Unikum april 2019

ENGLISH ARTICLES 

Studentavisen for Agder GRATIS | April 2019 

INCLU DE D 

VERDEN KOKER 

DET GJØR DET OGSÅ I KRISTIANSAND 

 

10 PÅ UIA | HUN ØNSKER Å STARTE EN KLIMATREND | LOST IN TRANSLATION | PENSUMGUIDE | UNIKUM PRØVER: LARVEBRØD

LEDER 

INNHOLD 

NÅR FORELESEREN KONTER 4 10 på UiA: Framtidige generasjoners 

Tall fra UiA viser at oppimot 30 prosent av de avholdte eksamenene har 

fått forsinket sensur de siste årene. Er det greit? 

Studenthverdagen baserer seg i stor grad på å rette seg etter innleveringsfrister. 

Om dette ikke oppfylles, vil studenter i verste fall stryke i 

det gjeldene emnet. Er det da greit at foreleserne leverer sensuren for 

sent, men uten konsekvenser? 

Sensurfrist er tre uker fra eksamensdagen hvis ikke særlige grunner 

gjør det nødvendig å bruke mer tid, ifølge lovdata. Dette er regler UiA 

følger. Om disse reglene skulle brytes ved UiA, er det ingen konsekvenser 

for sensoren. 

Samtidig viser tall fra UiA at de de siste fire årene har hatt forsinket 

sensur på mellom 27-30 prosent av de avholdte eksamenene, skriver 

Khrono. Det bekrefter langt på vei mine egne opplevelser. Så godt som 

halvparten av mine eksamensbesvarelser har fått en forsinket sensur 

i min tid ved UiA. 

Flere universiteter har tidligere innført bøter ved forsinket sensur 

med gode resultater, UiA er ikke et av dem. I 2015 opplyste NTNU at 

da de innførte bøteleggingen i 2005 var de oppe i 18 prosent brudd på 

sensurfristen. To år senere var den nede på 1,5 prosent, ifølge Khrono. 

Jeg opplever det som demotiverende å rette meg etter innleveringsfrister 

når mine egne forelesere ikke følger reglene de selv gir oss. 

Jeg har forståelse for at arbeidsmengden ofte kan hope seg opp for de 

ansatte ved UiA, men slik er det også for oss studenter. Derfor vil jeg 

anbefale sensorene å handle med Kants kategoriske imperativ i mente: 

Hvis du kan levere etter fristen uten god grunn, skal alle kunne det. 

utfordringer 

6 Studentnytt 

8 Hun ønsker å starte en klimatrend 

10 Campus Challenge 2019 

15 Stadig mer engelsk i norsk utdanning 

16 Lost in translation 

20 Bruk stemmeretten din! 

21 Frister i studievalget 2019 

22 Are exchange students lonely? 

25 Norwegian sports teams for international 

students 

26 Unikum prøver: Larvebrød 

27 Kulturkalender 

28 Pensumguide 

32 Kulturkalender 

33 Den store elefanten 

34 Oppskrift 

Andreas B. Guthe 

redaktor@unikumnett.no 

454 40 191 

ARTICLES 

ARTICLES 

35 Unikum digger: Barnas søndag på Theateret 

Quiz 

ARTICLES 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert april 2019 

Utgave nummer 4 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 

Andreas Guthe 

REDAKTØRER: 

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Mats Sauro Høimyr, 

Magnus Ljøstad, Henrik Gill 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Jama Philip Korn 

FORSIDE: 

Karen Eikrem 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Mats Sauro Høimyr, Mia Wright, Ingrid Nordvik 

Krossbakken, Philip Korn, Andreas Guthe, Magnus 

Ljøstad, Henrik Gill, Victhoria Nordahl, Pernille 

Rist-Christensen, Christoph Wiesner, Hans Jørgen 

Wennesland 

ILLUSTRATØRER: 

Odd Magne Vatne 

FOTOGRAFER: 

Andreas Guthe, Magnus Ljøstad, Statistisk Sentralbyrå, Zhilwan 

Manbari, Moment Studio, Philip Korn, Studentorganisasjonen i Agder 

(STA), James Alexander, Jan Arve Olsen, private, Irene Olaizola, Ingrid 

Nordvik Krossbakken, Mia Wright 

DESKEN: 

Mia Wright, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Odd Magne Vatne, 

Henrik Gill, Victhoria Nordahl, Vilde Hagen Svanberg, Martha Simonsen 

KORREKTUR: 

Andreas Guthe, Martha Simonsen, Vilde Hagen Svanberg, 

Odd Magne Vatne 

DAGLIG LEDER: 

Zhilwan Manbari 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

800 

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 3

INE MALEN MALERØD SOFIE ANDERSEN SKIFJELD ADAM TZUR 

THOMAS NESTAAS TIRIL LUND IDA HONNEMYR INGRID DIHLE 

HELENE HELGESEN VILDE KAROLINE MORTENSEN HENRIK GILL 

Hvilke utfordringer tror du 

neste generasjon vil møte? 

TEKST OG FOTO: MAGNUS LJØSTAD, PRIVAT 

INE MALEN MALERØD, BACHELOR I 

KOMMUNIKASJON (22) 

Dersom digitalisering og den teknologiske 

veksten holdes gående, tror jeg nok at jeg 

selv ville forutse den økte problematikken 

som er knyttet til overflødig bruk av sosiale 

medier og digitale «gadgets». Dette vil da 

kunne generere en urealistisk grunnlinje for 

hva som skiller faktum fra modifisert virkelighet. 

SOFIE ANDERSEN SKIFJELD, BACHELOR 

I KOMMUNIKASJON (22) 

Jeg tror at en av utfordringene den neste generasjonen 

kommer til å møte på, blir miljøet. Allerede 

nå ser vi store negative forandringer i miljøet 

og det kommer stadig flere miljøkatastrofer. 

Blir ikke noe endret snart, kommer nok dette til 

å forverre seg. Jeg tror også at arbeidsmarkedet 

kan bli vanskeligere å komme seg inn på, da flere 

og flere tar høyere utdanning. Av den grunn 

blir det mer konkurranse om arbeidsplassene, 

uten at det blir flere arbeidsplasser. 

ADAM TZUR, MASTER I SAMFUNNS- 

KOMMUNIKASJON (29) 

Utenom klimautfordringene, er det mange 

kandidater. Flere store yrkesgrupper vil automatiseres, 

eksempelvis sjåfører, butikkmedarbeidere, 

til og med rådgivere blir erstattet med 

Al-rådgivere. Kunstig intelligens begynner å bli 

utrolig bra i mange situasjoner. Den kan beregne 

og forutsi unike løsninger. For eksempel er 

noen Al-er gode på å identifisere sykdommer 

fra røntgenbilder. Dette er en veldig spennende 

utvikling. Samtidig lurer jeg på hvordan verden 

vil se ut for neste generasjon, og hvordan 

de vil takle karriereutfordringene. 

THOMAS NESTAAS, MASTER I INFORMASJONS- 

SYSTEMER (24) 

Utfordringer relatert til klimaet, er det første 

jeg tenker på. Jeg tror det vil oppstå problemer 

relatert til økende temperaturer, som 

for eksempel tørke og stigende havnivåer. Jeg 

tror nåværende goder, som for eksempel ubegrenset 

tilgang på vann, og private biler, ikke 

vil være reelt for neste generasjon. Samtidig 

tror jeg også at en økende globalisering vil resultere 

i at det lokale næringslivet får større 

konkurranse fra internasjonale aktører, og jeg 

ville ikke blitt overrasket om neste generasjon 

nordmenn må sitte i jobbintervjuer sammen 

med kinesere, indere, eller filippinere. 

TIRIL LUND, BACHELOR I KOMMUNIKASJON (21) 

Jeg tror noe av det viktigste er at folk kommer 

til å få større innsikt i hvordan industrien 

påvirker miljøet, og at det er en av de største 

grunnene til global oppvarming. Vi kommer 

til å ta tak i dyrevelferd og skjønne hvor viktig 

det er, at det er verdige liv, og at det er dyremishandling 

når man får en innsikt i hvordan 

industrien fungerer. Vi må ta tak i både miljøet 

og selve dyrene. Vi burde gi mer kunnskap 

til samfunnet om dette, og gjøre store forandringer 

så fort som mulig. Utenom dette, vil jeg 

tro den teknologiske utviklingen avgjør mye 

for oss. Samt at den kunstige intelligensen bare 

blir smartere og smartere, og det er skummelt 

hvordan det en dag kan ta over verden. Man 

ser jo etterhvert at ingen barn går ut av døra 

lenger, men bare er på nettbrettene sine. Det 

er ikke mange år siden dette ble en forandring. 

Jeg tegnet med kritt i gaten min og lekte sisten 

for bare 10 år siden. 

IDA HONNEMYR, BACHELOR I ØKONOMI 

OG ADMINISTRASJON (20) 

Jeg tror neste generasjon kommer til å møte et 

samfunn som er enda mer digitalisert enn det 

det allerede er. Det vil nok være teknologiske 

løsninger, som gjør samfunnet bedre og også 

mer effektivt. Man kommer nok også til å møte 

mange utfordringer og konflikter relatert til 

miljø og klimaendringer. 

INGRID DIHLE, MASTER I SAMFUNN- 

SKOMMUNIKASJON (26) 

Jeg håper noen forskere der ute i verden har 

klart å klekke ut en måte å klone og gjenskape 

dinosaurer på. Litt à la Jurrasic Park, men 

for trygghetens skyld kan de være noe mindre. 

