W - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre I stavanger 

NR. 4/2012 

36. ÅRGANG

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

Utgitt av: 

stavanger kommune 

oppvekst og levekår 

Redaktør: 

stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonskomité: 

lone Koldby 

lone.koldby@stavanger.kommune.no 

Halvor Ingebrethsen 

halvor.ingebrethsen@lyse.net 

gerd borgenvik 

gebo80@msn.com 

mette bagge 

mette.bagge57@gmail.com 

stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonens adresse: 

«mortepumpen» 

olav Kyrresgt. 23 

servicetorget 

Postboks 8001 

4068 stavanger 

Harald sæther Paulsen 

harald.paulsen@stavanger.kommune.no 

tlf. 51 50 72 44/988 57 133 

bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes 

fritt til alle over 67 år i stavanger kommune 

neste nummer kommer ut 1. mars 2013 

stoff må være i redaksjonen 

21. januar 2013 

Forsidebilde: Gammelt julekort. 

Opplag: 11.000 eksemplarer 

Layout: 

Grafica Hundsnes 

Trykk: 

gunnarshaug as 

Internett: 

www.stavanger.kommune.no/mortepumpen 

På redaktørkrakken: 

Mortepumpen – ditt blad! 

Internett har gjort det mulig å hente mye kunnskap 

en før ikke hadde tilgang til. leksikon var før den 

eneste kunnskapskilden som var tilgjengelig. Internett 

har mange kontaktpunkter, eksempelvis facebook, 

der du kan spore opp nye venner og holde 

kontakt med gamle. Her kan du og dine venner 

publisere alt og ingenting om deg selv og ditt liv. 

liker du det de andre publiserer, kan du gi utrykk 

for det ved å trykke på «liker» knappen. 

vi har et uttrykk som lyder: «noen liker moren og 

noen liker datteren.» I korthet vil det si at vi ser 

ulikt på ting. smaken er svært forskjellig. 

slik er også lesernes syn på mortepumpen. det 

ville i grunnen vært rart om det ikke var det. likevel 

er redaksjonen meget glad for all den positive 

tilbakemelding på at leserne liker mortepumpen. 

for at mortepumpen fortsatt skal være god og likt 

av de fleste lesere, trengs innspill fra – nettopp 

dere lesere. mange av dere sitter inne med mange 

synspunkter, opplevelser og minner som kan ha 

interesser for andre. et godt eksempel på det kan 

du lese på s. 32 der Helge monstad forteller en 

artig historie fra guttedagene. 

Hvis flere engasjerer seg, vil mortepumpen bli mer 

variert og innholdet mer interessant for flere. 

mortepumpen utgis av stavanger kommune. 

mortepumpen er ditt blad! bruk det! 

med denne utfordring ønskes en gledelig jul og et 

godt nytt samarbeidsår. 

redaksjonen vil ønske 

leserne en riktig god jul, 

takke for samarbeidet i 

året som er gått og ønske 

et riktig godt nytt år!

Mange av Mortepumpens lesere vil nikke 

gjenkjennende når de nå leser om Stavangers 

første sykepleiesjef, Liv Brynildsen. Vi 

kan trygt si at ingen har betydd så mye for 

hjemmetjenestenes utvikling i Stavanger som 

nettopp henne. I over 26 år satte Liv Brynildsen 

standard for den hjemmetjeneste som 

Stavanger kommune i dag kan tilby sine innbyggere. 

Hun var pioneren som fra 1970 og 

utover bygget opp det kommunale tilbudet. 

Liv Brynildsen kom til Stavanger først som 

lærer på Sanitetsforeningens sykepleierskole. 

Da stillingen som sykepleiesjef ble utlyst, syntes 

hun det var en spennende utfordring. Hun 

søkte og fikk den. Det kan Stavanger være 

glad for i dag! Mortepumpen møtte henne 

hjemme i Dalsetkroken. 

Den spede begynnelse 

På slutten av 1960 årene kan vi si at kimen til en 

hjemmetjeneste i stavanger kommune begynte 

å spire. det ble opprettet en sykepleiesjefstilling 

og en sykepleier stilling. fra før hadde kommunen 

en hjemmehjelper ansatt. nå skal det også 

bemerkes at kommunen allerede hadde en god 

husmorvikarordning, som etter hvert ble integrert 

i hjemmetjenesten. 

midlertidige retningslinjer for hjemmesykepleie 

ble vedtatt av stortinget i 1971. det innebar en 

plikt for kommunene å opprette en ordning med 

hjemmesykepleie. de som iverksatte tjenesten 

fikk stor dekning fra staten som gav 75% refusjon 

for lønnsutgifter og 100% for kjøreutgifter. 

liv brynildsen følte at det var en stor oppgave 

som lå foran henne å få gjennomslag for 

hvilken betydning det hadde for byen å få en 

Liv Brynildsen 

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby 

BYPROFILEN 

Sykepleiesjef Liv Brynildsen la grunnlaget for Stavanger 

kommunes gode hjemmetjenester. 

god utvikling av hjemmetjenestene. Hun hadde 

imidlertid gode medspillere i lederen for Helse 

og sosialstyret, lars vaage og leder for eldreomsorgsutvalget, 

torjer meling. sosialsjef lars 

rob var hennes sjef og en god støttespiller i det 

videre løpet. 

Hjemmesykepleie var en ny sektor innen 

omsorgstjenesten. få visste hva den innebar og 

arbeidsområdet var ukjent. det ble derfor en 

knallhard tid for å rekruttere fagfolk. I denne 

perioden hadde vi god hjelp av den veletablerte 

menighetspleien, der diakoner, slumsøstre og 

menighetsøstre i generasjoner hadde utført sykepleie 

og andre oppgaver i de private hjem, fortel- 

3

4 

1979. Liv Brynildsen med staben ved avdeling for hjemmesykepleie. 1. rekke fra v: Oversykepleier Mai Liss 

Kjuus, ass. sykepleiesjef Ingrid Torsteinsbø, sykepleiesjef Liv Brynildsen. Bak fra v: Oversykepleier Bjørg 

Svensrud, fysioterapeut Randi Moldestad, kontorassistentene Petra Egeli og Ruth Hodnefjell. 

ler liv brynildsen. de inngikk et samarbeid med 

kommunen og utgjorde en stor faggruppe i det 

videre arbeidet. 

likevel var det i begynnelsen, som også nå i våre 

dager, problemer med å dekke sommerferien. da 

var sykepleiesjefen på farten rundt i byen for å gi 

medisiner, ordne sårstell og ellers det som måtte 

gjøres av sykepleie i de mange hjem. 

En aktet sjef 

etter hvert begynte unge sykepleiere å interessere 

seg for hjemmesykepleie. dette var en ny 

måte å jobbe på. den var faglig krevende, blant 

annet fordi helsepersonellet ofte gikk aleine i 

hjemmene og ikke hadde et team å støtte seg 

til der og da. arbeidet var imidlertid interessant 

og faglig utviklende. også lønnen ble etter 

hvert konkurransedyktig. Hun bygget opp en 

stab med dyktige medarbeidere som så opp til 

henne og respekterte henne. liv brynildsen var 

en sjef med myndighet, men også med ydmykhet 

og hadde et varmt hjerte for sine ansatte. det 

førte til en velfortjent stavanger aftenblad pris 

«markblomster» i 1981. 

liv brynildsen fikk opprettet et samarbeid med 

sykehuset for å kartlegge utskrivningsklare pasienter. 

dette var meget nødvendig fordi pasienter 

ofte ble utskrevet fra sykehuset uten at hjemmesykepleien 

fikk beskjed. Hver torsdag gikk hun 

på sykehuset og hilste på de utskrivningsklare 

pasientene. da fikk hun presentere tjenesten de 

hadde å tilby og en viktig kontakt var opprettet. 

men det var den gang, da presset på tjenesten 

ikke kan sammenlignes med dagens. 

Tilbudene utvides 

vi kan trygt si at i løpet av en tyve års periode 

vokste stavanger kommunes tilbud innen hjemmesykepleie 

til noe av det beste i landet. liv 

brynildsen følte hun seilet i medvind. I hvert 

årsbudsjett ble det bevilget mer penger til avdelingen 

hennes. det førte til at avdelingen i 1974 

kunne organisere et heldøgns tilbud for sykepleie. 

et år senere ble den første fysioterapeuten og 

ergoterapeuten ansatt. også den psykiatriske 

siden av tjenesten ble styrket da avdelingen fikk 

en psykiatrisk sykepleier.

1983. Liv Brynildsen med hjemmesykepleiens administrasjon: Fra v. Oversykepleier Eldbjørg Haga, ass. 

sykepleiesjef Signe Lundh, oversykepleier Jan Arvid Børnes, sykepleiersjef Liv Brynildsen og oversykepleierne 

Solveig Sundt Hansen, Anne Helene Frostestad og Berit Nor Hansen. 

I denne tiden hadde kommunen god økonomi. 

oljevirksomheten var kommet godt i gang og 

kommunen følte at det nå var rett tid til å satse 

på omsorgstjenester. 

I 1979 hadde sosialkontorets avdeling «Hjelp til 

hjemmene» 51 sykepleiere, der av to spesialutdannede 

i psykiatri, og bort i mot 300 hjemmehjelpere. 

avdelingen hadde fysio- og ergoterapeuter, 

velferdskonsulent for eldre, konsulent for 

inntak i alders- og sykehjem og en ambulerende 

vaktmester. I tillegg bidro avdelingen med praksisplasser 

for sykepleier studenter. 

Knappere tider, flere oppgaver 

liv brynildsen var glad for at hun hadde satset 

så sterkt i «de gode tidene». allerede tidlig i 

80-årene begynte innstramminger i budsjettene. 

de rause bevilgningene skrumpet inn og hun 

var svært glad for den staben hun hadde klart å 

opparbeide. 

I 1987 ble sykehjemmene overført fra fylket til 

kommunen og liv brynildsens avdeling fikk alle 

byens sykehjem mer eller mindre i fanget. 

I 1980 ble avdelingen desentralisert og det ble 

opprettet pleie- og omsorgsavdelinger i bydelene. 

formålet var at publikum skulle få sine 

tjenester i bydelen der de bodde. dette er en 

ordning som fremdeles praktiseres. nå heter det 

bestillerkontor – en viktig ordning for bydelene. 

lov om Psykisk helsevern ble iverksatt i 1992. 

også forvaltningen av denne tjenesten ble tillagt 

avdelingen for Åpen omsorg som den etter hvert 

ble hetende. 

liv brynildsen ser tilbake og er takknemlig for 

det hun har fått være med på i sin tid i stavanger 

kommune. det har vært krevende. Ikke minst har 

politikere stilt krav til tjenestene for sine velgere. 

men også publikum har hatt forventninger som 

ikke alltid har kunnet innfris. avdelingen ble 

etter hvert en stor og krevende avdeling med 

mange ansatte og store økonomiske uttellinger. 

takket være gode medarbeidere ute og stab inne, 

var dette en spennende utfordring. 

5

6 

Sykepleiesjef Liv Brynildsen flankert av stolte medarbeidere da hun mottok Stavanger Aftenblads heder 

«Markblomster» i 1981. Foto: Stavanger Aftenblad. 

Kunnskap gir trygghet – Pårørendeskolen 

liv brynildsen har alltid interessert seg for 

sitt fag og i særdeleshet det økende fenomenet 

demens. Hun ble derfor med i nasjonalforeningens 

demensarbeid og ble oppnevnt som 

medlem av det sentrale demensutvalget. lokalt 

i regi av nasjonalforeningen, tok hun initiativ til 

oppstart av Pårørendeskolen. 

lenge så hun behovet for å kunne gi pårørende 

råd og veiledning. der er ingen som riktig kan 

gi forklaring på at antall demenspasienter er 

økende. før var sykdommen mer relatert til 

eldre mennesker. sykdommen er ofte snikende 

og oppdages ofte tilfeldig av familie, venner og 

arbeidskollegaer som ser avvik fra kjent adferd. 

gjennom Pårørendeskolen har hun møtt mange 

pårørende. disse pårørende oppleves som en 

gruppe som er taus, krever lite og de har mer enn 

nok med å få dagene til å gå rundt i sitt arbeid for 

sine demente. 

liv brynildsen har tro på at kunnskap gir trygghet. 

Hun synes det er et spennende frivillig 

arbeid, og så får hun selv verdifull erfaring fra 

pårørende som deltar på skolen. tar en bort 

den ressursen som pårørende representerer vil 

omsorgen kollapse, mener liv brynildsen som 

selv nå har passert 80 år. det er viktig og stimulerende 

å engasjere seg etter en blir pensjonist.

Det er høst 

Dikt til eldres uke på Øyane Sykehjem 2. oktober 2012 

Når vi kommer til september og oktober 

merker du noe i din natur. 

Det blir en lavere temperatur. 

En dag kommer det en storm fra vest med 

regn i store kaskader, og rundt deg lander de 

vakre gule blader både her og der. Tilbake står 

en mengde nakne trær. Men enten de står ved 

fjord fjell hei eller mark, så er de beskyttet av 

sin tette og sterke bark. 

Men både vi og trærne har av erfaring skjønt, 

at når våren atter kommer, vil alle bladen igjen 

vise seg i grønt. 

Omkring deg ligger markene ganske øde, for nå 

har bøndene fått i hus markens grøde. 

Blomstene i fjell have og hei er nå ganske lei, 

for de vet at snart må de si takk for seg. Men 

er det en staude er det ikke så naude. 

Men det er noe som vi og stauden forstår, at 

dette bare er en pause på livets vei, for til 

våren er de tilbake for å glede deg og meg. 

Tar du en tur i skogen kommer du til et tre, 

så sier du: Du er et vakkert tre, og kan være 

stolt av det, men jeg advarer deg om ting som 

kanskje kan skje. Det er ikke sikkert at du får 

stå i fred. 

Det kan komme en storm som kan blåse deg 

ned, og da blir du hogget i kubber og pinneved. 

Noe annet som kan skje. Det er at noen 

kommer og sager deg ned. 

Av Ragnar Bergesen 

Når snøen kommer blir du slept til nærmeste 

elv, hvor vannet fosser i store strømmer, og 

før du aner det, er du blitt til flytende tømmer. 

Nedover elven flyter du av sted, og tømmerfløterne 

de gir deg ikke fred. Du føler at du 

er kommet i en sluk, når du tilslutt lander i et 

sagebruk. 

Her har noen bestemt at nå skal du komme til 

nytte som papp eller papir eller fine materialer 

til hus brygge og hytte. 

Blir du til vegg eller tak, kan alle se, at du 

fortsatt er et vakkert tre. 

Men verre er det hvis du havner i en ved stabbel 

som måles opp i favner, for da er du underveis 

for å gi varme i ovn eller peis. 

En kald høstdag kommer du i fyr og flamme, for 

å gi noen av oss mennesker en ekstra god varme. 

For dem som har blomster og bær i sin have, 

er du nå som kompost en velkommen gave. 

Tar vi senere en gang en tur ut i skogen der du 

sto, vil vi se at noe nytt er begynt å gro. 

Med ditt frø kommer det nå et nytt spir til et 

tre, som vi alle håper for alltid får stå i fred. 

På kalde regn og vindfulle dager sitter du i din 

varme stue,og ser på det triste været som får 

deg til å grue. 

Selv noen solgløtt på denne tiden er ingen trøst. 

Men det er en ting du og jeg vet, at dette skjer 

hver eneste høst. 

7

8 

Bjørn Ingermann Endreson (1922 1998) 

«Eneren» som utstøtte seg selv 

Jeg hører ikke hjemme her. 

Mitt sinn har flukt mot andre vær 

hvor stormer står mot steile fjell 

og nakne skjær. 

Jeg kjenner ikke noen her – 

De lave bakker, blide trær, 

og mennesker som alltid vet 

hva dagen er. 

(fra «Kadens», 1946) 

den kosmopolitiske enstøingen i norsk kulturliv; 

instruktøren, skuespilleren, forfatteren, 

scenografen, oversetteren og teatersjefen ved 

rogaland teater, ville fylt 90 år den 20. januar. 

Han var født i Kristiania, men ble døpt i Haslum 

kirke, bærum, den 16. april 1922. blant 

fadderne nevner kirkeboken for Østre bærum 

bl.a. mormoren, Inger Kommedal, og onkelen, 

rasmus Kommedal. 

Av Reidar Frafjord 

moren var anna Kommedal (1901–1994) fra 

stavanger, og faren var reisende Haakon endreson 

(1891–1970) fra Kristiansand. de bodde 

sammen med morens foreldre på furu gård. 

bjørn fikk en søster, Inger liv, f. 1925, og en 

bror, tor jonas Haakon, f. 1931. da gutten 

var 8 år, flyttet familien inn i nybygd hus på 

gårdens område, furuveien 15. dette ble hans 

bosted inntil han i 1946 dro ut i verden. senere i 

livet, da han en periode pendlet mellom stavanger 

og bærum, stod alltid «sørlandsstua» her til 

hans disposisjon. 

I ungdomstiden var han en meget habil idrettsutøver 

sommer som vinter, faktisk et multitalent 

av de sjeldne. I fri-idrett satte han norgesrekorder 

for juniorer i spydkast og 110 m hekkeløp. 

I turn, alpin skisport og hopprenn ble han også 

en ener som etter hvert ervervet en betydelig 

premiesamling. samtidig var bjørn endreson 

et skolelys, et forhold som kulminerte med 

«særdeles tilfredsstillende» til examen artium 

på engelsk - linjen ved stabekk gymnas i 1942. 

alle utdanningsveier lå nå åpne for ham; det 

medisinske studiet ved oslo Universitet var 

aktuelt, men det ble med tanken. I stedet gjennomførte 

han statens gymnastikkskole, statens 

Kunstindustri- og Håndverkskole og litteraturfag 

ved Universitetet. 

allerede som 20-åring ble han engasjert i teaterarbeid, 

som en av initiativtakerne til bærum 

studioscene. Her opptrådte han bl.a. sammen 

med brødrene espen og Pål skjønberg, med 

deres mor, Henny skjønberg, som instruktør. 

I 1946 utgav bjørn endreson sin første og eneste 

diktsamling, «Kadens», som fikk en meget

positiv mottagelse. Han følte på den tiden en 

rastløs dragning mot ensomhet og meditasjon, 

noe som førte til fire års omflakkende liv. først 

og fremst i Usa hvor han selv regnet ut at 

han hadde vært innom 40 av statene og hatt 56 

jobber. Han arbeidet bl.a. på broadway i new 

York hvor han møtte arthur miller og fikk oppleve 

hva denne personen stod for. Han hadde 

ellers lange opphold i marokko og mexico. 

sin «masters degree» i teatervitenskap med 

temaet «lao-tse og taoismen» tok han ved 

lawrence College i appleton, Wisconsin. På 

universitetet der møtte han en medstudent, Priscilla 

leith Hartmann, som ble hans livsledsager 

i flere år framover. de fikk også en sønn, roderic, 

og flyttet til Hopi-indianerne i arizona hvor 

de oppholdt seg i over ett år. I dette samfunnet 

mottok han sterke inntrykk og impulser som 

kom til å bety mye for hans senere virke som 

teatermann. 

Som turner og fri-idrettsutøver I ungdommen. 

(Foto fra Haakon Endreson) 

da bjørn endreson sammen med Priscilla og 

roderic returnerte til norge på begynnelsen 

av 1950-tallet, fikk han arbeid ved riksteatret 

som instruktør og altmuligmann; sjåfør, programansvarlig 

og billettør. Han hadde også 

instruktøroppdrag ved det norske teatret og 

nasjonalteatret før han i 1956 kom til stavanger 

og rogaland teater. Her slo han rot der han 

selv hadde røttene sine. I et intervju svarte han 

på spørsmålet: «Hvorfor hit»? 

«bl.a. fordi jeg stort sett har slekten på disse 

kanter. skulle jeg ha hengt det riktige gårdsnavnet 

til endreson, måtte det blitt joa. farfar 

var fra joa på jæren, mor fra stavanger. og slik 

kunne en følge slekten – mormor fra fossmark 

i lysefjorden, morfar fra Kommedal i frafjord. 

besteforeldrene mine eide eiganes gård der 

hvor gravlunden ligger i dag. det var naboeiendommen 

til den kiellandske ledaal.» 

9

Ikke lenge etter ankomsten, i februar 1957, startet 

han det legendariske barneteatret ved rogaland 

teater, en unik institusjon også i europeisk 

sammenheng. Her fikk barn opplæring i teater, 

barn spilte for barn og slapp til på scenen med 

profesjonelle veiledere. endreson skrev selv 

stykkene barneteatret oppførte de første årene, 

og gjennom disse viste han hvordan han tok 

barna på alvor. 

etter tre år, i 1960, ble bærum-nomaden med 

de rogalandske røtter sjef for selve rogaland 

teater og hadde denne funksjonen i 10 år, en 

lengre sjefstid enn noen andre har prestert. Han 

kunne se tilbake på et imponerende repertoar 

som både var dristig og aktuelt. men da han sa 

takk for seg i 1970, som 48-åring, var han helt 

utslitt, utbrent og nedbrutt og rimelig lei av alt 

som dreide seg om teater. 

