Magasinet Villspor 2018 vinter med topptur

2018 VINTER 

MAGASINET 

små ekspedisjoner 

store eventyr 

DRØMME- 

TUR 

1666 meter over havet 

VINTER: 

På skøyter med 

vann under isen 

PLUTSELIG SKADE: 

I fallet forsvant 

hukommelsen 

EKSPEDISJON: 

Langs elva og videre 

inn i tåka 

TIPS: TA MED TERNINGEN MAT: BIFF PÅ BÅL TAKK TIL DE SOM MERKER

Over 

i den 

- langs kjen

de minste fjell eller inn 

mørkeste krattskogen 

te ruter, på lite brukte stier eller i urørt terreng. 

- Magasinet Villspor

MAGASINET 

små ekspedisjoner 

store eventyr 

INTRO 

Dette er Magasinet Villspor 

MAGASINET VILLSPOR tar deg ut på de små ekspedisjonene og 

store eventyrene. 

Over de minste fjell, eller inn i den mørkeste krattskogen – gjerne langs 

veldig kjente ruter, eller på lite brukte stier eller delvis urørt terreng. Der 

andre finner stien, går vi gjerne utenom. Målet er ikke lengst, høyest eller 

mest smertefullt. Målet er å komme ut, og samtidig beskrive det som skjer, 

og gi noen tips til andre som kanskje vil gå de samme rutene – eller bare 

ønsker å legge asfaltjungelen bak seg. 

Opprinnelsen til MAGASINET VILLSPOR var et ønske om å fortelle om 

rutene som ikke alle går, om turene som ikke gikk som de skulle, og om 

opplevelsene i de små ekspedisjonene. Det er det fortsatt. 

Vi liker å tenke at vi er flinke til å dra på tur ofte. Det er vi ikke. Men vi er 

blitt flinke til å sette pris på de turene vi får. Enten de er små eller store (i vår 

målestokk). 

Det er natur, ro, vann og vidder. Det er tråkk, stier og spor. Og det er 

villspor. Det går ikke alltid bra. Men det er alltid bra. I hvert fall etterpå. 

Velkommen med på tur! 

OPPLEVELSER: MAGASINET VILLSPOR VIL LØFTE FRAM DET 

ENKLE OG GODE, GJERNE EVENTYRLYSTNE, FRILUFTSLIVET 

– BASERT PÅ EGNE OG ANDRES OPPLEVELSER. 

FORSIDEFOTO: TRONFJELL. 

MAGASINET VILLSPOR 

KONTAKT: Knut Øsmundset 

post@magasinetvillspor.no 

magasinetvillspor.no 

Magasinet Villspor er satt med: 

Adobe Garamond Pro og Segoe UI. 

GJESTESKRIBENT: Har du gått en tur, har 

en god opplevelse, et lite eventyr eller en 

dramatisk hendelse du gjerne vil dele med 

andre, har vi plass. Vi tar gjerne imot tips, 

kommentarer og utstyrsvurderinger også. 

Ikke alt kommer på trykk, men alt blir vurdert. 

Villsporet blir til mens vi går. 

DENNE UTGAVEN AV MAGASINET 

VILLSPOR er utgitt vinteren 2018. Siden 

magasinet publiseres på en digital plattform 

vil eventuelle skrivefeil, faktafeil og andre 

forstyrrende elementer løpende justeres. 

Denne utgaven er revidert: 

31.01.2019 

2018©Magasinet Villspor 

MAGASINET VILLSPOR er en plattform for opplevelser og inspirasjon, hvor innhold publiseres løpende og gjerne med glimt i øyet. Til grunn for alt 

arbeid, både skriftlig og visuelt, ligger et solid sett etiske regler for god presseskikk. Ta kontakt med redaksjonen om du finner unøyaktigheter eller feil, 

ubehagelig eller urettmessig omtale. Vi finner en løsning. Magasinet er publisert digitalt, og revideres løpende. 

4 

MAGASINET VILLSPOR SMÅ EKSPEDISJONER STORE EVENTYR

36 

06 

ILD PÅ TUR: «Gni to 

pinner mot hverandre, 

slå gnister av stein – eller 

skrem en ildsprutende 

drage til å gjøre jobben». 

Side 20-25 

30 

22 

48 

34 

29 

18 

INNHOLD 

EVENTYR & OPPLEVELSER 

6 TOPPTUR: Drømmetur til Tronfjell 

1666 meter over havet. 

18 SPILL: Ta med terningen på tur, 

det eneste du trenger. 

22 SMART TIPS: 10 smarte tips 

til ting du bør ha med på tur. 

30 BÅLMAT: Slik griller du biff over bål. 

32 BILDET: Lang lukkertid, kamera 

på stativ, hodelykt og en mørk hule. 

34 KOMMENTAR: Takk til alle 

som bruker av sin tid. 

36 MED SKØYTER: Slik kan du oppleve 

naturen - på skøyter fra vann til vann. 

42 UHELL: Slaget mot hodet var så 

voldsomt at hukommelsen ble borte. 

44 FARE: På 12 år har 48 personer 

omkommet etter å ha gåt gjennom isen. 

48 MINIEKSPEDISJON: På ski 

i tåkehavet langs elva Vorma. 

60 INSPIRASJON: Tre bøker som gir 

deg turfølelsen. 

62 TIDSFORDRIV PÅ TUR: Spørsmål 

og oppgaver på turen. 

2018©Magasinet Villspor. Kopiering, gjenbruk og videredistribuering uten avtale er ikke tillatt. Magasinet Villspor er eier av alt innhold i denne publikasjonen, 

og alt materiell på øvrige plattformer knyttet til Magasinet Villspor. Innsendt materiale vil ikke bli honorert, med mindre dette er avtalt på forhånd. 

Magasinet Villspor har rett til å publisere innsendt materiale i alle sine kanaler, uavhengig av plattform, med mindre annet er avtalt. Usikker? Ta kontakt. 

MAGASINET VILLSPOR SMÅ EKSPEDISJONER STORE EVENTYR 5

TOPPTUR | Foran oss ligger Tronfjell med sine 1666 meter over havet og ser på nært hold ut som den største av alle 

DRØMME 

Tronfjell 1666 meter over havet 

6 


fjelltopper 

TUR 


8 


TOPPTUR | Tronfjell 1666 meter over havet 

FREDSFILOSOFENS 

FJELL 

En tidlig vårdag pakket vi sekken, 

festet SKIENE på biltaket og 

satte kursen mot Tronfjell. 

STED: Alvdal, langs riksveg 3 Østerdalen (Trondheim-Oslo). 

TID: Estimert 3 timer opp, 1 time ned. 

VURDERING: Trygg tur, godt egnet for de fleste. Ha respekt for 

terrenget, både opp og ned. Fare for snøskred i utsatte partier. 

Flere mindre ras i området bekreftet 

skredfaren som hang truende i norske medier, 

og toppstøtet ble for sikkerhets skyld 

forankret i lokal kunnskap og sikre veivalg 

langs kjente ruter. 

Topptursekken ble pakket på morgenen, 

med spade, søkestang, og skredsøker 

i lomma på jakka. Hjelm for nedfarten – 

og mat, ekstra klær og det nødvendigste av 

førstehjelpsutstyr. Lette sko i bagasjerommet 

– teleskopstaver og breie ski på taket. 

Av utstyret og oppakning kunne dette 

lett framstå som forberedelsene i et lag av 

drevne randonee-utøvere på den tøffeste 

toppturjakt, hadde det ikke vært for ett 

sett tunge telemarksko (blå), tilhørende 

slitne telemarkski (røde/gule) og faste staver 

(med solide trinser) av den versjonen 

som ble benyttet i bakkene for 15-20 år 

siden. Altså: en dreven toppturjeger, og en 

turist med mindre erfaring fra vinterlige 

toppturprosjekter. Vi siktet høyt, og lokalt: 

Tronfjell 1666 meter over havet, med 

utgangspunkt i Tronsvangen cirka 780 

meter over havet. 

Dette er en tur mange tar på ordinære 

langrennsski eller fjellski (eller til fots - 

truger også, kanskje?): Vi valgte tyngre utstyr 

for ekspedisjonens skyld – og håp om 

fine svinger i uberørt snø på veg ned igjen. 

TILGJENGELIG FRA RIKSVEG 3: 

Første etappe gikk greit, vi tok av riksveg 

3 med en C3 (etter hvert tungpustet) 

på bratte, islagte grusveier opp mot 

Tronsvangen seter. 

Parkeringen vitnet om stor utfart (vi 

antok i det tradisjonelle løypenettet), men 

vi fant plass til det lille framkomstmiddelet 

(husk parkeringsbillett), lastet av 

utstyr, og gikk det første strekket opp til 

løypa til fots. Etter bare noen meter ble 

det klart at minusgradene på termometeret 

ikke var like effektive i solhellinga opp 

fra Tronsvangen seter. Jakke av. 

VILLSNØ AV DEN KREVENDE 

SORTEN: Oppkjørte løyper er ikke 

for eventyrere, og vi tok raskt av til 

venstre og ut av sporet, over toppen av 

et piggtrådkledd gjerde, for så å tråkke ut 

i villsnø av den krevende sorten, av den 

typen som bærer deg i et lite sekund – for 

så å slippe deg igjennom til støvelskaftet 

(heldigvis styrket snøen seg etterhvert). 

Rett bak setra går man inn i en bratt 

vegg, som ender opp i en hyggeligere rygg. 

Her kommer høydemetrene tett og brått 

på og vi fikk umiddelbart en større forståelse 

for pustebesværet til C3’n. Her fant 

fellene retningen mellom mindre furuer 


og krokete bjørk, før skiene landet på det 

tryggere platået som strekker seg videre i 

retning Gråvola. Foran oss har vi en familie 

på fire, med lett langrennsutstyr og 

fint driv. 

Vi tar ikke innpå før de finner sin plass 

i sola. På avstand vurderer vi det til mor, 

far og to barn på 8-12 år (?). De finner 

sine egne spor oppover og beviser at små 

eventyr er tilgjengelige for dem som vil. 

Om de skal opp vet vi ikke, men her er 

de i uberørt villmark og opplevelsene er 

større jo mindre du er. Turen er målet. 

USYNLIG FELLE KLAR TIL Å LØSES 

UT: Vi går på en snill rygg. Til venstre har 

vi et søkk, til høyre får vi det samme. Sola 

varmer sidene og viser fristende nysnø i 

spennende terreng. Fristende renner for 

frisk frikjøring. Her har det gått galt før. 

Østlendingen 22.november 2002: 

BARAL 

- Swami Sri Ananda 

Acharya - en indisk 

filosofen som søkte 

fred på Tronfjell fra 

1917, og navnet sin 

seter i Alvdal etter et 

av de høyeste fjellene i 

Himalaya. 

«Oppe i lia er det enda mulig å se skisporene. 

Rett før ulykken har den erfarne 

skigåeren forsøkt å krysse seg ned. Det utløste 

raset. På stedet er det faktisk ingen 

synlige store fonner. Flere steder like ved 

ligger mosen bar oppe i dagen. Men i bekkefarene 

ned lia ligger snøen dyp som en 

nærmest usynlig felle klar til å løses ut.» 

Det er vanskelig å samle tankene om en 

slik hendelse. Vi er på tur på en annen del 

av året, men forholdene likner de i 2002. 

Det er ingen synlige fonner. Mosen ligger 

bar oppe i dagen. Vi er også fjellvante. 

Alvoret i Tronfjell ble tydelig den dagen 

fjellet tok liv. Det har ikke stoppet turene. 

Kanskje har det økt sikkerhetsmarginen 

og forsterket opplevelsen til de som finner 

vegen opp – og trygt ned igjen, til sine 

kjære, til de som gleder seg over turene vi 

tar. De som gleder seg over det naturen 

gir, og opplevelsene vi får. De vi vil kom- 

10 


TUREN STARTER I EN 

FIN MIKS AV LUFTIG SKOG. SNART 

ER MAN OPPE PÅ FLATENE OG FÅR 

UTSIKTEN. 

DET ER ET PAR 

ORDENTLIG BRATTE PARTIER, ELLERS 

ER DET GREIT OPPOVER. 

DET SISTE STYKKET OPP 

KOSTER KREFTER, OG ER BÅDE 

BRATTERE OG LENGER ENN DET SER 

UT - SOM ALLTID PÅ TOPPTUR. 

UNDERVEIS. 

INFORMATIV SKILTING 

TOPPEN I SIKTET, TÅRNET 

(ETT AV TO) ER ET NATURLIG PUNKT 

Å NÅ. TERRENGET BYR IMIDLERTID 

ENDA PÅ NOEN FÅ HØYDEMETER 

FOR DEN SOM VIL. VI GIKK DE SISTE 

METRENE HELT OPP UTEN SKI. 

UTSIKT MOT DET NYESTE 

TÅRNET PÅ TRONFJELL. 

FRA TOPPUNKTET 

SÅ VI FLERE PÅ VEI OPP DENNE 

FANTASTISKE TOPPTUR-DAGEN. 

me trygt hjem til. Vi fortsetter. Steg for 

steg i stillhet. 