Min drøm for neste generasjon (og meg selv 

som eldre dame), er å ha muligheten til å ri på 

en Brachiosaurus inn mot solnedgangen, på en 

kritthvit strand i Maldivene. 

HELENE HELGESEN, BACHELOR I ØKONOMI 

OG ADMINISTRASJON (20) 

Jeg tror den neste generasjonen kommer til å 

møte på store miljøproblemer, mye større enn 

de som er nå, dersom utviklingen fortsetter slik 

den er nå. I tillegg tror jeg mange dyrearter vil 

få problemer med å tilpasse seg ett nytt klima, 

noe som kan resultere i at mange arter blir utryddet 

kjappere. Slik vil det blir flere dyrearter 

som den neste generasjonen ikke vil få oppleve, 

og det er litt synd. 

VILDE KAROLINE MORTENSEN, BACHELOR 

I BARNEHAGELÆRERUTDANNING (21) 

Jeg har egentlig ikke noe veldig langt svar på 

det spørsmålet. Men jeg tror neste generasjon 

kommer til å møte problemene vi allerede holder 

på å lage, som klimaendringer og miljøproblemer. 

HENRIK GILL, ÅRSTUDIUM KOMMUNIKASJON 

OG MEDIER (22) 

Jeg tror neste generasjon vil møte på flere utfordringer. 

Den første er miljø, ikke det at jordkloden 

går under på grunn av miljø, men at 

verden blir mye mer miljøbevisst på grunn av 

den negative utviklingen med global oppvarming. 

Jeg tror også det kommer til å bli mye 

mer kroppspress fordi teknologien utvikler 

seg, som igjen fører til at rollen til sosiale medier 

kommer til å vokse. 

4 

AUGUST APRIL 2019 2018 UNIKUM NR 46 5

STUDENTER I NORGE 

BRUKER MYE TID PÅ JOBB 

ANTALL TIMER PER UKE 

DIGITALISERER OPPFØLGING AV OPPMØTE 

STUDENTNYTT 

Studentnytt 

TEKST: STATISTISK SENTRALBYRÅ, MATS HØIMYR 

FOTO: STATISTISK SENTRALBYRÅ, ANDREAS GUTHE, 

MATS SAURO HØIMYR 

ITALIA 

4,5 

FINLAND 

10,2 

DANMARK 

7,3 

NORGE 

12 

Kilde: Eurostudent VI; Statistisk sentralbyrå 

SVERIGE 

8,6 

Vanligvis sjekkes oppmøtet på obligatoriske forelesninger ved at foreleser sender rundt et ark hvor alle skal skrive seg 

på, eller ved opprop. Dette er upraktisk for store klasser. Nå introduseres en app som skal gjøre registreringen enklere. 

Ved studiestart 2018 ble studentene på første og andreåret på grunnskolelærer- barnehagelærer, og sykepleierutdannelsen 

introdusert til det digitale oppmøteoppfølgingssystemet Notice Of Attendance (NOA). Dette systemet 

er en ny satsing ved Universitetet i Agder som skal holde oversikt over oppmøte på obligatorisk undervisning. 

– Dette systemet ble introdusert som en del av et endret studieløp hvor vi ønsker å ha studentene mer tilstede i 

undervisningen. Vi har derfor hatt behov for et system som kan håndtere dette oppmøtet, forklarer Studieleder 

for grunnskolelærerutdanningen ved UiA, Kristian Andersen. 

BRUKER GPS FOR Å BESTEMME STUDENTENS LOKASJON 

Per nå må studentene selv registrere at de er tilstede på forelesningen eller annen undervisning via NOA appen. 

Appen bruker GPSen i telefonen til å avgjøre om den gjelden studenten faktisk er tilstede på forelesningen. 

– Vi ønsker å ha den tilliten med studentene våre at når de sier de er i undervisningen så er de det, sier studiekonsulent 

Lothe. 

Hun forklarer at fakultet nå har valgt å sette en standard med minimum 70 prosent obligatorisk 

undervisning for alle emner innenfor grunnskole- og barnehagelærerstudiet. 

Studenten må være tilstede på campus for å få bekreftet oppmøte. Området som studenten 

må være innenfor for å registrere seg som tilstede kan endres til at de må sitte i en spesifikk 

forelesningssal om det blir nødvendig. 

STATISTISK SENTRALBYRÅ TAR 

KAOS 

TEMPEN 

PÅ CEZINANDO 

PÅ STUDENTLIVET 

KONSERT: – JEG ENDTE OPP MED Å BESVIME 

Hvor mye studerer du, og hvor mye har du å 

rutte med sammenlignet med andre europeiske 

studenter? I Eurostudent-undersøkelsen 

spør SSB om temaer som påvirker studiehverdagen 

din. 

Studenter fra nærmere 30 europeiske land 

deltar i Eurostudent-undersøkelsen, og resultatene 

gir viktige svar på studenters studiesituasjon 

og økonomiske vilkår. 

I Norge er 24 000 studenter trukket ut til webundersøkelsen 

som gjennomføres av SSB 

i april 2019. Undersøkelsen finansieres av 

Kunnskapsdepartementet. 

VISSTE DU DETTE OM STUDENTER I NORGE? 

Eurostudent-undersøkelsen blir gjennomført 

hvert tredje år, og har belyst europeiske 

studenters hverdag siden begynnelsen av 

90-tallet. 

Det er fjerde gang undersøkelsen blir gjennomført 

i Norge, og dette er noen av resultatene 

fra forrige gang: 

VISSTE DU AT … 

… halvparten av studentene i Norge er 25 år 

eller eldre? I Frankrike er kun 1 av 5 studenter 

eldre enn 25 år. 

… kun 10 prosent av studentene i Norge bor 

hjemme hos foreldrene sine? I Italia er tilsvarende 

tall 70 prosent. 

… studenter i Norge jobber mer ved siden av 

studiene enn studenter i de fleste andre europeiske 

land? Her til lands jobber studentene i 

snitt 12 timer per uke – i Italia bruker studentene 

i underkant av 5 timer på betalt arbeid. 

DERFOR ER DINE SVAR VIKTIGE 

Undersøkelsen er en viktig datakilde for det 

europeiske samarbeidet innenfor høyere utdanning, 

og jo flere som svarer på undersøkelsen, 

desto sikrere blir resultatet. 

Eurostudent er også et nyttig verktøy for studenter, 

der de kan sammenligne sin egen situasjon 

med hvordan studenter i 30 andre 

europeiske land har det. Videre kan studentmedier 

og studentorganisasjoner få kunnskap 

om studenttilværelsen i andre land og finne 

faktaopplysninger til artikler og debatter. 

TILVENNING TAR TID 

Når universitetet skulle finne den nye oppfølgningsløsningen var det to ting som var 

vesentlige: at løsningen ikke kunne jukses med, og at det ikke skulle skape mer utfordringer 

for verken studentene eller forelesere. 

– Det var flere som hadde problemer med appen når vi først startet å bruke den, men 

da så de også litt mer mellom fingrene på det siden de skjønte at vi trengte tid til 

å bli vant til den. Nå opplever jeg at folk er mer positive til å heller ha denne 

ordningen. I en sal med 150 mennesker er det lettere å bare trykke deg inn på 

«sjekk inn” enn å prøve å holde styr på en papirlapp som sendes rundt, forteller 

student på grunnskolelærerutdanningen Aleksander Halvorsen. 

Studentene har et vindu fra ett kvarter før til ett kvarter etter at den obligatoriske 

undervisningen starter hvor de må sjekke inn med NOA appen, om 

de ikke gjør får de automatisk fravær. 

Dersom du skulle være så uheldig å glemme å sjekke inn i tide får du også 

mulighet til å fjerne fraværet dersom du tar kontakt med foreleser i person 

i pausen, eller etter forelesning, slik at du kan bevise at du var tilstede og få 

det automatiske fraværet fjernet. 

Appen sender nå også varsel til studenten om at de må logge inn når undervisningen 

starter. 

JUKS BLIR STRAFFET 

Det er også de som velger å bruke VPN for å lure geolokasjonsfunksjonen. 

Kevin Benjamin Zeppo Adriaansen, prosjektleder for innføringen av NOA i 

UiAs studier fortalte unikum at dette er noe de er klar over og jobber med å 

få arbeidet ut av systemet. 

– Vi hører på feedback fra både forelesere, STA, studentparlamentet og studenter. 

Dette kommer til å være et prosjekt som vi utvikler og gjør endringer på etterhvert 

som det trengs, sier Adriansen. 

Studenter som lurer denne appen til å registrere seg som tilstede på forelesninger, når 

de ikke er tilstede, risikerer å bli bortvist fra studiet i opptil et år dersom de blir tatt. Juks 

med NOA ordningen behandles ved UiA på samme måte som juks på en eksamen. 

6 Navn på artikkelet 

OKTOBER 2018 UNIKUM NR 6 7

AKTUELL 

Nin Ingelin Festvåg 

HUN ØNSKER Å STARTE 

EN KLIMATREND 

8 

TEKST: ANDREAS GUTHE | FOTO: ANDREAS GUTHE; MIA WRIGHT 

22. mars valgte elever og studenter over hele landet 

bort undervisning for å protestere mot det mange 

unge karakteriserer som mangelfull klimapolitikk. 

En uke før streiken nådde sitt høydepunkt i 

Norge streiket anslagsvis 1,6 millioner ungdommer 

i om lag 123 land, skriver NTB. 