Han lå på sykehuset da han fikk telefon fra 

teatersjef tormod skagestad ved det norske 

teatret i oslo med spørsmål om han ville gå 

gjennom et manus av den irske dramatikeren, 

samuel beckett, med tanke på regi. dette var 

stykket «mens vi venter på godot», et skuespill 

som ble gjennombruddet for det absurde teater, 

og som beckett vant verdensberømmelse for. 

det som endreson gjorde med beckett, var 

ikke mindre enn et under. På 1960-tallet hadde 

fjernsynsteatret forgjeves prøvd å gi nordmenn 

forståelse for den absurde dikteren, men ble 

møtt med seernes raseri og fnys, dette ville de 

ha seg frabedt. og i sin sjefstid på rogaland 

teater hadde han som et eksperiment satt opp 

becketts «sluttspill». da gikk folk under forestillingen, 

og til slutt satt det åtte personer igjen 

i salen. stykket ble spilt to ganger før det ble 

tatt av plakaten. 

nå fikk bjørn endreson i møtet med den irske 

minimalisten nytt kunstnerisk liv, som becketts 

«tvillingsjel», som han selv uttrykte det. «det 

er beckett som holder liv i meg; fysisk, psykisk 

og økonomisk. jeg får penger for å gå inn på 

scenen og snakke om meg sjæl», uttalte han i 

et intervju. endreson maktet å lytte seg fram 

til becketts røst og få hans små mennesker 

som sysler med sine vanlige gjøremål midt i en 

10 

Sammen med mor, søster og bror. 

(Foto fra Haakon Endreson) 

iskald verden, til å framstå galgenhumoristiske 

og også optimistiske midt i tomheten. 

de to møttes bare en gang, på en bar i Paris over 

en irsk whisky, men de vekslet nesten ikke ord 

med hverandre. de delte stillheten. senere korresponderte 

dikter og regissør tett og ordknapt 

i en brevveksling der beckett skrev på bittesmå 

visittkort, mens endreson svarte ham på julekort 

av munn- og fotmalende kunstnere. 

I 1991 hadde bjørn endreson arbeidet seg 

igjennom og satt opp alle becketts 20 skuespill 

på nynorsk på det norske teatret, som etter 

hvert ble en av verdens fremste beckett-scener. 

Han var en språklig begavelse som hadde 

stor sans for den dramatikken som hverken 

sløser med ord eller meninger. Han oversatte 

også mye av Harold Pinter og ellers alt fra 

«Pippi langstrømpe» og «ole brumm», musikalen 

«Cats» og «les miserables», til Ibsens 

«brand». for barn skrev han fem skuespill, 

bl.a. «Hei, Kolumbus – nei, Kolumbus» som 

vant førsteprisen for beste barnestykke i 1985.

jørn Ingermann endreson har blitt karakterisert 

som «en vill blomst på den andre siden av 

gjerdet». men han ble ikke utstøtt, han var bare 

den han selv ville være; valgene var hans egne. 

I langt større grad enn andre kunne skolelyset 

og toppidrettsmannen fra furu gård i bærum 

stikke sin livsløype etter eget hode. 

bjørn endreson kom til stavanger 34 år gammel 

og skulle bli værende her i byen i 42 år. 

sammen med skuespiller edith ottosen bodde 

han mange år på buøy, og de seneste årene, da 

kreftene for alvor sviktet, hadde han et godt 

oppholdssted på Øyane alders- og sykehjem. 

der sovnet han fredfullt inn, 76 år gammel, den 

12. november 1998. Han ble bisatt i stavanger 

Krematorium den 20. november, og etter eget 

ønske ble hans aske strødd i Hafrsfjord. 

Sammen med søster og bror i juleselskap på 

1990-tallet. (Foto fra Haakon Endreson) 

Foto fra broren Haakons bryllup. Faren til venstre i bildet og moren til høyre, ved siden av Bjørn. 

11

Bokanmeldelse 

12 

«Vandring mot varden» 

En fortelling om bonde og lærersønnen Sigmund Sunnanå sitt liv i yrke og fritid. 

Forfatteren Svein Helgesen, født i Sauda i 1948 og har bodd på Bru i Rennesøy 

siden 1980. Politisk aktiv og i perioden 19972000 var han statssekretær 

for Jon Lilletun i Kirke, utdannings og forsknings departementet. 

Seniorforsker 20002002 ved Rogalands forskning 

og til 2007 utdanningsdirektør i Rogaland. 

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Bilder: Forlaget Horisont 

en ny bok fra forlaget «horisont» er kommet på 

markedet. Den beskriver skolepersonligheten 

sigmund sunna nå sitt liv og virke gjennom 

80 år. Boken er ført i pennen av skolemannen 

og spesialrådgiveren Svein Helgesen og har 

fått tittelen «Vandring mot varder». Forfatteren 

betegner boken i tre punkter, som «en skolehistorisk 

reise – En kulturhistorisk reise og en 

personlig livsreise. 

sunnanå betegnes som gjennom flere tiår å har 

vært en nasjonal aktør i fremste rekke innen 

norsk skole og lærerutdanning. Boken gir dermed 

et bilde av de reform- og endringstider det 

da har vært for norsk samfunnsutvikling med 

skole- og utdanning som et spesial felt fra midt 

på 1930 tallet og frem til i dag. 

Men sigmund sunnanå var også aktiv på flere 

andre områder, som dreng, sildelosser, løebygger, 

befal og – buss- og taxisjåfør. 

Boka gir altså et fargerikt bilde av skole mannen 

sigmund sunnanå, som det varme, inkluderende 

mennesket han har vært i rollen som ektefelle, 

far, bestefar, venn, lærer og leder, uttaler forfatteren 

svein helgesen som har maktet å gi 

et omfattende og helstøpt bilde av sunnanås 

«Vandring mot varden» 

PS: Boken kan bestilles: Seniorrådgiver Svein 

Helgesen, Vakthusveien 7, 4158 Rennesøy/ 

e-post: shelge2@online.no eller telefon til 

Forlaget Horisont 992 50 924 -. 

Pris kr. 250, eksklusive porto.

Det er vanskelig å finne det helt perfekte 

juletreet, selv om du kjøper det 

hos en profesjonell juletreforhandler 

på torget. Enda vanskeligere er 

det når du er så heldig å bli invitert 

av gode venner til en hyggelig tur i 

skauen for å finne Treet. Vel, vel, jeg 

fant et denne gangen også, nesten 

perfekt. Symmetrisk og flott på tre 

sider og litt glissent på den fjerde. 

Men hva gjør vel det? Man plasserer 

bare den glisne siden inn mot et 

hjørne. Og bruker man i tillegg litt 

grønn ståltråd og drar et par av greinene 

sammen, skjuler man manglene 

ganske godt. Treet ser bortimot perfekt 

ut. Juletreet er på sett og vis et speilbilde 

av oss alle. Vi har våre gode 

sider og våre mindre gode. Fra noen 

sider tar vi oss godt ut, fra andre ikke. 

Det er alltid noe vi kan eller bør rette 

på. «For Guds ansikt stiller vi oss 

alle frem,» skriver Paulus i sitt andre 

brev til kori nterne. Gud ser oss og tar 

imot oss akkurat slik som vi er, både 

med våre gode og våre mindre gode 

sider. Han ser det vi prøver å glatte 

over, og det vi prøver å rette på. Han 

ser at under den nesten perfekte overflaten 

trenger treet næring for ikke 

Tro og tanke 

Det nesten perfekte juletre 

å miste nålene, og gjennom bibel og 

bønn viser han oss vei til kilden, der 

vi kan hente den næringen vi trenger. 

Holder vi oss nær til kilden, vil Gud 

«la lyset skinne i våre hjerter, slik at 

kunnskapen om Guds herlighet i Jesus 

Kristus kan lyse fram» – gjennom oss, 

slik julen stråler mot oss gjennom et 

vakkert – om enn bare nesten perfekt 

juletre. 

Håkon Borgenvik 

13

En skillsmisse. I København har 

det vakt en del opmerksomhed, 

at den bekjendte kunstelsker dr. 

phil., brygger jacobsen er blitt 

skilt fra sin smukke hustru, fru 

lilly j., født Kohl, med hvem 

han nylig indgik egteskab efter 

sin første hustrus død. brygger 

jacobsen har i disse dage 

udsendt kort til familie og venner, 

hvori han meddeler, at egteskapet 

er ophævet paa grund 

af aldersforskjel. den unge fru 

jacobsen har forladt byen, og 

en af de nærmeste dage tiltræder 

dr. jacobsen selv en udenlandsreise, 

der rimeligvis vil strække 

sig over et aars tid. 

14 

Hva er en nyhet? 

Hvis en hund biter en prest, er det ingen nyhet. 

Hvis en prest biter en hund: Da er det en nyhet. 

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Illustrasjoner: artdesigncollection 

Pressen er meget bevisst på hva som er en nyhet. Redaksjonene får sikkert mange 

artige tips. Fra innsenderens side fortonet seg som en nyhet. Men det er poenget som foreligger, 

som avgjør om pressen synes dette er interessant for videreformidling. 

Ved å følge med i de notisene en del aviser presenterer hva som ble oppfattet som en 

nyhet for mangfoldige år tilbake, er det interessant hvordan dette har forskjøvet seg, i alle fall 

i norsk presse. Eksempelvis er det mye morsomt å finne i Stavanger Aftenblads spalter om det 

som ble oppfattet som nyheter og som fikk spalteplass for 100 – 70 – 50 og 25 år siden. 

La oss ta en titt på disse begivenhetene, som i alle fall i sin språkbruk og form, 

sikkert hadde havnet i refusjonskassen i dag. La oss se på noen «nyheter», 

vesentlig tilbakedatert til for 100 år siden. 

Brand. der ble i gaar meldt 

brand i Pedersgt. 8. en brandmann 

syklede derhen. 

Hjemlengsel. en ung kvinde fra 

lunde, reiste for 23 aar siden til 

amerika, men har aldrig rigtig 

kunnet trives derover. nu er 

hun og hennes mand og deres 

otte børn komne tilbage til 

fødebygden for ikke at forlade 

den mere. 

Barnedåben blev udsatt. det 

fortelles at barnedåben i distriktet 

blev udsatt i går i anledning 

af fotballkampen mellom 

viking og lyn. 

Selvangivelse. det er en forandring 

på selvan givelserne i 

år. Hvis de eier en flyvemaskin, 

skal den opføres under 

rubrikk 26!

Stavanger Privatbank har i 

1908 paa en omsetning af ca. 

142 miljoner kroner havt en fortjeneste 

af kroner 197.328,48. 

Hatten kom igjen. I sommer, 

mens arbeidet paagik med nedlægning 

af rørledningen ude i 

mosvandet, mistet en af arbeiderne 

sin filthat. Han fandt den 

ikke igjen, og senere har den 

ikke været set, før den i dag 

meldte sig selv. den var nemlig 

gaat nedover i ledningen 

til byen og havned i ventilerne 

i dampmaskinen paa egenæs 

pumpestation. Her gjorde den 

slige ophævelser, at man maatte 

stanse det hele maskineri 

for at se, hva der var tis. og 

dermed blev hatten atter disponibel. 

men den havde lidt 

en saa sørgelig medfart paa sin 

underjordiske færd, at eieren 

neppe har nogen større grund til 

at glæde sig. 

Stortingsmand Gjedrem var 

for nogle uger siden saa uheldig 

at faa noget af huden afskrabet 

invendig i venstre haand. saaret 

grodde igjen, og han agted 

ikke paa det, men 2-3 uger efter 

begyndte det at verke i haanden, 

og det var nær gaat over til 

blodforgiftning. Han ligger nu 

under lægebehandling i egersund. 

der skal ikke nu være 

nogen fare. Det var betryggende 

(redaksjonens bemerkning) 

Kirkegaardsvagten. om jeg 

ikke husker feil, var det i fjor 

nogenlunde paa denne tid at 

kirkegaardsvagten ophørte at 

fungere. jeg haaber, at vedkommende 

styrelse nu indser 

nødvendigheden af at la vagten 

forrette aaret rundt idet den tiltagende 

trafik over kirkegaarden 

mer end tidligere gjør dette 

nødvendigt. I fjor la jeg merke 

til at høns i svære flokke fra 

lagaardsveien havde fast tilhold 

efterat vagten var ophørt, 

og ligesaa flokke af sauer lige 

indunder jul beitende mellom 

selve gravene. naturligvis var 

ikke dette saueeiernes mening; 

men naar ned ved Hillevaagsvandet 

var snauædt, var det 

naturlig at dyrene trak op til 

federe beite. 

Epilog: Det må erkjennes at 

det automatiske rettskrivningsprogrammet 

har vært 

i høy beredskap og aktivitet 

under nedskrivningen av 

ovennevnte artikkel. Språket 

har tydeligvis endret seg 

siden år 1912. 

15

det hevdes at stavangers største eksportartikkel 

før oljen var misjon. norsk misjonstidende ble 

lest av folk over hele landet, og i 1960 hadde 

bladet flere abonnenter enn stavanger aftenblad! 

På den måten nådde misjonsinformasjon 

ut til de ytterste skjær. misjonskvinnene var ofte 

bedre informert om byene på madagaskar enn 

om byene i sitt eget land. 

dette var før oljen overtok, men fortsatt befinner 

misjonens knutepunkt seg på misjonsmarka, 

som området kalles. der holder hovedadministrasjonen 

for det norske misjonsselskap (nms) 

til, og et steinkast unna ligger misjonshøgskolen, 

som har utviklet seg fra misjonsskole til en vitenskapelig 

høgskole med kompetanse på flere felt. 

filmsentralen ble opprettet på 40-tallet og fikk 

lokaler i administrasjonsbygget. I 1947 ble jan 

dalland ansatt som leder, og han fikk flere dyktige 

medarbeidere, blant dem sverre tinnå, som 

senere ble journalist i nrK. Ikke alle var like 

begeistret for initiativet. film ble av mange ansett 

som noe syndig i likhet med dans og felespill. 

men jan dalland og hans medarbeidere jobbet 

iherdig med å spre informasjon om hvor viktig 

filmvirksomheten var i misjonens tjeneste, og 

filmkveldene på bedehuset ble snart en suksess. 

«Oh, my God!» – det er denne filmsentralen 

som danner bakgrunnen for teaterstykket «oh, 

my god!». Premieren fant sted på rogaland 

teater den 22. september, og der møter vi jakob, 

16 

Stavanger – fra misjonsby til oljeby 

Tekst: Gerd Borgenvik 

som leder filmsentralen mens han venter på å bli 

godkjent og utsendt som misjonær av nms. 

stykket fikk god forhåndsreklame som et innslag 

i litteraturfestivalen Kapittel 12, og ble omtalt 

både i en formiddagssamling på sølvberget og 

som «Prat om misjon» fra scenekanten. 

etter premieren var anmeldelsene mange og 

meningene forskjellige. tarald aano I stavanger 

aftenblad brukte som overskrift: «misjonsfjolleri 

uten dybde,» og kom med utsagn som: 

«Ingen dype tanker om tvil og tro, men ren farse, 

og «Ingen av karakterene griper oss.» 

tomas sundnes drønen, førsteamanuensis i 

globale studier og religion på misjonshøgskolen, 

var mer positiv. stykket framstiller en ung 

manns kamp med kallet og ledelsen i nms, som 

mener at jakob ikke er moden nok for en slik 

tjeneste, men heller bør lage filmer om misjonærenes 

bragder på misjonsmarken. Han poengterer 

at dette er ment å være en komedie, men 

med mange undertoner, som kan sette tanker og 

følelser i sving hos et våkent teaterpublikum. 

journalist liv riser som vokste opp i stavanger, 

«i misjonsselskapets innerste sirkler», som hun 

sier, er heller ikke særlig positiv i sin anmeldelse i 

vårt land. Hun medgir at stykket rommer mange 

humoristiske innslag, men befinner seg for fjernt 

fra den fra virkeligheten det vil beskrive. «det 

minner for mye om russerevy», mener hun.

det mest interessante er å lese hva sverre dalland 

har å si, sønn av jan dalland. Han var selvsagt 

svært spent da han kom fra oslo for å overvære 

forestillingen. «det var bare hårfargen til jakob 

som kunne minne om far,» sa han. jan dalland 

ble født i Kina i 1913. Han var begavet og snakket 

både mandarin, engelsk og norsk flytende. 

I norge begynte han på Kg (Kristelig gymnasium), 

og siden tok han teologisk embetseksamen 

ved menighetsfakultetet. Under krigen var han 

prest i levanger, men flyttet siden til oslo og 

stavanger, der han ble ansatt ved filmkontoret i 

1947. Interessen for film hadde han med seg fra 

guttedagene, så det var ingen tvil om at han hadde 

gode forutsetninger for denne jobben. 

bortsett fra hårfargen var det en ting til som 

kunne minne om jakobs skjebne. jan dalland 

hadde også kall til å reise ut som misjonær, men 

han ble hindret av en alvorlig trafikkulykke, der 

han fikk knust et kne. 

sverre dalland konkluderer: «en svakhet i stykket 

er at manusforfatteren ikke forstår at noen 

kan være kristne eller hvor sterkt et kall kan 

være.» og: «så flott stykket enn var, så var det 

egentlig mobbing av en gruppe som er villig til 

å ofre seg for sin tro». og til slutt: «men det er 

vel ikke så lett å skildre en tro som man ikke 

tror på?» 

lørdag 20. oktober var det et misjonsinteressert 

publikum som inntok teateret, og etter forestillingen 

skulle det være samtale fra scenekanten 

og anledning til innspill fra salen. det var med 

både spenning og forventning undertegnede inntok 

sin plass på balkongen. til å begynne med 

var jeg bare forundret. Hva mente regissøren 

egentlig? skulle ikke stykket handle om misjon? 

men her var ikke spor av gjenkjennelse å finne 

for en med tilknytning til nms. 

den siste replikken kom fra en i salen: «dette 

var ren harselas, en hån mot alle dem som gjør 

og har gjort en uegennyttig innsats i misjonens 

tjeneste.» «da klappet jeg for første gang,» sa 

en legemis jonær som jeg traff utenfor teateret. 

gjennom 30 år har han og kona levd for å 

hjelpe fattige og syke til å få et bedre liv. de har 

behandlet polio og tuberkulose og medvirket til 

at spedalskhet er blitt utryddet i landet der de har 

arbeidet. de bruker ikke store ord om seg selv og 

det de har utrettet, men er glade og takknemlige 

fordi de har hatt et rikt og meningsfylt liv. 

I all misjon går ord og gjerning hånd i hånd. det 

skjer i skolearbeidet, ved klinikker og sykehus, i 

blinde- og døvearbeid, på barne- og eldrehjem, 

og i kirken – over alt hvor det er behov for en 

hjelpende hånd og noen trøstende ord. 

jeg har hatt mye glede av rogaland teater siden 

jeg flyttet til stavanger i 1973, men slik var det 

dessverre ikke denne gang. jeg kan bare si: «better 

luck next!» 

Foto: Gerd Borgenvik. 

17

Glædelig jul 

18 

Et innblikk i julekortets historie 

Av skuespiller Erik Svendsen 

Skuespiller Erik Svendsen var kjent i Stavanger 

for sitt engasjement for eldre. Han gledet 

Mortepumpens lesere med artikler omkring 

våre juletradisjoner. Erik Svendsen var i mange 

år ansatt på Rogaland teater. Før det virket han 

i Bergen og var den første i Norge som startet 

med kirkespill. Han utgav også sangboken «Kan 

du minnes», viser og sanger for eldre. 

Følgende artikkel sto i Mortepumpen nr. 4 1981. 

Den gjengis nå til glede for nye lesere. 

«Ha det –» er den mest kalde, innholdsløse og 

likegyldige hilsen blant nåtidens mennesker. den 

sier ingen ting. Hva er det man skal ha? godt eller 

ondt? det ligger helt opp i dagen at «Ha det –» er 

en forkortelse der slutten mangler. 

for 2000 år siden skrev Cicero til sin hustru og 

datter: «Hvis du er min livs glede, tullia, har det 

godt, har også jeg det godt.» se det var noe helt 

annet. det er en hilsen med mening i. 

Ved juletider får folk flest dårlig samvittighet. De 

fagre nyttårsløfter ble heller ikke i år innfridd. tenk 

på alle de brev som ikke ble skrevet. det er en kunst 

å skrive brev og folk flest behersker den ikke lenger. 

like lite som det kan den kunsten å ha tid for 

hverandre i hverdagen. les hva johan falkberget 

skriver: «den dag det ikke skrives brev, vil livet 

miste mye av sitt lys og sin varme. Hvem vil utlevere 

sine inderste kjensler til kringkasting og tv? 