DEN STØRSTE AV DEM ALLE: Bak 

oss blir horisonten tydeligere for hver 

høydemeter vi klatrer, rett imot ser vi 

den kjente profilen til Sølnkletten (1827 

moh.) og Veslsølnkletten (1454 moh.) i 

trivelige Alvdal Vestfjell, den behagelige 

forlengelsen av Rondane østover. Herfra 

ser de mektige toppene i fjellmassivet små 

ut. Bakenfor ligger Rondane med sine 

takkete 2000-meter-topper. 

Dagen er klar og sikten imponerende. 

Foran oss ligger Tronfjell med sine 1666 

meter over havet og ser på nært hold ut 

som den største av dem alle. 

På toppen er det to tårn, som er synlige 

på store deler av veien opp – de massive 

konstruksjonene gir deg stadig følelsen av 

at toppen er nærmere enn den virkelig er. 

Samtidig gir de et synlig punkt i terrenget 

for retningen opp, noe som er sjelden 

i jakten på toppene. 

VISMANNEN PÅ TRONFJELL: Vi 

runder Gråvola (cirka 1100 moh. - usikker 

på hvor punktet er), og tar høydemeter 

skritt for skritt. Stadig i nærheten av 

snøskuterløypa opp til toppen, markert 

med slitne staur preget av år i hardt vær. 

Vi passerer piler av tre. De peker alle 

vestover. I retning graven til Baral - Swami 

Sri Ananda Acharya. Den indiske filosofen 

som søkte fred på Tronfjell fra 1917, 

som ville etablere et fredsuniversitet på 

Tron, og som navnet sin seter i Lille Elvedalen 

(Alvdal) etter et av de høyeste fjellene 

i Himalaya - Gaurisankar (7134 moh.). 

Baral var nok et eventyr, et fargerikt 

innslag i bygda. Som Kjell Aukrust en 

gang skal ha sagt i et radiointervju: 

«Å se’n Baral komme ridende ned på 

Steia (Alvdal sentrum) på sin hvite hest 

med turban, langt hår og skjegg, og flagrende, 

oransje silkegevanter, ja, det var 

selve eventyret for steiryssen (guttene på 

Steia) i Alvdal!» 

På Flattron (1300 moh.), øst for vår 

rute til toppen, er det reist et minnesmerke 

over vismannen, på stedet fredsuniversitetet 

er planlagt. 

MED UTSIKT TIL SNØHETTA 

OG SAVALEN: Vest for vår trasé til 

toppen ligger Barals grav på cirka 1400 

meter over havet. Her har vismannen på 

Tronfjell utsikt mot Snøhetta og Savalen. 

Vi tråkker videre i planlagt rute, holder 

vest for Blåskarven (drøyt 1400 moh.), 

og tråkker videre oppover. Stadig kommer 

det skiløpere nedover, og stadig dukker 

det opp flere bak oss. Vi prøver å lese 


12

SKRED 

Vi holdt ryggen hele 

veien nedover, mellom 

de fristende rennene, 

godt utenfor 30 

graders skredutsatt 

terreng. 

kvaliteten i underlaget i nedkjøringen til 

de som har allerede har gjort unna den 

tyngste etappen. 

Mot toppen kles tettpakket underlagssnø 

av et lag på 10-15 centimeter villsnø 

(ukjent i moderne langrennsløyper), også 

kjent som styresnø, eller pudder. Det lover 

godt. De siste høydemetrene er krevende. 

Ikke fordi terrenget plutselig blir brutalt 

bratt. Men fordi de siste tunge høydemetrene 

av en tur på 800 høydemeter har 

en tendens til å hente ut de siste kreftene. 

MÅNELANDSKAP: Oppe møter vi 

«fugleberget» av skiløpere og fotturister fra 

alle sider av fjellet, som tenkte det samme 

som oss denne dagen, som fant vegen 

trygt til toppen i skredsikkert terreng, som 

valgte sikre spor i solid snø, som tråkket 

over trygg mose til toppen. Som fant 

gleden i det naturen gir, og opplevelsene 

vi får. 

Vi klatret også de siste meterne forbi 

tårnet – og helt til toppen 1666 meter 

over havet. Det var verdt det. Herfra er 

utsikt fullstendig i alle retninger. Her er 

snøen pakket rundt fjellformasjoner og 

installasjoner og skaper et merkelig snøkledt 

månelandskap. 

Etter en lengre pause i solveggen av tårnet 

på toppen spente vi på oss skiene igjen 

og fant nedkjøringen. 

Fantastisk, om du kan kjøre fritt i vill- 

13

FINE SVINGER PÅ VEI 

NED, MENS ANDRE (I 

BAKGRUNNEN) ER PÅ VEI OPP. 

FOLKSOMT PÅ 

FREDSFILOSOFENS FJELL 

DENNE FINE VINTERDAGEN. MANGE 

BRUKTE DAGEN GODT. 

PÅ VEG NED: FIN 

UTFORKJØRING I GREI SNØ. 

PÅ TOPPEN VAR VI IKKE 

ALENE, FLERE VAR PÅ TUR 

DENNE DAGEN. DET VAR GODT Å 

KOMME OPP OG FÅ PÅ EN EKSTRA 

JAKKE. 

PLASS I SOLVEGGEN, GODT 

Å HVILE SÅRE BEIN ETTER 

«TOPPSTØTET». 

PÅ VEG NED I PARTIET MED 

FIN STYRESNØ - MED ALVDAL 

NED OG UNDER OSS - ALVDAL 

VESTFJELL I HORISONTEN, OG 

VIDERE INNOVER MOT RONDANE. 

snø. For alle oss andre er det magisk nok 

(til tross for flere fall). Vi fant ferske linjer 

i frisk snø, mellom staur og stein, mose 

og skiturister i motbakke. Vi holdt ryggen 

(Gråvola) hele veien nedover, mellom de 

fristende rennene, godt utenfor 30 graders 

skredutsatt terreng. Vi fant egne spor 

(rando) og oppdaget nye fall (telemark). 

Tronfjell er en fin vintertur både for 

nybegynnere, og de som har jaktet pudderkledde 

topper tidligere. Om sommeren 

kan du kjøre bil hit: Toppen er tilgjengelig, 

med Norges nest høyeste bilveg. 

Bruk gjerne den. Men vinterturen er verdt 

innsatsen: Steg for steg på uberørt snø, 

til vismannens Himalaya-topp i Alvdal - 

1666 meter over havet. 

14 


Bilvei helt til 

toppen av Tron 

TRON: Tron er et kjegleformet fjell 

på grensen mellom Alvdal og Tynset 

kommuner, Hedmark, øst for Glomma, 

mellom Tylldalen og hoveddalføret i 

Østerdalen; 1666 moh. På sørsiden ligger 

setergrenda Tronsvangene. Det går veg 

til toppen, den ble anlagt for bygging og 

drift av sender for radio og fjernsyn. 

SIGNALER OG RADAR: På toppen har 

Norkring sender for radio og fjernsyn, 

mens Avinor har egen radarstasjon for 

overvåkning av luftrommet for flytrafikk og 

luftfart. 

GRENSEPUNKT: Tron østtoppen/ 

Blåtronden 1653 moh, danner 

grensepunkt mellom Alvdal og Tynset 

kommuner, og er samtidig det høyeste 

punkt i Tynset kommune. 

BARAL: Swami Sri Ananda Acharya, 

bedre kjent som Baral. Født 29.12 1881 

i Bengal, Britisk India. Kom til Norge i 

desember 1914, og bosatte seg på ei seter 

i Tronsvangen i Alvdal i 1917. 

HIMALAYA: Dette stedet kalte han 

Gaurisankar – oppkalt etter et av de 

høyeste fjellene i Himalaya (7134 moh.). 

Sri Anandas tanke var at en rekke 

fredsuniversiteter skulle bygges på alle 

kontinenter på jorden, og at det i hvert 

universitet skulle være studenter fra alle 

land i verden. 

FORLOT SITT LEGEME: Sri Ananda 

bodde i Alvdal til fredsdagen 8. mai 1945 

da han i samme time som freden ble 

forkynt over hele verden, gikk inn i en 

tilstand som i India kalles samadhi og etter 

en periode på over tre uker «forlot sitt 

legeme for godt». Han ble erklært død 

den 13. juni 1945. 

KILDER: Store norske leksikon, 

Østlendingen, Digitalt museum, 

Norkring, Avinor, «Vismannen på 

Tronfjell» av Bjørn Pettersen (publisert 

i kulturavisa «Breidablikk», desember 

2005), opplev Alvdal, Wikipedia. 


VINTERFJELL 

Tronfjell er en fin vintertur både for 

nybegynnere, og de som har jaktet 

pudderkledde topper tidligere. Om 

sommeren kan du kjøre bil hit: Toppen 

er tilgjengelig, med Norges nest høyeste 

bilveg. Bruk gjerne den. Men vinterturen 

er verdt innsatsen. 

16 



TA MED 

TERNINGEN 

PÅ TUR 

En terning er (nesten) 

alt du trenger for 

underholdning på turen. 

Enten du er på tur med gode venner, har barna med deg 

eller er på tur med kjæresten kan en enkelt terning stå for 

underholdningen. 

De aller fleste kan håndtere den ekstra vekta. Orker du å bære 

med deg to terninger øker mulighetene. 

Først til 100 

Spilles med én terning: En spiller triller terning, og samler poeng 

(øynene på terningen) så lenge han/hun vil. Summen legges 

sammen og noteres. Trilles det en ener, nulles poengene på 

runden og turen går automatisk til neste spiller. Første spiller til 

100 eller mer vinner (eller 200 om man vil det). 

Variant 1: Første til nøyaktig 100, kommer man over nulles siste 

runde. Variant 2: Nærmest 100 etter seks runder (denne kan 

varieres med å kreve en poengsum mindre enn eller lik 100 – altså 

taper man om man kommer over 100). 

Den endeløse landevei 

KORT VARIANT: Spilles med én terning: Skriv opp tallene 1 til 6 

og ned til 1 igjen på et ark (eller riss det inn i bakken). Trill terning 

etter tur, tallene må tas i rekkefølge. Den som først har krysset ut 

alle tallene vinner. 

LANG VARIANT: Spilles med to terninger: Skriv opp tallene 1 til 12 

og ned til 1 igjen på et ark. Trill terning etter tur, tallene må tas i 

rekkefølge. Den som første har krysset ut alle tallene vinner. 

Varianter: 

Denne kan forenkles ved å spille kort variant med to terninger og 

lang med tre terninger. 

Favoritt-tall: 

Hver spiller velger et tall på terningen. Dette er spillerens favoritttall. 

Trill terning etter tur, den som først slår sitt forhåndsdefinerte 

favoritt-tall vinner runden. 

Først til 25: 

Kast terningen etter tur, skriv ned poengsummen for hvert kast, og 

legg sammen. Passerer man 25 vil neste kast trekkes fra summen. 

Først til nøyaktig 25 vinner. 

100 på 6 kast: 

Spilles med én terning: Når du har kastet, velger du om du vil la 

øynene på terningen telle som tiere eller enere. 

Målet er å komme så nær 100 som mulig etter seks kast, uten å 

komme over 100. 

Tell poengene med fyrstikker 

Tell poeng i spillene: Om dere vil spille flere runder og gi poeng 

for hver runde, kan dere bruke fyrstikkene (som uansett er med 

på tur) til å telle poeng for hver spiller: Den som vinner en runde, 

får en fyrstikk – og dermed ett poeng. Bli enige på forhånd om 

hvor lenge der skal spille, eller til et gitt antall poeng. Alle spillene 

over kan spilles på denne måten. 

Innsats/premie: På tur kan vinneren få et stykke sjokolade, en 

ekstra kjeks – eller slippe oppvasken. Muligheten er mange for litt 

uhøytidelig moro på tur. 

Terningene kan også brukes til å avgjøre hvem som må lage 

maten denne dagen på tur eller hvem som må sette opp teltet, ta 

ned teltet, eller navigere den neste timen. Trill terningen – laveste 

tall må «ta straffen». 

Turtips med terninger 

Tips 1: Om underlaget er ujevnt (som det gjerne er ute på tur); 

bruk termoskoppen eller turkoppen som terningkopp og rist 

terningene i denne, før du snur koppen og setter terningene ned 

på bakken/underlaget. 

Tips 2: Farg sidene på terningen med forskjellige farger, så kan de 

aller fleste spillene spilles også med de minste barna. 

Gjenta: 

Dette spilles med to terninger. Det første kastet for hver spiller 

er det resultatet den enkelte spilleren skal kaste på nytt før 

motstanderen gjør det. Kaster man 1+3 i første kast, er det dette 

man skal kaste igjen for å vinne spillet. 

Variant: I stedet for å gjenta øynene på de to terningene, kan man 

gå for summen. I eksempelet over vil også 2+2 være korrekt. 

God tur! 