22.mars streiket omtrent 40.000 skoleelever i 

Norge med krav om umiddelbar handling i klimasaken, 

melder NRK. Ett av stedene det ble 

streiket ved var på Torvet i Kristiansand. 

– Vi studenter er bekymret for fremtiden, sier 

Nin Ingelin Festvåg som var med på å arrangere 

streiken. 

Festvåg er student ved UiA og medlem av bærekrafts-komitéen 

i studentorganisasjonen 

i Agder (STA). Hun ønsker å sette klimaet på 

agendaen til politikerne gjennom et engasjement 

blant studentene. 

– Tanken bak streiken får min del er å få UiA 

til å være med på å starte en “rullende ball” 

– hvis folk på UiA viser at de er misfornøyd 

vil det kanskje spre seg videre til andre universiteter. 

MÅL OM 90% REDUKSJON I CO2-UTSLIPPENE 

– Vi vil se politikerne vedta et mål om 90% 

reduksjon i CO2-utslippene innen 2030, med 

en realistisk plan på hvordan det skal gjøres 

i praksis. Vi kommer til å streike til det er 

vedtatt, skriver Skolestreik for Klima Norge 

på sine Facebook-sider. 

For å få dette ønsket gjennom har flere unge 

over hele landet streiket istedenfor å være i 

undervisning flere ganger de siste månedene. 

Streikene er ikke bare begrenset til Norge. 

De er et globalt fenomen. 

Verden over protesteres det mot det mange 

unge karakteriserer som mangelfull 

klimapolitikk som ikke sikrer de neste generasjoners 

fremtid. 

Streiken har blitt tatt godt imot, men også møtt 

motstand. I Norge har debatten blant annet 

handlet om det å bruke utdanning som et streikemiddel. 

Noen mener det her skal gis gyldig 

fravær, mens andre er uenige. 

– DET ER SLIK VI VIL HA DET I ET DEMOKRATI 

Rektor ved UiA, Frank Reichert, tar de unges 

engasjement for klimaet godt imot. 

– Det er slik vi vil ha det i et demokrati, at folk 

engasjerer seg. 

Selv om dette innebærer at flere studenter velger 

bort forelesningene sine mener Reichert 

dette er forståelig. 

– Studentene får selv bestemme om dette er 

noe de ønsker. Min erfaring er at flere forelesere 

forstår at studentene engasjerer seg, så 

jeg tror ikke de ser negativt på det. 


SPORT 

CAMPUS 

2019 

CHALLENGE 

10 


SPORT 

KSI GIKK SEIRENDE UT 

MOT GSI I GRIMSTAD 

TEKST: HENRIK GILL | FOTO: ZHILWAN MANBARI 

Lørdag 30. mars ble Pizzabakeren Campus 

Challenge arrangert på Universitetet i Agder. For 

første gang fant arrangementet sted i Grimstad, 

men det var likevel KSI som stakk av med sammenlagtseieren 

i “sykkelbyen”. KSI stakk av med 5 

av 8 mulige seiere mot GSI. 

SAMLET ALLE IDRETTENE 

Campus Challenge fant sted på Holvika, like 

utenfor sentrum i Grimstad. Inneidrettene 

futsal, innebandy og håndball ble spilt i Holvikahallen, 

mens uteidrettene fotball og lacrosse 

ble spilt på Holvika kunstgress, som ligger rett 

ved siden av hallen. 

– Det var veldig gøy å arrangere Campus Challenge 

i Grimstad, sier Ismail Ali Abdi til Unikum. 

Abdi er leder for Campus Challenge 2019. Han 

var veldig fornøyd med å ha fått arrangementet 

til Holvika. 

– Nå fikk vi jo alle idrettene på samme plass 

her på Holvika, istedenfor å være spredt rundt 

omkring. Så da var det mulig å se på alle som 

spiller, det er veldig gøy, forklarer Abdi. 

AVGJORDE MOT GAMLE LAGKAMERATER 

Campus Challenge ble sparket i gang i Holvikahallen, 

da GSI Futsal tok imot KSI futsal til 

dagens første rivaloppgjør. 

Og det var vertene som fikk en drømmestart 

på oppgjøret, som var preget av mange nærdueller 

og høyt tenningsnivå. KSI hadde mye 

ballbesittelse, men GSI var mer effektive enn 

gjestene foran mål i begynnelsen av kampen. 

GSI fikk en god kontringsmulighet, og et par 

sekunder senere fikk vi den første scoringen 

på årets Campus Challenge. 

Men GSIs ledelse skulle ikke vare lenge. KSI 

tok over banespillet og presset på for en utligning. 

Gjestene fra Kristiansand vartet opp 

med et mønsterangrep i Holvikahallen, som 

12 Campus Challenge 2019 

angrepsspiller Nevill Sofo avsluttet i mål, etter 

å ha kommet alene med GSIs keeper. 

Et par minutter senere var snuoperasjonen 

et faktum. Ali Golmohammadi satt inn 2-1 

for gjestene da han kom alene med keeper 

i den andre omgangen. Dermed var den første 

seiren i boks for studentlaget fra Kristiansand. 

– Det føles veldig bra å score det avgjørende 

målet og vinne kampen, sa Golmohammadi 

da Unikum snakket med laglederen etter 

kampen. 

– Jeg har faktisk spilt for GSI i to år, så det er 

et par stykker jeg kjenner her fra før av. Så det 

var ekstra deilig å vinne mot GSI, la spissen 

til, og smilte lurt. 

– HVORDAN OPPLEVDE DU KAMPEN? 

– De var veldig gode, så det ble en jevn kamp. 

Men det var viktig å vinne. Så håper vi at vi 

kan vinne fotballkampen etterpå også, svarte 

matchvinneren, som også spilte fotballkampen 

for herrer ute på kunstgressbanen senere 

på dagen. 

– EN INTENS KAMP 

Ruben Håland spilte også futsalkampen. Forsvarsspilleren 

måtte innrømme etter kampen 

at han hadde litt høy innbytterpuls. 

– Formen var helt grei, men det var veldig 

tungt å spille. Jeg kom litt sent, så jeg fikk ikke 

varmet opp. Også spilte vi sykt lenge, vi spilte 

fem minutter lenger enn det vi pleier i hver 

omgang, forteller han. 

Likevel var Håland svært glad for at han tok 

turen til Grimstad for å delta på Campus Challenge. 

– Det var en intens kamp, med mye skittent spill. 

Men det er jo slik det skal være, det er jo tross 

alt campus mot campus. Det er bare kjempegøy 

å spille slike kamper, synes jeg, sa han. 

KSI Futsallag: Ruben Håland (nr. 28) og Ali Golmohammadi (nr. 13) 

– Hvordan føltes det å vinne? 

– Det var utrolig deilig, svarte han. 

GSI SLO TILBAKE ETTER KSI-DOMINANSEN 

Etter en forrykende åpning på Campus Challenge 

for KSI, der studentidrettslaget fra Kristiansand 

vant alle de første fem idrettene, slo 

etter hvert Grimstad-laget noe tilbake. 

KSI gikk seirende ut i futsal herrer, lacrosse 

herrer, innebandy herrer, fotball damer og 

innebandy damer. Men på tampen av idrettsarrangementet 

ville GSI ha slutt på KSI-seiersrekken. 

Revansjen kom først i herrenes fotballkamp, 

som ble spilt klokken 15.00. GSI scoret tre kjappe 

mål i begynnelsen av den første omgangen, 

noe som gjorde at KSI fikk en marerittstart. Et 

dødballmål etter et godt corner-trekk åpnet 

scoringsshowet, mens vertene GSI la på til 2-0 

og 3-0 like etterpå etter to gode løp i bakrom. 

Alene med keeper var GSI-angrepet sikre som 

banken. 

KSI kom seg mer inn i kampen etter sjokkstarten, 

og hadde noen store sjanser, som de ikke 

klarte å utnytte. I den andre omgangen reduserte 

midtbanespiller Adrian Leganger Pizarro 

fra straffemerket, som gjorde at bortelaget 

kunne pynte litt på resultatet. Men seieren 

var aldri truet, og GSI kunne dermed stikke av 

med sin første seier for dagen. 

GSI tredoblet sitt seiersantall i de to siste idrettene. 

Grimstad-laget vant mot KSI både i kvin- 

nenes håndballkamp og kvinnenes lacrossekamp. 

Sammenlagtresultatet ble derfor 5-3 til 

KSI i alle idrettene. 

– Det var deilig å slå KSI på fotballen. Det var 

viktig, ettersom KSI har vært sterke i de andre 

idrettene. Dette var jo den første kampen vi vant, 

sa Abdi, som selv spilte fotballkampen for GSI. 

– Hvordan var det å tape sammenlagtseieren? 

– Det var surt, de stakk jo av med pokalen 

igjen selv om vi hadde hjemmebane denne 

gangen, måtte han innrømme. 

VINNERNE I DE ULIKE IDRETTENE 

FUTSAL HERRER: KSI 

LACROSSE HERRER: KSI 

LACROSSE DAMER: GSI 

INNEBANDY HERRER: KSI 

INNEBANDY DAMER: KSI 

FOTBALL HERRER: GSI 

FOTBALL DAMER: KSI 

HÅNDBALL DAMER: GSI 


AKTIVITETER 

TILBUDSGUIDEN 

FYSIOTERAPI 

AKTUELL 

Escape Room Kristiansand AS 

Festningsgata 52 

4614 Kristiansand S 

contact@escapekristiansand.no 

Tlf: 45 81 79 81 

www.escapekristiansand.no 

10% studentrabatt 

BILUTLEIE 

Kristiansand Osteopati & Fysioterapi 

Kjøita 17 – Kjøita Park 

4630 Kristiansand 

post@kristiansandosteopati.no 

Tlf:404 71 462 

www.@kristiansandosteopati.no 

Vi tilbyr behandlinger innen 

osteopati, fysioterapi og 

akupunktur til meget 

rimelig pris! 

