bv1718

Årgang 121 • Nr. 17 • 1. juni 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Satsa nytt på 

gammal rase

FORMEL Favør 

FORMEL Basis 

Prisgunstige løsninger med høg norsk-korn andel 

Kraftfôrserie Mjølkeproduksjon Anbefalt grovfôrkvalitet Maks anbefalt kraftfôrmengde 

FORMEL Favør Avdrått opp til 8000 kg Til fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter 

og middels til høgt energiinnhold 

FORMEL Basis Avdrått opp til 9000 kg Til fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter 

og middels til høgt energiinnhold 

12 kg per ku/dag fordelt på 

minimum 4 ganger/dag 

13 kg per ku/dag fordelt på 

minimum 5 ganger/dag 

Videreutviklet i 2018 

• Passer nå enda bedre til fortørket grovfôr (> 30 % TS) med lite gjæringsprodukter 

(< 100 gram organiske syrer per kg TS) 

• Passer også godt som grunnkraftfôr i fullfôr og som kraftfôr til ungdyr 

• Kan benyttes som eneste kraftfôr gjennom hele laktasjonen eller i kombinasjon med 

f.eks FORMEL Energi Premium/FORMEL Optima ved høge ytelser (> 9000 kg) 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Inga kursendring 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Med kostnadsauke, overproduksjon og 

marknadsubalanse som utgangspunkt 

kan me forstå at partane i jordbruksoppgjeret 

var letta over å kunne inngå ein 

avtale 16.mai. 

For første gong under Solberg-regjeringa 

signerte både Norges Bondelag 

og Norsk bonde- og småbrukarlag. At 

sjølv liberalisten Jon Georg Dale seier 

seg nøgd med avtala er ikkje den einaste 

grunnen til å vera skeptisk. 

Faglaga er med rette tilfredse med 

strukturtilskotet til små og mellomstore 

mjølkebruk, «Vestlands»-tilskota til drift 

i bratt terreng, setertilskotet og satsinga 

på frukt og grønt. Midt i overproduksjonen 

er dei òg glade for semje om fleire 

produksjonsavgrensande tiltak for sau og 

svin. Ein kan gle seg over desse resultata, 

men i kva grad dei inneber eit varig steg 

i rett retning for jordbruket, vil tida vise. 

Det største vonbrotet er at bøndene ikkje 

oppnår kronemessig lik inntektsutvikling, 

men heller ein prosentvis inntektsauke 

på 3,5 prosent – under føresetnad 

av at dei oppnår 250 millionar kroner i 

betre marknadsbalanse alt i 2019. 

Føresetnadane for å klara det - og for å 

sikra inntekta på sikt - er høgst usikre. 

Kostnadsauken dei neste åra er rekna til 

1,4 milliardar kroner. Dei produksjonsavgrensande 

tiltaka, som er meint å auka 

sjansen for å ta ut betre pris i marknaden, 

er ikkje konkretiserte på svin. Ordlyden 

i avtala er her prega av atterhald og 

mange punkt som skal «greiast ut» – alt 

medan overskotet er stort og importen 

aukar. 

Det nye strukturtilskotet til mindre 

mjølkebruk kan også visa seg å bli eit 

kortliva - eller reint livsforlengjande – 

påslag. I tillegg til sannsynleg overskot 

av mjølk ved bortfallet av eksport av 

Jarlsberg i 2020, står store investeringar 

for fjøsdøra. Endringane i forskrift 

for hald av storfe som trer i kraft i 2024, 

og lausdriftskravet i 2034, representerer 

viktige vegskilje. Kor mykje mjølk treng 

me eigentleg, og kor mange bønder heng 

med i lengda? 

Det er positivt at iallfall nokre bønder 

har fått høve til å auka inntektene. Med 

eit stortingsfleirtal som er for kronemessig 

lik utvikling, kunne faglaga oppnådd 

meir? Marknadsubalansen tyngjer, 

men overproduksjonen skuldast ikkje 

produksjonsivrige bønder aleine. Dersom 

ikkje faglaga bit meir frå seg under 

ei blågrøn mindretalsregjering – kva tid 

skal dei då gjere det? 

Oppgjeret handlar sjølvsagt også om 

meir enn kroner og øre. Jordbrukspolitikken 

er ikkje til berre for bøndene, men 

for å gjennomføre det samfunnsoppdraget 

det er å fø folket. Kva har samfunnet 

att for jordbruksoppgjeret 2018? 

Retninga står seg, svarar avisa Gudbrandsdølen 

Dagningen, og held fram: 

Sjølvforsyninga blir ikkje betra, gjeldsutviklinga 

blir ikkje endra, strukturutviklinga 

blir ikkje endra og forholdet mellom 

bruk av jord og bruk av kraftfôr blir 

ikkje endra. 

Med andre ord - det er mykje som tyder 

på at årets avtale neppe blir meir enn ei 

justering av dei liberale hovudlinene frå 

2014. Oppgjeret kunne definitivt vore verre, 

men det utgjorde også eit tapt høve 

til ei reell og naudsynt kursendring for 

landets viktigaste næring. 

BONDEVENNEN Nr. 17 - 1. juni 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

O’ vedunderlege 

slåttetid 

Innan denne utgåva av Bondevennen kjem i postkassen, er brorparten av lesarane 

våre godt i gang med førsteslåtten. Det er endeleg tid for lukta av nyslått gras, og for 

norske poteter, grønsaker og jordbær i butikkane. Me gler oss! Litt regn hadde også 

gjort seg, snart... 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Om jordvern 

Det trenges informasjon og atter informasjon 

som underbygger viktigheten 

av jordvern i vår tid. Her har jordbruket 

forsømt seg overfor den store almenhet. 

Vi har ikke en gang forsøkt å klargjøre 

begrepene. Vi har ikke en gang fått klart 

nok fram hvilke måleenheter eller hvilke 

verdimål man må anlegge når disse 

spørsmål skal klargjøres. Derfor er det 

kanskje ikke så rart når det en gang finnes 

et frø, er man ikke i stand til å skille 

klinten fra kveiten. 