Ingen.» med johan falkbergets vise ord i minnet 

skal vi se litt på en helt spesiell form for skriftlig 

kontakt: julekortene! 

som med «Ha det –» er «– glædelig jul» en amputert 

form. Her er det første ledd som er radert bort. 

«– glædelig jul» er en forkortet form av en opprinnelig 

alvorlig ment hilsen i høytidens stund. den 

ble fremført mundtlig: «maa det være mig tilladt, at 

Antakelig verdens første julekort. 

ønske eder og eders smukke familie, en i alle Henseende 

glædelig Jul!» Skulle det gjøres ekstra flott 

sa man kanskje «julehøytid!» når overbringeren 

hadde utført sitt ærend la han ofte igjen et overrekningskort, 

der hilsenen var nedskrevet. Kortene ble 

lagt i en skål, eller en vase, på bordet. 

ettersom tiden har ruslet og gått har vi fått mindre 

og mindre tid for hverandre. ordet «gledelig», ble 

for langt og ble til «god». 

«god jul» hører du ropt til deg på gaten. I trengselen 

kan det være vanskelig å oppfatte fra hvilket travelt 

menneske den kom. Kanskje var den også ment til 

en helt annen? for ikke å snakke om mannen som i 

juletravelheten falt om utenfor et varemagasin. Han 

var blitt truffet av noe nedfallende fra oven. I det 

skiltet, for det var det, falt videre fra hodet mot bakken 

leste han «god jul.» jo, man takker! en noe 

uvanlig form for julehilsen det der. la oss samle oss 

om en mer behagelig form: julekortet. 

det avløste den muntlige lykkeønskning og dermed 

mistet overrekningskortet sin verdi. men man fortsatte 

å legge julekortene i en skål på bordet. skikken 

med å sende julehilsen pr. postkort er en av 

våre yngste juletradisjoner som lenge var preget av 

victoriatiden og dens smak. senere har den forsøkt 

å følge tiden, men likevel uten å miste kontakten 

med sitt opphav. 

sir Henry Cole het en engelsk embetsmann som 

skrev barnebøker og ble regnet som en betydelig 

pedagog. Han skapte victoriamuseet og var initiativtakeren 

til reisningen av albert Hall. I 1843 

ga han maleren john Calcott Horsley en merkelig 

bestilling: Kunne han lage 1000 kort som sir Henry 

skulle bruke som julehilsen? Horsley utførte oppdraget 

og tegnet et kort. dette ble trykket i et opplag 

på 1000 som Horsley selv kollorerte for hånd. med

ette regnet han seg selv som skaperen av det første 

julekort. 

dette var i 1843. I året 1845 sendte det britiske 

postvesen ut 25 000 julekort. det store gjennombruddet 

kom først omkring 1865. I 1875 ser det ut 

til at skikken er blitt helt vanlig over hele europa. 

bare i england ble det trykt 250 000 forskjellige 

kort med julemotiv. de første julekort som ble brukt 

i norge kom fra tyskland, danmark og delvis england. 

Fremstillingsmetoden var fargelitografi. Den 

gang var det vanlig at kortene ble sendt i konvolutt. 

Hundre år seinere, ved utgangen av 1975, ble det i 

storbritannia ekspedert ca. 500 000 julekort pr. år. 

vi må likevel ikke se bort fra at det i samme land 

for omkring 15 år siden ble satt i gang en kampanje 

som hadde til hensikt å bremse opp for julekortflommen. 

det var helst større bedrifter og forretningshus som 

gikk i spissen her. Kampanjen hadde ikke særlig 

stor virkning. så langt tilbake som i 1882 ble det i 

england brukt 7 000 pund i honnorar til utøvende 

kunstnere. 

den svenske malerinnen Jenny Nystrøm (1854- 

1946) ble banebryteren for den nordiske strek. 

Hun var den første som tegnet kort med vaskekte 

vadmelsnisser. Hennes far satt modell til denne 

spesielle nissen omkring 1885. 

men det var ikke bare nisser som så på oss fra julekortene. 

etter hvert dukket dompaper opp. disse 

trivelige småfuglene satt som regel på et julenek. 

der kom kort som viste juleforberedelser, jule leker, 

barn og foreldre ved julebordet og den trivelige 

julegrisen. I Usa for eksempel var engler og juleklokker, 

og hyrder med lam, et yndet motiv. nederland 

og norge var først ute med sportsmotiver. 

den eldste form i denne stilen er de spreke gutter 

som skyver yndige piger på kjelke. en variant er 

guttene som hopper på ski mens pigerne ser beundrende 

dertil. men de julekort som står sterkest i 

minnet er nok englekortene med glansovertrekk. 

de så julens lys omkring 1905. disse har også holdt 

seg lengst på markedet. de var den rene åpenbaring 

der de lyste mot oss i gull med glitter og border. 

dertil hadde de hemmelighetsfulle «fordypninger» 

på billedsiden. snakk om juledrøm! Kan de huske 

rimfrostkortene? Ikke –? jo da! tenk dem om!! 

Det var disse kortene som var strødd med fint, knust 

glass og som med finurlig teknisk ferdighet holdt 

Julekort med nisser, julegris og juletre, tegnet av 

Christian Magnus ca. 1917. 

Julekort ca. 1912 av ukjent 

opphav. Motivet er Jomfru 

Maria med Jesusbarnet i 

krybben, barn utkledd som 

engler og stall med istapper 

og snødekt skog. Håndkolorert 

fotografi. 

Dette kortet kan også ha vært 

brukt til andre hilsener enn 

til jul. 

19

20 

Piker mater fuglene. 

Et flott julekort av Jenny 

Nystrøm. På vei fra Betlehem. 

Pike med julegave. 

seg til overflaten uten å drysse av. Atlask-kortene 

da, med ringfrynser. disse gull-glitrende og befrynsede 

kort gikk etter hvert av moten, men de holdt 

stand til like oppunder den 2. verdenskrig. vi opplevet 

forresten et lite gjensyn omkring 1953. denne 

gang var det norsk vintermotiv i farger, men også 

en del eldre motiv med bibelske motiv. disse var 

ikke fremstillet etter den gamle metoden og manglet 

det romantiske skjær som hvilte over de eldre 

kortene. 

I gamle dager tok man nye julekort som kom på 

markedet alvorlig og de ble gjenstand for omtale 

i pressen. I det bergenske tidskriftet «revyen» nr. 

43b av 1. desember 1894 kan vi lese følgende: «fra 

john fredriksens driftige bog- og Kunstforlag har 

vi erholdt til anmeldelse 12 nye norske julekort af 

norske malere. erholdes i samtlige boglader. – vi 

lykønsker Hr. fredriksen og publikum med denne 

verdifulde tilvægst til julebordet og til julens udviklede 

Kortkorrespondanse.» 

det dufter av lavendel og kongerøkelse. vi føler 

som er det en forbindelse mellom den gang og nå. 

en dag står vi hos bokhandleren og velger med 

omhu de kort vi skal sende til jul. motiv og den 

hilsen vi skriver må passe til den som skal få vår 

julehilsen. Her må ikke tilfeldighetene få råde. vi 

må ikke raske til oss en haug med tilfeldige kort. 

den følsomme mottaker skal lese en omtanke i det 

motivet kortet presenterer og det får dobbelt mening. 

Kanskje om noen år vil deres julekort være å 

finne i en større postkortsamling. Da «Magasinet» i 

1957 startet en innsamling av julekort kom det inn 

1480 kort. det eldste var fra 1870 og var utgitt av f. 

beyer i bergen. verdens største samler var engelskmannen 

jonathan King. Han hadde en samling på 1 

million julekort, mens dronning mary ikke hadde 

flere enn 1 500 kort i sin samling. 

Postverket – tidligere kjent under benevnelsen 

Postvesenet – er realistisk og setter en minstepris 

for 5 ord. «verket» har også tenkt praktisk og tatt 

med det nye året i samme slengen. så er det gjort! 

«god jul og godt nyttår.» skriver de mer en det kan 

de likegodt legge kortet i en konvolutt og sende det 

som brev. vennlig hilsen Postverket.» takk! 

la oss tilslutt sende noen tanker til den arme postombæreren 

med ordene: «Idet vi sier deg takk for 

din innsats i juletravelheten tilønsker vi deg en 

gledelIg jUl!»

eldredagen 1. oktober 

Flott markering i St. Petri kirke 

Formann i Eldrerådet, 

Kåre Walvik ledet samlingen. 

Under mottoet «det gode liv» markerte 

eldrerådet eldredagen. mange hadde møtt 

frem i st. Petri kirke for å få med seg et flott 

program med både sanginnslag og kåseri. 

samlingen ble ledet av formann i eldrerådet 

Kåre Walvik. 

artistene randi tytingsvåg og vigdis eidsvåg 

bidro hver for seg med kjente sanger og 

avsluttet samlingen med en duett. 

Knud Helliesens kåseri tok utgangspunkt i 

eldredagens tema «det gode liv». Han startet 

med spørsmålet om hans eget liv kunne være 

et eksempel på det gode liv? Han måtte innrømme 

at det var lettere å spørre enn å svare. 

egentlig er det opp til enhver å bedømme hva 

som er det gode liv. gjennom historien har 

alltid drømmen om det gode liv vært til stede. 

er pensjonisttilværelsen det gode liv? eller 

var edens hage et eksempel på det gode liv? 


Randi Tytingsvåg fremførte 

kjente sanger. 

Knud Helliesen holdt kåseri 

over emnet «Det gode liv.» 

Vigdis Eidsvåg sang blant 

annet sanger fra eget 

repertoar. 

det europeiske menneske preges av utadvent 

virksomhet, vekst, utvikling og der arbeid 

er en velsignelse. det er mangel på penger, 

ikke lediggang som er roten til alt vondt. vi 

har bedre tid enn noen gang, men mindre og 

mind re tid for hver andre. mange har ikke 

forstått at vi har ansvar for hverandre. vi 

må stoppe opp og tenke over hva vi egentlig 

holder på med! det gode liv er tilhørighet. 

denne tilhørigheten kan vi søke gjennom 

vennskap, i litteraturen og gjennom de kulturtilbud 

vi i denne byen kan øse av. 

Knud Helliesen gav ikke noe fasitsvar på hva 

det gode liv er. men han gav alle fremmøtte 

noe å tenke på og avsluttet med et sitat fra en 

av jens Zetlitz viser: «Hvor såre lide der skal 

til for lykkelig at være.» 

Presentasjon av Årets pensjonist, margot 

Pedersen, ble gjort både av formannen i 

eldrerådet og varaordfører bjørg tysdal 

moe. se egen omtale av Årets pensjonist på 

s. 31. 

21

Sjåfør: ernst magne Haga 

Reiseleder: anne lise Kvernsmyr 

Mandag 20. august. 

vi fulgte e 39 til Kristiansand hvor vi gikk om bord 

i Colorlines superspeed. Under overfarten hadde vi 

pent vær, rolig sjø. vi nøt maten mens vi skuet ut over 

havet. fra Hirtshals kjørte vi direkte til Kolding hvor 

vi overnattet på scandic Hotel. 

Tirsdag 21. august. 

vi starter fra hotellet klokka 9. anne lise deler et 

«ord for dagen» med oss hver morgen, kloke ord 

som vi tar med oss videre. ellers er det tydelig at 

både sjåfør og reiseleder er godt forberedt. vi får mye 

informasjon om steder og landenes historie. denne 

dagen skal vi legge bak oss 55 mil. vi passerer Hamburg 

og videre luneburger Heide, et slettelandskap 

nord – øst for niedersachsen. landskapet er kjent for 

mye lyng som skal være et syn når den blomstrer. det 

var her de tyske styrkene overga nederland, danmark 

og det vestlige tyskland til den britiske feltmarskalk 

bernard law montgomery 4. mai 1945. 

vi kommer vi til Kassel, en av europas viktigste 

kulturbyer. vi skal bo på schlosshotel bad Wilhelmshøhe. 

Schloss Wilhelmshøhe. 

Kloster fra 1100-tallet, omgjort til slott på 1500 – tallet. 

I dag er det 3 gode museer her og en stor, flott park 

på 2,5 km 2 . god utsikt over byen. 

Onsdag 22. august. 

snart er vi ute på autobanen. vi kjører gjennom variert 

landskap, ser skog på avstand og små landsbyer 

mens anne lise forteller om brødrene grimm, tyske 

eventyr og sagn. vi passerer fulda 85 km sør for 

Kassel. Her er det et museum viet brødrene grimm. 

22 

Med Hinnasenteret og Sverre Haga As 

til Østerrike 

20. – 31. august 2012 

Tekst og foto: Eva Skavhaug 

så passerer vi Wurzburg, en by som hadde 1300 – års 

jubileum i 2004. Wilhelm Conrad røntgen var fra 

denne byen. elva main renner gjennom bayern og 

Hessen og er en del av det europeiske vannskille. I 

bayern er det naturparker og landskapsreservater med 

klare elver og sjøer, solfylte vinåser og mystiske skoger. 

Her er slott, middelalderkloster og barokksmykkede 

kirker. 

lunsj ute hver dag. anne lise og noen medhjelpere 

laget smørbrød. vi kom til dekket bord, bokstavelig 

talt. de deilige smørbrødene smakte ekstra godt ute 

i det fri. 

munchen passeres. byen er et viktig trafikknutepunkt. 

vi husker munchen – massakren, utført av terrorgruppen 

«sort september», under ol 1972. 

fra flatt landskap kommer vi etter hvert over i mer 

kupert terreng. vi ser de tyske alper foran oss, kjører 

gjennom Inndalen og passerer grensa til Østerrike ved 

Kiefersfelden. Kiefersfelden blir også kalt «Porten til 

Kaiser-fjellene». 

etter køkjøring og veiarbeid ved st. johan kommer vi 

til Zell am see. Her er det 27°, noe som varmer oss 

som har hutret oss gjennom en våt sommer. Hotellrommet 

har god plass. dette ser bra ut. 

Torsdag 23. august. 

Zell am see ligger vakkert til ved Zellersjøen 700 m. 

o. h. været er strålende. vi skal på båttur. nå får vi 

se byen og omegn fra sjøsiden. etterpå går turen til 

schmittenhøhe 2000 m.o.h. en flott gondolbane tar 

oss dit opp i et luftig svev. Utsikten er ubeskrivelig. 

Fredag 24. august. 

vi er klar til å ta fatt på tur til salzburg. regn. etter 

noen minutter er det klar himmel heldigvis. resten av

dagen ble fin. salzburg ligger ved elven salzach, som 

betyr saltelven. vi ser huset der mozart ble født. 

slottet mirabell. Her er det musikk hver dag. vi 

spaserer gjennom den flotte mirabell hagen før vi går 

over broen til gamlebyen. sound of music ble innspilt 

i salzburg. 

Bak den gamle bydelen Allstadt troner borgen Hohensalzburg 

på slottshøyden. Byen har bevart både eldre 

og nyere arkitektur. 

Gatebilde fra den gamle bydelen. 

ved 14-tiden går ferden videre til «Ørneredet», som 

var en 50-årsgave til Hitler. det sies at han aldri trivdes 

der, derfor besøkte han stedet sjelden. Han led 

av svimmelhet, klaustrobi, tålte heller ikke den tynne 

luften og var redd lynet skulle slå ned. de siste 120 

metrene med heis var en ubehagelig opplevelse for 

han. veien opp er 6,5 km med en høydeforskjell på 

700 meter. Her er 5 tuneller. det tok 13 måneder å 

bygge denne veien. 1952 ble veien stengt for alminnelig 

ferdsel. I stedet går det egne busser fra bussholdeplassen. 

de kjører i kolonner på 4 busser. Her er 

det smal vei. 

Det er trangt om plassen når kolonnene møtes på det 

eneste stedet det er mulig å passere. 

vel oppe går vi gjennom en tunnel for så å ta en 

autentisk messingheis til toppen. Her oppe er utsikten 

fantastisk. I klart vær kan en se til salzburg. 

Lørdag 25. august. 

I dag skal vi kjøre Hochalpenstrasse på vei mot grossglockner, 

verdens vakreste alpevei. veien er 48 km 

lang og har 27 svinger. svingene har nummer. Høyeste 

punkt på veien er 2576 m.o.h. stigning 12-14 %. 

Åpnet 1935. finansiert av brukere, som betalte avgift. 

det er tett tåke, syklister og biltrafikk, ikke lovende 

utsikter akkurat. Høyere oppe er det klar sikt. ved 

enden av veien ligger det en isbre. Personbiler kan 

kjøre opp. Parkeringsplass for busser er lengre nede. 

jeg har vandret i murmeldyrets og steinbukkens rike 

uten å ha sett noen av artene. etter lunsj på parke- 

Veien er smal, terrenget bratt, vilt og vakkert. 

23

ingsplassen, begynner vi på veien nedover. I en skarp 

sving, med sakte fart, oppdager vi murmeldyret som 

kikker på oss. et annet sted ser vi noen brune skapninger 

med horn og spinkle bein i en skråning ved 

veien. det måtte vel være steinbukken, akrobaten i 

denne fjellheimen. så fikk vi se dem allikevel. vi kom 

tilbake til Zell am see etter nok en opplevelsesrik dag. 

Søndag 26. august. 

Innsbruck er tirols største by med 118 000 innbyggere 

i 2006. byen ligger ved veien til brennerpasset, 

og er knutepunkt for trafikk gjennom alpene. byen, 

som ligger ved elven Inn, omkranses av fjell, ca 2000 

meter høye. mange gotiske og barokke bygninger 

preger byen. lokal svensktalende guide viser oss den 

nye hoppbakken berg Isel. oppe fra tårnet har vi god 

utsikt over byen. vi besøker også rundemaleriet, som 

viser østerrikernes kamp mot napoleon i 1809, en helt 

spesiell opplevelse. vi følte vi var midt inne i landskapet. 

1000 m 2 lerret laget av 5000 kg irsk lin, 4726 kg 

farge gikk med til dette kunstverket. 

vi hadde hørt at det skulle være konsert/lysshow 

ved sjøen i kveld også. mange var samlet. regnet 

var heller ikke langt unna, men vi hadde utstyrt oss 

med paraply og regnkåpe, noe som kom godt med 

da regnet satte inn. lysstrålene kom i mot oss i alle 

regnbuens farger og variasjoner, mens musikken tonet 

ut over sjøen i mørket, og regnet silte ned. en flott 

opplevelse på slutten av dagen. 

Mandag 27. august. 

denne dagen har vi til egen disposisjon. vi damer 

ville ta butikkene i nærmere øyesyn. noen menn 

kunne visst styre sin begeistring for den slags og stakk 

til fjells. der hadde de visst hatt det riktig så bra. 

24 

Tirsdag 28. august. 

vi er klar for hjemreise etter trivelige dager i Zell 

am see og omegn. vi skal kjøre 55 mil denne dagen. 

etter en tid kjører vi en 2 felts landevei. Her er jordbruksområder, 

store mais åkrer. vi ser solcellepanel 

i forskjellige størrelser installert ute på jorder. andre 

steder er hustak dekket med store eller mindre solcellepanel. 

mange steder var det vindmølleparker i forskjellige 

størrelse. jeg telte 32 vindmølleparker på en 

dag. Ut på ettermiddagen kommer vi inn i thuringen, 

delstat som tidligere tilhørte ddr. 

Onsdag 29. august. 

vi forlater jena, kjører en omvei gjennom byen og får 

se gamle, fine bygninger med østtysk preg. tidligere 

var husene grå, nå er de malt i forkjellige farger. vi 

passerer eisleben, kjent som martin luthers hjemby. 

offisielt navn siden 1938 er lutherstadt eisleben. 

neste by er magdeburg, som fikk store skader under 

2. verdenskrig. Her er skog og jordbruksområder i 

omegnen. 

I dag skal vi kjøre til schwerin. byen ligger vakkert 

til ved schweriner sjøen. midtpunktet i byen er schweriner 

slott. det er mange små innsjøer i området. 

Torsdag 30. august. 

vi kommer snart ut i landlige omgivelser. Her er 

frukttrær ved veien. så fortsetter vi inn på en ny 

autobane. fra Øst-tyskland kjører vi inn i schleswig 

Holstein og kommer etter hvert til lybeck, en av de 

best bevarte hansabyene. byen er kjent for marsipan 

og julemarked. 

vi går om bord i Color magic i Kiel. vi har fått utvendig 

lugar og skal sove oss gjennom natta. 

Fredag 31. august. 

vi inntar frokost under innseilingen til oslo. I flott 

vær fortsetter ferden vestover. vi ankommer Hinna i 

kveldingen etter en interessant, lærerik og opplevelsesrik 

tur. 

(Innlegget er forkortet. Red.)