På villspor med terninger 

Veiviser: Terningene kan også hjelpe deg på villspor i nærmiljøet 

– eller andre steder. For hvert stikryss/veikryss du kommer til triller 

du terningen. 1-3 kan f.eks bety at du tar til venstre, mens 4-6 

betyr høyre. Pass på at du til enhver tid vet hvor du er og hvordan 

du kommer deg tilbake til sivilisasjonen. 

18 



Sent ute? Kort til enhver anledning. Digitalt, eller print. Kort

fortalt. 

butikk.magasinetvillspor.no

22 


TI TIPS: 

S M ÅT T 

SMART 

OG SIKKERT PÅ TUR 

Det du kan komme til å trenge, på tur bak hytta eller langtur 

i fjellheimen. 10 nyttige tips til ting du kan få bruk for. 


TI TIPS: Smått smart og sikkert på tur 

Noen meter 

lerretstape 

STERK TAPE: KAN REDDE DEG UT AV 

DE MERKELIGSTE KNIPER. 

En håndfull 

brødposer 

LEGG NOEN BRØDPOSER I SEKKEN. 

DE HAR FLERE BRUKSOMRÅDER. 

1-2 skolisser. 

Solide, lange 

TAR DU MED 1-2 SKOLISSER ER DU 

FORBEREDT PÅ DET MESTE. 

Det kan være upraktisk å ha med 

seg en hel rull. Rull noen runder med 

sølvtape eller tilsvarende rundt termosen, 

skistaven eller batteribanken, så har du 

reparasjonssettet for hånden om det skulle 

oppstå skade på klær, utstyr eller folk. 

Tapen fungerer i de fleste tilfeller og er 

solid nok til å berge deg ut av de fleste 

kniper. Sølvtape kan lappe sammen 

teltduken eller holde en teltstang på 

plass, den kan lappe sammen en sko, 

en jakke eller et par solbriller. Ramler 

trinsa av staven, holder sølvtapen den 

på plass til du kommer hjem igjen og 

kan gjennomføre en skikkelig reparasjon. 

Legger du i tillegg med en liten flaske 

sterkt hurtigtørkende lim er mye gjort, 

og mulighetene mange for å foreta gode 

feltreparasjoner. 

Brødposene kan brukes til oppbevaring 

(om du kommer over bær eller annet 

på turen, eller har gjenstander i sekken 

som trenger ekstra beskyttelse), du kan 

samle søppel i dem eller tre dem utenpå 

sokkene nede i våte sko. De kan brukes til 

å frakte vann i – som enkel vaskebalje eller 

dusj. Du kan bruke plasten til å beskytte 

en sårskade (tapes utenpå plaster), eller 

beskytte mobiltelefonen, kameraet eller 

annen elektronikk. Du kan bruke plasten 

som nødreparasjon av telt eller jakke 

sammen med lerretstape. Med barn på tur, 

kan en brødpose eller to være redningen 

når de plutselig vil samle kongler eller 

småstein. Posene tar ingen plass og veier 

lite. 

VEKT: 10 gram (3 brødposer, inkl. strikk 

rundt) 

Det opplagte bruksområdet er å skifte 

utgåtte skolisser underveis, men det er det 

sjelden behov for (du sjekker vel lissene 

før du drar hjemmefra?). Ut over det er 

det bare å slå seg løs: Du kan selvfølgelig 

binde sammen eller fast ting med denne, 

eller det kan være telt-bardun, tørkesnor, 

oppheng for lommelykt (eller annet), 

belte, festeanordning, bæresystem eller 

kamerareim om du ønsker. Kjeder du deg 

på tur kan du trene på knuter eller binde 

deg et armbånd. 

VEKT: 9 gram (1 solid skolisse, ca 1,5 

meter) 

VEKT: 8 gram (cirka 1 meter sølvtape). 

Vurderes i tillegg: Superlim 12 gram 

(Loctite Superglue). Nål og tråd. 

24 


Vanntett pose 

med fyrstikker 

FYRSTIKKER OG OPPTENNINGS- 

BRIKETTER. TA DET MED. ALLTID. 

Lett 

førstehjelpssett 

TAR DU MED DET VIKTIGSTE, ER DU 

ALLTID FORBEREDT. 

En liten kniv eller 

multiverktøy 

KNIV ELLER MULTIVERKTØY - TA 

GJERNE MED BEGGE DELER. 

Med litt trening er dette det eneste 

du trenger for å få i gang et bål (husk 

bålforbudet). Selvfølgelig kan en 

fyrstikkeske gjøre jobben om du finner 

nok tørt materiale, men legger du med 

et par parafinbaserte opptenningsposer 

er jobben enklere og turen blir raskt 

hyggeligere, enten det er en kort tur 

med ungene eller om dere underveis på 

etappen vil stoppe og nyte bålkosen. Det 

kan også være smart å ha muligheten om 

noen er uheldig å skade seg underveis, 

og det blir en lengre stopp for å avklare 

situasjonen. 

Alternativ: Gni to pinner mot hverandre, 

slå gnister av stein – eller skrem en 

ildsprutende drage til å gjøre jobben. 

Lykke til! 

VEKT: 18 gram (fyrstikkeske 8 gram, 2 

opptenningsposer 10 gram) 

Noen plasterbiter og et par 

desinfeksjonsservietter kan gjerne 

være med på de små turene, gjerne 

smertestillende også. Legger du med en 

enkeltmannspakke, sårsalve og et par små 

pipetter med saltvann/øyedråper er du 

forberedt på det meste. De små skadene 

er ikke farlige, men et plaster kan alltid 

redde turen om du har med barn på tur. 

Er enkeltmannspakka også med, kan de 

større og potensielt farligere skadene 

håndteres. Øyedråpene kan selvfølgelig 

brukes til øynene, men er også nyttig i 

andre sammenhenger. Dette settet tar ikke 

stor plass, og kan ligge i lomma enten 

du er på kortere turer – nærtur, joggetur 

eller tilsvarende. På lengre/større turer må 

selvfølgelig settet utvides. 

VEKT: 40 gram 

Kniven trenger ikke være den største, 

heller ikke multiverktøyet, som nå kommer 

i voldsomme formater (kjekt-å-ha/forsikkerhets-skyld). 

Det er greit å vurdere 

behovet. Selv har jeg sjelden bruk for 25 

funksjoner, inkludert linjal, metallfil og tre 

forskjellige kniver. 

Kniven skal hjelpe deg med å lage tørt 

knusk til opptenning eller skjære en 

brødskive eller tilsvarende. Ønsker du en 

kniv som fungerer som øks, kan det være 

like effektivt å ta med en øks, men det må 

man vurdere selv i forhold til vekt/nytte. 

Tang er et nyttig verktøy og en god grunn 

til å ha med et multiverktøy, da en tang 

kan hjelpe deg med mye. Men trenger du 

en tang, så ta med en liten tang, ikke et 

arsenal av funksjoner som kun tilfører vekt. 

VEKT KNIV: 100 gram (tollekniv/ 

spikkekniv). Vurderes i tillegg: Tang/ 

multiverktøy 88 gram (type liten, Schrade 

Tough mini) 


TI TIPS: Smått smart og sikkert på tur 

Ett sett 

ørepropper 

DET FINNES DE SOM SOVER GODT 

UANSETT. OG DE SOM IKKE GJØR 

DET. 

Sover du godt uansett så hopp over dette 

punktet. Sover du dårlig, les videre: Et 

sett ørepropper veier omtrent like mye 

som luft, men kan sikre deg fra dårlig 

søvn. Dårlig søvn er alltid ødeleggende 

for en god tur. Sovesalene er fotturistens 

budsjettvalg, men kommer alltid med 

minst én ivrig snorker, en som snakker i 

søvne, og minst to som skal på do hele 

tiden. Og når du endelig har sovnet, 

begynner støyen fra de som på død 

og liv skal av gårde 06.00 for å komme 

tidlig fram til neste hytte… Velger du telt 

er du trygg, eller…. nei, teltduken eller 

presenningen (på moderne: tarp) blafrer 

vilt i vind, og bråker deretter. Regn/hagl 

gir tilsvarende «tordenvær». Svaret på 

alle disse plagsomme utfordringene: 

Ørepropper. Er du en god venn, legger 

du med et sett ekstra, og kan by på 

når turfølget ligger våken uten. Er du 

snorkeren, søvnprateren, dogjengeren 

eller tidlig-Tore; ta med en eske og del ut 

på sovesalen/i teltet (det vil gi deg mange 

nye venner)! 

Et par meter 

dopapir 

IKKE NØDVENDIG, MEN MYE BEDRE 

ENN MOSE. 

Med barn på tur kan det være greit å ha i 

sekken. Det veier nesten ingenting, og kan 

doble som opptenningspapir. Legg det 

i en vanntett pose – eller sammen med 

fyrstikkene og opptenningsposene. 

VEKT: 8 gram (2 meter) 

Refleks eller 

refleksvest 

KAN VÆRE REDNINGEN OM DU 

VIRKELIG ER UHELDIG. 

Dette er et fornuftig plagg om du skader 

deg eller går deg vill – og trenger hjelp 

for å komme deg ut igjen. En lommelykt/ 

minilykt kan gjøre jobben (den gir deg 

i tillegg lys), men denne vil til slutt gå 

tom for batteri og blir da verdiløs. En 

refleksvest vil alltid reflektere lyset som 

treffer den, det har i flere tilfeller vist seg 

svært verdifullt om redningshelikopteret 

må ut. De avanserte instrumentene ser 

refleksjonene i vesten på lang avstand. 

Dette kan være forskjellen på å bli funnet, 

og ikke bli funnet. Refleksvesten kan du 

også bruke om du ønsker å være synlig på 

tur (områder med skogsarbeid, jakt eller 

tilsvarende). 

Selv har jeg ofte med begge deler i 

sekken; både refleksen og en minilampe 

(enkel liten variant som er beregnet for 

bruk på sykkel, og kan gi meg litt lys om 

jeg trenger det. 

VEKT REFLEKSVEST: 50 gram. Vurderes i 

tillegg: Liten lykt: 18 gram (Sigma micro) 

VEKT: 1 gram (ett sett, to propper) 

26 


...og alt det 

andre 

SÅ ER DET SELVFØLGELIG 

SESONGVARENE. OG EN MASSE 

ANNET. 

Batteribank og 

ledning 

(TUR)LIVET ER FOR LENGST BLITT 

DIGITALT. 

Jokeren - det 

lille ekstra 

MÅ IKKE FORVEKSLES MED KJEKT-Å- 

HA ELLER FOR-SIKKERHETS-SKYLD. 

Sesongvarer kan være myggmiddel 

solkrem, kuldekrem, solbriller og den slags. 

Det er gps-er og annen elektronikk, og 

selvfølgelig personlige medisiner. Det er et 

mylder av ting som må vurderes, og dette 

er ikke ment som en komplett liste, men 

som innspill til turene, enten de er korte 

eller lange. Skal du opp på toppen bak 

hytta og ned igjen, trenger du selvfølgelig 

ikke ørepropper, men litt førstehjelp kan 

være kjekt å ha. Skal du på langtur, vil ikke 

ett plaster eller to meter dopapir redde 

deg. Da må du planlegge større. 

En liten batteribank kan være alt som 

skal til for å få liv i telefonen når man vil 

høre på musikk, har behov for å ringe 

etter hjelp, melde seg forsinket til middag 

– eller laste opp et fantastisk bilde til 

sosiale medier. Uansett behov, de minste 

batteribankene veier godt under 100 

gram, inkludert ladeledningen. 

VEKT: 77 gram (Varta powerpack 62 

gram + kort ladeledning 15 gram) 

Dette er det som løfter humøret når det 

er nedadgående. Sjokolade til barna 

eller nøtter til de voksne. En varm kopp 

saft eller to biter tørket kjøtt, en slurk 

sukkerholdig brus eller tre biter smågodt. 

Dette er både fullstendig ufornuftig og 

helt nødvendig – og skal ikke vurderes mot 

kalorier per gram eller energi per enhet. 

Dette skal i første omgang løfte humøret, 

og kan være like nødvendig på korte som 

lange turer. Altså: Om du blir glad av å 

legge kabal; ta med en kortstokk! 

VEKT: 50-100 gram? (pose nøttemiks 55 

gram, populær tursjokolade 47 gram, 

kortstokk 90 gram) 

Ta gjerne med noe ekstra for å løfte 

opplevelsen av turene, men pass deg 

for kjekt-å-ha-mentaliteten eller forsikkerhets-skyld-tankegangen, 

de gjør 

(litt ubemerket) en lett og grei sekk tung 

og uhåndterlig. Og det går raskt ut over 

humøret. Dette må selvfølgelig vurderes 

opp mot turens lengde, men husk: Legger 

du med ei jakke ekstra, en bok til, nok en 

ullgenser, en kjele og to liter drikke, har du 

plutselig økt vekta med fem kilo. 

