjortemotiv man tar på seg når 

kona foreslår helgeshopping eller å besøke ei venninne med 

jevngammel unge når været er fint, fjellheimen lokker og fisken 

vaker.

DETTE ER CATO BEKKEVOLD 

■■Cato Bekkevold er en norsk musiker, 

skribent, foredragsholder og sportsfisker. 

Han kjent fra band som Red 

Harvest og Enslaved. Han er vokst 

opp på Haugerud i Oslo. 

■■Cato Bekkevold har i en årrekke skrevet 

i tidsskrifter om sportsfiske som Alt 

om fiske, Jakt og fiske og Villmarksliv. 

Han har også gitt ut flere bøker. 

■■Cato Bekkevold har også medvirket 

i flere dokumentarfilmer om sportsfiskeog 

i TV-serien Lars og Lars, og i 

2017 tok han TV2s utfordring «Alene», 

hvor deltakerne ble dumnpet i villmarka 

for å klare seg så lenge som mulig. 

ENSLAVED 

■■Enslaved er et norsk progressivt 

ekstremmetal-band som ble dannet 

i 1991. Tekstene omhandler nordisk 

mytologi, vikinger og natur. Cato 

Bekkevold var trommeslager fra 2003 

til 2018. 

■■Utgivelser: 2004: Isa, 2006: Ruun, 

2008: Vertebrae, 2010: Axioma Ethica 

Odini, 2012: RIITIIR, 2015: In Times, 

2017: E. 

RED HARVEST 

■■Red Harvest er blant Norges mest 

anerkjente innen industriell/støy-relatert 

metal. Cato Bekkevold var trommeslager 

i bandet fra 1989 til 1997. 

■■Utgivelser: 1992: Nomindsland, 1994: 

There’s Beauty in the Purity of Sadness, 

1995: The Mastürnation, 1996: 

Hybreed. 

Spellemannspris 

■■Totalt har Enslaved gitt ut tolv 

studioalbum og vunnet fem Spellemannpriser 

og en Alarmpris. I tillegg 

har de vært nominert til fire Spellemannpriser. 

■■I 2011 fikk Enslaved Norsk 

Artistforbunds Ærespris, som første 

metal-band. 

Stjal en sau 

■■Politisk: Enslaved har tidligere stjålet 

en sau («lastet ned» en sau) tilhørende 

daværende Venstre-leder Lars Sponheim 

i protest mot partiets politiske 

forslag rundt ulovlig fildeling. «Venstre 

mener nemlig at fildeling av musikk 

bør bli lovlig, noe Grutle Kjellson og 

Ivar Peersen fra Enslaved synes er helt 

feil», skrev de på YouTube etter stuntet. 

Sauen ble etterpå levert tilbake. 

Kilde: Wikipedia / Cato Bekkevold 

MUSIKK PÅ TUR: Enslaved-trommis Cato Bekkevold har spilt utallige konserter, gitt ut plater med 

Enslaved og Red Harvest. Han har vunnet flere spellemannpriser, men vil ikke ha musikk på tur: 

– NEINEINEI!!!!! Naturens egne lyder trumfer all musikk. Foto: Christian Misje / Enslaved

BILDET: Flyvraket på Øverlihøgda på Ringbufjellet. Her ligger det, der det styrtet i krigsårene, og forteller h

istorien bedre enn noe museum gjør. Det blir virkelig her ute. Hele historien på magasinetvillspor.no.

KNUTSHØE | PÅ ANDRE SIDEN AV GJENDE FINNER DU FJELLRYGGEN SOM UTFORDRER BESSEGGEN 

26 

MAGASINET VILLSPOR SMÅ EKSPEDISJONER STORE EVENTYR 

BESSEGGENS 

LIL

VILLE 

LEBROR 


KNUTSHØE | FJELLRYGGEN SOM UTFORDRER BESSEGGEN 

Det myldrer av folk 

over Besseggen. 

Over Knutshøe kan 

du gå helt alene. Og 

turen er minst like 

luftig som storebror 

Besseggen. 

Vil du unngå trafikken opp Besseggen 

velger du Knutshøe. Men bare 

om været er fint og sikten god. 

Turen anbefales ikke i dårlig vær. 

Den er ikke merket, og har allerede 

krevd liv. I 2008 ble en kvinne funnet 

død 2-300 meter under toppen, 

etter et fall. I 2015 ble tre personer 

reddet ned av et helikopter etter å 

ha gått seg fast. Og det er sikkert 

flere tilfeller. Det er med andre ord 

mulig å rote det til over eggen. 

Ingen merking, men enkelte 

varder: Turen er ikke merket, men 

det er enkelte varder som hjelper 

deg med å finne den beste ruta. Det 

er et litt luftig punkt helt i starten, 

og et litt luftig parti før toppen, 

ellers går man på en bred og trygg 

rygg. Returen anbefales ut den 

frodige Leirungsdalen. 

Vi var tre som gikk turen i 

september 2016, under Fjellfilmfestivalen 

ved Gjendesheim. Været var 

godt, men skyene dekket Besshøe 

2258 meter over havet. 

Knutshøe lå godt under skylaget, 

og værprognosene varslet stabilt 

vær hele dagen.

LEIRUNGSDALEN: Den 

frodige dalen er en opplevelse i seg 

selv, vi gikk den ut igjen etter turen over 

Knutshøe. 

KNUTSHØE: Fjellrygg som 

får ligge i fred ved Gjende - ikke langt 

fra mer kjente Besseggen. Ryggen er lett 

tilgjengelig - og byr på en luftig tur. 

RYGG: Ryggen over Knutshøe 

er markert, men bred og fin. Det er ett 

krevende parti akkurat i innsteget, og 

ett parti rett før man når toppen. Begge 

stedene er overkommelige. 

FARGER: Fjellet byr på fine 

farger når høsten kommer. 

START: Turen inn til foten av 

Knutshøe starter pent. 

KLYVING: Før toppunktet er 

det et parti med klyving, som krever 

konsentrasjon. 

BESSEGGEN: Fra Knutshøe 

kan man se bort på «maurene» på 

Besseggen. Der er det folk i kø hele 

veien. over Knutshøe kan man være 

nesten alene, det gir en helt annen 

turopplevelse. 

Bilen ble parkert på opparbeidet 

plass ved Vargebakken. Her starter 

stien, og første del går nedover 

til elva Varga, deretter oppover 

mot det første luftige innsteget til 

Knutshøe.Her tok vi igjen et følge 

med guide, som ble sikret med tau i 

de utsatte partiene. Punktet er ikke 

vanskeligere enn at vi tråkket forbi 

turistene i tau, mens de sto stille 

passerte vi – en etter en. Er man 

vant til fjell, klyving og høyder er 

ikke dette noe problem. Men ta det 

med ro – og sørg for trygge nedsett. 

Har man tilløp til høydeskrekk er 

det mulig det kiler litt her. 

Bred og hyggelig rygg: Etter 

dette punktet går det lett oppover 

på en bred og hyggelig rygg. Skal 

man finne kanten må man ut på 

flankene og lete etter den. Dette 

LUFTIG 

Det er lett klyving, men 

luftig nok. Er man ikke 

fokusert er det her det 

kan gå galt, har man 

høydeskrekk er det her 

man kjenner det. Dette 

partiet er minst like 

luftig som Besseggen 

partiet er altså rimelig greit i fint 

vær. Det anbefales uansett å ta inn 

utsikten på begge sider av eggen, til 

venstre frodige Leirungsdalen med 

2000-meterstopper videre innover 

i fjellet, til høyre Nedre Leirungen, 

Gjende og Gjendehøe, bak der 

får man etter hvert Besseggen og 

Besshøe. 

Minst like luftig som Besseggen: 

Til venstre, fra Leirungsdalen, 

kommer det plutselig opp et følge 

på 3-4 fotturister. De ser fjellvante 

ut – og vet tydeligvis om en 

«snarvei» opp på eggen. De er et 

godt stykke bak oss, så vi kommer 

aldri i prat med dem. 

Vi fortsetter oppover, får fargerike 

Gjende til høyre, med båttrafikken 

– og etter ser etterhvert stien 

ned fra Veslfjellet til Gjendesheim.

VESLLØYFTTINDEN 1540 

30 


BESSHØE 2258 

SURTNINGSSUE 2368 

BESSEGGEN 


KNUTSHØE | FJELLRYGGEN SOM UTFORDRER BESSEGGEN 

Så treffer vi på merket som viser at 

vi er i nasjonalpark, før det går lett 

utover. Snart ser vi det neste luftige 

punktet midt imot. Det er folk på 

vei opp, og det er tydelig at de tar 

det med ro. 

Snart er vi der selv, og vurderer 

ruta før vi begynner forsiktig 

på oppstigningen. Vi har det ikke 

travelt, og det er ingen grunn til å ta 

sjanser her. Det er lett klyving, men 

luftig nok. Er man ikke fokusert er 

det mulig at det går helt galt, har 

man høydeskrekk er det her man 

kjenner det. Dette partiet er minst 

like luftig som Besseggen, og det 

krever at man er tilstede i det man 

gjør. 

Toppen av Knutshøe: Vi klyver 

opp, stein for stein, med små pauser 

innimellom, og snart er vi oppe – og 

varden ønsker oss velkommen til 

Knutshøes høyeste punkt – 1517 

meter over havet. 

Det blåser her oppe, og vi går litt 

nedover før vi finner et punkt i le 

for vinden, for en god rast i lyngen 

før vi fortsetter videre. Nå ser vi for 

alvor trafikken opp Besseggen – på 

andre siden av Gjende – det myldrer 

av maur – i kø på vei opp. Og 

her er vi på Knutshøe, sammen med 

en håndfull andre og har egentlig 

fjellet for oss selv. 

Jo Gjende-stigen, snarveien 

til Besseggen: Videre treffer vi 

på et skilt fra Nasjonalparkstyret 

med påskriften «Advarsel! Ingen 

snarveg, følg fjellryggen. Warning! 

No shortcut, follow the ridge». 

I godvær er det fin humor, som 

lokker fram smilet hos oss. I dårlig 

vær kan det være forskjellen på liv 

og død. Vi ser bort på Besseggen 

– og Jo-stigen viser seg tydelig i 

fjellsida mot oss. Denne «snarveien» 

fra Gjende og opp på Besseggen er 

på ønskelista. 

Vi treffer deretter et lite punkt 

hvor det enkleste er å sette rumpa 

nedpå – og skli seg ned. Det dreier 

seg om et lite sva/skrent på et par 

meter. Deretter er det helt greit, og 

vi tar raskeste vei ned i Leirungsdalen 

gjennom kratt, stein og småbusker. 

Frodige Leirungsdalen: Turen ut 

er en drøm i en frodig del av dette 

fjellområdet. Sola varmer fortsatt 

– og vi tar både nødvendige og 

unødvendige stopp på vei ut. 

Liker man ikke høyder, bør man 

likevel vurdere å gå Leirungsdalen, 

det skal være mulig å gå inn dalen, 

og ut rundt Knutshøe langs Gjende, 

om man ønsker en rundtur uten 

luftige utfordringer. 

Fakta: Knutshøe 

■■Distanse: Cirka 12 km. Over Knutshøe 

og ut Leirungsdalen. 

■■Varighet: Cirka 5 timer, men godt mulig 

å bruke både mer – og mindre. 

■■Type tur: Middels krevende. Turen 

anbefales ikke med mindre det er godt 

vær. Merk: et par luftige punkter, kan 

være utfordrende. 

■■Utsyr: Ikke noe spesielt ut over det man 

normalt har med på tur av ekstra klær 

og førstehjelpsutstyr – og mat og drikke. 

Husk alltid på at været skifter fort i 

fjellet. Pass på nok drikke, da det er få 

muligheter for etterfylling over eggen. 

MERK: Turen er gått i 2016 og 2018. 

Teksten er fra 2016, bildene fra begge 

turene. 

32 



Visste du at... 

1% av omsetningen 

i Stormberg brukes til å 

gjøre verden litt bedre 

Fra 5 til 50 kroner 

i pant på brukt turtøy 

fra Stormberg 

34 

Virksomheten og 

alle produktene er 

klimanøytrale

God tursommer! 

35

36 


TI TIPS: 

T O P P 

TUR 

GLADE BARN PÅ TUR 

Det skal ikke så mye til for å ødelegge turgleden 

tidlig. Det skal heller ikke så mye til for å lage gode 

opplevelser. 

Barn er greie slik. 


TI TIPS: Topp stemning med barn på tur 

Balansere 

Barkebåt 

Papirfly 

HUSK: Ingenting, denne improviseres 

underveis. 

Barn synes nesten alltid det er morsomt 

å balansere. Er dere på tur, kan man for 

eksempel balansere på røtter, stubber, 

steiner eller trær som har veltet. Denne 

aktiviteten kan dermed gjennomføres 

mens man går - eller bruk den som 

pause-aktivitet. 

Ønsker man framdrift på turen, 

gjennomfører man aktiviteten mens man 

går. Da kan man for eksempel velge en 

strekning hvor det kun er lov til å trå på 

stein, bare på røtter, eller kun i lyngen. 

Tell «feil» underveis og se hvem som tok 

strekningen med færrest bom. 

Man kan også forsøke å stå på ett bein på 

en stubbe, eller en stein - eller balansere 

over et tre som har veltet. 

Er det sommer og varmt vær kan man 

også ta sjansen over en bekk eller elv. Lek 

i vann er som regel en favoritt hos barna. 

Pass på at voksne har tilsyn. 

HUSK: Ingenting, improvisér. 

Å lage barkebåt er en tradisjon som 

nesten har blitt helt glemt. Denne 

aktiviteten er både enkel og morsom. 

De tradisjonelle barkebåtene ble laget av 

barken fra trær, gjerne fra en eldre furu, 

hvor barken var tykk og lot seg forme til 

skroget av en båt. Det ble gjerne laget et 

hull til å feste en liten pinne eller kvist som 

fungerte som mast, og et bjørkeblad eller 

tilsvarende gjorde nytten som seil. Masta 

stakk man gjerne igjennom båten og ned 

i vannet, slik at denne fungerte som kjøl - 

og gjorde båten mer stabil. 

Så var man klar barkebåt-race - og 

konkurrerte med båtene ned elva eller 

bekken. 

Vil man ikke bruke tid på å lage båtene, 

fungerer en bit bark helt greit, eller en 

pinne. Finn noe som flyter - og sett i gang! 

For å utvide aktiviteten kan man lage 

båtplasser, moloer og annet som båtene 

kan plasseres ved. 

HUSK: Papir. 

Legger du noen papirark i sekken har du 

mer enn nok til et par morsomme stopp 

underveis på turen. 

Arkene tar du fram når dere stopper 

for en pause, eller når dere passerer 

et høyt punkt. Brett papirfly etter eget 

ønske, og se hvem som kommer lengst, 

høyest - eller som leverer den beste 

luftakrobatikken, eller bærer med seg mest 

last (blader, lyng eller småpinner). 

Er vindforholdene gunstige kan flyene 

holde seg i lufta ganske lenge før de tar 

bakken. Står du på toppen av en klippe 

eller tilsvarende vil flyene garantert 

komme langt. 

Pass på å samle opp flyene før dere går 

videre, så det ikke ligger igjjn søppel i 

naturen. 

Har du med noen fargeblyanter kan flyene 

dekoreres før de tar av. 

38 


Pil og bue 

Klatre 

Lek med ball 

HUSK: Tråd og spikkekniv. 

Har barna brukt kniv før kan de delta selv, 

hvis ikke må en voksen stå for knivbruken, 

og barna hjelpe til med det øvrige. For 

spikking gjelder: Vær i ro når du spikker, 

spikk fra deg, og ikke ha noen foran deg 

når du spikker. Legg alltid kniven i sliret når 

den ikke brukes. 

Om det er første gang dere skal lage bue, 

er det nesten det samme hva slags tresort 

som benyttes, det er moro uansett. Men 

ønsker dere et godt bueemne er selje, 

furu eller einer fine treslag. Du trenger ikke 

nødvendigvis ta hele treet, det holder å 

velge en grein. Det bør være litt tykkelse 

på buen, kanskje fra to til fire centimeter. 

Velg en lengde som passer den som skal 

bruke buen. I hver ende av bueemnet 

lager du et hakk for å feste snoren. Bøy 

emnet og fest en snor av tynt sisaltau, 

nylontau, fiskesnøre eller lignende. 

Strengen skal ikke være tøyelig, for kraften 

skal komme fra treet. Dette bør en være 

to for å få til. Pilene lages av tynne greiner 

som bør være rettest mulig. Skjær et lite 

hakk bak på pilen slik at den sitter godt i 

tråden. Pilen skal være omtrent halvparten 

så lang som buen. Det er en fordel å ha 

den tykkeste delen av pinnen som spiss på 

grunn av vekten når pilen skytes. 


underveis. 

Noen barn klatrer «alltid»; i trær, på store 

steiner eller små fjellskrenter. La dem gjøre 

det, og sørg for at det er trygt (nok). La 

dem prøve seg, la dem feile, mestre og 

utforske. 

Filosofen og eventyreren Arne Næss skal 

ha svart dette da han ble spurt om når 

han begynte å klatre: 

«Det var ikke jeg som begynte, det var 

dere som sluttet.» 

Klatring og lek er viktig. Bli med barna opp 

i et tre eller over en stor stein. Gjør det 

til en lek, og en del av turen. For barna 

kan en ordinær fottur (kort eller lang) fort 

bli kjedelig. Og er det kjedelig forsvinner 

kreftene og motivasjonen. En stor stein 

eller et klatretre er som regel alt som skal 

til for å vekke gleden igjen. 

HUSK: Badeball. 

De aller fleste har en reklame-badeball 

hjemme. Ta den med på tur, den får plass 

i sekken eller lomma. Blir det kjedelig tar 

du den fram, blåser den opp - og setter i 

gang leken. Det kan være fotball i myra, 

volleyball i lyngen eller man kan kaste 

ballen fram og tilbake mens man går på 

stien. 

Og den funger som badeball - om man er 

på tur i de varme sommermånedene. 

Den er enkel å pakke sammen igjen etter 

bruk, og den er raskt klar på neste stopp. 

En tennisball gjør nesten samme nytten - 

og har noe lenger holdbarhet. Lek på tur! 


TI TIPS: Topp stemning med barn på tur 

Tegn og mal 

Spikking 

Kaste på blink 

HUSK: Kritt eller vannmaling. 

Gatekritt fungerer bra på stein eller trær, 

det samme gjør vannmaling, som også 

er ypperlig på snø. Ta med det du trenger 

og gå en kort tur. Finn et fint sted - og la 

barna boltre seg. 

Er dere på tur, kan barna tegne mens 

turen går framover - i trygg forvisning om 

at kunsten forsvinner i første regnvær. 

Det er også mulig å tegne med en pinne 

dyppet i vann - det holder seg litt før det 

fordamer, eller med en stein. Bruker man 

stein kan man risse mønster inn i en annen 

stein, eller i bark. Pass på å ikke skade 

trærne. 

HUSK: Spikkekniv. 

Har barna brukt kniv før er spikking en 

favoritt. For spikking gjelder: Vær i ro når 

du spikker, spikk alltid fra deg, og ikke ha 

noen foran deg når du spikker. Legg alltid 

kniven i sliret når den ikke brukes. 

Det er en fordel at kniven er skarp, da er 

den enklere å bruke - og det blir renere 

kutt om uhellet skulle være ute (og det 

er det gjerne, men det er som regel ikke 

farlig). Det er også en fordel med en kniv 

med parerstang - som hindrer hånden i å 

gli ned på bladet. 

Finn gode emner, som er enkle å håndtere. 

De minste barna synes det er moro å 

prøve seg, og da kan det være mer enn 

nok å spikke barken av et emne fra bjørk 

eller tilsvarende. Det er ikke noe problem 

å la små barn prøve seg, men husk alltid 

at de skal ha oppfølging og tilsyn. De 

minste barna (2-3 år?) kan sitte på fanget 

og få hjelp, deretter kan de prøve seg selv 

(4-5 år?), og når de blir eldre (6-7 år?) må 

tilsynet være der, da de etterhvert tar seg 

større friheter, samtidig som de blir flinkere 

i håndteringen. Alderen på barna er opp til 

den enkelte å vurdere. 


underveis. 

Barn liker å kaste (voksne og). I sin enkleste 

form er det en pinne og en stein og et 

vann eller en trestubbe som blink. Eller en 

snøball. 

Går turen tungt, kan dere ta en stopp - for 

å kaste noe. Prøv å treffe noe, eller lag et 

poengsystem, for eksempel: 1 poeng for 

steinen nærmest, 5 for vannet til venstre 

og 10 for stubben lengst unna. Er det 

små barn i turfølget kan de gå nærmere 

målene eller få dobbelt poengsum for treff. 

Det er også mulig å kaste på blink mens 

man går; plukk opp en pinne i farten 

og forsøk å treffe noe mens dere går. 

Eller lag et avansert spill med mange 

poengsummer og forskjellige utfordringer 

når dere kommer fram. 

Pass på at ingen er i kastebanen eller i 

nærheten av blinkene. 