Andreas Bredal Wessel 

– Vikings første æresmedlem 

INNLEDNING 

en dag i juli 2012 passerte jeg vikingmedlemmene 

Paul tjessem og arne «smøren» johannessen i 

amfi madla. smøren var for øvrig min humørfyllte 

og dyktige første trener da jeg meldte meg inn i 

viking som 12-åring. da han nå passerte «Idrettens 

stambord» der tjessem’en spurte om smøren 

skulle se dagens tv-sendte kamp der viking var 

involvert. «ja, fysste omgang», var svaret. «Koffer 

ska du kje se merr?» spurte Paul. «nei, eg vil se 

koss de spele fysst. for å unngå ein depresjon ble 

det kanskje nødvendigt å slå av itte ein omgang». 

da kunne jeg ikke holde meg. På vei opp rulletrappen, 

ropte jeg ned: «det e kje derfor. Han har kje 

kondis te merr!» alle lo i all gemyttlighet, slik jeg 

minnes med stor glede fra alle garpekommentarene 

som vi utvekslet på og utenfor banen i min barndom 

og ungdom i viking. 

men arne kom etter meg og sa: «eg har ein oppgave 

te deg. Kan du finna ud någe om oberstløytnant 

Wessel. Han va det fysste æresmedlemmet i 

viking, men ingen vett någe om an.» Kjekk oppgave, 

og her det jeg fant. 

YRKESKARRIERE 

som antatt var andreas Wessel en slektning av 

Peter Wessel tordenskiold. Wessel d.y. hadde til 

og med valgt seg en militær løpebane til liks med 

sin berømte ætling fra trondheim. for det var i 

trondheim andreas bredal Wessel ble født julaften 

i 1845. etter avsluttet realskole i hjembyen, 

fortsatte han utdannelsen ved Krigsskolen der han 

var utdannet offiser i 1868. deretter var han en tid 

ansatt ved jernbanen der han hadde som oppgave 

å stikke ut traseene for nye linjer. andreas Wessel 

underviste i flere år ved trondhjems latinskole. I 

tillegg til dette deltok han ved ordinære militærøvelser, 

men han tjenestegjorde også som offiser ved 

Krigsskolen og i kong oscar II's livgarde. 

Av Gunnar Skadberg 

Oberstløytnant 

Andreas Bredal 

Wessel 

(1845-1927). 

I 1899 ble Wessel utnevnt til oberstløytnant og sjef 

for Kristiansands landvernbataljon. I denne posisjonen 

ble han værende like til 1910 da han fratrådte 

ifølge aldersgrenseloven. men etter sin fratreden 

i stillingen som sjef for landvernbataljonen, var han 

en tid krigskommissær. Under første verdenskrig 

ble han derfor utkommandert som nøytralitetsvakt 

ved oddernes festning i Kristiansand. men i 1916 

trakk han seg tilbake fra ansettelser ved militære 

avdelinger. Han var da 69 år gammel. I stavanger, 

der han hadde bosatt seg, arbeidet han som revisor 

for hermetikkfabrikken Concord Canning i nedre 

strandgate 21 like til sin død i 1927 da han var 81 

år gammel. 

FAMILIEFORHOLD 

allerede ved folketellingen i 1900 finner vi oberstløytnant 

boende i st. svithuns (madlaveien) gate 

8 i stavanger. der bodde han samme med kona 

Ingeborg (født lund i vestre aker 28.5-1851) og 

følgende barn: 

25

26 

1) Ingeborg (født 1878 i trondheim). Ingeborg 

Wessel (f. 1878) ble gift med johan Wilhelm 

Holst (født i stavanger i 1870). ekteparet Wessel 

Holst hadde barna johan Wessel Holst 

(1906, som siden drev butikk i nedre Holmegate 

20 med korn og fetevarer en gros), erik 

andreas Wessel Holst (1908), Petter Wessel 

Holst (1916) og Preben Wessel Holst (1918). 

denne familien bodde i Prinsens gate 16. 

2) Peter (født 1882 i trondheim og trolig død før 

1900). 

3) Ivar (født 1884 i trondheim). Han ble siden 

journalist i «stavangeren» og var medlem av 

viking. I 1920 og årene som fulgte bodde han 

i solagata (siden Kampensgate 4) i stavanger, 

og i 1930 bodde han i Wesselsgate 10 med sin 

familie. I vikings jubileumsbok fra 1963 heter 

det om ham at han som vikingmedlem i 1910 

vant et hopprenn på ski som ble arrangert av 

Idrettslaget norrøna i den bratte bakken fra 

byhaugen ned mot underrennet på lille stokkavatn. 

Ivar Wessel hoppet hele 7 meter ved dette 

høvet. også i 1902 vant Ivar Wessel rennet i 

samme bakke, og han fikk da et beger i premie 

for sin lengde på 9,80 meter. 

Ivar Kristian Wessel var gift med laura rasmine 

(født i København i 1887). ekteparet hadde 

barna Peter, (født i Chicago 1911), andreas 

(andrew), som var født i Chicago i 1912. Han 

begikk selvmord som styrmann da han kastet 

seg overbord fra en båt han førte), valborg 

marie lund (født i Chicago i 1916), vibeke 

og rudolf, alle med Wessel til etternavn. 

denne Wessel-familien bodde en tid til leie 

hos min morfar torger torgersen i solagaten 

84 (siden Kampens gate 4) – det samme huset 

hvor viking-patriot og tillitsvalgt vikingmedlem 

thomas (tom) torgersen og hans nevø, 

viking- og landslagskeeper torgeir torgersen, 

vokste opp. Ivar Wessel ble kjent med torger 

torgersen i Chicago. morfar torger bodde i 

Chicago fra 1892 til 1913, og han hadde nylig 

satt opp sitt hus i Kampensgate 4 da han fikk 

forespørsel fra Ivar Wessel om Wessel kunne få 

leie første etasje i det nyoppførte huset. og mine 

besteforeldre hadde god bruk for leieinntektene 

dette medførte. valborg var ett år yngre enn min 

mor, gerd alis, og disse to jentene knyttet et 

vennskap som varte ved også etter at valborg 

motvillig ble adoptert av en tante i danmark. 

4) rebekka (født 23.6-1885 i melhus) 

5) valborg var født i gauldal i 10.5-1890. 

I 1910 bodde oberstløytnant Wessel til leie i jens 

Zetlitz gate 38 der han disponerte 2. og 3. etasje og 

betale 400 kroner i årlig leie. de to døtrene rebekka 

og valborg bodde fortsatt hjemme hos foreldrene. 

de arbeidet begge som kontordamer i 1910. I 1919 

bodde enkemann, oberstløytnant andreas Wessel i 

Prinsens gate 19, og fra 1922 fram til sin død 22. 

januar i 1927 bodde Wessel i oscars gate 9. Han 

overlevdes av tre gifte døtre hvorav den ene bodde i 

oslo – og av en sønn som bodde i stavanger. barna 

var fru Wilhelm Holst, fru kontorsjef neumann, 

fru kaptein bendz og journalist Ivar Wessel. (slik 

uttrykte en seg i nekrologer den gang!) 

FRILUFTSMENNESKET 

andreas Wessel beskrives i ulike avisomtaler som 

et friluftsmenneske som i alle år dyrket det frie livet 

i skog og mark. Wessel hevdet at den harmoniske 

utviklingen av legemet var den viktigste kilden til 

helse og styrke, og han nyttet ofte uttrykket «en 

sunn sjel i et sunt legeme». som 79-åring gikk 

han fortsatt på harejakt, og han beskrives som en 

usedvanlig sprek og rank mann ved markeringen 

av 80-årsdagen. 

OM WESSELS PERSONLIGHET 

andreas Wessel karakteriseres som en rettlinjet 

mann som var i besittelse av et nobelt vesen, egenskaper 

som skaffet ham mange venner. som offiser 

var han skattet for sin dyktighet, sin pliktfølelse 

og sitt trofaste kameratskap. I en nekrolog heter 

det om han at han var en en «hædersmann» som 

talte til vennenes hjerter, «det kunne han nemlig 

som faa, og hvad enten han slog alvorets toner an 

eller spilte paa de spøkefulde strenge, blev hans 

ord hørt, og de vil mindes, ti bak ordene stod en 

mand». videre heter det at han var i besittelse av en 

åndelig og legemlig disiplin som dannet det solide 

grunnlag for hans helstøpte karakter. 

oberstløytnant Wessel var også i besittelse av et 

sterkt temperament. signaturen «gr» i «stavangeren» 

skrev bl.a. om dette: «Han kunde sagtes 

komme i harnisk den gamle oberstløytnant, dette

Dette herlige fotoet er tatt sommeren i 1920 på fortauet foran Kampens gate 4 der oberstløytnant Wessels sønn, Ivar, 

med familie bodde til leie i 1920-årene. Fra venstre ser vi den 13 år gamle Thomas («Tom») Torgersen som siden 

var aktiv i Viking både som fotballspiller og som tillitsmann med ulike verv. Thomas fikk bl.a. datteren Toril som ble 

Vikingpatriot og kjent fjes fra NRK-lokalen. Hun fikk igjen sønnen Thomas Våland som gikk gradene i Vikings aldersbestemte 

fotballavdeling før han i dag spiller for A-laget til Randaberg. Ved siden av Thomas sitter den 8 år gamle 

Andreas Wessel som kalte seg for Andrew etter oppvekstår i Chicago. «Han var så pen og kjekk», forteller min 97 år 

gamle mor i september 2012, «og tenk han hev seg overbord fra den båten han førte – og druknet. Det var forferdelig!» 

Valborg («Bebs») er 4 år på bildet. Hun ble siden adoptert av en tante i København, men holdt kontakt med sin 

venninne, Gerd, fra Kampens gate 4 gjennom hele livet. Både far og farfar til Wesselbarna var ivrige medlemmer i 

Idrettslaget Viking. Gerd Torgersen på 5 år sitter til høyre på bildet. Hun ble gift Skadberg og fikk sønnene Rune og 

Gunnar som begge var med på å vinne en rekke kretsmesterskap for Viking på aldersbestemte lag. 

Da familien Wessel forlot Kampens gate 4 omkring 1930, flyttet Thomas og Gerds bror, Louis Torgersen, inn i 

foreldrenes hus på Egenesløkkene med sin familie. Louis´sønn, Torgeir Torgersen, ble siden Vikings keeper og 

landslagskeeper i fotball før han ble profesjonell i Paris. Kampens gate 4 ble således for rene Viking-huset å regne. 

manglet ikke, og han var saavisst ikke ræd for at si 

fra og gi besked i klare og kraftige ordelag – han 

hadde ikke forgjæves tjenestegjort ved svea lifgarde1 

– men langt indenfor læberne sat hans vrede 

ikke, og for ham var spranget kort fra de haarde 

ord og de lynende øine til smilet gjennem taarer. et 

ærlig haandslag og et godt ord og saa færdig med 

det; ti oberstløytnanten var baade soldat og officer 

den gode kamerat i hvem der ikke var svig.» 

FRIMURER WESSEL 

andreas Wessel var mangeårig medlem og ordførende 

mester av st. johannes frimurerlosje st. 

svithun i stavanger. denne losjen startet sin virksomhet 

i beskjedne lokaler i verksgaten 11. siden 

ble aktivitetene flyttet til olavskleven 17. derfra 

gikk veien videre til losjens prangende murbygning 

på løkkeveien 8, et hus som ble tatt i bruk 

i 1917. navnet på foreningen er nå «stavanger 

frimurerloger». På oppfordring organiserte Wessel 

en st. andreas losje som fikk navnet «Utstein» der 

Wessel var selvskreven leder. 

27

UTMERKELSER 

andreas Wessel var ridder av st. olav, og han 

hadde også mottatt den svenske sverdordenen. I 

tillegg var han kommandør av dannebrog. Han 

var æresmedlem av militærforeningen og altså av 

Idrettslaget viking. den siste utmerkelsen fikk 

andreas Wessel overrakt under jubileumsfesten i 

1909. «det var stor stas da» skriver bernhard lund 

om utnevnelsen av klubbens første æresmedlem. 

første gang vi finner Wessels navn nevnt i vikings 

jubileumsbok fra 1963 er i 1904. Han beskrives 

der som en mann som har gjort en stor innsats for 

klubben som leder og inspirator. ved markedsuken 

som viking arrangerte i 1904, heter det om Wessel: 

«oberstløytnanten var frampå igjen, og holdt en 

anslående tale om idrettens betydning, og avisene 

var svært flinke til å både skrøyde og til å minne 

om markedsuka.» 

I «forhandlingsprotokoll for Idrettslaget viking 

1908-1912» finner vi noe mer stoff om Wessel 

som æresmedlem i viking. fra sommeren 1909 

kan vi således lese: «I bestyrelsesmøte 26. juni 

blev det enstemmig besluttet at foreslaa for en 

extraordinær generalforsamling at opta oberstløitnant 

a. b. Wessel som lagets første æresmedlem. 

bestyrelsen finder, at 10 aars jubilæet burde være 

en passende leilighed, hvor høitideligheden burde 

finde sted. bestyrelsen anser det som en selvfølge 

at navnet paa æresemedlemmet ikke nævnes paa 

den extraordinære generalforsamling [for der ville 

Wessel være til stede], som besluttedes avholdt den 

12. juli.» 

den 19. juli 1909 heter det videre: «besluttet 

at sende oberstløitnant Wessel en skrivelse med 

forespørgsel om han var villig og gav sin tilladelse 

til, at viking undnævnte ham til sit første 

æresmedlem.» begge sitatene er underskrevet av 

foreningens sekretær og forretningsfører C. nic 

Pettersen som for øvrig var viking formann i årene 

1911-1912. 

oberstløytnant Wessel takket ja til utnevnelsen 

som viking første æresmedlem, men han er ikke 

nevnt verken som stifter av klubben eller som æresmedlem 

i noen av vikings jubileumsbøker. det er 

derfor ikke så rart at «smøren & co» var i villrede 

om hvem han var. 

28 

I den ovennevnte forhandlingsprotokollen er det 

limt inn et udatert avisnotat med referat fra 10-årsjubileumsfesten 

for viking som ble avholdt i speilsalen 

på «Hotel nordstjernen» 21. august 1909. 

dette hotellet ble opprettet under navnet Hotel 

scandinavie og holdt til i skagen 29 fra omkring 

1880 og fram til 1915. det ble regnet som et førsteklasses 

hotell, først og fremst myntet på «de ærede 

rejsende». 

det er ikke opplyst om fra hvilken avis det ovennevnte 

utklippet er hentet. Ifølge avisreferatet var 

det vikings formann, joh. rasmussen, som ønsket 

velkommen. deretter ble følgende prolog lest av 

skuespiller sigurth. (det ville ikke overraske meg 

om det er Wessel som har skrevet den, for han var 

ordrik og velformulert både i skriftlig og muntlig 

sammenheng. Prologen er nærmest profetisk 

med hensyn til to verdenskriger som få år etter at 

prologen ble skrevet, herjet europas land og havstykker. 

er det oberstløytnanten som værer fare i 

det fjerne?) 

PROLOG TIL IDRETTSLAGET VIKINGS 

10-ÅRSJUBILEUMSFEST I 1909 

Kjender du Hasting? 

Høvding for Vikingers kraftige Æt? 

Normannafolkets daadrige Saga, 

den har med flammende røde Bogstaver, 

han og hans Mænd, 

hugget med Sværd ind i Folkenes Liv. – 

Der, hvor nu Franker, Englænder regjerer, 

dyrker sin Drue og graver sit Kul, 

ja, selv fra Spaniens herlige Fjelde 

hented vi engang det deiligste Guld. – 

Vikingnetternes Flugt over Vandet 

kaster en Eventyrglans over Landet. 

Ser du, hvor Bølgerne bryder mod Skuden! 

Kaadeste Smil dog om Læberne ler, 

her staar dog ingen Kjendtmand bag Ruden, 

Himmelens Stjerner Kompasnaalen er! 

Fremover gaar det, – er Vinden imod, 

alle til Aaren; thi Armen er god. 

Snekken maa frem med den løftede Drage, 

fremad mod Maalet, men aldrig tilbage. 

Aldrig tilbage, før Sverdet i susende Kampleg 

er svunget. 

Kræfternes Bud er et ubøiet, sydende Krav. 

Derfor har tidt du i Brændingens Brusen fornummet 

Sorg over Heltenes unge og hastige Grav.

Hotel Nordstjernen (opprinnelig Hotel Scandinavie) holdt til i branninspektør Isaach Felthuus’ (1799-1870) gamle hus 

på Felthusalmenningen, Skagen 29, fra ca. 1880 til 1915. Det var her oberstløytnant Wessel ble utnevnt til Vikings 

første æresmedlem ved jubileumsfesten i 1909. (Minneboken om Stavanger). 

Det var nu dengang, 

og mange før mig har besunget 

Kraften og Daaden i Vikingers herlige Leg. 

Fuldt ei saa ofte, 

den Røst for de Faldne har runget. 

Slegten blir gammel, 

og Nutidens Ungdom er vég! 

Pennen er Sværdet, 

Maskinen er Hammer, 

Dampen tar Kraften 

fra Lunger og Barm. 

Ynglinge! reis jer! 

I Idrettens Flammer 

finder du atter Brug for din Arm! 

Tider kan komme, da Kampraabet lyder: 

Landet maa værges med Næb og med Klør, 

Fienden ind over Grænserne bryter, 

Vikinger frem og jag Flokken paa Dør. 

Da blir der Brug for de Lemmer du øved, 

Brug for hver Viking, som Kræfterne prøved. 

Takken vil følge fra Hei og fra Hav, 

Takken, den store, for alt hvad du gav. 

Men Ungdomstiden svinder saa hastelig hen 

og kommer jo aldrig tilbage. 

Kom lad os benytte den alle som en, 

for den kommer aldrig tilbage. 

«Gamle Mor Norge» stiller det Krav, 

Vikinger skal vi være. 

Enten det er paa Land eller Hav, 

vi hævde maa hendes Ære. 

Ja, vi elsker dette Landet, 

som det stiger frem, 

furet veirbidt over Vandet 

med de tusen Hjem. 

Og som Fædres kamp har hævet 

det fra Nød og Seir, 

ogsaa vi, naar det blir krævet, 

for dets Fred slaar leir. 

29

fra avisreferatet fra jubileumsfesten siterer vi videre: 

«ved stegen udbragte oberstløitnant Wessel 

Kongens skaal, hvorefter Hr. søren Westly holdt 

talen for fædrelandet, efterfulgt af fædrelandssangen. 

[murmester søren Westly var en av vikings 

medlemmer fra starten i 1899]. 

og saa kom Kveldens store Øieblik: forretningsfører 

C. nic. Pettersen slog paa sit glas og holdt 

under stor opmerksomhed en tale for oberstløytnant 

Wessel, der er en af ’viking’s stiftere. I 

velvalgte ord tolkede Hr. Pettersen lagets tak til 

oberstløitnanten for al den Hjælp, han har ydet ud 

gjennem aarene. jeg har faaet det ærefulde Hverv, 

Hr. oberstløitnant, udtalte tilslut Hr. Pettersen, paa 

bestyrelsens vegne at udnævne dem til ’viking’s 

første Æresmedlem og samtidig at overrække dem 

et for anledningen indstiftet Hæderstegn. 

Under stor tilsutning fæstede saa Hr. Pettersen 

’viking’s orden paa Hr. Wessels bryst ved siden 

af danebrog-ordenens Kommandørkors og sværdordenens 

ridderkors. 

’viking’s ordenstegn, som er forarbeidet af guldsmed 

Hellstrøm, er meget vakkert. over egeløvskrans 

i sølv er fæstet lagets medlemsmærke i guld 

og emalje. ordenstegnet bæres i et rødt baand.» 

I sin takketale pekte Wessel på idrettens store 

betydning og på vikings oppgaver i framtiden. Han 

avsluttet talen med å utbringe en skål for idretten 

30 

Rettelse! 

og en skål for viking. deretter ble en originalskrevet 

sang avsunget, og det ble holdt en rekke taler 

av både viking-medlemmer og av innbudte gjester 

fra andre lag og foreninger – og det ble lest opp 

24 telegrammer, bl.a. et fra København og et fra 

bremen. så ble det servert kaffe avec og seinere 

fulgte nye forfriskninger. den «særdeles vellykkede 

fest avsluttedes ved 2 tiden.» 

KILDER 

lund, bernhard: Idrettslaget vikings historie 

1899-1963, stavanger 1963 

«forhandlingsprotokoll for Idrettslaget viking 

1908-1912». byarkivet i stavanger 

stavanger byleksikon, stavanger 2008 

AVISARTIKLER 

stavangeren 31.8-1920 




stavanger aftenblad 22.1-1927 

folketellingene for stavanger 1900 og 1910 

takk til bjørn samuelsen som fant fram til avisomtaler 

om oberstløytnant Wessel fra sitt rikholdige 

arkiv. 

bildet av sverre «Ørnulf» Hodne som ble benyttet i artikkelen om værvarslene i forrige 

nummer (s. 23), er beklagelig vis forbyttet med en annen forfatter som bruker samme navn. 

vi beklager og takker familien som gjorde oss oppmerksom på dette!! men værvarslene de 

er riktig formidlet. nå håper jeg bare at ikke mortepumpen får skylden hvis de ikke stemmer 

etter hvert som dagene går. 