Velkommen til oss! 

Tollbodgata 22, 4611 Kristiansand 

Kundeservice: 38 03 83 00 

Ruteopplysning: 177 

Studentkort 30 dager: kr 440,– 

Gyldig i Kristiansand eller Grimstad 

Periodebillett i Agder 30 dager: 

Ungdom (16-19 år): kr 375,- 

Ung Voksen (20-29 år): kr 495,- 

Heltidsstudenter over 30 år: kr 495,- 

Les mer på www.akt.no 

TANNLEGE 

STADIG MER 

ENGELSK 

I NORSK 

UTDANNING 

SPRÅKRÅDET MENER DET NORSKE SPRÅKET ER 

UNDER PRESS TIL FORDEL FOR ENGELSK I AKA- 

DEMIA. VISEREKTOR VED UIA, ASTRID BIRGITTE 

EGGEN, SER UTFORDRINGENE, MEN ER UENIG. 

Siden 2010 har institusjonene hatt et lovpålagt 

ansvar for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk. 

Språkrådet er opptatt av at høgskolene 

og universitetene må ta bevisste språkvalg for 

å sikre kvaliteten i undervisninga. Målet er 

ikke å unngå engelsk, men å sikre en god balansegang 

mellom språkene i utdanningssektoren. 

Et perfekt avbrekk i hverdagen 

for studenter og studie-grupper 

Husk gyldig studentbevis! 

Skyland Trampolinepark 

Lumberveien 35A 

4621 KRISTIANSAND 

booking@skyland.no 

Tlf: 40 41 81 82 

www.skyland.no 

Studentpris kr 99 i timen. 

Mandag til fredag hele dagen. 

Lør-Søndag etter kl 16. 

Gjelder ikke skolefri. 


BEMANNINGSBYRÅ 

Sixt 

Dronningens gate 49 


Tlf: 38 07 91 91 

www.sixt.no 


Utforsk Sørlandet med leiebil 

fra Kristiansand sentrum. 

BRILLER 

Lauvland Øyeoptikk 

Henrik Wergelandsgate 10 


Briller: 38 12 01 80 

Kontaktlinser: 38 12 01 90 

www.lauvland.no 


Briller-Linser-Synsundersøkelse 


Sørlandets eldste Optikerforretning 

DATA 

Helsehuset Salis Fysioklinikk 

Markens Gate 42 


post@salisfysioklinikk.no 

Tlf: 41 42 41 73 

www.salisfysioklinikk.no 

Studentpris: kr 350 

Bli smertefri raskt. 

Få time på dagen. 

Ingen venting eller henvisning 

KJØRESKOLE 

Få 20% på Superpakken for bil hos 

Wright Trafikkskole 

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal! 

Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår 

nettbutikk. Gjelder ut juni 2019. 

Info Kristiansand: Dronningens gate 46, 

38 02 56 00, kristiansand@wright.no 

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74, 

arendal@wright.no 

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark, 

38 15 51 55, vennesla@wright.no 

Cinemateket i Kristiansand 

Adresse: Kongensgate 6 

Filmprogram: 

www.krscinematek.no 

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter 

fra hele filmhistorien! 

2-3 filmvisninger per uke i 

vår/høst-sesongen. 

Billett kr. 60,- 

REISE 

Stray Tannlegesenter As 

Skippergata 47 


post@sentrumtannleger.no 

Tlf: 380 22 033 

www.sentrumtannleger.no 

Vi tilbyr 25% studentrabatt 

på all behandling. 


Solbygg Tannlegesenter AS 

Avd:Sørlandsparken 

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand 

Avd:Lund 

Agder allé 4, 4631 Kristiansand 

post@solbyggtannlegesenter.no 

Tlf: 38 70 38 38 

www.solbyggtannlegesenter.no 

50% studentrabatt på undersøkelser og 

15% rabatt på behandlinger. 

Din tannlege i Kristiansand 

TEKST: ANDREAS GUTHE 

FOTO: ANDREAS GUTHE, MOMENT STUDIO 

Undersøkelser lagt frem av språkrådet viser at 

engelsk blir mer og mer brukt i akademia. Tallet 

på masteroppgaver på norsk går ned, mens det 

samlede studietilbudet på engelsk øker. 

Ved UiA er 88 prosent av det som ble publisert 

i fjor på engelsk, selv om 50 prosent av publikasjonene 

bare hadde norske forfattere, ifølge 

viserektor Astrid Birgitte Eggen. Hun legger til 

at 15 prosent av alle emner ved UiA undervises 

på engelsk. 

SPRÅKRÅDET ER BEKYMRET 

Språkrådet ser bekymret på at det stadig blir 

mer engelsk i norske utdanningsinstitusjoner, 

og de mener norsk fagspråk er under press. 

– NHO sitt kompetansebarometer viser at 9 

av 10 som studerer på norske utdanningsinstitusjoner 

går ut i et arbeidsliv hvor norsk 

kompetanse er etterspurt. Da er det viktig at 

studentene får trening i å kommunisere faget 

sitt på norsk i utdanningsløpet, sier direktør 

Åse Wetås i Språkrådet. 

– Internasjonalisering er viktig, men en burde 

få inn mer norsk, sier Wetås. 

– VI SKAL UTDANNE VERDENSBORGERE 

Viserektor ved UiA, Astrid Birgitte Eggen, er 

for en internasjonalisering av utdanningen, 

men hun påpeker samtidig at det er noe utfordringer 

tilknyttet språkforståelsen. 

– Den kanskje største utfordringen ved dette, 

er at studentene ikke gjenkjenner språket slik 

at de ikke får hektet ny kunnskap på det de allerede 

mestrer og kan, og det er farlig. Da blir 

det liksom en slags overflatelæring og ikke internasjonalisert 

kunnskap. 

Hun ser likevel nytten av at studentene får 

mer engelsk inn i undervisningen. 

– Jeg er opptatt av at i våre utdanninger og 

undervisning, skal vi utdanne verdensborgere. 

Derfor tenker jeg at våre studenter må forholde 

seg til både det norske og det engelske 

fagspråket. 

Eggen mener noen utdanninger trenger mer 

engelsk enn andre. 

– Balansen må stå i henhold til hva den enkelte 

utdanningen utdanner for. 

Vi hjelper deg å finne din neste jobb! 

Registrer deg aldeles gratis på 

www.jobzone.no 

Kom gjerne innom og hils på oss! 

Jobzone Kristiansand 

Kirkegata 8, 2.etg 

Pippin AS 

Kvadraturen 

Henrik Wergelandsgt. 16 


Sørlandssenteret 

Barstølveien 29 


www.pippin.no 

Tlf:400 27 753 

privat@pippin.no 


på alle Mac! 

Husk gyldig studentbevis. 

KULTUR 

Storgaten 33, Grimstad 

STUDENTTILBUD for UiA. 

Minus 15kr på kinobilletten 

fra mandag til torsdag. 

Se dagens filmprogram på 

www.grimstadkulturhus.no 

Studentturer på SuperSpeed 

Ta med deg medstudenter på en 

kveldstur til Danmark på tirsdager 

og nyt en flott middagsbuffet inkl. drikke 

fra kun 299,- pr person. 

1000 m2 taxfreebutikker om bord! 

Bestilles på colorline.no/student 

Dental Norge Kristiansand 

Marviksveien 1 


post@dentalnorge.no 

Tlf: 38 69 99 93 

www.dentalnorge.no 

Undersøkelser med sjekk og rens av 

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt 

ved all behandling. 

Mulighet for delbetaling. 

Vi tilbyr akutt time på dagen. 

Publikasjoner 

ved UiA: 

88 prosent av det 

som ble publisert i 

fjor varpå engelsk 


Sprechen Sie 

Deutsch? 

 

 

Talar du 

svenska? 

«To mix students with different backgrounds, 

not just national but also academical, 

is a great possibility to support social 

learning. It is something you will need in 

working life.» 

AKTUELL 

LOST IN TRANSLATION? 

16 

TEXT: PHILIP KORN & VICTHORIA NORDAHL | PHOTO: PHILIP KORN, PRIVAT 

In autumn 2018, 276 of the 13,195 students at 

the University of Agder were exchange students. 

That means around 2% of all the students at UiA. 

Nevertheless, many students meet exchange 

students in their courses and work together with 

them in groups. 

How well does this work? 

otic as Ghana or Japan. The level of English has 

shown to be as varied as the countries of origin. 

Some students have been saying that the English 

ability of some exchange students have 

been so bad, that working together in groups 

have proven to be difficult. British and American 

exchange students have remarked that 

they are annoyed of having to proofread every 

group assignment. One girl even dropped out 

of her master’s class because she found it impossible 

to work with the exchange students in 

her course. But is this really the whole story? 

What do the exchange students have to say 

about this? 

A POSSIBILITY TO LEARN 

For many students, the exchange is a possibility 

to improve their English. For some, it is the 

first time that they have lectures in English 

and have contact with academic English. 

– In Italy, we do have all lectures in Italian. 

When I came here, it was the first time that 

I had to write academic English, says a student 

who prefers to stay anonymous. 

But it’s not only about academic English. Most 

students develop English for daily use and 

conversation. In that way, the exchange also 

gives these students a benefit when they enter 

the labour market. 

