W - Stavanger kommune

Det er høst
Dikt til eldres uke på Øyane Sykehjem 2. oktober 2012
Når vi kommer til september og oktober
merker du noe i din natur.
Det blir en lavere temperatur.
En dag kommer det en storm fra vest med
regn i store kaskader, og rundt deg lander de
vakre gule blader både her og der. Tilbake står
en mengde nakne trær. Men enten de står ved
fjord fjell hei eller mark, så er de beskyttet av
sin tette og sterke bark.
Men både vi og trærne har av erfaring skjønt,
at når våren atter kommer, vil alle bladen igjen
vise seg i grønt.
Omkring deg ligger markene ganske øde, for nå
har bøndene fått i hus markens grøde.
Blomstene i fjell have og hei er nå ganske lei,
for de vet at snart må de si takk for seg. Men
er det en staude er det ikke så naude.
Men det er noe som vi og stauden forstår, at
dette bare er en pause på livets vei, for til
våren er de tilbake for å glede deg og meg.
Tar du en tur i skogen kommer du til et tre,
så sier du: Du er et vakkert tre, og kan være
stolt av det, men jeg advarer deg om ting som
kanskje kan skje. Det er ikke sikkert at du får
stå i fred.
Det kan komme en storm som kan blåse deg
ned, og da blir du hogget i kubber og pinneved.
Noe annet som kan skje. Det er at noen
kommer og sager deg ned.
Av Ragnar Bergesen
Når snøen kommer blir du slept til nærmeste
elv, hvor vannet fosser i store strømmer, og
før du aner det, er du blitt til flytende tømmer.
Nedover elven flyter du av sted, og tømmerfløterne
de gir deg ikke fred. Du føler at du
er kommet i en sluk, når du tilslutt lander i et
sagebruk.
Her har noen bestemt at nå skal du komme til
nytte som papp eller papir eller fine materialer
til hus brygge og hytte.
Blir du til vegg eller tak, kan alle se, at du
fortsatt er et vakkert tre.
Men verre er det hvis du havner i en ved stabbel
som måles opp i favner, for da er du underveis
for å gi varme i ovn eller peis.
En kald høstdag kommer du i fyr og flamme, for
å gi noen av oss mennesker en ekstra god varme.
For dem som har blomster og bær i sin have,
er du nå som kompost en velkommen gave.
Tar vi senere en gang en tur ut i skogen der du
sto, vil vi se at noe nytt er begynt å gro.
Med ditt frø kommer det nå et nytt spir til et
tre, som vi alle håper for alltid får stå i fred.
På kalde regn og vindfulle dager sitter du i din
varme stue,og ser på det triste været som får
deg til å grue.
Selv noen solgløtt på denne tiden er ingen trøst.
Men det er en ting du og jeg vet, at dette skjer
hver eneste høst.
7