Frå BV 21/22 - 1968 

For 100 år sidan 

Venstre og kornet 

Det sterkeste politiske parti, venstre, 

har formulert et programforslag som 

tar uttrykkelig sikte paa indførelse av 

kornmonopol. Som grundlag for dette 

monopol foreligger en utredning, der 

lider væsentlige svagheter – svagheter 

saa store, at man ikke skulde tro nogen 

kunde være bekjendt av at kunne bondekredsene 

det. Dessuten er der paa venstreprogrammet 

den berømte parenthes 

om at «korntold maa ikke indføres». 

Frå BV 22 - 1918 

4 Nr. 17 - 1. juni 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 17 • 1. juni 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«All omsetnad av 

geitemjølkkvotar 

burde gått via 

staten » 

Satsa nytt på 

gammal rase 

Etterlyser sjølvjustis i næringa 

– Me ser svært høge prisar på kjøp og leige av kvote, 

seier geitebonde Hege Gonsholt. 


Hege Gonsholt er geitebonde i Vinje, styremedlem 

i Telemark Bondelag og leiar 

i Tine produsentlag Haukeli, geit. Ho er 

nøgd med at partane i jordbruksoppgjeret 

kom til ei avtale, og med geita sin plass i 

den. Dei nasjonale føringane for forvaltninga 

av IBU-midlar i 2019, er ho derimot 

skeptisk til. I dei står det at geitemjølkprodusentar 

kan søke om ekstra investeringstilskot 

dersom dei vil selje kvoten, og 

omstille til ein annan produksjon. 

– Eg vonar me har nådd eit botnnivå i 

tal på geitemjølkprodusentar, og at ingen 

vil nytte seg av tilbodet om investeringstilskot. 

Me er ikkje fleire enn me må vere 

for å halde på eit godt produsentmiljø. 

Så lenge det ikkje er gjort noko med andelen 

ein må selje til staten oppnår ein 

heller ikkje det som er hensikta med tilskotet, 

seier ho. 

– Dette var noko som kom inn i avtala 

i fjor, og som blir tatt med igjen i år. I fjor 

kom det også ei oppkjøpsordning for geitemjølkkvotar, 

som ikkje blir vidareført i 

2019, etter kva eg kan sjå. 

Oppkjøpsordninga og ekstra investeringstilskot 

skulle bidra til å redusere 

produksjonen på landsbasis. 

– Men det har i liten grad redusert 

volum og heller bidrege til å drive opp 

prisane. Me ser at det no er svært høge 

prisar både på nye leigeavtalar og kjøp av 

kvote, seier Gonsholt. 

Dei få produsentane som har selt kvoten 

sidan ordninga kom, har ikkje selt 

meir enn dei obligatoriske 20 prosentane 

til staten, i følgje Gonsholt. Dette utgjer 

kring 68.000 liter. 

– I ordninga fastsette staten 12 og 15 

kroner literen. På den private marknaden 

har me sett kvoteprisar til meir enn 

30 kroner literen, seier ho. 

– Er det lønsamt å kjøpe kvote til den 

prisen? 

– Ei kvote kan vere ei god investering, 

men det burde vore meir sjølvjustis i næringa, 

medgir ho. 

– Eg saknar meir diskusjon rundt kvoteordningane. 

Det er eit stort minus at det 

ikkje kom med noko om kjøp, sal og leige 

av kvote i avtala, i denne omgang. 

Gonsholt vil at staten skal ha ei anna 

rolle i kvotemarknaden. 

– Med tanke på at det er få føretak 

som driv med geitemjølk burde all omsetnad 

av geitemjølkkvotar gått gjennom 

staten til føreseielege prisar. Nå tappast 

næringa for store midlar, både ved kvoteleige 

og privat omsetning. 

– Er det fortsatt ei framtid for geitenæringa? 

– Ja, eg vel å tru det! Ingen lagar så 

fine kulturlandskap som geita, og me 

har verdas friskaste geiter. Men me er 

avhengige av sal, og å få fram gode produkt 

som kundane vil ha. 

Framside: Nils Ove Nordland, Sandnes i 

Rogaland, selde mjølkekvoten, for å 

satse på kjøtproduksjon av rasen Tiroler 

Grauvieh. Foto: Jane Brit Sande 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Gamle genar i moderne 

marknadskanalar.............................................................................10 

Tilbyr KSL-hjelp og tilsynsbistand.........................24 

AKTUELT 

Jordbruksoppgjeret 2018....................................................... 6 

Smått er godt – på papiret..................................................18 

FAGLEG 

Hva tenker du om Mattilsynet?....................................14 

Karbonfangst i moderne eplehagar.....................16 

DESSUTAN 

Jord.........................................................................................................................21 

Moldrok.............................................................................................................22 

Lesarbrev.......................................................................................................26 

God helg...........................................................................................................27 

Faglag og møte.....................................................................................28 

VEKAS SITAT 

«– Kva er eit lite 

bruk, dersom 

20 kyr ikkje er 

stort nok? » 

SIGURD ÅRHUS 

SIDE 18 


AKTUELT JORDBRUKSOPPGJERET 2018 

Avgjerande mjølketilskot 

Fylkesleiar i Sogn og Fjordane Bondelag, Anders Felde, meiner det nye mjølketilskotet 

er eit målretta tiltak for styrking av ryggrada i norsk mjølkeproduksjon. 

Sjur Håland 

Bondelagsleiaren representerer gruppa 

med distriktsbønder med dei største 

utfordringane. Han er gjennomgåande 

nøgd med årets jordbruksoppgjer. 

– Kva vil det nye mjølketilskotet til små 

og mellomstore mjølkebruk ha å seia for 

ditt fylke? 

– Det er avgjerande viktig. Me har 

vore opptekne av arealutnyttinga i distrikta 

og framtida til mjølkebruk med besetningar 

på mellom 15-30 kyr. Bønder 

som driv i meir eller mindre nedbetalte 

driftsbygningar har klart seg på eitt vis, 

men for dei som har investert i nye fjøs, 

eller er i ferd med å gjennomføra slike 

investeringar, har lønsemda vore svært 

vanskeleg. For desse vil det nye tilskotet 

vera særleg viktig. Dette er eit målretta 

tiltak mot ryggrada i norsk mjølkeproduksjon 

som me ikkje har hatt før. 