40 


Barbeint 


underveis. 

Enten det er tørr og varm sommer, eller 

kalde vinteren er det spennende å gå 

barbeint. I følge ekspertene er det bra 

også. Å gå barbeint skal visstnok styrke 

muskulaturen og bedre balansen. I 

tillegg er det jo moro - enten man vasser 

barbeint uti en elv, løper fire-fem skritt 

barbeint i snøen, eller rusler bedagelig på 

en sandstrand. 

Går man en kort tur kan hele 

gjennomføres barbeint, enten det er en 

runde rundt huset, eller en rask tur inn 

i skogen i nærheten. Er man på lengre 

tur, kan tærne med fordel luftes når 

det er pause, det har de godt av; dypp 

de i iskaldt vann på sommeren eller ta 

noen raske skritt på nærmeste snøhaug 

(sommertur i høyden). Og er ikka barna i 

barbeintmodus får mor eller far gå foran 

med et godt eksempel :) 

...og alt annet som gjør 

turen til en opplevelse 

HA EN SJOKOLADE I LOMMA, ELLER EN PASTILLESKE - STOPP OFTE, DYPP 

TÆRNE I BEKKEN, SE PÅ INSEKTENE ELLER OPPDAG SMÅKRYPENE. 

La barna prøve - og lag plass for undring. 

Det viktigste er å komme hjem med gode 

opplevelser. 

Langt og slitsomt 

Det kan gjerne være litt langt og litt 

slitsomt, men bruk nødvendig tid 

og skap glede underveis. Med noen 

småting i sekken er man plutselig klar for 

morsomme stopp både på de lange og 

de korte turene, men mye kan gjøres uten 

hjelpemidler av noe slag - det er bare 

fantasien som setter grenser. 

Let etter skatter 

Ute i naturen kan man gjerne lete etter 

skatter - stein formet som hjerter, eller 

pinner som ser ut Knerten. Man kan leke 

sisten, gjemsel, troll og heks eller bare 

ligge på ryggen og se på skyene lage 

figurer - eller spille tur-bingo (se forslag 

side 102). Det viktigste er at barna trives. 


«Jeg kan fortelle deg noe 

- det er helt g 

Det er lov. Det er ve

morsomt, så kan du le, 

reit å le i fjellet. 

ldig høyt under taket» 

- Fra Jotunheim. BIll. mrk. 2469, Bård Løken og Erlend Loe

AT 

44 


Pannebrød 

på primus 

« 

Dette brødet 

kan du servere 

ferskt, enten 

du er på tur én 

dag eller ti. 

FOR DE SOM VIL HA FERSKT BRØD PÅ PRIMUS KAN 

DENNE OPPSKRIFTEN ANBEFALES (TESTET I FELT). 

Dette er et enkelt brød helt uten gjær, det kan lages over 

primus eller på bål. Du kan ta med tørrvarene i porsjonsposer 

(for eksempel zip-lock-poser), da veier det 

lite og tar lite plass. Vann tilsetter du rett før du steker 

brødet i små porsjoner i panne eller kjele over primus. 

På denne måten kan brødet være med på tur lenge. 

Ferskt brød uten gjær: 

■■1 kopp fint mel 

■■1 kopp grovt mel (gjerne iblandet litt havregryn) 

■■1/2 spiseskje bakepulver 

■■1 teskje salt 

Dette blandes sammen, før du tilsetter en liten kopp 

vann (heller litt for lite til å begynne med). Lag knyttnevestore 

emner, og klem dem flate i stekepanna. Stekes i 

olje eller smør på forsiktig varme noen minutter på hver 

side. 

Mer energi og mer smak 

Ønskes mer energi i brødet er det bare å blande i litt 

sukker, for smak kan du tilsette krydder – paprika, rosemarin, 

eller annet etter eget ønske. Du kan også lage 

brødet med tørrmelk. Det er bare å prøve seg fram. 

En prøve med å steke brødet uten olje eller smør i 

stekepanna fungerte middels til dårlig, men det er en 

mulighet på tur. 

Tips: Litt ekstra mel inne i ziplock-posene gjør deigen 

enklere å håndtere. Ha gjerne litt salt i stekepanna for et 

mer smaksrikt brød på tur. 


FIRBEINT 

Det er 

populært 

å ha hund, 

men det 

stiller visse 

krav til 

eieren. 

46 


Nå er jeg er skikkelig lei alle 

menneskers «snille hunder» 

KOMMENTAR 

Det er en gjeng der ute som tenker at en snill 

hund er mer enn god nok unnskyldning for 

å ignorere både båndtvang, dyreliv og andre 

mennesker. 

Lov om hundehold §6: «Sikring av hund ved 

båndtvang m.m. I tiden fra og med 1. april til og med 

20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig 

inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage 

eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, 

herunder viltets egg, reir og bo». 

Den enkelte kommune har tilgang til å utvide 

perioden. 

Ikke hundens skyld 

Loven er klar, men tydeligvis vanskelig å etterkomme. 

Ubetenksomme mennesker er gjerne på tur med 

hunden eller hundene svinsende rundt over alt. 

Hundene er glade, de er frie og de er nysgjerrige. 

Hundene lever livet og finner herlige lukter og nye 

opplevelser for hver stein, tre og menneske som 

passeres. 

Hundene er lykkelige og jeg har ingen vanskelighet 

med å forstå at det er dette man ønsker å gi sin 

firbeinte venn, «verdens snilleste hund». 

Problemet er at enkelte av hundene skader dyreliv 

eller mennesker. 

Problemet er at enkelte av hundene skaper 

usikkerhet blant andre mennesker. 

Ja, noen blir til og med redde. 

Menneskene jeg tenker på har verdens snilleste 

hund, men ingen kontroll. 

Det er problematisk. 

Tro det eller ei: Jeg har faktisk ikke noe imot hunder. 

Og dette er ikke først og fremst hundenes feil. Men 

jeg plages av ubetenksomme mennesker på tur med 

hund. 

Jeg har på kort tid opplevd følgende situasjoner: 

Tur 1: Voksen mann i mobiltelefon med løs 

h u n d p å m y e 


u k t t u r s t i. Det er innenfor perioden med båndtvang. 

Mannen er inne i telefonsamtalen, i øyeblikket tapt for 

verden. Han enser ikke at jeg kommer løpende. Han enser 

heller ikke at hans firbeinte venn tar av og bestemmer seg 

for å hilse på meg. Jeg er langt fra verdens raskeste løper, 

men er i godt driv framover når hunden plutselig hopper 

på meg. Hunden er av type liten, av typen som blir ødelagt 

om noe ukontrollert faller over den (det er alltid ufint å 

ødelegge andres hunder). Jeg roper instinktivt idet den 

ivrige hunden er i svevet og treffer meg i brystet. 

Det er nå mann med telefon reagerer, litt forfjamset og 

(heldigvis utilpass): «Han er bare snill, altså». 

Jeg tenker: Du er sjelden alene, snakk gjerne i telefonen, 

men følg med. Hold hunden i bånd. 

Innenfor båndtvang og eieren er ikke å se 

Tur 2: På topptur mot et av tårnene her i området hører 

jeg hundeglam lenge før jeg kommer fram. Dette er en 

mye besøkt topp, og hunder er selvfølgelig ikke uvanlig 

her, da både to- og firbeinte gjerne besøker toppen. Det er 

slik det skal være, alle steder trenger et slikt utfartssted som 

daglig har et tosifret antall signaturer i besøksboka. Det er 

god folkehelse. 

Før jeg kommer fram til tårnet blir jeg møtt av to 

firbeinte, en stor og en liten, som høylytt kommer løpende 

mot meg. De er løse, det er innenfor båndtvang, og eieren 

er ikke å se. Det gjør meg usikker. Jeg er ikke godt kjent 

med raser og er nok svak på hundenes (kropps)språk. Så 

dette er ukomfortabelt. Men det går greit denne gangen. 

Jeg er alene på tur (heldigvis uten barn), og hundene nøyer 

seg med å gå i beina på meg, og fortsette den høylytte 

«velkomsten». 

Fremme ved tårnet hører jeg en småstresset mann fra 

toppen av tårnet: «De er bare snille, altså!». 

Jeg tenker: Har du ikke kontroll, ikke gå fra dem på et 

mye brukt turmål, hold dem i bånd. 

Energisk fuglehund i voldsomt driv 

Tur 3: Over en topp møter jeg plutselig en energisk 

fuglehund i voldsomt driv som sikter seg inn på meg. Jeg 

rekker ikke å tenke så mye, men fryser i stien der jeg er, 

usikker på hva som skjer videre. 

Før jeg vet ordet av det står den firbeinte med 

frambeina godt plantet i brystet på meg – for en vennlig 

hilsen. Det er hyggelig det, men fullstendig overraskende 

og svært ubehagelig. Det er ingen mennesker i nærheten, 

selv om vi er godt innenfor båndtvangen. Hunden 

fortsetter «å gå i beina på meg». 

Det dukker etter hvert opp et eldre ektepar, som virker 

overrasket over at det er folk her (på en av de meste 

trafikkerte stiene i området…): «Den er bare snill, altså». 

Jeg tenker: Om hunden gjerne blir ivrig i møte med 

fremmede på mye trafikkert tursti, er løsningen enkel: Hold 

den i bånd. 

Usikkerhet og ubehag 

I alle tre situasjonene har jeg kjent på usikkerhet og 

ubehag. Og jeg har vært glad for at jeg ikke har barna 

med meg. Etterpå har jeg tenkt at jeg burde si fra, men jeg 

har vært usikker på regelverket, usikker på om det er greit 

– og latt temaet ligge. 

Det irriterer meg. For loven er enkel. 

Lovdata sier følgende om det å ha eller eie hund: 

«Det er populært å ha hund, men det stiller visse krav til 

eieren. En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå 

at hunder volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting og 

skal dessuten sørge for at hundeholdet ikke er til urimelig 

ulempe for folk, miljø eller andre interesser. Reglene om 

båndtvang er fastsatt i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold 

(hundeloven)». 

…at hunden ikke farer mot eller hopper på 

Det heter blant annet i loven at: «Hunder kan være løse 

bare når de blir fulgt og kontrollert på aktsom måte (§4a). 

Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper 

på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar 

dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd 

på steder som er åpne for allmenn ferdsel». 

Aktsomhet der det er barn 

Videre er barn tatt inn i et eget punkt: «Hundeholderen 

skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik 

kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som 

følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn 

blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller 

holdt tett inntil hundeholderen». 

Det heter også at: «Hunder skal alltid holdes under slikt 

tilsyn at de så vidt mulig hindres i å drive eller forfølge vilt, 

jf. likevel § 9 tredje ledd». 

Og ja, jeg er kjent med at det finnes unntak fra 

båndtvangen: Gjeterhund, hund i reindrift eller 

redningstjeneste blant annet. Loven er klar på unntakene. 

Og det er ikke disse dette gjelder. 

Ikke til urimelig ulempe for folk 

Et krav er at hundeholder skal sørge for at hundeholdet 

ikke er til urimelig ulempe for folk, og det skal vises særlig 

aktsomhet der det er barn. 

Jeg er usikker på hvor ofte jeg hører det, men det er 

alt for ofte: «Alle» har «verdens snilleste hund». Problemet 

er at det vet ikke vi andre. Og hundeeier vet ikke noe om 

48 


KOMMENTAR 

oss. Når vi er på tur i terrenget innenfor perioden med 

båndtvang forventer vi ikke å bli hoppet på av ivrige 

firbeinte. Helt uavhengig av lynnet på vedkommende. 

Ubehagelige opplevelser 

Mine opplevelser har heldigvis vært uten at barna har vært 

med. De er skeptiske til hunder (katter og for den sakens 

skyld. Sauer, kuer og okser har de derimot ingen problemer 

med, da bestemor og bestefar har dette på egen gård, det 

handler om hva man er vant med og føler seg trygg med). 

Barnas skepsis er ikke noe som kan kureres med at 

«verdens snilleste hund» plutselig hopper på dem. 

Jeg vet imidlertid at de vil få et godt forhold til hunder, 

om de får lære dem å kjenne i eget tempo, men da må de 

slippe ubehagelige overraskelser innenfor perioden med 

båndtvang. Og dette gjelder nok ikke bare mine barn. 

Når vi i tillegg ser tilfeller av at enkelte hunder i perioder 

angriper sau og rådyr i perioder med båndtvang, kan vel 

ikke dette være så vanskelig? 

«Verdens snilleste unger» 

For å dra en tvilsom parallell: Jeg har «verdens snilleste 

unger», men det er ikke alle som opplever det slik, derfor 

forsøker jeg å ha kontroll og oversikt så langt det lar 

seg gjøre når vi er ute blant andre. Mine tobeinte er 

innimellom impulsive og uforutsigbare, de har fortsatt 

mye å lære, og trenger tidvis veiledning og hjelp. Jeg har 

respekt for at andre kan oppleve dem som både støyende 

og voldsomme. Til og med ubehagelige. 

Det forsøker jeg å ta hensyn til ved å være tilstede og 

følge med. 

Gode møter med hunder og mennesker 

Det er ikke bare håpløshet der ute, jeg har også opplevd 

gode møter med hunder og deres mennesker. 

Ved et par tilfeller har vi møtt mennesker som viser stor 

forståelse. Dette er mennesker vi har møtt ute på tur, som 

spør hvordan barna opplever hunden, og tilbyr seg å flytte 

den lenger unna hytta eller bålplassen (dette er hunder 

som allerede er i bånd). Det er stort, og viser at det er godt 

med forståelse der ute. Det er alt jeg ber om - respekter 

båndtvangen og ta hensyn til andre du møter. Så skal jeg 

gjøre det samme. 

For neste gang blir det utestemme og paragraf-mas: Nå 

er jeg forberedt. Jeg vet hva som gjelder. 

§10. Løse hunder: «Enhver kan oppta hund som er 

løs i strid med §4, 6 eller 7, jf. § 9, eller med forskrift gitt i 

medhold av disse paragrafene». 

Med loven i hånd: Nå blir det kjeft å få. Jeg kommer 

ikke til å legge noe imellom, den neste jeg møter uten 

menneske i bånd får høre det. 

Til alle dere andre: God tur! 

Fakta: 

Hundehold 

■■Aftenposten skrev i 2008 at hvert tredje 

hjem har kjæledyr. Katten er på førsteplass 

(50 prosent), deretter kommer 

hunden (44 prosent). 

■■I Norge er det cirka 560.000 hunder, 

hvorav cirka 400.000 er rasehunder 

(Norsk kennelklubb/NKK 2014) 

■■Antall hundeeiere som har blitt anmeldt 

fordi hunden har angrepet mennesker, 

dyr eller på andre måter voldt urimelig 

ulempe (hundelovens paragraf 28), er 

økende: i 2016 var det 801 anmeldelser. 

Merk: Anmeldelser er ikke det samme 

som domfellelse. (NRK 2016). Åtte 

personer har omkommet etter å ha blitt 

angrepet av hunder i Norge de siste 20 

årene (Folkehelseinstituttet/Dagsavisen 

2017). 

■■For 2018 ble det vedtatt en ny ordning 

med stønad til servicehund for personer 

med funksjonsnedsettelser. Det er satt 

av 5 millioner kroner til formålet i 2018. 

Personer som har fysiske funksjonsnedsettelser 

og trenger hjelp med 

praktiske gjøremål, som for eksempel å 

hente gjenstander, åpne og lukke dører, 

hjelpe til med av- og påkledning kan få 

servicehund (NAV 2019). 

■■Menneskets beste venn: Forskerne er 

ikke enige om når og hvor ulv og menneske 

møttes første gang. Men hunden 

har være menneskets beste venn i 

tusenvis av år. (forskning.no). 

■■Hundens utvikling: Mange av de 

mest populære hunderasene har ikke 

oppstått naturlig. I stedet har de fått en 

hjelpende hånd (historienet.no). 


50 


KLIPPEKORT. Sent ute 

med gave? Kort til enhver 

anledning. Digitalt, eller print. 

KORT FORTALT 

butikk.magasinetvillspor.no 


OPPLEVELSE | De minst brukte hyttene: Her kan du være alene på tur 

52 

Opplevelser alene på tur 

DE SKJULTE 


BRUVOLLHYTTA: På nordøstspissen av Varangerhalvøya finner 

du Bruvollhytta/Indre Syltevik. Dette er den østligste DNT-hytta. 

Foto: Øystein Ruud 

PERLENE 



Mange jakter de 

mest kjente toppene, 

de nyeste hyttene 

og de best besøkte 

rutene. Da møter 

du gjerne guider og 

turister, utestemme, 

innesko, plastposer 

og designervesker. 

Det er fint det. Men det finnes muligheter 

om du ønsker noe annet. 

Skogens ro for eksempel. Eller fjellets 

stillhet. Bølgene som slår mot 

land. Innestemme og utesko. Og en 

tom hytte. For det er jo ikke alltid 

man ønsker å sove i lyngen. 

Ofte de fineste hyttene 

Finsehytta og Rondvassbu er kjente 

mål, men har du hørt om Snippkoia, 

Løvknuten eller Koboltkoia? På 

disse hyttene er det få overnattingsdøgn: 

– Det merkelige er at ofte er det 

de fineste hyttene våre, forteller 

Johan Fegri, drift- og markedssjef 

DNT Drammen og Omegn. 

Her er oversikten over de minst 

brukte hyttene. Rutene du velger 

om du vil ta med stillheten på tur. 

En halv million mennesker 

Liker du fantastisk natur med trøkk 

og mye folk velger du Preikestolen, 

Gaustatoppen, Trolltunga, Kjerag 

med bolten, Besseggen, Galdhøpiggen, 

Rallarvegen, Romsdalseggen, 

over Vidden i Bergen eller ned 

Aurlandsdalen i høysesongen. 

De tre mest populære rutene har 

et estimert besøk på nær en halv 

million i løpet av en sesong (Preikestolen, 

Gaustatoppen, Trolltunga). 

Det er ikke uvanlig å gå i kø opp til 

Preikestolen, dette er en av Norges 

turistmagneter. Nær 300.000 velger 

denne (DNT 2018). 90.000 tar turen 

54 


ALENE: Skoens ro finner du 

der det er lite mennesker. Kom deg ut, 

og nyt stillheten! 

KOBOLTKOIA: Koboltkoia 

ligger på en tipp ved Nordgruvene på 

Koboltgruvene på Modum. 

 

Foto: Thomas Sagvik 

 

FINNSKOGEN: Vålet. 

Foto: DNT Finnskogen og Omegn 

NOTAT: Hilsen fra 

hytteoppsynet. Det er mange som gjør 

en stor jobb for at DNTs hytte- og 

rutenett skal fungere. 

GITVOLA VED SNIPPKOIA: 

Tårnet med nødbu/rastebu. 

LÅS: Har du medlemskap og 

DNT-nøkkel er mulighetene mange. 

MERKING: Det gjøres en god 

jobb med å merke, også på lite brukte 

stier. 

til Gaustatoppen og hele 85.000 

besøker Trolltunga. Rondvassbu 

hadde 13.374 overnattingsdøgn i 

2018, Finsehytta 15.520, Preikestolen 

Fjellstue 15.552, Haukeliseter 

Fjellstue 21.726 og Gjendesheim ved 

Gjende og Besseggen 17.086. 

Dette er fantastiske steder. Men 

du drar ikke hit for å være alene. 

Det kan være vanskelig å finne fjellets 

stillhet når du snubler i grupper 

av turister. 

Har du forsøkt deg på Besseggen, 

så er denne estimert til 50.000 i 

sommerhalvåret. På vinteren er det 

kanskje 100 som går Besseggen. De 

populære rutene kan altså oppleves 

i fred og ro – om man er fleksibel på 

tidspunkt. Men det er ikke sikkert 

du trenger å gå på vinteren: Av og 

til kan tidlig eller sein avmarsj eller 

en overnatting i telt gjøre mye. Eller 

du velger noe helt annet: Er du 

ikke så glad i folk finnes det gode 

alternativer. 

500 hytter – mange med lave 

besøkstall 

DNT har rundt 500 hytter. Foreningen 

består av 57 selvstendige 

medlemsforeninger med tilknyttede 

lokallag. DNT sentralt kjenner totalt 

antall overnattingsdøgn i foreningen, 

men ikke detaljene for hver 

enkelt hytte. Det er medlemsforeningene 

som fører statistikk over 

hyttedøgn. 

Vi har bedt om en oversikt, og 

har fått gode tilbakemeldinger og 

tips: Det er godt engasjement i de 

lokale turforeningene. 400 av 500 

hytter er nå registrert i vår oversikt, 

og tallet øker løpende. 

Finnskogen, Trollheimen, 

Breheimen eller Vossefjellene 

Vil du ha en rolig tur skal du besøke 

Rundkjølbrakka, Løvknuten eller 

Snippkoia. Alle med under ti overnattingsdøgn 

i året. Hyttene ligger 

i områdene Finnskogen og Hedmarksvidda, 

områder med fine stier 

og et nettverk av hytter. 

Utvides søket til Trollheimen, 

Breheimen, Vossefjellene, Stølsheimen 

eller Nordmøre og Sørlandskysten 

viser statistikken flere hytter 

med under 50 overnattingsdøgn. 

