Magasinet Villspor 2019 vår

MAGASINET 

små ekspedisjoner 

store eventyr 

2019 VÅR 

MED SKI 

OVER BESSEGGEN 

MORSOMT, LANGT OG UTMATTENDE 

FOLK: Luftig retur MAT: Smak på pinne KOMMENTAR: Søppel på tur

O 

i 

- la

ver de minste fjell eller inn 

den mørkeste krattskogen 

ngs kjente ruter, på lite brukte stier eller i urørt terreng. 

- Magasinet Villspor

MAGASINET 

små ekspedisjoner 

store eventyr 

INTRO 

Dette er Magasinet Villspor 

MAGASINET VILLSPOR tar deg ut på de små ekspedisjonene og 

store eventyrene. 

FORSIDEFOTO: BESSEGGEN. 

MAGASINET VILLSPOR 

ANNONSE/MARKED: 

post@magasinetvillspor.no 

KONTAKT: Knut Øsmundset, 

knut@magasinetvillspor.no 

Magasinet Villspor er satt med: 

Adobe Garamond Pro og Segoe UI. 

GJESTESKRIBENT: Har du gått en tur, har 

en god opplevelse, et lite eventyr eller en 

dramatisk hendelse du gjerne vil dele med 

andre, har vi plass. Vi tar gjerne imot tips, 

kommentarer og utstyrsvurderinger også. 

Ikke alt kommer på trykk, men alt blir vurdert. 

Villsporet blir til mens vi går. 

DENNE UTGAVEN AV MAGASINET 

VILLSPOR er utgitt vår 2019. Siden magasinet 

publiseres på en digital plattform vil eventuelle 

skrivefeil, faktafeil og andre forstyrrende 

elementer løpende justeres. Denne utgaven 

er revidert: 

v2_01.06.2019 

2019©Magasinet Villspor 

Over de minste fjell, eller inn i den mørkeste krattskogen – gjerne langs 

veldig kjente ruter, eller på lite brukte stier eller delvis urørt terreng. Der 

andre finner stien, går vi gjerne utenom. Målet er ikke lengst, høyest eller 

mest smertefullt. Målet er å komme ut, og samtidig beskrive det som skjer, 

og gi noen tips til andre som kanskje vil gå de samme rutene – eller bare 

ønsker å legge asfaltjungelen bak seg. 

Opprinnelsen til MAGASINET VILLSPOR var et ønske om å fortelle om 

rutene som ikke alle går, om turene som ikke gikk som de skulle, og om 

opplevelsene i de små ekspedisjonene. Det er det fortsatt. 

Vi liker å tenke at vi er flinke til å dra på tur ofte. Det er vi ikke. Men vi er 

blitt flinke til å sette pris på de turene vi får. Enten de er små eller store (i vår 

målestokk). 

Det er natur, ro, vann og vidder. Det er tråkk, stier og spor. Og det er 

villspor. Det går ikke alltid bra. Men det er alltid bra. I hvert fall etterpå. 

Velkommen med på tur! 

OPPLEVELSER: MAGASINET VILLSPOR VIL LØFTE FRAM DET 

ENKLE OG GODE, GJERNE EVENTYRLYSTNE, FRILUFTSLIVET 

– BASERT PÅ EGNE OG ANDRES OPPLEVELSER. 

MAGASINET VILLSPOR er en plattform for opplevelser og inspirasjon, hvor innhold publiseres løpende og gjerne med glimt i øyet. Til grunn for alt 

arbeid, både skriftlig og visuelt, ligger et solid sett etiske regler for god presseskikk. Ta kontakt med redaksjonen om du finner unøyaktigheter eller feil, 

ubehagelig eller urettmessig omtale. Vi finner en løsning. Magasinet er publisert digitalt, og revideres løpende. 

4 

MAGASINET VILLSPOR SMÅ EKSPEDISJONER STORE EVENTYR

62 

72 

KREVENDE TUR: 

«Ja, jeg tenkte på 

å snu i de bratteste 

partiene. det var 

veldig slitsomt». 

Side 56-59 

30 

20 

6 

40 

34 

92 

INNHOLD 

EVENTYR & OPPLEVELSER 

6 TOPPTUR: Opp på Florøs tak, på 

trapper lagt av sherpa-folket. 

14 TIL TOPPS: Hvert år er over 40.000 

på denne toppen. 

16 SPILL: Ta med terningen på tur, 

det eneste du trenger (del II). 

20 TI TIPS: Lettere sekk gir bedre tur. 

Slik gjør du det, punkt for punkt. 

30 MAT PÅ PINNE: Med disse enkle 

variasjonene blir pinnebrødet bedre. 

34 KOMMENTAR: Søppel. Det er på 

tide å begynne å ta ansvar. 

40 BESSEGGEN MED FJELLSKI: Opp 

Besseggen midt på vinteren. Slik er det. 

60 JOTUNHEIMEN: Bessheim byr 

på mat som lokker folk tilbake igjen. 

Det grønne skiftet har kommet til 

Gjendesheim - og sommerhytta 

Gjendebu anbefaler Gjendetunga. 

68 BILDET: Lukkertid. Teltoppsett med 

hodelykt i mørket ved Hallingskarvet. 

72 TÅKE: Den hele og fulle sannheten 

om ekspedisjon Urdvassnuten. 

86 LESE: Inspirasjon og opplevelser. 

88 QUIZ: Oppgaver og underholdning. 

92 FOLK: Med speedglider på ryggen. 

2019©Magasinet Villspor. Kopiering, gjenbruk og videredistribuering uten avtale er ikke tillatt. Magasinet Villspor er eier av alt innhold i denne publikasjonen, 

og alt materiell på øvrige plattformer knyttet til Magasinet Villspor. Innsendt materiale vil ikke bli honorert, med mindre dette er avtalt på forhånd. 

Magasinet Villspor har rett til å publisere innsendt materiale i alle sine kanaler, uavhengig av plattform, med mindre annet er avtalt. Usikker? Ta kontakt. 

MAGASINET VILLSPOR SMÅ EKSPEDISJONER STORE EVENTYR 5

TOPPTUR | Fra fjord til fjell i Florø 

TIL TOPPS 

på Florøs tak 

6 



8 


TOPPTUR | Fra fjord til fjell i Florø 

STEINLAGT SHERPA- 

TRAPP 

Vi oppdaget Florø panorama ved 

en tilfeldighet. 

STED: Florø, Norges vestligste by. Turen: Opp på Brandsøyåsen. 

TID: Estimert tre kvarter opp, en halvtime ned. 

VURDERING: Trygg tur, godt egnet for alle. Fullt mulig å havne på 

villspor, men ingen fare for å gå seg bort. 

Mange steder i landet er det flotte nærturer, 

små perler du kan oppdage og ta med 

deg – om du finner tid. Enten du er på 

forretningsreise, bedriftssamling, vennetur, 

på ferie med familien eller noe annet 

anbefales det å oppdage stedet du er på, 

eller steder du passerer på veg til eller fra. 

Det kan gi en god, liten pause fra møter, 

kolleger eller energiske barn. Eller ta dem 

med – inviter dem med ut og gjør oppdagelsene 

sammen. 

Fra navnefest til topptur: Vi snek 

oss til denne lille toppturen innimellom 

andre programposter under et tredagers 

opphold i Norges vestligste by, Florø. 

Vi var gjester i en navnefest, ble guidet 

mellom øyene og servert opplevelser i 

skjærgården. Vi besøkte folkeparken 

og Flatholmen i enden av flyplassen, og 

klatret ned i restene av Eidet støttebatteri. 

Vi nøt godt av gjestfriheten, var samlet til 

hyggelig prat, sjømat, kaker og kaffe – og 

egentlig var det ikke ledig tid, men vi fant 

det likevel: Kommer man til et nytt sted er 

det verdt å utforske mulighetene. 

Inn i krattskogen: Med et snev av 

nysgjerrighet finner man turopplevelsene 

– i ukjent terreng kan de være gode eller 

plagsomme. Denne endte med noe midt 

imellom: Det var en fantastisk tur på 

tilrettelagte stier til et flott utsiktspunkt, 

men ned igjen rotet vi oss inn i krattskogen 

og bratthellinga på en måte som nok ikke 

imponerer lokalbefolkningen. Vi endte 

med å backtracke, så litt freestyling før vi 

endte med en mellomting av «håpe-pådet-beste» 

og «la-det-stå-til» for å finne 

veien ut. Florø er ikke stor, heller ikke 

de skogkledte åsene på Brandsøy hvor vi 

rotet og brukte tid vi ikke hadde før neste 

programpost. 

Fra rorbu ved havet: For å ta det 

fra starten: Vi holdt til i ei rorbu ved 

Brandsøyvegen ned mot Fureholmen, 

og kartet viste at utsiktspunktet på 

Brandsøyåsen var innenfor fornuftig 

skuddhold. Vi hadde lite ledig tid og 

denne turen så overkommelig ut med 

8-10 kilometer avhengig av rutevalget. 

Vi lyttet ikke til erfarne fjellfolk (det 

burde vi kanskje gjort), men støttet oss på 

vitnesbyrd fra nettet, og fant raskt asfalten 

bort til Kvernhuselva. Denne turen valgte 

vi helt selv, det var noe av poenget. 


Steinlagt av sherpaer: Og for å ha 

sagt det med en gang: Livet er virkelig 

godt når du er på et nytt sted og litt 

tilfeldig velger et punkt og kryper ut av 

asfaltjungelen og finner frodig skog med 

flotte stier som slynger seg innover mot 

sherpa-steintrapper du ikke visste fantes, 

du tar trinnene, det flyter godt, beina 

responderer og du sklir lydløst innover og 

oppover i jungelen. 

Lydbildet spiller fuglekvitter, sildring 

fra bekken og risling i trærne fra en svak 

havbris. På bakken: Et lett dryss av nysnø, 

et slikt dryss som skaper stemning og gir 

deg muligheten til å sette dagens første 

synlige spor mens du klyver oppover som 

en ekte førstebestiger (nysnø er fin sånn, 

den skjuler andre spor og gir deg følelsen 

av å være først). 

SHERPA 

Steinhellene er lagt 

systematisk på plass av 

sherpaer og trappene 

tar deg oppover langs 

stien som slynger seg 

naturlig i terrenget. 

Naturen er frodig og 

landskapet vakkert. 

GPS-spor og bilder: Nå to år etter er 

jeg litt usikker på om det egentlig var helt 

slik, men jeg tenker at det var det. Når jeg 

nå gjenopplever turen via notater, gpsregistreringer 

og bilder trigges minnene på 

den gode måten; jeg fornemmer den friske 

morgenluften, kjenner slitet i bakkene og 

ser for meg de forseggjorte trappetrinnene 

– for dette er en perle av en liten topptur, 

en slik tur alle ønsker å ha tilgjengelig i 

egen bakgård. 

Fra havet og opp til topps: Denne 

turen tar deg fra havflata, og inn i skogen 

på forseggjorte stier. Naturen er frodig og 

spennende, og du skal ikke langt inn før 

du møter steinhellene lagt systematisk på 

plass av sherpaer, trappene tar deg oppover, 

og stien slynger seg naturlig i terrenget. 

Her er det godt vedlikeholdte stier, tydelig 

10 


UTSIKT: DET ER FLOTT PÅ 

TOPPEN AV BRANDSØYÅSEN. DETTE 

ER ET MYE BESØKT UTFARTSSTED. VI 

KOM OPP EN VÅR DAG MED DRYSS 

AV SNØ. 

SAMARBEID: PÅ TOPPEN 

ER DET EN OPPSLAGSTAVLE SOM 

FORTELLER OM PLATTFORMEN: 

DETTE ER ET LOKALT 

SAMARBEIDSPROSJEKT, SLIK DET ER 

PÅ SITT BESTE. 

BOM: VI PASSERTE 

BARNEHAGEN, SOM PLANLAGT, 

KRYSSET BJØRNDALVEGEN – OG 

TOK OSS PLUTSELIG I RETNING 

REVEFARET. VI KJENNER INGEN 

AV DISSE STEDSNAVNENE, MEN 

GOOGLE HOLDT OSS INFORMERT, OG 

TIL REVEFARET SKULLE VI IKKE. 

VI HOLDT TIL I EI RORBU 

VED BRANDSØYVEGEN NED 

MOT FUREHOLMEN, OG KARTET 

VISTE AT UTSIKTSPUNKTET PÅ 

BRANDSØYÅSEN VAR INNENFOR 

FORNUFTIG SKUDDHOLD. 

merking og fin framkommelighet. Det er 

gjort en god jobb her. 

Når du er kommet et stykke opp bør 

du snu deg – og ta inn utsikten som først 

kan skimtes mellom trærne, etter hvert får 

du den som et komplett panorama bestående 

av bebyggelse, havet og øyene. 

Det er bratt opp fra denne kanten, 

klokka forteller om 387 meter stigning 

og drøyt 3 kilometer til topps fra vårt utgangspunkt 

Florø Rorbu. Da er den første 

drøye kilometeren helt flat. 

Gapahuk og utsikt: På toppen vil 

du møte en varde, en signalmast og et 

utkikkspunkt, blant annet – her er det 

en fantastisk utsikt på klarværsdager, med 

utsyn i alle retninger. Her oppe er det en 

gapahuk og sittebenker. 

Det gode, lokale engasjementet: 

Det er en oppslagstavle her med 

opplysninger om turstiene, og en tavle 

som forteller om plattformen: Dette er 

et lokalt samarbeidsprosjekt, slik det er 

på sitt beste: Rotaryklubben ser ut til å 

være driveren, med alt fra pensjonistlaget, 

sparebanken og skolen som bidragsytere. 

Flora turlag har ruteoversikten, og 

kommunen driftsansvar. 

Det er det gode, lokale engasjementet 

som sikrer fine turopplevelser mange steder 

her i landet. 

Rotete retur: Vi sikret et par 

mobilbilder på toppen før vi tok samme 

veien tilbake, med en liten vri: Rundt en 

kilometer ned fra toppunktet tok vi av til 

høyre for en litt annen retur. 

Det var da vi rotet det til. Stiene er fine 

her, merkingen god. I teorien skulle dette 

rutevalget gi exit omtrent rett øst, deretter 

direkte sørover og ned til rorbuene, før 

neste punkt på programmet. 

Stiene ble hvisket ut: Hva som gikk 

galt er ikke helt klart; men underveis i 

skilter, bebyggelse, veier og merking ble 

stien(e) etter hvert hvisket ut. Eller nesten. 

Vi passerte barnehagen, som planlagt, 

krysset Bjørndalvegen – og tok oss 

plutselig i retning Revefaret. Vi kjenner 

ingen av disse stedsnavnene, men google 

holdt oss informert, og til Revefaret skulle 

vi ikke. Det var i dette lille skogholtet vi 

nok tok noen overraskende veivalg i et 

forsøk på å gjenfinne sti og retning, uten 

hell. 

Det virket mest fornuftig å ta en tenkt 

linje rett ut for å treffe bebyggelsen, men 


12

TID 

Det var aldri 

ubehagelig eller 

farlig, det var faktisk 

veldig fint, men litt 

irriterende, da vi visste 

minuttene forsvant litt 

for fort. 

det sa den bratte lille øya nei til. Og det 

var her vi rotet bort tiden, i et lite skogholt 

med bebyggelse på alle kanter. Det var aldri 

ubehagelig eller farlig, det var faktisk 

veldig fint, men litt irriterende, da vi visste 

minuttene forsvant litt for fort – og det 

satt noen og ventet på oss nede. 

Veien ut: Vi tok oss etterhvert ut, fant 

bebyggelsen og veien, og deretter en flott 

løpevennlig sti ned til rorbuene: En rask 

matbit, en varm dusj og neste post på 

programmet – nesten i tide. 

Eventyr: Det var verdt det. Denne 

gangen også. Det er ofte det; finn de lokale 

eventyrene, de små perlene. La sofaen stå 

i fred: Vær nysgjerrig og oppdag noe nytt 

– enten du har en halvtime eller en halv 

dag til rådighet. 

FAKTA: TOPPTUR FLORØ 

■■Turen ble logget til 8,37 kilometer, og 

387 meter stigning. 

■■Det gikk tungt opp, og vi rotet på vei 

ned igjen, og brukte halvannen time. 

13

STED: Florø med Brandsøyåsen 

DET ER HIT FOLK GÅR: OVER 

40.000 TIL TOPPS HVERT ÅR 

Florøs rutenett håndteres av Flora turlag, 

etablert i 1976. 

Turlaget har fortsatt som formål å gi alle et turtilbud. Brandsøyåsen 

er den best besøkte toppen. 

På toppen av Brandsøyåsen er det en informativ tavle, som 

viser et rikt nett av utgangspunkt og turstier på øya. 

«Flora Turlag skal arbeide for eit enkelt, aktivt, allsidig og naturvenneleg 

friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur og kulturgrunnlag. 

Flora Turlag har over 900 medlemmar og er eit aktivt 

turlag med mange ulike aktivitetar gjennom heile året. Flora 

Turlag er tilslutta Sogn og Fjordane Turlag som ein av medlemsforeiningane 

i Den Norske Turistforening.» 

Fire hytter: «Flora Turlag har 4 ubetjente hytter. Det betyr at dei 

er utan proviant men er utstyrt med dyner, puter og kokeutstyr. 

Flora Turlag arrangerer fellesturar og kurs. Turlaget legg og til 

rette for merking av nokre turområder, samt til våre hytter. Flora 

Turlag gir uttale i naturvernsaker og til kommunale planar», heter 

det i årsmeldingen for 2018. 

Stor medlemsvekst: Medlemstallet i foreningen har gått 

fra 350 i 2008 til 933 i 2018. Laget jobber med integrering 

gjennom et lavterskeltilbud, og har eget kajakktilbud, som laget 

ser tiltrekker seg ungdommer. 

I årsmeldingen står det også at en av hyttene, Grytadalen, 

ble stengt på grunn av klager fra besøkende. 

Turlaget har holdt samlinger, førstehjelpskurs og turlederkurs, 

og årsmeldingen viser at det er gjennomført 118 turer eller aktiviteter, 

med nesten 2000 deltakere. 

Populær tur: Brandsøyåsen, som vi tilfeldig besøkte, er den 

desidert best besøkte turen i turlagets oversikt. Av 15 turbøker 

plassert på forskjellige turmål har 43.936 besøkende notert seg 

i boka for Brandsøyåsen. Det gir en solid seier. På andreplass 

kommer Hovlandsstølen med 3.056 besøkende, og deretter 

Hatlesetnipa med 2.729 besøkende. Det reelle tallet er trolig noe 

høyere da ikke alle skriver seg inn i bøkene. 

Totalt er det notert 53.787 besøkende på de 15 turbøkene i 

2018. Det er en nedgang fra foregående år: 56.958 (2017) og 

58.573 (2016). Turlaget forklarer nedgangen slik: «Totalt sett er 

det ein nedgang i besøkstalet på desse turmåla i 2018 i høve talla 

i 2017. Ein svært våt seinsommar og haust kan vere noko av 

årsaka.» 

Formidabel dugnadsinnsats: Turlagene i landet drives 

dugnadsbasert, hytter vedlikeholdes, stier ryddes og ruter merkes. 

I Flora turlag er det estimert en minimumskostnad på 620.000 

kroner for hyttene framover, og et behov for 800 timer dugnad 

fordelt på fire hytter. 

Dugnadsregnskapet ser slik ut for det aktive turlaget: 

■■Hyttene: om lag 400 timer 

■■Turleiing/arrangement: om lag 1200 timer 

■■Tirsdags- og onsdagsturer: om lag 600 timer 

■■Torsdagsturer: 500 timer 

■■Lavterskelturer: 200 timer 

■■Møter og administrasjon: 500 timer 

■■Facebook, heimesida/nettsida, UT.no og SjekkUT: 200 timer 

■■Varding / merking / oppgradering Brandsøyåsen og Storåsen: 

40 timer. 

Omfanget viser den enorme innsatsen som legges ned for å gi 

gode tilbud lokalt. Om dette tallet er høyt eller lavt sammenliknet 

med andre turlag er ikke undersøkt, det er heller ikke viktig, 

men et totalt timetall på rundt 3640 timer i løpet av et år gir 151 

døgn sammenhengende innsats. Frivillig. Det er dette som ligger 

til grunn for de gode opplevelsene. Send de frivillige en tanke 

neste gang du er på tur, og ruta ser ut til å ha «gjort seg selv» der 

den ligger. 

Klassikeren: Fire fjell på fire øyer på en dag. Flora turlag har i 

mer enn 40 år arrangert turen «Øyane over», første gang i 1977. 