– Last semester, I had a roommate from Italy, 

and he was barely talking English. That 

made it very difficult to get in touch with him. 

He was not really able to say anything, and 

he had big problems with the grammar and 

everything. But I also saw how he got better 

and better during his stay here. That was really 

great, says Julie Maillard. 

Norwegian students and the lecturers can 

also benefit from the foreign students. 

– I have some French classes together with 

Julie and other Norwegian students. So, 

sometimes we just help the teacher and the 

Norwegian students as well. I didn’t experience 

any communication problems here, 

says Sarah Pellé from France. 

FOR EUROPEANS IT’S EASY TO GET ACCEPTED 

The admission office at UiA told us that they 

are just in charge of the so-called international 

Romy van Hiel and Lotte Westhoff 

from the Netherlands. 

If you have courses that are taught in English, 

it’s quite likely that you will meet exchange 

students. The majority of them come from European 

countries, whereof most of them are 

from Germany, followed by France and Italy. 

There are also students from countries as exstudents, 

i.e. students coming from foreign 

countries to Norway to study their whole 

degree in Norway. The international office 

is in charge of the exchange students. There 

are fewer formal requirements for exchange 

students, compared to the international students. 

– Because our school is a part of the Erasmus 

program, we could take a voluntary test. 

This test just helps you to see which level 

you are at and then you can get some kind of 

scholarship. So, we made this test when we 

were about to come to Norway, and we will 

do it once more when we come back. That is 

just to see or track your development, but it 

is not possible to fail, explains Lotte Westhoff 

and Romy van Hiel, which both come from 

the Netherlands. 

Exchange students from France and Germany 

also acknowledge that there wasn’t any special 

test that had to been passed to be able to 

partake in the exchange program. Neither did 

Charlotte Bond from Australia. 

– We have to apply to our university, and they 

take like 3 people and send us over when we 

get a positive reply. But there was of course no 

English test for me. 

Tomomi Kanegae from Japan explains that the 

process was a little bit different for her. 


Julie Maillard from France 

Sarah Pellé from France 

18 Lost in translation 

– I had to submit an application to my home 

university and write about why I wanted to go 

to Norway and what I wanted to study. After 

that, I did an interview and yes, I needed a 

TOEFL score. 

The international office, which oversees the 

exchange students, says that the basis for the 

exchange is trust and also that no obligatory 

English test must be provided. 

– In order to guarantee the academic success 

of the exchange students in our institution, it 

is required that all of them have a minimum 

of a B2-level of English. This level is self-assessed, 

it is not mandatory to provide any 

documentation or submit an English test 

score. As you know, the Norwegian system is 

based on trust and we trust that our international 

students are able to use English in our 

academic context and in their everyday life, 

writes Lilia Mena, who is an intern at the international 

education office. 

DIFFERENT REASONS FOR MISUNDERSTANDINGS 

Many exchange students point out that there 

are other reasons too for communicational 

problems. The different culture in the home 

countries influence the communicational 

habits. Some say that Asian students tend to 

be quieter and shyer and, because of this, are 

probably not able to play a major part in group 

projects, while others are not so withdrawn. 

Another problem can be the different dialects 

of the English native speakers. 

– Usually the Germans like to correct my 

English, because they are really good, but 

there were no major misunderstandings. 

Everyone is quite good, and they tell you to 

slow down, or even to speed up. If there are 

problems, they are mostly with the ones who 

have English as a mother tongue. Some of 

the dialects, such as Scottish, are really difficult 

to understand, says Charlotte Bond from 

Australia. 

Sometimes students just have problems with 

their English in general. 

– There was this one student who nearly 

wasn’t able to speak English at all, and another 

from Italy who always took someone with 

him to translate. But these are singular cases, 

the majority speaks good or very good English, 

says Christina who have worked for the 

Global Lounge during autumn 2018. 

LECTURERS SUPPORT MIXED GROUPS 

Lecturers often support mixing exchange students 

and Norwegian students. So does Mikaela 

Vasstrøm, Associate Professor at the Department 

of Global Development and Planning. 

She teaches courses such as «The Political 

Ecology of Global Environmental Problems», 

where she deliberately sets up groups in a way 

that they cover a broad spectre of different experiences. 

– To mix students with different backgrounds, 

not just national but also academical, is a 

great possibility to support social learning. It 

is something you will need in working life. 

Also, exchange students experienced that they 

did not always get to choose groups to work 

with on group assignments. 

– In some classes we were forced to mix, but 

in other classes it was quite natural, and 

they asked us to join their group. Of course, 

sometimes the Norwegian students want to 

stick together, but so do the international students. 

The lecturers often intervene to mix the 

groups, says Romy van Hiel. 

MASTERGRAD FRA UNIVERSITETET I AGDER 

FORDYP DEG I DET DU 

ER INTERESSET I 

3 GRUNNER TIL Å VELGE 

EN MASTERUTDANNING 

1. Gir deg et faglig fundament når du skal søke jobb 

2. Et mer kunnskapsintensivt arbeidsliv stiller høyere krav 

3. Gir deg flere valgmuligheter 

OPPDAG DINE MASTERMULIGHETER PÅ 

uia.no/master 


KOMMENTAR 

AKTUELL 

Bruk 

stemmeretten 

din! 

FRISTER 

I STUDENT- 

VALGET 

2019 

TEKST: PERNILLE RIST-CHRISTENSEN, NESTLEDER STA 

FOTO: STUDENTORGANISASJONEN I AGDER (STA) 

Kjære UiA-student! 

Nå er våren i anmarsj, og med den kommer 

årets kanskje viktigste periode for deg som er 

student ved Universitetet i Agder. Jeg snakker 

ikke om eksamensperioden, selv om den også 

er utrolig viktig; jeg snakker om valget til studentparlamentet 

og fakultetsstyrene/styret for 

lærerutdanningene. 

For den jevne UiA-student er det kanskje ikke 

innlysende at denne valgperioden er den viktigste 

perioden i løpet av det akademiske året. 

De aller fleste studenter trives heldigvis godt 

på universitetet og er stort sett fornøyde med 

studiene og studiestedet. Kanskje tenker du at 

kantina kunne vært åpen litt lengre, eller det 

kunne vært litt flere grupperom. Men at ellers 

er det meste ganske bra. 

Det at UiA er et bra sted å studere er nok riktig, 

men imidlertid ikke gitt. studentparlamentet, 

som er studentenes øverste demokratiske organ, 

møtes månedlig for å diskutere hva som 

trengs for at nettopp du og dine medstudenter 

skal trives og ha god kvalitet i utdanningen. I 

studentparlamentet sitter det 25 representanter 

fra alle universitetets fakulteter og fra avdeling 

for lærerutdanning. Disse studentene 

utformer politikken Studentorganisasjonen 

i Agder skal arbeide for i møte med UiA, Studentsamskipnaden 

og vertskommunene, og de 

diskuterer hvilken retning studentene ønsker 

at universitetet skal ta i tiden fremover. Hvordan 

kan UiA jobbe for å bli mer bærekraftig og 

miljøvennlig? Skal ordningen med rektorvalg 

videreføres? Hvordan skal man sørge for at 

sensorer leverer eksamenskarakter innenfor 

sensurfristen? 

I tillegg til studentparlamentet har alle fakulteter 

og avdeling for lærerutdanning egne styrer 

som fatter beslutninger på fakultetsnivå. Her 

sitter dekan for fakultetet og interne og eksterne 

representanter, i tillegg til studentrepresentanter. 

Som student på UiA har du stemmerett til studentparlamentet 

og fakultetsstyret på ditt fakultet 

- og dermed rett til å stemme inn de kandidatene 

du ønsker at skal representere deg og 

dine medstudenter det neste året. Dette er en 

rettighet det er viktig å benytte seg av! 

Ved å stemme i studentparlamentsvalget er du 

med på å ivareta studentdemokratiet og studenters 

muligheter til medvirkning på UiA. Du 

er med på å sørge for at studentenes stemme 

blir hørt på universitetet, og for at både dagens 

og morgendagens studenter skal trives. Her 

har du makta til å være med å bestemme! 

STEMMEPERIODEN VARER FRA 25. APRIL TIL 

3. MAI 

Les mer om hvordan du stemmer på www. 

stastudent.no/valg! 

Bruk stemmeretten din! 

(Og du - lykke til på eksamen!) 

KILDE: STA | FOTO: ANDREAS GUTHE 

STUDENTPARLAMENTET OG FAKULTETS- 

STYRET/AVDELINGSSTYRET 

14. MARS: Utlysning av valg til Studentparlamentet 

og fakultetsstyret/avdelingsstyret 

5. APRIL: Frist for å stille som kandidat til Studentparlamentet 

og fakultetsstyret/avdelingsstyret 

25. APRIL – 3.MAI: Stemmeperiode for Studentparlamentet 

og fakultetsstyret/avdelingsstyret. 

Alle studenter har stemmerett. 

RÅD, STYRER OG UTVALG 

3. APRIL: Utlysning av valg til råd, styrer 

og utvalg (RSU-valg) 

8. MAI: Frist for å stille til RSU-valg, og 

fortsatt bli vurdert av valgkomiteen. Kandidater 

kan stille helt frem til valget avholdes. 

