W - Stavanger kommune

36
Venninneforeningen
Kåneslaberas fylte 70 år
7 venninner feiret dagen 20. september
det må vel være rekord i venninnefellesskap og
«utholdenhet» at noen har holdt sammen i en
forening i samfulle 70 år? de 7 venninnenne som
feiret en slik dag, gjorde det den 20. september.
jubilantene kommer stort sett fra Ynglingen i
stavanger.
vi forstår det videre slik at ikke alle de som
den gang startet det hele, av ulike årsaker kunne
være til stede nå. men altså 7 av de opprinnelige
møttes altså da, til det vi vil betegne som en unik
sammenkomst.
da naturlig nok menn ikke hadde tilgang til en
slik begivenhet, har mortepumpens utsendte tatt
kontakt med enkeltpersoner for å få et lite innblikk
i virksomheten gjennom så mange år. og
kanskje også litt av det som skjedde den kvelden
i september da begivenheten ble markert? for
at en mannlig «fotograf» heller ikke skulle ødelegge
«idyllen», har vi fått tak i et bilde hvor alle
13 er med.
vi ville heller ikke gå inn på hvem som var/er
«leder/formann/kvinne», hvis de i det hele tatt
har en funksjon som denne? vi valgte derfor å
få kontakt med enkelte av dem og ba dem trekke
Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Privat
trådene bakover i tid for å gi oss et innblikk i hva
de har drevet med, inntil nå, i disse 70 år?
de var bare 15 år da det hele begynte en septemberdag
i 1942. de gikk på samme skole, våland
og i YaP (yngres avdeling piker) i Ynglingen.
det var etter et fødselsdagsselskap hos asta
Hinderaker at foreningen ble stiftet. og de skulle
møtes annenhver torsdag. det er visstnok noe
egenartet med venninner som søker sammen på
denne måten, og kaller det «forening»: I bergen
møtes de til «klubb» - På Østlandet møtes de til
«symøter». men i byen vår, en venninneflokk
som altså kaller seg «Kåneslaberas». og det har
de nå gjort i hele 70 år.
dette måtte selvsagt feires, altså den 20. september,
med tapas og tilhørende herligheter. I
disse årene har de også vært ute og reist. de
har vært i london og Paris, i roma, budapest
og Praha, videre i barcelona og madrid, Wien,
venezia og – i mandal, får vi vite. Årsaken til
nettopp dette siste stedet hadde sin grunn i at
en av «kånene», asta Hinderaker sammen med
mannen svend flyttet dit da de kom hjem til
norge etter mange års virksomhet ved sykehuset
i Haydom.