Turen går mellom og over Hovden, Batalden, Skorpa og Kinn – 

fire av øyene i skjærgården i Flora kommune. 

Turen settes opp som Flora turlags hovedtur i sommersesongen, 

den arrangeres én gang i løpet av sommeren. Jubileumsturen 

i 2017 gikk 21. mai. Vi har ikke testet denne turen, men skal 

14 


man på en heldagstur i dette området ser dette ut som et spennende 

valg: «Turen tek 12 timar. Du kan velge om du vil gå over 

toppane eller langs sjøen på alle øyane. For å få båttransporten 

mellom øyane til å fungere må det vere eit visst tempo på turane 

over toppane.» 

Fire øyer på 12 timer: Båten går fra Fugleskjærskaia i Florø til 

Hovden tidlig om morgenen (07.00). 

Turen går over Hovden (5 km) via Vemannsrøysa, 239 meter 

over havet, eller langs sjøen på delvis asfaltert og grusa bilveg (5 

km) til Barekstad. Båten går så fra Barekstad til Batalden, hvor 

man kan gå til topps (bratt opp til 492 moh, 4 km tur-retur), eller 

rusle i fjæra. 

Over Blåkollen: Båten går så videre til Skorpa, hvor du kan gå 

over Blåkollen (tung tur 392 meter over havet, 5 km) eller gå nede 

langs sjøen (4 eller 7 kilometer). 

Båten går videre til Kinn, hvor du kan gå til topps på Kinnkyrkja 

(2,5 km tur-retur), videre gjennom Høyskaret og rundt øya 

(5,5 km), opp gjennom selve Kinnaklova og rundt øya (6.5 km) 

eller opp på Søre Stauren (luftig 197 meter over havet) og tilbake 

til kaia.18:30 Retur til Fugleskjærskaia i Florø, ankomst 19.00. 

PÅ EN HOLME: STABBEN FYR. 

Florø - strøm eller 

gjennomstrømning 

Navnet Florø kommer av norrønt flóðr eller flór, strøm eller 

gjennomstrømning. 

Tettstedet var eget ladested i årene 1860–1964. Florø ligger på 

øya Florelandet, ytterst mellom Botnafjorden og Solheimsfjorden. 

I dag regnes også den vestlige delen av Brandsøy som en del av 

tettstedet Florø. Ladestedet ble opprinnelig opprettet av hensyn 

til det rike sildefisket. 

Industrien domineres av verftsindustri, fiskeindustri med blant 

annet oppdrett og eksport av laks, eksport av sild og makrell, 

fiskefôrfabrikk og fiskeforedlingsfabrikk. Ellers er det oljerelatert 

industri. 

BRANDSØYÅSEN BESØKES AV OVER 40.000 HVERT ÅR. 

Sykehus og skipskontroll: I tillegg til Flora kommunes 

administrasjon, finnes sykehus, videregående skole, skipskontroll 

for Det Norske Veritas og den lokale administrasjonen for 

Næringslivets Hovedorganisasjon i Sogn og Fjordane samt Sogn 

og Fjordane politikammer. 

Frysecontainere: Florø havn er godt utbygd med Norges 

største kapasitet for frysecontainere. Florø lufthavn åpnet i 1971. 

Flyplassen har egen helikopterbase for trafikk til plattformer i 

Nordsjøen. 

 

Fakta: snl.no 

FLORØ LIGGER PÅ ØYA FLORELANDET, YTTERST MELLOM 

BOTNAFJORDEN OG SOLHEIMSFJORDEN 


TA MED 

TERNINGEN 

PÅ TUR 

(del II) 

En terning er (nesten) 

alt du trenger for 

underholdning på turen. 

Enten du er på tur med gode venner, har barna med deg 

eller er på tur med kjæresten kan noen terninger stå for 

underholdningen. 

De aller fleste kan håndtere den ekstra vekta av en terning eller 

flere. I del 1 (Magasinet Villspor høst 2018) ga vi en oversikt over 

spill med en eller to terninger. Her er noen forslag til spill med 

opptil seks terninger. 

Spar på par 

Spilles med seks terninger over ti runder. 

Deltakerne kaster etter tur, tre kast per deltaker. Det er om å gjøre 

å få så mange par som mulig. Maks antall over ti runder er 30 par. 

Tell parene, den med flest par vinner. 

Trill og tegn - for de minste og de lekne 

Trill en terning, eller alle. 

Hver av øynene gir mulighet til å tegne en del av et bilde. Den 

som er først ferdig med sitt bilde vinner. 

Minus 

Spilles med fem terninger. 

Deltakerne starter med 100 poeng hver, og trekker fra for hvert 

kast. Ett kast per deltaker i hver runde. Like terninger teller ikke, 

det er summen av de ulike som skal trekkes fra. Kaster en deltaker 

serien 5 - 1 - 1 - 4 - 2, bortfaller de to 1-erne, mens resten 

summeres og trekkes fra. Det gir 100 minus 11, og summen 

89, før neste deltaker kaster. Dette er en fin øvelse for unger i 

barneskolealder, som har begynt å trekke fra i matematikk. Den 

første til å komme til null - eller på minussiden - vinner. 

VANSKELIG VERSJON: For å gjøre avslutningen vanskeligere 

kan man bestemme seg for å treffe akkurat null. Det gjør 

spillet vanskeligere, og man må ta med i beregningen at det er 

tilnærmet umulig (men ikke helt) å komme fra 1 og ned til null (da 

dette krever en avslutning med en serie bestående av en ener - 

og resten av terningene like). Dette kan motvirkes ved å si at 5 er 

nedre grense, går man under 5 strykes dette kastet og man må 

prøve igjen på neste runde. 

Grip gjenstanden 

En terning per deltaker. 

Sitt i en ring med én gjenstand plassert mellom dere, dette kan 

være en terning, en drikkeflaske, en lue eller noe annet. 

Hver deltaker får utdelt én terning. All triller terningen på likt, 

om to eller flere terningen viser samme verdi, skal man gripe 

gjenstanden plassert foran dere. 

Den som griper gjenstanden får poeng - eller en premie, om dere 

har avtalt dette. 

Tell poengene med fyrstikker 

Tell poeng i spillene: Om dere vil spille flere runder og gi poeng 

for hver runde, kan dere bruke fyrstikkene (som uansett er med 

på tur) til å telle poeng for hver spiller: Den som vinner en runde, 

får en fyrstikk – og dermed ett poeng. Bli enige på forhånd om 

hvor lenge der skal spille, eller til et gitt antall poeng. Alle spillene 

over kan spilles på denne måten. 

Innsats/premie: På tur kan vinneren få et stykke sjokolade, en 

ekstra kjeks – eller slippe oppvasken. Muligheten er mange for litt 

uhøytidelig moro på tur. 

God tur! 

16 


Terningene kan også brukes til å avgjøre hvem som må lage 

maten denne dagen på tur eller hvem som må sette opp teltet, ta 

ned teltet, eller navigere den neste timen. Trill terningen – laveste 

tall må «ta straffen». 

Turtips med terninger 

Tips 1: Om underlaget er ujevnt (som det gjerne er ute på tur); 

bruk termoskoppen eller turkoppen som terningkopp og rist 

terningene i denne, før du snur koppen og setter terningene ned 

på bakken/underlaget. 

Tips 2: Farg sidene på terningen med forskjellige farger, så kan de 

aller fleste spillene spilles også med de minste barna. 

På villspor med terninger 

Veiviser: Terningene kan også hjelpe deg på villspor i nærmiljøet 

– eller andre steder. For hvert stikryss/veikryss du kommer til triller 

du terningen. 1-3 kan f.eks bety at du tar til venstre, mens 4-6 

betyr høyre. Pass på at du til enhver tid vet hvor du er og hvordan 

du kommer deg tilbake til sivilisasjonen. 

God tur! 


Visste du at... 

1% av omsetningen 

i Stormberg brukes til å 

gjøre verden litt bedre 

Fra 5 til 50 kroner 

i pant på brukt turtøy 

fra Stormberg 

Virksomheten og 

alle produktene er 

klimanøytrale

God tursommer!

20 


TI TIPS: 

L E T T 

SEKK 

GIR BEHAGELIG TUR 

En lettere tursekk kan gi deg bedre rekkevidde og en mer 

behagelig tur – og kanskje muligheten til å ta med noe 

ufornuftig. 

En tung sekk kan slite på kroppen, gnage på skuldre og hofter – 

og øke sjansene for overtråkk eller annen skade. Og rekkevidden 

reduseres. En lettere sekk gir kan gi mer overskudd, kanskje lengre 

dagsetapper, eller krefter til en morsom avstikker underveis. 

Sjekk vekta: En god start er å få oversikt over det utstyret 

du allerede har. Finn fram kjøkkenvekta – og lag en liste. Når 

noe utstyr er utslitt, eller går i arv videre, kan du bevisst handle 

med funksjon og vekt i tankene; nytt eller brukt. Men husk: 

Det hjelper ikke å ha lett utstyr om det går i stykker i de første 

vindkastene i fjellet. 

DNT anbefaler 7-12 kilo i sekken om du går fra hytte til hytte 

i sommerfjellet, for å ha et tall å gå etter. Det blir gjerne mer om 

du skal ha med telt og sovepose i tillegg. 

Lettpakking for entusiaster: Lettpakking for entusiaster 

er en egen idrettsgren, bestående av selverklærte gramjegere. De 

legger gjerne igjen komforten hjemme – og knekker tannbørsten 

i to for å spare et par gram. 

Denne reportasjen er ingen brukerveiledning til slik ekstrem 

vektreduksjon, selv om tankesettet i mange tilfeller kan være det 

samme: Vurder ditt behov nøye, og finn ut hva som er din komfort-vekt. 

Sekken og soveposen: Av de store tingene er det gjerne 

sekken, teltet, soveposen og liggeunderlaget som gir mest vekt – 

og dermed mulighet for rask vektbesparelse. 

Når du reduserer vekten er det viktig å huske på komfort, og 

ikke minst sikkerhet. 


TI TIPS: Lettere sekk gir en mer behagelig tur 

Vekten på 

selve sekken 

Den tunge 

soveposen 

Enkle, lette 

liggeunderlag 

LETT SEKK: VELG EN LETT SEKK SOM 

GJØR JOBBEN. 

De tyngste ekspedisjonssekkene eller 

vandresekkene kan veie opp mot 4 kilo – 

og mer. 

Det er i de fleste tilfeller helt unødvendig 

(spesielt hvis du reduserer volum og vekt 

på det du skal ha i sekken). 

En god sekk rundt 50 liter bør kunne gjøre 

nytten, og den kan veie godt under 2 

kilo. Da kan det hende du må ofre ekstra 

lommer og andre tilleggsfunksjoner, men 

ikke nødvendigvis. Prøv gjerne sekken 

med vekt i, så du vet at den passer deg. 

Og pass på at du ikke ofrer funksjonalitet 

du setter pris på. 

EN DUNPOSE ER LETTERE ENN EN 

FIBERPOSE. 

Her er det en god del å spare, en 

kunstfiberpose med komforttemperatur 

rundt 0 grader kan komme opp i et par 

kilo, mens en vinterpose fort veier 3-4 kilo. 

En dunpose for 0-føre med samme 

komforttemperatur kan komme ned i 

5-600 gram. 

Ulempen er prisen: En dunpose koster en 

del mer, og blir de fuktige er de håpløse 

sammenliknet med en fuktig fiberpose. 

Men på volum og vekt er de uslåelige. 

Besparelse: 1-2 kilo. 

BÆRE LETT - ELLER SOVE GODT? 

De råeste luftfylte underlagene med dun 

tikker inn på rundt 1-1,5 kilo. Enklere 

varianter kommer ned mot halvkiloen. 

Så er spørsmålet om du vil bære lett 

eller sove godt – eller om du finner en 

fungerende mellomting? 

De dunfylte underlagene sikrer at du ligger 

godt, og at kulden fra bakken ikke trekker 

igjennom underlaget. Det gir fantastisk 

søvn, og søvn er nøkkelen til det meste 

(enten du er på tur eller hjemme). 

Noen sover godt uansett, og kan trygt 

satse på enklere matter: Klassikeren 

Mammut Bamse Extreme (650 gram) eller 

Exped Airmat (520 gram) 


Besparelse: 0,5-1 kg. 

22 


Telt, tarp, eller 

uten noe? 

Klær - mye 

å spare 

Matlaging - bål 

eller bluss? 

TRENGER DU ET TELT ELLER HOLDER 

DET MED TARP? 

Dette er en post som raskt legger til mye 

vekt. Et vanlig 3-sesongs fjelltelt veier 

gjerne 3-4 kilo, de letteste teltene kommer 

ned i 1 kilo. Billigere telt er ofte tyngre, og 

lette, holdbare telt av kjente merker koster 

gjerne mer enn det som er fornuftig. 

Går turen i lavlandet kan kanskje en 

presenning eller tarp gjøre nytten, disse 

kan du få helt ned i halvkiloen, men da 

kommer gjerne barduner i tillegg. 

Det enkleste på de lyse sommerdagene 

i lavlandet med garantert godt vær er å 

sove under åpen himmel - uten telt, tarp 

eller annet tak over hodet. 

TA MED DET TUREN KREVER. 

Ta med det du trenger. Velg de lette 

plaggene som gjør jobben. Fleece er 

fantastisk lett, tørker raskt og kan erstatte 

en tyngre ullgenser. 

Skallplagg kan erstatte en bomullsanorakk 

og regntøy - og hvor mange sokkeskift 

trenger du egentlig? 

Ikke ta med en ekstra genser eller et par 

innesko for syns skyld. Det gir unødvendig 

vekt i sekken. Sørg samtidig for at du har 

det som kreves for turen. 


ROBUST MULTIFUEL ELLER ET 

ENKLERE GASSBLUSS? 

Kokeapparat/brenner – en multifuel med 

vindskjerm og bensin som drivstoff klokker 

raskt inn på 1,2-1,5 kilo. 

Velger du et enklere toppmontert 

gassbluss (100 gram) og en 220 g. 

gassboks (som veier 370 gram!) har du 

spart en kilo. Ser du på kjeleutvalget i 

tillegg, og reduserer antall, eller bytter i 

de letteste variantene er det enda mer å 

hente. 

Er du på tur under tregrensa i den riktige 

halvdelen av året, finner du tørt virke der 

du er, lager et bål – og klarer deg med kun 

én kjele. 

Besparelse 1-3 kilo. 



TI TIPS: Lettere sekk gir en mer behagelig tur 

Kniv, øks, sag, 

multiverktøy 

Drikke - bære 

eller etterfylle 

Strøm og 

teknisk utstyr 

ET VERKTØY KAN VÆRE FORNUFTIG, 

MEN DRU TRENGER SIKKERT IKKE 

HELE VERKTØYKASSA...? 

Skal du på skogstur kan det være fornuftig 

å ha med både en kniv og kanskje en øks 

eller sag – eller begge deler om planen er 

å bygge gapahuk og finne ved til bål. 

Skal du på tur i fjellet trenger du ikke 

nødvendigvis alle variantene av kniv, øks 

og sag. Og trenger du bare en av dem, 

kan det fortsatt være nyttig å velge den 

letteste som får jobben gjort. 


SJEKK MULIGHETEN FOR Å 

ETTERFYLLE UNDERVEIS. 

Mange bærer med seg mye drikke, 

både 2 og 3 liter (=kilo). Det er ikke alltid 

nødvendig. 

Studer kartene på forhånd og sjekk 

med turisthyttene om vannet holder 

drikkekvalitet. Om det gjør det, kan du 

nøye deg med mindre drikke og etterfylle 

underveis. 

Er du ute etter de siste grammene er 

det verdt å merke seg at en saftflaske 

eller brusflaske fra butikken ofte veier 

mindre enn de drikkeflaskene du kjøper i 

sportsbutikken. 

BATTERIER, LEDNINGER OG ALLE 

ANDRE DIGITALE DINGSER VI HAR 

MED U HVERDAGEN. 

Dette er batterier, batteribank, ladere, 

solcelle, ledninger, headsett, GPS, 

lommelykt, hodelykt og annet man 

kan komme til å trenge på tur. Det er 

kamera og objektiver, kanskje nettbrett til 

redigering eller som lesestoff. 

Det er fort gjort å legge med for mye. 

Vurder hva du trenger, og hva som er helt 

nødvendige for turen. Det kan hende en 

liten hodelykt gjør jobben bra nok på de 

små turene, legg igjen den store hjemme 

og spar noen hundre gram. 

Besparelse: 0,5-2 kilo. 

Ikke ta med ti ekstra batterier om du er ute 

et døgn og bare trenger to i backup, eller 

kan lade underveis på hyttene. 


24 


...og alt det andre som alltid 

er med i sekken på tur 

DETTE GIR TEORETISK EN BESPARELSE PÅ 7 KILO – OM DU GJENNOMFØRER 

ALLE PUNKTENE. MEN FORTSATT ER DET MER Å HENTE. 

Tørr eller fersk 

mat på tur 

TØRR MAT ER LETT, FERSK MAT ER 

TUNGT. 

Skal du klare deg helt selv, eller etterfylle 

på hyttene eller i butikker underveis? 

Uansett: Tørr mat er lett, fersk mat er 

tungt. Energirik drikke får du i pulverform. 

Finn en løsning som passer deg; med 

smakfull og næringsrik mat, som både 

gir deg kreftene du trenger – og gir deg 

smakene som løfter humøret underveis. 

Er du glad i kaffe tar du med det, selv om 

te med sukker gir mer energi. Det hjelper 

lite med tørre havregryn om været slår om 

og hverken bålet eller brenneren virker. 

Ta med noe godt, noe som er holdbart 

– og som du liker, noe som kan løfte 

humøret om det går tungt; en bit god 

spekepølse, smaksrike tørkede frukter, en 

ekstra god sjokolade eller noen dråper 

godt drikke til de sure kveldene. 


Eller skal vi være nøkterne, runde ned og 

si 5 kg. Det er tilsvarende 5 liter melk, eller 

10 halvlitere brus. Det merkes godt når 

man er på tur. 

Alle de unødvendige tingene 

Alt det du legger med for syns skyld, for 

sikkerhets skyld eller på innskytelse; legg 

det igjen hjemme. 

100 gram mange nok ganger blir fort en 

kilo. Eller to. Eksempel: En ekstra kjele, en 

gassboks til, bare litt mer sjokolade, en 

ekstra halvliter brus, enda en pakke med 

plaster, et par batterier til eller nok en 

ulltrøye. For eksempel. 

Alle de nødvendige tingene 

Førstehjelpsutstyr, kart og kompass og 

nødvendig utstyr for varigheten og 

omfanget av turen skal med i sekken. Ikke 

reduser vekt på det livsviktige utstyret. 

TOPPTIPS: Gå på tur med andre, da 

kan vekten av en del utstyr fordeles. 

Dere trenger som regel ikke flere telt og 

kokeapparater eller kjeler. Videre: GPS, 

kniv, multiverktøy, førstehjelp og en rekke 

annet utstyr kan man dele på. 

Trivsel på tur 

Finn en vekt du trives med, det er 

mange gramjegere der ute som går med 

ekstremt lette sekker og ekstremt liten 

sikkerhetsmargin. Det krever øvelse. Finn 

din komfortvekt, Vær nøye på hva du 

trenger, legg alt utover gulvet før en tur – 

og vær kritisk til hva som må med, og hva 

som kan ligge igjen. 

Ta med ting som kan ha flere funksjoner. 

Lokket på kjelesettet kan for eksempel 

doble som tallerken og stekepanne. 

Trenger du både kniv og multiverktøy, eller 

holder det med den ene? 

Det du ikke vil legge igjen 

Alle har noe de uansett ikke vil legge 

igjen. For min del er det et godt kamera, 

kanskje et ekstra objektiv, og nødvendig 

strøm, muligens et stativ og et vanntett 

actionkamera. 

Det kan også være nettbrett blir med til 

sikkerhetslagring og bilderedigering. Når 

jeg reduserer vekt på alt annet, er det 

enklere å ta med det jeg vil av dette. Og 

det er her hele poenget ligger: Reduserer 

du vekten på det du har i sekken, kan du 

ta med mer av det du ønsker – enten det 

er kvaliteten i fotoutstyret, komforten i 

det største liggeunderlaget, eller to liter 

brus og en pose smågodt. Eller du kan gå 

lettere eller lengre. 

God tur! 


26

TURTIPS 

Gå på tur med andre, da 

kan vekten av en del utstyr 

fordeles. Dere trenger som 

regel ikke flere telt og 

kokeapparater eller kjeler. 

27

Det er ikke veien 

eller hvor raskt 

- det er hvordan

, lengden 

som betyr noe, 

du gjør det som teller. 