Husk også at det er andre på tur, og selv 

om du mener du er i stand til å håndtere 

deg selv (og ikke tror på uhell), kan du 

komme opp i situasjoner hvor andre 

trenger bistand, både på kortere og 

lengre turer. Da kan det være nyttig å ha 

muligheten til å hjelpe til. Og i dette er 

evnen til selvhjelp første punkt. Og går alt 

som det skal, ligger dette alltid i sekken, 

ubrukt på sin faste plass tur etter tur – og 

gir deg tryggheten du trenger for å nyte 

opplevelsen. 

God tur! 


Folk har generelt for 

for sikkerhets skyld, og det er først når

mye med seg, 

man kommer hjem igjen man ser hvor lite som er brukt. 

- Børge Ousland

30 


BIFF OVER BÅL 

BIFF PÅ BÅL: DETTE FUNGERER FINT OM DU SKAL UT 

PÅ DAGSTUR. 

Kjøttet forbereder du hjemme: Marinér det en dag i forveien 

eller krydre med det du ønsker. Pakk det godt inn i et par lag 

med folie sammen med godt smør. Husk at varmen i bålet er 

noe ujevn og vanskelig å kontrollere. Litt tynnere skiver kjøtt kan 

være enklere å håndtere om det skal spises som fingermat rett 

fra folien. 

ET GODT BÅL MED FINE GLØR: Lag et bål, og vent til det blir 

noen gode glør. Legg pakken(e) med kjøttet i bålet, sjekk noen 

ganger underveis – og server biff i folie fra bål. 

SNOBBETE VARIANT: Du kan selvfølgelig fylle foliepakken 

med asparges, potetbåter, mais, kantareller, vårløk og annet 

– om du ønsker det, men som håndholdt turmat spist rett fra 

folien fungerer det finfint kun med biffen. Prøv deg fram med 

godt krydder i pakkene – eller litt smaksrik ost. 

SMAKER: Om du ønsker noe annet enn salt og pepper kan du 

jo prøve en av disse variantene: 

■■Finhakket chili eller chilikrydder 

■■Finhakket hvitløk eller hvitløkspulver 

■■En limebåt eller revet limeskall og limesaft 

■■En god sennep (gjerne grov) 

■■Friske urter; rosmarin, timian eller salvie 

■■Kryddersmør i stedet for smør 

MATSIKKERHET: Om kjøtt i romtemperatur (fra de som kan 

slikt): Oppbevart ved romtemperatur kan kjøtt bli ødelagt og 

utvikle helsefarlige bakterier allerede etter noen timer. Ved å 

oppbevare kjøttprodukter ved lav temperatur eller fryse de ned 

kan holdbarheten forlenges. 

ALTSÅ: På iskalde dager er du forholdsvis trygg, på de varme 

dagene bør kjøttet ut av kjøleskapet – og inn i bålet. 

Vel bekomme! 


BILDET: Lykkens Grube. Systemkamera på stativ. Lang lukkertid. Hodelykt inn og ut av gruven, vegg

ene bevisst belyst av samme hodelykt. Antall forsøk: Mange.

HYLLEST 

Har du lagt 

igjen kart, 

kompass 

eller egne 

ferdigheter 

hjemme, kan 

du bare håpe 

på en ting; 

at andre har 

vært der før 

deg. At noen 

har gjort 

jobben. 

KOMMENTAR 

34 


En hyllest til alle som bruker av egen 

tid for at andre skal gå trygt på tur 

Retningsvill: Det kan skje på et øyeblikk. Tåka 

kommer sigende, regnet blir sludd – og sikten 

forsvinner. Og plutselig er neste hytte uendelig langt 

unna. Inn ruller truende tordenskyer med regn som blir 

snø. Og vi vet ikke veien tilbake. 

Fra turglede til fortvilelse: Det er da det er 

meningen man skal hente fram sin indre Lars Monsen, 

sette seg rolig ned, lage fiskesnøre av bark og krok av 

stein, dra opp en fet røye og grille fiskeflaket over en 

seng av raggsokk og reinsdyrbæsj og sy sovepose av 

navlelo og grønn mose, før du neste dag magnetiserer 

myggnettingen og lar den lede deg til mat, varme, 

inderlig kjærlighet og «Good Time». 

Veien videre: Har du lagt igjen kart, kompass eller 

egne ferdigheter hjemme, kan du bare håpe på en 

ting; at andre har vært der før deg. At noen har gjort 

jobben. 

Er du et sted i Norge er det rimelig sikkert at du 

ikke er langt fra nærmeste merke: Det er en hær av 

mennesker der ute, superhelter i naturen, organisert i 

i forskjellige sentrale – eller lokale lag. Eller de holder 

på for seg selv, merker og rydder sti, flytter stein og 

bygger klopper. Hele tiden. Uten at vi tenker så mye 

på det. 

Scenarioet trenger ikke nødvendigvis være 

dramatisk. Av og til trenger vi bare litt hjelp til å velge 

riktig sti på godværsdager – på kjente ruter i trygt 

terreng. 

Nye og gamle fjellvettregler: Takk til dere som 

organiserer det, takk til dere som bruker av ferien 

deres og egen tid for at vi skal gå trygt på tur. 

Takk til dere som redder oss, når vi ikke har planlagt 

turen, lyttet til erfarne fjellfolk eller meldt fra hvor vi 

går, når vi er alene i ukjent terreng, eller evnene er for 

dårlig og forholdene for tøffe. 

Takk til dere som har merket stien når vi ikke har tatt 

hensyn til vær- og skredvarsel, stiller uforberedt på 

uvær og kulde, eller ikke har nødvendig utstyr. 

Takk til dere som er der når vi tar dårlige veivalg eller 

glemmer kart og kompass. 

Takk til dere som viser vei når kreftene egentlig er 

brukt opp. 

Takk til dere som har vært der før oss når 

fjellvettreglene er glemt (både nye og gamle): Timene 

dere legger ned for å peke vei i lavlandet, langs 

kysten, i høyfjellet eller mellom hyttene i skogen er 

nøkkelen til vårt friluftsliv. Takk for at dere gjør jobben 

like samvittighetsfullt på kjente som ukjente ruter; i 

lavlandet som i høyfjellet, til Galdhøpiggen og forbi 

Snippkoia. Takk til dere. 

Minnene: Takk til dere som gir oss terrenget. Takk for 

minnene. Takk til dere som gir oss naturen. Takk for 

opplevelsene, takk for historiene. Takk til dere, dere er 

vårt gode friluftsliv. Takk fra oss som tenker vi er Lars 

Monsen, men som ikke er det. Takk for turen. Denne 

og neste. Takk. 

Friluftlivets superhelter: Det er da superheltene 

kommer inn i bildet: De merker. De rydder. De stabler 

stein på stein og setter opp skilt – for å vise trygg og 

riktig retning videre. De gjør også andre ting; maler 

vindskier og fyller rom med mat, vasker sengetøy 

og bytter tak. Men det viktigste: De peker retning, 

de sørger for å gi oss naturen, de sørger for at veien 

videre er trygg: Det er røde T-er, blå årer, varder og 

klopper der det er nødvendig. De er der og merker til 

de høyeste topper, de villeste opplevelsene eller langs 

uendelige kilometer med skogsstier i lavlandet. 

Denne er til dere: Takk skal dere ha! 


ISLAG 

OPPLEVELSE | Lydløst over speilblanke overflater - fra vann til vann 

36 


T VANN 

På skøyter med vann under beina 


Byr vinteren på 

mange kuldegrader 

og lite nedbør ligger 

alt til rette for turer 

på isen. 

Med skøyter på beina får du en helt egen 

opplevelse av landskapet og vannene. Etter 

en skikkelig kuldeperiode kan du gå 

hvor du vil – og den store bevegelsesfriheten 

kan gi fantastiske inntrykk når du 

nesten lydløst sklir bortover speilblanke 

overflater – fra vann til vann. 

Har du hockeyskøyter, danseskøyter, 

klapp- eller hurtigløpsskøyter er du klar 

for magiske isopplevelser. Stadig flere bruker 

turskøyter, slike du kan stroppe fast 

på en solid tursko, eller klikke fast til en 

skisko. Sistnevnte kommer med valgfri 

binding: For solide fjellskisko eller lettere 

skøytesko, av valgfritt merke. 

Moro for de minste: Har du et lite 

tjern i nærheten kan det bli en fantastisk 

lekeplass for de minste. Sett opp to sko som 

ishockeymål, eller flere som hinderløype. 

Dra i gang et bål inne ved iskanten, ta med 

pølser, varmt drikke og en sjokoladebit. 

Husk varme klær. Det blir fort kaldt på 

åpne isflater. Det kan også være lurt å ha 

en snøspade tilgjengelig (eller aller helst en 

isskrape for skøytebane), da isen fort blir 

tung å gå på med et snølag oppå. 

Er dere flere som vedlikeholder isflata, 

kan det gi mange timer moro i løpet av 

vinteren, så sant kuldegradene holder – og 

dere er i stand til å holde snøen unna. 

Langturer på serier av tjern: Vil du 

ut på lengre turer vil en serie tjern i skog 

eller mark kunne ta deg ut på skikkelige 

langturer. Da er skøyter med skibinding 

det enkleste; de klikkes enkelt av og på og 

lar deg skli over vannet, før du klikker av 

deg skøytejernene og går videre til neste 

isflate. 

Er du ukjent med skøyter, men har 

grei skiteknikk vil du trolig mestre dette. 

I hvert fall etter noe forsøk. Skøyteteknikken 

i de to stilartene er (omtrent) den 

samme. Også på isen kan du bruke staver. 

Det kan gi flotte turer med rask framdrift. 

Glem ikke sikkerheten: Magiske 

opplevelser på islagte tjern kan raskt bli 

både dramatiske og livstruende, om man 

ikke følger noen enkle regler. 

Sjekk alltid istykkelsen, enten det er for 

enkel lek på lokale tjern, eller langturer i 

marka. Staver med ispigg gjør jobben på 

turene. Et isbor eller en øks gjør jobben 

på småturene. 

Usikker is: Hør gjerne med kjentfolk. 

Vær obs på at isen alltid er tynnere ved 

inn- og utløp, ved demninger og andre 

strukturer. Det er som regel alltid lokale 

variasjoner i vannets strømninger, som gir 

overraskende usikker is i tilsynelatende 

trygge områder. 

Husk: Selv om det er andre ute på 

isen er det ingen garanti for at isen er 

sikker. Gjør alltid selvstendige vurderinger. 

Sjekk isen flere steder, fysisk og 

visuelt. 

Kroppen får kuldesjokk: Ingen 

kan vite hvordan de reagerer om uhellet 

er ute, med mindre man tidligere har 

gått gjennom isen. Går du i en gruppe 

vil trolig de andre ha oppfattet uhellet, 

hvis ikke – bruk fløyta. Prøv å puste 

rolig, kroppen får kuldesjokk i det kalde 

vannet. Panikk og hyperventilering kan 

føre til drukning. Få kontroll på pusten og 

fokuser på oppgavene. 

Snu deg tilbake i den retning du kom 

fra, der vet du isen holder. Bryt deg fram 

til is som bærer ved hjelp av albuer eller 

kroppstyngden (har du staver, kan du 

samle disse foran deg og legge dem opp 

på isen, de kan hjelpe deg med fordele 

vekten på tynn isen). Har du turfølge, kan 

du kaste redningslinen mot dem. 

Lær deg metoden for å komme deg opp 

på isen ved egen hjelp: Holdt godt fast i 

ispiggene, hugg de ned i isen, og spark 

bena bakover. Ak deg oppover på isen, 

og flytt piggene fremover for hver gang 

38 


FARLIG: INNLØP, UTLØP OG 

DEMNINGER ER ALLTID USIKKERT. 

VÆR FORSIKTIG! 

SPENNENDE: EN ISFISKER LA 

IGJEN FANGSTEN PÅ ISEN. 

KVELDSSTEMNING MED RØD 

HIMMEL, RATTKJELKE OG SKØYTER. 

TURSKØYTER TIL SKISKO - 

ENKLE Å TA AV OG PÅ, OG FINE PÅ 

LANGTUR. 

ISLAGT VANN: PÅ 

HOCKEYSKØYTER OVER ISLAGT 

VANN. 

IS- OG SNØKRYSTALLER. 

VAKRE DETALJER I NATUREN. 

SJEKK ISTYKKELSEN, FOR 

DIN EGEN SIKKERHET. STYRKE OG 

BÆREVNE ER TO SIDER AV SAMME 

SAK: IS SOM KNUSER LETT BÆRER 

OGSÅ LITE. NORGES VASSDRAGS 

OG ENERGIVERK (NVE) ANBEFALER 

EN ISTYKKELSE MED MINST 10 CM 

STÅLIS. 

du kommer deg lenger opp. Når du vel er 

oppe på isen, må du fordele kroppsvekten 

jevnt og krype fram til sikker is. 

Lokale idrettslag og turgrupper: 

Om du ikke har forsøkt skøyting på 

naturis tidligere finnes det i enkelte 

kommuner tilgjengelig informasjon om 

sikker is, varsom.no tilbyr det samme, 

DNT har egne grupper og arrangerer kurs, 

Redningsselskapet har en god punktliste, 

skiforeningen bidrar med sin kunnskap 

– og flere steder arrangeres det langløp 

på skøyter, eller lokale idrettsforeninger 

har åpne samlinger hvor du kan forsøke 

skøyting på naturis under kontrollerte 

forhold. 