Vestlandet på alvor 

– Det er ein del snakk om optimisme blant 

bøndene i fylket ditt om dagen, kva vil årets 

oppgjer få seia for stemninga i landbruket i 

Sogn og Fjordane? 

– Oppgjeret vil slå positivt ut, trur eg. 

Partane i jordbruksforhandlingane har dei 

siste åra hatt ulike insitament for innretting 

av landbrukspolitikken, og sett forskjellig 

på marknaden si rolle i høve til 

produksjonsregulering. Ut frå årets oppgjer 

kan ein tolka at alle partane vil behalda 

matproduksjonen på Vestlandet. Me 

har rett og slett fått eit jordbruksoppgjer 

som tar landsdelen sine behov på alvor. 

Dei nye verkemidla gir også von i høve til 

framtidige oppgjer. Når staten sine representantar 

ser behovet for tiltak, er det eit 

teikn på at bøndene no har flytt på regjeringa 

sin ståstad og ikkje motsett. 

Kvotepris og renteauke 

– Kva skulle du gjerne sett annleis i årets 

oppgjer? 

– Eg hadde håpa på meir konkrete 

marknadsreguleringstiltak. Kostnadane 

kring leigekvotar og kvotekjøp er ei stor 

utfordring som framleis ikkje har blitt 

løyst. Mjølkekvoteprisane utgjer den 

mest galopperande kostnadsveksten i 

mjølkeproduksjonen. 

Kostnadsveksten er ein ukjent faktor i 

høve til jordbruksoppgjeret. Ekstra utgif- 

Kyr på alvor: Det blir beitande kyr å sjå på Vestlandet også i åra som kjem. 

– Me har rett og slett fått eit oppgjer som tar landsdelen sine behov på alvor, meiner Anders Felde. 



ter til fôr grunna vekstsesongen i fjor vil 

syna att på både 2017 og 2018 rekneskapen, 

trur Anders Felde. 

– Ei renteauke kan koma i tillegg. Eg 

er småredd for at kostnadsveksten kan 

bli større enn kva me likar. Det blir særs 

viktig framover å ta ut potensialet som 

ligg i å auka bruken av norske råvarer i 

marknaden. Det betyr auka innsats mot 

bevisstgjering av matindustrien og forbrukarane. 

Her kan mange bidra langt 

meir enn dei gjer i dag, understrekar han. 

Bratt terreng 

– Er eige tilskot til drift i bratt og vanskeleg 

terreng like godt som eit driftsvansketilskot, 

slik bøndene kravde? 

– Det er eit kinkig spørsmål. Nasjonale 

satsar ville slått negativt ut for vårt 

område. I sum vil eg seia at me fekk ei 

god løysing, særleg med omsyn til at 

sone 5 blir delt, slik at sone 5B, som gjeld 

areala med dei største driftsvanskane på 

Vestlandet, blir prioritert. 

Rett retning 

– I kva grad trur du dette oppgjeret inneber 

eit steg i rett retning for norsk landbruk, jf. 

Stortinget sine målsettingar om inntektsutjamning 

og meir mat på norske ressursar? 

«–Mjølkekvoteprisane 

utgjer den 

mest galopperande 

kostnadsveksten 

i mjølkeproduksjonen.» 

– Jordbruksoppgjeret bidreg eitt steg 

i rett leid. Å nytta budsjettmidlar er heilt 

naudsynt for å nå måla. Me har fått eit 

oppgjer som legg til rette for framleis 

matproduksjon i distrikta. I tillegg har 

kornproduksjonen fått eit turvande løft. 

Vidare vart ammeku i sone 5-7 styrka. 

– Som i mange andre fylke, er det ennå 

mange bønder i Sogn og Fjordane som 

Anders Felde 

ikkje har lagt om til lausdrift. I tillegg til 

dette vil endringane gjeldande frå 2024 i 

Forskrift om hold av storfe medføra større 

investeringar for mange for å oppfylla krav 

til fødebinge/sjukebinge og lufting. Vil dei 

mindre mjølkeprodusentane få høve til å 

koma seg gjennom desse føreståande satsingane? 

– Nokre er uroa over dei komande krava 

til endringar, medan andre ikkje heilt 

har fått med seg 2024-krava. Eg trur det 

er naudsynt med god informasjon framover, 

samstundes som me arbeider mot 

styresmaktene slik at me får ei føreskrift 

som kan gjennomførast i praksis. Eg ser 

ikkje på dette som ei umogleg oppgåve. 

Liker ikkje å gå i minus 

Åge Gyland er nøgd med at partane vart samde om ein jordbruksavtale. 

Men minusoppgjeret på sau, likar han ikkje. 

Sjur Håland 

– Overproduksjonssituasjonen førte til at 

me som driv med sau kom dårleg ut. Det 

var nok ikkje anna enn me kunne venta 

i år sidan marknadssituasjonen er som 

han er, summerer Gyland. 

Bonden frå Gyland i Vest-Agder driv 

med mjølkeproduksjon med kvote på 

190.000 liter og har kring 85 vinterfôra 

sauer. I tillegg er skogsdrift ein del av 

næringsgrunnlaget. Han har hatt mange 

tillitsverv innan landbruket opp gjennom 

åra, og er kjent for det store engasjementet 

for sauen. 

– Femti kroner i redusert tilskot på lam 

saman med stopp i investeringsstøtta frå 

2019. Er det oppskrifta for å få bukt med 

overproduksjonen? 

– Reduksjonen på 50 kroner utgjer så 

mykje som 10 prosent av dagens lammetilskot. 

Eg hadde føretrekt at me heller 

stod på staden kvil, eg likar lite å gå 

i minus. Om tiltaka er nok, vil syna seg. 

Det som er meir positivt er at marknadsregulatoren 

no vil kunna ta til orde for å 

gjera produksjonsregulerande grep utan 

at Konkurransetilsynet grip inn. 

– Er du positiv med omsyn til framtida 

for sauenæringa? 

– Ja. Det kontante svaret mitt er farga 

av mi sterke interesse for sau. Er ein interessert, 

må ein vera optimist. 

– Korleis blir marknaden framover? 