- Reinhold Messner (Ekspedisjonshåndboka)

30 


PINNEBRØD: BÅLMAT FOR SMÅ OG STORE. 

Dette kan du lage over bål (eller grill) året rundt, men det 

smaker ekstra godt i den kalde årstiden. Lag deigen hjemme, 

det kan du gjøre rett før dere drar ut, da det ikke er gjær og 

heving i denne. Tar du med deigen i en boks eller pose innsatt 

med olje, blir den lettere å håndtere når du kommer ut. Denne 

smaker fortreffelig som den er eller med nyrørt syltetøy. Vil du 

ha denne som dessert eller kaffekos, tar du med en pose med 

sukker og kanel og ruller emnene i denne før du tvinner dem 

på pinnene og griller dem. 

Til deigen trenger du (til 6-8 pinnebrød): 

■■500 gram hvetemel (noen deler grovt mel, om du ønsker) 

■■1 teskje salt 

■■2 teskje bakepulver 

■■1 desiliter matolje 

■■Ca. 2 desiliter lunkent vann 

■■Om du ønsker: 3-5 spiseskjeer sukker 

Slik lager du deigen: Bland sammen det tørre. Deretter har du 

i olje og vann. Kna deigen til den er fast og fin. Ta den med ut 

i ett stort stykke, eller del den opp i 6-8 emner før dere drar 

ut. 

Slik gjør du det: Finn en frisk pinne med litt tykkelse, rull 

deigen til en pølse (et par centimeter tykk) og tvinn den på 

pinnen (ikke klem deigen flat). Grill over glørne, og spis det 

rett av pinnen eller dypp brødet i nyrørt syltetøy. 

Steketips: Pass på at det er litt tykkelse på pinnen, og fjern 

gjerne barken der du ruller på deigen. Forvarm pinnen i/over 

bålet først, da vil deigen få litt hjelp innenfra i stekeprosessen. 

Smart, enkelt og godt: 

■■Rull emnet i sukker og kanel før steking 

■■Bak inn rosiner, tørket frukt eller urter i deigen 

■■Ta med syltetøy på klemmeflaske 

■■Ta med nugatti på tube 

■■Bruk pinnebrødene som pølsebrød 

■■Bak inn revet ost, skinkebiter og krydder eller urter i 

deigen, så blir dette pizza på pinne 

TIPS: Skal du på langtur kan du jo vente med å tilsette 

vesken til du slår leir så slipper du å bære tungt – og det 

tørre har lang holdbarhet. 


DET VIKTIGSTE ER AT KJØTTET ER GANSKE MØRT, BIFF AV STORFE, REINSDYRKJØTT ELLER OG LAM KAN BRUKES. 

SKJÆR I STRIMLER, SALT ET DØGN I KJØLESKAP, SKYLL AV - OG TØRK PÅ RIST I ROMTEMPERATUR. 

SNACKS PÅ TUR TØRKET KJØTT 

Snacks på tur: Dette er tørket 

kjøtt du lager selv i løpet av 

noen dager. 

Her trenger du ingen avanserte apparater eller tørking med 

komfyrdøra åpen. Dette kjøttet tørkes i romtemperatur og er klart 

til å bli med på tur etter noen dager. 

Saltet er nøkkelen 

Første forsøk ble i overkant salt, andre forsøk traff bedre, og etter 

hvert får man til dette på en måte som fungerer – og som er 

justert etter egen smak. Poenget er at dette er en veldig enkel 

måte å lage tursnacks selv – hjemme på eget kjøkken. Saltet er 

uansett nøkkelen – både til smaken og matsikkerheten. 

Når kjøttet har stått noen dager er det klart til å bli med på tur. 

Rask produksjon 

Denne oppskriften kom jeg over i en mange turbøker jeg over tid 

har fått i gave ( jeg husker dessverre ikke hvilken), og etter noen 

forsøk går produksjonen nå rimelig greit. 

Det viktigste er at kjøttet er ganske mørt, biffkjøtt, reinsdyrkjøtt, og 

lam kan brukes. Jeg har satset på magert biffkjøtt, og skåret det i 

mindre stykker fra ett stort stykke. 

Slik gjør du: 

■■Skjær kjøttet i strimler, i tykkelse på opptil 1 centimeter (sånn 

omtrent). 

■■Legg kjøttet i salt i kjøleskapet over natta (saltet bidrar til å 

bevare kjøttet). Her fungerer både grov- og finsalt. Legg noen 

strimler på en tallerken, tilsett salt, før du fortsetter på neste lag. 

Pakk i folie. Mye salt gir et sluttprodukt med veldig salt smak, 

mindre salt en mildere variant. 

■■Skyll kjøttet i vann, la det renne av – og tørk av kjøttets overflate 

med kjøkkenpapir eller tilsvarende. 

■■Legg strimlene luftig på rist i et svalt rom i noen dager – med 

litt avstand mellom kjøttet. Vendes en gang i døgnet eller noe 

slik. Dekk over med myggnetting eller noe annet for å holde 

insektene unna. 

Prøvesmak – men spis ikke opp alt 

Etter et par dager er det lov å smake, så kan du selv vurdere om 

kjøttet er mørt og tørt nok eller om det skal stå i noen dager til. Så 

er det om å gjøre å ikke prøvesmake opp alt før man kommer seg 

på tur. 

Spises med en gang 

Å tørke kjøtt på denne måten er en enkel metode for kjøtt man 

planlegger å spise opp innenfor de nærmeste dagen etter 

produksjon. Står kjøttet for lenge blir det hardt og ikke spesielt 

godt. Men innenfor de gode dagene er dette fantastisk god 

tursnacks. 

32 


Sent ute igjen? 

GAVETIPS | IDEER | GAVEKORT 

KORT FORTALT 

Kort til enhver anledning. Digitalt, eller print. 

Kort for enhver anledning: 

butikk.magasinetvillspor.no

SØPPEL 

En 6-pack 

emballasje 

i plast er brutt 

ned etter 400 

år, plastflaske 

450 år, 

fiskesnøre 600 

år og isopor 

1000 år. 

KOMMENTAR 

34 


Det vi kaster i naturen blir ikke borte. 

Det kommer tilbake og skader oss. 

VI MÅ SLUTTE Å RASERE NATUREN OG SKADE 

DYRELIVET, SKAL VI FORTSETTE Å BRUKE DEN. 

Vi må slutte å ødelegge for oss selv. Vi må slutte å 

forsøple, og vi må ta med andres søppel hjem. Klarer 

vi ikke det har vi ikke noe i naturen å gjøre. 

Søppelfjellet: Etter årevis med kommersiell 

bestigning av verdens høyeste fjell ser Mount Everest 

nå ut som en søppeldynge. I fjor tok klatrere i Nepal 

med seg 25 tonn søppel og 15 tonn avføring ned. 

– Det er avskyelig og ser forferdelig ut. Det ligger 

tonnevis av søppel på fjellet, sier Pemba Dorje Sherpa, 

som har stått på toppen hele 18 ganger (Dagbladet 

18. juni 2018). 

Klarer man ikke å bestige fjellet uten å legge igjen 

en sti av søppel bør man la være. Da bør mennesket 

holde seg unna verdens høyeste fjell. 

Ledninger, glasskår og batterisyre: Men det 

er ikke bare på de ekstreme turene søppelet blir 

liggende igjen. Det er ikke stort bedre nær deg. En tur 

i strandsonen her i innlandet gir et ekstremt bilde av 

hvor ille det er; her er det gamle ledninger, batterier, 

beholdere med gift, plast i mengder, gamle sko, 

akebrett, metallbeholdere og glass. En tur på noen 

hundre meter ved lavvann ga nedslående resultater. 

Det som skulle være en hyggelig kveldstur med 

kamera endte i søppel, bokstavelig talt. Alle typer 

søppel. Og dette er en innsjø, så fremmede makter, 

ukjente fiskebåter og andre syndere i internasjonalt 

farvann er fritatt. 

Dette er ikke andres søppel. 

Dette er vårt søppel. 

Det er mengder med knust glass, som kutter og 

skader de som er uheldige å trå på det, enten det er 

barn som leker i vannkanten – eller dyr som skal slukke 

tørsten. 

Det er ikke veldig mye bedre i skogen, marka, 

høyfjellet eller på vidda, hvor plasten regjerer, 

etterfulgt av våtservietter og sjokoladepapir. Over alt 

er det søppel på avveie. Det er helt håpløst, slik skal 

det ikke vært, vi klarer bedre. 

Gode produkter – som lager skade: 

Menneskeheten har en fin evne til å finne opp gode 

produkter i beste mening, som seinere dukker opp 

som et miljøproblem. Og vi har en god evne til å 

ignorere problemet. 

Det fungerer ikke. Dette er vårt problem. Her og nå. 

En hermetikkboks vil ligge i naturen i 50 år 

før den er brutt ned. En aluminiumsboks har en 

nedbrytningstid på 200 år, en 6-pack emballasje i plast 

400 år, plastflaske 450 år, fiskesnøre 600 år og isopor 

1000 år. 

En glassflaske vil leve evig. 

Om den knuses og deles opp i mikroskopiske deler 

vil bitene fortsatt være der etter én million år (kilde: 

Naturvernforbundet). 

Slike produkter er først farlige når de kommer på 

avveie. Med riktig gjenvinning kan de gjøre god nytte 

for oss i mange år. 

Barna våre tar grep: Vi har kastet og ødelagt og 

hensynsløst forsøplet omgivelsene for lenge. Heldigvis 

kommer det nå en generasjon som tar tak i problemet, 

som deler informasjon og tvinger oss til å gjøre noe 

med dette: Til å ta ansvar og endre adferd. 

Hjemme hos oss er engangsplast ute: Butikkens 

plastpose er byttet med tøynett. Glemmer jeg 

tøynettet er det (nesten) ingen grenser for hvor mange 

enheter jeg klarer å balansere med meg ut av butikken 

– i bare armene. Det er gode muligheter for at det går 

galt, av typen “you-tube-moment”. Men jeg tar ikke 

plastpose. Såpass har jeg lært av barna hjemme. 

Kommer jeg hjem med plastpose venter det kjeft. 

Vel fortjent. Den engangsplasten jeg ikke har vil ikke 

komme på avveie i naturen, som en følge av min 

dårlige håndtering. 

Voksenopplæring: Vi er bevisst problemet: 

Her hjemme har vi snakket om mikroplast, 

avfallshåndtering, nedbrytbare materialer, sortering 

og engangsprodukter. Vi har snakket om plast i 

fleecegensere og microplast i tannkrem. Blant annet. 

Dette er ikke min fortjeneste. Det startet for noen år 

siden, da min eldste datter gikk i 3.-4. klasse. Da a startet s t a r t e t 


SØPPEL 

e n d r endringen. i n g e n Og det er hun som leder an med undring, 

solide fakta og engasjement. Vårt eget «miljøpoliti». 

Det virker. Vi gjør ikke alt, men litt om gangen. Og vi 

lærer hele tiden av barna. De vet hva de gjør. De har 

kunnskap, og de gir seg ikke. Det er håp om at det blir 

bedre. 

Start med det grunnleggende: Da jeg vokste opp 

var det en kjøreregel – vi lærte å ikke kaste søppel i 

naturen. For dagens generasjon er det en selvfølge, og 

miljøforurensing er et mye større spørsmål med veldig 

mange flere faktorer. 

Det kan likevel være fornuftig å starte med det 

grunnleggende: 

1. Ikke kast eget søppel i naturen: Ha et bevisst 

forhold til hva du tar med ut på tur av emballasje og 

annet avfall. Jo mindre som er med ut, jo mindre er 

det å passe på å få med hjem igjen. Gjør det til en 

regel å alltid ta med eget søppel hjem. 

2. Ta alltid med andres søppel hjem: Du vil alltid 

komme over søppel når du er ute. Du trenger ikke 

nødvendigvis å ta med alt du finner av søppel (da 

kommer du dessverre ikke langt), men gjør det til en 

tur-regel å ta med minst én eller to ting hjem. 

Følger alle punkt én vil ikke mengden søppel øke. 

Følger alle punkt to vil mengden søppel i naturen 

gå ned. Teoretisk sett. Hvis man i tillegg er bevisst 

produktene man velger og eget forbruk kan vi gjøre 

en endring. En livsviktig endring. 

Mulighetene er der: Jeg har vært på turer hvor jeg 

kunne fylt en søppelsekk i løpet av noen hundre meter. 

Andre ganger kan det være et sjokoladepapir eller en 

brødpose i løpet av en tur på to mil. Men jeg tror aldri 

jeg har vært på en tur helt fri for søppel. Dessverre. 

Mulighetene for å bidra er der, og om alle gjør litt så 

er det en mulighet for at det kan bli bedre. Det må 

det. 

Klarer vi ikke dette, kan vi holde oss hjemme. 

36 


Det vi kaster i naturen blir ikke borte. 

Det kommer tilbake og skader oss. 

KOMMENTAR 

En hermetikkboks 

vil ligge i naturen 

i 50 år før den er 

brutt ned. En aluminiumsboks 

har en 

nedbrytningstid på 

200 år. 

En glassflaske vil 

leve evig. Om den 

knuses og deles 

opp i mikroskopiske 

deler vil bitene 

fortsatt være der 

etter én million år. 


38 


KLIPPEKORT. Sent ute 

med gave? Kort til enhver 

anledning. Digitalt, eller print. 

KORT FORTALT 

butikk.magasinetvillspor.no 


OPPLEVELSE | Besseggen vinterstid - 7 timer, 21 kilometer og 700 høydemeter 

BE 

40 

MAGASINET VILLSPOR OPP MOT SMÅ VESLFJELL EKSPEDISJONER STORE EVENTYR

SSEGGEN 

opp eggen på fjellski 



Denne turen er 

krevende i ruskete 

i vintervær, i dårlig 

vær lar du være. Vi 

fikk årets fineste dag 

da vi gikk Besseggen 

tidlig i mars. 

Sommerturen fra Memurubu til Gjendesheim 

er drøyt 13 kilometer. De fleste 

velger denne. Dette er en av landets mest 

populære turer. 

De siste årene er kapasiteten med båtene 

inn til Memurubu økt, og det er opprettet 

en egen fjellpatrulje, som kan bidra 

om noen får problemer over den luftige 

eggen. 

Du risikerer kø i flere etapper av denne 

populære sommerturen (bil, båt, sti, fjell 

og overnatting, for å nevne noe). Søker 

du til fjellet for ro og stillhet kan du trygt 

styre unna. 

Ingen gikk turen: – For et par år siden 

var det ingen som gikk denne turen, da 

kunne jeg ha fjellet for meg selv, forteller 

guiden, før han teller opp skredsøkere, 

søkestenger og spader – og forteller om 

dagens rute opp til Bessvatnet, videre opp 

på eggen – og ned igjen. 

Utstyrslista fra arrangøren er slik: 

■■Skredsøker, søkestang, snøspade. 

■■Sekk med mulighet til å feste skiene. 

■■Ski, staver, støvler og feller. 

■■Ekstra klær i sekken. 

■■Dunjakke (til pausene). 

■■Godt med mat og drikke (varmt/kaldt). 

Vi er et lite turfølge, som møtes for første 

gang inne på Bessheim denne morgenen 

tidlig i mars. I tillegg til meg er det Gjendeguiden 

sin mann, og to deltakere til, 

heretter kalt Guiden, Stålkant og Kortfell 

(forklares seinere). 

Nødvendig kunnskap: Det skulle 

vise seg å være en fin gjeng for fjelltur i 

42 


OPP: DET GIKK LETT I 

SKUTERSPORET PÅ VEI OPP FRA 

BESSHEIM. 

GÅ HVOR DU VIL: 

SKREDSIKKERT, VAKKERT OG 

ETTERHVERT BRATT. 

UTSIKT TILBAKE MOT 

BESSHEIM, ØVRE SJODALSVATNET 

OG SIKKILSDALEN. 

SPOR I NYSNØ: VI FANT 

SPORET TIL RANDONEE-GUTTA, OG 

BRUKTE DETTE OVER BESSVATNET. 

FANTASTISK I FJELLET, 

MAGISK VINTERLYS I VAKKERT 

LANDSKAP. 

I SKYGGEN AV BESSEGGEN 

GREP KULDA TAK I OSS, FØR SOLA 

TITTET FRAM IGJEN. 

OVER BESSVATNET MED 

BESSEGGEN TIL VESNTRE I BILDET, 

FOTEN AV BESSHØE TIL HØYRE. 

krevende vinterlandskap. Etter noen 

høflighetsfraser legger vi egne erfaringer 

fra vinterturer i bratt terreng på bordet: Vi 

er tre uten nødvendig kunnskap. En med 

KALDT 

Sola stikker fram, og 

varmen er påtrengende, 

til tross for at 

værstasjonen i skyggen 

på turisthytta bar bud 

om 20 kalde grader. 

(guiden). Ingen er ukjente med fjellet, men 

sommerturene står for hovedaktiviteten 

– i tillegg kan vi samlet vise til enkelte 

skiturer i kvistet og forholdsvis flatt 

vinterlandskap. 

Nå skal vi gå rett i terrenget, i potensielt 

skredfarlig landskap, tråkke våre egne 

løyper og lage våre egne spor over en egg 

mange ikke engang takler på sommertid. 

Status: Vi er en gjeng i 40-årene (plussminus), 

med en stødig og lun guide. Vi 

har endelig funnet plass til en utfordring i 

fjellet innimellom jobb, barn og eventuelle 

andre forpliktelser. Guiden er på tur med 

oss, men har ikke dette som fast levebrød 

(«Jeg må jo ha tid til egne turer også»). 

Vi gleder oss, og de første takene ut i 

skisporene er lystige. 

Kvistet løype og spor: Vi følger 

skutersporet langs kvistet løype, som 

etter hvert tar av mot Gjendesheim (sørsørvest) 

og Glitterheim (nordvest). To 

med feller, to uten. Ski uten feller sklir 

lett fra de første hundre meterne, så 

kommer bakkene og brutale stigninger, 

og styrkeforholdene endres. 

20 kalde grader: Sola stikker fram, 

og varmen er påtrengende, til tross for at 

værstasjonen i skyggen på turisthytta bar 

bud om 20 kalde grader. 

Vi tar første tekniske stopp tidlig, for 

å justere påkledning. Feller på også for de 

to siste i følget, og snart viser det seg at 

halvfeller eller kortfeller ikke gjør jobben 

som ønsket. 

– Det kunne gjerne vært presisert i 

utstyrslista, sier Kortfell, som plages i de 

første bratte motbakkene (og skal plages i 

enda noen timer). 

Vi andre går rett opp uten antydning 

til glipptak. Men når du er vant med blå 


BESSEGGEN 

Så er den der – den snøkledde flata som på 

sommeren er flytende: Bessvatnet. På nært 

hold ser vi høydemetrene opp til Besshøe 

og profilen til Besseggen på motsatt side. 

BESSVATNET 

44 


BESSEGGEN 

BANDET 



ekstra under skiene, krever det litt tilvenning 

å gå rett opp uten antydning til fiskebein, 

men vi lærer etter hvert teknikken: 

Glipptakene kommer kun når man ikke 

stoler på fellene, og begynner å kante skiene. 

Småprat opp bakkene: Oppover fra 

Bessheim sitter småpraten løst. Vi velger 

skuter-traséen, det betyr i en god sving 

vestover og deretter oppover i stedet for 

det mer direkte alternativet rett opp fra 

hytta. 

Sola varmer fra blå himmel, og det er 

ikke bevegelse i lufta. Terrenget er trygt, 

og vi får gå som vi vil. Så lenge Guiden 

kan se oss: 

«Så lenge det er motbakke er det riktig 

veg». 

Den ene dagen i året: Kortfell sliter 

med skiene, og trenger et par stopp 

ekstra for å få justert utstyret optimalt. 

Guiden bidrar. Vi andre tråkker oppover i 

skuterløypa, før vi brekker av mot venstre 

og ut i uberørt snø. Vi jakter kanten og 

innsteget mot Bessvatnet langs hver våre 

spor oppover. Stadig snur vi og ser ned 

på Bessheim og utover fjellandskapet. 

Nord-nordøst for oss ser vi rando-gutta, 

som startet litt før oss og tok den direkte 

tilnærmelsen. De holder godt tempo. 

Vi tar pauser når vi ønsker. Sola varmer, 

så det er ikke noe problem. Med 

pausene samles også eventyrerne – og vi 

stopper alltid lenge nok til at alle får igjen 

pusten, og eventuelt får i seg litt mat og 

drikke, eller justert bekledningen. Det er 

ingen grunn til å ha det travelt på en så fin 

vinterdag. 