Trygg på si: Blir du etter hvert trygg 

på denne aktiviteten, kan en kveldstur 

med hodelykt anbefales, det gir en egen 

opplevelse av naturen og stillheten. 

God tur! 

Gå aldri alene 

HUSK: Gå aldri alene. Du trenger noen til 

å passe på deg om uhellet skulle være ute. 

Dessuten er det ofte hyggeligere å være 

flere på tur. 

■■Husk ispigger for selvberging, disse skal 

henge lett tilgjengelig rundt halsen. 

■■Husk redningsfløyte, også denne lett 

tilgjengelig. 

■■Redningsline, kasteline. Pose med tau 

som flyter og vekt i enden. Skal være 

tilgjengelig selv om du ligger i vannet. 

Lær deg å bruke denne! Står du på 

trygg grunn kaster du den ut til personen 

i nød. Ligger du i vannet, kan du 

selv kaste den til redningspersonen(e). 

Det er da en åpenbar fordel at lina 

allerede er festet i din ende. 

■■Komplett klesskift i vanntett pose i sekken, 

og en liten bit sitte-/liggeunderlag 

for å stå på (også fin å ha i pausene). 

Tørre klær er livsviktig om uhellet oppstår 

langt fra sivilisasjonen. Kulden blir 

raskt farlig. 

■■Sekk med godt hoftebelte og stropp 

under skrittet eller rundt lårene (så sekken 

ikke flyter opp og over hodet om 

du havner i vannet). 

■■Bør med på langturer: Spesialstaver 

med ispigg for å sjekke tykkelsen på 

isen. Trenger ikke nødvendigvis være en 

del av grunnutrustningen om du kun 

går kortere runder på lokale kjente tjern 

med stabile isforhold. Men anbefales. 

■■Mobiltelefon i vanntett pose, og nødstrøm 

hvis nødvendig. 

■■Ikke gå for tett, særlig når det er tynn 

is, gå gjerne på rekke – med god sikkerhetsavstand. 

■■Hjelm. Ikke mange bruker hjelm, men 

det anbefales. Isen er like hard mot 

hodet enten du er nybegynner eller 

veteran. 

■■Fyrstikker og førstehjelp: En liten pose 

med fyrstikker, opptenningsposer og 

førstehjelpsutstyr (husk gnagsårplaster 

om det er lenge siden skoene er brukt) 

er alltid lurt å ha i sekken (uansett type 

tur), litt proviant og eventuelt varmt (og 

kaldt) drikke. En del av dette gjelder 

også om du går på ski over vann. 


BEVER 

Naturen er nær, og 

opplevelsene mange på 

skøyte-tur: Her er det 

luft- eller gassbobler og 

stokker fra beveren, som 

er fanget i frossen is. 

40 



PÅ HODET I ISEN 

«ETTER HVERT HUSKET JEG 

NAVNET PÅ TRE AV FIRE BARN 

OG SJU AV ÅTTE BARNEBARN» 

«Når uhellet er ute, er det best å være inne» 

TEKST: Erik Øsmundset 

Sitatet er hentet fra en gubbe på Finnskogen 

i forrige årtusen og kan fortsatt ha 

gyldighet. Vel, jeg var ute og jeg mistet et 

halvt døgn av mitt liv. 

En underlig opplevelse. Legene sier 

at når jeg ikke har fått igjen minnet fra 

dette halve døgnet nå, tre uker senere, 

kommer det sannsynligvis ikke igjen. Det 

gjør egentlig ingenting, for det var ingen 

minneverdig opplevelse. 

Men jeg vet hva som skjedde. Noen 

har fortalt meg det. Det er jeg glad for. 

FØDSELSNUMMERET: For første 

gang i mitt liv ble jeg fraktet i ambulanse 

og på Ahus ble det tatt CT av hodet mitt, 

uten at jeg visste om det eller minnes 

det den dag i dag. Sett i ettertid ville 

det vært en opplevelse å være bevisst 

da ambulansen kjørte for fulle sirener 

innover E6 fra Eidsvoll til Ahus. I følge 

kona mi gikk det styggfort, men trygt. 

Hun måtte og ville være med fordi jeg 

ikke husket noen ting, bortsett fra mitt 

fødselsnummer. 

Det visste jeg hver gang noen i ambulansen 

eller på Ahus spurte, men jeg 

visste ikke hvilken dag det var, hvilken 

måned det var, hvilket år det var, hvem 

som var statsminister i Norge eller andre 

enkle ting. 

Husket noe: Etter hvert husket jeg 

navnet på tre av fire barn og sju av åtte 

barnebarn. Det måtte være underlig å 

oppleve utenfra, fra min kones ståsted. 

Og jeg spurte stadig «hvorfor er vi 

her?». Kona mi hevder å ha svart meg 40 

ganger på dette uten at det nådde fram til 

hjernen min. 

EKS-SKØYTELØPER: Som tidligere 

skøyteløper, ville jeg også denne vinteren 

ta noen runder på isen. Jeg har stort sett 

gjort det de siste årene, enten på Myhrer 

eller på et islagt tjern. I trua på at det 

man alltid har gjort, det kan man, møtte 

jeg opp på Myhrer til langløp. Det husker 

jeg ikke, heller ikke at jeg gikk på hodet 

i isen og ble liggende stille i kanskje 

40-50 sekunder ifølge andre løpere. Det 

første jeg husker av denne kvelden/natta 

var at jeg satt i gangen på Ahus sammen 

med kona mi og skjønte hvor jeg var. Da 

hadde det antakelig gått 7-8 timer siden 

smellet mot isen. 

BLE SJEKKET UT: På Ahus ble jeg lagt 

i seng og sjekket hver time til jeg kunne 

dra hjem neste formiddag. Helt sjekket 

ut. Jeg kunne glede meg over at hode og 

hjerte ikke var årsaken til fallet, det var 

nok rett og slett dårlig teknikk hos en 

falmende skøyteløper som var årsaken til 

fallet. Når man er 65 er man heller ikke 

like flink til å ta seg for som man en gang 

var. 

FORTSETTE Å VÆRE AKTIV: En slik 

hendelse gir litt ettertanke. Skal jeg slutte 

å være aktiv? Slutte å prøve skøytene hver 

vinter, slutte å gå i skogen alene, slutte 

å hogge ved/bruke motorsag? Jeg har 

konkludert med et klart NEI. Jeg skal 

fortsette å leve det livet jeg ønsker å leve 

og som pensjonisttilværelsen gir meg 

mulighet til. 

Et annet mer essensielt spørsmål er kanskje 

hvordan de rundt meg opplevde dette. 

Hvordan opplevde de uhellet/sjokket 

over en mann som «han husker ingen 

ting» som ambulansepersonalet sa. 

OM Å TAKLE DET SOM KOMMER: 

Sett inn i framtida: Hvordan blir 

tilværelsen som gammel, eller eldre? Når 

hodet kanskje svikter, når man kanskje 

får alsheimer eller blir senil? Hvordan 

skal de rundt takle dette? Jeg vet ikke, 

men en slik hendelse gir grunn til noen 

tanker. Hvordan skal de nærmeste takle 

en slik situasjon? Snakker man om dette? 

Det burde man gjøre. Alderen er bare et 

tall, men tallene blir større og større. 

Jeg kan også spørre meg selv: Var dette 

svarte hullet på 12 timer det samme som 

å oppsøke dødsriket? I så tilfelle er det 

helt uten smerter og ikke noe å grue seg 

til. 

TAKKNEMLIG: Jeg føler meg 

takknemlig overfor alle som hjalp 

meg denne kvelden. Gutta på Myhrer, 

kona mi, min familie, legevakta, 

ambulansepersonalet og personalet på 

Ahus. 

Jeg fikk også bekreftet, noe jeg lenge 

har trodd, at helsevesenet i Norge er der 

for deg når du trenger det. Det er antakelig 

av de beste i verden. 

Jeg føler meg i dag «frisk som en 

fisk» som det heter og de rundt meg har 

slått seg til ro med at jeg er «den samme 

gamle». 

PS: Denne uka ble jeg invitert med 

på førstehjelpskurs i barnehagen til et av 

barnebarna. Kurset var for foreldre og 

omsorgspersoner for barn (eksempelvis 

morfar som meg). Jeg lærte mye og fikk 

bekreftet mye omkring mitt eget uhell: 

Når noe alvorlig skjer, ring 113, er 

uansett det viktigste. Der ytes hjelp. 

42 



DEN FARLIGE ISEN 

Gjennom isen - isulykker 

og uønskede hendelser 

Hvert år går flere gjennom isen. De fleste 

redder seg opp igjen, men for noen går 

det helt galt. 

TEKST: Magasinet Villspor 

■■2018: Mann (40) døde etter at traktor 

gikk gjennom isen 

■■2006: Stridsvogn gjennom isen - krevde 

to soldaters liv 

■■2018: To fireåringer lekte på isen – den 

ene gikk gjennom 

■ ■ 2006: Mann døde etter å ha gått gjennom 

isen, kona og to venner reddet 

■■2006: Tidligere OL-vinner funnet druknet 

i Nordmarka. 

■■2015: Mesnalia-mann gikk gjennom 

isen - funnet omkommet 

48 personer døde 

De siste 12 årene har 48 personer omkommet 

etter at de gikk gjennom isen. De 

fleste til fots, noen med kjøretøy. I samme 

periode gikk i tillegg minst 345 personer 

gjennom isen, på en såpass alvorlig måte 

at det ble rapportert inn eller omtalt i 

norske medier. Tallet er trolig mye høyere, 

da mange som går gjennom isen aldri rapporterer 

hendelsen. 

Den verste sesongen var 2012-2013 

FAKTA: varsom.no / NVE 

med hele sju dødsfall og 49 personer (innrapportert) 

som gikk gjennom isen. Fjorårssesongen 

hadde 3 dødsfall og 24 som 

gikk gjennom isen. Sesongen 2018-2019 

er foreløpig ikke registrert. 

Registrerer hendelsene 

Det er Norges Vassdrags og Energidirektorat 

(NVE) som fører statistikken, som 

presenteres på tjenesten varsom.no. Her 

oppfordres det til å rapportere slike hendelser, 

også de gangene en alvorlig hendelse 

ender bra: 

En lærer aldri så godt og raskt som når 

en selv er utsatt for en ulykke. Men andre 

kan også lære av dine hendelser. Vi setter 

derfor stor pris på å bli informert når folk 

går gjennom isen på en dramatisk måte, 

altså hendelser som lett kunne gått galt, 

eller som faktisk gikk galt. Man kan bruke 

regObs.no for å registrere en isobservasjon. 

Der finnes et eget felt for isulykker. 

Nødvendig sikkerhetsutstyr 

Av de registrerte hendelsene er de fleste 

omtalt i norske medier, enten det er kjøretøy 

som har gått igjennom isen, fotturister, 

ski- eller skøyteløpere. I flere tilfeller 

viser det seg at den forulykkende har hatt 

nødvendig sikringsutstyr, likevel har det 

gått galt. 

I flere av tilfellene har den forulykkede 

vært alene, i andre tilfeller fortelles historier 

som ender bra – fordi andre har kommet 

til for å hjelpe. 

Alene i traktor 

4. mars 2018: Mann (40) døde etter at 

traktor gikk gjennom isen (Aftenposten): 

Den 40 år gamle mannen var alene i traktoren 

da den gikk igjennom isen på Oldevatnet 

i Stryn i Sogn og Fjordane lørdag 

ettermiddag. Han ble tatt opp fra vannet 

av personer som var på stedet, og han fikk 

hjerte- og lungeredning før han ble fraktet 

til Haukeland universitetssykehus med 

luftambulanse. 

Døde på treningstur 

26. desember 2006: Ivar Formo døde så 

altfor tidlig 26. desember 2006 etter en 

ulykke på en jogge- og skøytetur. (TV2): 

Den tidligere OL-vinneren skulle vekselvis 

jogge og gå på skøyter 45 kilometer 

fra Hadeland til Oslo, men gikk gjennom 

isen og druknet. Da Formo ikke kom 

frem til avtalt møtested på Skar ble han 

meldt savnet. En stor redningsaksjon ble 

satt i gang. Formo ble funnet i vannet 

Store Sandungen like etter klokken 22.00 

den tragiske desemberdagen. 

ANT. PERSONER SOM HAR GÅTT GJENNOM I ULYKKER PÅ ISLAGTE VANN OG FJORDER FRA HØSTEN 2006 TIL I 

DAG. STATISTIKKEN OMFATTER HENDELSER GJENGITT I PRESSEN ELLER SOSIALE MEDIER. KILDE: VARSOM.NO 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

Døde 

Gjennom isen 

49 

7 

7 7 41 44 

30 33 7 36 

22 

14 

3 17 24 

4 4 

3 

16 

1 

1 1 11 3 

8 

0 

2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18 2018-19 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

44 


Fireåring reddet opp 

24. november 2018: To fireåringer lekte 

på isen – den ene gikk gjennom (Sunnmørsposten): 

En fire år gammel gutt ble 

reddet av to snarrådige voksne da han gikk 

gjennom isen på Frøylandsvatnet i Hommersåk 

i Rogaland. 