22. MAI: Valgforsamling for RSU-valg. 

FØLGENDE VERV UTLYSES: 

Universitetsstyret 

Universitetets klagenemd 

Universitetets valgstyre 

Ansettelsesutvalg 

Prisutvalget 

Læringsmiljøutvalget 

Studieutvalget 

Skikkethetsnemda 

Likestillings – og inkluderingsutvalget 

FØLGENDE VERV I STAS INTERNE RÅD, 

STYRER OG UTVALG UTLYSES: 

Valgkomiteen 

Unikum-styret 

Politiske utvalg i STA 

Alle vervene i STA-styret 

„ 

– Man kan fint kombinere studier og verv 

Nåværende STA-leder 

Benedicte Nordlie 

Leder for Studentorganisasjonen i Agder Benedicte Nordlie 

forteller at man fint kan kombinere studier og verv, hun 

oppfordrer alle studenter til å stille til valget denne våren. 

– Nye studenter får god opplæring, slik at man ikke trenger 

å "kunne alt" før man starter. Det eneste man trenger 

er å ha et engasjement for å gjøre en god jobb! Vi trenger 

studenter fra alle studieretninger og med ulik interesse. 

Mer om valget finnes på stastudent.no/valg 

20 


– I think that in the group that we arrived in, 

everyone has some friends. So, I don’t think the 

problem is here now amongst exchange students. 

ESN, I think, is working hard to try to 

get everyone to join activities, added van Hiel. 

They both agreed that it is more difficult to 

get to know Norwegian students than other 

exchange students. 

– I think it is because, as exchange students, 

you arrive at the same time, so you are kind 

of in the same situation. And everyone comes 

out of their comfort zone, so it’s easier to talk 

to each other. Because Norwegian students 

already have their friends here, I think that’s 

different, said van Hiel. 

AKTUELL 

ARE EXCHANGE 

STUDENTS LONELY? 

22 

TEXT: VICTHORIA NORDAHL 

PHOTO: JAMES ALEXANDER, JAN ARVE 

OLSEN, PRIVATE, IRENE OLAIZOLA 

STUDENT HEALTH AND WELL-BEING 

In Autumn of 2018, a huge examination of Norwegian 

student’s health and wellbeing (SHoT-undersøkelsen) 

found that 1 out of 3 students often 

or very often feel lonely. Fedrelandsvennen 

reported in January that UiA hosts courses for 

their international employees about Norwegian 

work culture and society. The title of the article 

was “Have never experienced a place where it is 

more difficult to get to know people”. The article 

mentions that many, also international students 

in Agder, struggle with feeling isolated. This 

brings forth the question: What do the exchange 

students at UiA think about this? 

From right to left: Malin Kvamsdal, Lili Mena, 

María Boyero Merino, Victhoria Marie Nordahl 

COFFEE HOUR 

Every Tuesday, ESN Agder arranges Coffee 

hour in the staff cafeteria at UiA. Here, students 

can meet, get free waffles, tea, coffee and 

socialize. 

Lotte Westhoff and Romy van Hiel from Netherland 

are both studying Hotel Management. 

Questioned if they thought there was a problem 

that international students are lonely, 

they both explained that there are many 

opportunities to meet and make friends. 

– We came here together, so we always have 

each other, but I think when you come here 

alone you could be lonely. But if you try to 

make friends, like in coffee hour, I think there 

is a lot of opportunities to make friends, said 

Westhoff. 

A BIT SHY 

In the article in Fedrelandsvennen, Norwegians 

are mentioned as private people, and one 

was quoted saying they would have liked to 

have seen more warmth. The two exchange 

students didn’t agree completely with the stereotype 

that Norwegians are cold and shy. 

– Maybe not cold, but a bit shy to take the first 

step to introduce themselves. That’s the hardest 

part. But if you talk to them, I think they 

are really warm, explained Westhoff. 

– Yeah, and it really depends, because we have 

a few courses were Norwegian students asked 

us to join a group. So, I think it varies per person, 

answered van Hiel. 

They both had the same answer on what the 

biggest culture difference they encountered in 

Norway was. 

Jon Olaizola from Spain 

Romy van Hiel and Lotte 

Westhoff from the Netherlands 

– We are from the Netherlands and we are always 

very direct. It’s in our culture, so I think 

that’s the difference, said Westhoff. 

– But it’s not as bad as we expected, added van 

Hiel. 

EXPECTED NORWEGIANS TO BE CLOSED 

Jon Olaizola from Spain studies to be primary 

school teacher, and he also had something to 

say about loneliness amongst exchange students. 

– ESN prepares a lot of different activities, 

so we have a lot of opportunities to come, 

be with friends and to meet new people. This 

way I don’t feel alone. It’s different, because, 

in Spain I used to go to a lot of activities in 

the same day. So, when I’m here and leave university, 

I go to my room and I feel a little bit 

alone. But then, in the other way, I think that 

we have a lot of activities and a lot of opportunities 

to come, get involved in Norwegian 

culture and to meet new people, said Olaizola. 


SPORT 

– It is a problem if any student feels lonely at 

UiA. So, I think we really have to say that this 

concerns all students at our university. We 

are attentive if international students experience 

culture shock, but culture shock might 

as well happen to someone coming from the 

north of Norway, said Høgbråt Pedersen. 

He further explains that he expected people in 

Norway to be more closed before he got here, 

but that he was positively surprised. Especially 

after joining the student orchestra Blæsen. 

– Before coming here, I listen to people saying, 

“Norwegian people are closed”. But it turned 

out they weren’t so closed as I imagined 

before coming here. For instant, members of 

this orchestra, they are so open and so funny. 

They try to make you feel good and part of the 

group. So, in a way they are a little bit closed, 

but they are also very kind, explained Olaizola. 

A PROBLEM IF ANY STUDENT FEELS LONELY 

Mette Høgbråt Pedersen, International Coordinator 

at UiA, also answered questions about 

lonely exchange students. She said that UiA 

currently has 144 international exchange students, 

and that the number of international 

students attending UiA has increased steadily 

over the last couple of years. At the question 

if she considered loneliness amongst international 

students to be a problem, she answered: 

Mette Høgbråt Pedersen 

Pedersen also explains that loneliness amongst 

students is an international problem. 

– It is a common problem internationally as 

well. Loneliness is a common tendency when I 

speak to international contacts, told Høgbråt 

Pedersen. 

FRIENDS FOR LIFE 

Høgbråt Pedersen also adds that of course the 

international students are in a special situation, 

since many may have travelled very far 

away from their homes, families, and come to 

a new place with no network. Of course, the 

International Education Office, the Erasmus 

Student Network (ESN) and staff at UiA’s faculties 

try their best to make them settle in as best 

as possible. In addition, exchange students can 

get support from SiA Health, just as all other 

students. 

As Høgbråt Pedersen further explains, international 

students get good information about 

Norwegian culture, but she adds that it needs 

to go both ways, namely that Norwegian students 

need to take interest in the exchange students 

as well. 

– Norwegian students shouldn’t be afraid to 

talk to our international students and shouldn’t 

be afraid to use English. It is also important to 

remember to use English and not Norwegian in 

a study group with international students who 

do not know the language. Getting to know our 

international students gives you so much back, 

explains Høgbråt Pedersen. 

Concludingly, she talked about the stereotypes 

of Norwegians being cold and reserved. 

– I get feedback from many international students 

that do not experience this, but rather 

they find many Norwegians as very polite and 

helpful. However, they say that Norwegians 

can seem a little shy at first, which may give 

us the reputation as cold, but once they get to 

know us, they have friends for life, said Høgbråt 

Pedersen. 

Norwegian 

sports teams 

for international 

students 

TEXT: CHRISTOPH WIESNER 

ILLUSTRATION: ODD MAGNE VATNE 

Soccer, basketball, ice hockey – it doesn´t matter which sport, but joining a sports team is always 

fun. A lot of sports teams in Kristiansand and at UiA offer a huge amount of different possibilities 

for everyone. Regardless of whether you’ve already played the sport before or just want to try a 

new sport for the first time, there is a team for everyone. 

BUT WHAT IS JOINING A NORWEGIAN SPORTS TEAM LIKE FOR FOREIGN STUDENTS? 

The motivation for joining a sports team can differ between every international student. 

Maybe it´s because they played the sport before and now want to keep playing or like 

to meet new people since they don´t know anybody in their new home city. At the same 

time, some use it as a chance to learn and improve their Norwegian. 

It doesn´t matter what drives somebody to join a sports team, the onboarding is always 

more or less the same. 

You pack your bag and go to the arena feeling exited. Depending on the team you join, 

there will be somebody there to pick you up. After you step into the locker room, the coach 

or team captain often gives you a chance to introduce yourself. This will probably be a 

weird moment, because you have a lot of faces looking at you with big eyes. But based on 

experience, they are either as excited as you are or don´t care at all, so there is no need to 

be nervous. 

Since Norwegians are very good and confident in English, they will probably explain all 

the exercises in English, so every foreign player has a chance to understand the exercises 

during practice. Nevertheless, Norwegians are unfortunately not known to be the 

most open and extroverted people. They will explain the exercises, give advice to improve 

some techniques or talk over certain strategies, but when it comes to chatting during water 

break or have a small talk in the locker room, it is up to the new team members to start 

conversations. So, it is not rare to see international students sitting on their own before 

practice and waiting for it to start. Luckily the ones who find Norwegians to talk with, will 

soon find out that once the ice is broken, it will get easier and easier. A lot of Norwegians 

are very interested in the new players and their nationalities. Very soon they will start 

talking about themselves, ask some questions and most probably try to say some words 

they know in the international student’s mother tongue. 

24 Are exchange students lonely? 


UNIKUM PRØVER 

Larvebrødet Mjølmums 

«Når eg endeleg hadde fått tak i brødet, 

vart eg plutseleg litt skeptisk, skulle eg 

verkeleg ete larvebrød.» 