– Det kan godt være sol her, sier 

Guiden. – Men da blåser det. Og det kan 

godt være vindstille, men da er det snø, og 

snør det ikke, da er det tåke. 

Vi forstår. Fenomenet sol, blå himmel 

og vindstille forekommer ikke alt for ofte. 

Vi takker. 

Tunge steg i urørt snø: Så er den der 

– den snøkledde flata som på sommeren 

er flytende: Bessvatnet. Vi gleder oss over 

at terrenget flater ut – til venstre får vi 

Veslefjell og forlengelsen av eggen vi skal 

over. Midt imot: Besshøe på 2258. Vannet 

ser ut som en grei tur på en halvtime. 

Maks én time. 

– Det tar minst halvannen time, sier 

Guiden, nå også som tankeleser. 

– Når vi kommer dit det ser ut som 

vannet slutter er vi halvveis, sier han og 

peker på en rygg på venstre side. 

Dobbelt så dyrt, dobbelt så bra: 

Vi tråkker videre, lager egne spor og drar 

oss sakte litt mot høyre for å treffe løypa 

rando-gutta har tråkket. 

Det er tungt å tråkke løype, og kan vi 

få noe gratis, så tar vi gjerne det. Vi legger 

oss på linje, og bytter på å gå foran. Fellene 

har motsatt effekt her: De gir tung framdrift. 

Det er tunge steg vi tar, og snart velger 

Stålkant og jeg å ta dem av, og finner 

snart skigleden igjen. Kortfell og Guiden 

beholder sine på, og holder fin framdrift 

over vannet. Vi lærer at det er stor forskjell 

på kunstige feller (nylon) og naturlige feller 

(mohair). Guiden har sistnevnte. De 

koster omtrent det dobbelt, gir like godt 

feste oppover – og antydning til gli nedover. 

Nylon gir godt feste. Punktum. 

Kortfell er også fornøyd. Her på flata 

får han det beste av fellene (feste) og skiene 

(glid). 

Over vannet: Vi fortsetter over vannet 

– og begynner å kjenne at det tar på. Det 

er ukjent terreng, bratt og voldsomt i 

starten, nå flatere, men med mer krevende 

snø. 

Det er tungt å tråkke egne løyper. Og 

sekkene veier mer enn det vi er vant med 

på enkle skiturer i lavlandet. 

Vi tar inn på rando-sporet, og det letter 

framdriften noe, samtidig som vi går inn i 

skyggen av fjellet, og kjenner kuldegradene 

værstasjonen varslet. 

Profilen til Besseggen: På nært hold 

ser vi høydemetrene opp til Besshøe til 

høyre for oss, og profilen til Besseggen på 

motsatt side. Guiden peker ut fornuftig 

sommer- og vinterrute opp til Besshøe, 

for den som ønsker seg den. 

Etter to timer setter vi skiene på fast 

land igjen, på Bandet. Vi tråkker i fiske- 

GPS-SPOR, 21 KM TUR- 

RETUR BESSHEIM, VIA BESSEGGEN. 

RETNING: SKILTINGEN I 

LAVLANDET I OMRÅDET. 

OVER BESSEGGEN. PÅ VEG 

OPP MOT VESLFJELLET. 

46 


GJENDEBU 

MEMURUBU 

GJENDE 



bein opp fra Bessvatnet, og finner en plass 

i sola for dagens lengste stopp. I ryggen 

har vi Besseggen – og midt imot sitter rando-gutta 

i solhellinga. De er på slutten av 

sin pause, og er snart borte hos oss for tips 

om oppstigningen. 

«Jeg vil nødig ut å søke etter 

dere»: – Hva tenker dere om stegjern, 

passer å ta dem på her, både spør og 

konstaterer gutta i plastsko. De frykter 

glipptak på glatt underlag og har 

mottrekket i sekken. 

– Mneeeeei, svarer Guiden. Og peker 

oppover ryggen. – Det er stort sett dyp 

snø med forholdsvis bart fjell under. Sko 

gir bedre feste. 

Gutta, som aldri har vært over eggen 

vinterstid takker for tipset, og leder praten 

inn på rutevalg. Oppover gir det seg 

selv, hold den spisse ryggen, det høyeste 

punktet opp eggen, ta det med ro – og 

vær trygg på at hvert nedsett finner trygg 

grunn. 

På toppen anbefaler Guiden retningen 

over det høyeste punktet Veslfjellet, så følge 

sommerstien et stykke, før man tar av 

til venstre ned ei renne i retning vannet og 

etter hvert ut og ned til Bessheim igjen. 

– Vi fikk anbefalt stien ned mot Gjendesheim, 

sier rando-gutta. 

– Nei, vær så snill, ikke ta den, der er 

skredfaren stor i år, og jeg vil nødig ut å 

søke etter dere, sier Guiden med et smil 

– og et tungt alvor. Han gjentar anbefalt 

rute til rando-gutta, som nå engasjerer seg 

mer i rutevalget Guiden foreslår. 

«Lytt til erfarne 

fjellfolk» 

PKT 5, FJELLVETTREGLENE 1952-2016 

(DE «GAMLE» FJELLVETTREGLENE) 

Fester fellene: Vi fullfører matpakka, 

pakker sekken og fester fellene på skiene 

igjen, deretter festes skiene til sekken, en 

på hver side, eller samlet på skrå bak på 

sekken. 

Festes skiene alt for høyt på sekken 

forstyrrer det tyngdepunktet, festes de for 

lavt, vil endene på skiene slå deg i beina 

48

eller ta i bakken i bratt terreng. Da blir turen 

fort ubehagelig. Det finnes spesialsekker 

for slikt, men en alminnelig tursekk 

vil stort sett gjøre jobben (tips: Prøv hjemme 

og sørg for at det fungerer før du befinner 

deg ved foten av fjellet uten andre 

muligheter enn å ta skiene under armen). 

Et fall vil ende fatalt: Rando-gutta 

har tråkket spor oppover, vi bruker de 

samme – med skiene på sekken og stavene 

som støtte. 

Vi har vært ute i mange timer, og den 

tøffeste økta kommer nå. Vi er slitne, men 

ivrige. Det er viktig å ta det med ro, og 

være sikker på at foten finner fast feste under 

snøen. Det er mulig å skade seg stygt 

i det steinete underlaget, selv om sporene 

etter pionerene foran ser fine ut. 

Om sommeren er det nærmest umulig 

å «falle av» Besseggen, men om vinteren er 

det annerledes, nå er ruta opp mer uklar, 

det er mindre friksjon i underlaget, og det 

dannes snørenner fra ryggen og hele veien 

ned til Bessvatnet (1350 moh) på den ene 

siden og Gjende (1000 moh) på den andre. 

Det kan gi lange og luftige turer. Et 

fall vil mest sannsynlig ende fatalt. 

Munken, Mugna og Rasletinden – 

Surtningssue og Besshøe: Steg for 

steg tar vi oss oppover. Tempoet justerer 

seg selv. Det går noen steg om gangen før 

det er greit med en liten stopp – igjen. 

UTSATT 

Et par steder er utsatt, vi 

forstår det med en gang 

– kroppen spenner seg, 

forbereder seg på å gjøre 

de neste stegene helt 

riktig. 

Det gir oss en mulighet til få igjen pusten, 

fokusere på oppgaven – og ikke minst å ta 

inn utsikten. 

Vi er på veg opp Besseggen i begynnelsen 

av mars, sola varmer og sikten virker 

uendelig – vi får stadig bedre oversikt over 

terrenget rundt oss. 

Vi ser ned på Gjende, vestover mot 

Memurubu og Gjendebu, sørover på 

spektakulære Knutshøe (Besseggens lillebror), 

videre mot området vest for Valdresflya 

hvor 2000-meterne Høgdebrotet, 

Kvassryggen, Steinflytinden, Tjønnholstinden, 

Knutsholstinden, Munken, Mugna 

og Rasletinden ligger. Blant annet. 

Et eldorado for dem som jakter 

2000-metertopper. 

I fjellene vestover har vi Surtningssue 

og Raudhamran, og nord-nordvest Bessfjellet 

og Besshøe som troner over oss. 

Dette er topper mange søker både sommer 

og vinter. 

Rikt stinett: For de som trives i flatere 

fjellandskap er det et rikt T-merket 

stinett her, mellom hyttene Glitterheim, 

Spiterstulen, Leirvassbu, Olavsbu, 

Gjendebu, Torfinnsbu, Bessheim, 

Gjendesheim, og Memurubu. 

Langs Valdresflye ligger Bygdin fjellhotell 

i ene enden, og Maurvangen i andre. 

Midtveis lå tidligere Valdresflye vandrerhjem. 

Nå parkeringsplass. Her er det planlagt 

et nytt turistsenter (uklart når dette 

er ferdig). 

Ustøtt underlag – snøen gir etter: 

Vi tar det pent oppover, går ujevnt i 

vårt eget tempo – og sprer oss utover. 

Innimellom samles den lille gruppa, før vi 

fortsetter. Stort sett er tråkket til randogutta 

ryddig, men enkelte steder settes 

foten ned på ustøtt underlag – eller snøen 

gir etter. 

Det går bra. Et par steder er utsatt, vi 

forstår det med en gang – kroppen spenner 

seg, forbereder seg på å gjøre de neste 

stegene helt riktig. 

Om sommeren ufarlig, men med litt 

større oppakning enn vanlig, skisko på 

beina, staver i hendene og skiene ragende 

høyt over oss, føles det usikkert. 

Dette er steder hvor man ikke har råd 

til å gjøre feil. Vi har snart vært ute i fem 


50 




timer, vi har gått 11-12 kilometer. Vi har 

kommet til det punktet på turen hvor det 

kan gå helt galt. 

Vi passerer det første punktet greit, 

og møter etter hvert det neste – her må 

man et par steg ned, før man skal bort, 

og rett opp. Idet man skal rett opp, står 

man med ryggen mot Gjende, og skal ta 

et steg, som virker litt for høyt, med en 

baktung bør, og harde plastsåler mot snø 

og stein. Her settes en fot ned, før en stav 

flyttes. Stavens feste sjekkes, før neste stav 

kommer etter. Når alle punktene er trygt 

plantet i underlaget, kan foten flyttes og 

ta steget opp. Glipper staven nå er neste 

stopp Gjende 500 høydemeter under oss, 

snørenna er en perfekt rutsjebane rett ned, 

den byr ikke på noe som kan hindre fallet. 

Guiden er rolig, vi passerer. En etter en. 

Så videre, i terreng som nå virker enkelt. 

«Det kan gå helt galt»: – Der kan 

det skje noe. Det er utsatt, konstaterer 

Guiden, og avslører alvoret – taktisk nok 

etter at vi har passert. Punktet er normalt 

luftig, men nå ligger snøen på en slik måte 

at det kan bli farlig. 

– De som ikke tar det rolig der, kan fort 

komme ut for noe. Det kan gå helt galt. 

Perfekte sikk-sakk-svinger feil 

vei: Videre oppover går det helt greit, 

overraskende greit – hele Besseggen er 

snøkledd hele veien oppover. Det er tungt, 

og krevende, men føles trygt og greit, så 

lenge man fokuserer og tar det med ro. 

FALL 

Det blir ett og annet 

ufarlig fall i myk snø, 

før vi prøver igjen 

Etter hvert roer terrenget seg noe, og 

flater ut. Vi stopper for drikke, og en sjokoladebit, 

før vi spenner på oss skiene. 

Herfra går det nedover, før det går bratt 

oppover mot Veslfjellet. Vi beholder skiene 

på og krysser oppover, og lager fine 

sikk-sakk-svinger feil vei. Hadde dette 

vært sporet vårt nedover ville det vært de 

perfekte telemarksvinger. 

Vindstille og varmt: Vi samles igjen, 

spenner av oss ski og sekk, og tar oss tid til 

mat og drikke i solhellinga på cirka 1650 

meter, det er vindstille og varmt. 

Sol fra blå himmel og god stemning. 

Her har vinden tidligere blåst bort snøen, 

så det er stadig mer stein som stikker fram. 

Veien videre blir en dans mellom mindre 

os større stein for å bevare skiene best mulig, 

før vi topper inn på Veslfjellet 1743 

meter over havet – turens høyeste punkt. 

Den store varden, eller steinpyramiden, 

på toppen er dekket av snø, så jeg tar meg 

opp med skiene på, litt barnslig moro bør 

alltid være med på tur. 

52 


Klæbø-klyv i nedoverbakke: Så 

sklir vi nedover, eller tråkker, med fellene 

på. Halvfell og Guiden sklir ifra, Stålkant 

og jeg må ty til Klæbo-klyv for å komme 

nedover. Etter hvert flater det ut – og går 

slakt imot til neste lille høyde. 

Her stopper vi. Tar av sekker og feller 

og gjør oss klar for frikjøring nedover mot 

Bessvatnet. 

Nedover i plog: Foran oss har randogutta 

tatt riktige valg. Det er 15 centimeter 

styresnø, og muligheter for fine svinger 

hele veien nedover mot vannet. Guiden 

peker retning, og umiddelbart avslører vi 

manglende teknikk i det som skal være det 

lette og lekne partiet av turen. Forsiktig 

prøver vi oss, slakt bortover, i plog. Det 

går i rykk og napp, forsiktig prøvende. 

Det blir ett og annet ufarlig fall i myk 

snø, før vi prøver igjen, og etter hvert får 

til noe som likner svinger. Guiden setter 

en serie perfekte svinger i brattere terreng 

enn vi søker, og leker seg nedover med et 

stort smil – omkranset av skyer av løssnø. 

Fri stil og valgfri nedfart: Vi 

kommer ned – godt fornøyde setter vi 

skiene igjen på Bessvatnet. Nå er det bare 

ut – fram til kanten og ned til Bessheim 

igjen – i fri stil og valgfri nedfart. Det tar 

på. Etter en dag i fjellet, og oppunder to 

mil begynner beina å si fra. Vi svinger inn 

foran Bessheim omtrent samtidig. Etter 7 

timer og 21 kilometer i fjellet er vi tilbake 

der vi startet. 

Vi spenner av oss sekker og ski og slår 

av skredsøkerne. Inne løsner vi på skiskoene 

og tar av skalljakkene. Guiden kjøper 

kaffe, gutta og – de skal kjøre nordover til 

Trondheim og har mange timer foran seg. 

Selv har jeg booket en natt til og går for en 

halv kald en, som smaker fortreffelig etter 

dagens økt. 

Vi summerer opp turen, sier oss mer 

enn fornøyde, er godt slitne, og tar med 

oss gode minner fra en flott tur i et fantastisk 

fjellområde. 

Besseggen vintertur fra Bessheim 

■■Distanse: Rundt 20 km, opp og ned. 

■■Varighet: 6-8 timer. 

■■Utstyr: Fjellski/randonee. 

■■Type tur: Krevende. 

■■Utstyr: Det beste er eget utstyr, i hvert 

fall sko, så slipper du ubehagelige 

gnagsår-overraskelser. Lån gjerne, men 

prøv det først, så du vet hvordan det 

fungerer. Skredutstyr: Søker, stang og 

spade kan man leie på Gjendesheim. De 

har også fjellski og randoneeutstyr om 

du skulle trenge dette. 

■■Husk: Nok mat og drikke, dette er en 

tung økt over en hel dag i fjellet. Gjerne 

et skift, varme klær og en god sekk. Solkrem 

på de gode dagene. Og en godbit, 

en sjokolade eller annet som kan få 

opp motivasjonen når det er tungt. 

■■Overnatting: Velg gjerne Bessheim, 

fjellhotellet med sjel, hyggelig betjening, 

god mat, rom og hytter rett ved 

hovedveien. Sverger du til DNT-hytter 

er Gjendesheim et fantastisk sted, med 

god kapasitet, grønn tankegang og 

beliggenhet innunder eggen. Her kan 

du møte likesinnede for en god samtale 

om kommende eller tidligere turer. 


varden på 

De siste høydemeterne o 

Varden markerer det høyeste pu 

Heretter er det (nesten) bar 

VARDEN VESLFJELL 

1743 MOH 

54 


BESSHØE 2258 MOH 

pp mot 

Veslfjell 

nktet på turen. 

e nedover. 

VARDEN PÅ TOPPEN ER DEKKET AV SNØ, SÅ JEG TAR 

MEG OPP MED SKIENE PÅ, LITT BARNSLIG MORO BØR 

ALLTID VÆRE MED PÅ TUR. BESSHØE I BAKGRUNNEN. 



«JA, JEG TENKTE PÅ Å SNU I DE 

BRATTESTE PARTIENE. DET VAR 

VELDIG SLITSOMT» 

Krevende vintertur over mektige Besseggen. 

Vintereventyr ved Gjende: 

Vinterturen over Besseggen starter for 

alvor etter halvgått tur. Først skal man 

tilbakelegge høydemetrene opp til 

Bessvatnet. Det tar halvannen time. Turen 

over vannet tar halvannen til to timer. 

Så kommer Bandet og klyvingen opp 

Besseggen begynner. 

Fottur, topptur og pilketur: 

Karl Terje Hanssen liker seg ute med 

fiskestang, pilestikke – eller på snøskuter. 

På sommeren 2015 gikk han Besseggen. 

Men turen over Besseggen tre år seinere 

var hans første vintertur noensinne uten 

fiskestang – på lånte ski med korte feller. 

– Smale fjellski og korte feller fungerte 

særdeles dårlig de første kilometerne opp 

til vannet, slår Karl Terje fast nå, ett år etter 

turen over Besseggen på fjellski. 

Thomas Hauan Lamo trives ute, gjerne 

med ski, eller på fottur i fjellet – og gjerne 

på topptur, men Besseggen og området 

var helt ukjent før vinterturen i 2018. 

Billett til eventyret: Overnatting 

og mat var inkludert i pakken, og sted 

valgfritt: To overnattet på Gjendesheim, 

en på Bessheim, Vi var et følge på fire, 

inkludert Gjendeguidens mann som 

tidlig lørdag møttes til tur på Bessheim: 

Tre menn fra 40 år og oppover, søvnige og 

slitne fedre på perm, med trygg billett til 

kontrollert vintereventyr ved Gjende, stor 

tro på egne ferdigheter og ubetinget tillit 

til guiden ville omsette billetten i en brutal 

Børge Ousland-opplevelse servert med et 

dryss av rosa Disney-magi. Smertefritt 

selvfølgelig. 

Vi var på tur for å kjenne på eventyret. 

Tålmodig mann: Vi fiklet med 

skredsøkere og sondestenger og hilste 

høflig der inne på Bessheim. Vi stilte alle de 

dumme spørsmålene, litt sjenert og usikre, 

inkludert spørsmål om skredsøkeren alltid 

skal være på (det skal den!). På flatmark i 

preparert løype utenfor Bessheim kom de 

første spørsmålene om skredfaren. 

Guiden var en tålmodig mann. 

Heldigvis. 

I tvil i de bratteste partiene 

– Hvorfor valgte dere akkurat denne turen? 

– Vi kom over en reklame for turen, 

på Facebook mener jeg å huske. Turen 

så spennende ut så vi meldte oss på, forteller 

Thomas, som for første gang var 

på langtur vinterstid. Karl Terje er oppvokst 

i Alta med alle friluftsmulighetene 

rett utenfor døra – og er ikke ukjent med 

vinterfjellet. Men det krevende terrenget 

overrasket. 

– Var du i tvil om du ville komme deg 

over? 

– Ja, jeg tenkte på å snu i de bratteste 

partiene oppover, det var veldig slitsomt, 

sier Karl Terje. – Det føltes som ett skritt 

opp og to tilbake. Det gikk bedre med å 

krysse, men det ble en lang oppstigning. 

Bratt opp fra Bessheim: – Det er 

mye stigning, sier Thomas om den første 

delen opp fra Bessheim. 

– Det var fantastisk vær og lett å gå, til 

sporet forsvant, legger Karl Terje til. – Jeg 

var nede i kjelleren flere ganger oppover, 

men ville jo opp. 

Tungt fra start: Det var i dette partiet 

kortfellene tok turgleden fra Karl Terje. 

Og selv med tekniske stopp ble turen 

krevende allerede fra start. 

– På slikt føre vi fikk var det ikke egnet 

med smale ski og kortfeller. Brede fjellski 

og helfeller er vel en grei garanti for en 

flott tur hele veien, det burde nok vært 

annonsert, mener Karl Terje. 

Langt over Bessvatnet: Sola varmet 

på vei opp fra Bessheim, og det var ikke 

noe problem med lange pauser hvor 

gruppa ble samlet, alle fikk tid til å drikke, 

og tok til seg energi. 

