Innavlsbrosjyre
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
INNAVL I<br />
TELEMARKFEET
INNAVL I TELEMARKFEET<br />
Telemarkfe er utrydningstruga, det er få individ att og innavlsgraden i populasjonen<br />
er høg. Avlsarbeid på Telemarkfe og andre utryddingstruga raser er ulikt avlsarbeid<br />
på raser som har stabile populasjonar, som til dømes NRF. Vi må fokusere på å bevare<br />
den genetiske variasjonen i Telemarkfeet, bruke mange oksar i avl og vi må tenke på kor<br />
nært i slekt individa er med kvarandre.<br />
Avlsarbeidet på Telemarkfe er nøydt til å vere eit bevaringsarbeid. Men ikkje bli fortvila!<br />
Å ta vare på genetisk variasjon har mange positive følgjer, produktive eigenskapar hos<br />
kua kan forbetrast sjølv om vi fokuserer på genetisk variasjon!<br />
Dagens situasjon 2018<br />
I dag har vi ca. 350 mordyr og gjennomsnittleg<br />
innavlsgrad i populasjonen er ~12,3%<br />
(2015). 12,3% innavlsgrad er høgt. Det er det<br />
same som resultatet av ein halvsøskenparing<br />
eller paring mellom onkel-niese/ tante-nevø.<br />
HELSØSKEN HALVSØSKEN DOBBELT SØSKENBARN<br />
F = 1/4<br />
= 25 %<br />
F = 1/16<br />
= 6,25 %<br />
F = 1/8<br />
= 12,5 %<br />
SØSKENBARN<br />
F = 1/8<br />
= 12,5 %<br />
ONKEL - NIESE<br />
F = 1/8<br />
= 12,5 %<br />
Undersøkingar i stamtavlene syner at vi parer<br />
ikkje halvsøsken med kvarandre og heller ikkje<br />
tante og nevø. Grunnen til høg innavlsgrad er<br />
gamal innavl som heng att frå korleis det vart<br />
avla tidlegare.<br />
Historia<br />
For ca. 200 år sidan var det ein gardsokse på<br />
kvar gard. Oksen vart bruka i eitt til to år før<br />
den vart bytta ut. I denne tida avla man berre<br />
på mordyr, det vil seie at ein ikkje la vekt på<br />
oksens kvalitetar i avlsarbeidet.<br />
Det var ikkje kjent at val av okse for eksempel<br />
kunne påverke avdrått og valet av okse var<br />
derfor vilkårleg. Etter 1850 byrja ein med eit<br />
meir organisert avlsarbeid og Telemarkfe vart<br />
registrert som eigen rase i 1856. Då byrja ein<br />
å avle på gode linjer både på mor- og farsida<br />
av slektstreet. I denne tida brydde ein<br />
seg ikkje om innavl og avla på det beste<br />
av det beste heile tida. Denne strategien<br />
førte til mykje innavl på gardane. Etter<br />
kvart begynte ein også å samarbeide om<br />
oksar, noko som resulterte i at alle dyr i<br />
et heilt område var i slekt med kvarandre<br />
og innavla.<br />
På slutten av 1800-tallet gav Stortinget<br />
tilskot til innkaup og underhald av premierte<br />
oksar som fylgde rasestandarden.<br />
Premierte oksar vart mykje bruka over<br />
lang tid, dei blei «avlsmatadorar». Deira<br />
genar gjekk att i nesten heila populasjonen.<br />
Frå 1920 til 1950 vart den gjennomsnittlege<br />
slektskapen mellom oksane dobla,<br />
og den gjennomsnittlege slektskapen<br />
i populasjonen auka raskt. Høg slektskap mellom<br />
individa i en generasjon gjev utslag i auka<br />
innavlsgrad i neste generasjon.<br />
(Kilde: Ola Syrstad, 2010; Hornqvæget betræffende;<br />
Jord og gjerning s.187-192).<br />
Telemarkfeet har alltid vore prega av innavl.<br />
Den einaste måten å minke innavlsgraden i<br />
populasjonen er å systematisk krysse inn framande<br />
genar. Om ein ikkje kryssar inn, kan ein<br />
ikkje halde ein slik liten populasjon innavlsfri<br />
for alltid, men det er mogleg å bremse innavlsutviklinga.<br />
Kva er innavl?<br />
Innavl kjem ved paring mellom slektningar,<br />
framfor alt nære slektningar.<br />
Dette fører til homozygosity by<br />
descent i populasjonen. Det betyr at<br />
individa får to allel i eit gen som er<br />
nedarva frå eitt og same individ, for<br />
eksempel foreldras bestefar (sjå bilde).<br />
I resultatet på bildet har genet<br />
berre ein variant å uttrykke og nedarva.<br />
Dersom dette individet ikkje<br />
hadde vore innavla hadde han hatt<br />
to variantar, det vil sei at han hadde<br />
vore berar av meir genetisk variasjon.<br />
Kor farleg er det eigentleg?<br />
Mange får friske kalvar sjølv om det er høg<br />
innavl? Telemarkfeet har alltid vore innavla<br />