I Indre Troms, Varangerhalvøya 

og Haugalandet klokker enkelte 

hytter inn på under 100 overnattingsdøgn. 

Eller du kan prøve Mjøsa, 

Trillemarka eller Saltfjellet og 

Svartisen. Mulighetene er mange. 


56 




58 

25 utvalgte hytter med lavt 

besøk: Vi har plukket ut et knippe 

hytter basert på statistikken, 

tilbakemeldinger fra kjentfolk og 

egne ekspedisjoner. Her er 25 hytter 

med få overnattingsdøgn: 

1. Rundkjølbrakka: Brakke i 

bjørnens rike. 1 overnattingsdøgn. 

DNT Finnskogen og Omegn. 

Ubetjent rastebu, 2 sengeplasser, 

åpen hele året. 

Dette er ei enkel skogskoie. Brakka 

er egentlig tenkt som rastebu, 

men kan også brukes til overnatting. 

Her er det enkle kår, vann i bekken 

og skogens ro. Ønsker du litt bedre 

standard ligger Løvknuten cirka 1,5 

km. øst for Rundkjølbrakka. I fjor 

var det én registrert overnatting på 

Rundkjølbrakka, og fire på Løvknuten. 

Vil du på topptur fra Rundkjølbrakka 

ligger Hakaskallen omtrent 

en kilometer sørøst for brakka. 

Visstnok ikke lett tilgjengelig på ski. 

Det er kanskje å anse som en utfordring 

for den som er turvant og 

sprek? Navnet på området kommer 

av at disse tidligere skogstrekningene 

ble ryddet og bebygd av finner, 

finnevandringen i området var på 

høyden i 1620-1640-årene. Den finske 

tilstedeværelsen viser seg i navn 

på myrer, tjern og berg, i tillegg 

til mange boplasser. Her kan man 

vandre i stillheten og historien. 

2. Løvknuten: Nyoppusset 

nødbu. 4 overnattingsdøgn. DNT 

Finnskogen og Omegn. Ubetjent 

nødbu, 5 sengeplasser, åpen hele 

året. 

Dette er en enkel tømmerkoie 

med brisker. Det er vedovn i koia, 

men ikke noe kokekar eller kjøkkenutstyr. 

Her er det ikke madrasser, 

men mulig å overnatte for fem personer 

med soveposer, liggeunderlag 

og nødvendig utstyr. Vann hentes 

i bekken bak hytta. Løvknuten er 

nyoppusset innendørs. Hytta ligger 

ikke langt fra Rundkjølbrakka med 

én overnatting i 2018. 

3. Snippkoia: Heksebrenning, 

urskog og istidshisorie. 10 

overnattingsdøgn. Hamar og 

Hedemarken turistforening. 

Ubetjent, 5 sengeplasser, åpen hele 

året. 

Denne enkle koia ligger på Hedmarksvidda 

langs Rondanestien 

ikke langt fra toppturen Gjetholen/ 

Gitvola (852 meter over havet). 

Dette er en gammel skogskoie, 

beliggende på 760 meter over havet. 

Inne på hytta er det en kjøkkenbenk, 

et bord, et par krakker og 

senger i samme rom. Det er vedovn, 

gasskokeapparat og utstyr i kjøkkenskapene. 

Ta med sovepose om 

du vil overnatte. Her er det stille og 

rolig, bare noen kilometer fra sivilisasjonen. 

Hytta er tilgjengelig både 

i sommerog vinterhalvåret, men 

merket sti er visstnok vanskelig å 

følge i vinterhalvåret. Vi testet: Det 

var det ikke. I dette området kan 

man oppleve urskog og istidshistorie, 

og området opp mot Gjetholen/ 

Gitvola var åsted for hekseprosesser 

i tiden 1600-1625: I området Løten/ 

Elverum er det dokumentert 15 

saker, hvor 12 ble brent, en rømte 

og to ble frikjent. 

4. Fløtdamkoia: Skogsarbeidernes 

hvilebrakke. 17 overnattingsdøgn. 

Hamar og Hedemarken 

turistforening. Ubetjent koie. 6 

sengeplasser. Åpen hele året. 

På Fløtdamkoia er det en kjøkkenbenk, 

et bord og et par krakker. 

Det er gasskokeapparat, men 

ikke dyner, så ta med sovepose. 

Fløtdamkoia ligger ved Fløtdammen, 

som ble anlagt for å gjøre det 

enklere å frakte tømmer ned Fallåa. 

Koia ble satt opp i 1951 for skogsarbeiderne. 

– Å være på Fløtdamkoia 

ei natt eller to gir deg et lite inntrykk 

av den gamle fløterhistorien 

fra skogene på Hedmarken, skriver 

Hamar og Hedemarken Turistforening 

på ut.no. 

5. Fieldfarehyta: Sabotørenes 

skjulested. 21 overnattingsdøgn. 

MAGASINET VILLSPOR SMÅ EKSPEDISJONER STORE EVENTYR 

BODØ: Turområdet ved 

Lurfjellhytta. 

Foto: Zdeno Dvorak



Ålesund-Sunnmøre Turistforening. 

Fieldfarehytta er en kopi av skjulet 

Kompani Linge-karene Joachim 

Rønneberg, Birger Strømsheim og 

Olav Aarsæther bygde under 2. 

verdenskrig da de var på sabotasjeoppdrag. 

Hytta blei gjenreist i 1990 

og gitt som gave til ÅST. Man kan 

låne tidsriktige knappe-soveposer 

på Veltdalshytta like ved, og få en 

opplevelse av hvordan det var å 

bo der. De tre sabotørene tilbrakte 

en vinter der, mens de fleste av de 

som overnatter der i dag, gjør det 

sommerstid. 

5. Skridulaupbu: En av de minste, 

på veien til Jostedalsbreen. 26 

overnattingsdøgn. DNT Oslo og 

Omegn. Selvbetjent. 4 sengeplasser. 

Stengt i vintermånedene. 

Skridulaupbu er den minste 

selvbetjeningshytta til DNT Oslo og 

Omegn. Hytta ligger fint til som et 

første overnattingssted hvis du starter 

turen fra Grotli på vei mot Jostedalsbreen. 

Hytta har det du trenger: 

Det er fullt kjøkkenutstyr, dekketøy 

og sengeklær og eget proviantrom. 

Det er ikke strøm på hytta, men 

gass, vedfyring og stearinlys. Vann 

hentes i nærmeste bekk. Hytta ble 

bygget på 1950-tallet. En av årsakene 

til at hytta ble bygget, var at for 

skiturister var ruta fra Grotli til Sota 

Sæter svært lang. Ved etablering av 

Skridulaupbu ville dette bli «mindre 

av en manndomsprøve». 

6. Grindaflethytta: Velg 

mellom rolig og vilt terreng. 29 

overnattingsdøgn. Voss Utferdslag. 

Selvbetjent. 14 sengeplasser (med 

doble madrasser). Åpen hele året. 

Grindaflethytta ligger på 1086 

meter over havet mellom Raundalen 

og Sognefjorden. Hovedhytta 

har et stort oppholdsrom, kjøkkenkrok 

og to soverom. I sikringshytta 

er det også oppholdsrom, 

kjøkkenkrok og fire sengeplasser. 

På hyttene er det solcelleanlegg 

og det er propan for matlaging. I 

oppholdsrommene er det vedovner. 

Terrenget er rolig mot Vosse-traktene 

og villere retning Sogn. 

7. Hermannhytta: Badstua som ble 

turisthytte. 32 overnattingsdøgn. 

Kristiansund og Nordmøre 

Turistforening. Selvbetjent. 12 


Hermannhytta ble bygget i 

Surnadal på 50-tallet, da som badstu. 

På midten av 70-tallet kjøpte 

Hermann Sande hytta og flyttet 

den til hvor den står i dag. Hytta 

ble overtatt og bygd om til selvbetjeningsanlegg 

av Kristiansund 

og Nordmøre Turistforening i 2002, 

som også har satt opp et anneks. 

Hytta ligger 420 meter over havet 

og er bindeleddet mellom Fjordruta 

og hyttene i Trollheimen. Nordover 

har du seks timer til Grytbakksetra 

og sørover tar turen til Sætersetra i 

Trollheimen tre og en halv time. 

8. Volahytta: Tilgjengelig og 

barnevennlig. 32 overnattingsdøgn. 

Voss Utferdslag. Selvbetjent. 18 


Volahytta ligger i østenden av 

Stora Volavatnet, ved en vakker foss 

fra Nedsta Piksvatnet/Borgavotni. 

Hytta ligger på 950 meter over 

havet, dette er en selvbetjeningshytte 

med matlager. Hovedhytta har 

et stort oppholdsrom og to soverom 

med plass til 12 personer. En 

mindre sikringsbu ligger like ved. 

Hytta og området er barnevennlig, 

spesielt om sommeren og høsten da 

det er en knapp times tur fra parkeringsplassen 

ved Voladammen og 

til hytta. Fra hytta er det en dagsmarsj 

til Torvedalshytta og videre 

inn i Stølsheimen. Topptur: Kvitanosi 

1433 moh. med god utsikt. 

Merk! Volavatnet er regulert, og 

vannstanden endrer seg – det kan 

være farlig på vinteren, hold unna! 

9. Kvitsteindalsgammen: Ingen 

senger, men plass til seks gode 

venner. 35 overnattingsdøgn. Bodø 

og Omegn Turistforening. Nødbu. 

Ingen sengeplasser. Åpen hele året. 

For den som liker det enkelt: 

Gamme ved Lille Storglomvatnet 

uten sengeplasser, men med 

35 registrerte overnattingsdøgn 

i 2018. Meløy turlag har bygget 

denne gammen i Kvitsteindalen. 

Den er plassert på T-merket ruta 

mellom Fellvasstua og Gråtådalsstua. 

Gammen har madrasser og 

ovn, ved, gassbrenner, kokekar og 

utedo. – Om man er villig til å ligge 

trangt er det mulig å klemme inn 

seks personer, skriver Bodø og Omegns 

Turistforening på ut.no. Husk 

sovepose. 

10. Fjellhov: Tilgjengelig med taxi 

til busstakst. 38 overnattingsdøgn. 

Nord-Trøndelag Turistforening. 

Ubetjent. 5 sengeplasser. Åpen 

hele året. Fjellhov ligger ved 

Igletjønna mellom Storheia og 

Litjheia, og er godt egnet for både 

dagsturer og overnattingsturer. 

Hytta har solcelleanlegg og 

utstyr for gasskoking. Hytta er 

merket barnevennlig på ut.no, 

og byr på gode muligheter for 

sopp- og bærplukking. Fjellhov 

har gjennomgått en betydelig 

renovering de siste årene. Turips: 

Opp på Storheia med flott utsikt. 

Tips: Ta toget til Åsen og kontakt 

Skaret Taxi for transport. De driver 

tilbringertjeneste, og du betaler 

busstakst. 

– Stemmer det, at det er taxi til 

busstakst fram til utgangspunktet? 

– Ja, det stemmer, svarer Skaret 

Taxi. – For å kunne benytte tilbringertjeneste 

må det bestilles senest 

tre timer før togavgang/ankomst 

ved å ringe 07417. Tilbringertjeneste 

fås tur-retur Åsen stasjon/Frosta 

kommune. 

– Har dere mange slike oppdrag? 

– Vi har sju biler fordelt på Frosta 

og i Åsen. Alle avgangene til tilbringertjenesten 

blir flittig bruk både av 

pendlere som bor på Frosta og som 

for eksempel jobber i Trondheim, 

og av deltidsfrostinger som lar bilen 

stå og heller tar tog og taxi til hytta. 

60 


11. Reinbukkelvhytta: Nødbu 

langs den gamle postruta. 40 

overnattingsdøgn. Alta og Omegn 

turlag. Nødbu. 2 sengeplasser. 

Åpen hele året. 

Reinbukkelvhytta ligger langt 

nord på Finmarksvidda i Alta 

kommune langs den gamle postruta 

mellom Alta og Karasjok. Hytta blir 

ofte brukt som mellomstasjon for de 

som følger postruta videre mot Bojobæski. 

Hytta ble ferdig restaurert i 

august 2015. Hytta er enkelt innredet, 

har to senger med madrasser. 

Det er ved på hytta og oppvarming i 

ovn. Man må ha med sovepose, mat 

og utstyr for overnatting. Statusen 

som dagsturhytte betyr at det ikke 

er tilrettelagt for ordinær overnatting 

på hytta. Hytta kan brukes som 

nødbu for de som trenger det. 

12. Olandsbu: Hytte rett ved 

bjørnehi. 42 overnattingsdøgn. 

Aust-Agder Turistforening. 


hele året. En av Norges sørligste 

turistforeningshytter, åpnet i 1962. 

Dette er en trivelig tømmerhytte 

med sjel, 50 minutters kjøring fra 

Arendal. – Vi anbefaler hytta for 

alle og spesielt for barnefamilier. I 

gode snøvintre finner man et flott 

skiterreng i området, som ligger rett 

sør for Austheiene, skriver Aust- 

Agder turistforening på ut.no. Ett 

rom er kjøkken, oppholdsrom og 

soverom. Hytta og området egner 

seg godt for de som vil prøve et 

første opphold på en DNT-hytte. 

Opplevelse: Et gammelt bjørnehi 

rundt 200 meter øst for hytta. 

13. Feskarbu: To sengeplasser, 

og eget naust med båt. 48 

overnattingsdøgn. DNT Romsdal. 

Ubetjent. 4 sengeplasser. Åpen hele 

året. NB! Spesialnøkkel. 

Feskarbu ligger 275 meter over 

havet, ikke langt fra Molde. Hytta 

har to sengeplasser. Rett ved siden 

av Feskarbu ligger Ottarbu, også 

med to plasser. Hyttene har naust 

og båt, og det er visstnok gode 

fiskemuligheter i Langdalsvatnet. 

Hytta må bookes og er låst med spesialnøkkel. 

14. Gamle Stordalsstua: Bo i 

historien, ved krevende grotte med 

bunnløse stup. 51 overnattingsdøgn. 

Troms Turlag. Ubetjent. 8 


Stordalsstua ligger ved Stordalselva 

rett på svenskegrensa i 

Stordalen. Stordalsstua består av to 

hytter. Den ene har kombinert stue/ 

kjøkken og to soverom og totalt 

seks køyeplasser. Den andre har 

oppholdsrom og to køyeplasser. 

Den gamle hytta ble reist av bygdefolk 

rundt 1900-tallet. Den ble i 1917 

tatt av snøskred og gjenoppbygd 

der den står i dag. Hytt var opprinnelig 

en av Statens fjellstuer under 

anleggstiden på Ofotbanen, senere 

vaktstue for norske militære fra 1. 

verdenskrig. På 1920-tallet skal dette 

ha vært skjulested for spritsmugling 

Under 2. verdenskrig skal hytta 

i perioder ha blitt benyttet av tyske 

soldater, og i andre perioder av 

nordmenn på flukt, så her er det 

mye historie. Det er ikke mobildekning 

ved hyttene. Tre kilometer fra 

hytta ligger Stordalsgrotta. – Dette 

er ei lang og krevende grotte med 

romslige ganger, digre haller og 

bunnløse stup, skriver Troms Turlag 

på ut.no. 

FJELLHOV 

Tips: Ta toget til Åsen 

og kontakt Skaret Taxi 

for transport. De driver 

tilbringertjeneste, og du 

betaler busstakst. 

16. Stølsdalen: Begravet i snø, 

omgitt av skredfarlig terreng. 70 


Omegn. Selvbetjent. 9 sengeplasser. 

Stengt i vintermånedene. 

Dette er en seter som er bygd 

om til selvbetjeningshytte. Det er 

krevende terreng i dette området, 

men kommer du fram har du god 

utsikt over fjellheimen, og hytta er 

en av flere inngangsporter til Breheimen. 

Hytta har det du trenger av 

utstyr for matlaging og et hyggelig 

opphold, som fullt kjøkkenutstyr, 

dekketøy og sengeklær. I tillegg vil 

du finne et godt utvalg av mat på 

proviantrommet. Det er ikke strøm 

på hytta, men gass, vedfyring og 

stearinlys som lyskilde. Vann hentes 

i nærmeste bekk/vann. Merk: Hytta 

er egentlig ikke stengt i vinterhalvåret, 

men den er som regel begravet 

i snø, umulig å finne, og omgitt av 

skredfarlig terreng. 

17. Bruvollhytta: Tilfluktssted 

under krigen på grensen til 

Russland. 80 overnattingsdøgn. 

Varangerhalvøya Turlag. Ubetjent. 

3 sengeplasser. Åpen hele året. NB! 

Spesialnøkkel. 

På nordøstspissen av Varangerhalvøya 

finner du Bruvollhytta/ 

Indre Syltevik. Dette er den østligste 

DNT-hytta. Hytta ligger lenger øst 

enn Istanbul, og man er seriøst i fare 

for å «falle av» Norges-kartet om 

man besøker denne: Hytta ligger på 

grensa til Varangerhalvøya nasjonalpark 

og Ytre Syltevika naturreservat 

i Syltefjorden, kun tre timer 

fra grensa til Finland, fire til Russland. 

Her bodde Andreas Bruvoll 

med sin kone under krigen, inntil 

de ble jaget av tyskerne for partisanvirksomhet. 

Her er det enkle 

kår, stillhet og vill og vakker natur. 

Varangerhalvøya turlag forpakter i 

dag hytta som eies av Finnmarkseiendommen. 

Nøkkel til hytta ligger i 

Vadsø, 10 mil unna. 

18. Ellefsplass: Turisthytte 

i ominnredet enebolig. 83 


ÉN OVERNATTING: På Finnskogen er det mye historie, flotte ruter og et nettverk av hytter. Denne er lite brukt: Én overnatting i 2018.

ALENE 

Rundkjølbrakka: 

Brakke i bjørnens 

rike. Én overnatting 

registrert i 2018. 

Ubetjent rastebu, to 

sengeplasser, åpen 

hele året. Her kan 

du garantert være 

alene på tur. 

Foto: DNT Finnskogen og Omegn


MORSKOGEN VOKTERBOLIG: Den gamle vokterboligen har 11 sengeplasser, 

hvor fem kan forhåndsbestilles. Hytta ligger langs Mjøstråkk og nasjonal 

sykkelrute 7 - helt inntil Mjøsa, langst et nedlagt jernbanespor. 


Omegn turlag. Selvbetjent. 12 

sengeplasser. Stengt 11. sept.-31. 

mai.Ellefsplass er en ominnredet 

enebolig med strøm, innlagt 

vann og dusj i kjelleren. Med 

sin plassering i Øversjødalen er 

det godt med turmuligheter i 

området. Hytta har det du trenger 

av utstyr for matlaging, som 

fullt kjøkkenutstyr, dekketøy 

og sengeklær. I tillegg vil du 

finne et godt utvalg av mat 

på proviantrommet. Her er et 

turmuligheter i fint terreng: 

Raudsjøene med Raudsjøklettene. 

Blåkletten og Elgpiggen – og 

storslagen natur i retning de andre 

hyttene i området. 

19. Geitungen fyr: Tilgjengelig 

med båt. 84 overnattingsdøgn. 

Haugesund Turistforening. 


hele året, overnatting mai-oktober. 

NB! Kode til nøkkelboks. 

Geitungen fyr ble første gang 

tent i 1924 og er med det et av de 

yngste fyrene i Norge. Fyret ble 

automatisert og avfolket i 1994 og er 

nå fredet etter lov om kulturminner. 

Haugesund Turistforening driver 

nå fyret som turisthytte. Fyret har 

flere senger og rom for booking. 

Geitungen fyr er tilgjengelig for 

overnatting i perioden mai-oktober. 

Fyret har åtte soverom med, hvor 

man må bestille seng eller rom for 

overnatting. Det er båt for å komme 

ut til fyret. Ved bestilling hos Haugesund 

Turistforening får man kode 

til nøkkelboks. 

UT I BÅT 

Geitungen fyr har åtte 

soverom. Eneste vei ut 

er i båt. 

FIELDFAREHYTTA: 21 overnattinger. 

 

Foto: Ålesund-Sunnmøre Turistforening 

20. Morskogen vokterbolig: Kun 

én time fra Oslo, inntil Mjøsa, rett 

ved E6. 108 overnattingsdøgn. 


turistforening/DNT Eidsvoll. 

Ubetjent. 11 sengeplasser. Stengt i 

vinterhalvåret. 

En forholdsvis ny turisthytte ved 

den nedlagte jernbanestasjonen på 

Morskogen. Her har jernbanesporet 

blitt til sykkelvei og er del av 

Mjøstråkk og nasjonal sykkelrute 

7. Vokterboligen er i god stand og 

eies av Miljødirektoratet og forvaltes 

av Eidsvoll kommune. Hamar 

og Hedemarken Turistforening 

driver hytta sammen med Eidsvoll 

turlag, som har ansvar oppfølging 

av hytta i sesongen. Hytta ble åpnet 

1. mai 2017, og er godt tilgjengelig 

fra Trondheimsveien og E6 i tillegg 

64 


JAMMERDALSBU: 664 overnattinger er registrert på Jammerdalsbu 

og annekset. Hytta ligger på Ringebufjellet, bare noen kilometer fra 

nærmeste vei. 