– Mange sauebønder vil truleg velja å 

halda fram med produksjonen sin i om 

lag same omfanget som i dag. Eg reknar 

med at marknaden vil svinga i tida som 

Åge Gyland 

kjem. Ein fin sommar med butikkar 

som tilbyr gode produkt av sau og lam til 

bruk på varme grillar vil hjelpa på. Det er 

trass alt ikkje snakk om så store marginar 

før me er på eit nivå der marknaden 

er i balanse og me kan ta ut heile verdien 

av produkta våre. 



Får turvande reguleringsventil 

– Tommel opp, seier Per Inge Egeland, leiar i Norsvin Rogaland, 

om årets jordbruksoppgjer. 

Sjur Håland 

– Kvifor tommel opp? 

– Familiebruka har fått auka merksemd 

i årets oppgjer, medan regjeringa har teke 

eitt viktig steg tilbake i høve til strukturutviklinga 

me har sett og erfart dei siste åra. 

Å oppretthalda svineproduksjonen på kombinasjonsbruk 

i distrikta, er noko Norsvin 

Rogaland brenn for. Me treng definitivt ikkje 

meir sentralisering, spesialisering og fleire 

større bruk her i landet. 

– Korleis er du nøgd med oppgjeret i 

høve til svinenæringa? 

– Igjen er eg overraska over staten. At 

dei nytta ledige midlar til prisnedskriving 

av korn dempar kostnadsveksten hjå oss 

med kraftfôrbasert husdyrproduksjon. 

Partane i jordbruksoppgjeret er samde 

om å setje i verk tiltak som kan bidra 

til å handtera den utfordrande marknadssituasjonen 

for svin. Den norske 

purka har blitt supereffektiv. Egeland 

meiner purketalet må ned med minst 

2-3000 dyr dei komande åra. 

– Trur du næringa no får dei verktøya 

som trengs for å få balanse i marknaden? 

Blir det færre eingongspurker? 

– Eingongspurkene har vore eit diskusjonstema 

i mange år. Denne strategien 

er ikkje ulovleg. No skal avtalepartane 

utreda eventuelle tiltak for å bremsa 

Lovande for frukt og grønt 

– Avtala syner vilje til å driva fram frukt- og grøntnæringa, 

seier ein nøgd generalsekretær i Gartnerforbundet, 

Katrine Røed Meberg. 


Per Inge 

Egeland 

bruken av eingongspurker. 

– Kva andre grep er aktuelle. Du har 

tidlegare oppmoda til friviljug reduksjon av 

slaktevekt og færre insemineringar? 

– Friviljug produksjonsregulering synar 

seg å gi for lite respons. Det ser ut til 

at svineprodusentane treng ein form for 

kompensasjon før dei reduserer talet på 

produksjonsdyr. Norsvin Rogaland heiar 

på marknadsreguleringstiltak. Eksportforbodet 

gjer det tvingande nødvendig 

å tilpassa produksjonen til den norske 

marknaden. Jordbruksavtalen opnar for 

at svinenæringa no får den reguleringsventilen 

som trengs. Redusert tal på insemineringar 

og utkjøp av produsentar 

som stenger av grisehusa, er nok tiltak 

som ligg i korta. 

Katrine Røed 

Meberg 

Frukt, bær og grønt er ein av vinnarane 

i jordbruksoppgjeret. Målprisane og arealtilskota 

aukar. Grønsaker får 200 kroner 

meir per dekar i alle sonar, frukt får 

500 kroner meir per dekar i alle soner 

og bær får 300 kroner meir i alle soner. 

Grøntsektoren skal også prioriterast i 

potten for IBU-midlar. Verdiskapingsprogrammet 

for fornybar energi og teknologi 

blir auka med ti millionar kroner og 

Norsk Gartnerforbund si energirådgiving 

i veksthus er omtalt som viktig. 

– Me er godt nøgde med oppgjeret. Avtala 

syner vilje til å driva fram næringa og 

det er me glade for, seier generalsekretær 

i Gartnerforbundet, Katrine Røed Meberg. 

– Årets oppgjer gjer oss betre moglegheit 

til å investera i teknologi, forsking og 

utvikling, og slik effektivisera for å styrka 

økonomien i næringa. Dette kjem sjølvsagt 

også frukt og grøntprodusentane på 

Sør-og Vestlandet til gode. 

Meberg trur at styresmaktene si satsingsvilje, 

trenden i retning auka grøntkonsum, 

klimamedvit og sterkare preferanse 

for norske varer til saman gjer 

det mogleg å ta ein større del av importmarknaden. 

– I kva grad kan eit slikt oppsving føre til 

fleire nyetableringar, trur du? 

– God økonomi og føreseielege ramar 

ligg til grunn for avgjerda om å satse eller 

starta opp noko nytt. Slike føresetnadar 

byggjest opp over tid. I tillegg må 

me jobba med utdanningstilbodet til dei 

unge, som vil inn i næringa. I dag haltar 

det. Det er mykje positivt fokus rundt 

næringa no, og dette oppgjeret kan kanskje 

gje optimisme i næringa. Men då må 

løftet vara ved. 

I kva grad årets oppgjer inneber ei 

djupare strukturendring, er Meberg 

usikker på. 

– Det går i retning av større produksjon 

per bedrift og færre bedrifter, også 

i vår bransje. Denne regjeringa set ikkje 

bremsene på denne utviklinga. Effektivisering 

er gjennomgangsordet. 

– Er det noko du saknar i oppgjeret? 

– Me føreslo ei betre erstatningsordning 

for klimarelaterte skader, ei ordning 

som ikkje fungerer godt nok når skadeomfanget 

er stort. Med meir ekstremver 

i vente kunne me tenkt oss ei omstrukturering 

i retning av ei katastrofeordning. 

Den kom ikkje med, men me heng på 

saka vidare. 


Eit lite steg i rett retning 


Leiarane i Rogaland Bondelag og Hordaland Bonde og Småbrukarlag meiner 

årets jordbruksoppgjer utgjer eit lite steg i rett retning for landbruket. 


– Eg meiner det var bra at me landa ei 

avtale i år og eg har fått mange positive 

kommentarar frå medlemmane våre. 

Årets oppgjer er eit lite steg i rett retning, 

seier Epletveit, etter at årets jordbruksoppgjer 

kom i hamn 16.mai. 