TEKST OG FOTO: INGRID NORDVIK KROSSBAKKEN 

DETTE ER FRAMTIDAS MAT! 

I starten av mars var eg inne på Dagbladet for 

å sjekke kva som var nytt ute i verda. Der kom 

eg over ein artikkel der det sto at Meny hadde 

lansert eit nytt grovbrød, Mjølmums, som dei 

hadde putta larver i. Den fyrste tanken som 

slo meg var at dette brødet aldri i verda kunne 

smake noko godt, det er jo larver i det! 

BERRE I UTVALDE BUTIKKAR 

Då eg var ferdig med å lese artikkelen, vart eg 

jo også ganske nysgjerrig på dette «brødet frå 

framtida» som Meny så fint kalla det. Så då var 

det berre ein ting å gjere, smake på det. 

Men det skulle bli enklare sagt enn gjort. For 

brødet var berre ute for sal i ein prøveperiode 

i mars, der det berre var nokon utvalde butikkar 

på Østlandet som selde dei. Dette førte 

til ein spontantur til Oslo. 

Grovbrødet Mjølmums inneheld ca. 100 

malte melbillelarver, ifølgje MENY. 

26 

LITT SKEPTISK 

Når eg endeleg hadde fått tak i brødet, vart eg 

plutselig litt skeptisk. Skulle eg verkeleg ete 

larvebrød? Det høyrast jo ikkje særleg delikat 

ut. Så då vart brødet liggande to dagar på kjøkkenbenken 

før eg for fyrste gong smaka på det. 

Brødet var saftig og smaka nesten skuffande 

likt eit vanleg, godt grovbrød. Sjølv om det var 

larvar i brødet, så var desse malt til mjøl fyrst 

og ein kan ikkje sjå eller kjenne noko spor av 

dei. Etter den fyrste gongen har eg hatt brødet 

til både frukost og i nisteboksen og har eigentleg 

blitt litt glad i det. 

EIN LARVE INNEHELD OPP TIL 40% PROTEIN 

Så kvifor har ein nå plutseleg byrja å bake insekt 

inn i brød? Jo, det var då dette med miljø 

og berekraft. For det å dyrke fram animalsk 

protein frå til dømes storfe og sau er som mange 

veit, ikkje så bra for miljøet og fører med 

seg store klimagassutslepp og i tillegg mykje 

unødvendig bruk av energi. Ved å produsere 

Samanlikna med eit vanleg brød i same kategori (51- 

75% grovhet) inneheld brødet ca. 10% meir protein. 

meir protein frå til dømes mjølbillelarvar som 

brukast i dette brødet der ein larve inneheld 

opp til 40% protein, og ved mindre produksjon 

av storfe, kan ein minske utsleppa. Insekt og 

larvar produserast på mykje mindre jordareal 

og det gjer dei veldig berekraftige og sett eit 

mindre fotavtrykk på jorda. 

SMÅ ENDRINGAR KAN BETY MYKJE 

Det å bytte ut alt kjøtt frå storfe, gris, og liknande 

med insekt er kanskje ikkje så realistisk, 

men det gjeng an å bytte ut litt. Og om alle 

bytter ut litt, har plutseleg litt blitt til mykje. 

Derfor vil eg absolutt anbefale alle å prøve ut 

«framtidas mat» med larvar i brød! 


ØKONOMI 

EN GUIDE 

TIL PENSUM- 

PRISER 

DU KAN FÅ HVER FEMTE BOK GRATIS 

SiA Bok har heldigvis en app som kan brukes 

hos alle studentbokhandlere i landet. Denne 

gir deg muligheten til å få 50 prosent avslag 

på den femte boken du kjøper. Om du er litt 

langtenkt kan du få de dyreste bøkene på pensumlistene 

dine til en redusert pris. Dette app 

tilbudet er også under bokloven om bindingstid 

for tilbud, så her må man være på vakt om 

når boken er gitt ut. 

Ifølge studenttorget utbetales det i gjennomsnitt 

106 340 kroner som stipend og lån i året per student. 

Denne summen blir fordelt slik at en student 

i 2018 fikk utbetalt 21 268 kr første måneden 

i semesteret og så 7 975 kr hver måned. 

Den større summen første måned er forbeholdt 

innkjøp av utstyr til studiet og pensum. 

En student i Norge skal ifølge denne oversikten 

klare seg på 53 170 kroner i semesteret. 

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: PHILIP KORN 

BILLIG Å VÆRE STUDENT I NORGE? 

Det er ingen hemmelighet at det å studere er 

dyrt. Selv om vi bor i et veldig dyrt land, er 

Norge ifølge topuniversities.com det billigste 

landet å studere i. Det er fordi det er gratis å 

være student, men er det egentlig det? Selv om 

vi har en utrolig lav semesteravgift, må vi også 

ha pensum. 

De aller fleste som har vært student vet hvor 

bittert det er å bruke tusenvis av kroner på bøker 

hvert semester. For en 1. års sykepleierstudent 

som er tidlig nok ute til å få tilbudsprisen, 

vil pensumbøkene hos SiA Bok (Sørbok) koste 

5130 kroner for begge semestrene. Og andre 

året vil koste 5931 kr. For en 1. års økonomi og 

administrasjons students vil det med tilbudsprisen 

komme på 4640,- kroner. 

Det er flere studier det er vanskelig å regne 

ut den nøyaktige prisen på. Det vil være fag 

hvor bøkene byttes ut for nyere utgaver eller 

helt andre bøker, da vil pakkepriser og tilbud 

være vanskelig for bokhandlerne. Bokloven 

paragraf 5 sier nemlig at nye bøker og utgaver 

har en bindingstid som gjør at boken ikke 

kan selges for redusert pris. Det er også studielinjer 

hvor flere bøker brukes over mange 

semestre. For eksempel sykepleierstudiet som 

bruker bøkene de kjøper første året gjennom 

hele bacheloren. 

Uten jobb kan pensum bli en vanskelig utgift 

Som student får du kun utbetaling 11 måneder 

av året og skal ifølge stortinget se på det å være 

student som en fulltidsjobb. Stortinget foreslår 

derfor at du helst ikke jobber ved siden av studiene. 

Så om du ikke får deg sommerjobb så 

må du legge til side en andel av utbetalingene 

slik at du har mulighet til å betale for livets 

opphold i juli måned når det ikke utbetales stipend 

eller lån fra lånekassen. 

Ifølge nasjonal digital læringsarena skal en 

voksen mann klare seg på 8084 kroner i måneden, 

dette er uten å regne med boutgifter siden 

de varierer over hele landet. En kvinne skal 

klare seg på litt mindre, 7280 kroner. Om dette 

faktisk skal gå opp må du som student spare 

store deler av den første utbetalingen og bo 

veldig billig for å kunne leve i Norge. Ifølge SSB 

er gjennomsnittsprisen for en ettromsleilighet 

i Norge 7570 kroner i måneden. 

Det er i utgangspunktet vanskelig å leve på 

stipend og lån alene. Når du legger til prisen 

på pensum kan man kritisere påstanden om at 

det å være student er gratis. 

Det kan være en fordel å kjøpe brukte pensumbøker, 

men det har sine ulemper det og. Blant 

annet at det kommer nye utgaver av bøker til 

flere fag som kan være annerledes enn sin 

forgjenger. Dette kan i verste fall føre til manglende 

informasjon i faget. For mange kan det 

være irriterende med markeringer i bøkene, 

men dette er nok ett av de minste problemene. 

28 


OVERSIKT OVER PENSUM PAKKER TILBUDT 

AV SIA BOK VED SEMESTER START 

HØST 2018 EMNEKODE ORDINÆR PRIS TILBUDSPRIS 

EXAMEN PHILOSOPHICUM 978,- 828,- 

UTVIKLINGSSTUDIER 1. ÅRET 4270,- 3540,- 

STATSVITENSKAP 1.ÅRET 1806,- 1550,- 

ENGELSK 1. ÅRET 2127,- 1750,- 

STATSVITENSKAP ÅRSSTUDIUM 1806,- 1550,- 

SYKEPLEIE 1. ÅRET 2784,- 2430,- 

SYKEPLEIE 2. ÅRET 7031, 5931,- 

PEDAGOGIKK BACHELOR 1 ÅRET 3700,- 3050,- 

BARNS UTVIKLING 2480,- 2100,- 

PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP PED 157 og PED 156 5612,- 4640,- 