GEITUNGEN FYR: Geitungen fyr ble første gang tent i 

1924 og er med det et av de yngste fyrene i Norge. Nå 

er det DNT-hytte. Foto: Haugesund turistforening 

til sykkelruta Mjøstråkk. Her er det 

egen parkeringsplass rett utenfor 

døra – kun noen minutter fra E6 

Oslo-Hamar. Neste gang du kjører 

forbi – ikke gjør det. Stopp her. 

21. Jordbruhytta: I et område 

med grotter. 156 overnattingsdøgn. 

Bodø og Omegns Turistforening. 

Ubetjent. 8 sengeplasser. Åpen hele 

året. 

Jordbruhytta ligger i et naturskjønt 

område over og vest for 

Russånes. Hit ble hytta flyttet på 

1920-tallet, og først brukt som 

husvære for Statskog, deretter som 

seter. I 1999 ble hytta turisthytte. 

Hytta har åtte sengeplasser fordelt 

på soverommet og oppholdsrommet. 

Stallen inneholder vedbu og 

utedo. I området ligger en rekke 

grotter og elva Russåga kommer ut 

av ei like nedenfor hytta. Noe lengre 

oppe i dalen finnes Russågrotta 

– en hvit marmorgrotte. Om du 

ikke er kjent med grottevandringer, 

anbefales det å holde seg utenfor. 

22. Koboltkoia: Ved 

Blaafarveværkets gruver. 

163 overnattingsdøgn. DNT 

Drammen og Omegn. Ubetjent. 12 

sengeplasser. Åpen hele året. NB! 

Kan kun leies i sin helhet. 

Hytta er opprinnelig Lofthus 

gamle skole bygget på Snarum i 

1860. Hytta ble innviet 29. mai 2011, 

og er laftet og restaurert. Koboltkoia 

ligger på en tipp ved Nordgruvene 

på Koboltgruvene på Modum (Blaafarveværkets 

gruver). Det er flott 

utsikt over Holleia, Tyrifjorden og 

Finnemarka fra tomta. Merk: Ikke 

drikkevann. 

23. Gammeløya: Tilgjengelig med 

robåt. 169 overnattingsdøgn. DNT 

sør. Ubetjent. 9 sengeplasser. Åpen 

hele året (NB! Kontakt DNT Sør). 

Gammeløya er ei ny hytte innen 

Kystleden på Sørlandet. Gammeløya 

ligger i Vestergapet mellom 

Flekkerøya og fastlandet. Øya har 

vært i privat eie fra 1876 til 2017 og 

ble åpnet for allmennheten 1. september 

2017. Kristiansand kommune 

eier øya, og hytta driftes av DNT 

Sør. Det er et par båter tilgjengelig 

for å komme ut på øya, men de kan 

være i bruk. Kontakt DNT Sør i god 

tid før ankomst. Dersom du kommer 

på en impulsiv visitt og ønsker 

å overnatte kan du ringe mobilnummer 

som står under nøkkelboksen 

for å få nødvendig informasjon. 

24. Stavassætra: Ikke tegnet inn i 

kartet. Overnattingsdøgn: Ukjent. 

Brurskanken turlag. Ubetjent. 2 


Dette er en liten tømmerhytte 

som Brurskanken Turlag leier av 

Statskog. Navnet står på kartbladet 

Trofors 1926 III i hovedkartserien 

nederst i det sørvestre hjørnet, men 

selve hytta er ikke inntegnet. Det 

ligger et minnesmerke fra krigens 

dager i Stavassdalen: Natt til 9. juni 

1944 startet tyskerne storaksjon mot 

våpentransporten fra Velsfjorden/ 

Visten og inn i landet. Ved Stavasshytta 

befant seg da to nordmenn, en 

unnslapp, en ble skutt av tyskerne. 

Senere kom ytterligere to nordmenn 



ned til Stavasshytta hvor tyskerne 

befant seg. Etter en lengre skuddveksling 

ble begge drept (Kilde: 

digitalmuseum.no) 

25. Vannfjordhytta: DNTs 

nordliste hytte. Overnattingsdøgn: 

Ukjent. Nordkapp og Omegn 

turlag. Dagsbu/rastebu. 2 

sengeplasser. Åpen. 

Plassert på 71.029 grader nord og 

25.587 grader øst er Vannfjordhytta 

landets nordligste Turistforeningshytte. 

Hytta ligger vest på Magerøya. 

Turen ut til hytta er ikke lenger 

enn at man fint kan kombinere den 

med en tur til Knivskjelodden eller 

Nordkapp samme dag. Dette er 

først og fremst en dagsbu/rastested 

for turgåere som vil ha tak over 

hodet når nistepakken skal spises, 

men du finner også to sengeplasser 

i den ulåste hytta. Hytta ble satt 

opp av telegrafarbeiderne like etter 

krigen i forbindelse med bygging av 

ny telefonlinje. 

Et utvalg hytter og områder 

Dette er et utvalg av mulige turer i 

forskjellige områder i landet. Alle 

hyttene med lavt besøk er ikke med 

i lista over, dette er et knippe opplevelser 

over hele landet. 

Vil du gå i terreng og på merkede 

stier som generelt er rolig peker 

Finnskogen seg ut med lavt besøk 

på alle hyttene. Det samme gjelder 

delvis hyttene på Hedmarksvidda. 

Deretter viser lista at det er enkelte 

hytter her og der i forskjellige områder 

som har få overnattingsdøgn. 

Det er ingen automatikk i at disse 

hyttene er lite besøkt, men de har få 

overnattinger. 

Men som regel er det stille i disse 

områdene. 

Stille ved de fineste hyttene 

– Det merkelige er at ofte er det de 

fineste hyttene våre, forteller Johan 

Fegri, drift- og markedssjef DNT 

Drammen og Omegn. 

– Blant en av perlene er Koboltkoia. 

Fantastisk hytte, kort vei, men 

få gjester. Koboltkoia hadde 163 

registrerte overnattingsdøgn i 2018. 

Der er det gode muligheter for å 

være alene, men ikke i nærheten av 

stillheten på Finnskogen: Seks av 

DNT Finnskogen og Omegns hytter 

er på topp 10 over færrest overnattingsdøgn. 

Hamar og Hedemarkens 

hytter tar de fire øvrige plassene: 

Komplett 10-på-topp-liste 

■■Rundkjølbrakka 1 overnattingsdøgn/år, 

DNT Finnskogen og Omegn 

■■Løvknuten 4 overnattingsdøgn/år, DNT 

Finnskogen og Omegn 

■■Juskjølkoia 7 overnattingsdøgn/år, DNT 

Finnskogen og Omegn 

■■Grasbråtan 10 overnattingsdøgn/år, 


■■Snippkoia 10 overnattingsdøgn/år, Hamar 

og Hedemarken turistforening 

■■Flotsberget 11 overnattingsdøgn/år, 


■■Skolla ubetjent 16 overnattingsdøgn/år, 

Hamar og Hedemarken turistforening 

■■Fløtdamkoia 17 overnattingsdøgn/år, 


■■Finnsbråten 18 overnattingsdøgn/år, 


■■Drengestua i Juvberget 21 overnattingsdøgn/år, 


*Nørdstedalsseter selvbetjent har 

registrert 9 overnattinger, men hovedhytta 

har 996 overnattinger, og 

denne er derfor ikke lagt inn i lista. 

Tar man med de neste 20 hyttene, 

får DNT Finnskogen og Omegn 

med Flisberget (26 overnattinger), 

Helgedammen (30 overnattinger) 

og Vålet (33 overnattinger). 


får med fem hytter til: 

Godlidalshytta (22 overnattinger), 

Savalsætra (32 overnattiger), 

Gammelsaga (36 overnattinger), 

Svartskogkoia (40 overnattinger) og 

Lageråkvisla (41 overnattinger). 

Dårlig mobildekning, gode ruter 

og rikt dyreliv 

– Her opplever man å vandre i 

dager uten å treffe noen andre, mobildekningen 

kommer og går, man 

har selskap av elg, rådyr, bjørn, ulv, 

gaupe og ørn, sier Lene Margrethe 

Sætaberget, daglig leder DNT 

Finnskogen og Omegn, og legger 

til: – Men det er riktignok svært få 

forunt å se noe annet enn avtrykk 

fra dyrene. 

– I tillegg får man et innblikk i en 

kultur som er i ferd med å svinne 

hen, den skogfinske kulturen. Skogfinnene 

flyttet hit på 1600-tallet og 

man finner fortsatt mange finnetorp 

i disse områdene, noen står fortsatt 

godt, mens andre ser man bare 

tuftene etter. 

Det er verdt å nevne at Finnskogen 

kom på andreplass da Aftenpostens 

ekspertpanel kåret stedene 

du bør besøke i 2018. Det er lite som 

tyder på at avisens oppfordring 

førte til en ny folkevandring inn i 

området. 

Enkle kår, koselig og lunt 

– Den viktigste jobben er å holde 

hyttene vedlike sånn at det gir en 

god opplevelse å komme hit, samtidig 

ikke skru forventningene opp, 

det er forskjell på å ligge på ei koie 

innpå Finnskogen og ligge i silkelaken 

på et flott hotell, presiserer Lene 

Margrethe Sætaberget, og legger 

til: – Det er enkle kår, men særdeles 

koselig og lunt da man får fyrt 

opp i svartovnen. Og det gjelder 

flere av hyttene på lista: Her er det 

enkle kår, bølger som slår mot land, 

skogens ro, og fjellets stillhet. Er du 

heldig er det et proviantlager, kanskje 

en seng. I beste fall. Resten må 

du ordne selv – uten guide, grupper, 

utestemme, innesko, plastposer 

og designervesker. 

God tur! 

Takk til DNTs lag og foreninger 

for gode innspill, turtips og hjelp med 

statistikk i forbindelse med denne saken. 

Takk for jobben dere gjør for å gi oss 

gode opplevelser i fantastisk natur! 

Kilder: Den Norske turistforening 

– DNT og ut.no, lommekjent.no, Store 

norske leksikon – snl.no, wikipedia. 

no, peakbook.no, lokalhistoriewiki.no, 

digitalmuseum.no. 

66 


STILLE: Finner du ikke roen på hyttene, kan du alltids ta med 

deg teltet ut, og finne en idyllisk plass helt for deg selv. 


KORT FORTALT 

Sent ute? 

Kort til enhver anledning. 

Digitalt, eller print. 

butikk.magasinetvillspor.no


ALENE PÅ TUR: 

HYTTER OG ANTALL 

OVERNATTINGSDØGN 

Fieldfarehytta har 21 registrerte overnattinger. 

Det finnes andre hytter med færre 

besøk, og definitivt hytter med 

flere: Rondvassbu hadde 13.374 

overnattingsdøgn i 2018, Finsehytta 

15.520 og Gjendesheim 17.086. 

Dette er fantastiske steder. Men 

vil du være alene velger du heller 

Rundkjølbrakka, Løvknuten eller 

Snippkoia. Alle med under ti 

overnattingsdøgn i året. 

Her er lista over DNTs hytter, 

med overnattingsdøgn. Av 

DNTs 500 hytter, er over 400 på 

lista – og nye kommer stadig til. 

Oppdatert liste finner du på www. 

magasinetvillspor.no. 

Lista viser: 

Hytte, registrerte overnattingsdøgn, 

turlag - og eventuelle merknader: 

1. RUNDKJØLBRAKKA, 1, DNT 

Finnskogen og Omegn. 

2. LØVKNUTEN, 4, DNT 


3. JUSKJØLKOIA, 7, DNT 


4. NØRDSTEDALSETER 

SELVBETJENT, 9, DNT Oslo og 

Omegn, *2017-tall. 

5. GRASBRÅTAN, 10, DNT 


6. SNIPPKOIA, 10, Hamar og 


7. FLOTSBERGET, 11, DNT 


8. SKOLLA UBETJENT, 16, Hamar 

og Hedemarken turistforening. 

9. FLØTDAMKOIA, 17, Hamar og 


10. FINNSBRÅTEN, 18, Hamar og 


11. NY PÅ LISTA 25.05! 

FIELDFAREHYTTA, 

21, Ålesund-Sunnmøre 

Turistforening. *Fieldfarehytta er 

en kopi av et av Kompani Linges 

skjulesteder. 

12. DRENGESTUA I JUVBERGET, 

21, DNT Finnskogen og Omegn. 

13. GODLIDALSHYTTA, 22, Hamar 

og Hedemarken turistforening, 

*stengt fra 8. juli 2018. 

14. SKOGADALSBØEN 



15. SÆTERSETRA, 26, Kristiansund 

og Nordmøre Turistforening. 

16. SKRIDULAUPBU, 26, DNT Oslo 

og Omegn, *2017-tall. 

17. FLISBERGET, 26, DNT 


18. PRESTESETER KVARTERET, 

27, Larvik og O. Turistforening. 

19. GRINDAFLET, 29, Voss 

utferdslagd. 

20. HELGEDAMMEN, 30, DNT 


21. HERMANNHYTTA, 32, 


Turistforening. 

22. SAVALSÆTRA, 32, Hamar og 

Hedemarken turistforening, 

*åpnet 3. okt 2018. 

23. VOLAHYTTA, 32, Voss 

utferdslagd. 

24. VÅLET, 33, DNT Finnskogen og 

Omegn. 

25. TORVEDALEN, 33, Voss 

utferdslagd. 

26. TVINNESTØLEN, 33, Voss 

utferdslagd, *Sommerhytte. 

27. GAMMEN I 

KVITSTEINDALEN, 35, Bodø 

og Omegns Turistforening. 

28. GAMMELSAGA, 36, Hamar og 


29. FJELLHOV, 38, Nord-Trøndelag 

Turistforening, *2017-tall. 

30. TVINNESTØLEN, 38, Voss 

Utferdslag. 

31. SVARTSKOGKOIA , 40, Hamar 


32. LAGERÅKVISLA, 41, Hamar og 


33. OLANDSBU, 42, Aust-Agder 


34. TURLAGSSTUA, 44, Vesterålen 

Turlag, *Ny okt.2018. 

35. TINGSTADKOIA , 44, Hamar 


36. TUNGESTØLEN, 45, DNT Oslo 


70 


SKJULESTED 

Fieldfarehytta er en kopi av skjulet 

Kompani Linge-karene Joachim 

Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav 

Aarsæther bygde under 2. verdenskrig da 

de var på sabotasjeoppdrag. 

 

FOTO: SINDRE NAKKEN 



37. HANNEVOLDHYTTA 

LARDAL, 46, Tønsberg og 

Omegn Turistforening, *ikke 

DNT-nøkkel, for alle medlemmer 

i DNT. 

38. SÆTHER, 48, DNT Oslo og 


39. FESKARBU, 48, Molde og 

Romsdals Turistforening. 

40. ÅKERSÆTRA UBETJENT, 

48, Hamar og Hedemarken 

turistforening. 

41. STORDALSSTUA GAMLE, 51, 

Troms turlag. 

42. STYGGEMANNSHYTTA 

SKRIM, 54, Tønsberg og 

Omegn Turistforening, *ikke 

DNT-nøkkel, kun for medlemmer 

i TOT. 

43. HALGUTUSVEEN, 54, Hamar 


44. KNAUSEN, 64, DNT Oslo og 


45. SANDFLØTEN, 65, Hamar og 


46. BRANOK, 66, Nord-Trøndelag 


47. GAUKHEI GRUPPER, 66, DNT 

Sør. 

48. STØLSDALEN, 70, DNT Oslo og 


49. LEBIKO, 74, DNT Finnskogen og 

Omegn. 

50. IUNGSDALSHYTTA 



51. SVARTHAMAR, 76, DNT Oslo 


52. ANGELTJØNNHYTTA, 77, 

Nord-Trøndelag Turistforening, 

*2017-tall. 

53. BRUVOLLHYTTA, 80, 

Varangerhalvøya Turlag, 

*cirkatall. DNTs østligste hytte. 

54. GRØNKNUTKOIA, 81, DNT 

Oslo og Omegn, *2017-tall. 

55. ELLEFSPLASS, 83, DNT Oslo og 


56. GEITUNGEN FYR, 84, 


57. STORDALSSTUA NYE, 88, 

Troms turlag. 

58. BJØRNEVASSHYTTA, 88, DNT 

Sør. 

59. NARJORDET, 89, DNT Oslo og 


60. BRINGSÅSEN, 92, Nord- 

Trøndelag Turistforening, *2017- 

tall. 

61. HOGGERSTUA PÅ 

LINDSVERKSETER, Lardal, 

96, Tønsberg og Omegn 


62. LIOMSETER/FEHYTTA 

SELVBETJENT, 100, DNT Oslo 


63. LAPPJORD LILLE, 103, Troms 

turlag. 

64. TORSDALSBU, 104, Aust-Agder 


65. BLÅBREBU, 106, Flora turlag 

66. MORSKOGEN VOKTERBOLIG, 

108, Hamar og Hedemarken 

turistforening. 

67. SKARSVASSBU, 109, Aust- 

Agder Turistforening. 

68. GJEGNABU, 110 Flora turlag. 

69. TRULSBU, 112, DNT Oslo og 


70. ULVELILÆGRET, 113, DNT 


71. GRÅTÅDALSTUA, 114, Bodø 


72. KVANNDALEN, 115, Stavanger 


73. VINDØLBU, 116, Kristiansund 


74. KLJÅEN, 116, DNT Oslo og 


75. GRASDAL, 116, Stavanger 


76. DUSEHESTEN, 117, DNT 


77. SLÆOM, 119, DNT Oslo og 


78. GAMMELHUSET SKIPSFJORD, 

119, Troms turlag. 

79. REINSVASSBU, 120, Molde og 


80. SKJÆKERDALSHYTTA, 121, 


*2017-tall. 

81. EIDAVATN, 122, Stavanger 


82. KRINGLEVATN, 122, Stavanger 


83. SKRARVASSBU LILLE, 129, 

Troms turlag. 

84. SONGEDALEN FJELLGARD, 

131, Stavanger Turistforening. 

85. JACOBSELET, 132, Ålesund- 

Sunnmøre Turistforening. 

86. BAKKEN, 132, Stavanger 


87. INGEMANNHYTTA, 135, 

Vesterålen Turlag. 

88. MÅRBU SIKRING, 137, DNT 


89. SVARVESTOLEN, 141, DNT 


90. MÅLIA, 142, Hamar og 


91. KVINEN, 169, DNT Sør, *inkl. 

grupper. 

92. JUTULBU, 145, Kristiansund og 

Nordmøre Turistforening. 

93. BLAKKÅDALSHYTTA, 148, 

Polarsirkelen turlag. *Tidligere 

Rana turistforening – navneskifte 

i mars 2019 

94. NERSETRA UTLEIE, 151, 



95. TRYGVEBU, 153, Bodø og 

Omegns Turistforening. 

96. HOLDEN, 154, Nord-Trøndelag 


97. JORDBRUHYTTA, 156, Bodø 


98. HALVORSENHYTTA, 156, DNT 


99. NERSETRA SELVBETJENT, 

157, Kristiansund og Nordmøre 


100. DARREBU PÅ SKRIM, 

158, Tønsberg og Omegn 


101. TJUVENBORGKOIA, 158, DNT 


102. FAST, 160, DNT Oslo og 


103. VASSDALSTJØRN, 161, 

Stavanger Turistforening. 

104. LOENNECHENBUA, 162, 



72 


105. RAUDSJØDALEN, 162, DNT 


106. KOBOLTKOIA, 163, DNT 


107. GLITTERHEIM SELVBETJENT, 

163, DNT Oslo og Omegn, 

*2017-tall. 

108. BELLINGSSTUA, 164, Nord- 


tall. 

109. DEMMEVASSHYTTA, 165, 

DNT Oslo og Omegn, *2017-tall. 

110. RAUHELLERN, sikring, 167, 

DNT Drammen og Omegn. 

111. DALABU, 168, DNT Drammen 

og Omegn. 

112. VIGDALSTØL, 168, DNT Oslo 


113. KRUKKISTUA, 169, 

Polarsirkelen turlag. *tidligere 


i mars 2019 

114. GAMMELØYA, 169, DNT Sør. 

115. HOVATN, 171, Stavanger 


116. KALDAVASS, 171, Voss 

utferdslagd. 

117. GOLIATEN, 173, DNT Drammen 

og Omegn. 

118. ANDEBU , 174, Tønsberg og 

Omegn Turistforening, *Annekset 

på Trollsvannstua. 

119. SPIKERTJERNHYTTA, 177, 


120. TYSSENAUSTET, 180, Ålesund- 


121. ØYUNGSHYTTA , 183, Hamar 

og Hedemarken turistforening, 

*åpnet 8. juli 2018. 

122. SAUABREHYTTA, 185, 


123. SELFJORDHYTTA, 188, Lofoten 

Turlag. 

124. GRANBUSTØYL, 189, Aust- 


125. NAVARSETE, 192, DNT Oslo og 


126. SANDHAUG SELVBETJENT, 


*2017-tall. 