Hadde med pigger 

22. november 2015: Mesnalia-mann gikk 

gjennom isen - funnet omkommet (Hamar 

Arbeiderblad): En mann i 50-årene 

fra Mesnalia er funnet død i Sør-Mesna 

etter å ha gått gjennom isen. - På tross av 

at han hadde med pigger som hjelpeutstyr 

for å komme seg opp av vannet ved et 

uhell, gikk det galt, sier politiet. 

Stridsvogn gjennom isen 

17. mars 2006: Ulykken under øvelsen 

«Cold Response» krevde to soldaters liv 

(VG): Den norske Leopard 2-stridsvognen 

gikk gjennom isen i Bjervik i Ofoten, 

mellom Narvik og Harstad natt til idag. 

Det var under militærøvelsen «Cold Response» 

at ulykken skjedde. Til sammen 

var det fire norske soldater i stridsvognen, 

men de to andre soldatene kom seg uskadet 

fra ulykken som rystet deltagerne på 

den store øvelsen. 

Under isen i én time 

7. januar 2006: Mann døde etter å ha gått 

gjennom isen (NRK): En 54 år gammel 

mann mistet livet etter å ha gått gjennom 

isen på Fotvatnet på Karmøy. Mannen 

ble brakt bevisstløs til Haukeland universitetssykehus 

etter å ha ligget under isen 

i mer enn en time. Mannen var sammen 

med sin kone og to venner på skøytetur på 

Fotvatnet i finværet. En av mennene var 

ved bevissthet og klamret seg til iskanten 

da redningsmannskapene kom. Den andre 

var savnet under isen. – På grunn av 

svak is klarte ikke våre folk fra politi- og 

brannvesen å berge mannen på iskanten. 

Han ble plukket opp av et Sea King redningshelikopter 

og fløyet til Haugesund 

sykehus, opplyser politiet. 

Fakta og kunnskap 

De aller fleste som forulykker har kunnskap 

om det de driver med, likevel kan det 

går galt. Formålet med registreringen av 

slike dramatiske hendelser og ulykker er 

å få fram fakta, spre kunnskap - og forebygge 

skader, hendelser og ulykker. 

Flest ulykker på innsjø 

Statistikken viser at det forekommer flest 

ulykker i januar og april, at de fleste ulykkene 

inntreffer på innsjø – og at de aller 

fleste går igjennom på nylagt is, eller når 

isen er i oppløsning. 

Personer til fots, på ski eller skøyter går 

oftest igjennom. Men statistikken viser 

også at kjøretøy går igjennom isen, med 

en overvekt av snøskutere. 

Karttjeneste med oversikt 

Ved innrapportering av hendelser er det 

ønsket at blant annet dette er med: Hvor, 

hva skjedde, hvorfor, type ferdsel, antall 

forulykkede (barn/voksne) og bilder. Informasjon 

som meldes inn anonymiseres 

og gjøres tilgjengelig i iskart.no – en 

karttjeneste som gir en god oversikt over 

hendelser. 

Farlige steder 

Ved all ferdsel på is gjelder det å forsikre 

seg om at isen er sikker. Det hjelper lite 

at det er andre utpå isen, om ingen har 

sjekket istykkelsen. Du har selv ansvar for 

å ferdes trygt på is. 

Så godt som alle innsjøer har områder 

hvor isen er tynnere enn andre steder. Lokale 

turgrupper, skøyteløpere, eller skiløpere 

har som regel den beste kunnskapen 

om dette. Ellers er det noen områder man 

generelt kan unngå med litt iskunnskap. 

Ekstra farlige områder 

Når isen på de andre områdene av innsjøen 

passerer 10 cm stålis sier vi at isen er 

farbar (varsom.no). 

Smelting nedenfra: Vann i bevegelse 

skaper alltid uforutsigbare eller farlige 

områder: Typisk har man «varmt» vann 

i bevegelse ved innløpet i en innsjø, 

enten når innløpstemperaturen er over 

frysepunktet, eller når innløpsvannet 

blandes med underliggende varmere 

innsjøvann. I trange sund øker 

vannstrømmen og dra med seg varmere 

underliggende vann som blandes i det 

trangeste partiet. En må altså finne ut 

hvor vannet kan bevege seg under isen, og 

hvor mye vann som er i bevegelse. Disse 

områdene bør man unngå. 

Innløp: Fra et kart kan en se hvor 

innløpene er, og en kan se hvor stort 

ULYKKE 

En lærer aldri så godt 

og raskt som når en selv 

er utsatt for en ulykke. 

Men andre kan også 

lære av dine hendelser. 

ISULYKKER FRA HØSTEN 2006 TIL I DAG FORDELT PÅ 

HENDELSESMÅNEDEN. 

KILDE: VARSOM.NO 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

Døde 

0 4 6 

Oktober 

21 

Nov. 

7 

59 

1097 

Des. 

Januar 

8 74 

6 

48 

10 

Februar 

Mars 

Gjennom isen 

32 

April 

1 10 

Mai 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 


DEN FARLIGE ISEN 

nedbørfelt som drenerer til de enkelte 

innløpene. Stort nedbørfelt betyr at det 

renner mye vann i elva og det er farligere 

is. Ved utløp av store elver kan det være 

farlig is flere hundre meter inn på vannet. 

Utløp: Ved utløpet av en innsjø er 

det også et område med dårlig is, men 

normalt er det et mye mindre område 

enn ved innløpet. Det er oftest en brå 

overgang fra god til dårlig is. Ved små elver 

kan det til og med være god is helt inn til 

det åpne utløpet. Hold likevel avstand til 

utløpet, for ved bunnforhold som gir sterk 

vannstrøm kan det være usikkert et stykke 

inn på vannet. 

Gjennomstrømning: Trange og 

grunne partier: Strømmer det mye vann 

gjennom et trangt sund må du anta at 

isen kan være dårlig der, særlig kort tid 

etter at sundet isla seg og om våren når 

snøsmeltingen starter. Hvor trangt sundet 

må være for å gi dårlig is avhenger både 

av vannføringen og dybden. Her må man 

bygge seg erfaring, men vær oppmerksom 

i sund allerede ved 100 m bredde i 

mellomstore vassdrag, og under 50 m 

bredde i små vassdrag. Et grunt sund er 

klart farligst for isen, men dybden ser man 

ikke fra vanlige kart. 

Metangass fra innsjøbunnen: 

Noen innsjøer har store mengder tildekket 

organisk materiale på innsjøbunnen som 

råtner og produserer metangass. 

Ofte er dette innsjøer hvor tømmer 

har blitt lagret i tømmerfløtingstiden. Når 

gassen slipper ut dannes det gassbobler 

som driver mot overflaten. Når isen har 

lagt seg vil gassboblen flattrykkes og legge 

seg som et isolerende lag under isen. 

Det må da sterk kulde til for å få ny 

islegging under gassboblen. 

I et område med mye gass ser man ofte 

flere lommer med gass over hverandre 

innefrosset i isen. Bæreevnen blir da svekket. 

Regulerte vann – mange farer: På 

regulerte vann er isen stedvis dårligere 

enn på andre vann. Dette gjelder spesielt 

områder omkring inntak og utløp av 

overføringstunneler, og isen svekkes og 

blir utrygg i langt større områder i sund 

og elveos på grunn av økt strømhastighet 

som følge av reguleringen. 

Langs strendene på nedtappede vann 

kan isen ha store sprekker, særlig på bratte 

partier. 

På regulerte vann kan store endringer 

i vannstanden påvirke isen, enten vannstanden 

øker eller reduseres. Isen langs 

kanten sprekker som regel opp, eller man 

får overvann, lenger ut kan man få åpne 

råker som en følge av kanaliseringen mot 

utløpet. 

Spesielt farlig ved veksling mellom tapping 

og fylling: 

Der hvor vannstanden varierer både 

opp og ned gjennom vinteren kan oppsprekking 

og overvann langs land bli så 

omfattende at det er vanskelig selv på slakere 

områder å ta seg ut på isen. Selv om 

isen utpå noen steder kan være brukbar 

frarådes all ferdsel på slike vann. 

Sjekkliste 

Varsom oppfordrer til på bruke denne 

sjekklista ved ferdsel på vann: Ved å holde 

et våkent blikk på omgivelsene kan man 

være forberedt på en del standard farer: 

■■Innløpsoser 

■■Hvor stort nedbørfelt (sjekk kartet)? 

Stort nedbørfelt = Stort usikkert område. 

■■Er det stor vannføring for tiden? Stor 

vannføring = Stort usikkert område. 

■■Utløpsoser. Hold god avstand. Stor 

avstand hvis det er stor elv. 

■■Trange sund. Hvor smalt er det? Veldig 

smalt = svært usikker is. Er det mye 

vann som skal gjennom sundet (sjekk 

kartet)? Mye vann = Usikker is i sundet 

■■Odder. Hold god avstand på grunn av 

fare for økt vannstrøm med smelting 

av isen nedenfra som er vanskelig å 

oppdage. 

■■Det er også fare for vindbrønner. 

■■Bro? Ekstra farlig å passere på grunn av 

redusert isvekst under broen. 

■■Trær over isen? Isen kan være svekket 

på grunn av redusert isvekst. 

■■Sivområder? Hold avstand til det tetteste 

sivet. 

Forberedelser 

Med tilstrekkelig kunnskap og forberedelser 

kan man ferdes forholdsvis sikkert 

på is, helt sikkert blir det aldri (som alt 

friluftsliv), men sjekker man med lokalkjente, 

leser kartene og setter seg inn i 

isvarslingen på varsom.no har man et utgangspunkt. 

Nødvendig sikkerhetsutstyr er også en 

forutsetning når man tar seg ut på islagte 

vann, enten det er til fots, på ski eller med 

skøyter. God – og trygg – tur! 

ISULYKKER FRA HØSTEN 2006 TIL I DAG FORDELT 

PÅ FREMKOMSTMÅTE. KILDE: VARSOM.NO 

ISULYKKER FRA HØSTEN 2006 TIL I DAG FORDELT 

PÅ TYPE VANNFLATE. KILDE: VARSOM.NO 

50 

Døde 

Gjennom isen 

500 

50 

Døde 

Gjennom isen 

500 

40 

30 

20 

10 

0 

33 

223 

Til fots 

6 65 

Kjøretøy 

9 57 

Snøskuter 

400 

300 

200 

100 

0 

40 

30 

20 

10 

0 

32 

226 

Innsjø 

11 

52 5 67 

Elv Fjord 

400 

300 

200 

100 

0 

46 


Sent ute igjen? 

GAVETIPS | IDEER | GAVEKORT 

KORT FORTALT 

Kort til enhver anledning. Digitalt, eller print. 

Kort for enhver anledning: 

butikk.magasinetvillspor.no

ELVELANGS | Det finnes gode opplevelser der du bor, som du kan ta alene - eller sammen med noen. Dette er elvet 

Pudderføre på elvebredden 

En god vinter har gitt fristende forhold på elva. Det har 

vært kaldt nok til at underlaget har fryst skikkelig, og snø 

nok til å gi gode skiforhold. Sikten nordover upåklagelig, 

vannstanden er lav og værmeldingen fordelaktig. Det 

er på tide å dra på kortreist ekspedisjon, fra bru til bru. 

Selvforsynt. 

48 


ur midtvinters. 


50

ELVELANGS | Pudderføre på elvebreddden 

U R Ø R T 

SNØ 

Ved Vormas bredde: Miniekspedisjonen 

starter tidlig, det er lite planlegging med 

kortreiste opplevelser. 

STED: Eidsvoll sentrum, Sundet. Mål: Minnesund, under E6. 

TID: Estimert 2 timer, om du også skal oppleve noe underveis. 

VURDERING: Fin tur, men vær forsiktig, det er åpent vann flere steder, 

og evjer med usikre isbruer. Iskaldt vintervann venter den som trår feil. 

Det er ingen akklimatisering for store 

høyder, ingen basecamp utover en rask 

stopp ved kjøkkenbordet før sekken sitter 

på ryggen. Første etappe med ski og staver 

i hendene, før jeg lander på urørt snø ved 

Vormas bredd. 

Tåkehavet: Ingen spor, verken av sko 

eller ski. Snart har jeg boligkomplekset 

Eidsvoll Brygge i ryggen og forsvinner 

inn i Vorma-tåka. Den er synlig fra store 

deler av Eidsvoll, bare man kommer litt 

opp i høyden. Her på elvebredden er det 

fascinerende hvordan den oppstår rett 

nord for bebyggelsen – og slynger seg med 

Vorma nordover. Holder jeg til høyre inn 

mot vegetasjonen er jeg utenfor tåkebeltet. 