Ikke tysk, men engelsk. 

I forrige nummer (s. 10) i samtalen med Kristian grønn, er nasjonaliteten på flyet som 

styrtet ved storhaug skole 11.april 1940 angitt å ha vært et tysk. det riktige er at det var et 

engelsk fly som sneiet skolen den dagen. 

Med beklagelse: Halvor Ingebrethsen

Margot Pedersen 

er Årets pensjonist 


Magrot Pedersen har fått overrakt Årets pensjonistpris 

av varaordfører Bjørg Tysdal Moe. 

I anledning eldredagen 1. oktober deler eldrerådet ut prisen Årets pensjonist 2011. 

Dette året ble prisen utdelt til Margot Pedersen. Varaordfører Bjørg tysdal Moe og 

leder for eldrerådet Kåre Walvik sto for utdelingen. 

Bjørg tysdal Moe la i begrunnelsen for prisen, at Margot Pedersen hedres for sin mangeårige 

innsats som frivillig. Mange har fått merke hennes arbeid; blant andre Odd Fellow, 

pasientene ved Boganes lindrene enhet og ikke minst kreftpasientene på sykehuset, der 

hun har drevet kafeen sirius i en årrekke. Margot Pedersen er også aktiv i eldrerådet. 

I sin takk for prisen fortalte Margot Pedersen at det frivillige arbeidet har gitt henne 

verdifulle opplevelser og at hun ville fortsette med dette arbeidet så lenge helsen 

holder. Det er veldig kjekt å bli satt pris på innrømmer hun. 

31

dette året husker jeg at det var kommet en hypenotisør 

til Stavanger. Han skulle holde flere forestillinger med 

opptreden på scenen i forsamlingshuset Understøttelsen 

på bergeland. vi hadde hørt at denne hypnotisøren, som 

het Nordenstam, fikk folk fra publikum til å gjøre alt 

mulig ved å hypnotisere dem. min bror alf og jeg var 

veldig lystne på å få billetter, for selv å oppleve hvordan 

dette artet seg. 

Ved å love mor at vi skulle være snille gutter, fikk vi 

penger til å kjøpe billetter til forestilligen dagen etter. 

det var to spente gutter, alf 10 år, og jeg 13 som spaserte 

hjemmefra nedstrandsgata med mors formaning om å 

passe godt på at vi ikke mistet pengene. 

det var mye folk som var kommet for å se og høre på 

denne magikeren, nordenstam. salen må ha vært helt 

full da han kom fram på scenen og begynte med å fortelle 

hva han drev på med, og håpet på at frivillige personer 

ville stille opp på senen for å delta i hans magiske eksperimenter. 

Etterhvert fikk vi blandt annet se folk bli fulle av å drikke 

vann, som de trodde var vin. Han fikk også folk til å tro 

at de hadde maur på kroppen, hvor de mer eller mindre 

kledde av seg for å bli kvitt «mauren» og kløen. Etter flere 

«magiske» ting samt trylling, kom han fram med en stor 

hvit hane. Den flakset med vingene og ga høye skrikende 

lyder fra seg. så holdt han hanen rundt vingene, strakte 

den fram og nidstirret den inn i øynene. deretter la han 

hanen med ryggen ned på en stol, hvor den ble liggende 

helt stille med beina i været og blunket med øynene. 

nordenstam gikk rundt stolen uten at hanen reagerte. så 

knipset han med fingrene, og hanen fløy opp. 

dette var noe nytt og spennende for to smågutter. dette 

måtte vi prøve. Kunne nordenstam hypnotisere en hane 

og få den til å ligge stille på ryggen, måtte vel vi også 

kunne klare dette kunststykket. for å gjøre historien kort. 

Hjemme i nedstrandsgata hadde vi 6 høns som ga friske 

nylagde egg til mor hver eneste dag.vi måtte prøve å få 

tak i en av hønene uten at mor så det, for da hadde nok 

hun stoppet dette foretakendet. Hun var alt for glad i 

hønene sine til at de skulle bli skremt, og gjerne sluttet å 

legge egg. derfor måtte dette eksperimentet gjøres uten 

at noen så det. alf var mer redd; for som han sa; vi hadde 

jo lovet mor å være snille gutter. vi ble etterhvert enige 

om å utsette dette til dagen etter. 

mor hadde kallenavn på alle de 6 hønene. en av dem 

kalte hun for «tåbeligge tora». det var denne jeg hadde 

i tankene da jeg skulle prøve meg som hypnotisør. denne 

hønen skilte seg ut ved at hun gikk mye for seg selv og 

32 

Minne fra 1941 

Helge Monstad – tekst og tegning 

spankulerte. mens de 5 andre forsynte seg av matfatet, 

ventet den til det var ledig plass. 

jeg regnet med at den skulle være lett å få tak i uten at det 

for mye kakling. vi måtte for all del ikke la mor oppdage 

hva vi drev på med. 

etter skoletid var det å skynde seg hjem. alf hadde sluttet 

en time før meg, så han gikk hjemme og ventet. nå var 

stunden kommet. Hønene gikk innenfor nettinggjerdet, 

sparket og rotet i jorden og nippet og spiste det de fant av 

mark og småkryp, slik som frittgående høner gjør. 

dersom mor hadde vært på kjøkken, hadde vi ikke tort 

å gå inn i hønsegården, da kjøkkenvinduet vendte mot 

hagen. der var uthuset og hønene innenfor nettinggjerdet. 

alf hadde vært inne og forvisset seg om at mor satt i 

stuen sammen med bestemor, så da var banen klar. 

mens alf holdt nettingporten åpen og passet på at ingen 

av hønene slapp ut listet jeg meg med rolige bevegelser 

og lokket med noen matsmuler, og uten for mye kakling 

klarte jeg å få tak i «tåbelige tora» jeg holdt henne 

rolig rundt vingene og gikk forsiktig inn i uthuset hvor 

«opptredenen» skulle foregå. 

nå var det store øyeblikket kommet. alf hadde lukket 

døren igjen og vi var alene med høna i uthuset, jeg gjorde 

slik som jeg hadde sett nordenstam gjøre. Holdt godt 

rundt vingene og stirret den inn øynene. etter litt la jeg 

den forsiktig ned på ryggen på et bord og slapp vingene. 

– og der lå Høna med begge beina i været og blunket 

uten å røre seg som i trance. eksperimentet var fullført 

og vellykket. fantastisk. nå var jeg blitt en hypinotisør 

og Alf var mektig imponert. Så knipset jeg med fingrene 

og «Tåbeligge Tora» flakset opp. Historien endte med at 

jeg fikk mye kjeft da dette kom mor for øre. Vi hadde jo 

lovet mor å være snille gutter.

Kulturtilbud for eldre i stavanger 

Helt siden 2007, året før Stavanger ble Europeisk 

kulturhovedstad, har Stavanger kommune 

hatt kulturnettverk for eldre. Kulturnettverket 

skal stimulere til deltakelse i kulturlivet for 

seniorer fra 55 år og oppover – både de som bor 

hjemme og de som bor på alders- og sykehjem. 

stavanger er en kulturby med kulturinstitusjoner 

som stavanger konserthus, rogaland teater, stavanger 

kulturhus – sølvberget, stavangeren og 

folken. en utfordring – og det som virkelig kjennetegner 

en god kulturby, er i hvilken grad man klarer 

å integrere grupper som barn, eldre, personer med 

psykiske lidelser og personer med fysisk eller 

psykisk utviklingshemming i kulturlivet. Kulturnettverkene 

i stavanger kommune skal hjelpe disse 

gruppene slik at de får mulighet til å delta i kulturlivet 

og oppleve de samme gode kulturopplevelsene 

på lik linje med resten av befolkningen. 

Bokprat på Sølvberget 

for å gi eldre i stavanger et godt kulturtilbud, er det 

viktig å ha et variert utvalg av aktiviteter. både for 

de som har god helse og greit kan komme seg ut til 

kulturinstitusjonene og for de som er skrøpelige og 

syke og trenger å få et kulturtilbud i det alders- eller 

sykehjemmet der de bor. for de som har god helse, 

seniorer på 55 pluss, har stavanger kommune i 

flere år hatt ulike tilbud på sølvberget. I 2012 er det 

bokprat på sølvberget hver torsdag, utenom sommerferien, 

hele året og senior filmvisninger med 

gamle klassikere på cinemateket tirsdag formiddag. 

for eldre som enten bor alene eller sammen 

med ektefelle er dette kulturtilbud hvor man treffer 

likesinnede og kanskje etablerer nye bekjentskaper. 

Med Sally på Stavangeren 

I år har vi prøvd noe nytt ved å kjøpe opp en revyforestilling 

på stavangeren hvor publikum betalte 

en liten egenandel hver. Her fikk mellom 2-300 

publikummere storkose seg og møte sally nilsson 

og gretelill tangen i forestillingen «gammel dame 

er vond å vende». flesteparten kom fra alders- og 

sykehjem, noen satt i rullestol eller brukte rullator, 

noen hadde med seg ledsager eller kom sammen 

Tekst: Stig Erlend Midtgård 

med andre fra sitt dagsenter eller eldresenter. felles 

for alle var at kom seg ut og fikk med seg en 

morsom forestilling og slike forestillinger kommer 

også til å bli satt opp i 2013 enten det blir i stavanger 

konserthus, stavangeren eller rogaland teater. 

Evert Taube på turne 

det er viktig at alle beboere ved alders- og sykehjem 

i stavanger samt de som går på dagsentre og 

eldresentre, får besøk av artister og kulturaktører 

en gang i mellom. derfor har kulturnettverket for 

eldre arrangert turneer med ulike aktører. eksempler 

på slike turneer er «en liten time med taube» 

med nils erik steinsbø og Kjell austvoll, klassisk 

kammermusikk konserter med norwegian Youth 

Chamber music festival og visesang med birgitte 

grimstad. for 2013 har stavanger kommune fått 

400.000 kr i «den kulturelle spaserstokken» – 

midler fra Kulturdepartementet og beboere ved 

alders- og sykehjem, samt dagsentre og eldresentre 

kan vente seg besøk av blant annet «frank sinatra 

– vår vei», «opera-sjov» og «vårt verk» av kjente 

og kjære stavanger artister som elin furubotn, 

gunnar roalkvam og svein tang Wa til neste år. 

og med det ønskes alle eldre i stavanger kommune 

et godt kulturår også i 2013. 

33

I forrige nummer hadde vi en artikkel om 

Stavanger konserthus. Det førte i ettertid til at 

«Den store sitatboken» ble funnet fram og under 

avsnittet «Musikk» fantes mange meninger om 

musikk. Vi har bladd litt i boken og valgt ut 

noen sitater fra berømte personer, både innenfor 

musikkformer og komponister som viser at de 

fleste har meninger på dette felt, som det kan 

være både morsomt, nyttig – og litt groteskt. 

• Den kjente dansken Benny Andersen ble født i 

1929 og er vel mest kjent for visen om at «nu er 

kaffen klar» sier: musikk gjør en svak på en måte 

slik at man blir sterk. 

• Eventyrforfatteren H.C. Andersen har en annen 

opplevelse etter å ha overvært en konsert. Han 

sier: der var musik og sang af den slags, der er 

mest morsom for dem der utøver den. 

34 

Apropos Stavanger konserthus 

Sitater: Den store sitatboken 

Foto: Musikkens verden v/Kjell Bloch Sandved. 

Utvalg: Halvor Ingebrethsen 

Slik kan et symfoniorkester organiseres ut fra hvilke instrumenter man har til rådighet. 

• Jazzmusikeren Louis Armstrong sier: Musikere 

pensjonerer seg ikke. de slutter når det ikke er 

mer musikk i dem. 

• Den tyske forfatteren Berthold Auerbach: Musikk 

er det eneste verdensspråk som ikke trenger å bli 

oversatt. 

• Den berømte engelske dirigenten, Thomas 

beecham mener: engelskmenn liker kanskje ikke 

musikk? men de elsker lyden av den. 

• Den samme dirigenten sier også: Det finnes to 

gyldne regler for et orkester: starte samtidig og 

slutte samtidig. Publikum gir blaffen i hva som 

skjer i mellomtiden! (??) 

• Den norske forfatteren Aasmund Brynildsen i 

sin bok «der er en kilde» sier om beethovens 

musikk: I hans musikk fornemmer vi som i ingen 

annens, den europeiske tankes kosmiske gjenklang.

• Så noen ord fra den spanske cellisten Pablo 

Casals om hva han først og fremst finner i musikken: 

et uendelig, kostelig middel til å hylle det 

skjønne og skape kontakt mellom alle mennesker. 

• Den skotske forfatteren Arthur Conan Doyle: Hva 

darwin sier om evnen til å frembringe og nyte 

musikk, fantes hos menneskene lenge før de fikk 

evnen til å snakke. det er kanskje derfor musikken 

har en slik fin, subtil innvirkning på oss mennesker. 

der er vage minner i sjelen om de tåkete 

århundrer da verden var i sin barndom. 

• Den engelske forfatteren, E. M. Forster: Det tør 

være alminnelig kjent at beethovens femte symfoni 

er den mest utsøkte lyd som noensinne har 

nådd menneskers ører. 

• Den colombianske forfatteren Gabriel Garcia 

marquez: de beste årene av min barndom var 

henslept i pianotimenes galeislaveri. 

• Den sveitsisk/franske komponisten Arthur Honegger: 

folk vil ikke ha ny musikk; det første kravet 

de har er at komponisten nå er død. 

• Forfatteren Victor Hugo: Musikk uttrykker det 

man verken kan si eller fortie. 

Den danske Statsradiofoniens orkesterstudio. 

• Den engelske forfatteren Samuel Johnson: Av all 

støy synes jeg musikk er den minst ubehagelige. 

• Forfatteren og filosofen Søren Kierkegaard: Hvor 

solens stråler ikke når hen. der når dog tonerne. 

• Martin Luther: Dårlige musikere gjør den nytten, at 

man gjennom dem kan høre og fornemme hvilken 

kostelig og skjønn kunst musikken er. Hvitt oppfatter 

man best når man sammenligner det med svart. 

• Så et iransk ordspråk: Musikk er som knirkingen 

i paradisets porter. 

• Den franske komponisten Eric Satie, kjent for 

sin vage musikk og enkle klangfarger, sier: min 

musikk skal spilles med begge hendene i – lommen. 

• Den tyske forfatteren Karl Julius Weber: Musikk 

er menneskenes felles språk. 

vi lar det være med disse utsagnene fra personer 

som bedriver ulike kunstarter. men vi kan vel si at 

stavanger konserthus har store utfordringer foran 

seg, dersom de skal leve opp til alle de forventningene 

vi bare har presentert her, ut fra en ennå lang 

liste med forventningen til musikere og dirigenter. 

35

36 

Venninneforeningen 

Kåneslaberas fylte 70 år 

7 venninner feiret dagen 20. september 

det må vel være rekord i venninnefellesskap og 

«utholdenhet» at noen har holdt sammen i en 

forening i samfulle 70 år? de 7 venninnenne som 

feiret en slik dag, gjorde det den 20. september. 

jubilantene kommer stort sett fra Ynglingen i 

stavanger. 

vi forstår det videre slik at ikke alle de som 

den gang startet det hele, av ulike årsaker kunne 

være til stede nå. men altså 7 av de opprinnelige 

møttes altså da, til det vi vil betegne som en unik 

sammenkomst. 

da naturlig nok menn ikke hadde tilgang til en 

slik begivenhet, har mortepumpens utsendte tatt 

kontakt med enkeltpersoner for å få et lite innblikk 

i virksomheten gjennom så mange år. og 

kanskje også litt av det som skjedde den kvelden 

i september da begivenheten ble markert? for 

at en mannlig «fotograf» heller ikke skulle ødelegge 

«idyllen», har vi fått tak i et bilde hvor alle 

13 er med. 

vi ville heller ikke gå inn på hvem som var/er 

«leder/formann/kvinne», hvis de i det hele tatt 

har en funksjon som denne? vi valgte derfor å 

få kontakt med enkelte av dem og ba dem trekke 

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Privat 

trådene bakover i tid for å gi oss et innblikk i hva 

de har drevet med, inntil nå, i disse 70 år? 

de var bare 15 år da det hele begynte en septemberdag 

i 1942. de gikk på samme skole, våland 

og i YaP (yngres avdeling piker) i Ynglingen. 

det var etter et fødselsdagsselskap hos asta 

Hinderaker at foreningen ble stiftet. og de skulle 

møtes annenhver torsdag. det er visstnok noe 

egenartet med venninner som søker sammen på 

denne måten, og kaller det «forening»: I bergen 

møtes de til «klubb» - På Østlandet møtes de til 

«symøter». men i byen vår, en venninneflokk 

som altså kaller seg «Kåneslaberas». og det har 

de nå gjort i hele 70 år. 

dette måtte selvsagt feires, altså den 20. september, 

med tapas og tilhørende herligheter. I 

disse årene har de også vært ute og reist. de 

har vært i london og Paris, i roma, budapest 

og Praha, videre i barcelona og madrid, Wien, 

venezia og – i mandal, får vi vite. Årsaken til 

nettopp dette siste stedet hadde sin grunn i at 

en av «kånene», asta Hinderaker sammen med 

mannen svend flyttet dit da de kom hjem til 

norge etter mange års virksomhet ved sykehuset 

i Haydom.

Bakerst fra venstre: Ingrid (Lillemor) Vigeland f.Watne – Eldbjørg Klovning – Sigyn Askeland f. Våland 

– Gjertrud Erikson f. Nesvig – Gerd Hoel f. Lea – Marit Storækre – Johanne Skjæveland – Bergljot Tjørhom 

f. Hagen – Asta Hinderaker f. Hagen. Foran fra venstre: Marit Henriksen f. Morland Larsen – Liv Lunde 

f. Isaksen – Wenche Ledaal og Gunna Roalkvam f. Olsson. Bildet er tatt våren 1950. 

da foreningen startet var de 13 piker/unge 

damer. to ble «inngiftet», så det meste av tiden 

besto foreningen av 15 «kvinner». så begynte 

«giftingen» for alvor: en dro til oslo, en annen 

tønsberg. en bosatte seg på Helvig. det fortelles 

at nettopp hun under tvil fikk permisjon for 

pliktig fremmøte ved at hun lovet å møte så ofte 

hun kunne. en reiste til bergen, men kom tilbake 

til fødebyen og gjeninntok sin faste plass blant 

«kånene», fortelles det. 

Kåneslaberasets formål i alle disse 70 år har 

vært; venninnefellesskapet, og verdien av dette. 

det ble det også tatt hensyn til overfor de av 

dem som ikke var gift, ved å begrense tema som 

angikk barne- og bleieproblemer. – Men, diskusjoner 

ble det mye av, forteller de. tema som 

knyttet seg til kvinners rettigheter ble gjennomgått, 

gjerne lenge før det ble store avisoppslag 

og samfunnsdebatter. men det ble snakket om 

mangt og mye, holdt innenfor venninneskapets 

trygge rammer, får vi inntrykk av. 

– Hva med møteprogrammer? spør vi! Ingen 

fast oppsatte, får vi vite. de er enige i at det som 

betød og fortsatt betyr noe, er: -den gode samtalen 

– den kvikke replikken – å bruke sine meningers 

mot – samtale om dagenes ulike, aktuelle 

tema, og respekt for hverandre. 

vi spør oss selv: Kan man ha en bedre formålsparagrafe 

i et «kåneslaberas»???? 

Kånene, – nei: Damene, runder de 85 i løpet 

av året. og spørsmålet fra oss om de har planer 

om å runde av eller trappe ned, blir møtt med 

et rungende NEI!!! Tvert i mot: Nå utvider 

de «virksomheten» ved å møtes hver torsdag, 

enten til «slaberas» eller en bytur inkludert et 

kafébesøk !!!!!!! 

Mortepumpen gratulerer og ønsker 

lykke til med kommende slaberaser. 

37

det er kun medlemmer i fagforbundet som kan 

velges inn i styret, men alle pensjonister og uføre 

kan være medlemmer i fagforbundets pensjonistforening. 

vi har faste møter den andre onsdagen i måneden 

kl. 1630 til 1830 fra september til og med 

april. møtene blir avholdt i stavanger kommunes 

kantine i olav Kyrresgate 23. 

den andre onsdagen i mai drar vi på tur og den 

andre onsdagen i desember inviterer vi til julebord. 