Så venter Bessvatnet. Det ser ut som en 

rask tur på flatt underlag og fin snø. Her 

tråkket vi spor, og tenkte vi straks var ved 

foten av eggen. 

– Vannet er langt, lengere enn hva jeg 

hadde sett for meg. Det tar lang tid og gå 

over. Jeg mener å huske at vi brukte over 

en time, kanskje så mye som 1,5 time over 

vannet, sier Thomas. 

GPS-sporet viser rundt en time og tre 

kvarter over vannet. 

– Men det er fantastisk flott natur, legger 

Karl Terje til. 

Det var her over vannet at kortfellene 

gjorde jobben. Det samme med guidens 

naturfeller. Feller i nylon bremset effektivt, 

og de ble tatt av (med fare for å få 

problemer med å feste dem seinere når 

snøen har festet seg i skisålen). 

Vi kom etterhvert inn i skyggen av 

Veslfjellet og selve Besseggen, sola forsvant 

og her kjente vi kuldegradene godt. 

Til høyre fikk vi ryggen opp mot Besshøe, 

som tronet foran oss med sine 2258 meter 

over havet – badet i sol og rammet inn av 

dypblå himmel. 

56 




Rasteplass med utsikt: Så tråkket 

vi av vannet og opp på Bandet, fant 

en rasteplass i solhellinga, med utsikt 

til fjellene innover mot Gjendebu og 

Memurubu – og ned på Gjende. 

– Det var matpause med nydelig utsikt, 

sier Thomas – Definitivt den beste 

plassen å ha matpause. 

Her ble energilagrene fylt, og utstyret 

sjekket. Fellene ble montert på skiene 

igjen – og skiene spent fast på sekken 

(husk reimer!). 

Så startet den virkelige jobben. 

Tungt opp Besseggen: – Det var mye 

snø og tungt å gå, sier Karl Terje – Helt 

annerledes enn sommerturen, men en 

deilig følelse å bare være der i naturen. 

Eggen tar man skritt for skritt – i et 

rolig tempo. Man tråkker spor og beveger 

seg trygt og rolig oppover. Og stopper 

for å få igjen pusten. – Jeg måtte snu meg 

noen ganger å se på utsikten, sier Thomas,og 

legger til: – Det var tungt å gå over 

eggen! 

Veslfjellet – turens høyeste punkt: 

Vel oppe kan skiene settes på igjen, for en 

liten utforkjøring, og deretter siste tunge 

stigning opp til Veslfjellet, som er høyeste 

punkt på turen. Dette er en forholdsvis 

grei etappe, og i godt vær kan man bruke 

den tiden man vil. Fra den store varden på 

turens høyeste punkt går det slakt utover, 

deretter forsiktig oppover, før det flater ut 

og fellene kan tas av for utforkjøringen 

ned til Bessvatnet igjen. 

Merk! Her varieres nedfarten etter snøforhold 

og skredfare. Tidlig i mars 2018 

var mest fornuftige nedstigning omtrent 

fra sommerens stikryss Bessheim-Gjendesheim 

og på skrå ned mot Bessvatnet. 

Det er ikke nødvendigvis alltid sikreste 

rute. Bruk gjerne punkt 5 i de gamle fjellvettreglene: 

«Lytt til erfarne fjellfolk», og 

punkt 6 i de nye fjellvettreglene: «Ta trygge 

veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng 

og usikker is». 

Fotturister i løs snø: Det var her 

guiden satte sikre telemarksvinger i god 

styresnø. Vi andre gjorde et forsøk, men 

landet ingen stilpoeng. 

– Nedkjøringen var vanskelig grunnet 

mye løs snø, sier Thomas. 

– Det var flott nedover, synes Karl Terje. 

– Bratt og slitsomt, men jeg kom da 

velberget ned. 

Så strøk vi over siste del av Bessvatnet, 

og kjørte fritt løypevalg ned til Bessheim. 

– På en skala fra 1 til 10 – hvor sliten 

var du da turen var over? 

Thomas: 7-8. Karl Terje: 7. 

58 


Trygg tur med guide 

Er dette en tur dere kan anbefale andre? 

– Ja, fantastisk flott natur men en bør 

være i relativt grei form, mener Karl Terje. 

– Jeg vil absolutt anbefale denne turen, 

sier Thomas, og legger til: – Det er trygt å 

ha med guide. 

– Er det noe det er greit å tenke på før 

man melder seg på? 

– Egen fysisk for kan være en begrensing, 

mener Thomas. 

– Prøv en tur i bratt terreng først for å 

sjekke utstyret, legger Karl Terje til. 

VINDEN BIDRO TIL AT 

DET BLE EN KALD START OPP FRA 

BESSHEIM: THOMAS HAUAN LAMO 

ER GODT PAKKET INN I SKALLJAKKA. 

I FISKEBEIN MED KORTE 

FELLER: KARL TERJE HANSEN. 

GUIDEN BEUNDRER TEKNIKKEN OPP 

EN AV DE FØRSTE BAKKENE. 

RASTEPLASS MED UTSIKT: 

BANDET BADET I SOL, FØR DEN 

KREVENDE TUREN OPP BESSEGGEN - 

MED SKIENE PÅ SEKKEN. 

OPP: MED SKIENE PÅ 

SEKKEN STARTET TUREN OPP DEN 

KREVENDE BESSEGGEN. DET BLE 

FLERE STOPP FØR EGGEN VAR 

FORSERT. 

VESLEFJELLET, HØYESTE 

PUNKT PÅ TUREN, ER PASSERT, 

OG FELLENE TAS AV SKIENE FOR 

NEDKJØRINGEN MOT BESSVATNET. 

PÅ VEI NED: FANTASTISK 

VÆR OG 15 CENTIMETER 

STYRESNØ. GUIDEN MED GOD 

TEKNIKK FANT EI RENNE FOR FINE 

TELEMARKSVINGER. VI ANDRE 

HADDE NOK MED Å KOMME NED. 

– Hva tenkte dere om guiden og 

guidingen? 

– Guiden var en rolig type, vi hadde en 

hyggelig tur sammen med han, sier Thomas. 

– Guiden var bra, veldig greit med 

opplysninger og info om diverse lokale 

forhold underveis. 

Mat for flere dager 

– Noe som kunne gjort turen enklere? 

– Lettere ryggsekk og eget skiutstyr, 

sier Thomas. – Jeg hadde med alt for mye 

utstyr! Jeg kunne gått med en mye lettere 

sekk. Det var veldig kaldt den dagen vi 

gikk Besseggen. Jeg hadde med mye ekstra 

klær, blant annet en stor dunjakke som 

ikke ble brukt. Jeg hadde også med en del 

mat, antageligvis nok mat for flere dager. 

– Har dere lyst til å gjøre turen igjen? 

– Ja! 

Karl Terje Hanssen 

■■Alder: 50 

■■Bosted. Trondheim 

■■Familie: To barn 

■■Yrke/bakgrunn: Byggeleder Statens 

vegvesen 

■■Friluftsinteresser: Fisketur, turer generelt. 

Oppvokst i Alta med alle friluftsmuligheter 

rett utenfor døra. 

■■Hvor ofte er du/dere på tur? Par ganger 

i uka minst. 

■■Hva trives du best med: Vinterturer og 

sommerturer, vinteren er også snøskutersesong 

med isfiske som hovedaktivitet. 

Thomas Hauan Lamo 

■■Alder: 40 

■■Bosted: Trondheim 

■■Familie: Gift, 2 barn 

■■Yrke/bakgrunn: Ingeniør, Statens vegvesen 

■■Friluftsinteresser: Har interesse for 

friluftsliv, men hektisk hverdag og andre 

gjøremål er en begrensning. 

■■Hvor ofte er du/dere på tur: Forsøker å 

dra familien ut ukentlig, noe som ofte er 

en liten tur i nærområdet. 

■■Hva trives du best med: Alle årstidene 

har sin sjarm, men en fin skitur er kanskje 

øverst på listen. Jeg er også glad i 

en fottur i fjellet, gjerne topptur. 

Besseggen vintertur 

■■Guidet tur med Gjendeguiden, de 

beskriver turen slik: Vi er ute på tur i 8-9 

timar. Heile turen er i underkant av 20 

km. Har du høgdeskrekk så bør du ta 

turen om sommaren, før du vurderar 

å melde deg på vinterturen. Været 

forandrar seg fort i høgfjellet! I fjor 

hadde vi alt frå +5 grader til -32 grader. 

Egne datoar for fjellski, splitboard og 

randonee. Du treng IKKJE stegjern, isøks 

eller tau. 

■■Utstyrslista fra arrangøren: Skredsøker, 

søkestang, snøspade. Sekk med mulighet 

til å feste skiene. Ski, staver, støvler 

og feller. Ekstra klær i sekken. Dunjakke 

(til pausene). Godt med mat og drikke 

(varmt/kaldt). 

■■Vi var i utgangspunktet et turfølge 

bestående av fire deltakere, hvor en 

trakk seg. Dermed ble vi tre på tur med 

en guide. 

Reportasjen er laget som betalende 

deltakere på en organisert tur over 

Besseggen. 


STED: Bessheim, utgangspunkt for Besseggen 

«FLEIRE OG FLEIRE VEL OSS OG 

KJEM ATTENDE PÅ GRUNN AV 

MATEN VÅR» 

Bessheim satser på tradisjonell, lokal mat: 

Innkjøpt fra lokale jegere og fiskere. 

Og stadig flere kommer tilbake nettopp på grunn av maten. 

– Det er stas å servere rein mat som har beitt her i Jotunheimen 

og i Sjodalen, sier bestyrer Kari Lund, og sikter til elgen og tamreinen 

– eller fisken fra fjellvannene. 

Besøker du Bessheim er det nemlig ikke uvanlig å se garnene 

henge på husveggen, og fangsten på vei inn på kjøkkenet. Kjøkkenet 

er sentralt hos Kari Lund og Bjørn Ekerbakke på Bessheim 

– på fjellstua som har stått ved Øvre Sjodalsvatnet siden attenhundretallet, 

som har gått i arv i familien siden 1890. 

Overnatting på setra: Det var Kari Storvik som startet 

eventyret – da hun tilbød mat og overnatting til fjellfolk på setra. 

Hovedbygningen ble satt opp i 1890, og siden har familiebedriften 

vært i stadig utvikling, og gått fra enkel seter til moderne fjellstue i 

Jotunheimen. Da dagens bestyrer, Kari Lund, vokste opp, var det 

besteforeldrene Kari og Knut Lund som drev Bessheim. I 2005 

overtok Kari og søskenbarnet Ragnhild Sjurgard fjellstua, og i 

2011 kom Bjørn Ekerbakke inn i Karis liv og ble med på driften. 

Han er utdannet kokk og har naturlig nok en sentral posisjon på 

Bessheim. I 2016 valgte Ragnhild å overta gården hjemme i Lom 

– og Kari og Bjørn driver nå Bessheim videre. 

Gleden over de gode fjellturene: Bessheim ligger helt 

inntil fylkesvei 51, Valdresflye. Med bil er det 5-6 minutter inn 

til Gjende – brygga til Gjendebåtene og utgangspunktet for turen 

over Besseggen. Men området har så mye mer å by på, for den 

som vil. Men gleden over de gode fjellturene står sentralt. 

– Gjestane vel oss fyrst og fremst fordi dei vil på ski eller fottur 

i Jotunheimen, sier Kari. – Men også fordi vi serverer god og 

tradisjonell mat, ligg fint til for Besseggen-turen og fordi vi har 

dusj og toalett på romma. Somme vel oss på grunn av interesse 

for jakt og fiske. 

Parterer, filterer, røyker og raker selv– Vi kjøper mykje elg, 

rein, hjort og fjellaure frå lokale jegerar og fiskerar og frå Vågå 

Tamrein AS. Dette kjøtet og denne fisken parterer/fileterer vi sjølve 

og steller i stand på mange forskjellige måtar. Vi gravar, røykjer, 

rakar, kokar og steikjer på mange forskjellige måtar, sier Kari og 

konstaterer: – Fleire og fleire vel oss og kjem attende på grunn av 

maten vår. 

180 senger, campingplass og servicebygg: – Vi har ope 

frå fyrst i februar til rundt 17. mai kvart år. Og frå fyrst i juni til 

fyrst i oktober. I år er datoaene 8. februar til 19. mai og frå 7. juni 

til 6. oktober, forteller Kari om årets sesong. Hun har bygninger 

på begge sider av fylkesvei 51 – i tillegg til campingplass og 

servicebygg. 

– Vi har rom, leilegheiter, hytter og campingplass. Dei fleste 

romma, leilegheitene og hyttene har eigne bad med dusj og toalett. 

I dei fleste hyttene er det fullt utstyrt kjøken. Vi har 27 rom 

og 27 hytter/leilegheiter. Og det er til saman 180 senger. 

Opplevelser: Skitur, fottur, ro – og av og til nordlys. Og kulde. 

Bessheim ligger på nordsiden av Valdresflye. Været er hardt her, 

og veien er stengt fra desember til mars, men du når til Bessheim 

om du kommer nordfra, like før bommen som stenger veien over 

flye. Om vinteren lokker stillheten, stjernehimmelen og av og til 

nordlyset. Gjestene sikter seg inn på toppene i området, de fleste 

kommer fra Norge, men også internasjonale gjester har oppdaget 

denne perlen i den norske fjellheimen. 

– Gjestane som bur her er interessert i å koma seg ut. Dei 

vil på ski eller på fottur. Eller dei vil oppleva roa som er her om 

vinteren, med snø, kalde, ein fantastisk stjernehimmel og somme 

gonger nordljos, forteller Kari. 

– Dei fleste er norske fortsatt, men det blir fleire og fleire utlendingar. 

Det er flest frå Tyskland, Sverige, Nederland og Belgia. 

Dei siste åra har det kome nokre fra USA, Canada, Australia, 

Japan, Thailand og Kina også. 

Galdhøpiggen, bakeriet i Lom og rafting i Sjoa: Når 

høsten kommer forsvinner imidlertid de internasjonale gjestene: 

– Om hausten er det nesten berre nordmenn. Da er det fotturar, 

jakt og dei store buffetane våre som trekkjer gjestar hit. 

Somme bur her opp til ei veke for å få med seg det Nord-Gudbrandsdalen 

har å by på; Galdhøpiggen, Bakeriet i Lom, rafting i 

Sjoa, Norsk Fjellsenter, Glittersjå og Heidal Ysteri. 

Bessheim er altså et godt utgangspunkt for en opplevelsesrik 

ferie – med god rekkevidde til mye av det beste området har å 

by på. 

60 


Høysesong for toppturer: For en del år siden var toppturer 

med moderne skiutstyr ukjent i store deler av den norske 

fjellheimen. Besseggen var kun en sommertur og vinterturer i 

høyfjellet gikk stort sett langs kvistede ruter fra hytte til hytte. 

Slik er det ikke lenger. – I mars, april og mai er det mange 

som vil gå på toppturar på fjellski eller på randoneeutstyr, forteller 

Kari. Enkelte dukker også opp med splitboard. – Om sommaren 

kjem dei fleste fordi dei vil ut på tur. Særleg Besseggen er populær. 

Men også Nautgardstind, Besshø, Tjonnholstind, Høgdebrotet 

og Rasletind. Høysesongen er fra 20. juni til 20. september. Da 

kan det raskt bli fullt både på Bessheim og flere andre steder i 

området. Det løser seg som regel greit, det også: – Om det er fullt 

anbefaler vi grannebedriftene våre. I og med at vi ligg rett attmed 

fylkesveg 51 over Valdresflya er det lettvindt for dei som kjem hit 

å koma seg vidare, for dei fleste har eigen bil, forteller Kari. 

Bad om sommeren og isfiske om vinteren: Av turer i 

området er Besseggen klassikeren, Bukkelægeret er overraskende 

spennende og toppturen er Besshøe på 2258 meter over havet. 

Disse turene er kjent for de fleste. Vil du oppleve noe annet er det 

mange muligheter, i følge bestyreren på Bessheim: 

– Eg vil anbefale Besshø som ein lang tur og Besstrondrundhø 

som ein stuttare tur. Besshø er majesteten av toppane i Aust-Jotunheimen, 

og er ein veldig fin skitur. Besstrondrundhø er ikkje 

så høg, men ligg fritt og har fin utsikt. Elles kan eg anbefale 

eit bad i Nedre Leirungen på sommaren og isfiske på Øvre Sjodalsvatn 

i mars/april. 

De «hemmelige» perlene: Om du ikke er så glad i å møte 

folk på tur, er mulighetene i området mange. Besetningen på 

Bessheim kjenner området bedre enn de fleste og peker østover 

for den som virkelig vil oppleve fjellheimen i fred og ro. 

– Det er nokså mange ruter du kan velje dersom du vil gå 

aleine, forteller Kari. – Da er det lurt å halde seg på andre sida av 

Sjoa: Sikkilsdalshø, Heimdalshø, Heimdalen og Griningsdalen. 

Her er det mange fine turar, men det er ikkje så mange som går 

her fordi det ikkje er inne i Jotunheimen Nasjonalpark. Og dette 

er lett tilgjengeleg, forteller Kari. 

– Tåler dette populære området turisttrykket og belastningen? 

– Eg meiner at området tåler godt talet på turistar som er her 

no. Og at det tålar mykje meir også, sier Kari, og legger til: – Dei 

fleste døgna i året er det svært stille i Sjodalen og i Jotunheimen. 

Det er ikkje mange døgn i året det er fullt på alle turistbedriftene. 

Men det er viktig å styre det på ein god måte og ta vare på naturen 

sjølvsagt! Det er lenge opp og fram til turismen her i Sjodalen er 

eit problem. Og ein skal vera glad for at folk kjem seg ut og ikkje 

berre sit heime og ser på fjernsyn og drikk brus. 

– Hva er suksessfaktoren for aktørene i området? 

– Suksessfaktoren framover er å levere eit godt produkt, lære 

seg å ta imot utlendingane på ein god måte og ta vare på naturen. 

Det er naturen folk kjem hit for. Og det blir berre ein større og 

større verdi i framtida. Det er mange dyktige folk som driv bedriftene 

rundt oss. Og det er viktig for å følge med i tida og bli 

betre sjølv. 

KARI LUND OG BJØRN EKERBAKKE DRIVER BESSHEIM. 

 

FOTO: KRISTOFFER MÆLE THUESTAD 

LOKALE SMAKER: KORTREIST MAT SERVERT PÅ 

BESSHEIM. 

SENTRAL TELTPLASS VED BESSHEIM OG ØVRE 

SJODALSVATNET. 


STED: Gjendesheim, utgangspunkt for Besseggen 

GRØNN TRANSPORT, UTLÅN 

OG GJENBRUK HOS MARIUS PÅ 

GJENDESHEIM 

– I stedet for at det står en masse dyrt utstyr 

i boden hjemme, kan du leie av oss. 

Klimaavtrykk: Det grønne skiftet har kommet til Gjendesheim 

med bestyrerne Anne Katrin Taagvold og Marius Michael Haugaløkken. 

De er de siste i rekken av bestyrere etter Anders Rusnes, 

som åpnet dørene til Gjendesheim for første gang i 1878. En del 

av det opprinnelige bygget står fortsatt på Gjendesheim, men mye 

har endret seg på 140 år. 

Litt ledig tid: Det er 14. februar og Marius sitter i bilen når 

han ringer for å svare på spørsmålene som er sendt Gjendesheim 

på mail. 

– Det er enklere om vi kan gjøre det slik. Det er i bilen jeg har 

litt ledig tid. Lørdag åpner vi, sier Marius, som har kone i jobb, tre 

barn – og ansvar for 185 sengeplasser på Gjendesheim. 

Her har han vært siden 2011. Hytta er sertifisert miljøfyrtårn, 

og Marius har styrket profilen med utleie og smarte gjenbruksløsninger, 

grønn transport – og solcellepaneler til de nye ladestasjonene 

for elbil. Blant annet. Han ønsker et skifte for reiselivet – og 

fokuset er grønt. 

Kastet ut flaskevannet: Størst oppmerksomhet fikk nok 

Gjendesheim i 2017 da Marius kastet ut dyrt, langreist flaskevann 

og erstattet det med gjenbruksflasker med skyhøy pant – for å 

unngå «å prakke på dem (turistene) en flaske til som de ikke 

trenger», som han sa til Dagbladet. 

– Hvis folk kjøper flaska for 150 kroner og ikke trenger den, 

kan de selge den tilbake for 140 kroner. Da sitter jeg igjen med en 

tier som dekker inn det å koke og vaske flaskene. 

– Vi har jo verdens reneste vann rundt oss, og rent vann i 

springen. 