– Det er kanonbra at dei løfta så mykje 

på bratt terreng. Todelinga av arealsone 

5 på Aust-og Vestlandet kjem Vestlandet 

til gode. For landsdelen vår er det også 

bra at 15-30-kyrsfjøsa er løfta. 

Ubalanse i marknaden, særleg for 

sau og svin, tok mykje tid under forhandlingane. 

Avtalen gir grunn til håp om ei 

løysing, meiner Epletveit. 

– Me ligg framleis litt etter på inntektsmålet, 

men no skal ein utarbeide 

ordningar for marknadsbalanse for sau 

og særleg gris. Har me balanse i marknaden, 

kan me ta ut målpris og tene 

pengar på produkta våre – då kan inntektene 

våre auke. 

Saknar differensiering 

Bondelagsleiaren understreker likevel at 

det kan ta tid å oppnå balanse. 

– Eingongspurker kan ikkje knipsast 

vekk – me skal ha overgangsordningar 

som kan tre i kraft i 2019. Me er nok ikkje 

i balanse på ei stund, seier Epletveit, og 

åtvarar samstundes om forbrukartrendar 

som også kan slå til svært fort og 

påverke utviklinga. 

– Er det noko du saknar i oppgjeret? 

– Ja. Differensiering av tilskota i høve 

til teigstorleik. Du kan bu i arealsone 5 

og ha 800 mål på ei flate – då får du mykje. 

Men du kan òg bu på Jæren og ha 

400 mål fordelt på 30 teigar og ikkje få 

noko. Eit tilskot som var betre tilpassa 

desse realitetane hadde vore meir rettvist, 

seier Epletveit. 

Meir til vest: Marit Epletveit er nøgd med auka midlar til drift i bratt terreng. Foto: Bondelaget 

bruken av dei. Me fekk på plass to viktige 

saker. Det nye strukturtilskotet til 

små og mellomstore mjølkebruk som 

utjamnar inntektsforskjellane i forhold 

til store mjølkebruk. Dette utgjer eit godt 

verktøy til å bygge ein god økonomi med. 

Tiltaka for å ordna marknadsbalansen 

er også svært viktige. Det var godt gjort 

av faglaga, med tanke på at FrP meiner 

at marknaden skal styre det meste. I tillegg 

tykkjer me det er kjekt å få på plass 

Setertilskotet på 50.000 per seter. 

bær og for desse produksjonane vart 

oppgjeret også bra. 

Helland meiner no å sjå ei retningsendring 

i politikken, om enn lita. 

– Løftet av grovfôrproduksjonen på 

Vestlandet og Nord-Norge, samt innføring 

av strukturtilskotet i mjølkeproduksjonen, 

meiner eg utgjer ei lita retningsendring. 

Den er minimal, men den er der. 

Viktig inntektsutjamning 

Også Jarle Helland, fylkesleiar i Hordaland 

Bonde og Småbrukarlag (NBS), meiner 

partane lukkast greitt med oppgjeret 

i år. Avtala er den første som også NBS 

signerer på under den blåblå regjeringa. 

– Det kom mykje budsjettmidlar i år. 

Det var viktig for oss å vera med å styre 

Eit vestlandsoppgjer 

Helland stadfestar at Vestlandet kjem 

godt ut i avtalen. 

– Dette er eit vestlandsoppgjer på den 

måten av me fekk eit stort løft på arealtilskot 

i sone 5 B. Dette bidreg til å styrke 

grovfôrøkonomien andsynes bruken av 

kraftfôr. Vestlandet er stort på frukt og 

Jarle Helland 


Stranda 

Førde 

GARDSREPORTASJE 

Sogndal 

Nils Ove Nordland og Ann Elin Tveita driv 

Nordland gard i Noredalen i Sandnes 

kommune, Rogaland. 

Dei har ammekyr av rasen Tiroler Grauvieh, 

eller tiroler-fe, ein urfe-rase frå Austerrike. 

Dei har kring 20 mordyr av rasen. I tillegg 

har dei ca. 50 sauer, av rasane Norsk kvit 

sau, Suffolk og Gammalnorsk spælsau. 

Dei sel kjøt frå storfe og sau privat. 

Fatland Jæren handsamar slaktings- og 

pakkearbeidet. 

Begge bøndene er i arbeid utanom garden. 

Nils Ove driv som betongentreprenør. Ann 

Elin arbeider på kontor på ein ortopediklinikk. 

Garden måler totalt 900 dekar. 90 dekar er 

dyrka, 200 dekar er beite. Resten er fjell og 

lynghei. 

Bergen 

Stavanger 

Sandnes 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

Kvardag for dei: Nils Ove og Ann Elin selde mjølkekvoten, og satsa på kjøtproduksjon i staden. Resultatet er ein betre kvardag, for dei. 

Gamle genar i moderne 

marknadskanalar 

Nils Ove Nordland og Ann Elin Tveita ville at gardsdrifta skulle 

vere enklast mogleg, og selde mjølkekvoten. Dei satsar heller 

på privatsal av kjøt frå urfe og sau – via eigen nettstad. 


Nils Ove Nordland var berre 16 år då han 

tok over garden etter farfar sin i 1986, 

og sidan den gong har garden vore under 

utvikling. Nordland Gard er i dag ein 

gard med økologisk produksjon av kjøt av 

storfe og sau. 

Med unntak av sauehuset, som var 

nytt det året då Nils Ove tok over garden, 

var alle bygningane frå 1920-talet. Sau 

var hovudgeskjeften, og etter eit par år 

hanka den unge bonden inn mjølkekvoten 

att. 

– Det var mjølkeproduksjon på garden 

fram til 2004. Me er begge i fullt arbeid 

i tillegg til garden, og ønskte ein meir 

fleksibel kvardag heime, seier Nils Ove. 

Ann Elin flytta til garden i 2002. Paret 

ville heller satse på kjøtproduksjon av 

storfe og sau. Dei såg at NRF-kyrne ikkje 

passa inn i det nye driftsopplegget, der 

beiteutnytting skulle stå sentralt. Jakta på 

ein storferase som passa hjå dei starta. 