I år hadde vi også en høsttur til flor og fjære den 

18 september. turene og julebordet blir finansiert 

av egenandel og medlemmer får så et tilskudd 

fra fagforbundets pensjonistforening. 

styret har faste møter i bakergata 15 stavanger, 

første tirsdag i måneden kl. 1100 til 1300. leder 

38 

Info til Mortepumpen vedrørende 

Fagforbundets pensjonistforening 

styret i fagforbundets pensjonistforening 

består av: 

leder anne marie Helgevold 

nestleder brit Hana 

sekretær Yngvar skjæveland 

Kasserer john bredahl 

styremedlem dagfinn fossheim 

mary stensen 

ragnhild Utvik 

varamedlem ragnhild lyse 

Klara Østebø 

arrangementskom anne marie Helgevold 

mary stensen 

else drange jacobsen 

eller et av styremedlemmene deltar også på styremøtene 

til fagforbundet stavanger 019 med 

fulle rettigheter. 

Pensjonistene får økonomisk støtte fra fagforbundets 

Hovedorganisasjon. 

styret har ansvar for å planlegge og gjennomføre 

medlemsmøter med kåseri, foredrag, temamøte 

og eller sang og musikk. det vil også bli informasjon 

om aktuelle saker som angår oss. På 

møtene våre serverer vi mat og drikke, før vi 

avslutter med en utlodning hvor det er kjekke og 

nyttige gevinster. det koster kr. 20 å være med 

på møtene våre. 

fagforbundets pensjonister er med i styret til 

fellesutvalget for pensjonistforeninger med 

Yngvar skjæveland og brit Hana. det er mye 

som foregår i tante emmas Hus, Kongsgaten 

43 stavanger. 

vi er også representert i styret til Pensjonistforbundet 

rogaland med vår leder anne marie 

Helgevold. På årsmøte til Pensjonistforbundet 

rogaland deltar vi med flere representanter og 

vi er også deltakere i aktivitetene i regi av Pensjonistforbundet. 

Har du lyst til å bli med på noen av våre aktiviteter 

så er du velkommen på vårt neste møte som 

er 12. september. 

det koster kr. 100 i året å være medlem i fagforbundets 

pensjonistforening. 

stavanger den 30 oktober 2010 

Yngvar Skjæveland 

sekretær

Gjør livshistorien din til familiens arvesølv 

– mange tenker på at de burde skrevet ned mer. 

noen har kanskje begynt, og så har historien 

havnet i skuffen. og de fleste av oss tenker ofte 

på de spørsmålene vi aldri fikk stilt til dem vi var 

glad i. gjennom vita veritas hjelper jeg mennesker 

med å dokumentere sin historie, og gi den 

videre til etterkommerne som en flott minnebok, 

forteller oddrun dehli. 

Hun bor i stavanger, men har rogaland som 

arbeidsområde. Hun synes det er spennende å 

høre folk fortelle fra sitt liv. 

– min oppgave er å formidle. jeg skriver for 

mennesker, ikke om dem. det vil si at jeg lager 

en skriftlig historie i muntlig jeg-form, slik den 

blir fortalt. 

Hvordan foregår dette? 

– gjennom samtaler i form av intervjuer, fører 

jeg vedkommende gjennom livshistorien. Han 

eller hun bestemmer selv hva og hvor mye som 

skal sies, og vi følger en på forhånd oppsatt plan. 

bilder er også viktig å få med i boken. jeg har 

selvfølgelig taushetsplikt. når boken er ferdig, er 

det opp til den enkelte hvor mange eksemplarer 

som ønskes trykket. 

mange synes det er fint å gå gjennom livet på 

denne måten, og for enkelte dukker nye minner 

opp. I denne prosessen er de forfatteren, og jeg 

verktøyet de bruker for å få historien fram, sier 

dehli. 

– noen ønsker å skrive selv, og for dem holder 

vi kurs hvor de får hjelp og veiledning både med 

Intervjuet av Liv Turid Storlid 

– Alle har sin egen personlige historie å fortelle. Min oppgave er å formidle 

denne historien, og lage en bok av den. Mange barn og barnebarn vil nok sette 

pris på en slik gave fra mor eller bestefar, sier livshistorieformidler 

Oddrun Dehli i Vita Veritas. 

Oddrun Dehli. 

hensyn til struktur på historien, hva den kan 

inneholde og selve prosessen slik at de kommer 

i mål med prosjektet sitt. også for dem kan vi 

være behjelpelig med å få trykket bøker hvis det 

er ønskelig. 

jeg merker allerede stor interesse for dette konseptet, 

og mange har startet å skrive selv sier 

livshistorieformidleren entusiastisk. også de kan 

få fullført prosjektet sitt gjennom oss. 

Kontakt: 

Oddrun Dehli, Livshistorieformidler 

Vita Veritas Rogaland – Tlf. 932 42 804 

39

40 

sommerminner 

Tekst og bilder: Mette Bagge 

De syv søstre utenfor Sandnessjøen i morgensol kl. 04. 

Malerier av Karl Eril Harr pryder 

hurtigruteskipet Nordkapp fra 1996. 

Når vinteren kommer og været blir tungt og grått og storparten av dagene mørke, kan 

det kanskje lyse opp med noen gode sommerminner. Gode minner er en ressurs for oss 

mennesker. Og vi kan hente dem fram til lyspunkt i tyngre tider. 

I sommer hadde jeg en flott reise langs kysten nordover. Det ble et par fantastiske dager 

på hurtigruten fra Bergen til sandessjøen, og så buss til Mosjøen, som ligger akkurat 

midt i Norge. Nordnorge er spennende og vakkert, og været var strålende. Mosjøen er en 

kulturby, og om sommeren er der et mylder av utstillinger, konserter, foredrag, humor 

og alvor. Og så er det rikelig med kaffe og gode lefser, lapper, gome og annet godt å få 

kjøpt. Den vesle byen er sannelig et besøk verd. her deler jeg noen bilder fra reisen.

Kjeungen fyr er et av kystens vakreste, 20,6 m høyt, bygd i 

1880 og det eneste fyret som er åttekantet. Det ligger på det 

bittelille Kjeungskjær på Ørlandet. 

Hanen er Mosjøens logo. 

«Bokbad» med forfatteren 

Rolf Jacobsen, 

som hadde sin 

barndoms sommerferier 

på Dønna på 

Helgelandskysten, 

hos sine besteforeldre. 

På folkemuseet var det kaffeservering og aktiviteter 

for barn. 

Sjøgata i Mosjøen, byens eldste gate, med 

verneverdig bebyggelse. 

«Le-vegg», humor på husvegg. 

Norges eldste bevarte bensinstasjon, nederst 

i Sjøgata. 

Bl.a. kunne ungene få prøve seg på klessvask på 

gammeldags vis. 

41

På vei mot Spinalonga. Foto: Mette Bagge. 

Kreta er et ferieparadis som byr på mange 

opplevelser og er blitt et populært reisemål for 

nordmenn. noen har til og med kjøpt seg ferieleilighet 

på øya. Her er fjell og badestrender, 

dramatiske fjellkløfter å vandre i for den som er 

sprek til bens, vakre blomster, museer og ikke 

å forglemme historiske steder med minner fra 

både fjern og nær fortid. I vår fikk jeg oppleve 

en del av herlighetene sammen med gode venner 

og forteller gjerne litt om det. I denne første 

artikkelen skal vi ta for oss et svært spesielt 

turistmål. 

SPINALONGA 

en bitte liten øy med en viktig historie 

et ganske lite sted er blitt kjent vidt og bredt 

de siste årene: spinalonga, en øy på bare 8,5 

hektar på nordøstkysten av Kreta, noen minutters 

båttur fra landsbyen Plaka. stedet rommer 

en særegen historie. også her i norge har 

mange lest victoria Hislops bok «Øya» («the 

Island»). den handler om en kvinne som drar 

fra england til Kreta og prøver å finne ut av sin 

greske mors bakgrunn. Hun oppdager da at like 

42 

En tur til Kreta. 1 

Tekst: Mette Bagge 

utenfor landsbyen som moren kommer fra, ligger 

en øy hvor det har vært en spedalskekoloni. 

og hennes egen mormor eleni bodde der i flere 

år og døde der. 

den som leser om landsbylærerinnen elenis tur 

fra Plaka og over til øya, med sin egen mann 

som fergemann, glemmer det aldri. fra det 

reisemålet var det ingen retur. de som kom til 

spinalonga ble regnet som levende døde. 

Med kurs mot spedalskeøya 

vi dro østover fra Hania – (Chania-)området i 

vest, hvor vi var gjester, og hadde en fin kjøretur, 

innom små landsbyer, og ute langs havet. 

Kl. 13 var vi fremme i Plaka. det går båt også et 

par andre steder fra, men vi ville reise over der 

eleni i boka hadde reist. vi fikk oss lunsj på en 

kafe med utsikt over sjøen hvor vi kunne se øya 

og den store borgen som dominerer området. 

menyen vi fikk utdelt, inneholdt, i tillegg til 

opplysninger om matretter, navn og bilder av 

kjente gjester, blant dem lady gaga og victoria 

Hislop!

åt gikk det hvert kvarter. overfarten tok nå 

bare 5 min med motorbåt. det var en forunderlig 

opplevelse å dra over til den vesle øya og så 

gå inn gjennom den buete portåpningen, gjennom 

en tunnel på 21 meter og inn i den gamle 

borgen som har rommet spedalskekolonien fra 

1903 til 1957. fra 1913 ble alle spedalske i Hellas 

sendt dit ut. der dannet de sitt eget samfunn, 

lenge bare med legetilsyn og litt vareforsyninger 

fra fastlandet. victoria Hislop forteller om 

hvordan eleni blir mottatt av den valgte lederen 

for innbyggerne og oppdager et lite samfunn 

med boliger og åkerlapper, butikker, hospital, 

skole for barna og sosialt liv. det er denne 

skildringen av livet på øya som er det virkelig 

interessante i victoria Hislops fortelling. 

En viktig øy med lang historie 

I et hefte fra kulturdepartmentet i Hellas kan vi 

lese om øyas historie. den har spor av bosetting 

helt fra det som kalles minoisk tid, før grekerne 

kom. Øya har en strategisk viktig beliggenhet 

ved inngangen til en bukt som gir god havn. 

Inn gjennom korridoren. Foto: Mette Bagge. 

derfor bygget venetianere en stor borg der for 

å beskytte innseglingen da de bebodde området 

på 15- og 1600 tallet. I 1715 ble de imidlertid 

fordrevet av tyrkere. midt på 1800tallet kom 

mange nye innbyggere, særlig sjøfarere og forretningsmenn. 

etter at Kreta ble uavhengig like 

før 1900, flyttet de fleste bort. 

På den andre siden av den tykke borgmuren får vi se hus, gater og trapper. Her skapte de spedalske sin nye 

tilværelse. Foto: Johs. Leidland. 

43

Et sorgens symbol 

da staten besluttet å anlegge en spedalskekoloni 

på øya, var der altså bygninger å flytte 

inn i, men de var svært enkle og mye var i 

dårlig stand. det gjaldt også vannledningen fra 

regnvannsreservoaret, som var den eneste vannkilden. 

I 1903 flyttet hele 251 spedalske inn. 

Øya ble et symbol på lidelse og død. «navnet 

spinalonga var synonymt med lidelse», kan vi 

lese i orienteringen fra kulturdepartementet. I 

en rapport til helsedepartementet fra 1926 står 

det blant annet: 

«to hundre og femti mennesker av alle aldre, 

kjønn og sosial status, har blitt isolert eller heller, 

kastet ut, på spinalongas ødslige klipper…» 

– men likevel et eget lite samfunn 

men det var langt fra slik at innbyggerne satt 

passive og led. det foregikk mye mer enn de 

fleste på fastlandet kjente til, selv om livet var 

hardt. det var, som victoria Hislop beskriver 

i boka, en landsby med de fleste vanlige virksomheter. 

for en del av innbyggerne var det til 

og med et fremskritt å komme dit. Her hadde 

hver sin egen bolig, de hadde alle samme rettigheter, 

og behøvde ikke leve i skjul eller utenfor 

det sosiale fellesskapet, slik spedalske levde i 

århundrer i mange deler av verden. og de fikk 

hjelp med mat og klær fra veldedige organisasjoner 

og noe fra staten. 

de friskeste arbeidet med hagebruk og fiske. 

slett ikke alle som ble smittet av lepra ble syke 

44 

Hospitalbygningen. Foto: Liv Eriksen. Fra hovedgata. En del bygninger er restaurert. 

Foto: Johs. Leidland. 

i den grad som de spedalske vi ofte har sett 

bilder av. men fordi de var smittebærere, måtte 

de isoleres. en prest flyttet med for å være prest 

for de syke, forrettet gudstjenester og begravelser, 

men også giftermål og barnedåp! selv om 

de spedalske egentlig ikke hadde lov til å gifte 

seg, ble det inngått en del ekteskap, og 36 barn 

skal ha blitt født. I en del år fikk barna bo hos 

foreldrene på øya. men senere ble det bestemt 

at friske barn skulle sendes bort av helsemessige 

grunner. 

fra 1913, da Kreta ble forenet med Hellas, kom 

spedalske fra hele Hellas til øya, og myndighetene 

tok mer ansvar for å bedre forholdene. 

arbeid for spedalske ble en del av Hellas’ 

helseplan. en opprustning trengtes. Hus ble 

reparert, nye hus bygd og forholdene ble etter 

hvert bedret. de spedalske fikk større bidrag fra 

det offentlige. dette ble velkomment tilskudd 

til det de tidligere hadde fått. 

men den viktigste drivkraften for å bedre forholdene 

kom fra de spedalske selv. fra athen 

kom det mennesker med god utdannelse. de 

holdt til og med demonstrasjoner med krav om 

bedre forhold. en ung jusstudent ankom 21 år 

gammel i 1936 og arbeidet resten av sitt liv for 

å bedre de spedalskes kår, både når det gjaldt 

medisinsk hjelp og pleie og vanlige levekår. 

Fra isolasjon til åpning mot omverden 

frykten for smittefaren gjorde at øya lenge 

var nesten helt isolert. de eneste friske som

Giorgos traverna, en av de mange smårestaurantene som blomstrer på turismen. Foto: Mette Bagge. 

hadde adgang, var lege og de som arbeidet med 

pleie, desinfisering o.a. men langsomt ble mer 

kontakt tillatt. det ble mulig å bestille varer fra 

småbyene omkring. et marked ble opprettet 

utenfor porten og der kunne folk fra fastlandet 

komme og selge sine varer. de spedalskes penger 

ble desinfisert før de ble overrakt, antakelig 

av friske pleiere! På denne måten bidro kolonien 

også til å styrke økonomien i småbyene 

omkring. 

et intenst arbeid foregikk i internasjonal forskning 

for å få bukt med den ødeleggende sykdommen. 

I de senere årene, da en hadde begynt 

å få bedre kontroll med den, fikk friske fra 

fastlandet komme på besøk helt inn i kolonien. 

men det var ikke tillatt å overnatte der. en dag 

i året ble det arrangert en religiøs festdag som 

spedalske og friske kunne feire sammen. friske 

og syke måtte sitte på hver sin side i kirken, og 

de fikk ikke spise ved samme bord. men de fikk 

møtes, og hygget seg med mat og musikk. 

I 1948 ble ny behandling introdusert og resultatene 

var gode. I løpet av forholdsvis få år 

kunne mange vende tilbake til sine hjemplasser. 

I 1957 ble kolonien avviklet. de som fortsatt 

var syke, ble overført til et hospital i athen. Ca 

1000 mennesker hadde da tilbrakt store deler av 

sitt liv i kolonien. 

det er deler av denne historien som gjenspeiles 

i victoria Hislops bok. gjennom beretningen 

om eleni og andre beboere på spinalonga får vi 

et levende inntrykk av sjokket og tragedien når 

noen i en familie ble syk. ved å følge de som 

var smittet over til kolonien, får vi innblikk i 

livet der og den utviklingen som etter hvert 

fant sted. 

45

Fortsatt blomstrer det her og der mellom bygningene. 

Foto: Mette Bagge. 

En særegen turistreise 

det var underlig å komme over og se borgen og 

gå inn gjennom tunnelen. det hele så lukket og 

avstengt ut, med mur langs denne delen av øya. 

men gjennom inngangskorridoren kommer vi 

inn i et overraskende vel utbygd område. mye 

er riktignok nå nærmest i ruiner. etterat spedalskekolonien 

ble avviklet i 1957, ble øya forlatt, 

og bygningene begynte å forfalle. lokalbefolkningen 

på fastlandet dro også over for å finne 

stein når noe skulle bygges, og bygningene ble 

dermed nokså ødelagte. 

men fortsatt kan besøkende gå gjennom gater 

og se hus oppover de lave bakkene, med anlagte 

trapper mellom, to små kirker, gravplassen fra 

tyrkernes tid og en annen fra spedalskekoloniens, 

den tidligere moskéen som var blitt bygd 

ut og omgjort til hospital. vi kan klatre opp til 

topps, på 53 m høyde, og se utsikten over havet 

og mot fastlandet. og vi kan gå den smale veien 

som ble bygd rundt hele den vesle øya mens den 

var spedalskekoloni. 

46 

I dag bygges husene opp igjen. spinalonga er 

blitt en stor turistattraksjon, og hele området 

restaureres. myndighetene vil vise ikke bare 

spedalskekoloniens historie, men øyas, helt 

tilbake til før-hellenistisk tid. Ca 30 000 mennesker 

besøker området hvert år! 

Forfatteren Victoria Hislop 

På vgs nettsider kan vi lese at forfatteren victoria 

Hislops bok er oversatt til 20 språk. det 

er denne boka hun er mest kjent for, men hun 

har også skrevet et par andre romaner og flere 

novellesamlinger. 

Hun er engelsk skribent, har feriested på Kreta 

og bor der delvis for å skrive. I et intervju på 

vg nett forteller hun at personene i boka er 

oppdiktet, men stoffet ellers bygger på fakta. 

Hun har lenge interessert seg for lepra og for 

den norske legen og forskeren armauer Hanssen. 

I 2009 deltok hun på litteraturfestivalen på 

lillehammer. I den forbindelse fikk hun også 

oppfylt sin drøm: å besøke lepramuseet i det 

forhenværende st. jørgen hospital i bergen. 

I november i fjor besøkte hun for øvrig skudeneshavn 

Internasjonale litteratur- og Kulturfestival. 

Haugesund avis skrev om begivenheten. 

gresk tv har laget en serie på grunnlag 

av «Øya», og den ble en suksess. Kanskje vi får 

se den også her i landet ved tid og stunder. 

spinalonga var i alle fall verd et besøk. Inntrykkene 

derfra sitter sterkt i minnet. 

Kilder: victoria Hislop: the Island 2006. 

norsk oversettelse: schibsted 2007. 

ministry of Culture, archeological receipts 

fund: spinalonga 2008. 

vg nett 2009. 

Redaksjonen gjør oppmerksom på at det 

også var Mette Bagge som var forfatter 

av artikkelen «Fuglemorvikar» i nr. 3/12, 

s. 14.

i 

InformasjonssIder 

Innenfor de neste sidene har 

vi samlet det meste av nyttig 

informasjon og annonser. 

47

eldrerådet behandlet saken i møte 29.10.11, 

og har følgende uttalelse til Handlings- og 

økonomiplan 2013-2016. – Årsbudsjettet 

2013: 

eldrerådet sender denne uttalelsen om budsjettet 

for 2013 til alle de politiske partienes 

bystyregrupper før deres behandling. 

vår uttalelse gjelder i hovedsak de poster 

som gjelder rådmannens forslag som særlig 

berører eldresektoren. 

Generelt 

eldrerådet er glad for at det nå øynes «lys 

i tunnelen» for kommune økonomien. vi er 

derfor rimelig tifreds med budsjettet som 

rådmannen foreslår for 2013. etter flere 

år med nedskjæringer i driftsbudsjettene til 

sykehjemmene, skulle vi imidlertid gjerne 

sett at det ble tilført mer midler til driften 

av disse. 

Sykehjem/Omsorgsboliger med heldøgns 

pleie og omsorg 

eldrerådet er glad for at det i 2012 kan tas 

i bruk 21 nye, samt renoverte sykehjemsplasser 

på bergåstjern. det er imidlertid 

48 

handlings- og økonomiplan 2013–2016 

Årsbudsjett 2013 

skuffende å høre fra pasienter at det ikke 

er lagt nok vekt på universell utforming. vi 

er også tilfreds med at det nye lervig sykehjem 

nå er kommet tilbake på plan i forhold 

til forslaget rådmannen la frem i fjor. det 

er fremdeles ventelister for å komme inn 

på sykehjem, og listen for å få en sykehjemsplass 

i dag, ligger svært høyt. nye 

sykehjemsplasser må derfor fortsatt ha stor 

prioritet. eldrerådet vil be om en oppdatert 

oversikt over hvor mange som pr. dato står 

på venteliste for sykehjemsplass. eldrerådet 

ser det også som viktig at det blir satt av 

tomter til fremtidige sykehjem og bofellesskap 

med heldøgns pleie og omsorg. vi 

konstaterer for øvrig at bystyrets vedtak av 

14.06.2004 hvor det bl.a. heter at «ingen 

skal måtte vente mer enn 3 uker på sykehjemsplass» 

fortsatt ikke er oppfylt. tosengs 

rommene må snarest fases ut. 

