You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
det hevdes at stavangers største eksportartikkel<br />
før oljen var misjon. norsk misjonstidende ble<br />
lest av folk over hele landet, og i 1960 hadde<br />
bladet flere abonnenter enn stavanger aftenblad!<br />
På den måten nådde misjonsinformasjon<br />
ut til de ytterste skjær. misjonskvinnene var ofte<br />
bedre informert om byene på madagaskar enn<br />
om byene i sitt eget land.<br />
dette var før oljen overtok, men fortsatt befinner<br />
misjonens knutepunkt seg på misjonsmarka,<br />
som området kalles. der holder hovedadministrasjonen<br />
for det norske misjonsselskap (nms)<br />
til, og et steinkast unna ligger misjonshøgskolen,<br />
som har utviklet seg fra misjonsskole til en vitenskapelig<br />
høgskole med kompetanse på flere felt.<br />
filmsentralen ble opprettet på 40-tallet og fikk<br />
lokaler i administrasjonsbygget. I 1947 ble jan<br />
dalland ansatt som leder, og han fikk flere dyktige<br />
medarbeidere, blant dem sverre tinnå, som<br />
senere ble journalist i nrK. Ikke alle var like<br />
begeistret for initiativet. film ble av mange ansett<br />
som noe syndig i likhet med dans og felespill.<br />
men jan dalland og hans medarbeidere jobbet<br />
iherdig med å spre informasjon om hvor viktig<br />
filmvirksomheten var i misjonens tjeneste, og<br />
filmkveldene på bedehuset ble snart en suksess.<br />
«Oh, my God!» – det er denne filmsentralen<br />
som danner bakgrunnen for teaterstykket «oh,<br />
my god!». Premieren fant sted på rogaland<br />
teater den 22. september, og der møter vi jakob,<br />
16<br />
<strong>Stavanger</strong> – fra misjonsby til oljeby<br />
Tekst: Gerd Borgenvik<br />
som leder filmsentralen mens han venter på å bli<br />
godkjent og utsendt som misjonær av nms.<br />
stykket fikk god forhåndsreklame som et innslag<br />
i litteraturfestivalen Kapittel 12, og ble omtalt<br />
både i en formiddagssamling på sølvberget og<br />
som «Prat om misjon» fra scenekanten.<br />
etter premieren var anmeldelsene mange og<br />
meningene forskjellige. tarald aano I stavanger<br />
aftenblad brukte som overskrift: «misjonsfjolleri<br />
uten dybde,» og kom med utsagn som:<br />
«Ingen dype tanker om tvil og tro, men ren farse,<br />
og «Ingen av karakterene griper oss.»<br />
tomas sundnes drønen, førsteamanuensis i<br />
globale studier og religion på misjonshøgskolen,<br />
var mer positiv. stykket framstiller en ung<br />
manns kamp med kallet og ledelsen i nms, som<br />
mener at jakob ikke er moden nok for en slik<br />
tjeneste, men heller bør lage filmer om misjonærenes<br />
bragder på misjonsmarken. Han poengterer<br />
at dette er ment å være en komedie, men<br />
med mange undertoner, som kan sette tanker og<br />
følelser i sving hos et våkent teaterpublikum.<br />
journalist liv riser som vokste opp i stavanger,<br />
«i misjonsselskapets innerste sirkler», som hun<br />
sier, er heller ikke særlig positiv i sin anmeldelse i<br />
vårt land. Hun medgir at stykket rommer mange<br />
humoristiske innslag, men befinner seg for fjernt<br />
fra den fra virkeligheten det vil beskrive. «det<br />
minner for mye om russerevy», mener hun.
Change language