Litt til venstre så forsvinner jeg i disen. 

Sola titter fram, og skaper magi i tåkebelte 

over elva. På skyggesida oppover 

er det lite å hente fra en tidlig vårsol, og 

kuldegradene biter i ansiktet. Det knirker 

i snø og skisko for hvert steg. 

Isbru: Rett nedenfor Hagalykkja 

kommer første lille evje, med det som 

ser ut som en solid isbru. Denne skaper 

sjelden problemer, og krysningen går 

feilfritt, uten ubehagelige overraskelser. 

Videre nedenfor Sandholt og Røkholt 

med det gjenkjennelige røde huset nede i 

vannkanten (synlig fra Sundet). 

Historisk: Her er det drevet massivt 

med tømmerfløting, og sporene er mange. 

Nå er de fleste skjult under snøen, men 

når denne går vil historien bli synlig for 

den som vil ta turen på Vormas gjørmete 

bredder og imponerende sandbanker. 

Det er lite vindu på noen uker etter at 

snøen går, før vannstanden øker og igjen 

tar kontrollen over området. Det er verdt 

en tur, her er det gammel teglstein, rusten 

kjetting, beholdere og melkespann, gammelt 

glass og skosåler. Et eventyr for store 

og små. 

Unngå leteaksjon: Skituren går videre, 

plutselig i sporet fra en leken snøscooter 

som har slynget seg i gledesrus nordover. 

Lovligheten av dette prosjektet er i beste 

fall tvilsom, men akkurat nå har jeg 

ingen tanker om slikt, med fast underlag 

forvandles en tung trugetur til noe som 

likner på en skitur, og farten øker. 

Jeg passerer en fargerik og forholdsvis 

ny Skibladner-retningsviser, og ser for 

meg Mjøsas hvite svane dampe nedover 


idet jeg skremmer opp et svanepar i tåkedisen, 

og noen ender av ukjent merke 

letter samtidig. 

Skituppene i Vorma: Så tar jeg ut av 

skutersporet og helt ned til iskanten, og 

stopper med skituppene i Vorma. Her er 

jeg godt kjent, jeg vet det er fast grunn 

under snøen og isen. 

Foran meg sklir Vorma sakte, mørk og 

mektig forbi, den frakter med seg små isflak, 

og det er ikke vanskelig å se for seg 

tømmeret som i sin tid fløt nedover her. 

Isflakene males opp mot elvebredden, og 

etterlater seg en knusende lyd, og jeg fortsetter 

nordover og takler neste utfordring 

greit: En av de større evjene, hvor isen er 

delvis malt opp av synkende vannstand og 

bevegelsene i vannet. 

Her er det større avstand mellom fast 

land, og mer vann og is som kan skape 

problemer. Evja krysses sakte, forsiktig 

med tunge, prøvende slag fra staver og lette 

steg en ski av gangen (jeg er lite lysten 

på at redningstjenesten må kalles ut for å 

hente ut dristig familiefar i 40-årene som 

gikk seg fast i gjørma noen hundre meter 

hjemmefra – og kan tydelig se for meg 

avisoverskriftene og Twitter-meldingene 

i forbindelse med hendelsen … Men la 

det være klart: Skulle isen gi etter kan det 

raskt bli alvorlig). 

Merkelig skapning: På andre siden 

finner jeg et belte med sol, mindre tåke og 

varmere vær. Litt varmt drikke og et par 

ekstra bilder før jeg finner fram solbrillene 

og sklir videre – forbi små falleferdige 

bygg, idylliske strandeiendommer, 

bryggeanlegg, provisoriske bygg og noe 

som likner på grillplasser. Her oppe ligger 

Sander, Rønsen og Lynes. Ute i Vorma er 

det stadig flere svaner og ender. De sklir 

VRAK 

Midt imot får jeg etter 

hvert Minnesundbruene, 

foreløpig tre, 

om noen år fire. Jeg 

passerer markøren 

av vraket Dølen, som 

ligger på elvens bunn. 

lydløst over mot andre siden når de hører 

ski og staver bryte snøen, og sikrer seg litt 

avstand til denne merkelige skapningen 

på veg nordover. 

Alene med stillheten: Før jeg 

kommer til Fremmingøya med den 

gamle «mudringsformandsboligen» (nå i 

privat eie) har jeg krysset et par evjer til, 

besteget et par bryggeanlegg i upåklagelig 

fiskebeinsteknikk, tråkket igjennom 

snøen og ned på steinete underlag – og 

blitt dusjet i snøkrystallene som vinden 

vasket ned av trærne langs bredden. 

Fortsatt i fint driv nordover, uten farlige 

hendelser, tegn på frostskader eller andre 

ubehageligheter som ville truet enhver 

større ekspedisjon. 

Her er jeg alene med stillheten, dyrene, 

vannet og opplevelsene, og det er masse 

tid til gode tanker – slike tanker man sjelden 

finner i hverdagsstresset hjemme eller 

på arbeidsplassen. 

Vraket av Dølen på elvens bunn: 

Ved Fremmingøya kommer jeg over de 

første sporene av bever – et par større trær, 

delvis gnagd over. Deretter spor. På begge 

sider – både på fastlandet og ute på øya. 

Elvebredden blir brattere, og det smalner, 

her er det liten plass til en skiløper, men 

heldigvis godt nok feste i snøen til at jeg 

unngår å ramle uti Vorma på det smaleste. 

Jeg avslutter Fremmingøya og får Mistberget 

(663 meter over havet) til venstre, 

så flater landskapet ut og åpner seg opp. 

Rett fram og til høyre skimter jeg «den 

gule skolen» (Langset), og opp mot Ninabben 

(444 meter over havet) Minnesund 

vels gapahuk. Midt imot får jeg etter 

hvert Minnesund-bruene, foreløpig tre, 

om noen år fire. 

Jeg passerer markøren av vraket Dølen, 

som ligger på elvens bunn, og ser over på 

andre siden og opp på platået som snart er 

utgangspunktet for den fjerde bruen over 

Mjøsa/Vorma ved Minnesund. Den blir 

836 meter lang – og 15 meter over høyeste 

vannstand. 

Skyggen av en rovfugl: Jeg sklir 

videre, og skremmer opp et par ender 

før jeg ser silhuetten av en rovfugl langt 

der oppe mot den blå himmelen, før jeg 

fokuserer på vegen videre. Det er nå turen 

skal avgjøres. Fra Holtsjøen og Nord- 

Fløyta kommer Holtåa tidvis voldsomt 

nedover, tar seg ned i Lynesdalen og ut 

Lynesdalsevja, som på det bredeste er fem 

meter. og det er på det bredeste det er 

naturlig å krysse. 

Etter 7,5 kilometer står jeg med skituppene 

hengende ut over evja. Nå er den 

islagt med tilsynelatende sikker is. 

52 



TÅKE 

Holder jeg til høyre inn 

mot vegetasjonen er 

jeg utenfor tåkebeltet. 

Litt til venstre så 

forsvinner jeg i disen. 

Lyden av rennende vann er likevel 

tydelig, og tykke flak av brutt is viser at 

plutselig forfall forekommer. Her har jeg 

snudd før. 

Den gang gikk et lite tråkk av rådyrspor 

god for isens bæreevne – i rådyrmålestokk. 

Jeg mistenkte den gang da at det går flere 

rådyr på et stk. dristig familiefar i 40-årene. 

Det fristet heller ikke å gå langt «inn 

i landet» for å finne bedre muligheter. Jeg 

spiste matpakka og gikk hjem igjen. 

Med forsiktige steg: Denne gangen 

er vurderingen en annen, forholdene 

har vært bedre og krysningene tidligere 

tryggere. Med forsiktige steg går jeg 

sidelengs ned på isflaten over evja, og 

sikter mot det flateste området på andre 

siden. 

Steg for steg tar jeg meg over, uten 

ukvemslyder eller andre uhyggelige varsler 

fra underlaget. Snart er jeg på andre siden, 

setter fart videre, retning campingen – 

opp flytebryggene i friske fiskebeinstak, 

forsøk på en liten telemarksving ned igjen 

– rundt odden og etter hvert med bruene 

midt imot. 

Et par timer på villspor: Her er jeg 

usikker på strømmene og forholdene, og 

holder meg bevisst nær synlig land, da 

jeg er i tvil om isen ligger på fast grunn 

eller flyter usikkert på Vorma. Snart tar 

54

55

EVJENE SOM KAN VÆRE 

FARLIGE. ER DU USIKKER HER, 

SÅ SNU. GÅR DU IGJENNOM BLIR DU 

FANGET I ISVANNET. 

TO SETT SPOR: MINE SKISPOR 

I SNØEN LANGS BREDDEN, 

FLYENE LAGER SINE SKISPOR PÅ 

HIMMELEN. 

JERNBANEBRUA PÅ 

MINNESUND. TURENS MÅL. 

SPOR AV BEVER LANGS 

BREDDEN. FLERE STEDER. 

SPOR AV GAMMEL HISTORIE 

- OG MÅLET MED BRUENE I 

BAKGRUNNEN. 

VINDEN ORDNET ET DRYSS 

AV SNØ IDET JEG PASSERTE 

DENNE BJØRKA. 

jeg de siste takene opp mot brukarene 

på jernbanebrua (den eneste av de tre 

som ikke er fredet) og beveger meg til 

uthentingspunket oppe ved veien. Og 

etter et par timer på villspor er jeg tilbake 

i hverdagen i basecamp med nye krefter 

og ny motivasjon til flere kortreiste 

ekspedisjoner. 

Det finnes en mengde gode opplevelser 

helt nær, som du kan ta alene eller 

sammen med noen. 

Respekter farene: Denne turen er 

gjennomførbar ved lav vannstand, på ski 

når det er snø/is og til fots om snøen har 

gått. 

Uansett tidspunkt: Har respekt for 

kreftene i elva og for usikkerheten i evjene. 

Er du i tvil: Spis matpakka og gå hjem. 

God kortreist tur! 

56 


Ekspedisjon 

MINI-EKSPEDISJONSSEKKEN: Det 

er ikke mye man trenger for en miniekspedisjon, 

men noe må med: Ekstra skift 

i vanntett pose, en varm jakke eller genser 

(til pausene), litt førstehjelpsutstyr, og det 

du trenger av strøm til diverse elektroniske 

dingser, litt mat/snacks og varmt drikke. 

VORMA: Vorma kommer av norrønt 

Varma, av adj. varm, da elven ofte er isfri. 

Elven er en sideelv til Glommavassdraget 

og har sammen med Gudbrandsdalslågen 

en lengde på 351 km. På vestsiden mottar 

Vorma sideelvene Julsrudåa og Andelva 

og på østsiden Holtåa og Jøndalsåa. 

DYRELIV: Elva er ofte isfri om vinteren, 

og er et viktig vinteroppholdssted for 

sangsvaner og andre svømmefugler. 

NYE MINNESUND BRU: Åpnet 1993, 

går parallelt med gamle Minnesund bru, 

lengste spenn er 80 meter, total lengde 

532 meter. E6 går over broen. Brua har 9 

spenn. Brua er fredet av Riksantikvaren. 

LANGSET BRU: Åpnet av kong Olav V 

12. desember 1959. Vegbru på Fylkesvei 

177 (tidligere E6), er 598 meter lang, og 

største spenn er 102 meter. Brua har 18 

spenn. Brua er fredet av Riksantikvaren. 

MINNESUND JERNBANEBRU: Ble 

bygd i 1879, som del av Hedmarksbanen 

mellom Eidsvoll og Hamar, åpnet i 1880. 

Brua er 362 meter lang. Midtspennet ble 

i 1913 forlenget fra 62 til 82 meter, da 

midtpillarene måtte flyttes. Brua har 12 

spenn. Brua er ikke fredet. 

EIDSVOLLBRUA: Offisielt åpnet 17. mai i 

1992, brua er 320 meter lang og har cirka 

8.500 i årsdøgnstrafikk. 

SUNDBRUA: Åpnet i 1923, samtidig ble 

jernbanebrua åpnet. Den eldste Sundbrua 

var ei trebru som ble bygd i 1857. Før den 

tid var det ei «vinterbru» over elva som 

kunne brukes ved lavvann, og Sundet var 

et fergested. 

PLANLAGT: Ny bru for jernbane over 

Minnevika. Lengde 860 meter, planlagt 

ferdig i 2023. Den nye jernbanen bygges 

for en fart opptil 200 km/t. 


VAKKERT 

Terrenget er spektakulært, og 

vakkert, men evjene som kan 

være farlige. Er du usikker her, 

så snu. Går du igjennom blir 

du fanget i isvannet. 

58 



DE GODE 

OPP- 

LEVELSENE 

Inspirasjon: For de gode 

innedagene, eller som 

underholdning på tur. Disse 

bøkene anbefales. 

Ekspedisjonshåndboka. 

Mine beste turtips! 

FORFATTER: Børge Ousland 

UTGITT: 2014, Gyldendal Norsk Forlag. 269 sider. 