Rase frå Austerrike 

– Me hadde mange brosjyrar om dei 

forskjellige storferasane liggande, men 

Tiroler-dyra fenga meg. Dei er fascinerande 

og flotte å sjå til, seier Nils Ove. 

– Rasen passar godt hjå oss. Dei er 

godt vane med kratt og fjell, og det er 


«– Minst mogleg kraftfôr var eitt av 

hovudmåla våre då me la om drifta.» 

NILS OVE NORDLAND 

nettopp det me har mykje av her på garden. 

Rasen er også godt eigna til økologisk 

kjøtproduksjon. 

Tiroler Grauvieh, eller tiroler-fe, er 

ein urfe-rase frå Austerrike. Dei første 

kvigene av rasen kom til gards i 2006, 

reisande frå Trøndelag. Den gong var det 

berre 120 mordyr av rasen i Norge. 

– Me ser at dyra trekk både langt og 

høgt på beite, dei er godt rusta for ulendt 

terreng. Når det gjeld beiteeigenskapar 

kan dei berre sjå seg slått av skotsk høglandsfe. 

Dette var også ein av rasane me 

vurderte, men slo frå oss då den kjem 

dårlegare ut økonomisk, seier Nils Ove. 

Livdyrsal freista, og dei prøvde seg med 

det heilt i starten. Men dyra var ikkje attraktive, 

då rasen ikkje var godkjent som 

kjøttfe i kombinasjon med mjølkebruk. 

– Me begynte å tenke i andre banar, og 

privatsal av kjøt kom opp som eit alternativ, 

seier han. 

I årets jordbruksavtale kunne raselaget 

til Tiroler Grauvieh endeleg juble. No er rasen 

godkjent som kjøtfe på mjølkebruket. 

– Det er veldig bra. Det blir spanande 

å sjå om det no blir meir ettertrakta med 

livdyr, seier Nils Ove. 

La om til økologisk 

Dei hadde fleire rundar i tenkeboksen, 

før avgjersla om omlegging til økologisk 

vart endeleg. 

– Me ville heilt enkelt gjere noko nytt. 

Å leige ut driftsbygningar og areal var 

aller siste utveg, og ikkje noko me eigentleg 

ville. Då freista økologisk, og me 

starta å legge om i 2008, seier Nils Ove. 

– Det var ikkje store overgangen frå 

konvensjonell produksjon. Eg har aldri 

nytta noko særleg med sprøytemiddel på 

garden, og var berre glad til at eg slapp å 

køyre ut med gjødning. 

Forkjemparar for økologisk produksjon 

har halde igjen jubelen etter at årets 

jordbruksavtale kom i hamn. 

Ny satsing, gammal rase: Då dei la om drifta 

på garden, ville bøndene også satse på ein 

rase som passa garden betre. I dag har dei 

kring 20 mordyr av rasen Tiroler Grauvieh. 


GARDSREPORTASJE 

Gode beitedyr: Dyra fekk trekke ned på dyrka beite då Bondevennen var på besøk. Dei er også mykje i utmarka som høyrer til garden. 

Delar av dette området i bakgrunnen. – Dei er gode beitedyr, seier bøndene. 

– Det var ikkje store endringar for 

kjøtfe, men me vil merke ein nedgang på 

sau. Det er forståeleg, med tanke på den 

vanskelege marknadssituasjonen. Men 

det presser sauebønder til å redusere 

dyretalet, noko som gjer at landskap vil 

gro att, seier Nils Ove. 

– Eg meiner pleie av kulturlandskap 

burde få betre støtteordningar, gjerne 

fortrinnsvis i kombinasjon med økologisk 

produksjon. Når dyra blir sendte opp 

på fjellet for å beite lyng og kratt, er dei 

lettare når dei kjem ned igjen, enn viss 

dei går på meir næringsrike beite. Dette 

burde det vore ei betre kompensasjonsordning 

for, slik at attgroinga blir hindra, 

seier han. 

Privat sal 

Planen om å selje kjøt under eige varemerke 

viste seg å vere vanskeleg å realisera. 

Den første stuten vart slakta i 2010, 

og det tok tid å bli kvitt kjøtet. 

– Det er ikkje mange år sidan, men 

den gong var det ikkje same kjennskap 

og medvit kring økologisk mat og produksjon. 

Salet gjekk trått dei første åra, 

men me har ein god heiagjeng rundt oss, 

seier Ann Elin. 

På tampen av 2012 skjedde det noko. 

– Eg hugsar Debio hadde ein kampanje 

for økologisk mat i tida før jul. Me 

merka forskjell etter det, seier Ann Elin. 

I fjor starta bøndene i tillegg å marknadsføre 

kjøtet som «grasfôra». 

– Minst mogleg kraftfôr var eitt av hovudmåla 

våre då me la om drifta. Men 

kyrne får kraftfôr den første tida etter 

kalving, for å styrke mjølkeproduksjonen, 

seier Nils Ove. 

– Dyra våre har alltid vore grasfôra, 

men det har ikkje vore særleg sterk 

medvit kring dette frå kundane våre, før 

i fjor. No opplever me også å få kundar 

som ønsker grasfôra kjøt, seier Ann Elin. 

Populært kalvekjøt 

I 2014 begynte dei å selje kalvekjøt. 

– Ein fin måte for oss å bli kvitt stutkalvane, 

og me slepp stenga dei inne etter 

at dei er skilt frå mor, seier Nils Ove. 

– Og kalvekjøt, særleg økologisk, er 

vanskeleg å få tak i, seier Ann Elin. 

Produktet vart godt motteke av kundane. 

– Andre året slakta me sju kalvar. Alt 

kjøtet vart utseld på under eitt døgn, seier 

Ann Elin. 

Det er ho som administrerer kjøtsalet. 

Kundane deira får e-post med varsling 

om at salet er opna. Kjøtet blir ikkje 

levert før på seinhausten, fem månader 

etter at det er bestilt. 

– Mange er på med ein gang me har 

sendt ut varsling, og er på tråden om dei 

ikkje har fått stadfesta bestillinga etter eit 

par timar. Det er utruleg kjekt når arbeidet 

me gjer blir motteke på denne måten. 