IMSENS VERDEN PED 155 og PED 158 1138,- 966,- 

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 2733,- 2400,- 

SOSIALT ARBEID 1.ÅRET 3222,- 2870,- 

SOSIOLOGI 1.ÅRET 2941,- 2600,- 

PSYKOLOGISKE EMNER 1487,- 1217,- 

RELIGION 1. ÅRET 3112,- 2646,- 

HISTORIE 1. ÅRET 4599,- 3819,- 

NATUR, HELSE OG BEVEGELSE 2388,- 2030,- 

VÅR 2019 EMNEKODE ORDINÆR PRIS TILBUDSPRIS 

SYKEPLEIE 3182,- 2700,- 

UTVIKLING AV LÆRERENS PED 231 OG PED 234 2504,- 2120,- 

PROFESJONELLE ROLLE OG 

IDENTITET 

BIOLOGI 1. ÅRET 2177,- 1877,- 

PEDAGOGIKK BACHELOR 3121,- 2760,- 

BIOINGENIØR 1.ÅRET 1997,- 1697,- 

SAMARBEID OG UTVIKLINGS 1627,- 1399,- 

SOSIOLOGI 1. ÅRET 2474,- 2100,- 

HISTORIE 2105,- 1795,- 

SOSIOLOGI ÅRSSTUDIUM 1578,- 1350,- 

EXAMEN PHILOSOPHICUM 978,- 848,- 

EXAMEN FACULTATUM HUMANIORAVARIANTEN 1018,- 888,- 

UTVIKLINGSSTUDIE 1.ÅRET 1199,- 1000,- 

SOSIALT ARBEID 1.ÅRET 3692,- 3190,- 

STATSVITENSKAP 1.ÅRET 1703,- 1499,- 

ENGELSK 1. ÅRET 1574,- 1299,- 

MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1. ÅRET 1867,- 1666,- 

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 2566,- 2250,- 

Kilde: SiA Bok

DEN STORE 

ELEFANTEN 

TEKST: HANS JØRGEN WENNESLAND, 

STUDENTPREST 

5. april Game of Thrones-quiz Teateret 

5. april Ørjan Nilsen-konsert Østsia 

10. april Vipers - Tertnes Aquarama 

12. april Karaoke med ESN Østsia 

12. april Åpning av Xland aktivitetspark Odderøya 

12. april Espen Berg Trio Kilden 

Uke 16 Påske Melkeveien 

20. april Tribute to Johnny Cash Håndverkeren 

24. april Under:sia X Sørveiv Østsia 

25. april Espen Barth Eide: hvor går verden? Teateret 

25. april William Hut og Subshine Teateret 

25. april I Sing My Body Electric + Torgersen/Fariello Kristiansand Kunsthall 

26. april Truecrimepodden LIVE Østsia 

27. april AQ Bymarka 21 terrengløp Aquarama 

27. april Kristiansand Platemesse Cinemateket 

3. mai Konspirasjonspodden Østsia 

3. april Fotballklubben LIVE Bluebox 

9. april Terrengkarusellen Dømmesmoen 

9. april Alice i Eventyrland Grimstad Kulturhus 

23.-25. april Dahlskes russerevy 2019 Grimstad Kulturhus 

27. april Truecrimepodden LIVE Bluebox 

29. apri I vår hage med Anne-Line Henriksen Grimstad bibliotek 

29. april Bukkene Bruse sykkelritt Dømmesmoen 

30. april X-Russefest med TIX Bluebox 

Kan vi ikke snakke om elefanten i rommet, 

sa en av deltakerne på samtalegruppa 

for mannlige studenter? Jeg 

tenker på religion. Det snakker vi ikke 

om. Sa han. 

Det vil si, litt snakker vi om det. De av 

oss som har et religiøst syn eller et livssyn 

som vi gjerne vil dele med andre, 

vi arrangerer møter og har stand for 

å informere. Rundt bordene i kantina 

kan det nok også forekomme samtaler 

om vrangsiden ved religion og religiøs 

praksis. Overgrep mot barn, for eksempel. 

Men en samtale om hva vi for 

egen del tenker og tror om de grunnleggende 

spørsmålene i livet, det er nok 

en sjelden fugl. 

I en tid da mange av oss vrenger store 

deler av livet og hverdagen på sosiale 

medier, er det fremdeles ikke så vanlig 

å fortelle om hva vi tenker, frykter og 

håper når vi har lagt oss om kvelden og 

støyen stilner av. Hva sier vi da til oss 

selv? Eller til Gud? Eller til noe annet 

der ute eller der inne? 

De fleste av oss som ikke har modellkropp 

synes det er litt flaut å kle oss 

nakne foran andre. Vil de le av meg? 

Vil de gjøre narr av meg? Slik tror jeg 

også det er med religion og livssyn. Vi 

er redde for at andre skal synes vi er 

naive, svake, uselvstendige, lite intellektuelle 

eller hva nå deres dom måtte bli. 

Det er nå en gang slik at vi alle lever 

i en ytre verden, og til den forholder 

vi oss på ulikt vis. Vi har også alle en 

indre verden, og den møter vi likedan 

på forskjellig måte. Det er ingen som 

ikke forholder seg til det eksistensielle. 

Derfor hadde det vært fint om vi også 

kunne øve oss i å snakke om det. 

Med årene har jeg blitt mer nysgjerrig 

på hva andre tenker omkring livssyn 

og religion. Det er mye mer givende 

enn å høre hvilken fotballklubb de 

støtter i den engelske eliteserien eller 

hvor i Syden de de foretrekker å reise 

på ferie. Og det er ingen forutsetning 

for en god samtale at vi mener det 

samme. Tvert imot. 

Elefanter er fantastiske dyr, og de er 

for store til at vi skal prøve å ignorere 

dem når de kommer inn i rommet der 

vi er. For et utrolig flott og interessant 

dyr, burde vi si. Det samme gjelder religion 

og livssyn. 

32 


EPLESMULDREPAI 

TEKST OG FOTO: INGRID NORDVIK KROSSBAKKEN 

INGREDIENSAR: 

4-6 EPLE 

2-3 SS SUKKER, (AVHENGIG AV 

KOR SURE EPLA ER) 

1-2 TS KANEL 

3 DL KVEITEMJØL, BRUK EIN BLANDING 

MELLOM SAMMALT OG FINT MJØL 

75 G KJØLESKAPSKALDT SMØR 

1 DL SUKKER 

SMØR/OLJE TIL Å SMØRE FORMA 

34 

SLIK GJER DU: 

1. SKRELL EPLA OG DEL DEI I BITER ELLER SKIVER. 

2. SMØR EIN PASSE STOR ELDFAST FORM. 

3. BLAND SAMAN EPLEBITANE, 2-3 SS SUKKER OG KANEL I FORMA. 

4. HAKK SMØRET I BITER OG SMULDRE DEI SAMAN MED MJØL OG 

SUKKER, TIL DU FÅR EIN LAUS, GRYNETE MASSE. 

5. FORDEL MASSEN OVER EPLEBLANDINGA I FORMA. STEIK PAIEN PÅ 

200 GRADER I CA. 20 MINUTT TIL DEN BLIR LITT GYLDEN PÅ TOPPEN. 

TIPS: BYTT GJERNE UT LITT AV MJØLET MED HAVREGRYN. Å TILSETTE ROSINER 

OG HAKKA NØTTER TIL EPLEBLANDINGA GIR OGSÅ EIN GOD SMAK. 

PAIEN PASSAR GODT MED VANILJEKESAM ELLER IS TIL. 

UNIKUM DIGGER 

BARNAS SØNDAG PÅ TEATERET 

TEKST & FOTO: MIA WRIGHT 

Søndager er det barnas dag på Teateret. Med ulike opplegg 

er det noe for enhver smak i løpet av en måned. Du kan gå 

inn på Facebook for å finne ut av hvilket opplegg som er når, 

men det er tre morsomme muligheter. Baldrian og Musa, 

som er et morsomt dukketeater som har vært populært blant 

barn i mange år. Du kan en annen søndag se Sirkusprinsessa 

og hemmeligheten, det er en visuell forestilling som handler 

om å være seg selv og vise hvem man egentlig er. Den siste 

er en improteaterforestilling som er ment for å engasjere og 

lage inspirerende historier. 

Da Unikum tok turen innom 24. mars var det improteater 

som sto for tur. Forestillingen tok plass på den koselige intimscenen 

som ga barna muligheten til å sitte mykt rett foran 

scenen, men også i gode sofaer med små bord bakover. Siden 

Teateret også har en allsidig og god restaurant var det litt ekstra 

deilig å ta med seg en brus og en nybakt bolle ned i salen. 

På scene sto komikerne Marthe Wilhelmsen, Christer Wold 

Sundstøl, Fredrik Jakobsen. De hadde klar en time med 

sketsjer og eventyr som barna i salen fikk lov til å være med 

å forme. Det engasjerte ikke alle barna, men de som turte å 

være med var virkelig med. Og de som ikke turte lo like godt 

som de andre barna. Det gjorde vi voksne også. Så om du 

ikke har et barn, en niese, eller nevø å ta med deg, vil jeg nok 

tørre å påstå at du som voksen kan le like godt. 

UNIKUM 

QUIZ 

Hvilken dag var den store skolestreiken for 

klima? 

Hva heter den 15 år gamle jenta som startet 

skolestreiken for klima? 

Hvor mange larver er det i ett larvebrød? 

Hvor mange studenter føler seg ensomme 

ifølge SHoT undersøkelsen? 

Hvilket campus ved UiA vant Campus 

Challenge 2019? 

Hvor mange studenter går på UiA? 

Hva heter nåværende STA-leder? 

Når er stemmeperioden for STA-valget? 

Hva heter nåværende rektor? 

Hva heter den nye rektoren som trer inn 

1. August 2019? 

1) 22. Mars; 2) Greta Thunberg (Sverige); 

3) ca 100; 4) 1 av 3 (29 prosent); 5) Kristiansand (5-8); 

6) Ca. 13000; 7) Benedicte Nordlie; 8) 25. April – 3. Mai 

(elektronisk); 9) Frank Reichert; 10) Sunniva Whittaker 


BSU 

Boligsparing for ungdom 

Få tilbake 

Staten gir deg 

200 kroner for hver 

1000-lapp du sparer 

(skattefradrag). 

Knallrente 

Bankens beste rente! 

Du får mer igjen enn 

du setter inn. 

Boliglån 

Når du beviser at 

du kan spare, sier vi 

lettere ja til boliglån. 

sor.no/bsu 

36

Unikum april 2019

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?