Store investeringer – i et miljøperspektiv: 

Vintersesongen går fra vinterferien i februar til 1. mai. Da holder 

Marius hytta sammen med 3-5 ansatte for å ta imot opptil 80-90 

gjester i døgnet. 

Da har de kun én bordsetning, og håper folk som ikke kjenner 

hverandre finner den gode tonen rundt bordet. Han har utleie 

av randonee-utstyr, fjellski, skredutstyr, fatbikes og truger. Han 

tilbyr guidede toppturer, kurs og aktiviteter, gjerne i samarbeid 

med Gjendeguiden. Og skal du kun på én eller to toppturer vil 

Marius leie deg utstyret: 

– Det er en langsiktig tankegang, et miljøperspektiv. Det er 

bedre at vi investerer i utstyr og at det blir brukt, enn at hver 

enkelt skal bruke en masse penger på utstyr som bare blir stående 

hjemme i boden, sier han. 

– På denne måten blir klimaavtrykket mindre. 

Utstyr: Satsingen er omfattende, og Gjendesheim har en rik 

utstyrs-park: 

50 par fjellski med sko og feller 

25 par randoneeski med skredutsyr 

10 par truger med staver 

5 fatbikes for vinterføre 

14 fulldempede stisykler 

6 elektriske stisykler 

I tillegg kan du leie transportpulk med drag, og fjellklær. 

– Fjellklær? 

– Ja, det er jo det de fleste glemmer hjemme: Skalljakke eller 

-bukse – eller den varme genseren. I stedet for at du skal kjøpe 

nytt, kan du leie det her, sier Marius, som også har ryggsekker. 

Som det heter i presentasjonen av Gjendesheim: 

«Jo flere år ei jakke, bukse eller en ryggsekk er i bruk før utstyret 

blir erstattes av et nytt, jo mindre blir produktets økologiske 

fotavtrykk. Å kjøpe nytt fjellutstyr for en tur eller to er verken en 

god løsning for lommeboka eller miljøet.» 

Plastprosjekt: Det neste er å gå løs på plasten. 

– Alt av plast skal ut og byttes med bionedbrytbare alternativer, 

for eksempel søppelsekkene i publikumsområdene. De blir 

byttet ut. 

I dette grønne skiftet ligger også ønsket om kortreist mat: – Vi 

har et godt samarbeid med lokale aktører. Det gir oss kortreist 

mat, sesongvarer, kjøtt og grønnsaker av god kvalitet. 

62 


FOTO: KRISTOFFER MÆLE THUESTAD 

FOTO: KJELL ERIK REINHARDTSEN 

DET GRØNNE SKIFTET HAR KOMMET TIL GJENDESHEIM MED BESTYRERNE ANNE KATRIN TAAGVOLD OG MARIUS 

MICHAEL HAUGALØKKEN. 

Heimdalshøe 1843 moh. 

– Har du noen gode turtips til de som vil prøve seg på noe annet 

enn Besseggen? 

– Heimdalshøe, den er ikke helt 2000 meter, men har en fantastisk 

utsikt, det er en lettgått tur på 5-6 timer fra Gjendesheim. 

Den brukes mye på kurs, da man kan gå opp som nybegynner og 

komme ned med litt erfaring. Dette er en tur man lærer mye av. 

– Hvordan er skredfaren på denne turen? 

– Denne er lite utsatt for skred, men det er noen bekkedaler 

man skal være forsiktige med. 

Besshøe, Rasletind eller Høgdebrotet 

– Ellers kan jeg anbefale Besshøe – den er kanskje best på fjellski 

da det er en litt lang tur, den er litt langtekkelig. – Etter 1. april, 

når Valdresflya åpner kan man kjøre opp dit og gå til for eksempel 

Høgdebrotet eller Rasletinden, det er fine turer. 

Ut med barna - om det er ledig tid 

– Får du tid til turer selv? 

– Ja, gjerne om høsten da jeg er interessert i jakt og fiske, og 

prøver å dyrke de hobbyene. 

– Ellers prøver jeg å ta med barna ut innimellom, så de ikke 

blir slike som bor midt i fjellheimen uten å komme seg ut, sier 

Marius, som går en travel tid i møte på Gjendesheim, først med 

vintersesongen, deretter sommeren med en sesongtopp i midten 

av juli da hele 16-17 ansatte på bidrar til at Gjendesheim gir 

gjestene den opplevelsen de ønsker, med fokus på miljø og klimaavtrykk. 

Vinterinnrykk: Men først skal han gjøre Gjendesheim klar til 

vinterens første gjester; de som leier sykkel, tar lange skiturer på 

lånte ski eller oppsøker et islagt Gjende, spektakulære Besseggen 

eller 2000-meteren Besshøe, går til topps på Heimdalshøe 

eller søker til Gjendealpene, har glemt skalljakka eller forlagt 

vannflaska. På Gjendesheim møter du Marius og gjengen, og de 

finner nok en løsning – en grønn løsning. 

Intervjuet er gjort 14. febraur 


STED: Gjendbu, utgangspunkt for Besseggen 

GJENDEBU: 

ANBEFALER TUR 

TIL GJENDETUNGA 

Gjendebu ligger innerst i 

innsjøen Gjende og er DNTs 

eldste turisthytte 

– Gjendebu er ei utprega sommarhytte, vi har cirka 95-97 prosent 

av trafikken i perioden juni-september, forteller Lars Åge Hilde, 

bestyrer på Gjendebu til Magasinet Villspor. Gjendebu har vært i 

drift i mer enn 140 sammenhengende år. Hytta er lett tilgjengelig 

med Gjendebåtene, men likevel langt unna sivilisasjonen – og 

omkranset av 2000-metere, for de som søker dette. Hytta eies av 

DNT, og finner alltid plass til slitne fjellvandrere. 

– Hytta er open som betjent i cirka to veker rundt påske, med 

119 senger, forteller Lars Åge. – Men resten av vinteren er der to 

anneks som fungerer som sjølvbetjeningshytter, med til sammen 

34 sengeplasser. Der er det mat, gass, ved og koke/kjøkkenutstyr. 

Rom, sovesal og teltplass 

– Hva slags type overnatting tilbyr dere? 

– 2-, 3- og 4-sengsrom + sovesal (DNT-standard). Om sommaren 

i tillegg permanente lavvoer og regulert teltplass, forteller 

Lars Åge, som har 97 senger, 22 sovesalplasser, og cirka 50 plasser 

i lavvoer, i tillegg til teltplass, forteller Hilde. Gjendebu ligger 

midt i Jotunheimen nasjonalpark, og hytta er lett tilgjengelig med 

båt over Gjende. Det gjør den til et populært mål. 

– Hvilke gjester velger overnatting hos dere? 

– 30 prosent utlendinger, 10 prosent skulegrupper, 20 prosent 

private grupper og arrangement. Øvrige stort sett fjellvandrarar i 

segmentet 30-60 år med en del barnefamilier, forteller Lars Åge 

Hilde. Høysesongen på Gjendebu defineres til 1. juli til 15. august. 

Om man vil ha en fin tur til fjells litt utenom høysesongen, 

anbefaler Lars Åge en midtuke i september. 

– Hvilke turer eller opplevelser kan dere anbefale, utenom den 

mest kjente turen over Besseggen sommertid? 

– Bukkelægeret (Memurubu-Gjendebu) er velkjent. Ellers 

stort utvalg i tindeturer i alle vanskelighetsgrader; mest brukt Store 

Knutsholstind, Nordre Svartdalspiggen og Gjendetunga. 

Vil man på tur i områder hvor det ikke er så mye folk, er anbefalingen 

klar: – Om vinteren: Dei fleste ruter. Mange løyper er 

kvista, men det er stort sett liten trafikk, sier Lars Åge, og legger 

til: – Om sommaren er det mykje folk i området, men likevel 

ingen trengsel på grunn av et omfattande stinett. 

GJENDEBU SLIK DET VAR DE FØRSTE ÅRENE. 

 

FOTO: GJENDEBU / DNT 

LARS ÅGE HILDE ER BESTYRER PÅ SOMMERHYTTA 

GJENDBU. 

FOTO: KARI MERETE HORNE / DNT 

– Tilbyr dere kurs, opplevelser eller annet? 

– Av og til kurs i blant annet landskapsmaling og yoga. DNT 

arrangerer også diverse kurs med Gjendebu som base/utgangspunkt, 

sier Lars Åge, som mener området tåler turisttrykket bra. 

Et unikt reiselivsprodukt 

– Hva er suksessfaktoren for aktørene i næringen i området? 

– Et nokså unikt reiselivsprodukt: Naturen, så klart. Men også 

infrastrukturen med båtruter på høgfjellssjøane Bygdin og Gjende, 

og rute/hyttenettet som er etablert gjennom 150 år. 

– Er det andre aktører i området dere ønsker å framheve? 

– Statsskog/Fjellstyrene (Lom Fjellstyre) som har en del «perler» 

av ukjente overnattingstilbud. 

64 


STED: Utgangspunkt for Besseggen 

Hindsæter - lokal mat, 

spa og egen ølkjeller 

PÅ HINDSÆTER ER DET INGEN SOM LIGGER PÅ MADRASS 

PÅ GULVET, MEN STEDET BYR PÅ SPA, LOKAL MAT – OG 

EGEN ØLKJELLER. 

Sjodalen Hyttetun - i en 

stille del av Sjoa 

– VI HAR PLASS TIL MANGE FLERE TURISTER UTENOM 

HØYSESONGEN I HELE SJODALEN, SPESIELT VINTER, SIER 

KARI HOS SJODALEN HYTTETUN OG CAMPING. 

Hindsæter har plass til 50 gjester i sine hotellrom, men stresser 

ikke for å finne plass til gjestene om det er fullt: – Nei, det har 

med atmosfæren, hos oss ligger ingen på madrasser på gulvet. 

Det er heller ikke nødvendig da det er bilvei forbi. Men vi er 

behjelpelig med å finne noe annet og tar gjerne en ringerunde til 

kollegaer, svarer André Sundero og Karola Wenzel når Magasinet 

Villspor spør. Hindsæter holder åpent fra 1. februar og ut 

påsken, og deretter 25. mai til midten av oktober. De mener juni, 

september og starten av februar er en fineste tiden i fjellet – om 

man vil ha opplevelser litt utenom høysesong, og er klare på 

hvorfor gjestene velger dem: – Intimt, familært, spa, veldig god 

og lokal mat - og ølkjeller, forteller de to, som har gjester i alderen 

30 pluss, par, selskap, firma og vennegjenger. 

– Hvilke turer eller opplevelser kan dere anbefale, utenom den 

mest kjente turen over Besseggen sommertid? 

– Stuttgongfossen, Stuttgongkampen, Knutshø, Hindflya, 

Besstrondfjellet, Griningsdalen og naturreservatene langs Veostien. 

Og om man vil på tur uten å møte så mye folk? 

– Hindflya og småtoppene rundt Griningsdalen. 

– Tåler området det turisttrykket det utsettes for? 

– Det er mye plass i fjellene i Sjodalen, så ja, absolutt. Men det må 

tilrettelegges godt rundt, det er delvis for små parkeringsplasser 

og for dårlig infrastruktur i forhold til mulighet til å kvitte seg med 

søppel også videre. 

– Hva er suksessfaktoren for aktørene i næringen i området? 

– Gi god informasjon, informasjon som gjør at trafikken sprer 

seg både i tid og område. Opplegget med Besseggpatruljen er 

vellykket, svarer André og Karola. 

– Vi er takknemlige for at alle samarbeider godt. 

De holder hyttene sine åpne hele året, løfter fram de fine 

småturene – og godt fiske i en stille del av Sjoa, og peker på det 

gode samarbeidet: 

– Samarbeid er for oss viktig med alle aktørene her oppe. 

Sammen har vi alt! 

– Folk velger oss fordi de ønsker stillhet og kunne ha selvhushold, 

forteller Kari. De har ti hytter med dusj, toalett og soverom og to 

enklere hytter, til sammen 58 senger – og ligger sentralt i området, 

rundt 20 minutter fra Gjende – nordover langs fylkesvei 51. 

Sjodalen Hyttetun og Camping tilbyr aktiviteter sammen med 

Gjendeguiden og andre aktører. Hundekjøring tilbyr de gjestene 

hele året. 

– Høysesongen er juli og august, da er det fullt her oppe, forteller 

Kari, og legger til: - Vi mener den fineste tiden er all tid utenom 

de månedene, om du ønsker stillhet og en helt annen ro. 

– Vi ser at flere og flere ønsker de spesielle tidene her oppe i 

fjellet - og vil prøve å få flere folk opp i Sjodalen i desember og 

januar, sier hun. 

Sjodalen: Turtips og fiske 

Mange velger seg området Gjende når de skal på tur, og går 

Bukkelægeret eller Besseggen – eller en topptur i Gjendealpene 

eller til Besshøe 2258 meter over havet. Men opplevelsene kan 

være så mange flere: 

– Sjodalen har ekstremt mye å by på utenom Besseggen. 

Knutshøe, Glittertind, Sjugursjøpiggen og ekstremt mange fine 

små turer, sier Kari. - Fiske er perfekt her nede med oss, da Sjoa er 

stille her. 

Maurvangen 

MAURVANGEN ER EN HELÅRSDREVET CAMPINGPLASS. 

Memurubu 

MEMURUBU LIGGER MIDT PÅ GJENDE. 

Maurvangen ligger ved foten av Jotunheimen Nasjonalpark, inntil 

fiskeelva Sjoa. På egne sider presenterer Maurvangen seg slik: 

«Vi ligger på ca. 1000 m.o.h., og med gangavstand til 

Gjendebåtene, og de populære fotturene over Besseggen, 

Knutshø og Jotunheimen Nasjonalpark, er plassen vår et supert 

sted å starte et minnerikt opphold i et av Norges vakreste 

fjellområder.Det flotte området rundt oss er et veldig populært 

utgangspunkt for både korte og lengre turer, sommer som vinter. 

Vi har både campingplass og hytteutleie, restaurant og kafe, 

butikk og resepsjon, altså noe for enhver smak.» 

Memurubu ligger dermed som utgangspunkt for turen over 

Besseggen og videre til Gjendesheimn. De fleste tar båten inn 

hit og går over eggen herfra - med eller uten overnatting på 

Memurubu. På egne sider presenterer Memurubu seg slik: 

«Den vakre og skjerma plasseringen ved utløpet av elva Muru, 

midt på Gjende, gjør Memurubu til en perfekt base for å utforske 

Jotunheimen og mange av våre mest kjente fjellturer. 

Turen over Besseggen starter eller slutter hos oss, og Memurubu 

er et flott utgangspunkt for dagsturer til små og store topper i 

området. Memurubu er en del av Høgruta i Jotunheimen.» 


TURPERLER: Forslag til turperler fra aktørene i området Jotunheimen, Gjend 

GALDHØPIGGEN 

KNUTSHØE 

RASLETIND 

PÅ TUR UTEN KØ: ØNSKER DU EN TUR UTENOM DE MEST TRAFIKKERTE RUTENE, HAR AKTØRENE I OMRÅDET MANGE FORSLAG. SE REPORT

e og Sjoa 

RIDDERSPRANGET 

Jotunheimen 

■■Jotunheimen er et fjellområde i det sentrale 

Sør-Norge mellom Ottadalen i nord, Gudbrandsdalen 

i øst, Valdres i sør og Sogn i vest. Området 

har et areal på rundt 3500 kvadratkilometer. 

■■Her ligger de høyeste fjellene i Nord-Europa, 

Galdhøpiggen (2 469 m) og Glittertinden (2 457 

m). Også de atten andre høyeste toppene på 

Fastlands-Norge ligger i dette landskapet, med 

Vestre Tverråtind på 2 309 m som den «laveste». 

Deretter følger Snøhetta (Dovremassivet, 2 286 

m) og Beerenberg (Jan Mayen, 2 277 m). 

■■Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet i desember 

1980 med 1151 kvadratkilometer verna areal. 

■■Jotunheimen er et populært turområde, og har 

et godt utbygd hyttenett og mange merkede 

stier. Den mest populære ruten i Jotunheimen er 

turen over Besseggen, som går mellom Gjende 

og Bessvatnet. Det er mulig å gå helt fra Oslo 

sentrum til Gjende i Jotunheimen langs Jotunheimstien, 

en tursti som Den Norske Turistforening 

åpnet i 2006. 

 

Fakta: Wikipedia 

ASJE PÅ DE FOREGÅENDE SIDENE FOR DETALJER.

BILDET: Leirslagning med hodelykt i stummende nattemørke etter dagens etappe. Systemkamera p

å bakken. Lang lukkertid. Et par forsøk før natten og regnet kom. Sted: Nær Hallingskarvet.

ANNONSERE? 

DENNE PLASSEN 

KAN BLI DIN. 

post@magasinetvillspor.no

EKSPEDISJON | Månelandskap i tett tåke. På villspor i steinete terreng i Skarvheimen 

(Den hele og fulle 

BORT 

72 


sannheten om) Ekspedisjon Urdvassnuten 

E I TÅKA 


OPP: ETTER EN NATT I TELT 

GIKK TUREN RETT OPP RETNING 

URDVASSNUTEN FRA HESTEBOTN. 

74

EKSPEDISJON | Månelandskap i tett tåke 

URØRT STEIN OG 

FJELL 

Utfor stupet: Her oppe er det bratt ned 

på tre kanter, men det kan vi ikke se. Tåka 

er tett, vinden ivrig og regnet konstant. 

Gps-en melder toppen om 50 meter. 

Retningen er god. Rett sør. Vi forsetter. 

STED: Strandevatn, Skarveheimen. Mål: Urdvassnutene. 

TID: To dager, overnatting Kongshelleren. 

VURDERING: Krevende. Ikke merket, ingen tråkk. Rett opp fra 

Hestebotn, etter egne vurderinger, opp til Urdvassnutene(e), videre 

uten sti til Kongshelleren. Dag to samme oppskrift på villspor i steinete 

«månelandskap» til Skorpebu. Exit Tyrvla. 

BAKGRUNN: Urdvassnutene har 

lenge plaget oss med sin spektakulære 

tilstedeværelse bare noen seriøse steinkast 

fra familiehytta ved Strandavatn. 

Blåberga (1802 moh) rett bak hytta 

(1000 moh) er for lengst loggført i turboka. 

Ingen av oss har noensinne kommet 

til topps på Urdvassnutene (ikke det at vi 

har forsøkt, men det har vær snakket om 

å forsøke. Gjentatte ganger). Den fremste 

av de to (med den karakteristiske profilen) 

rager 1753 meter over havet. Den andre 

måler 1770 meter over havet, men er ikke 

synlig fra hytta. Det måtte en ekspedisjon 

til. 1753 var målet. 1770 også. 

Fredag: En kopp bygningskaffe og 

samlet tropp ut av Oslo. Turen startet 

15 minutter forsinket fra Eidsvoll, målet 

var Sinsen skole og bygningsingeniøren 

– lillebror og turfølge Trond Øsmundset. 

Loggføringen av rehabiliteringen på stedet 

tok tid. Jeg fikk en kopp bygningskaffe og 

ventet. La oss si det slik; vi tok ikke inn 

forsinkelsen på Sinsen skole. Hverken for 

prosjektet eller ekspedisjonen. 

Da vi endelig var på vegen igjen viste 

det seg at det var veldig mange som hadde 

tenkt det samme som oss: Det er alltid 

hyggelig å være flere på tur og ut av Oslo 

(forbi Sandvika og enda mye lenger) var vi 

definitivt ikke alene. 

Vi håpet å komme fram i tide: Vi 

skulle ikke rekke noe, men dagslys er stas 

når en legger ut på ekspedisjon i fjellet. 

Det ble ikke noen ekspedisjon i fjellet 

denne dagen. 


Vi satte opp teltet noen meter fra bilen 

i lyset fra hodelyktene. Vi spiste varm 

mat fra pose. Det regnet. En cognac og 

god natt. 

Lørdag: En snarveg et sted i tåkehavet 

Fredagsregn var nå lørdagsregn. Tåka var 

tett og lav. Vi pakket ned teltet (vått) og 

flyttet oss (og bilen) til Urdvassbotn. Vi 

låste bilen og la sivilisasjonen bak oss. Ekspedisjon 

Urdvassnuten var i gang. 

«Det er nå alle timene opp og ned stigen 

kommer til sin rett» sa mitt turfølge 

tørt (etter en lang sommer med oppussing). 

Vi spiste høydemeter. 

PÅ alle fire opp Hestebotn: Bilen 

ble raskt en prikk bak (les; under) oss. Like 

fort vokste fjellveggen foran oss. Vi følte 

den mer enn vi så den inne i tåkehavet. 