Heile dyret 

Drifta er lagt opp med konsentrert kalving 

på våren. Kalvane går med mora 

heile sommaren, og blir fødd opp på 

mjølk og gras. Stutkalvane blir slakta 

når dei er mellom seks og åtte månader 

gamle. Slaktevekt er på 120-150 kilo. 

– Me sel det som kan seljast frå skrotten. 

Berre kring ti kilo per dyr går til destruksjon, 

seier Nils Ove. 

Både kraftbein, lever, talg, nyrer, brissel, 

hale, hjerte og tunge er blant produkta 

kundane etterspør. 

– Det er ikkje desse produkta me tener 

pengar på, men det er ein tilleggsservice 

å tilby det. Dessutan synest me at 

det er eit pluss at me får tatt heile dyret i 

bruk, seier Nils Ove. 

Lett å samla flokken 

Eit besøk på beitet avslører at dyra veit 

godt kva som er i den svarte bøtta. Nils 

Ove er ettertrakta blant damene på beitet 

når han kjem med den. 

– Eg drar nytte av dyras kjennskap 

til kraftfôret når eg skal samle flokken, 

seier bonden. 

I desse tider florerer sosiale media 

med bilete og filmar av elleville beiteslepp. 

På Nordland Gard, derimot, går 

dyra inn og ut av fjøset som det passar 

dei, men bøndene erfarer at dyra helst 

held seg ute. 

– Hjå oss kjenner ikkje dyra til noko 

anna enn eit liv i det fri, seier Ann Elin. 

Sjølvmelding 

Kva er de mest nøgd med i eiga drift? 

Drifta er enkel og oversiktleg. 

Kva er de minst nøgd med? 

Me saknar større plass for kyrne 

å kalve inne, dersom me har fleire 

som treng tilsyn i denne perioden. 

Har de råd til andre med 

liknande drift? 

Gamle fjøs kan fungere godt, ved 

hjelp av enkel ombygging. Ha tålmod. 


ATTLEGG 

Ny rapport om biogass i Rogaland 

Rogaland fylkeskommune har i sine 

regionale planar klåre mål om å auke 

produksjon og bruk av biogass. Målsettinga 

er å bygge ut 350 GWh biogass 

innan 2020. Utbyggingstempoet gir ingen 

grunn til optimisme om å nå målet. 

Rogaland fylkeskommune og Biogass 

Konsortium, (der Felleskjøpet Rogaland 

Agder er medeigar), har no gjennomført 

eit forprosjekt for å kartlegge kor det 

finst, eller kan utviklast, attraktive bruksområder 

for biogass og korleis ein kan 

legge til rette for auka bruk av biogass i 

fylket. Forprosjektet har hatt tre føremål: 

• Å kartlegge kva for marknader og 

bruksområder for biogass som er aktuelle 

for Rogaland og korleis dei kan 

utviklast. 

• Vurdere korleis eksisterande infrastruktur 

(naturgass- og rågassnett) 

kan bidra til å støtte bruk av biogass 

i fylket. 

• Vurdere kva auka produksjon og bruk 

av biogass i Rogaland har å seie for den 

totale miljø- og klimarekneskapen. 

Klikk deg inn på rogfk.no for meir informasjon 

om rapporten «Tilrettelegging 

for bruk av biogass i Rogaland». 

Pilotprosjekt: Biogassanlegg på garden 

til Olav Røysland, Klepp. Arkivfoto. 

Strategi for økologisk jordbruk 

26. mai la regjeringa fram ein nasjonal 

strategi for økologisk jordbruk. Dei siste 

åra har det vore sterk vekst i etterspurnaden 

etter økologisk mat. Målsettinga 

er at økologisk produksjon skal utvikle 

seg i takt med etterspurnaden frå forbrukarane. 

For å nå dette målet blir det 

etablert eit eige dialogforum, der sentrale 

aktørar innan økologisk produksjon, 

foredling, omsetnad og forbruk 

kan møtast for ein meir samordna innsats, 

og eit økologiprogram som med 

utgangspunkt i utfordringar i verdikjeda 

bidreg til ein meir målretta og effektiv 

bruk virkemiddel over jordbruksavtala. 

Fleir vil ha: Økologiske matvarer er i vinden. Illustrasjonsfoto. 

Strategien legg opp til å rette innsatsen 

inn mot tre områder: Kunnskap 

og kompetanse, legge til rette for økologisk 

produksjon og utvikling av ei effektiv 

verdikjede. 

I årets jordbruksoppgjer har partane 

blitt samde om ei auka satsing på økologisk 

jordbruk på 9,2 millionar kroner. 

Totalt er det avsett 172,8 millionar kroner 

til økologisk produksjon. Av dette er 

139,8 millionar kroner avsett til økologisk 

produksjon og marknadsutvikling, 

og 33 millionar kroner til utviklingsmidlar 

til økologisk jordbruk. 

Nytt styre 

i Bondevennen 

Bondevennen har 

fått nytt styre. Ny 

styreleiar er Sveinung 

Svebestad, 

som saman med 

Per Harald Vabø 

representerer Felleskjøpet 

Rogaland 

Agder. Ny nestleiar 

er Willy Finnbakk, 

Ny styreleiar: 

Sveinung Svebestad 

som saman med Ingvill Jørgensen representerer 

Nortura. Knut Schibevåg og 

Gjertrud Svartveit Osmundsen sit i styret 

for Tine. 

Bondevennen takkar Ivar Kvinlaug 

(Nortura) for solid innsats i styret heilt 

sidan 1999, deie siste 12 åra som styreleiar. 

Takk også til avtroppande styremedlemmar 

Gabriel Joa (FKRA) og Askild 

Eggebø, (Tine). 

Piipt! 

Hugs siste frist 

for Bondevennen 

sin vipekonkurranse 

1. juni. Send inn 

bilete og nokre ord om kva du gjer 

for å å ta vare på den folkekjære, 

men sterkt truga fuglen til: 



FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Ole Fjetland, 

regiondirektør Mattilsynet, 

Sør og Vest 

Hva tenker du 

om Mattilsynet? 

Det er mange som har ment mye om Mattilsynet i det 

siste. Om hvordan det oppleves å ha oss på tilsyn. 