127. SKARVASSBU STORE, 194, 

Troms turlag. 

128. ARGALADHYTTA, 196, Bodø 


129. GRIMSDALSHYTTA 

SELVBETJENT, 196, DNT Oslo 


130. TØSSEBROBU, 197, Ålesund- 


131. HØGEVARDE, 197, DNT 


132. NYSTØYL, 198, Aust-Agder 


133. REINSVASSBU, 199, DNT Oslo 


134. BRANDSTADBU, 199, Molde 

og Romsdals Turistforening. 

135. GJENDEBU SELVBETJENT, 


*2017-tall. 

136. SPRONGDALSHYTTA, 207, 


137. LITLE AURÅDAL, 207, 


138. EIRIKSVOLLEN, 208, 



139. STORLISETRA, 212, 



140. MARENVOLLEN, 213, DNT 


141. STORGRYTDALSETER, 218, 


142. STOUSLANDHYTTA , 218, 


turistforening, *utleie/egen bruk. 

143. NUTEVASSHYTTA, 219, Aust- 


144. HENGELTJØRNLOFTET, 220, 


145. SKOROVASHØTTA, 224, Nord- 

Trøndelag Turistfor., *2017-tall. 

146. RINGVASSBU M/ 

HUNDEANNEKS, 231, Troms 

turlag. 

147. LITLOS SELVBETJENT, 233, 


148. SOLLIA, 239, Kristiansund og 


149. FELLVASSTUA, 241, Bodø og 


150. STORJORDSTUA, 241, Bodø 


151. TOMASHELLEREN, 244, DNT 


152. TROLLSTUA, 246, Kristiansund 


153. GRUNNETJØRNSBU, 248, 


154. LOSSIHYTTA, 249, DNT Oslo 


155. SKOLLA, 249, Hamar og 

Hedemarken turistforening, 

*utleie/egen bruk. 

156. GULLSTEINVOLLEN, 250, 



157. BUDALSVIKA, 250, Tistedalen 

Friluftslag. 

158. BEKKESTUA, 250, DNT Oslo og 


159. MUNKEBU, 252, Lofoten Turlag. 

160. TJØNNDALEN , 252, DNT Sør. 

161. TORFINNSHEIM, 258, Voss 

utferdslagd. 

162. FURØYA, 260, Aust-Agder 


163. DÆRTAHYTTA, 261, Troms 

turlag. 

164. PRESTHYTTA, 264, DNT Oslo 


165. TJØNNEBU, 265, Ålesund- 


166. ROVANGEN, 265, Kristiansund 


167. GRYTBAKKSETRA, 267, 



168. SETERTJØNNHYTTA M/ 

ANNEKS, 270, Nord-Trøndelag 


169. SAUVASSHYTTA, 280, 



i mars 2019. 

170. RONDVASSBU SELVBETJENT, 


*2017-tall. 

171. ROSTA GAMLE, 285, Troms 

turlag. 

172. NEDREFOSSHYTTA, 292, 

Troms turlag. 

173. TVERRLIHYTTA, 293, 





174. BJØRNEGGEN, 294, Nord- 


tall. 

175. KVITSTEINDALSTUNET, 




176. JOSEPHSBU , 298, DNT Sør. 

177. STORESKAG, 299, DNT Oslo og 


178. SEILERHYTTA, 299, Aust- 

Agder Turistforening, *Ny hytte 

16.07.2018. 

179. TODALSHYTTA, 300, 



180. TRÆET GÅRD, 300, Osterøy 

Turlag, *cirkatall, Bergen og 

Hordaland Turlag er hytteeier. 

181. STØLSMARADALEN, 303, DNT 


182. TØMMERSTØ , 304, DNT Sør. 

183. HOVSTØYL, 308, Aust-Agder 


184. HÅHELLER , 313, DNT Sør. 

185. VUOMA NYE, 320, Troms 

turlag. 

186. BJØRNHOLLIA SELVBETJENT, 

321, DNT Oslo og O., *2017-tall. 

187. KORSBERGHYTTA, 324, DNT 


188. VELLESETER, Ålesund- 


189. LANGØYENE, 330, DNT Oslo 


190. SVARTVASSBU, 331, Molde og 


191. JØRGENHYTTA, 332, DNT 


192. VASSTINDBU, 332, Molde og 


193. GASKAS NYE, 333, Troms 

turlag. 

194. YKSENDALSBU, 334, DNT Oslo 


195. TOVESETER, 338, DNT 


196. VOLLASETRA, 340, 



197. NØKKSÆTRA, 342, Lofoten 

Turlag. 

198. GARSJØKOIA, 344, DNT 


199. FERSLIA, 345, Nord-Trøndelag 


200. LUFSJÅ, 350, DNT Oslo og 


201. BREISTØLBU, 356, DNT Oslo 


202. NYDALSHYTTA, 360, DNT 


203. SMÅVANNSBU, 360, DNT Oslo 


204. VIKKELIHYTTA, 365, DNT Oslo 


205. SMEDMYRKOIA, 369, DNT 


206. STORSTEINEN, 369, Stavanger 


207. LAPPJORDHYTTA, 370, DNT 


208. TORSBU, 378, DNT Oslo og 


209. RØYRIVANNSKOIA, 380, DNT 


210. STØLE, 380, Stavanger 


211. TÅKEHEIMEN, 381, Bodø og 


212. GASKAS GAMLE, 381, Troms 

turlag. 

213. NONSBU, 382, Troms turlag. 

214. RAUBERGSHYTTA, 383, 



215. STORFISKHYTTA, 388, 

Kristiansund og N. Turistforening. 

216. STAVSKAR, 388, DNT Sør. 

217. TROLLFJORDHYTTA, 390, 


218. SNELLINGEN, 391, DNT Oslo 


219. TORVEDALEN, 400, Voss 

Utferdslag. 

220. VOLAHYTTA, 402, Voss 

Utferdslag. 

221. OSKAMPEN, 404, DNT Oslo og 


222. STORDALSBU, 408, DNT Oslo 


223. HARDBAKKHYTTA, 409, 



224. ARENTZBU, 415, DNT Oslo og 


225. BLEKTJERN, 420, DNT 


226. LAPPJORD STORE, 422, Troms 

turlag. 

227. GAMMELSÆTRA, 424, 



228. ROSTA NYE, 424, Troms turlag. 

229. SKONGENES FYR, 430, Ytre 

Nordfjord Turlag. 

230. AURSJØHYTTA, 433, 



231. BØRSTEINEN, 433, Stavanger 


232. LAKKENSTOVA GRUPPER , 

434, DNT Sør. 

233. SINNERDAMMEN, 435, DNT 


234. DIVIDALSHYTTA GAMLE, 440, 

Troms turlag. 

235. SALTFJELLSTUA, 443, 




236. GOLDA II, 444, Troms turlag. 

237. SLETTNINGSBU, 459, DNT 


238. DÆRTASTUA+ANNEKS, 462, 

Troms turlag. 

239. NILSEBU, 464, Stavanger 


240. KROSSVATN, 465, Stavanger 


241. BLESKESTADMOEN, 468, 


242. MIDTISTUA, 472, Bodø og 


243. MELANDS GRØNAHEI, 477, 


244. STAKKEN, 486, Stavanger 


245. JÆGERVASSHYTTA, 490, 

Troms turlag. 

246. BLÅKOLLKOIA, 499, Troms 

turlag. 

247. GRINDAFLET, 500, Voss 

Utferdslag. 

248. ØYUVSBU GRUPPER , 501, 

DNT Sør. 

74 


249. ÅDNERAM ANNEKS, 504, 


250. BOLNASTUA, 506, Polarsirkelen 

turlag. *tidligere Rana 

turistforening – navneskifte i 

mars 2019. 

251. GRINDAFLETHYTTA, 512, DNT 


252. MIDDALSBU, 516, DNT Oslo 


253. GOLDA III, 517, Troms turlag. 

254. BEIARSTUA, 526, Bodø og 


255. STORAVASSBU, 529, 


256. SANDSA, 531, Stavanger 


257. LURFJELLHYTTA, 540, Bodø 


258. GRØVUDALSHYTTA, 543, 

Kristiansund og N. Turistforening. 

259. SLOAROS , 559, DNT Sør. 

260. VIRVASSHYTTA, 569, 




261. CAMP KILLINGEN, 560, DNT 


262. GRÅHØGDBU, 565, DNT Oslo 


263. VUOMASTUA+ANNEKS, 581, 

Troms turlag. 

264. DIVIDALSHYTTA NYE, 583, 

Troms turlag. 

265. RØVOLLEN, 590, DNT Oslo og 


266. HALDORBU, 599, DNT Oslo og 


267. GAPPO NYE, 599, Troms turlag. 

268. REMBESDALSETER, 602, DNT 


269. MYRSETRA, 603, DNT Oslo og 


270. REINDALSET, 604, Ålesund- 


271. MJÅVASSHYTTA, 604, Aust- 


272. SENJABU, 609, Troms turlag. 

273. HOVDEHYTTA, 610, DNT Oslo 


274. SKRIURUSTEN, 612, DNT Oslo 


275. ALTEVASSHYTTA+ANNEKS, 


276. BØVELSTAD, 619, DNT Oslo og 


277. IVARSBU BÅTHUSET OG 

SMIA, 625, Larvik og Omegns 


278. LAKKENSTOVA , 626, DNT Sør. 

279. PRESTØYHYTTA, 659, Nord- 


tall. 

280. JAMMERDALSBU, 664, DNT 


281. DØLERUD, 667, DNT Oslo og 


282. GASKASHYTTA, 668, DNT 


283. SVARTENUT , 678, DNT Sør. 

284. BJØRNEVASS GRUPPER , 681, 

DNT Sør. 

285. SVARTVANNSHYTTA, 687, 


286. GAPPO GAMLE+HUNDEBU, 


287. KVITFJELLHYTTA, 695, Nord- 

Trøndelag Turistf., *2017-tall. 

288. KALDAVASS, 709, Voss 

Utferdslag. 

289. SULEBU, 722, DNT Oslo og 


290. STORHØLISETER, 733, DNT 


291. BERDALSBU, 738, DNT Oslo og 


292. RÅBJØRNHYTTA, 738, DNT 


293. HOLMAVATN, 746, Stavanger 


294. HOEMSBU, 746, Molde og 


295. STOREVATN, 747, Stavanger 


296. SOLHEIMSTULEN, 753, DNT 


297. TYSSEVASSBU, 759, DNT Oslo 


298. FLØRLI TURISTSTASJON, 770, 


299. TROLLVASSBU, 779, Troms 

turlag. 

300. ROSTA JUBILEUMSHYTTA, 


301. LANGAVATN, 792, Stavanger 


302. BERDALSBU, 793, Aust-Agder 


303. IMARBU, 796, Kristiansund og 


304. ØVRESAGA, 818, DNT Oslo og 


305. TJØRNBROTBU, 823, Aust- 


306. PREIKESTOLEN BASECAMP, 


307. ELDÅBU, 831, DNT Oslo og 


308. GAUKHEI , 838, 

DNT Sør. 

309. TVERRBRENNSTUA, 840, 

Bodø og Omegns Turistforening. 

310. HIMINGSJÅ, 854, Notodden 

Turlag. 

311. DANSKEHYTTA, 856, Ålesund- 


312. PRESTESETER HOVEDHYTTA, 

867, Larvik og Omegns 

Turistforening, *Spesialnøkkel. 

313. BJORDALSBU, 881, DNT Oslo 


314. KONGSHELLEREN, 886, DNT 


315. GRAUTHELLER, 921, Stavanger 


316. SNYTINDHYTTA, 959, 


317. MÅSVASSBU, 972, Molde og 


318. STORE TORUNGEN, 983, Aust- 


319. NØRDSTEDALSETER, 996, 

DNT Oslo og Omegn, 

*2017-tall. 

320. TOMANNSBU, 1.001, 


321. BJELLÅVASSTUA, 1.002, Bodø 


322. SIMLEBU, 1.030, Haugesund 


323. TØMTEHYTTENE, 1.040, DNT 


324. VOUMAHYTTA, 1.041, DNT 


325. VESLEKILLINGEN, 1.064, DNT 




GRÅHØGDBU: 565 overnattinger er 

registrert på Grøhøgdbu med anneks - 

midt oppe på Venabygdsfjellet. 

FINNSKOGEN: Drengestua i Juvberget. 

 


JORDBRUHYTTA: Hytta har åtte 

sengeplasser fordelt på soverommet og 

oppholdsrommet. Foto: Per Arne Skjelvik 

326. KALDHUSSETER, 1.070, 

Ålesund-S. Turistforening. 

327. LÅGAROS, 1.091, DNT Oslo og 


328. LØNSSTUA, 1.104, Bodø og 


329. TOREHYTTEN, 1.137, DNT 


330. VAKKERSTØYLEN, 

1.139, Ålesund-Sunnmøre 


331. IVARSBU HOVEDHUSET, 

1.140, Larvik og Omegns 

Turistforening, *Spesialnøkkel. 

332. DIVIDALSHYTTA, 1.169, DNT 


333. TORFINNSHEIM , 1.176, Voss 

Utferdslag. 

334. HELBERGHYTTA, 1.187, DNT 


335. VANGSHAUGEN, 1.191, 



336. INNERDALSHYTTA, 1.192, 



337. ÅMOTDALSHYTTA, 1.200, 



338. FJELLVANG, 1.209, DNT Oslo 


339. GUVÅGHYTTA, 1.215, 


340. SANDVASSHYTTA, 1.217, 


341. SKORGEDALSBU, 1.243, Molde 

og Romsdals Turistforening. 

342. VIGLESDALEN, 1.251, 


343. LYNGØR FYR, 1.262, Aust- 


344. KATNOSDAMMEN, 1.290, 


345. BOSSBU, 1.304, 

DNT Sør. 

346. ÅKERSÆTRA, 1.310, Hamar og 

Hed. tur., *utleie/egen bruk. 

347. TORFINNSBU, 1 336, DNT Oslo 


348. LØKJELSVATNHYTTA, 1.357, 


349. ROSTAHYTTA, 1.375, DNT 


350. SVUKURISET, 1.413, DNT Oslo 


351. JONSTØLEN, 1.456, Stavanger 


352. BLÅFJELLENDEN, 1.470, 


353. TAUMEVATN, 1.478, Stavanger 


354. GAPPOHYTTA, 1.486, DNT 


355. STORKVELVBU, 1.528, DNT 


356. VELTDALEN, 1.542, Ålesund- 


357. EIKSETRA / LAVVO 

EIKSETRA, 1.600, DNT 


358. FANNARÅKEN, 1.631, DNT 


359. ØYUVSBU, 1.638, 

DNT Sør. 

360. BLOMSTØLEN, 1.647, 


361. SANDVATN, 1.682, Stavanger 


362. KVITLEN, 1.715, Stavanger 


363. RUNDE FYR, 1.723, 

Ålesund-Sunnmøre 


364. REINHEIM, 1.735, DNT Oslo og 


365. NYE HØGEVARDE, 1.799, DNT 


366. MUSTADKROKEN, 1.815, DNT 


367. GJÆLENTUNET, 1.826, Bodø 

og Omegns Turistforening, *3 

hytter i tun. 

368. HELLEVASSBU, 1.873, DNT 


369. PYTTBUA, 1.878, Ålesund- 


370. KJELDEBU, 1.888, DNT Oslo og 


371. MÅRBU, 2.118, DNT Drammen 

og Omegn. 

372. LIOMSETER, 2.126, DNT Oslo 


373. PATCHELLHYTTA, 

2.190, Ålesund-Sunnmøre 


76 


KOBOLTKOIA: Koboltkoia ligger på en 

tipp ved Nordgruvene på Koboltgruvene 

på Modum. Foto: Thomas Sagvik 

FINNSKOGEN: Helgedammen. 

 


BRUVOLLHYTTA: Enkel hytte i Indre 

Syltevik. 

Foto Øystein Ruud 

374. STRANDDALEN, 2.260, 


375. NORDVIKGÅRDEN, 2.424, 


376. SOTA SÆTER, 2.551, DNT Oslo 


377. IUNGSDALSHYTTA, 2.579, 


378. REINDALSETER, 2.709, 

Ålesund-S. Turistforening. 

379. LITLOS, 2.779, DNT Oslo og 


380. OLAVSBU, 2.801, DNT Oslo og 


381. SKOGADALSBØEN, 2.994, DNT 


382. GRIMSDALSHYTTA, 3.229, 


383. SKÅPET, 3.282, Stavanger 


384. KOBBERHAUGHYTTA, 3.355, 


385. OLALIA FJELLSTOVE, 3.391, 


386. RAUHELLEREN, 3.531, DNT 


387. SANDHAUG, 3.773, DNT Oslo 


388. BJØRNHOLLIA, 4.471, DNT 


389. KRÆKKJA, 4.684, DNT Oslo og 


390. AURLANDSDALEN, 4.872, 

DNT Oslo og Omegn, 

*2017-tall. 

391. SNØHEIM, 5.123, DNT Oslo og 


392. GEITERYGGHYTTA, 5.211, DNT 


393. LYSEFJORDEN TURISTHYTTE, 

6.618, Stavanger Turistforening. 

394. GLITTERHEIM, 7.354, DNT 


395. SÆTEREN, 8.100, DNT Oslo 

og Omegn, * Sæteren har egen 

driftsform / 2017-tall. 

396. GJENDEBU, 8.604, DNT Oslo 


397. FONDSBU, 8.898, DNT Oslo og 


398. RONDVASSBU, 13.374, DNT 


399. FINSEHYTTA, 15.520, DNT 

Oslo og Omegn, 

*2017-tall. 

400. PREIKESTOLEN FJELLSTUE, 

15.552, Stavanger Turistforening. 

401. GJENDESHEIM, 17.086, DNT 


402. HAUKELISETER FJELLSTUE, 


---------------------------------------- 

403. SVARTTJØNNBUA, *ukjent*, 


*2017-tall. 

404. DAGGRØ, *ukjent*, DNT 


405. HOVINKOIA, *ukjent*, DNT 


406. HØGRONDEBUA, *ukjent*, 


407. MEDALSBU, *ukjent*, DNT 


408. SKAGASTØLSBU, *ukjent*, 


409. NANSENBU, *ukjent*, Voss 

Utferdslag, *åpnet nov.2018, 

ingen registrerte tall. 

410. LILLE TORUNGEN, *ukjent*, 

Aust-Agder Turistforening, *Kun 

dagsbesøk. 

411. SLETTMOE, *ukjent*, DNT 

Finnskogen og Omegn, *åpnet 

nov.2018. 

412. BRUTJERNSKOIA, *ukjent*, 

DNT Finnskogen og Omegn, 

*Rastebu. 

413. SMALBERGSKOIA, *ukjent*, 

DNT Finnskogen og Omegn, 

*Etter avtale med eier skal denne 

hytta stå åpen og tilgjengelig for 

alle, og den skal være gratis å 

bo på. Derfor ingen registrerte 

overnattinger. 

414. NANSENBU, *ukjent*, Voss 

utferdslagd, Åpnet nov.2018. 

415. VANNFJORDHYTTA, *ukjent*, 

Nordkapp og Omegn turlag. 

416. STORFJELLHYTTA, *ukjent*, 

Hammerfest og Omegn turlag. 

*dagsturhytte 


STED: De minst besøkte hyttene, tre utvalgte 

SNIPPKOIA 

HEKSEPROSESSER: Snippkoia ligger inne i skogen, i et område knyttet til hekseprosesser og mørke krefter. Her ble 12 dømt til 

døden og ved tårnet på Gitvola er det satt opp en minneplakett med teksten «Til minne over de som måtte lide tidsperioden 1550 

til 1650». 

Hedmarksvidda: Hytta ligger midt i 

mørke skogen, ved hekseprosessene på 

Gitvola. 

Dette er en enkel skogskoie langs Rondanestien på 

Hedmarksvidda, i et område med spennende geologi, historie 

med hekseprosesser – og en snartur fra tårnet og utkikkspunktet 

på Gitvola/Gjetholen. Hytta ligger inne i skogen, omgitt av 

høyreiste graner. Stiene er godt merket og greie å finne på 

sommeren. Om vinteren er dette et snørikt område og det meste 

av merkingen er vanskelig tilgjengelig. Det er likevel ikke vanskelig 

å finne veien inn til hytta. Stort sett er det få som går inn her, i 

hvert fall om vinteren, så spor må du tråkke selv; med ski eller 

truger. Hytta ligger 8-10 kilometer (anslått) fra Målia, hvor det er 

en serveringshytte og en selvbetjent DNT-hytte, sør for Snippkoia. 

Nordover er neste hytte Sandfløten, en tur på rundt 7-8 kilometer i 

rolige områder og fine stier. Området kan være vått. 