For oss som tar med unga på ekspedisjon bak huset eller føler oss 

umåtelig dristige med guide over Besseggen vinterstid er dette 

morsom lesing. Dette er en helt annen liga. 

Denne boka gir et fascinerende innsyn i et tankesett og en 

metodikk forbeholdt de store eventyrerne: De som drømmer om 

de store målene, de umulige målene, og når dem. 

Børge Ousland er en av dem. Han har Nordpolen, Grønland, 

Antarktis, Arktis og diverse passasjer og isbreer i minneboka. Blant 

annet. Gjerne alene, og som regel først. Boka bryr seg ikke så mye 

om bragdene, men Ousland bygger selvfølgelig på dem for å dele 

av sin store ekspedisjonserfaring. 

Her er det blant annet tips til pakking, justering av utstyr, 

innhenting av sponsorer, håndtering av skader, valg av 

turkamerater, ekspedisjonsledelse, fotografering, dokumentasjon 

og intimbarbering (!). Og det er selvfølgelig utstyrslister - og 

forberedelser. Mens vi andre slenger med en sjokoladeplate (eller 

to), ser det slik ut når detaljene skal på plass: «Jeg foretrekker 

sjokolade som består av små, runde biter, for eksempel Melkerull, 

da disse er enkle å pakke og å spise. Du vet hvor mange biter du 

kan tillate å forsyne deg med til neste pause. Unngå sjokolade 

som er veldig kraftig på smak. En mørk sjokoladebit er godt til 

kaffen, men 200 gram per dag kan bli i overkant. Vil du prøve noe 

annet enn sjokolade, kan jeg anbefale marsipan». 

Og det meste er bygget på erfaringer gjort før ekspedisjonsutstyr 

ble hyllevare i din lokale sportsforretning, fra en tid eventyrerne 

måtte gjøre sine egne erfaringer, og samtidig tilpasse ordinært 

utstyr til ekstrembruk. Og skal du på ekspedisjon bak huset, finner 

du også nyttige tips her: «Humør: Den korteste veien mellom to 

punkter er latter. Dårlig humør og sutring eter kalorier og krefter. 

Latter trekker ut reserver du ikke ante du hadde. Velg selv!» 

60 


Jotunheimen. Turguide for 

fjellene mellom Bygdin og 

Gjende 

FORFATTERE: Erik W. Thommessen og Gunnar Vigerust 

UTGITT: 1985, Paul T. Dreyers Forlag, Aurdal. 135 sider, 

lommeformat cirka 15x11 cm. 

Er du nysgjerrig på området mellom Bygdin og Gjende er denne 

fjellturguiden fra 1985 en aldri så liten perle. Denne lommeboken 

gir deg innsikt og inspirasjon til å oppsøke en eller flere 

av områdets mange 2000-meterstopper - eller å oppleve turene 

gjennom beskrivelser, kart og fargefotos fra sofaen hjemme. 

«Området passer nok best for de litt mer rutinerte fjellvandrerne, 

og det er for dem vi først og fremst har skrevet denne lille 

boka, for dere som vil søke litt utfordring på breer og på tinder 

utenfor allfarvei», skriver forfatterne Gunnar Vigerust og Erik W. 

Thomessen. Vigerust var på den tiden formann i DNT, Thomessen 

en av stifterne av Valdres tur og fjellsportslag, og i boken øser 

de av sin kunnskap og erfaring om fjellturer generelt og dette 

området spesielt. Forfatterne trekker de historiske linjene fra 

førstebestigerne av de høyeste fjellene i området, om de som kom 

etter - og utfordringene for dagens fotturister og tinderanglere. 

Boken kommer med en god oversikt over 43 topper over 2000 

meter, hvorav kun to krever klatring, i følge forfatterne. De har 

rangert toppene som selvstendige fjell og sekundære topper. De 

har også hensynsfullt lagt inn et par enklere turer, som anbefales 

for å bli kjent i terrenget: Fagerdalstindene, Vesleløyfttinden og 

Knutshøi, blant annet. 

Ellers er det gode beskrivelser til fantastiske tinder, som Store 

Knutsholstind (2341 moh.), Østre Torfinnstind (2119 moh.) og 

Skarvflyløyfttind (2250 moh.). 

Fordelen med fjell er at de holder seg på samme sted, så en 

eldre, litt sliten bok kan gi samme gode inspirasjon som en 

et nyere praktverk. Det kan være greit å gjøre oppmerksom 

på på at merking og ruter kan være endret, og man alltid må 

gjøre egne vurderinger, som forfatterne skriver: «Vi må overlate 

til hver enkelt å ta stilling til om fjellerfaring og lyst svarer til 

vanskelighetsgraden. Ellers minner vi om fjellreglene. Vi gjentar 

dem ikke, for kjenner du dem ikke godt nok fra før, er ikke fjellene 

mellom Bygdin og Gjende det riktige for deg ennå». 

Å se med hjertet. 

Blant fløner i Farseggen 

FORFATTERE: Kjell Brustad (foto) og Tor Åge Bringsværd (tekst) 

UTGITT: 2010, Akse Forlag. 115 sider. 

Vakkert og eventyrlig om undring i naturen, om mystikk, troll 

og mytologi, om ansvar og glede, og leserens fantasi. Dette er 

en praktbok, en visuelt sterk kunstbok, et prosjekt bygget på et 

barns fantasi, fanget med enkle analoge fotoapparater og kreativ 

filmteknikk. 

«Alle motivene er fotografert innenfor et område på ca. 

1000x1000 meter i det urskoglignende ravinelandskapet som 

heter Farseggen. Det ligger helt inntil E6 mellom Gardermoen og 

Oslo. I sør er det begrenset av en sti som også er en del av den 

gamle kongeveien til Nidaros». 

Fotograf og forfatter tar oss inn i en fargerik og mystisk 

drømmeverden, de overlater oss til oss selv - og ber oss om å 

åpne sinnet for skapningene i bildene. 

«Leseren er - som en tillitserklæring og av ren høflighet - overlatt 

til seg selv, og vil bli spart for å få andres fantasibriller tredd ned 

på nesen», skriver Bringsværd i forordet. 

Fotograf Kjell Brustad skriver dette om prosjektet: «For noen 

år siden, da min eldste datter var liten, ble hun plaget av noen 

fantasiskapninger som bare hun kjente til. «Fløner», kalte hun 

dem, men klarte ikke å forklare oss hva de egentlig var for 

noen skapninger. Med barnslig ordforråd ble de vanskelige å 

takle. Hun valgte derfor å flytte dem ut i garasjen hvor de var 

litt mindre påtrengende. For helt å bli kvitt dem, flyttet hun dem 

videre ut i skogen, hvor de kunne være i fred og hun slapp å ha 

med dem å gjøre. Men... 10 år senere, på en tur med kamera i 

ravinelandskapet like ved stedet hvor vi bor, dukket det opp en 

fløne, og en til ...». 


TIDSFORDRIV 

PÅ TUR 

FINN TI FEIL! 

PÅ VILLSPOR? FINN VEIEN! 

MÅL 

START 

62 


QUIZ 

1. Hvor langt fra et bebodd hus eller hytte er det lov å slå opp telt i utmarka? 

2. Hva het Roald Amundsens base i Antarktis under Fram-ekspedisjonen 

(1910-1913)? 

3. I hvilket land ligger fjellet Manaslu? 

4. Hvor mange nordmenn har blitt tildelt Nobels fredspris? 

5. Hva heter Norges høyeste fjell og hvor høyt er Norges høyeste fjell? 

6. I hvilket fjellområde ligger Galdhøpiggen? 

7. I 2002 kåret reiseradioens lyttere Stetind til Norges nasjonalfjell. 

Hvor ligger det og hvor høyt er det? 

8. Hva er det høyeste fjellet i Rondane? 

9. I hvilket fjellområde ble Norges første nasjonalpark opprettet, og når? 

10. Hvor mange døgn kan man telte i skogsmark uten å spørre grunneieren 

om lov? 

11. Hva står forkortelsen SNO for? 

12. Hva er det som dekker for solen under en solformørkelse? 

13. Hva heter Norges kraftigste tidevannsstrøm? 

14. I Norge finnes det noen hundre moskusfe på Dovrefjell og et tyvetalls 

individer på Ryøya i Troms. Hvilket land i verden har den største 

populasjonen av moskusfe? 

15. Påsken 1967 skjedde en rekke ulykker i fjellet, og 18 personer omkom. Hva 

fikk vi som en følge av dette? 

16. Hva heter planten «dent-de-lion» (fransk) på norsk? 

17. Hva er et korstroll? 

18. Hva er Nord-Europas største rovfugl? 

19. Hvilket hav omgir det antarktiske kontinent? 

20. Hva er frysepunktet for vann på fahrenheitskalaen? 

21. Hva er Børge Ousland utdannet? 

22. Har Børge Ousland gått til Nordpolen alene? 

23. En norsk eventyrer har tråkket gjennom undergrunnen i New York, hvem? 

24. Når ble Fridtjof Nansen født? 

25. Utenom Svalbard er denne øya i Nordland Norges største og mest 

folkerike øy. 

26. Hvor høy er Veslpiggen (Vesle Galdhøpiggen)? 

27. I hvilket fylke finner vi Øksfjordjøkelen? 

28. Innerst i Tromsdalen ligger Tromsdalstinden (1238 moh.), hvilken by finner 

du i nærheten? 

29. Møysalen nasjonalpark ble opprettet i 2003, er dette i Nord-Norge 

eller Sør-Norge? 

30. Hva heter Sveriges høyeste fjell? 

31. Når var førstebestigningen av Stetind? 

32. Hvor finner man toppene De syv søstre? 

33. Hva er Torghatten? 

34. Når ble moskusen importert til Norge? 

35. Hvilket fjell er det som utgjør Blåfjell i barne-tv-serien Jul i Blåfjell? 

LØSNING 

1. 150 meter. 

2. Framheim. 

3. Nepal. 

4. To (Fridtjof 

Nansen og 

Christian Lous 

Lange). 

5. Galdhøpiggen 

2469 moh. 

6. Jotunheimen i 

Lom kommune i 

Oppland fylke. 

7. Tysfjord i 

Nordland, 1392 

moh. 

8. Rondslottet 

2178 moh. 

9. Rondane 1962. 

10. 2 døgn. 

11. Statens 

naturoppsyn. 

12. Månen. 

13. Saltstraumen. 

14. Canada. 

15. Fjellvettreglene. 

16. Løvetann. 

17. En sjøstjerne. 

18. Havørn. 

19. Sørishavet. 

20. 32 °F. 

21. Dykker. 

22. Ja, i 1994. 

gikk han til 

Nordpolen uten 

etterforsyning. 

23. Erling Kagge. 

24. 10. oktober 

1861. 

25. Hinnøya. 

26. 2369 moh. 

27. Finnmark. 

28. Tromsø. 

29. Nord-Norge, 

Nordland. 

30. Kebnekaise. 

31. 1910. 

32. Nordland, 

Helgelandskysten. 

33. Et fjell med 

hull i. 

34. 1932. 

35. Innerdalstårnet 

sammen 

med Storsalen. 


You are never rea 

- you are a

lly lost 

lways somewhere, don’t panic. 

- Mike Horn (Ekspedisjonshåndboka)

NESTE 

VILLSPOR 

Til topps på 

Florøs tak 

FLOTTE TRAPPER: Over 

hele landet er det tilrettelagt 

for fine turer. Vi gikk til topps 

i Florø - på fantastiske stier. 

Ekspedisjon 

Urdvassnuten 

BORTE: Vi fant veien oppover, 

men i tåka hadde vi 

begynt å gå i ring, på et 

utsatt parti av turen. 

10 tips til 

lettere sekk 

LETTERE PÅ TUR: Med 

noen enkle grep og et 

bevisst forhold til pakking, 

kan du gå lettere på tur. 

Besseggen 

på fjellski 

BESSEGGEN VINTERTUR: 

Dette er en fantastisk tur på 

flotte dager, tung, lang, bratt 

og spektakulær. 

Gjør det selv: 

Snacks på tur 

TØRKET KJØTT: Det 

trenger ikke være vanskelig 

å lage tursnacks selv. Denne 

varianten tar bare noen dager. 

66

VILLSPORET BLIR 

TIL MENS VI GÅR 

GJESTESKRIBENT: Har du gått en tur, har en god 

opplevelse, et lite eventyr eller en dramatisk hendelse 

du gjerne vil dele med andre, har vi plass. Vi tar gjerne 

imot tips, kommentarer og utstyrsvurderinger også. 

Ikke alt kommer på trykk, men alt blir vurdert. 

Villsporet blir til mens vi går. 

Send til: post@magasintevillspor.no 


2018©Magasinet Villspor 

FØLG OSS PÅ VILLSPOR 

www.magasinetvillspor.no 

Kontakt: post@magasinetvillspor.no 

Instagram: @magasinetvillspor 

Youtube: Magasinet Villspor 

Twitter: @MagVillspor 

Facebook: fb.com/magasinetvillspor

Magasinet Villspor 2018 vinter med topptur

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?