Navigare nummer 4 - 2018

aktivitetsdagboken aktivt. Du bes der om å sette opp konkrete og
oppnåelige mål, samt hvordan du vil oppnå dem og hvordan du vil
takle de hindringene du møter.
Da er du mye mer forberedt på det som venter, og det vil være
mye større sannsynlighet for at du lettere når målene dine.
SETT DEG MÅL
Noen eksempler på hvilke mål du kan sette deg:
- Å få så god kondisjon at jeg kan klare å ...
- Å bli så sterk at jeg kan klare å ...
- Å få energi og overskudd til å kunne ...
Og selv om det er langt viktigere å være sunn enn å tenke vekt,
kan også et vektmål være aktuelt og motiverende i en fase. Husk
bare at et hovedmål gjerne skal være en varig, mer aktiv livsstil. Et
vektmål blir dermed mer midlertidig.
Du oppfordres også til å sette opp noen punkter for hva som
skal til for at du skal fortsette med fysisk aktivitet. Altså få en mer
aktiv livsstil generelt.
GENERELLE RÅD
I Aktivitetsdagboken får gis det noen generelle råd: All bevegelse er
bra. Små grep i hverdagen kan ha stor betydning, og det er aldri
for sent å begynne. Regelmessig mosjon og minst 30 minutter
daglig aktivitet gir mest igjen for innsatsen, og om du blir varm og
andpusten får du ekstra stort utbytte av treningen.
Det oppfordres også til mindre stillesitting og mer fysisk aktivitet
gjennom daglige gjøremål. Det bedrer ikke bare formen, men øker
forbrenningen, er gull verdt for helsen og gir overskudd i hverdagen.
FRISKLIVSSENTRALER
Sjømannsidretten har tidligere orientert om at vi har et prosjekt
som heter «FriskSjø». Det er et samarbeid med Helsedirektoratet og
frisklivssentralene i de kommunene som har dette.
Hensikten og målet er at de som kan ha et behov for støtte til å
endre levevaner på grunn av økt risiko for sykdom, eller allerede
har utviklet sykdom, skal få dette gratis innen temaene kosthold,
fysisk aktivitet, tobakk, psykisk helse og søvn.
Frisklivssentralen er en kommunal, forebyggende helsetjeneste
som gir tilbud om hjelp til mestring av egen helse gjennom
individuell veiledning, kurs og grupper om de nevnte temaene.
Sjømannsleger, men også fastleger annet helsepersonell og NAV
kan også henvise til frisklivssentralen. Det er likevel også fullt mulig
å ta direkte kontakt selv.
Om dette høres interessant ut for deg eller noen kollegaer av
deg, så kan du lese mer om frisklivssentraler på helsedirektoratet.
no. Du kan også finne hvilke kommuner (over 250 kommuner)
som har denne tjenesten på helsenorge.no.
I treningsspalten vil vi dele noen enkle og gode
treningstips i denne og de neste utgavene:
1. Hva med å lage deg en fast, kort rutine som du skal gjøre hver dag?
Det kan f.eks. være x antall knebøy, x antall armhevinger og x antall sit-ups.
Etter få uker vil du merke fremgang.
2. Finn deg et treningsfellesskap. Avtal med en kamerat eller følg noen
treningstimer på et senter.
3. Tren om morgenen. Gjør treningsklærne klar på kvelden og ta de på med
en gang du står opp.
4. Finn den treningsformen du synes er gøyest. Det nytter ikke å velge den
som forbrenner mest eller er den mest effektive. Om du ikke synes det er
morsomt, så holder heller ikke motivasjonen i lengden.
5. Finn deg noen podkaster eller lydbøker du liker. Å lytte til disse mens du
trener vil gjøre at du gleder deg til økten.
Eksempler på hverdagsaktivitet fra aktivitetsdagboken:
GÅ TRAPPER: All bevegelse er bra helsen, som å velge trapper framfor heis.
ILLUSTRASJONSFOTO: BJARTE AMBLE/SJØFARTSDIREKTORATET
• Gå i trapper, ikke ta heis eller rulletrapp.
• Sitte mindre i ro, reise deg opp og bevege deg så ofte du kan.
• Gå eller sykle når du ikke skal lenger enn 1 km. La bilen stå.
• Avtale med venner å gå tur sammen i stedet for å møtes hjemme eller på kafe.
• Gjøre hus- og hagearbeid.
• Leke ute med barna/barnebarna.
Navigare 4 - 2018 | 51