Samhandlingsreformen 

samhandlingsreformen stiller store krav til 

kommunen. oppfølging av utskrivningsklare 

pasienter fra sUs må ha høy prioritet 

for å unngå økonomisk «smell». eldrerådet 

ser det som svært viktig at det satses på økt 

aktivitet for hjemmeværende personer. 60+

er derfor et svært viktig tiltak som gjerne 

kan utvides. eldrerådet mener også at det 

må satses på å få etablert solide trimapparater 

på aktivitetsplasser rundt om i byen. vi 

tror det her ligger «helsegevinster». det er 

skuffende at IKt-systemene mellom kommunen 

og sUs ikke kommuniserer med 

hverandre. eldrerådet ser det som svært 

viktig at det snarest kommer på plass et felles 

kommunikasjonssystem. dette vil føre 

til bedre effektivitet. 

Frivillighet 

eldrerådet er skuffet over at det ikke er 

avsatt midler til en frivillighetskoordinator 

i budsjettet for 2013. vi mener det er på 

tide å få denne på plass snarest. 

Hjemmebaserte tjenester 

de hjemmebaserte tjenestene er i den situasjonen 

stavanger Kommune befinner seg i 

med hensyn til ventetid på sykehjemsplass, 

en stadig viktigere del av kommunens 

tilbud til de eldre. Hjemmesykepleien er 

relativt god og tilfredsstillende. eldrerådet 

mener imidlertid at hjemmehjelp tjenesten 

fremdeles ikke fungerer tilfredsstillende. 

ABI-systemet 

eldrerådet stiller nok en gang spørsmål ved 

om abI-systemet virker etter sin hensikt. 

det må bli fortgang i evalueringen av systemet 

for å avdekke svakheter og finne frem 

til forbedringer eller andre, mer egnede 

systemer. Kommunen i sverige som fant 

opp dette systemet, har allerede forlatt det. 

Fysioterapi/Ergoterapi 

stavanger kommune har fremdeles et stykke 

å gå før man har tilfredsstillende dekning 

innenfor fysio-/ergoterapi. eldrerådet 

er ikke tilfreds med dette og ber derfor om 

at det lages en plan for opptrapping innenfor 

dette området. 

Kulturtilbud 

eldrerådet foreslår at det må være aktivitører 

som kan sørge for kulturtilbud og aktiviteter 

for pasientene ved alle sykehjem. 

det er fremdeles mye å gå på her før man 

kan si seg tilfreds med tilbudene. eldrerådet 

skulle også gjerne sett at det var satt 

av noen midler til for eksempel en konsert 

eller lignende for eldre nå som vi har fått 

nytt konserthus. 

Turveger/universell utforming 

eldrerådet har i lang tid etterlyst muligheten 

for å kunne «ta seg en pust i bakken» 

når man legger ut på tur. det er fremdeles 

steder langs tur veiene hvor det ikke er 

muligheter for dette. samtidig må vi nok 

en gang etterlyse universell utforming 

når det gjelder møbler i ute områdene. 

Møblene som finnes i dag tifredsstiller 

ikke kravene til universell utforming. 

Dette bør nå prioriteres. 

49

50 

Julekonsert 

Stavanger domkirke – Onsdag 12. 12. 12 kl. 12.00 

Medvirkende: 

sangbrødrene – Dirigent rannveig skiri Mosbakk 

st. Olav skolekor – Dirigent ragnhild hadland 

Biskop erling J Pettersen – Varaordfører Bjørg tysdal Moe 

eldrerådets leder Kåre Walvik – solist ragnhild hadland 

Organist Lars Inge tjøstheim 

Formiddagstreff i Madlamark Kirke 

Program for VÅREN 2013 

2. Januar: Juletrefest. 

sverre tørresdal: 

«Min barndoms jul.» 

Andakt: sigfred sørensen 

16. Januar: Marit størseth: 

Norge på langs. 

Min salme: 

v/Gislaug Myrset. 

Andakt. 

30. Januar: «stilleste gutt på sovesal 1.» 

Gitar og sang 

v/haakon Kessel 

Utlodning. 

Andakt. 

13. Februar: Odd Dubland: : Kvitekrist i 

møte med heidenskap. 

60+ : 

Linda Grundtvig Aase fra 

skipper Worse orienterer. 

Andakt. 

27. Februar: Atle Johansen: 

et krigsdrama til havs under 

2. verdenskrig. Gitarmusikk 

v/henning helvig. 

Andakt. 

13. Mars: Kort gudstjeneste 

v/ stig syvertsen. Mannskoret. 

Programmet fortsetter 

i menighetssalen. 

har du en hobby? 

3. april: Bjørg tysdal Moe: 

Fremtidens stavanger. 

en av våre egne forteller om 

sin oppvekst. Andakt. 

17. april: Anne Margrethe Aasland: 

Det gyldne øyeblikk. Mellom 

menneskelige relasjoner når 

sykdom rammer. 

Ingrid Bergesen: saniteten, 

en frivillig organisasjon. 

Andakt. 

8. Mai: Ola skuterud: røde Kors sitt 

arbeid i katastrofeområder. 

Andakt. 

22. Mai: Diakoniutvalget arrangerer 

tur. 

5. Juni: tor Bjarne Bore: Glimt fra et 

langt liv som redaktør. 

Andakt.

SeniorForbundet 

Josephine kafé 

Prøv komlene på Josephine kafe. Kvalitetskjøtt fra A. Idsøe til byens beste 

komler. Har byens rimeligste middag med koselig betjening mandag, 

tirsdag og onsdag fra kl 09.30 til 16.00. Torsdag 09.30 – 18 og fredag 

09.30 – 14. Tirsdag er det fisk på menyen. Du kan også ta med deg middag 

hjem i praktiske isoporbeger. Varm mat; kjøkkenet stenger 45 min før ord. 

stengetid. 

Kaffe kr. 10,, kakestykke kr 15,. Middag kr. 50, bortsett fra torsdag 

hvor det er komler med saltkjøtt og pølse til kr. 85,. Torsdag er langdag til 

kl 18. 

Nyhet: Mange forskjellige kaffe og sjokoladedrikker fra vår nye multimaskin. 

Pris pr. kopp kr. 20,. 

Møtestedet for alle generasjoner i trivelige omgivelser. 

51

52 

BerGeLAnD ByDeLSSenter 

Aktiviteter våren 2013: 

Mandager 

Snekkerverksted 

trim 

Litteraturgruppe (partallsuke) 

«å, var jeg en sangfugl – timen som 

flyr» – første mandag i måneden. 

tirsdager 

treskjæringsgruppe 

Bingo (partallsuke) 

Onsdager 

treskjæringsgruppe 

Boccia 

torsdager 

Snekkerverksted 

Håndarbeidsgruppe 

Bridge 

kafeteria 10–13 

nye kurS tiL våren: 

• Karveskurdkurs mandager 

kl. 10.00 – 13.00 á 3 g. 

Instruktør: Tor Anda 

Kurs igangsettes ved stor nok 

interesse. 

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 

(på St. Svithun skole) 

Et godt tilbud med helse i hvert 

svømmetak. 

åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger 

tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 

e-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no 

1234 

Bjørn Hareim er vår dyktige instruktør og 

sikkerhetsansvarlig. 

rank og glad tirsdag og torsdag 

kl. 09.30 – 10.30. 

Instruktør: Ida Robberstad 

God gammeldags styrketrening med 

elementer fra yoga, pilates og dans. 

Bedrer balanse og styrker kjernemuskulatur. 

Fra 50 år+ 

Glasskunst tirsdager 

kl.10.30 – 13.30 á 5 g. 

Intruktør: Irene Aa. Ølberg 

– Start tirsdag 12/213. 

Vi lager gjenstander av både float(vindu) 

og kunstglass. 

Spikkekurs tirsdager kl. 10.00 – 13.00 

instruktør: ingve Holm – Start tirsdag 

15/1-13. 

«Gjengen» går Emil i Lønneberget en høy 

gang, både hva innfall og humør angår, 

i tillegg til å lage minst like fine figurer. 

(Mulighet for flere kurs ved stor pågang). 

treskjæringskurs onsdager 

kl. 10.00 – 13.00 à 10 g. 

Instuktør: Tor Anda 

– Start onsdag 16/113. 

Oljemalingskurs torsdager 

kl. 10.00 – 13.00 à 10 g. 

Instruktør: Ragnhild Idland Sele 

– Start torsdag 17/113.

kaffipose-sykurs: En ny trend innen gjenbruk 

– vi syr handlenett av kaffi poser. 

Kurs i slutten av januar. 

tove-/filte kurs: Vi lager silke og 

ullskjerf. 

kurs i pilfletting: med innleid 

instruktør. 

ta kontakt ved interesse! 

Julestengt fra 20. desember 2012 

velkommen igjen til aktiviteter 7. januar 

2013 

teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, 

turer o.l. 

kontakt oss på Bergeland Bydels senter 

for informasjon/brosjyre. 

Nok et innholdsrikt år er snart historie. 

Bergeland Bydelssenter har hatt et 

svært godt år, med flotte tilbud til kjekke 

seniorer. Det er givende å kunne tilby 

gode aktiviteter, som blir tatt godt i mot 

og satt stor pris på. Vi håper at kommende 

år blir like bra og vi bestreber å 

fortsatt kunne tilby gode stunder her på 

senteret. 

Av kulturelle innslag dette året, kan vi 

nevne en vellykket Evert Taubeaften i 

vår, med flinke musikere og god bevertning. 

«Drollekoret» inviterte til Syng 

sammen litt senere i mai, på sitt sedvanlige, 

flotte vis. De varter opp med 

både mat, kaker og sang og gir oss alle 

en veldig hyggelig kveld. Dette flotte 

arrangementet får vi tilbud om 1 – 2 

ganger i året og de kommer også i mars 

2013. Vi kan bare glede oss! 

Hans Petter Hansen og Dåda underholdt 

på vår årlige hage/hattefest og det er alltid 

like stas når de er på plass. Flott fest, 

god mat og hyggelig selskap. 

Værgudene var på vår side da vi leide 

«M/S Skredderen». På en av årets fineste 

sommerdager, hadde vi en super guidet 

tur rundt byøyene og fikk sett litt av byen 

fra sjøsiden. 

Vi har også rukket et besøk på vårt nye, 

flotte praktbygg, Stavanger Kulturhus, 

i tillegg til revybesøk og diverse andre 

turer og kulturelle innslag. 

Vi på Bergeland Bydelssenter ønsker 

alle en god førjulstid og julefeiring. Vi vil 

benytte anledningen til å takke for alle 

gode møter på senteret i året som har 

gått. Håper å se mange, nye som gamle, 

på Bergeland Bydelssenter på nyåret. 

1234 

Boccia 

Det er onsdag og klokken går mot 10. 

Glade stemmer og latter høres utenfor 

husveggen og de kommer lystig, pratende 

inn dørene, den ene etter den 

andre. Det er våre berømte bocciadamer 

(+en mann) som kommer, klare til vennskapelig 

kamp og dyst. Dette er en utrolig 

flott gjeng, som virkelig kan få «kjadrå te 

å gå» og vet hvor lattermusklene sitter. 

Alle burde unne seg en formiddag på 

Bergeland Bydelssenter hver onsdag, til 

bocciaspill og sosialt samvær. Like viktig 

som mosjonen, er det gode fellesskapet 

og stemningen som alle opplever i denne 

gruppen. Vi ønsker i sær å invitere flere 

menn. 

Ta sjansen, kom innom og prøv! Når du 

først har begynt, så kan du ikke holde 

opp….. 

53

54 

LEILIGHETER FOR ELDRE TIL LEIE PÅ TJENSVOLL 

(STAVANGER SANITETSFORENINGS BO OG AKTIVITETSSENTER, 

MAGNUS KARLSONSGT 15, 4021 STAVANGER) 

stavanger sanitetsforenings bo- og aktivitetssenter inneholder 21 boenheter for eldre, 

samt et aktivitetssenter med resepsjon, kontorer, kafé, aktivitetsrom og varmtvannsbasseng 

som beboerne kan benytte ved publikumsbading. 

Det er også frisør og fotterapeut/aromaterapeut som leier lokaler i senteret. 

19 av leilighetene er beregnet for en person og 2 leiligheter er beregnet for ektepar. 

Boligdelen inneholder også 2 fellesstuer med kjøkken og 2 felles vaskerom 

I tillegg er det også 2 gjesterom som kan disponeres av beboerne til avtalte betingelser. 

I bo- og aktivitetssenteret arbeider senterleder og vaktmester i hel stilling. 

Det er ansatt nattevakter som er tilstede i senteret mellom kl.21.00 og kl. 07.30, hele året. 

senteret er også i perioder betjent av frivillige hjelpere som arbeider i en vaktordning. 

Det forutsettes at beboerne i bo- og aktivitetssenteret er friske nok til å stelle seg selv, 

eventuelt med hjelp fra kommunens omsorgstjeneste og/eller pårørende. 

Bofellesskapet gir en viss trygghet og et sosialt fellesskap, men stavanger sanitetsforening 

har ikke anledning til å tilby pleie og stell av syke/ pleietrengende. 

Alle leiligheter er utstyrt med trygghetsalarm som kan brukes i akutte nødssituasjoner. 

Det er styret i stavanger sanitetsforening som tildeler leiligheter i senteret på bakgrunn av 

innsendte søknader. styret har lagt til grunn av leilighetene skal være et tilbud til «lettere 

alderssvekkede»; mennesker som er for friske til å bo på alders- eller sykehjem, men som av 

ulike årsaker ikke lenger kan/vil bo alene. 

styret vil tilstrebe å velge søkere mellom 70 og 90 år, og søkerne må ha fylt 70 år ved 

tildeling av leilighet. søkere bosatt i stavanger kommune vil bli prioritert foran søkere fra 

andre kommuner. 

Dersom du ønsker å søke kan du sende et brev til stavanger sanitetsforening v/styret, 

Madlaveien 13, 4008 stavanger. 

Brevet må inneholde opplysninger om søkeren (navn, fødselsdato osv.), hvilke forhold som 

gjør at søkeren har behov for denne type bolig, hvem som er søkerens nærmeste pårørende 

og hvor vedkommende er bosatt osv. 

Alle opplysninger behandles selvfølgelig konfidensielt. 

Vennligst ta kontakt med senterleder Greta S. Reve på tlf. 51 87 01 10 eller med 

daglig leder Sissel Sigvaldsen på tlf. 51 52 67 88 dersom du/dere har behov for 

ytterligere informasjon.

Tante Emmas Hus – for seniorer 

Kongsgt. 43 

Kafe Breiavatnet er åpen 

mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00. 

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. 

Kafeen har byens flotteste utsikt over 

breiavatnet. 

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og 

Lørdag: 

bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino 

og sjokolade. 

Hver torsdag har vi nybakt emmakringle. 

smørbrød og kaker som før. 

varmretter: vi serverer suppe og grøt. 

Frokostservering hver første tirsdag i 

måneden. 

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og 

onsdag m/middagsservering. 

mandag er det salt torsk og onsdag er det 

kjøttkaker. 

Rådgivningskontor: 

Åpningstider: mandag – fredag: 

kl. 11.00 – 13.00. tlf. 51 50 78 90, 

mailadr: 

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no 

rådgivningskontoret driver gratis rådgivning 

for pensjonister og hjelper til med utfylling 

av skjemaer, søknader, testa menter, osv. 

55

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: 

Åpningstider: torsdag: 1. og 3. torsdag i 

mnd., kl. 11.00 – 13.00 

de gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter 

for personer med nedsatt hørsel. 

(Rådgivningskontorene følger skolens 

ferie) 

56 

Aktiviteter på Kafe Breiavatnet! 

Julekonsert 13. desember kl. 13.00 

Eugenie Prøis og Odd Jan Hagen synger 

og spiller og vi synger julesanger. salg av 

grøt og julekaker 

Strikkekafe 13. desember kl. 14.00 

velkommen til strikkekafe: 2. torsdag 

i mnd., kl. 14.00 – 16.00. ta med deg 

strikketøyet og kom. Åpen kafe! 

Kunstutstilling 

Kunstutstilling i desember: 

Anne Berit Knutsen 

Diskusjonsgruppe: 

torsdager kl.11.00, ta kontakt for nærmere 

opplysninger om datoer. 

vi diskuterer aktuelle temaer: ledes av 

Hilmar egeli 

Dataklubb/Seniornett: 

velkommen til dataklubb på tante emmas 

Hus. vi har rådgivning og innføring i bruk 

av PC onsdager kl.11.00 – 12.30. vi viser 

litt om emner som bildebehandling, tekstbehandling, 

internett, facebook, youtube. 

dataopplæring/kurs etter avtale. se vår 

hjemmeside for program. 

Slektsgranskingskurs: 

vi har Kurs i slektsgransking for nybegynnere 

og øvede. 

det vil bli gitt informasjon om hvordan en 

finner frem i arkivmateriale ved statsarkivet, 

bygde bøker ved biblioteket og informasjon i 

kirke bøker via internett. Kurset ledes av frivillige 

med gode datakunnskaper som kan gi 

støtte i for skjellige slektsprogrammer . 

Velkommen til vårt matkurs 

du vil få en innføring i hvordan skape 

hygge rundt et måltid, hvordan vi lager noe 

smågodt som oppstart, og tilrettelegger og 

nyter i fellesskap, supper og forretter, og 

setter sammen noen enkle men velsmakende 

hovedretter for – fest og hverdag. 

det vil bli presentert 4-5 forskjellige retter 

hver kveld og du vil ta aktiv del i hele tilretteleggings- 

prosessen. du vil få tildelt 

kurshefte og en oppsatt meny for hver kursdag. 

Frivillig arbeid 

vi ønsker kontakt med frivillige som har 

interesse for data og som kan tenke seg å 

være med som hjelpere på dataklubben. 

frivillige som kan tenke seg å være med 

å ha en aktivitet i tante emmas Hus – for 

seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe 

er hjertelig velkommen. 

Kafe Breiavatnet i tante emmas Hus 

trenger hjelp i kafeen! vi trenger kjøkkenhjelp 

og hjelp til servering og lignende. 

Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på 

hverdager 

for info og påmelding til kurs, ta kontakt 

med brit bjørkli 51 50 72 14 eller mail: 

tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Ledig kontorlokale i Tante Emmas Hus 

– for seniorer Kongsgt. 43. 

tante emmas Hus –for seniorer er et eldresenter 

og treffsted for pensjonister/seniorer i 

stavanger sentrum. I underetasjen med inngang 

fra park siden er det etablert et rådgivningskontor. 

Kontoret gir råd og veiledning i 

saker som gjelder eldre. 

I første etasje er det kafe som er åpent alle 

hverdager kl. 11.00 – 15.00 

Kafeen har godkjent kjøkken som leverer 

smørbrød og kaker til møter om ettermiddag 

og kveld. I andre etasje er det kontorer for 

pensjonistforeninger, med møterom plass til 

10-12 personer. I denne etasje er det ledig et 

kontorlokale størrelse 6,2 m 2 . Kontoret har 

opplegg for digitale systemer. 

det er heis fra underetasjen til første og 

andre etasje. 

bruk av kafelokale etter kl. 15.00, 

mandag – torsdag inngår i leien. 

Interesserte kan ta kontakt med daglig leder 

brit bjørkli tlf. 51 50 72 14/72 14 

epost brit.bjorkli@stavanger.kommune.no 

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet! 

selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. 

lokalet har teleslynge. 

Gratis internett: 

ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden til internett. 

ta kontakt m/daglig leder brit bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 

eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger. 

se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no 

Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 

57

58 

W 

skipper worse 

HVA SKJER – SMAKSBITER 

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 

DESEMBER 

Månedens kunstner Ann Margrete Lein 

torsdag 6. kl. 12.00 Åpning av månedens kunstutstilling ved ann margrete lein 

mandag 10. kl. 12.00 luciaopptreden med barn fra bekketunet barnehage 

torsdag 13. kl. 12.00 julemiddag. sang med ragnhild Hadland og terje Hadland på piano, 

trekning av julelotteriet. entré kr. 250,-. 

bindende påmelding. 

mandag 17. kl. 10.30 julebingo 

JANUAR 2013 

mandag 7. kl. 12.00 magasinet Plot – journalist og daglig leder erlend frafjord forteller om 

magasinet som har spennende historiefortellinger og dokumentarer. 

mandag 14. kl. 12.00 fotograf alf ove Hansen forteller og viser bilder fra sin fotobok 

«365 dager i en by – stavanger». 

mandag 21. kl. 12.00 «ditt liv – familiens arvesølv» – livshistorieformidler 

oddrun dehli fra vitas veritas forteller om det å få hjelp til å formidle 

sin egen livshistorie. 

mandag 28. kl. 12.00 skipper Worse senior reiser i samarbeid med sverre Haga presenterer 

langturene for 2013. 