Et lite vindkast ryddet sikten til fjellmassivet. 

Så var den borte igjen. 

Vi entret Hestebotn på alle fire, glatt 

og bratt de siste meterne. Så flatt. Drøyt 

1300 meter over havet. Gps-en fortalte at 

vi bare var noen hundre meter unna nuten. 

Selveste målet for ekspedisjonen. Vi 

sto ved foten og skyldte over 400 høydemeter. 

Vi leste kart, staket ut kursen, dreide 

vestover og la nuten bak oss. Kompasset 

tok oss rett inn i tåkeheimen. Det skulle 

gå timer før vi fikk sikten tilbake. 

Hyppige stopp: Vi sjekket kart og kurs. 

Gps-en konstaterte det vi leste på kartet. 

Vi hadde plutselig en mulighet rett nord – 

et lite skar mellom to 1600-meterstopper. 

En snarveg. Vi så den ikke (vi så egentlig 

ikke noe), men den skulle være der. 

Navigerte vi rett ville vi ha lurt til oss 

noen (billige) høydemeter. Alternativet 

STUP 

Vi stoler på det vi 

ser. Det er toppen og 

slutten på fjellet. 

Gps-en vil ha oss 20 

meter til. Vi står over. 

var en rute på noen kilometer ekstra. Vi 

ønsket oss ikke noe ekstra. 

Vi styrket oss på søt kjeks og saft, fylte 

flaskene i en bekk og gikk i motbakke. 

Fra stein til stein. Av og til på alle fire. På 

merkelig vis traff vi skaret i tåkeheimen og 

plutselig tippet vi 1500 meter over havet. 

Vi var skikkelig fornøyd. I overkant fornøyd. 

Til høyre (øst) hadde vi en navnløs 

topp på 1600 meter. I gledesrus holdt vi 

denne på vår høyre side til motbakke ble 

utforbakke (utforbakke? Skulle vi ikke 

opp?). Gledesrus hadde blitt tåkerus. 

Kart, kompass og gps bekreftet en perfekt 

halvsirkel. Over til plan B (eller tilbake til 

plan A): Lenger nord, så rett øst. Tilbake 

på sporet. 

Mer energi, matstopp til blogg (ja, vi 

blogget hele vegen opp – i regn og tåke, 

presset telefonen til det ytterste, det rant 

vann av displayet og surklet i tastene). 

Videre: 3-400 meter igjen til toppen. Vi 

dreier mot sør. Fortsatt tett tåke og regn. 

Toppen er der framme i følge kartet. Bratt 

oppover. Vinden kommer fra en hissig 

hårføner nedi dalen. Vi går fra stein til 

stein (fortsatt) og lurer på når vi treffer 

stupet. Toppen er stupet. 1753 meter, så 

rett ned. 

Her oppe er det bratt ned på (minst) 

tre kanter, men det kan vi ikke se. Tåka er 

tett, vinden ivrig og regnet konstant. Gpsen 

melder toppen om 50 meter. Retningen 

er god. Rett sør. Vi forsetter. 

Plutselig. Litt til venstre (øst) skimtes 

skyggen av en varde. Vi stoler på det vi ser. 

Det er toppen og slutten på fjellet. Gps-en 

vil ha oss 20 meter til. Vi står over. 

Foto med to gjennomvåte kamera, et 

mobilbilde til blogpost. Vi ser ikke helt 

hva vi gjør, men vi gjør det. 

Fantastisk utsikt - men ikke i dag: 

Vi står på nuten med kontroll over hele 

dalen. Under oss ligger Strandevatn 

med hytta «vår», rett øst Blåberga på 

1800 meter, Tyrvla med nuten og vanna 

innover viddene, Urdvassberget til vest 

med sin loddrett vegg rett ned i steinura, 

midt imot har vi Ynglesberga og bakom 

der ligger Hallingskarvet og lurer – og 

langt der nede, rett under oss (753 moh), 

bilen og vegen. 

Her oppe er utsikten fantastisk, men i 

dag er været for dårlig. Vi ser varden vi 

holder i. Den er fin. Men vi har sett slike 

før.Opplevelsen er ikke liten av den 

grunn. Men her og nå er det så hissig vær 

og voldsomt terreng at vi ikke reflekterer 

over bragden. 

Neste stopp: Urdvassnuten 1770. Vi 

peiler kompass og justerer gps. Følger 

76 


STEINVEGG: PÅ VEI NED 

OG UT RETNING TYRVLA. 


STOPP 

Plutselig slår en 

loddrett fjellvegg 

imot oss. Vi er ikke 

langt unna den andre 

toppen, men her er det 

full stopp. 

terrenget rett nord. Litt avvik tillater vi oss 

da ryggen vi går på dreier litt øst. Det gir 

plutselig og full stopp i noe som likner en 

bre av snø (mulig is også). Nedover ser den 

ut til å forsvinne utfor kanten, oppover 

strekker den seg langt. Godt utpå er det 

store krater. Trolig går det en elv/bekk 

under. Vi skal ikke ut på denne. Eneste 

veg er opp (samme veg tilbake) og rundt. 

Tilbake er aldri moro, men nødvendig. 

Vi kommer innpå kursen fra 1753 

igjen. Følger den i rett linje til 1770. Det 

ser greit ut på kartet. Vi spiser høydemeter 

(igjen) og leser av gps-en at vi nærmer oss 

toppen. 

Plutselig slår en loddrett fjellvegg imot 

oss. Vi er ikke langt unna, men først nå 

ser vi den gjennom tåka. På kartet er det 

vanskelig å se at det skal være noe slikt her, 

men veggen er virkelig nok. Vi må rundt. 

Venstre (vest) er like bra som høyre, så vi 

velger det. 

På kort tid har vi gjort to bom. 

Ekstrem exit mot Tyrvla: I bakkant 

er det lett å se at motivasjonen på dette 

tidpunktet var nedadgående. Kanskje den 

til og med var nede. Vi trakk (heldigvis) 

samme slutning på fjellet. Jakten på 

1770 utsettes (den går ingen veg – og 

nye forsøk skal inn på kalenderen. 

Kanskje neste år, sammen med et par 

78

TOPPEN I TÅKA: GPS-EN HAR VIST 

OSS RETNINGEN. URDVASSNUTEN ER 

INNENFOR REKKEVIDDE. 

79

STEINLANDSKAP: PÅ 

VILLSPOR I OMRÅDET 

MELLOM KONGSHELLEREN OG 

SKORPEBU PÅ DAG TO. UTEN SIKT 

I DETTE OMRÅDET VILLE DET VÆRT 

VANSKELIG Å FINNE EN FORNUFTIG 

RUTE. 

HJERTE I STEIN: SMÅ GLEDER 

OG GOD STEMNING PÅ EN 

TÅKETE OG REGNTUNG FØRSTE DAG. 

SPOR AV DYR: PÅ VEG MOT 

SKORPEBU KOM VI OVER 

DISSE RESTENE AV REINSDYR. 

VÅTT PÅ FØRSTE DAG: 

INGEN SIKT PÅ JAKT ETTER 

URDVASSNUTEN. MED KART, 

KOMPASS OG GPS TRAFF VI 

ETTERHVERT DEN ENE AV DE TO. 

MØTET BLE KORT. 

RUTA FRA FØRSTE TELTPLASS 

NEDE I SIVILISASJONEN, 

VIDERE OPP MOT URDVASSNUTENE, 

TIL KONGSEHELLERE OG VIDERE 

PÅ LYKKE OG FROMME RETNING 

SKORPEBU. NED OG UT VIA BRATTE 

TYRVLA. 

andre spennende topper vi oppdaget dag 

to). Vi fyller hurtig energilagrene. Leser 

kartet og vurderer direkte exit mot Tyrvla 

som for ekstremt. Det kunne gått på en 

godværsdag. Kartet forteller om god exit 

nord/nord-øst til Langavatnet. Der kan 

vi slå opp telt, ta østover til Skorpebu 

eller Tyrvla – eller gå langs vannet inn til 

selvbetjente Kongshelleren. Vi velger etter 

hvert det siste. 

Melding til de hjemme: Vi poster en 

kort melding om at 1770 droppes; vi tar 

oss ned i terrenget. 

Været hindrer ytterligere skriverier nå. 

Vi poster mer når vi kommer litt i fred 

for været. 

Vi siger nedover i tåka – fra stein til 

stein. Stopper, bekrefter at kursen er riktig, 

fortsetter nedover. Plutselig et hvitt 

hjerte i svart stein. Fotomotiv og vær nok 

til en blogpost om at vi har det finfint, 

80 


men nok havner i mobilskyggen til godt 

utpå neste dag. 

Null forhold: Ikke en strek på telefonen. 

Ikke en gang nødanrop tilbyr den lille 

rakkeren. Signalvakuum. Bloggingen 

bråstopper. Vi er bekymret for at de 

hjemme er bekymret. Vi har det bra, men 

det vet vel strengt tatt bare vi. Vi går ikke 

opp i uværet igjen for å gjøre det rett. Vi 

lar det stå til. Vi har telt, mat og heftige 

friluftsferdigheter. 

Håper de hjemme husker det. 

Så ramler vi ned under tåkelaget og ser 

terrenget og formasjonene, Langavatnet 

og høydedragene på begge sider. Opptur! 

Moro å se hva vi egentlig holder på med. 

Rast ved vannet: Mer energi. Noen 

kilometer langs vannet er det eneste som 

skiller oss og Kongshelleren, som virker 

som det eneste fornuftige valget. Vi plages 

ikke, men har en følelse av at alt er vått. 

Det regner, vottene skjuler oppvaskfingre. 

Vi går. Drømmer om tom hytte, varm 

vedovn, cognac og god natt. 

Gentlemannstaktene ligger igjen 

i bilen: Det går nesten som planlagt. Vi 

har gått en dag uten å se andre. 

Med noen hundre meter igjen til 

Kongshelleren dukker det opp en skikkelse 

midt imot. Vi frykter det verste, har 

ingen planer om å være sosiale (men for 

skams skyld må vi kanskje det?). Vi tar 

i dørklinka på hytta omtrent samtidig. 

Skikkelsen er preget av været. Snakker 

svensk og henter vann. Vi er like gamle 

(til sammen er vi to 60+, hun er det samme). 

Når hun henter bøtte nummer to 

med vann merker vi at gentlemanns-genene 

ligger igjen i bilen (nå har vi dårlig 

samvittighet for manglende blogging/ 

livstegn og manglende vann). Vi får fyr 

på ovnen. Hun lar det skinne igjennom 

at det var derfor hun løp etter vann, hun 

behersker ikke «elden» og er sjeleglad for 

at vi gjør det. (Nå har vi bare dårlig samvittighet 

for en ting igjen. Godt). 

Vi glemte cognacen (kanskje like greit 

da vi neste dag fikk en velsignelse med på 

vegen da vi forlot hytta og dama). God 

natt. 

Fri orientering retning Skorpebu: 

Våknet tidlig søndag (sov bedre i teltet). 


FLUKT 

Vi støkker opp et rypekull 

og står forfjamset tilbake 

(konstaterer tørt at vi nok er 

bedre vandrere enn jegere) 

82 



Våre siste brødskiver til frokost, resten 

av kaffepulveret også. Godt vær og tidlig 

avmarsj. 

Ei rask regnskur sier takk for i går idet 

vi kaster på oss sekkene. Det blir med det. 

Sola titter fram. 

Ull-longs virker plutselig som en dårlig 

ide. Teknisk stopp, av med lue og votter. 

Prøver longs litt til. Vi går videre fra stein 

til stein. Har god sikt og ser terrenget 

og ruta vi velger langt framover. Teknisk 

stopp to, longsen må av. Spiser kilometer i 

vennlig terreng, holder oss litt oppe i åsene, 

unngår mye stein og går tidvis på et 

teppe av mose. 

Plutselig: Ruslende rype på spretterthold! 

Vi skyter begge to – og lagrer til 

minnebrikke. Den letter og forsvinner 

bak åsen. 

Videre mot Skorpebu, vi tar høyde og 

treffer litt mer vær igjen. Stabilt er det 

ikke. Mer stein, stup, vann, bekker og 

høyder. Vi navigerer mer aktivt igjen, velger 

rute som en full mann på veg hjem fra 

byen; et par vaklende skritt til høyre, ramler 

litt til venstre, så bakover og plutselig 

hardt høyre. Terrenget bestemmer ruta. Vi 

følger som best vi kan. 

Halvvegs til Skorpebu krangler terrenget 

konstant. Heftig! Vi holder høyden 

og unngår plutselige stup og vanskelige 

passasjer. Det fører oss rundt et vann, 

innunder en nut og over en åsrygg. Vi ser 

fantastiske tinder, spektakulære navnløse 

pigger – og midt imot en fantastisk egg! 

Den ligger ikke langt fra Skorpebu, og vi 

drømmer om en joggetur til topps (uten 

sekk) – bare for å ta den med når vi først 

er her. Besseggen virker som parketten 

hjemme sammenliknet med det vi nå står 

og ser på. 

Vi støkker opp et rypekull og står forfjamset 

tilbake (konstaterer tørt at vi nok 

er bedre vandrere enn jegere). Sprer oss ut 

i vifteform i jakten på Skorpebu. Venter 

oss ei steinbu og ser etter en tydelig form i 

steinura da ei flott plankehytte overrasker 

84 


VI FANT ETTERHVERT 

FRAM TIL SKORPEBU I 

STEINMASSIVET. OM MAN KOMMER 

PÅ MERKET STI OPP OG INN TIL 

HYTTA ER DEN ENKEL Å FINNE. VI 

KOM FRA «FEIL» SIDE. NØKKELEN 

HANG VED DØRA. 

KART, GPS OG KOMPASS 

BLE FLITTIG BRUKT BEGGE 

DAGENE. KART OG KOMPASS 

ER ALLTID VIKTIG PÅ TUR, MEN 

SPESIELT VIKTIG PÅ TURER SOM 

DENNE. GPS BLE BRUKT TIL Å 

BEKREFTE POSISJONEN VI TIL 

ENHVER TID MENTE VI HADDE. 

INNE PÅ SKORPEBU: FLOTT 

HYTTE MED MULIGHET FOR 

OVERNATTING. VI SPISTE MATPAKKA 

INNE, OG BETALTE FOR OPPHOLDET 

ETTER HJEMKOMST. 

SKORPEBU I STEINURA: VI 

KOM INN FRA «FEIL» SIDE 

OG BRUKTE TID PÅ Å FINNE HYTTA, 

MEN ETTERHVERT FANT VI FRAM. 

RETUR TILBAKE TIL 

UTGANGSPUNKTET. 

URDVASSNUTEN MIDT I BILDET, 

DENNE DAGEN UTEN TÅKEHATT. 

PIGGER 

Vi ser baksiden av 

Blåberga med et par 

innbydende pigger 

mot øst (navnløse) som 

settes på arbeidslista. 

Følger varder mot 

Tyrvla, tar et par 

snarveger, vader en elv. 

oss på 1650 meter. Får følelsen av å invadere 

privat område og smyger oss forsiktig 

nærmere. Det ryker ikke av pipa og vi tar 

våre sjanser, kikker inn og konstaterer det 

pipa allerede har fortalt; tomt. 

Ingen joggetur på eggen: Nøkkelen 

står i døra. Rettelse: Nøkkelen henger 

i en boks ved siden av døra. Vi inn. 

Vindfang med vedbod og propan. Gang 

med nødproviant og tøfler. Stue med 

vedovn, spisebord, lys fra solcelle, hems og 

kjøkkenkrok. Soverom med to køyesenger. 

Bygget i 1990 – på to dager. Bedre standard 

enn familiehytta ved Strandevatn. Vi tar 

varmlunchen her og leser om prosessen, 

området og forvaltningen. Hytte til fri 

bruk (100 kr. natta, år 2010), tilbud 

om garnfiske fra båt og jakt i terrenget. 

Mange navn og hilsener i hytteboka. Vi 

signerer også. Det blir ingen joggetur på 

eggen. Vi følger vardet rute ned på vardet 

rute Iungsdalen-Tyrvla. Ser baksiden av 

Blåberga med et par innbydende pigger 

mot øst (også disse navnløse) som settes 

på arbeidslista. Følger varder mot Tyrvla, 

tar et par snarveger, vader en elv og setter 

kursen direkte mot nedstigningen ved 

Tyrvla. Sjekker igjen telefonen uten hell: 

Fortsatt signalvakuum. 

Ser Tyrvla (det er en bekk/elv) forsvinne 

utfor kanten. Får første glimt av 

Strandevatn og plutselig piper det inn en 

melding på telefonen. Det er tid for pause 

og livstegn. Bloggpostene går ut og følges 

av noen sms og telefonsamtaler. Sola varmer 

og vi koser oss oppe i høyden før vi 

kaster oss utfor bakkene ned til asfalten og 

sivilisasjonen. 


DE GODE 

LESEOPP- 

LEVELSENE 

Inspirasjon: For de gode 

innedagene, eller som 

underholdning på tur. Disse 

bøkene anbefales. 

Gode friluftsopplevelser 

sammen med barna 

FORFATTER: Eivind Eidslott 

UTGITT: Fri Flyt. 182 sider, utgitt både med hardt og mykt 

omslag. Boka ble i 2011 kåret til Årets Fjellbok under 

Fjellitteraturfestivalen på Finse. 

Denne boka er en god inspirasjonskilde til familier som vil bruke 

mer tid ute. Her er de små turene, de litt større turene, oppturene 

og nedturene – men det beste av alt: Her er det variasjoner nok til 

å finne inspirasjon i mange år framover. 

Friluftslivet er ikke over selv om familien utvides med barn. Tvert 

imot. Magiske øyeblikk 

«Denne boka forteller at livet etter at du har fått barn handler om 

livet med barn. Belønningen er magiske øyeblikk», skriver Stein 

P. Aasheim i bokens forord. Og han har rett, det er akkurat det 

forfatteren formidler i denne boka. 

Eivind Eidslott startet i skimagasinet Fri Flyt i 1998, og er siden 

omtalt som en av Norges fremste friluftsjournalister. I denne boka 

har han samlet historier fra årene 2007-2010, med sine tre barn 

født 2003, 2004 og 2006. Og han har gjort det på en herlig måte. 

Rumpeakebrett, Besseggen og impulskjøp av pulk 

Her er det knall og fall i alpintbakken, enkel moro med 

rumpeakebrett, innendørs klatring, impulskjøp av pulk og tur til 

Alpene. Det er også mer tradisjonelle aktiviteter som langrenn, 

kanoturer, fotturer og overnatting i telt. Og ikke minst: Gjendines 

tur over Besseggen som fireåring. Og det er fortalt med en 

smittende energi, både i situasjoner som går godt, og de som går 

mindre godt. 

Det er krevende forberedelser, endeløs pakking, kaos og sutring 

– akkurat slik vi vet det er – med barn i familien kan ingen påstå 

at det alltid går som det skal. Det gjør ikke det, men som regel 

er det til slutt verdt det: Opplevelsene, de gode minnene og de 

fantastiske øyeblikkene hvor alt bare er familie- og turlykke. 

Og det er tips til utstyr – i en utstyrsjungel de fleste foreldre går 

seg vill i. Vi har vel alle kjøpt utstyr vi trodde vi trengte, men som 

aldri ble brukt. Og enkelte ting vi trodde var uvesentlige som viste 

seg å være viktige og riktige i årevis. 

Vi har ingen fasit 

«Vi ønsker ikke å fremstå som eksperter på familiefriluftsliv. Vi har 

ingen fasit for hvordan ulike friluftsaktiviteter skal utføres. Vi er – 

tvert i mot – glad for at vi fortsatt har mye å lære». 

Boka er en samling gode historier, med tilsvarende gode bilder, 

om en flott familie som ønsker å dele sine opplevelser for at flere 

skal finne gleden ved familiefriluftslivet. Som forfatteren skriver 

innledningsvis, om en situasjon da han var 3-4 år og på tur med 

sine egne foreldre: 

«Jeg husker følelsen av å ha foreldrene mine for meg selv, at tiden 

sto stille, at alt var fint, bare fint. Jeg er ikke sikker, men jeg tror jeg 

bestemte megder og da. Jeg bestemte meg for at mitt liv skulle 

være friluftsliv.» 

Det er den muligheten vi har som foreldre: Å lede barna inn i en 

fantastisk verden, og håpe de tar den med seg videre i livet. 

86 


En hyllest til det mystiske og 

eventyrlystne friluftslivet 

FORFATTER: Marius Nergård Pettersen 

UTGITT: 2018, Dal Forlag 228 sider. Boka er gitt ut med støtte 

fra Det faglitterære fond og Norsk kulturråd. 