og det går jo bra? Den kalven har 20% innavl<br />
og er den finaste i heile besetninga!<br />
Høg innavlsgrad i en populasjon er i seg sjølv<br />
ikkje nødvendigvis farleg, det er når innavlsgraden<br />
aukar raskt at det kan bli kritisk. Ved<br />
å la innavlsgraden auke raskt, tek vi ein stor<br />
risiko. Risikoen er at vi ikkje veit kva for genar<br />
som blir fiksert og kva som går tapt for alltid.<br />
Når innavlsgraden aukar, fikserast og forsvinn<br />
alleler og genetisk variasjon går tapt.<br />
Eit eksempel der genetisk variasjon har gått<br />
tapt og uheldige genar har verte fiksera er i<br />
Norsk Lundehund. Norsk Lundehund utfører<br />
no eit kryssingsprosjekt for å få inn meir genetisk<br />
variasjon, noko som er viktig for overlevinga<br />
til Lundehunden. Ein mage- og tarmsjukdom<br />
kalla Intestinal Lymfanglekstasi(IL)<br />
har vore nesten fiksert i populasjonen og var<br />
grunnen til 30% av dødsfalla. Hundane hadde<br />
også redusert fertilitet samanlikna med andre<br />
rasar. Årsaka til at desse problema har oppstått<br />
er at Lundehunden har vore nær utrydding<br />
fleire gonger, noko som har medført fleire<br />
såkalla genetiske flaskehalsar, som i sin tur har<br />
medført svært mykje innavl. Auka innavlsgrad<br />
(∆F) fører etter kvart til innavlsdepresjon.<br />
Innavlsdepresjon fører til mellom anna:<br />
• Nedsett fruktbarheit – kviger blir ikkje<br />
drektige, dårleg sædkvalitet, svake<br />
eller døde kalvar.<br />
• Redusert produksjonsevne for kvar<br />
10% auking i innavl vert mjølke<br />
mengde(kg) redusert med 3,2% i for<br />
hold til ein populasjon utan innavl.<br />
(Kilde: Morley, 1954 etter Falconer & Mackay, 1996<br />
Quantitative genetics kap 14.1)<br />
GEN<br />
ALLEL<br />
BESTEFAR<br />
TANTE<br />
RESULTAT<br />
BESTEMOR<br />
ONKEL<br />
SØSKENBARN 1 SØSKENBARN 2<br />
Følg det røde allelet. Figuren syner kva som skjer genetisk når ein parer slektningar<br />
med kvarandre. Genetisk variasjon går tapt.<br />
Dette inneber at når vi får innavlsauken under<br />
kontroll i Telemarkfeet, bevarer vi samstundes<br />
gode produksjonsevner. Dei viktigaste tiltaka<br />
er å bruke fleire oksar i avl, sørge for at det<br />
kjem inn fleire nye seminoksar og unngå nære<br />
slektskapsparingar.<br />
Telemarkfe-populasjonen er ein lukka og avgrensa<br />
populasjon, og det er ikkje mogleg å få<br />
ein slik populasjon heilt fri for innavl. Innavlsgraden<br />
som er i populasjonen no er det ikkje<br />
så mykje vi kan gjere med, om vi ikkje kryssar<br />
med andre raser. Vi må difor jobbe med det vi<br />
har og bevare det vi har att av genetisk variasjon.<br />
Bevare genetisk variasjon<br />
Genetisk variasjon er essensielt for at ein<br />
populasjon skal vere robust, overleve miljøforandringar,<br />
nye driftsformer og bruksområder.<br />
Det er og viktig for at populasjonen ikkje skal<br />
døy av fatale genetiske sjukdommar, som berre<br />
slår ut om dei vert arva frå både far og mor.<br />
Ideelt sett i ein liten og truga populasjon slik<br />
som Telemarkfe, skulle ein bruka ulike oksar<br />
på alle kyr, det vil seie like mange oksar som<br />
kyr. Det er ikkje mogleg i praksis og ikkje heilt<br />
ynskjeleg heller på grunn av at ein ynskjer<br />
avlsframgang i ulike eigenskapar. Det beste vi<br />
kan gjere i dagens situasjon er å bruke mange<br />
oksar.
Landslaget for Telemarkfe er avlsorganisasjonen for Telemarkfe i Norge.<br />
Telemarkfe er ein truga rase. Landslaget driv bevaringsarbeid med mål om å<br />
auke talet dyr, ta vare på genetisk variasjon, og utvikle rasen vidare i<br />
samsvar med gjeldande avlsmål<br />
Rød: 15 % C, 90% M, 100% Y<br />
Turkis: 100 % C, 30 % M, 30% Y<br />
Sort: 100 % K<br />
Sort: 100 % K<br />
Landslaget<br />
for Telemarkfe<br />
Gul: 30 % M, 100% Y<br />
Landslaget<br />
for Telemarkfe<br />
Landslaget<br />
for Telemarkfe<br />
Landslaget for Telemarkfe<br />
v/Dyrsku’n Arrangement AS, Nordbygdivegen LOGOOPPSETT<br />
60<br />
5 VARIANTER<br />
3840 Seljord. post@telemarkfe.no | Tlf: 35 06 57 70<br />
Formgiving: Jonny Andvik Trykk: Atles Trykkeri as 2018<br />
Landslaget<br />
Landslaget