FEBRUAR 2013 

mandag 4. kl. 12.00 om trygve gran ved bjørn skogen 

mandag 18. kl. 12.00 roma, sorrento og Capri. tor albert barstad viser bilder og forteller fra turen. 

MARS 2013 

månedens kunstner Wenche jæger-folkestad 

Tasta: Tlf 51 54 13 47 

«Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker ut året. Oppstart i 2013 fredag 18. januar. 

«Hverdagsprat om tro». Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker 

ut året. Oppstart i 2013 onsdag 23. januar 2013. 

DESEMBER 

mandag 10. kl. 12.00 luciaopptreden med barn fra tastavarden barnehage, allsang, servering 

av riskrem, kaffe og julekaker. 

entré kr. 70,-. 

fredag 14. kl. 10.30 «fredagskos» i ord og toner ved brukerne av skipper Worse tasta 

mandag 17. kl. 15.00 julemiddag. andakt ved Kjersti Wee. sang med ragnhild Hadland og 

terje Hadland på piano. 

entré kr. 250,-. bindende påmelding. 

JANUAR 2013 

fredag 25. kl. 10.30 er byen den samme som den en gang var? ved tor ragnar roaldsen 

FEBRUAR 2013 

fredag 8. kl. 10.30 jakob sande – lars magne brekke forteller om jakob sande og deklamerer 

noen av hans dikt. 

fredag 22. kl. 10.30 espevær og sicilia – tor albert barstad viser bilder og fortelle fra turene. 

onsdag 27. kl. 12.00 lars lende – ikke bare en byoriginal ved gunnar roaldkvam

W 

skipper worse 

Madla: Tlf 51 59 18 13 

DESEMBER 

onsdag 5. kl. 12.30 Konsert med lucia og hennes terner fra lions Club sunniva 

onsdag 12. kl. 12.30 en fylkesmanns perspektiv med en madlagutt’s bakgrunn ved generalløytnant / 

tidligere fylkesmann Hjalmar I. sunde. 

torsdag 13. kl. 10.00 juletur rundt Hålandsvannet – med gløgg og pepperkaker i sekken. 

JANUAR 2013 

onsdag 23. kl. 12.30 «ditt liv – familiens arvesølv» – livshistorieformidler oddrun dehli fra 

vitas veritas forteller om det å få hjelp til å formidle sin egen livshistorie. 

tirsdag 29. kl. 12.30 sine jørgine kolleksjon, kjoler i re-design. tips til alle andre «sydamer» 

ved Ingrid ollestad lanza. 

onsdag 30. kl. 12.30 lars lende – ikke bare en byoriginal ved gunnar roaldkvam. 

FEBRUAR 2013 

onsdag 6. kl. 12.45 trygve gran – et utrolig liv ved bjørn skogen 

onsdag 20. kl. 12.30 transsibirske jernbane fra Peking til moskva ved daghild Håvardsholm 

MARS 2013 

tirsdag 12. kl. 12.30 et liv som pensjonist ved bjørn bruland 

onsdag 20. kl. 12.30 På tur i ord og bilder med njål vadla 

Ledaal: Tlf 51 56 43 30 

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00 

DESEMBER 

tirsdag 11. kl. 13.00 juleevangeliet og historien – foredrag ved fartein valen senstad 

torsdag 13. kl. 12.00 julekonsert ved skipper Worse ensemblet. grethe mo leser 

Piken med svovelstikkene 

fredag 14. kl. 12.00 julemiddag med lett underholdning. billettsalg på senteret. 

siste frist: 6 desember. 

JANUAR 2013 

onsdag 9. kl. 12.30 forfatter bjørn arild ersland viser bilder og forteller fra boka si «tUr: 

fra nordkapp og hjem». en morsom fortelling om medgang og motgang på tur. 

fredag 18. kl. 12.30 «det finnes en arv som alle kan dele» 

– livshistorieformidler oddrun dehli fra vitas veritas forteller om det å få hjelp 

til å formidle sin egen livshistorie. 

tirsdag 22. kl. 13.00 fotograf alf ove Hansen forteller og viser bilder fra sin fotobok 

«365 dager i en by – stavanger». 

fredag 25. kl. 14.00 traddjazzkonsert med mart rodger manchester jazz – fengende 

new orleans jazz. entré. 

FEBRUAR 2013 

tirsdag 8. kl. 13.00 jack rostøl forteller historien om Kasper Idland, krigshelten fra jæren. 

fredag 8. kl. 13.00 Herlige Hanne vasshus synger Prøysenviser på stavangersk. entré. 

MARS 2013 

fredag 1. kl. 13.00 «Han innante», torolf nordbø, underholder. en time med lått & løye. entré. 

fredag 15. kl. 13.00 dansere fra dansegruppa swingcats gir en forrykende danseoppvisning i lindy 

Hop og boogie Woogie. etterpå blir det et lite minidansekurs for de som har lyst. 

Kom innom, eller gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program 

Forbehold om endringer 

59

60 

W 

skipper worse 

JUL / NYTTÅR 

SKIPPER WORSE LEDAAL 

Åpent 27. og 28. desember 

romjulskonsert 27. desember. 

ta kont. for info. 

romjulstrening (gruppetrening) 

27. og 28. desember kl. 10.00 

SKIPPER WORSE MADLA 

stengt i romjulen 

SKIPPER WORSE TASTA 


SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 

W 


skipper worse 

www.skipper-worse.no 

SENIORREISER 

W 

skipper worse 

60+ 

min helse – mitt ansvar 

VELKOMMEN TIL 60+ 

vi har gruppetimer med kondisjon, 

styrke, pilates, yoga og dans på ledaal 

og i bydelene. treningsstudio på ledaal 

er åpent på dagtid og 2 ettermiddager 

i uken. de som deltar på treningene 

er i alderen 60 – 100 år. 

for mer informasjon ta kontakt med oss 

på telefon 51 56 43 30. 

JULEGAVETIPS 

Kjøp 60+ treningskort til noen du er glad i. 

Kjøpes på skipper Worse sentrene. 


W 

skipper worse 

SKIPPER WORSE 

MIDDAGSDISTRIBUERING 

skipper Worse as bringer middag hjem 

på døren til de som ønsker eller trenger det. 

det er næringsrik og variert kost 

ut fra valgfri meny. 

du finner den på vår hjemmeside 


ring 51 56 43 30 for spørsmål 

eller bestilling, eller e-post til: 

nina.innvaer@skipper-worse.no 

BLOMSTERØYA JERSEY & 

NORMANDIE 

05.06 – 16.06 2013 

GEILO – HØSTFJELLET! 

05.08 – 09.08 2013 

TYSKLANDS ØSTERSJØKYST 

16.09 – 23.09 2013 

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30 


W 

skipper worse 

SØNDAGSDANS 

med Belg, Blås & Komp. 

Kl 18.00 på Skipper Worse Ledaal 

6. januar – 3. februar – 3. mars 

enkel servering, entré 

www.skipper-worse.no

W 

skipper worse 

SERVICETILBUD 

PÅ SENTRENE 

SKIPPER WORSE LEDAAL 

51 56 43 30 

Frisør: mandag – tirsdag – torsdag – fredag 

Hud- og fotterapi: mandag til fredag 

SKIPPER WORSE MADLA 

51 59 18 13 

Frisør: mandag – tirsdag – fredag 

kl 09.00 – 15.30 

Fotpleie: onsdag og torsdag 

kl. 08.00 – 14.30 

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 

51 58 14 57 

Frisør: mandag til fredag kl 09.30 – 14.00. 


W 

skipper worse 

KURS VÅREN 2013 

Kursfolderne legges ut på skipper Worse 

sentrene medio desember. 

Kurstilbudet vil også bli å finne på vår 

hjemmeside www.skipper-worse.no, 

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 

og vi sender deg folderne i posten. 


W 

skipper worse 

SYSTUE 

systua har følgende åpningstid for kunder: 

mandag og tirsdag kl. 10.00 – 14.00. 


W 

skipper worse 

SAMTALE MED 

SYKEPLEIER 

vekselvis onsdag eller 

torsdag kl. 10.00 – 14.00. 

Kr. 100,- pr. time. 

Kontakt resepsjonen på tlf. 51 56 43 30 

for bestilling av time. 


W 

skipper worse 

HYGGELIGE LOKALER 

TIL LEIE 

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og 

Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57 

bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og 

minnestund. Vi bistår med råd. 


61

62 

Hinna Sanitetsforening 

leder grete fanuelsen 

gro lofthus – utleie av Idun 

tlf 911 41 719 

Postboks 6092, Hinna 


Velkommen til: 

foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned 

kl 19.00 

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned 

kl 11.00 

seniordans hver onsdag kl 17.00 

torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 

turgruppa hver torsdag 

kl 11.00-12.00 

dataklubb hver torsdag kl 10.00 

fredagstrim hver fredag kl 10.00 

Redaksjonen 

minner om at alle 

frivillige lag 

og organisasjoner, 

foreninger og 

menig heter får 

annonsere gratis 

i Mortepumpen. 

skipper worse sport 

skipper Worse sport har vært aktiv 

i 25 år. vi er en uavhengig forening 

av voksne, glade kvinner og menn fra 

60 til 80 år som liker å trimme. Hver 

tirsdag og torsdag trimmer vi i stavanger 

Idrettshall sal a. fra kl. 09.00 til 

kl. 11.00 kan du spille badminton eller 

bord tennis. fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er 

det musikk og gymnastikk. 

vi har god plass og greie garderober 

med dusj. vi er nå 80 medlemmer og 

betaler kr. 300.- i årskontigent. 

vi har plass til flere og ønsker nye 

medlemmer hjertelig velkommen. 

For opplysninger, 

ring Torunn 906 68 898 eller 

Gerd 980 29 210.

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange 

problemer. For eksempel: 

– arvespørsmål eller skrive testamente 

– overføring av hus og hytte til arvinger 

– andre problemer knyttet til hus og eiendom 

– finne fram til rett person eller kontor 

som kan hjelpe deg med din sak, 

– sørge for at du får timeavtale hos rette 

vedkommende 

– spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du 

skal henvende deg? 

– Problemer knyttet til selvangivelsen, 

skattekortet, økonomien generelt. 

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, 

eller liknende tiltak. 

– Utfylling av skjemaer og søknader eller 

råd om utfylling av selvangivelse 

– også når du har behov for bare å snakke 

om noe som plager deg. 

– vi tar oss av det meste, og hvis en av 

oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til 

å finne en som kan det! 

GATEMAGASINET 

Gir mening og arbeid 

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger) 

Rådgivningskontoret 

for pensjonister 

Tante Emmas Hus – for seniorer 

Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 

våre medarbeidere har lang livserfaring 

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. 

vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, 

en revisor, en forsikringsmann og en 

bankmann samt en økonom i reserve. 

alle våre rådgivere har taushetsplikt. 

rådgivningen er gratis og er et tilbud til 

alle pensjonister. ring og bestill time på 

tlf. 51 50 78 90. du kan også legge inn tlf. 

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan 

sende oss en mail: radgivningskontoret@ 

svg.stavanger.kommune.no 

Kontoret er åpent fra mandag–fredag, 

11.00–13.00. 

rådgivningskontoret drives av felles utvalget 

for pensjonister med støtte fra stavanger 

kommune. 

� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

ET MENNESKE Å SNAKKE MED� 

NÅR LIVET ER SOM VERST� 

63

64 

BRUK AV PC OG NETTBRETT 

KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN 2012 OG 2013, 

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! 

Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne 

lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned 

av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse 

og god parkering. Heis. 

seniorforbundet arrangerer datakurs for 

personer over 50 år. se vår hjemmeside: 

www.seniorforbundet.no 

seniorforbundet har i en årrekke hatt mange 

godt voksne på datakurs. våre kurs starter helt 

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er 

ingen dumme eller sene. vårt opplegg er at alle 

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. 

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet 

enn både dine barn eller barnebarn. De 

mest elementære ting blir gjennomgått. Det 

finnes ingen unnskyldning for at de aller 

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør 

det hele enkelt og lærer deg de viktigste 

tingene slik at du fort er i gang på internett. 

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og 

vi hjelper hverandre. 

etter en kort stund kan den enkelte lese aviser 

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. vi gjennomgår 

de forskjellige søkemotorene og viser 

hvordan man finner opplysningene på nettet. 

vi legger opp reiseruter for bil via Internett. vi 

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. 

vi lærer også å sende og skrive e-post/e-mail. 

vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon 

i sammen med msn. Prat med dine nærmeste 

og venner via internett med bilde og lyd. 

Vi vil også arrangere nettbankkurs. ved 

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger 

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen 

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre 

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har 

kunnskap om nettbanken til Sparebank1, 

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. 

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. 

vi kan se tilbake på en interessant høst med 

kurs i datainnføring i våre nye lokaler i sjøhagen 

2 i Hillevåg. det som har gledet oss 

mest har vært den interessen og entusiasmen de 

eldre har vist for å lære nytt. det er tydelig at 

eldre vil og kan! vår undervisningsmodell har 

kanskje også truffet bra. 

vi er svært glade for den tilstrømningen vi har 

hatt i 2012 og vil forsette etter samme modell 

for kursene vinteren 2012 og 2013. 

skulle du ellers ha behov for en privat time for 

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller 

du tar den med deg til senteret om du bruker en 

lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på 

forespørsel, mot en godtgjørelse. 

vel møtt! 

ved gjennomført kurs får du seniorforbundets 

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått 

et av våre kurs. 

Kurs 1 

Begynnerkurs 

vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om 

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer 

og hvilken nytte du kan ha av den. 

du lærer om de bruksområdene maskinen kan 

anvendes på. 

Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet. 

Kurs 2 

For deg som har brukt datamaskinen litt 

(forsettelse av kurs 1) 

du vil lære hvordan man åpner opp og bruker 

Internett. du kan blant annet lese aviser fra alle 

steder i landet – og utlandet. finne informasjon 

om reisemål i inn- og utland. vi lærer å sende

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og 

motta mail. vi sender mail til hverandre mens 

vi er på kurs. du får din egen mailadresse hos 

oss og vi vil kunne svare deg på problemer du 

måtte ha. vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale 

til slektsgransking eller andre 

hobbyer du måtte være engasjert i. vi vil fortelle 

deg hvordan du med litt trening vil bestille 

reise, samtale med banken, betale regninger via 

din nettbank osv. du vil også lære om filbehandling 

og hvordan du organiserer din datamaskin. 

vi vil også se på facebook og skype. 

Kurs 3 

Nettbankkurs. ved gjennomgått kurs kan du 

selv betale regninger og overføre penger fra 

dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du 

ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da 

stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om 

nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, 

DNB Nor og Terra-bankene. 

vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. 

startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til 

seniorforbundet. 

Kurs 4 

Tekstbehandling (skriveprogram) 

du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. 

skrive brev og notater. du lærer hvordan du 

skal arkivere det du skriver eller utreder på en 

grei måte. du lære å sende brev og hilsener til 

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på 

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i 

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet 

i hendige mapper, og arkivere mappene med 

navn for senere opphenting og bruk. 

Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet. 

Kurs 5 

Innføring i bildebehandling Nedlasting av 

data/musikk/filmer 

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god 

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt 

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra 

Internett gratis. du lærer overføring av bilder 

fra ditt digitale kamera. 

vi går gjennom teknikken for nedlasting og 

brenning av data, musikk, bilder. du gjør bruk 

av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan 

du skal kunne lage et flott program med 

både tekste og musikk som du kan brenne på 

en Cd eller dvs 

Kurs: etter avtale pr telefon til seniorforbundet. 

Hvorfor er det viktig for seniorforbundet å lære 

eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør 

den nye data/netteknologien for deg? 

nettsamfunn gjør deg mer sosial. 

de som sender e-post til en stor del av nettverket 

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket 

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker 

e-post. nettbruk erstatter altså ikke telefon eller 

personlig kontakt, men kommer i tillegg. 

våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring 

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng 

gjennom mange år. 

Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være 

innbetalt ved kursstart. For påmelding eller 

mer informasjon kontakt Seniorforbundet 

ved Helge Carlsen –Sjøhagen 2, 4016 Stavanger 

PB 592 –4003 Stavanger. 

Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691eller 

e-post; datakurs@seniorforbundet.no 

Kunnskap og venner: 

I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at 

de fleste som besøker et nettsamfunn gjør det 

av sosiale årsaker: for å sjekke om noen har 

tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt 

med andre, for å skrive eller lese meldinger. 

Vi har også inngått avtale med databutikk i 

området med gunstige priser på datamaskiner 

og program for våre medlemmer. Vi har 

også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer 

ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend 

deg til Seniorforbundet for å få utlevert 

rabattkupong til vår medlemspris. 

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort 

som gir deg rett til å gå på datakurs. 

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En 

glimrende gave. 

65

66 

Har du nedsatt syn eller hørsel? 

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap 

ressurssenter for sansetap er en tjeneste i 

stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent 

syn og fagkonsulent hørsel som 

arbeider med tilrettelegging og formidling 

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til 

personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel 

at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. 

formidling av hjelpemidler er i 

samarbeid med nav Hjelpemiddelsentralen. 

for å få hjelp fra ressurssenter for sansetap 

må man: 

• være over 18 år. 

• bosatt i Stavanger kommune. 

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller 

nedsatt hørsel hos en spesialist. 

ressurssenter sansetap holder til på 

jo han nes læringssenter, Haugesundsgata 27. 

tjenesten er gratis. 

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 

Mail: sansetap@johannesls.no 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste 

for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk 

er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat 

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. 

vi er tilstede på tante emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 

den første og tredje torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. 

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. 

vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. 

vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 

47 80 35 41 (også sms), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post 

horsel@johannesls.no 

rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til 

på johannes læringssenter, Haugesundsgata 27. 

tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i stavanger kommune. 

Bekymringstelefonen 

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få 

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. 

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre 

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arve- 

spørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. 

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

Lettere hverdag? 

Mitt navn er Margunn Vasshus og 

jeg er offentlig godkjent sykepleier. 

Jeg har jobbet tett med mennesker 

som flyvertinne siden 1977, og den 

senere tid som sykepleier innen 

psykiatrien. 

Jeg kan gi opplevelser i og utenfor 

hjemmet som kan bidra til en lettere 

hverdag. 

Aktiviteter sammen 

er kjekkere enn å være alene. 

Margunn Vasshus 

Daglig leder / Off. godkj. sykepleier 

Kjekkere fritid: 

• Besøke slekt og venner 

• Kafébesøk 

• Kino- og teaterbesøk 

• Tur i skog og mark 

• Biltur 

• Forlate byen? Tur til Oslo, 

København eller London? 

Hjemmet: 

• Sammen kan vi lage mat 

• Høytlesing 

• Samtaler og diskusjon 

rundt TV-programmer etc. 

• Spill 

Praktiske ærend: 

• Handle sammen 

• Transport til og fra lege, tannlege, 

frisør, fotpleie, fysioterapeut etc. 

Sykepleietjenester: 

• Sette sprøyter 

• Medisinering 

Hjelpende Hånd 

Telefon 95 28 99 95 

Epost: post@hjelpendehand.no 

www.hjelpendehand.no MER AKTIV LIVSGLEDE 

67

P . P. P O R T O B E T A L T 

returadresse: 

«mortepumpen» 

servicetorget 

olav Kyrresgt. 23, 

Postboks 8001 


P OS T E N NOR G E 


SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG 

FOR OSS ER SERVICE Å 

YTE MER ENN FORVENTET 

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når 

sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg 

og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet. 

Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger 

et opplegg tilpasset ditt behov. 

Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgs- 

tjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse. 

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, 

og bistå der det offentlige ikke strekker til. 

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag! 

TRE OM PRIMA OMSORG 

Stein Knutsen, Stavanger 

Jeg bruker Prima Omsorg som min 

private støttekontakt. Vi kjører turer, 

går på kino, fotballkamper og andre 

begivenheter. De får meg i godt humør 

og får meg til å tenke positivt. 

Bjørn Eirik Westby, Follo 

Det har vært en sann glede å oppleve 

Prima Omsorg som en trygg, nøye 

og god personlig assistent. Jeg fikk 

en veldig god behandling, og vet at 

dette er en erfaring som deles av 

mange brukere. 

Olav E. Hermansen, Oslo 

Etter dårlig erfaring med det kommunale 

ville jeg skrifte over til privat 

hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte 

Prima Omsorg. 

Jeg er veldig fornøyd med min faste 

pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: 

Ring Prima Omsorg! 

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 

rogaland@primaomsorg.no 

KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20 

Hovedkontor tlf.: 02548 

www.primaomsorg.no 

ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD 

12PUNKT 





LAyOUT: GRAFIcA HUNDSNES. TRyKK: GUNNARSHAUG AS

W - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?