Fem senger, enkel utrustning: Snippkoia har fem senger, et 

enkelt kjøkken med gassbluss og en vedovn. Ute er det et vedsjul 

og utedo. Et stykke fra hytta er det en brønn med vann. Brønnen 

ligger på stien fra Målia, om man kommer fra den retningen. Hytta 

er utrustet med det man trenger i kjøkkenskapene, og noe utstyr 

i tillegg og informative oppslag. Ønsker du en natt her må du ha 

med det meste selv. Trolig vil du være alene, for her er det ikke 

mange overnattingsdøgn. Om man kjører bil til Gitvola seter (kun 

mulig på sommeren), er det et par kilometer inn til hytta. Det gjør 

den tilgjengelig også for barnefamilier, om man vil prøve hyttelivet. 

Husk DNT-nøkkel. 

Rastebu og utkikkspunkt med sikteplate: Snippkoia 

ligger ved foten av toppturen Gitvola/Gjetholen, i et område hvor 

man antar det ble gjennomført hekseprosesser i årene 1550-1650. 

Det anbefales å ta turen opp om på toppen, hvor det er bygget 

et utkikkstårn og en rastebu/nødbu. Her får man et fantastisk 

rundskue, og en sikteplate forklarer hva man ser. 

Hekseprossessene – 12 dømt til døden: Ved tårnet er 

det satt opp en minneplakett med påskriften: «Til minne over de 

som måtte lide tidsperioden 1550 til 1650». Inne i rastebua er 

det ytterligere informasjon om hekseprosessene i området: Det 

er dokumentert 15 saker i dette området, 12 ble brent på bålet, 

en rømte og to ble frikjent. Tar man rundturen om Gitvola seter 

vil man møte flere informasjonsplakater om hekseprosessene, i 

tillegg til spennende geologi – med Torshovgråen som rundens 

superstjerne: Dette er en sandsteinsbergart, som trolig ble dannet 

på den sydlige halvkule for 700 millioner år siden. 

Torshovgråen – den onde: Torshovgråen er av typen 

konglomerat, en flyttblokk som er transportert hit av innlandsisen. 

Torshovgråen er en del av folketroen i området, «gråen» refererer 

til «den onde». Steinens plassering ved Gitvola/Gjetholen, som 

ble sett på som det lokale «Bloksberg» har nok forsterket dette, 

i tillegg til et magisk vannfylt hull på toppen av steinen: Hullet 

er fylt av vann og blir aldri blir tørt, selv ikke på den varmeste 

sommerdag. I dag vet man at dette har en naturlig forklaring: 

Fuktig luft fra skogen over Torshovgråen fordampes av sola, 

lufta siger ned skogsiden, treffer den kalde steinen i skyggen 

av gammelskogen, fuktigheten blir vanndråper – og hullet er 

konstant fylt med vann. 

78 


JAMMERDALSBU 

JAMMERDALSBU: 664 overnattingsdøgn i 2018 gjør den til en godt besøkt hytte. Hytta er lett tilgjengelig og et godt turmål 

for dem som vil ha med barn på tur. Passer du på å holde deg unna høysesong og populære helger, kan du være så heldig å få 

denne helt for deg selv. Fra Jammerdalsbu kan man gå inn til flyvraket på Øverlihøgda. 

Ringebufjellet: Lett tilgjengelig hytte - 

ikke langt fra vraket av en tysk Junker 

JU 52. 

Her ble et tysk fly tvunget til å nødlande under krigsdagene i 1942. 

To personer omkom. Fem overlevde. 

Historie kan oppleves i museer, i bøker eller på verdensveven, i 

aviser eller magasiner. For å få fullt utbytte av fortellingene må du 

evne å sette deg inn i dramatikken som skildres. Da hjelper det å 

stå ved siden av flyvraket ute i terrenget: Historien blir mer virkelig, 

dramatikken nær og ødeleggelsene tydelige. Jeg aner ikke hvorfor 

det tyske flyet fortsatt ligger der i terrenget, men det gjør det. Og 

takk for det. 

Rondanestien krysser Friisvegen: Rett sør for Ringebu 

kjører du opp fylkesveg 385, og parkerer der Rondanestien 

(T-merket) krysser veien. Herfra er det 1-2 kilometer inn til DNTs 

Jammerdalsbu (selvbetjent) 1130 moh. Hytta er selvbetjent 

og består av en hovedhytte og et anneks. I hobedhytta er det 

matlager, en god kjøkkenkrok, oppholdsrom og to soverom. 

Det er godt med utstyr i kjøkkenet, det er dekketøy og sengeklær. 

I tillegg vil du finne det vanlige DNT-uvalget av mat på 

proviantrommet. Det er ikke strøm på hytta, men gass, vedfyring 

og stearinlys som lyskilde. Vann hentes ved vannpumpe på 

sommeren. Merk at oppslag inne på hytta noe kryptisk forteller 

om en litt usikker vannkilde i perioder. Det er også greit å vite at at 

hytta er stengt når villreinen kalver, fra 1. mai til 10. juni. 

Turområdet her er lettgått, slakt og fint med brede fjellrygger og 

vide daler. Om vinteren er det normalt gode skiforhold. Hyttas 

beliggenhet gjør den lett tilgjengelig, og den har dermed en god 

del overnattingsdøgn: 664 i 2018. Du kan likevel være heldig å få 

denne hytta alene; om du holder deg unna høysesong og travle 

helger. Hytta er lett tilgjengelig om du vil på tur med barn, og kan 

være et fint mål for de som vil prøve seg på selvbetjent DNT-hytte 

for første gang. 

Et helt fly på åsryggen: Vraket ligger ved Øverlihøgda, og 

det er cirka 8-9 kilometer inn totalt. Flere kilder skriver at flyvraket 

er synlig på lang avstand. 

Når du ser det er det imidlertid ingen tvil; det er ikke noen flyktige 

vrakdeler som er spredd i terrenget, det er en hel flykropp. 

Flyvraket ligger på cirka 1200 moh – og omtrent 4 kilometer fra 

Saubu. Det militære flyet tilhørte det tyske flyvåpenet (Deautsche 

Luftwaffe). Flyet var på veg fra Fornebu til Banak via Værnes 

i Trondheim da det fikk problemer etter en time i lufta – med 

store mengder is på flykroppen. Piloten besluttet å foreta en 

nødlanding, og flyet gikk ned nær Øverlihøgda på Ringebufjellet. 

Piloten døde under krasjlandingen og et annet besetningsmedlem 

døde noen timer senere av skadene han pådro seg. Ett 

besetningsmedlem og fire passasjerer overlevde. 

Les mer på magasinetvillspor.no 


STED: De minst besøkte hyttene, tre utvalgte 

MORSKOGEN 

VOKTERBOLIG 

Lett tilgjengelig: Hit kan du sykle, gå 

– eller kjøre bil. Dette er et godt mål 

for barnefamilier! 

Morskogen vokterbolig ligger rett ved nedlagte Morskogen 

stasjon, inntil en bit av en nedlagt jernbanetrasé, og med Norges 

største innsjø, Mjøsa, som nærmeste nabo. 

Her har Eidsvoll turlag ansvaret for tilsyn og drift i 

sommermånedene. Hytta ligger langs nye Mjøstråkk og nasjonal 

sykkelrute 7, som følger Trondheimsvegen og E6 på strekningen. 

11 sengeplasser, muligheter for forhåndsbestilling: 

Hytta er ubetjent. Den har 11 sengeplasser, hvor fem kan 

forhåndsbestilles: Ett rom med fire senger, merket Sovekupé 1. 

klasse – og et rom med kun én seng – Banemesterens sovekupé. 

Merk: Dersom du har bestilt og ankommer hytta senere enn klokka 

19.00 gjelder forskuddsbetalingen fortsatt, men fortrinnsretten til 

seng faller bort. 

I hytta er det kjøkken med nødvendig utstyr, stue med nok plasser 

og en lekekrok. Det er bad, dusj – og innlagt strøm og vann. Her 

er det leker til barna, og godt med sitteplasser ute. 

Sykkeltraséen går rett forbi vokterboligen på den ene siden, og på 

den andre renner Mjøsa forsiktig forbi. Er du her på riktig dag, kan 

du oppleve hjuldamperen Skibladner tøffe rolig forbi. Her er det 

mange muligheter for et godt opphold i flotte omgivelser, og hytta 

er foreløpig ikke veldig godt besøkt, så det er fullt mulig å få et 

rolig opphold – til tross for den sentrale beliggenheten. 

Sykkeltrasé på nedlagt jernbanespor: Etter mange år 

med anleggsarbeid både på E6 og jernbane åpnet sykkelveien 

her i september 2016. Ruta går hovedsaklig på et nedlagt 

jernbanespor. Tidligere gikk sykkelruta blant annet på veiskulderen 

av E6. Nå kan man oppleve rolige perler langs Mjøsa i et 

område hvor man tidligere ikke har vært fristet til å være på 

tur eller stoppe for en rast. – Vi tenker å holde hytta åpen i 

sykkelsesongen fra 15. april til 15. oktober hvert år. Låses med 

DNTs standardnøkkel. Vi håper dette betyr økt sykkel-aktivitet 

både til og fra vår region, skriver Hamar og Hedemarken 

Turistforening om Morskogen vokterbolig på ut.no. Kommer 

du sørfra, fra Minnesund, vil du sykle forbi flere badeplasser og 

gjennom en spennende tunnel, som nå er tilrettelagt for gående 

MORSKOGEN VOKTERBOLIG: Den gamle vokterboligen har 11 seng 

merket Sovekupé 1. klasse – og et rom med kun én seng – Baneme 

sykkelrute 7 - helt inntil Mjøsa, langst et nedlagt jernbanespor. Tar 

tunnel, nå asfaltert og lyssatt. 

80 


og syklende. Kommer du nordfra, fra Stange og Tangen har du 

syklet på fylkesveien, og deretter på nye Mjøstråkk og videre til 

vokterboligen. 

250 kilometer sykkelrute: Mjøstråkk er navnet på den 250 

kilometer lange sykkelruta rundt Norges største innsjø Mjøsa. 

Ved Mjøsa ligger de tre største Mjøsbyene Gjøvik, Hamar og 

Lillehammer i tillegg til en rekke mindre tettsteder. Sykkelruta er 

godt skiltet og veiene det sykles på er en kombinasjon av grus 

og asfalt. Ved Morskogen vokterbolig er det ny asfalt, det er 

flatt og fint og gode muligheter for både rulleski og rulleskøyter, 

sparkesykkel eller rett og slett en løpetur på fint underlag i flotte 

omgivelser. 

eplasser, hvor fem kan forhåndsbestilles: Ett rom med fire senger, 

sterens sovekupé. Hytta ligger langs Mjøstråkk og nasjonal 

du sykkelen fra Minnesund går traseen gjennom en spennende 

TIPS! På Tangen ligger det en tilrettelagt naturlig klatrevegg for 

tauklatring, på Stange et flott felt for buldring. På Minnesund 

ligger nedlagte Minnesund stasjon og Mjøsmuseet. Verdt et 

besøk! 


ANNONSERE? 

DENNE PLASSEN 

KAN BLI DIN. 

post@magasinetvillspor.no

TOPPTUR | Dette fjellet er høyere enn det utgir seg for 

Toppen er tydelig nok, men kartet er 

HØYDEN 

84 


misvisende og 

ER FEIL 

FOTO: Trond Øsmundset 


86

TOPPTUR | Dette fjellet er høyere enn det utgir seg for 

J A K T E N P Å 

TOPPEN 

Topptur: Dette fjellet er ikke så høyt som 

det utgir seg for å være. Det er høyere. 

STED: Mistberget, den nest høyeste toppen i Eidsvoll. 

MÅL: Å finne toppunktet. Påstått høyde er 663 meter over havet. Det 

stemmer ikke. 

Dette er en populær tur. På toppen 

ligger det et tårn med en fantastisk 

utsikt. 

Det er noen kilometer opp uansett 

hvilken vei du kommer fra. Det 

er bratt og krevende, men verdt det. 

Der oppe venter en gapahuk, et par 

benker og et gammelt brannvakttårn 

med hytte på toppen. Mange 

går helt opp, og noen klatrer opp i 

det 16 meter høye tårnet, som ble 

satt opp i 1938. Det er et populært 

turmål. Mange har vært på «tåkeberget» 


Men ikke mange har vært på 

toppen. 

Fjellet er nemlig ikke 663 meter 

over havet. Det bare virker slik. 

Mistberget 663 meter over havet 

På skolene ved Mistberget lærer 

elevene at høyden er 663 meter over 

havet, skiltene på toppen bruker 

663, og kommunen bekrefter denne 

høyden på sine informasjonssider. 

Store norske leksikon melder 663 

meter over havet, det samme gjør 

Skiforeningen, nettsiden Lommekjent, 

leksikonet Wikipedia, statskanalen 

NRK og turistforeningens 

ut.no, blant andre. Og listen bare 

fortsetter. Sjekk gjerne selv. 

663 meter over havet er høyden 

på Mistberget. 

Problemet er bare at det ikke 

stemmer. 

Tilbakeblikk: Snakker vi 

ekspedisjon? 

– Hvorfor er det en høyere 

topp…? 

Vi satt på hvert vårt sted og 

studerte kartene, litt tilfeldig i 

forbindelse med en annen sak. På 

kartverkets tjeneste dukket tallet 

667 opp, rett nord for Mistberget 

663 meter over havet. Vi sendte 

noen raske innspill fram og tilbake 

på chat: 

– Må jo være en feil, men en morsom 

en. Google Mistberget 667 gir 

ingen fornuftige treff. 

– Men dette er Norgeskart-appen. 

– Snakker vi ekspedisjon…? 

Jakten på 667. 

Mens kommentarene gikk fram 

og tilbake bidro vi til at Mistberget 

krabbet oppover på googles søkestatistikk. 

Vi bor begge i området, 

har begge lært at høyden er 663 meter 

over havet, og kjenner godt til de 

forskjellige rutene opp, vi har vært 

oppe i det luftige branntårnet hvor 

det kiler litt i høydeskrekken, og vi 

har sett den fantastiske utsikten mot 

Hurdalssjøen og Romerikssletta. Så 

har vi klatret forsiktig ned igjen – og 

skrevet oss inn i boka i gapahuken 

på returen, vel vitende om at vi har 

vært på toppen (nok en gang). 

Men vi har jo ikke det. 

Vi byttet noen kommentarer for 

å finne et logisk svar, og fremmet 

noen forslag som ikke var fullt så 

logiske: Om primærfaktorer, som 

definerer når en topp inntil en topp 

blir en topp (det er slikt toppturturistene 

snakker om). Problemet i 

denne (manglende) logikken er at 

det høyeste punktet er toppen uansett 

tilnærming eller filosofi. 

Eller litt enklere sagt (chatten 

fortsatte): 

– Det høyeste punktet må være 

utgangspunktet. 

Deretter: – Dette er fryktelig rart. 

– Enig. Enten har det en fornuftig 

forklaring (og 667 er feil), eller så 


har alle alltid tatt feil om Mistberget 

663. Kjenner det muligens blir noen 

mails eller telefoner til div. instanser 

en av de nærmeste dagene, bare 

for å stille spørsmålet. Evt. tur på 

toppen i tillegg for å sjekke gps på 

de to punktene (ikke vitenskapelig, 

men en indikasjon). 

– Kartverket må kunne svare på 

dette. 

– Jepp, det er nok rette stedet. 

– Fortell meg hva du finner ut. 

– Det skal jeg. 

Fjellet virker uendret – og like 

høyt: Mailene til «div. instanser» 

ble sendt omtrent samtidig med at 

«ekspedisjonen» satte fart. Begge 

deler er kontorarbeid. Første del 

nødvendig kontorarbeid, andre del 

morsomt kontorarbeid. 

Stiene opp var som ventet, fine 

og forseggjorte, godt merket og 

godt trafikkert. Det ble en liten 

stopp ved Lykkens Grube, deretter 

over grusveien og opp de siste kneikene 

til toppen. 

Det føltes bratt og langt denne 

gangen også, men fjellet virket ikke 

noe høyere da jeg igjen sto ved 

foten av brannvakttårnet. Det er her 

tåkeberget er 663 meter over havet. 

Det bekreftet GPS-en på klokka. 

Høydemåleren ga med andre ord 

fine data. Men det er ikke her fjellet 

er høyest – ifølge kartgrunnlaget. 

Videre fra brannvakttårnet går 

stien nordover mot TV-tårnet og 

punktene rundt Stormyra. Her skal 

det være flere punkter på rundt 667 

meter over havet, som alle avslørte 

seg i kartet. 

Jakten på 667: Med nesa i GPSen 

passerer jeg 667 – og får etter 

hvert opp 668, 669 og 670. Jeg 

mistenker at klokka er litt ivrig, og 

litt unøyaktig. Men tendensen er 

tydelig; fjellet er høyere. Akkurat 

som kartgrunnlaget forteller. 

Kartet stemmer med terrenget. 

Og klokka står på 670. 

MOH. 

Ut fra størrelsen vil 

jeg anslå toppunktets 

høyde til å være ca. 

671,7 m. Men siden 

jeg ikke har vært der 

oppe, og ikke kan 

kalle meg lokalkjent, 

er det selvsagt en viss 

usikkerhetsmargin 

knyttet til høydetallet. 

Trond Eilev Espelund, 

Statens kartverk 

Og jeg står rett sør for Stormyra 

– og rett vest for TV-tårnet. Et godt 

stykke nord for brannvakttårnet. På 

et punkt norgeskartet ikke avslørte. 

Her viser klokka 670 meter over 

havet. Og den gir seg ikke. 

Statens kartverk: – Det er vel 

naturlig at det er Mistbergets høyde 

ved branntårnet som er av størst 

interesse, ettersom dette punktet 

antagelig er det desidert mest 

besøkte, sier Trond Eilev Espelund i 

Statens kartverk. 

Espelund er gjort kjent med 

kartgrunnlaget og opplysninger 

om høyder, og forsøker å svare på 

dette: – Hva er Mistbergets offisielle 

høyde? 

Espelund har studert kartene 

og ser at det bare noen meter 

nord-nordøst for brannvakttårnet er 

et punkt på 664 meter over havet. 

Har du gått rundt foten av tårnet 

har du trolig tråkket på dette punktet. 

De aller fleste har altså vært på 


Trigonometrisk punkt G33T0020 

Så hvor kommer 663 fra? 

– Grunnen til høyden 663 meter 

over havet for Mistberget, er nok 

at det er anvendt høyden på det 

trigonometriske første ordenspunktet 

G33T0020 (for de spesielt 

interesserte. Red. anm.), som er å 

finne rett under branntårnet. I sin 

tid var dette den mest pålitelige 

høyden på dette fjellet. Det er det 

for så vidt i dag også, men nå har 

vi bedre grunnkart tilgjengelig, sier 

Espelund. 

– Men det er naturligvis slik som 

du sier, at det er fjellets høyeste, 

naturlige punkt som bør oppgis når 

det er snakk om fjellets høyde. 

Kart kan være feil: Statens kartverk 

er en etat under Kommunal- og 

moderniseringsdepartementet. 

Kartverket har ansvar for den 

geografiske infrastrukturen og 

offentlig eiendomsinformasjon. 

Kartverket leder for tiden det 

største landkartleggingsprosjektet i 

Norge noen gang – der hele landet 

blir laserskannet og lagt inn i en ny, 

svært detaljert høydemodell. 

– Kart kan naturligvis være feil. 

Et kart blir aldri helt perfekt, erkjenner 

Espelund. 

– Men kartene er stadig gjenstand 

for forbedringer. Mange steder i 

landet er nå dekt av detaljkart med 

høy oppløsning (meterskoter). Det 

vanlige før var økonomisk kartverk 

i målestokk 1:5000 eller 1:10000. 

Lasermålte høydedata med stor 

treffsikkerhet: – Halve Norge er nå 

dekt med nye lasermålte høydedata, 

et stort prosjekt til en kostnad på 

flere hundre millioner. Ut fra disse 

88 


dataene kan man fint produsere 

kart med én meters koteavstand. 

Jeg registrerer at Eidsvoll nå har 

slikt detaljert kart selv på toppen 

av Mistberget, sier Espelund og 

henviser til kartdataene som ligger 

inne i databasen norgeskart.no. 

Toppen finnes vest for TV-tårnet: 

Men tilbake til Mistberget, hvor 

høyt er det – og hvor finner man det 

høyeste punktet hvis det ikke ligger 

ved brannvakttårnet? 

– Som du også har sett, finnes det 

noen litt høyere områder omkring 

den store TV-masten litt lengre nord 

på åsryggen. Du har registrert de 

toppunktene med påførte høydetall. 

Men det desidert høyeste punktet 

på Mistberget, som ligger cirka 37 

meter vest for TV-masten, fins det 

hverken høydemerke eller høydetall 

på. Man kan jo gjerne si at dette er 

en kartfeil, sier Espelund, og legger 

til: – Det burte etter min mening 

vært påført begge deler på kartet 

akkurat her. 


– Hvordan finner man da høyden? 

– Da må man bare telle koter og 

estimere hvor mye høyere toppunktet 

ligger enn den øverste, synlige 

høydekoten. 

– Hva finner du da? 

– Når så er gjort, vil nok mange 

få seg en liten overraskelse! Mistbergets 

offisielle høyde vil etter dette 

antagelig være 672 meter, siden 

671-koten er den øverste og dekker 

et ganske stort område. Hvor flatt 

dette området er, kan vanskelig sees 

ut fra kartet. Nettopp derfor burte 

det vært påført en målt høydeverdi 

her, sier Espelund. 