Dette er et eventyr av en friluftsbok, som pirrer nysgjerrighet og 

vekker utferdstrangen med spennende historier og lekre bilder. 

Bokens design er gjennomført og det er en fryd å bla fram og 

tilbake og lese historiene om de skjulte hyttene. Hemmelig hytter 

er en hyllest til det eventyrlystne friluftslivet. 

Små, skjulte krypinn og overnattingssteder 

Denne boka nøster i historiene om de små krypinn eller 

overnattingssteder som finnes i naturen rundt om i Norge. Dette 

er de skjulte, hemmelige hyttene; hytter nesten ingen vet om, 

like fullt finnes de. Enkelte er skjulesteder fra krigens dager, andre 

små fiskebuer, jakthytter eller bare små fristed tilgjengelig for de 

få som vet hvor de ligger. En del er utstyrt med loggbøker, eller 

hyttebøker, som ønsker besøkende velkommen, og samtidig ber 

om respekt for stedet. Forfatteren har gjennom gode kilder funnet 

fram til disse skjulte stedene, og de omtales på en slik måte at de 

forblir skjulte også etter at boken er gitt ut. 

«Hvorfor dra på leting etter noe så sært? Jeg har ikke noe godt 

svar. Kanskje er det mysteriene. Spenningen, Kanskje er det en 

fascinasjon for alt det rare og flotte folk bruker tiden sin på.» 

Her er historien om to venner som bygget en hytte av det de 

fant på en strand – og bodde der i ni måneder, som en lang 

avsporing fra den moderne hverdagen. Det er historier i boken 

som går hundrevis av år tilbake, om fredløse Erik sin steinbu – en 

historie som er fortalt i så mange generasjoner at forfatteren tar 

forbehold om at den kanskje ikke er helt sann. Det er historier om 

folk som vendte Oslo ryggen etter andre verdenskrig, og fant sine 

fristeder i små hytter i skogen. Det er skjulte jaktkoier på fjellet 

og små krypinn for kameratgjenger. Og det er skjulesteder for 

motstandsbevegelsen og dramatiske hendelser knyttet til disse. 

For å nevne noe. 

Ulovlig satt opp 

Hyttene er stort sett satt opp ulovlig, og forfatteren tar opp det 

problematiske i dette flere steder i boken, både i samtaler og i sitt 

eget hytte-prosjekt; hvor han sikrer seg tillatelse fra grunneier før 

prosjektet iverksettes. Kunsten å bygge en skjult hytte er en serie 

av mange små detaljer som unngår at hyttebyggeren og bygget å 

bli avslørt. Materialer skal fraktes, og stedet bygges uten for mye 

støy. Og man går aldri samme sti to ganger. 

«Ved slutten av reisen mellom norske hemmeligheter, har jeg flere 

spørsmål enn svar. Hvor ligger stedene jeg ikke fant? Hvem laget 

senga der jeg sov en høstnatt? Hvem tok i døra, men slapp igjen 

da han eller hun forstod at det var folk innenfor? Hvem skrev 

livsmottoet på en granstokk? Hvem bygde kunstverket av en hytte 

som omgir stokken? Spørsmålene blir nok aldri besvart. Altså er 

alt som det skal være». 

Dette er en bok du trygt kan føre opp på ønskelista om du er 

glad i gode historier, eventyr, friluftsliv, foto eller grafisk design. 

Turinspirasjon! Fantastiske 

naturbilder og herlig humor 

FORFATTER: Bård Løken og Erlend Loe 

UTGITT: 2010, Orion Forlag 164 sider. 

«Kjære Bm. 2469. jeg har lest annonsen din i Fjell og Vidde. Jeg 

bruker ikke å svare på kontaktannonser. Jeg har aldri gjort det før. 

Du virker uoppnåelig. Allikevel, er kanskje nettopp derfor, svarer 

jeg. Det var Billett merket-nummeret som gjorde utslaget. 2469. 

Det er mitt tall. Det er skjebnen». 

Dette er historie om fjell og kjærlighet, eller kjærlighet til fjellet - i 

enherlig kombinasjon av fantastiske naturbilder og underfundige 

kommentarer. Bård Løken står for det første, Erlend Loe for det 

andre. I bokens sentrum: Jotunheimen. Kombinasjonen er like god 

nå, som da boka kom ut i 2010. 

Bård Løken har jobbet med foto siden 1985, og gitt ut flere 

fotobaserte bøker, blant annet Oslomarka – Årstidene, naturen, 

stemningene. Teksten er skrevet av Erlend Loe, som har en lang 

rekke bøker på samvittigheten, men som alvor slo igjennom med 

Naiv. Super i 1996. Også denne teksten har Loes naive undring, 

bygget på en kontaktannonse med bill. mrk. 2469 (høyden på 

Galdhøpiggen). Fra annonsen følger man den forventningsfulle 

svareren, som byr på treffende og drømmende kommentarer til 

reisen gjennom Jotunheimen. Noen ganger med storslåtte tanker 

om majestetiske fjell eller breenes bevegelser, andre ganger, vel... 

ikke. «Noen ganger onanerer jeg i teltet». 

Men det er bildene som lokker leseren ut på tur, som viser 

spektakulære Jotunheimen, pirrer eventyrlysten og gir inspirasjon 

til neste sommertur, vintertur, topptur eller kjærestetur. «Alle 

snakker om å være ett med fjellet. Det har jeg vært lenge nok. Nå 

vil jeg være to.» 

Bård Løken har vært der, i alle kriker og kroker av Jotunheim 

(ser det ut som), sommer som vinter - med Canon EOS 

småbildekamera, Pentax 645 mellomformatskamera eller Wista 

Field storformatskamera. Om sistnevnte sier Bård Løken: «Beviser 

at det av og til at det bare er en fordel at ting tar tid». Det er 

fornøyelig å lese om å presse filmen 1/3 eller 1/4 blender, og 

favorittene Fuji Velvia og Kodak E100S, selv om det bare er nevnt 

i en setning. I dagens digitale verden er dette programvare eller 

filter i mobilappen, og dermed ukjent for de fleste. 

Men fotografering er fortsatt fotografering, og om dette 

skriver Bård Løken: «Fotografering blir aldri reproduksjoner av 

virkeligheten. Min målsetting er å fange opplevelsen av motivet 

på filmruta. Bruken av forskjellige typer film, objektiver, filtre 

og annet fotoutstyr vrierer med det jeg vil fortelle. Å gjengi 

det fotografiske resultatet har vært utgangspunktet for all 

bildebehandling som er gjort for å reprodusere bildene i boka». 

Og Loes naive setninger er filosofiske og lystige, servert med 

undring, tyngde og kunnskap. Det er dybde i bildene, og teksten. 

«Jeg er ikke redd for å gå på breen. Selv om det er sprekker 

overalt. Hvis jeg faller så faller jeg. Mer er det ikke å si om den 

saken. Men det som havner i breen kommer alltid til syne igjen. 

Om en femti-hundre år kommer det til syne igjen. Det er det fine 

med breen. Den tar oss ikke for alltid. Den låner oss bare. Og 

hvem har det travelt?» 

God stemning. Bør oppleves. 


TIDSFORDRIV 

35 by 37 orthogonal maze 

PÅ TUR 

PÅ VILLSPOR? FINN VEIEN! 

START 

MÅL 

88 


QUIZ 

1. Hvor ligger Gjendtunga? 

2. Når ble Den Norske Turistforening etablert, i 1868, 1884 eller 1901? 

3. Hva er juving? 

4. Hva er en førstebestigning? 

5. Hva menes med begrepet «de tre poler»? 

6. Hva er en via ferrata? 

7. Når dukket de første via ferrata-rutene opp og hvorfor? 

8. Hva er Seven Summits - eller på norsk: De syv toppene? 

9. Den amerikanske klatreren Richard Bass lanserte Seven Summits og var den 

første til å fullføre utfordringen, når gjorde han dette? 

10. Hvor mange personer har siden fullført utfordringen, mer enn 100, mer enn 

350 eller mer enn 550? 

11. Hvor ligger fjellet Elbrus og hvor høyt er det? 

12. Rob Hall og Gary Ball ble de første som fullførte alle syv toppene på syv 

måneder, når skjedde dette, i 1987, 1990 eller 1996? 

13. Eventyrerne Ralph Høibakk, Arne Næss jr., Cecilie Skog og Randi Skaug har 

alle fullført denne utfordringen, hvilken? 

14. Hvor ligger Mount Kosciuszko, Russland, Argentina eller Australia? 

15. Hvem var den første kvinnen til å nå Nordpolen? 

16. Første kvinne til å nå de tre polene, Cecilie Skog, Tina Sjögren eller Randi 

Skaug? 

17. Ligger Snøhetta i Jotunheimen? 

18. Hvor høyt er Snøhetta? 

19. Hvilke områder i Norge (hovedlandet) har topper over 2000 meter? 

20. Om man tar med Norges biland, hvor finner man da det høyeste fjellet? 

21. Hva heter dette fjellet og hvor høyt er det? 

22. Er Vesle Skagastølstind mer enn 2000 moh? 

23. Hvor finner man Folarskardnuten, og hvor høy er denne? 

24. Hva er Brudesløret i Geiranger? 

25. Hva betyr rød DNT-nøkkel? 

26. Hva heter DNT Oslos minste selvbetjeningshytte, Navarsete, Trulsbu eller 

Skridulaupbu? 

27. Hvor finner man Breheimen nasjonalpark? 

28. I hvilke fjellområder går DNTs MASSIV-rute? 

29. Hvor langer MASSIV? 

30. Hvor høy er Ringknuten på Sørlandskysten, 78 moh, 

237 moh. eller 1347 moh? 

31. Har Erling Kagge vært på ekspedisjon i kloakken under New York? 

32. Hvilken norsk eventyrer tilbyr overnatting og opplevelser på 

Manshausen i Nord Norge? 

33. 2469 er høyden på et fjell, hvilket? 

34. Hvor mange hytter har DNT, over 300, over 500 eller over 700? 

35. Hvor høyt er Norges nasjonalfjell Stetind 749, 1392 eller 1789 moh.? 

LØSNING 

1. I Jotunheimen, 

rett vest for 

Gjendebu. 

2. 1868 

3. En aktivitet hvor 

man forserer juv, 

gjel eller raviner. 

4. Å være først på 

toppen av et fjell, 

eller rute. 

5. Nordpolen, 

Sydpolen og Mount 

Everest. 

6. En klatrerute 

med sikringsmidler 

som stålwire, stiger 

og broer. 

7. Andre verdenskrig, 

Dolomittene 

i Italia, for å bedre 

fremkommeligheten 

for infanteriet. 

8. De høyeste toppene 

på hvert av de 

syv kontinenter. 

9. 30. april 1985. 

10. Mer enn 350. 

11. Russland, Europa. 

5642 moh. 

12. 1990. 

13. Seven Summits. 

14. Australia. 

15. Cecilie Skog. 

16. Svenske Tina 

Sjögren. 

35 by 37 orthogonal maze - Solution 

17. Nei, Dovrefjell. 

18. 2286 moh. 

19. Jotunheimen, 

Dovrefjell, Rondane, 

Breheimen og Reinheimen. 

20. Dronning Maud 

Land i Antarktis 

21. Jøkulkyrkja 3148 

moh. 

22. Ja. 2340. 

23. Hallingskarvet. 

1933 moh. 

24. En foss, med et 

tilnærmet loddrett 

fall på 300 meter. 

25. At man har 

overnattet på alle 

Ålesund-Sunnmøre 

Turistforenings 

hytter. 14 totalt. 

26. Skridulaupbu. 

27. Oppland og 

Sogn og Fjordane. 

28. Bgreheimen, 

Jotunheimen, 

Skarveheimen og 

Hardangervidda. 

29. 350 km. 

30. 78 moh. 

31. Ja. 

32. Børge Ousland. 

33. Galdhøpiggen. 

34. Over 500. 

35. 1392. 

Copyright © 2019 JGB Service, http://www.mazegenerator.net/ 


TIDSFORDRIV 

PÅ TUR 

FINN 10 FEIL 

PRIKK TIL PRIKK 

6 

7 

8 

37 

5 

4 

15 

13 

12 

14 

11 

9 

10 

3 

16 

38 

36 

35 

39 

40 

34 

33 

1 2 

43 

42 

41 

30 29 

26 

17 

18 

21 

22 

25 

20 

23 

19 

32 

31 

28 

27 

24 

90 


Hvis du skal på en 

kort tur, bør du 

ta med en god bok 

Det finnes nesten ikke noe koseligere enn å ligge 

i soveposen og lese mens uværet raser utenfor teltet. 

- Liv Arnesen (i Ekspedisjonshåndboka av Børge Ousland)

I SEKKEN: – STORT SETT EN SPEEDFLYER, HJELM OG EN FLASKE VANN. HER FRA HOVEN I LOEN.

FOLK 

FOTO: PRIVAT

FOLK KRISTIAN NORDAHL 

■■Født: 1973. 

■■Bosted: 

Ottestad. 

■■Familie: 

Samboer, ett 

barn. 

■■Paramedic. 

■■Medlem i 

Hedemarken 

Luftsportsklubb 

og Hagl 

fallskjermklubb. 

KRISTIAN NORDAHL PÅ TUR. STORT SETT PÅ VEI OPP – FOR Å TA TIL SKYENE MED SPEEDGLIDER PÅ 

VEI NED IGJEN. BILDET TIL VENSTRE ER TATT PÅ BANGSBERGET MED UTSIKT MOT BRUMMUNDAL 

OG HAMAR. BILDET TIL HØYRE MED SPEEDFLYER OG SKI I CHAMONIX. 

FOTO: PRIVAT 

FRILUFTSBAKGRUNN: Fallskjermhopping, BASE hopping (kort 

karriere, nå pensjonert meg fra BASE), speedflying, paragliding, 

skimosjonist og sykkelmosjonist. Samt bittelitt kajakk i Åkersvika 

utenfor Hamar (kjøpt på finn.no). 

Hva slags opplevelser søker du? 

– Mest luftsport, blitt mindre fallskjermhopping etter jeg ble far, 

da helgene er fullpakket med jobb eller familie. Men desto mer 

speedflyving og paragliding i ukedagene da jeg jobber turnus 

og kan snike meg til litt flyvning i ukedagene når junior er i 

barnehagen og fruen er på jobb. 

Hva har du i sekken? 

– Stort sett en speedflyer, hjelm og en flaske vann. Litt mat hvis jeg 

skal gå langt. 

En ting du ikke klarer deg uten på tur? 

– Gode sko. 

Tre favorittområder? 

– Loen (gondolbane opp). 

– Aurland (bilvei helt opp). 

– Bangsberget, som er en lokal topp i Ringsaker (kort vei opp). 

På merket sti, eller villspor? 

– Litt av begge. 

Alene, eller sammen med andre? 

– Det er like hyggelig både alene og med andre. 

Langt og hardt eller kort og komfortabelt? 

– Langt, er de turene som føles best når de er over. 

Din verste turopplevelse? 

– Lang og slitsom tur i snøen som fersk BASE hopper inn på 

Stabbeskaret i Romsdalen for mange år siden. Livredd på exit, og 

sikker på det var mitt siste hopp idet jeg hoppet. Litt klønete exit 

og mye sprelling med bena nedover, men gikk da bra. 

Din beste turopplevelse? 

– Samme turen som nevnt over, 

Drømmeturen? 

– Ingen drømmetur, men håper på mange fine opplevelser i 

fremtiden også. 

Et område du ikke har vært, men ønsker å besøke? 

– Det er så mange områder jeg kunne tenkt meg å besøke så 

umulig å nevne noen spesifikke. 

En ting du misliker på tur? 

– Den lar jeg stå åpen, må dra frem det som er positivt med tur, 

ingenting å mislike. 

Hva savner du når du er på tur? 

– Det du har skjønt at du har glemt å pakke med å nå trenger. 

Musikk eller podcast på tur, ja eller nei, anbefaling? 

– Hører ikke på musikk på tur, men er jeg ute og mosjonerer på ski 

eller sykkel hører jeg stort sett på gammel heavy metall eller prog 

rock. Jeg hører på podcast, men det blir stort sett fagrelatert og i 

jobbsammenheng. 

Papirkart, gps eller app? 

– Stort sett ingen av delene, men trenger jeg å orientere meg å 

blir det på mobilen og app. Så viktig med fulladet batteri på tur. 

Tips til en god friluftsopplevelse i en travel hverdag? 

– Terrengsykkel, det får deg litt rundt i nærområdet. Og kajakk har 

jeg faktisk begynt å like, veldig avslappende måte å komme seg 

rundt på vannet. 

Friluftslivet er i stadig endring, hva er viktig for deg? 

– At det er tilgjengelig for alle å komme seg ut, enten de liker fjell, 

sjø, snø.

PÅ TUR: – HÅPER PÅ MANGE FINE OPPLEVELSER I FREMTIDEN OGSÅ. HER MED PARAGLIDER/MINIVINGE FRA HØSBJØRKAMPEN, MED 

MJØSTÅRNET LANGT DER NEDE VED MJØSA. 

FOTO: PRIVAT

E-avis: issuu.com/magasinetvillspor 

Bli med på villspor: Der andre finn 

Målet er ikke lengst, hø 

Dette er det 

eventyrlys 

friluftslivet. 

96 


er stien, går vi gjerne utenom. 

yest eller mest smertefullt. 

enkle, gode og 

tne 


#ingengrunn 

98 


tilåsitteinne 

Magasinet Villspor 


#ingengrunntilåsitteinn

ØSENDE 

PØSENDE 

REGN 

Det kan være 

fristende å bli inne 

på en regntung 

vårdag. 

Regnet hamrer konstant, tåka kommer 

sigende, siste rest av snø smelter og bekkene 

blir flomstore elver. Det kan være 

fristende å bli inne, men opplevelsene 

finnes ute. 

Regn, regn, regn, regn, 

øsende regn, 

pøsende regn, 

regn, regn, regn, regn, 

deilig og vådt, 

deilig og råt! 

- Sigbjørn Obstfelder (utdrag av «Regn») 

e 

Fantasifull lek: Opplevelsene finnes i 

bekken, dammen eller oppe i en flomstor 

sølepytt. Det eneste man trenger er et par 

pinner, en stein og en leken tilnærming: 

Fest en snor i en tom flaske og la den 

seile utfor fossen, sjøsett lekebåten i 

sølepytten lag en gigantisk storm – eller 

bygg demninger i bekken. 

Våkner til liv: Når regnet etter hvert 

gir seg våkner våren til liv, og små 

skapninger kryper fram fra skjulestedene 

sine. Overgangen til sommeren er her. 

Og etter en kald og våt miniekspedisjon 

er det lite som slår en sjokoladebit 

og en kopp kakao foran en god og varm 

ovnovnen. 

tik, tak, 

det regner i dag.

NESTE 

VILLSPOR 

De minst 

brukte hyttene 

ALENE PÅ TUR: Vi har 

sjekket hvilke hytter som 

har lavest besøk. Her kan du 

garantert være alene på tur. 

Toppen ingen 

vet om 

TOPPTUR: Hvert år går 

tusenvis opp på denne 

toppen, men ikke mange har 

vært på toppen. 

10 tips til 

topp tur 

BARN PÅ TUR: Det er 

greit å ha noen triks på lur 

med barn på tur. Her får du 

inspirasjon til aktiviteter! 

En tur ned 

i dødens dal 

OSLO LUFTHAVN: Rett 

ved hovedflyplassen ligger 

ravinene, her styrtet et fly i 

krigsårene. 

Gjør det selv: 

Brød på tur 

PANNEBRØD: Ferskt brød 

på tur? Ja, det er fullt mulig - 

vi viser deg hvordan! 

102

VILLSPORET BLIR 

TIL MENS VI GÅR 

GJESTESKRIBENT: Har du gått en tur, har en god 

opplevelse, et lite eventyr eller en dramatisk hendelse 

du gjerne vil dele med andre, har vi plass. Vi tar gjerne 

imot tips, kommentarer og utstyrsvurderinger også. 

Ikke alt kommer på trykk, men alt blir vurdert. 

Villsporet blir til mens vi går. 

Send til: post@magasintevillspor.no 


2019©Magasinet Villspor 

FØLG OSS PÅ VILLSPOR 

www.magasinetvillspor.no 

Kontakt: post@magasinetvillspor.no 

Instagram: @magasinetvillspor 

Youtube: Magasinet Villspor 

Twitter: @MagVillspor 

Facebook: fb.com/magasinetvillspor 

E-avis: issuu.com/magasinetvillspor

Magasinet Villspor 2019 vår

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?