– Ut fra størrelsen vil jeg anslå 

toppunktets høyde til å være ca. 

671,7 m. Men siden jeg ikke har 

vært der oppe, og ikke kan kalle 

meg lokalkjent, er det selvsagt en 

viss usikkerhetsmargin knyttet til 

høydetallet. 

Mistberget 673 meter over havet? 

– Er det noen annen usikkerhet 

knyttet til dette? 

– Det hender iblant at toppkoten 

også er uteglemt, selv på detaljkart 

som dette. Da kan sågar toppen 

være på 673 meter, men man kan 

ikke spekulere i at kartet er feil. 

– Så da tenker du? 

– Jeg holder på 672 meter til man 

får oppdatert høydeinformasjonen 

med de siste lasermålinger som i utgangspunktet 

har en nøyaktighet på 

bedre enn 0,1 meter, sier Espelund. 

Topp med fastmerke 

Punktet 663 meter over havet på 

toppen av Mistberget har en viktig 

funksjon. 

– Norges geografiske oppmålings 

(Ngo) fastmerke på Mistberget 

ligger rett ved branntårnet, forklarer 

avdelingsleder Einar Ordahl i 

Eidsvoll kommune. 

Det er en grunn til at dette fastpunktet 

ikke ligger på det høyeste 

punktet. 

– Signalet på punktet skulle være 

godt synlig også sydover, og ligger 

dermed ikke på høyeste punkt, forklarer 

Ordahl. – Hadde punktet ligget 

på høyeste punkt ville man ikke 

sett det fra deler av Eidsvoll og det 

hadde vært nødvendig å holde store 

deler av toppen fri for skog. Punktet 

har vært et svært viktig siktepunkt i 

forbindelse med landmålingsarbeider 

i Eidsvoll. 


– Så, hva er offisiell høyde på Mistberget 

i Eidsvoll? 

– Interessant spørsmål! Og aller 

mest interessant fordi dette ikke har 

vært noe tema som jeg har hørt vært 

oppe til debatt før. – Jeg har ikke 

helt nøyaktig høyde på toppunkt, 

men etter det jeg ser av kotene i 

høydedatabasen er høyeste punkt 

litt over kote 671. Maks høyde 

ligger da på rundt 671,5, med antatt 

feilmargin på 20-30 cm. 

En blanding av tall 

– Men hvordan har høyden 663 

festet seg som toppens høyde? 

– I vår landmålerverden er det 

høyden på de fastmerkene vi har 

som er interessante i forbindelse 

med nøyaktige målinger. Selve 

høyden på toppen er ikke interessant 

i den sammenheng. Dermed 

kan det jo lett bli blanding av to 

sannheter der den ene sannheten 

også blir brukt som sant på den 

andre fordi man blir litt «lurt» til å 

oppfatte disse som like, sier Ordahl, 

og viser til en annen topp i samme 

kommune: – Jeg var for nysgjerrighetsskyld 

også inne og tittet på 

kotene til Skreikampen. Her ser det 

ut til å være brukt samme høyder 

overalt, for her er høyeste registrerte 

kotepunkt i kartbasen ca 698,20 

meter over havet, og dette stemmer 

bra med Ngo-punktets høyde. 

Eksakte målinger med GPS 

– Så, hva skal til for å slå fast den 

eksakte høyden på Mistberget? 

– Den enkleste og mest moderne 

måten å få nøyaktig høyde er å 

bruke GPS. Det er jo rent teknisk 

noe vi eller hvem som helst som har 

en GPS som kan måle på centimeternivå 

kan gjøre, sier Ordahl, og 

legger til: – I tidligere tider ville 

man nivellert høydeforskjellene 

mellom eksisterende trigpunkt ved 

branntårnet og opp til toppen og 

fått en millimeternøyaktighet for 

differensen mellom de to høydene. 

Ordahl lar det skinne igjennom at 

det hadde vært interessant å gjøre 

en nøyaktig måling, men at det selvfølgelig 

er snakk om prioriteringer 

og tidsbruk. 

Landmålerne har uansett det 

punktet de trenger og folk kommer 

nok til å fortsette å gå til brannvakttårnet 

og gapahuken på 663 (664) 

meter over havet. 

Topptur – eller topp tur? 

Men vil du helt til topps, så fin- 


STOPP 

På det høyeste punktet 

finner du en liten 

høyde, kanskje litt 

brennesle og utsikt rett 

i et par grantrær. 

ner du den virkelige toppen her: 

Punktet 671/672 meter over havet 

ligger 37 meter vest for TV-tårnet. 

Det er for spesielt interesserte. Der 

vil du finne en liten høyde, kanskje 

litt brennesle og utsikt rett i et par 

grantrær. Du kan kanskje skimte 

deler av TV-tårnet, og muligens se 

deler av Stormyra. Vi har sjekket. 

Det er ikke det helt store. 

Men vil du opp, og toppunktet er 

målet, så er det dit du skal. 

Vil du heller ha den gode turopplevelsen 

stopper du på toppen ved 

brannvakttårnet på 663 meter over 

havet (eller 664, som det er rett ved 

siden av). Går du i tillegg opp i tårnet, 

som er 16 meter høyt (kanskje 

litt lavere på plattformen), så er du 

så høyt det er mulig å komme på 

Mistberget. 

God tur! 

De høyeste 

toppene 

i Akershus 

■■1. Fjellsjøkampen 812,29, Hurdal 

■■2. Lushaugen 812,16, Gran, Hurdal 

■■3. Korpehaugen 762,8, Hurdal 

■■4. Toppåsen 755, Hurdal 

■■5. Rognhaugen 720, Gran, Hurdal 

■■6. Marifjell 717,4, Nannestad 

■■7. Hagatjennhaugen 713, Hurdal 

■■8. Nordliskampen 706,8, Hurdal 

■■9. Skreikampen 698,1, Eidsvoll 

■■10. Signalen 694, Hurdal 

■■11. Fallhaugen 690, Hurdal 

■■12. Liskampen 683, Hurdal 

■ ■*** MISTBERGET 671/672 *** 

■■13. Nordklofjell 668, Nannestad 

■■14. Klofjellet 664, Nannestad 

■■15. Mistberget 663, Eidsvoll 

90

PÅ VEI OPP: I nattemørket med hodelykt. 

91

TOPPEN: Det høyeste punket på 

Mistberget ligger 37 meter vest for 

TV-tårnet. Bildet er tatt fra Stormyra, og 

toppunktet ligger til høyre i bildet. Den 

eksakte høyden er fortsatt ukjent, da 

det ikke er gjort en måling her. Høyden 

antas å være 671 eller 672 meter over 

havet. – Den enkleste og mest moderne 

måten å få nøyaktig høyde er å bruke 

GPS. Det er jo rent teknisk noe vi eller 

hvem som helst som har en GPS som kan 

måle på centimeternivå, sier landmåleren 

i kommunen. 

TURMÅL: De fleste tar seg opp til 

brannvakttårnet. Der er Mistberget 

663/664 meter over havet. Men fjellet 

er høyere lenger nord - i området rundt 

Stormyra. Det er ikke uvanlig at turmålet 

ligger et annet sted en på fjellets 

høyeste punkjt, men at høyden på fjellet 

er feilaktig registrert i faktatekster, 

leksikon og informasjonssider på nett er 

uvanlig. 

MERKING: Flere av stien er tydelig 

merket, denne viser retningen fra 

brannvakttårnet og videre mot TVtårnet. 

UTSIKT: Fra toppen av 

brannvakttårnet har man fin utsikt 

i alle retninger. Tårnet er 16 meter høyt, 

utført i metall, og med en hytte i tre på 

toppen, som er åpen. Fjellets høyeste 

punkt ligger litt til venstre for TV-tårnet i 

dette bildet. 

STYRT 

I 1946 styrtet et fly 

i Mistberget. Flyet 

var en DC 3 med ti 

passasjerer, det kom 

for lavt inn over 

Mistberget og traff 

fjellet. 

92 


Dette er Mistberget 

■■Det nest høyeste fjellet i Eidsvoll kommune, 

Skreikampen er høyest med 698 

moh. Mistberget ligger mellom Eidsvoll 

og Hurdal og er synlig fra de fleste 

steder på Romerike, og fra toppen er 

det tilsvarende flott utsikt over Romerike. 

Mistberget er på topp 15-lista over 

høyeste topper i Akershus (15. plass 

om man regner 663 moh., 13. plass om 

man bruker den virkelige høyden på 

671/672 moh.). Betydning Mistberget: 

Fjell med tåke. 

Utgangspunkt for turen opp: 

■■Opsahlteiet, Åslia 

■■Lensmannsvangen, Spetalen 

■■Tisjøen, Minneåsen (grusvei) 

■■Haraldvangen v/Hurdalssjøen 

■■Krafttjennet 

■■Stensby Stadion (se: Fakta 

Mistbergløpet) 

Gruvedrift 

■■Historisk sett er berget besøkt av gruvearbeidere 

i leting etter metaller. På fjellet 

er det funnet bly, sink, kobber og jern i 

tillegg til sjeldenheter som wolfram, sølv 

og gull. Mange steder er det mulig å se 

spor etter forsøkene. 

■■Lykkens Grube, som ligger midtveis opp 

stien til toppen, ble driftet av Eidsvoll 

Jernverk, uten at det ble gjort de helt 

store funnene. Gruven er ikke stor, men 

har tre innganger til et lite rom, og på 

oversiden en uthulet kløft. 

■■Ved Lykkens Grube er det et informasjonsskilt 

og en benk for de som vil 

hvile beina, før de tar neste etappe opp 

til toppen. Gruven er sperret av med et 

enkelt tau, som forteller at det er tryggest 

å betrakte gruven fra utsiden. 

■■Gruver, både små og store, er naturlig 

ustabile. Spesielt etter en vinter med 

streng kulde, etterfulgt av en vår med 

store temperaturvariasjoner, øker 

muligheten for steinsprang. 

Vardested 

■■Som vardested er Mistberget omtalt 

i skriftlige kilder på 1700-tallet, men 

trolig er vardestedet langt eldre. 

■■Det lå tidligere en krigsvarde på toppen. 

Flystyrt 

■■7. august 1946 styrtet et fly i Mistberget. 

Flyet var en DC 3 med ti passasjerer, 

det kom for lavt inn over Mistberget, og 

pløyde en 100 meter lang gate i skogen 

før det tok bakken. 

■■Piloten og to av mannskapet ble drept 

momentant, og to ble alvorlig skadd. 

En av passasjerene tok seg ned i bygda 

og fikk varslet. De døde og de skadde 

ble hentet ned på båre, mens de øvrige 

tok seg ned til Stensby sykehus på egne 

bein. 

Mistbergets venner 

■■Venneforening holder toppen – og området 

rundt i orden, inkludert stier og 

merking. De har satt opp gapahuker og 

skapt motorsagkunst på stien oppover. 

Hvert år arrangerer Mistbergets venner 

Mistbergdagen. Da går flere hundre til 

toppen, hvor det gjerne er hornmusikk 

eller annen underholdning. Venneforeningen 

kjøpte i sin tid Mistbergtårnet 

for én krone mot at de også overtok 

ansvaret. Selger var Eidsvoll kommune. 

Brannvakttårnet 

■■Tårnet er satt opp i 1938, det er 16 

meter høyt, utført i metall. Det er en 

hytte i tre på toppen, denne er åpen. 

Fra toppen av tårnet er det en fantastisk 

utsikt. 

TV-tårnet 

■■TV-sendermast for fjernsyn, radiokringkasting, 

DAB-radio, digitalt bakkenett 

og basestasjon for helseradio. Det er 

37 meter vest for TV-tårnet at det høyeste 

punktet på Mistberget ligger. 

Utsiktspunktet Rauknerten 

■■Rauknerten vest for toppen med brannvakttårnet 

er et fint utsiktspunkt. Her 

finnes en naturlig utsikt mot Hadelandsåsen 

og Hurdal. Her er det satt opp 

flere benker helt på kanten av «stupet» 

ned mot Kleivdalen. Et luftig og fint 

utsiktspunkt. 

Mistbergløpet 

■■Mistbergløpet er et motbakkeløp som 

er arrangert årlig siden 2012 av Nordre 

Eidsvoll IL. Starten går fra Minnesund 

skistadion, ved tidligere Stensby sykehus. 

Barneløpet er 630 meter og har 

60 høydemeter. Ungdomsløpet er 2750 

meter og 185 høydemeter og 

Mistbergløpet er 6660 meter langt 

og byr på 463 høydemeter. Løpet går 

på bred skogsbilveg eller grusveg og 

traseen er godt skiltet hele veien til toppen, 

i dette tilfellet TV-tårnet, ikke langt 

fra det reelle høyeste punktet. 

■■Løyperekord kvinner: 34.22. 

Løyperekord herrer: 28.10. 

Eidsvoll turlag 

■■Eidsvoll turlag ble stiftet i 2010. Turlaget 

har flere turtips på sine sider, blant 

annet en god beskrivelse av turen opp 

til Mistberget. 

Oppdatert: Etter at denne saken ble publisert på magasinetvillspor.no er oppføringen om 

høyden på Mistberget endret på flere nettsider, blant annet på Wikipedia. 


MISTBERGET: Til topps med startnummer på brystet 

TOPPTUR: BRATT OPP TIL TOPPEN A 

Skal du opp på toppen kan du 

like gjerne velge den lange og 

tunge traseen. 

RUTE/STED: Eidsvoll, Akershus. Mistbergløpets trasé fra 

Minnesund skistadion til TV-tårnet på toppen av Mistberget. 

6,6 kilometer, 460 meter stigning. 

UNDERLAG OG LENGDE: Hovedsaklig grusvei, noe sti 

(for detaljer, se faktaboks til slutt i saken). Det finnes 

mange muligheter om man ønsker krevende utfordringer. 

Mistbergløpet i Eidsvoll, eller Mistberget opp som det kanskje 

burde hete, er et tungt motbakkeløp over 6,6 kilometer. 

Løpet byr på 460 meter stigning, grusvei, sti og en trasé 

som egentlig aldri slår seg til ro. Du kan finne små pauser 

i det kuperte terrenget oppover, men det er i hovedsak 

et slit fra stadion og opp til TV-tårnet på toppens 

høyeste punkt. 

En utfordring 

Nordre Eidsvoll ILs dyktige dugnadsgjeng står bak løpet, 

som er arrangert siden 2012. Start ligger ved tidligere 

Stensby sykehus, nå Oslo Airport Motel. Dette er bare 

en liten kjøretur fra E6 ved Minnesundbruene, så løpet 

er tilgjengelig for alle som ønsker en liten utfordring 

tidlig i sesongen. Starten er lagt til klubbens hjemmearena, 

og de første høydemeterne treffer voldsomt idet man 

legger ut fra stadion. Og slik fortsetter det – hardt og 

bratt i flotte omgivelser på vei til toppen.Retur ordner 

du selv, barnepass ordner arrangøren I 2018 ble det satt 

ny rekord i kvinneklassen av Sigrun Gjølberg fra Rygge 

IL med tiden 34:22. Det er 19 sekunder foran olympisk 

mester Ragnhild Hagas tidligere rekord på 34:41. 

På herresiden står rekorden til Per Christian Lysaker 

Torgersud, Team Sportsmanden, på 27:48 fra 2014. 

Men dette er først og fremst et breddearrangement, 

med distanser fra 630 meter til 6,6 kilometer, aktiv- og 

mosjonistklasse. 

Kommer du deg helt opp til toppen på en fin dag blir 

du belønnet med en flott utsikt, og muligheten til å gå 

ned igjen for egen maskin. Har du barn, stiller arrangøren 

med aktiviteter og barnepass, mens du er ute og 

løper. 

Tur eller treningstur: Traseen til Mistbergløpet er en fin 

tur, eller treningstur. Det finnes kortere ruter opp, og det 

OPP: Fin skogsbilvei opp mot toppen. 

finnes lenger. Traseen kan selvfølgelig også benyttes utenom 

løpsdagen. 

Ut fra stadion er det grusvei, og allerede her møter du 

kanskje en av de bratteste bakkene. Her går grusveien 

nord-nordvest, og denne retningen skal man følge til 

cirka 3 kilometer, da traséen vender sørover og begynner 

i direkte retning mot toppen, hvor du går i mål etter 

6,6 kilometer. 

Tømmerplass etter 600 meter: For å ta det fra start: 

600 meter fra stadion svinger grusveien til venstre, 

man passerer en tømmerplass/velteplass, og grusveien 

dreier mot høyre igjen. Omtrent her er målgang på den 

korteste distansen. Har du tid på vei opp så snur du 

deg her og ser på utsikten, før du fortsetter. 

Allerede nå har man tatt en del høydemeter, men det er 

fortsatt mange som venter. 

Oppover er skogen tett på, det risler i bekker, og 

småfuglene underholder. Er du på tur alene med 

stillheten kan du være heldig å møte rådyr her, eller 

kanskje hjort eller elg. 

Videre på grusvei: Grusveien tar deg videre oppover, 

den slynger seg til høyre og venstre, gir små pusterom 

med enkelte flatere partier, før det går oppover 

igjen. Du passerer hogstflater og flere bekker, løper 

forbi skiltet for Fatopprunden, Tisjørunden – og 

Hesthagarunden. 

Det er fristende stier, men hold grusveien videre 

om du vil følge løpstraseen, grusveien tar deg i riktig 

retning. 

94 


V TÅKEFJELLET 

TÅKE: Mistberget, betydningen av navnet er fjell med tåke. 

STI: Fine stier på vei ned igjen. 

Kraftlinjene og Julsrud seter: Snart løftes du opp og 

forbi kraftlinjene. Om du ikke er ute etter rekorden opp, 

er dette et egnet sted for å se seg bakover og utover, før 

du forsvinner videre forbi Julsrud seter/Julsrudsetrene. 

Her passeres 2,75 kilometer (Mistbergløpets distanse 

for 11-13 år), og traseen svingen nærmest 180 grader 

og setter retningen sørover – opp og mot TV-tårnet på 

toppen. 

Opp og forbi hogstflate: Etter Julsrudsetrene treffer 

du nok et skilt med Tisjørunden, Fatopprunden, 

sportshytta og tårnet. Ignorer skiltet, og fortsett rett fram 

på grusveien. Her åpner terrenget seg til venstre i en 

hogstflate, som antas å være noen år gammel, trærne er 

på vei tilbake, men utsikten er fin her, om tåka holder 

seg borte. 

Grusveien ender i en åpen plass, og så forsvinner du 

på sti eller kjerrevei inn i skogen. Her lå snøen enda, under 

turen vår 19. mai. Det er kaldt i høyden, og i skyggepartiene 

overlever vinteren lenge. Sett fart gjennom 

skogen, mot slutten av stipartiet over en liten bakketopp 

og så er du nede på grusveien fra Minneåsen og opp til 

tårnet. Ta til venstre og så går du rett i nok en krevende 

bakke, nå er det rundt 2 kilometer opp til toppen. Du 

passerer Sløssvangputten (også omtalt som Slåssvangputten) 

og gapahuken, et flott sted for en pause, om du 

ikke er på tur med startnummer. 

Her er det tak over hodet, skogens ro og godkjent 

bålplass. Så er det bare å fortsette opp, også her er det 

enkelte partier hvor du taper høydemeter og får muligheten 

til å hente deg litt inn igjen, men de er ikke lange, 

og ikke mange. Du passerer et skiltet utsiktspunkt, og 

fortsetter videre til du treffer tårnet på toppen. Grusveien 

tar deg helt til mål på toppen, ved foten av TV-tårnet. 

Fatopprunden ned: Og ned? Det må du løse selv: 

Samme vei som du kom opp, eller du kan ta stien 

merket Fatopprunden som dukker opp en drøy 

kilometer fra toppen. Stien er skiltet og merket. Det er 

vått, gjerne sølete, trefall og andre hindringer i traseen. 

Det er flere steder litt uklart hvor retningen går, men 

så lenge det er nedoverbakke er det gode muligheter 

for at du kommer dit du skal. Vi trøblet i et parti hvor 

skogsmaskinenes hjulspor var trasé, men fant etter 

hvert blå merking. 

Et stikryss/skogsmaskinkryss var ryddig på vår vei 

nedover, men går man motsatt retning er det uklart 

hvilket spor man skal velge. Er man på vei opp, skal 

venstre trase følges. Flere steder lå blåmerkingen på 

bakken. Vi hang opp de vi så, men mistenker at det var 

flere som manglet underveis. 

Ned til utgangspunktet: Stien tar deg ned til 

grusveien du fulgte opp, og herfra og ned til stadion 

er det cirka to kilometer. Velger du stien ned sparer 

du rundt to kilometer i forhold til å følge løpstraseen. 

Tidsmessig sparer du kanskje ingenting, da stien er 

teknisk krevende og tidvis vanskelig å følge. Men 

det gir en annen opplevelse, i villere natur enn det 

grusveien byr på. Velg selv. 

God tur! 


MISTBERGET: Til topps med startnummer på brystet 

Fakta: 

Mistbergløpet 

■■LØP: Motbakkeløp med distanser fra 

630 meter til 6,6 kilometer til toppen 

av Mistberget i Eidsvoll. 

■■TIDSPUNKT: Arrangeres som regel i 

begynnelsen av juni. I 2019 arrangeres 

Mistbergløpet lørdag 1. juni. 

■■ARRANGØR: Det er Nordre Eidsvoll 

idrettslag (NEIL) som arranger løpet. 

■■STED: Eidsvoll, Akershus. Start er ved 

Minnesund skistadion, ved tidligere 

Stensby sykehus, nå Oslo Airport 

Motel. 

■■PARKERING: Det er rikelig med parkeringsplasser 

i området, og kort vei til 

start. 

■■TRANSPORT: Fra toppen må man selv 

ta seg ned igjen etter målgang. 

■■BARNEPASS: Ja, arrangøren tilbyr 

barnepass. 

■■KLASSER: 630 meter og 60 meter stigning 

for 0-10 år, 2750 meter og 185 

meter stigning for 11-13 år og 6600 

meter og 460 meter stigning for de 

som vil helt opp. 

■■LØYPEREKORDER: Mistbergløpet 

herrer: Per Christian Lysaker Torgersrud 

27:48 (2014). Mistbergløpet damer: 

Sigrund Gjølberg 34:22 (2018). Julsrudsetra 

2750m. damer: Julie Hammer 

13:22 (2016). Julsrudsetra 2750m. 

herrer: Martin Spigseth 13:05 (2017). 

■■STARTAVGIFT: 100 til 300 kroner, 

avhengig av klasse. Gebyr for etteranmelding. 

Se arrangørens hjemmeside 

for detaljer. 

■■PREMIERING: Det er Mistbergløpets 

t-trøye til alle deltakere, og premiering 

av 1. til 3. plass fra 11 år. 

TRASEEN: Starten går fra Stensby stadion, på vei opp passeres Julsrud seter etter 

2,5-3 kilometer. Videre går det oppover til toppen nås etter 6 kilometer. 

96 


INSPIRASJON 

Miljøvettreglene 

1. REIS MINDRE, OPPLEV MER. 

2. SATS PÅ OPPLEVELSER, IKKE UTSTYR. 

3. FIKS ALT, ALLTID. 

4. SPIS GRØNT. 

5. SAMKJØRING ER BRA KJØRING. 

6. VÆR RUSTET MOT UVENTET SØPPEL. 

7. VIS VEI. VÆR ET KLIMAFORBILDE. 

MILJØVETTREGLENE ER SYV RÅD FRA PROTECT OUR WINTERS NORGE (POW NORGE) OG DNT UNG OM HVORDAN MAN KAN TA VARE PÅ MILJØET 

NÅR MAN ER PÅ TUR. MILJØVETTREGLENE OPPFORDRER TIL Å TA GUNSTIGE MILJØVALG, OG GJENNOM DETTE BIDRA TIL Å TA VARE PÅ NATUREN 

FOR FREMTIDIGE GENERASJONER. MILJØVETTREGLENE BLE LANSERT 4. JUNI 2016.

DE GODE 

OPP- 

LEVELSENE 

Inspirasjon: For de gode 

innedagene, eller som 

underholdning på tur. Disse 

bøkene anbefales. 

Norges beste 

helgeturer 

FORFATTER: Per Roger Lauritzen 

UTGITT: 2010, Gyldendal Norsk Forlag. 222 sider. 

Denne boka byr på 50 turforlag som du kan rekke på én helg. Her 

er det turer i skogen, langs kysten eller på fjellet, det er sommerog 

vinterturer, og turforslagene er spredt over hele landet. 

Alle turene er illustrert med kart og med tilleggsfakta for området 

som omtales. 

Redaktør og forfatter Per Roger Lauritzen har flere tiår bak seg fra 

DNT, både som inspektør og redaktør. Lauritzen har hatt ansvar 

for foreningens årbok, og har skrevet vel 40 bøker om natur, kultur 

og friluftsliv. 

En serie med bøker 

Norges beste helgeturer inngår i en serie bøker med turforslag, 

fra krevende til enklere. Denne boken inngår i sistnevnte kategori 

og kan leses som inspirasjon til din neste tur. Her er det turer du 

kan få til på en helg, med fine bilder og detaljerte rutebeskrivelser 

med skikkelige kart, er omtalene er egnet til å pirre utfartstrangen. 

De fleste turene er fotturer, men noen av dem innbefatter også 

sykling, skigåing, padling, fisking og brevandring, så her er det 

gode muligheter for at du kan finne din neste tur. 

Nye turområder 

Her kan du lese om indre Oslofjord, Blefjell, Gaustatoppen, 

Finnskogen, Saltfjellet, Geirangerfjorden og Breheimen - blant 

annet. I forordet skriver forfatteren: 

– I 2008 ga jeg ut boka Norges beste fjellturer. Den handlet stort 

sett om lengre turer i fjellet. Tilbakemeldingene jeg har fått fra 

leserne, forteller at den har hjulpet ganske mange til å finne fram 

til nye turområder. En del har imidlertid sagt at de ønsker seg 

forslag til kortere turer. Denne boka handler derfor om turer som 

kan gjennomføres i løpet av en helg, eller i hvert fall en oval helg. 

I tillegg kan jeg selvfølgelig ikke la være å gi tips om hvordan 

noen av disse turene kan forlenges. 

Trenger du tips for å komme deg ut? Da er dette boka. 

98 


101 

villmarkstips 

FORFATTER: Lars Monsen 

UTGITT: 2006, Lars Monsen Boksenteret Outdoors AS. 135 sider 

Her er de viktigste triksene for en vellykket tur. Boka er ikke 

ny, men naturen har forandret seg fint lite siden den kom ut. 

Samtidig er det greit å huske at boka kan være noe umoderne 

på enkelte områder: På utstyrsfronten har det for eksempel 

skjedd en del, og gps er nå allemannseie. 

Eventyreren 

Lars Monsen er en kjent eventyrer, TV-skikkelse og forfatter. 

I denne boka har han samlet 101 villmarkstips, inndelt i 

åtte kapitler, som skal gi leseren raskt tilgang til nødvendig 

informasjon. Det er et herlig fravær av lange setninger og 

utfordrende fremmedord. Boka er rikt illustrert med bilder, 

og forfatteren tar hensyn til behovet for å ta med boka ut: 

– Formatet på 101 Villmarkstips er ikke tilfeldig. Boka er ikke 

større enn at den passer fint i anorakklomma eller topplokket på 

sekken. Jeg håper du tar den med deg neste gang du stryker til 

skogs eller fjells. Teorien må omsettes i praksis i naturen, og da er 

det definitivt en fordel å ha teorien i hånda, skriver Lars Monsen 

i forordet. 

I boka lærer du hvordan du unngår at bardunene til teltet floker 

seg, og du får tips til hva du skal ha på deg i soveposen. Det 

er tips til å tørke sko over tregrensa (uten bål) og noen ideer 

til hvordan du kan lage ny innersåle til skoen av det du finner 

underveis på turen. 

Her er det fokus på orientering med kompass og kartkunnskap. 

Og du får vite hvordan det er å trekke kanoen mot strømmen. 

Forskjellige overnattingsmuligheter er presentert og fordeler og 

ulemper er vurdert. Du får tips til å lage granbarseng og møter 

Ormegress Supersoft - skogens eget toalettpapir. Og er du 

plaget av myggen, finner du svaret her: – Du kan gni deg inn 

med kvae, sot, gjørme, fiskeslim eller oterpiss, men de færreste 

av oss vil klare seg uten vanlig myggmiddel. 

Det er konkrete, fornuftige tips, effektive metoder og 

livsnødvendig kunnskap. Og boka passer i bukselommen. Ta den 

med! 

I verste fall 

Overlevelseshåndboka reise 

FORFATTER: Joshua Piven og David Borgenicht 

UTGITT: 2002, Kagge forlag. 182 sider. 

Boka er skrevet i fullt alvor, samtidig er dette underholdende 

lesing om verst tenkelige situasjoner man kan komme opp i på 

reise. 

Systematisk gjennomgang 

Boka tar systematisk for seg hvilke alvorlige situasjoner man kan 

komme opp i - og hvordan man kan komme seg ut av dem. 

Dette er boka du virkelig ikke trenger om du skal på små turer i 

nærmiljøet: Her får du en innføring i hvordan du skal håndtere 

en løpsk kamel, stoppe et tog eller krysse en elv full av pirajaer. 

Og det er viktig nok, om du plutselig befinner deg i en slik 

situasjon. De fleste av oss havner ikke der, men likevel kan 

det være noen nyttige tips her (og resten kan man se på som 

underholdning). Boka er først og fremst skrevet for reiser langt 

hjemmefra, og i følge forfatterne befinner vi oss i en risikosone 

så snart vi forlater hjemmet vårt. 

Her hjemme er det sjelden behov for å bestikke en tjenestemann 

(kapittelet om menneskekunnskap), men det kan være nyttig 

å vite hvordan man fjerner en igle. Det er sjelden behov for å 

forsere et minefelt eller flykte fra et vulkanutbrudd, men det er 

nyttig å vite hvordan man finner veien uten kompass. 

I boka er det tips til flyreiser, nyttige ord på flere språk, 

pakkelister og hvilke gester og håndtegn man kan bruke - eller 

hvilke man bør unngå. For sikkerhets skyld er det også et kapittel 

om hvordan man skal behandle en avrevet kroppsdel. Nyttig for 

noen, men for de fleste noe fjernt og merkelig, som kapitelet om 

hvordan man kan unngå å bli bortført av romvesener... 

Les boka som en faktabasert reisehåndbok med 

gjennomarbeidete tips fra et ekspertpanel. Les den også som 

humor eller underholdning, og lev deg inn i de reisene som 

virkelig har gått galt, og som har gitt opphavet til rådene i denne 

boka. 


TIDSFORDRIV 

35 by 37 orthogonal maze 

PÅ TUR 

PÅ VILLSPOR? FINN VEIEN! 

START 

MÅL 

100 



START 


START 

MÅL 

Copyright © 2019 JGB Service, http://www.mazegenerator.net/ 

MÅL 



TURBINGO 

Turbingo er fin motivasjon for 

å få barna med på tur, og for å 

gjøre turen mer spennende. 

Trenger du noe å finne på for å få med bara på tur? Da 

kan turbingo være det du leter etter. 

Dette er en aktivitet som passer både store og små. Man trenger 

ikke avansert utstyr eller lang planlegging. Sett opp en liste over 

ting som kan finnes ute i området derer skal til, skriv eller tegn 

dem inn i et rutenett. 

Det kan være om å gjøre å finne flest gjenstander underveis, eller 

oppgaven kan være å fylle en rad eller et helt brett. 

pass på å ha med en premie til den som først får bingo, det kan 

for eksempel være en sjokoladbit, eller førstevalget til seng når 

dere er framme ved hytta. 

Det er viktig at bingoen tilpasses nivå og alder, så det blir 

morsomt for alle. Og husk at dette kan fungere like godt i et 

bymiljø som ute i naturen. I bymiljøet kan man for eksempel ta 

med trafikkskilt, katt, fortauskant, folk, utelys, hjelm, sko, butikk, 

rundkjøring, detaljer på bygninger, eller forskjellig kjøretøy (biler, 

lastebiler, traktorer). 

Ute i naturen er det nesten igjen grenser for hva som kan føres 

opp. For de minste barna holder det med dyr - og da kan en rev 

være like riktig som en flue. For de eldre barna kan oppgavene 

være med spsifikke, som maur eller marihøne, kongle av gran 

eller spor av elg. 

Forslag til skogs- eller fjellbingo 

Planter, blomster, sølepytt, insekter (maur, marihøne, fluer), blader, 

farger, fjell, småstein, varder, bær, vann, røde T-er, blå merking, 

dyrebæsj, klær (blå jakke, rød bukse), sko, fossefall, bekk, stor 

stein, nåletrær, kongler, løvtrær, røtter, dyr, bru, bålrester, skyer, 

stidele, dyrespor (elg, rådyr, rev, hare), menneskespor, skilt, fulg, 

bakketopp, hytter eller andre ting som helst ikke skulle vært i 

naturen: Plast, papir, bruskorker og liknende. Her er det bare 

fantasien som setter grenser. 

REBUS OG GÅTER 

1. Hvor mange egg kan du legge i en tom kurv, hvis du 

legger dem oppi ett om gangen? 

2. Hva blir våtere jo mer det tørker? 

3. Hvor mange dyr av hvert slag tok Moses med seg om 

bord i Arken? 

4. Hvor mange måneder i året har 28 dager? 

5. Hva er det som har 12 bein og sier voff, voff, voff? 

6. Hva blir større jo mer du tar vekk? 

7. Det er ditt, men andre bruker det mye mer enn du gjør. 

Hva er det? 

8. Hvilken høne har ikke fjær? 

9. Hva er mindre enn en mus, men fyller et helt hus? 

10. Hva kan du holde i din høyre hånd, som du ikke kan 

holde i din venstre? 

11. En mann holder et vannglass høyt over hodet, og 

slipper det ned på gulvet uten å søle en dråpe. Hvordan 

klarer han det? 

12. Hvilket spørsmål kan du ikke svare ja på uten å lyve? 

13. Hvor langt kan en kanin løpe inn i skogen? 

14. Hva er rundt som en ball, gjennomsiktig som glass, lett 

som en fjær, vakkert som en regnbue og skapes og 

ødelegges av et pust? 

15. Hvor er havet uten bølger, elvene uten vann, skogene 

uten trær, byene uten mennesker og fjellene helt flate? 

16. Hvilket dyr legger seg med skoene på? 

17. Hva får du hvis du tråkker på en flaggermus? 

18. Hva holder til på bakken, men blir aldri møkkete? 

19. Hva kan spilles uten regler, og uten at noen vinner eller 

taper? 

20. Emilie løper maraton. Like før målstreken passerer hun 

løperen på andre plass. Hvilken plass kommer Emilie på? 

1. Ett. Etter det er ikke 

kurven tom lenger. 

2. Et håndkle. 

3. Det var Noah som tok 

med seg dyrene i Arken, 

ikke Moses. 

4. Alle månedene har 28 

dager, også de som har 30 

eller 31 dager totalt. 

5. Tre hunder. 

6. Et hull. 

7. Navnet ditt. 

8. Marihøna. 

9. Sneglen 

10. Din venstre hånd. 

11. Glasset er tomt 

12. Sover du? 

13. Halvveis, deretter løper 

den ut av skogen. 

14. Såpeboblen. 

15. På kartet. 

16. Hesten. 

17. Flaggermos. 

18. Skyggen. 

19. Et instrument. 

20. Andre plass. 

God tur! 

102 




QUIZ 

1. Hvor mange prosent av verdens insekter er truet av utryddelse? 

2. Hva er hovedforskjellen på tåke og en sky? 

3. Hvilke tre viltvoksende treslag finnes det desidert mest av i Norge? 

4. Hvilken nasjonalpark er den største i utstrekning i Fastlands-Norge? 

5. Hva het Roald Amundsen til mellomnavn? 

6. Er bananen et bær eller en grønnsak? 

7. Hvor mange prosent av et isfjell befinner seg under vann? 

8. Hvilken farge har blomsten løvetann? 

9. Hvor mange konger er det i en kortstokk? 

10. Hva slags dyr er Nøtteliten? 

11. Hvor mange bein har en edderkopp? 

12. Hvor mange bein har en sommerfugl? 

13. Vi har sangsvane og dvergsvane, hva heter den tredje og siste 

svanearten som finnes i Norge? 

14. Hvilket treslag var Kon-Tiki-flåten bygget av? 

15. Hvilket fjeller høyest: Storen eller Snøhetta? 

16. Hvor ligger Preikestolen, fjord og fylke? 

17. Hvilke av disse er ikke over 2000 moh: Besshøe, Rondslottet, 

Gaustatoppen? 

18. Hvor mange besøker Gaustatoppen hvert år, over eller under 

100.000? 

19. Denne ruta er den mest populære sykkelturen i fjellet, hva heter den? 

20. Hvor stor andel av Norge består av fjell og ikke-dyrkbar skog? 

21. «Setersetersetra» er et stedsnavn, fleip eller fakta? 

22. Møllehøj er Danmarks høyeste fjell, hvor høyt er det 170, 470 eller 

870 moh.? 

23. Ligger K2 i Nepal eller Pakistan? 

24. Hvor høyt er K2? 

25. Fjellvettreglene har vi hatt siden 1967, hvorfor ble de laget? 

26. Om du skal prøve deg på «Seven summits» i Norge, hvilke fjell 

bestiger du da? 

27. Halti er Finlands høyeste fjell, men det høyeste punktet 1361 moh 

ligger i Norge, fleip eller fakta? 

28. Hvor mange dyr, planter og andre arter er registrert som truet i 

Norge? 

29. Er brunbjørn registrert som truet? 

30. Hvor mange arter stikk-mygg er det registrert i 

Norge? 

31. Hvorfor klør myggstikk? 

32. Hvor mange overnattinger ble registrert på DNThyttene 

i 2018? 

33. Hvor mange områder er inkludert i den nasjonale 

planen for vindkraft? 

34. Hvor stor andel av Norges totale areal utgjør disse 

13 områdene? 

35. Hvor høy er Knutshøe? 

LØSNING LABYRINT 

35 by 37 orthogonal maze - Solution 

LØSNING 

1. 40 prosent 

2. Tåken er i 

kontakt med 

jorden. 

3. Gran, furu og 

bjørk. 

4. 

Hardangervidda 

5. Roald 

Engelbregt 

Gravning 

Amundsen 

6. Et bær 

7. 90 prosent 

8. Gul 

9. Fire 

10. Et ekorn 

11. Åtte 

12. Seks 

13. Knoppsvane 

14. Balsatre 

15. Storen 2405 

(snøhetta 2286) 

16. Lysefjorden, 

Rogaland. 

17. Gaustatoppen 

1883. (Bessøhe 

2258, Rondslottet 

2178) 

18. Under, cirka 

90.000. 

19. Rallarvegen. 

20. 90 prosent. 

21. Fakta. Sted i 


Trøndelag. 

22. 170,86 moh. 

23. Pakistan 

24. 8611 moh. 

25. Påsken det 

året omkom 

18 mennesker i 

fjellet. 

26. Galdhøpiggen 

(2469), Glittertinden 

(2464), 

Store Skagastølstind 

(2405), Store 

Styggedalstind 

(2387), Skardstinden 

(2373), 

Veslpiggen (2369) 

og Surtningssue 

(2368). 

27. Fakta. 

28. Rundt 2300. 

29. Ja. 

30. 38 arter. 

31. En hudreaksjon 

som en 

følge at myggen 

sprøyter spytt i 

såret. 

32. 459.277 

33. 13 

34. 10 prosent. 

35. 1517 moh. 



God tur! 


E-avis: issuu.com/magasinetvillspor 

Bli med på villspor: Der andre finn 

Målet er ikke lengst, hø 

Dette er det 

eventyrlys 

friluftslivet. 

104 


er stien, går vi gjerne utenom. 

yest eller mest smertefullt. 

enkle, gode og 

tne 


NESTE 

VILLSPOR 

Kortreist 

turglede 

NÆRTUR: Det er ikke alltid 

nok tid, men kortreist tur 

trenger ikke å være noe 

dårligere enn langreist. 

Iskald rundtur 

på vidda 

HEDMARKSVIDDA: Fra 

Målia om Brumundkampen, 

mystiske Ellemitthølet og 

Platoudammen. 

Med barn til 

Bjørnhollia 

PÅ TUR: Snakk med barna. 

Fortell dem om turen, og 

vær ærlige på tidsbruk. Og 

velg et fornuftig mål. 

Ekspedisjon 

Hallingskarvet 

OSLO LUFTHAVN: Planen 

var å gå Hallingskarvet på 

langs - fra Finse til Ustaoset. 

Det gikk ikke som det skulle. 

Bare noen få 

løper over 

BESSEGGLØPET: Hvert år 

går tusenvis over Besseggen, 

bare noen få velger å løpe. 

106

VILLSPORET BLIR 

TIL MENS VI GÅR 

GJESTESKRIBENT: Har du gått en tur, har en god 

opplevelse, et lite eventyr eller en dramatisk hendelse 

du gjerne vil dele med andre, har vi plass. Vi tar gjerne 

imot tips, kommentarer og utstyrsvurderinger også. 

Ikke alt kommer på trykk, men alt blir vurdert. 

Villsporet blir til mens vi går. 

Send til: post@magasintevillspor.no 


FØLG OSS PÅ VILLSPOR 

www.magasinetvillspor.no 

Kontakt: post@magasinetvillspor.no 

Instagram: @magasinetvillspor 

Youtube: Magasinet Villspor 

Twitter: @MagVillspor 

Facebook: fb.com/magasinetvillspor 

E-avis: yumpu.com/user/magasinetvillspor 

Butikk: butikk.magasinetvillspor.no 

2019©Magasinet Villspor

Magasinet Villspor sommer 2019

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?