Nå ber vi om direkte tilbakemelding fra alle bønder i 

Rogaland: Hva tenker du om Mattilsynet og tilsyn? 

Noen mener vi er paragrafryttere som 

bare driver med «pirk». Andre sier at folk 

er livredde for Mattilsynet, at folk sover 

dårlig fordi de er bekymret for å få tilsyn 

og at Mattilsynet bidrar til å skape dyretragedier. 

Karakteristikkene har til dels 

vært harde. 

Men stemmer det at vi er så dårlige 

å kommunisere med 

folk når vi er på tilsyn? 

Når tilsyn oppleves 

negativt 

Det kan være mange 

grunner til at et tilsyn 

oppleves som 

ugreit. Mattilsynet 

har i oppdrag å føre 

tilsyn med dyrevelferden. 

Vi skal forvalte 

et regelverk 

som inneholder en 

rekke krav til hold av dyr, og hvis vi mener 

det er nødvendig kan vi ta i bruk virkemidler 

som griper sterkt inn i det enkelte 

dyrehold. Klart mange har sterke 

meninger om oss og måten vi jobber på. 

Det skulle bare mangle, vi har stor makt. 

Det siste året har vi gjennomført 

uvarsla tilsyn med slaktegris hvor vi har 

funnet mange brudd på dyrevelferdsloven. 

Da blir det naturligvis også mer 

oppmerksomhet mot måten vi bruker 

makten og virkemidlene våre på. 

Noen ganger er det faglig uenighet 

mellom oss og bonden om et vedtak fra 

oss er «riktig» eller ikke., Jeg har for 

eksempel registrert at enkelte karakteriserer 

vedtak om manglende strø og 

rotemateriale som «pirk». Dette er jeg 

sterkt uenig i, men i denne artikkelen vil 

jeg konsentrere meg om tilfellene der 

bonden opplever at måten tilsynet ble 

«Våre folk kjenner 

seg ikke igjen i 

alle de negative 

karakteristikkene 

som har vært satt 

fram om Mattilsynet» 

gjennomført på 

ikke er god: At vi 

ikke hører etter 

hva som blir sagt, 

at vi ikke viser 

god folkeskikk, at 

kommunikasjonen 

har kjørt seg 

fast. 

Skjev 

maktbalanse 

I Mattilsynet jobber 

vi mye rundt 

temaet kommunikasjon 

på tilsyn. Vi må hele tiden være bevisste 

på at det eksisterer en skjev maktbalanse 

mellom inspektør og bonde. Og vi 

skal vise forståelse for at det å få arbeidsplassen 

sin og livsverket sitt gransket av 

oss kan være en uvant og intens opplevelse, 

spesielt i de tilfellene hvor vi mener 

at dyra ikke holdes slik de skal. 

Samtidig skjer det også at vi kommer 

på steder der dyra har det dårlig, der 

bonden nekter oss adgang eller latterliggjør 

inspektørens kompetanse. Noen 

steder opplever våre folk å bli utskjelt 

på det groveste før de knapt har kommet 

seg ut av bilen. Dette er ikke akseptabelt. 

Mattilsynet er ikke perfekte 

Vi skal være de første til å erkjenne at vi 

ikke er perfekte. Klart vi har ting vi kan 

bli bedre på. Og selvfølgelig må vi ta til 

oss berettiget kritikk og lære av de tilbakemeldingene 

vi får. 

Vi ønsker at samtalene på tilsyn skal 

handle om innhold, ikke form: Om hvordan 

bonden og Mattilsynet sammen kan 

få på plass så gode forhold for dyra som 

mulig. For vi og våre inspektører har det 

samme mål som næringen selv, en best 

mulig dyrevelferd. 

Vi kjenner oss ikke igjen 

Avdelingene våre forteller at de aller fleste 

tilsyn foregår i en god tone. I hele region 



Sør og Vest har vi hittil i år fått sju klager 

som gjelder vår framferd på tilsyn. To av 

disse er fra Rogaland, hvor vi så langt i år 

har gjennomført nærmere 600 tilsyn. 

Med andre ord: Våre folk kjenner seg 

ikke igjen i alle de negative karakteristikkene 

som har vært satt fram om Mattilsynet 

den siste tiden. Det oppleves som 

belastende og demotiverende i en allerede 

krevende hverdag. 

Nå spør vi hver enkelt gjennom sms 

«Jo, men folk tør ikke klage til Mattilsynet» 

sier du kanskje? Eller: «Det er i Rogaland 

bøndene er misfornøyde, det er 

her problemet er». 

Javel, kanskje det? Den beste måten å 

få et tydelig bilde av hvordan hver enkelt 

bonde har opplevd å ha oss på tilsyn, er å 

spørre den enkelte direkte. 

Påstander som handler om at vi ikke 

kommuniserer godt med folk på tilsyn, 

tar vi på stort alvor! 

• Vi kommer derfor til å sende sms til 

alle bønder i Rogaland vi har mobiltelefonnummeret 

til (dvs alle dem som 

mottar produksjonstilskudd fra Landbruksdirektoratet). 

• Vi vil stille noen få spørsmål om hvordan 

du opplevde å ha oss på tilsyn. 

Eventuelt hva du tenker om at vi kanskje 

kommer på tilsyn. 

Jeg håper så mange som mulig tar 

seg fem minutter og svarer på undersøkelsen. 

Dette er veldig viktig for å gi 

oss et mest mulig tydelig bilde av stemningen 

blant bøndene. Er det så ille å få 

Mattilsynet på tilsyn som medieoppslagene 

den siste tiden kan tyde på? 

Hvor ille er det? Etter mange negative 

karakteristikker sender nå Mattilsynet 

ut en undersøkelse via SMS til alle bønder 

i Rogaland for å få vite hvordan de opplever 

tilsyn på gården. Foto: Bondevennen 

Dette gjelder uansett 

En bonde som får tilsyn av Mattilsynet 

skal bli møtt på en åpen, høflig og konstruktiv 

måte. Det er like selvfølgelig 

som at bonden skal ta imot våre inspektører 

på høflig vis og legge til rette for 

tilsyn. 

Og: Er du misfornøyd med måten vi 

gjennomførte tilsynet på? Klag til oss! 

(Bruk gjerne e-post: postmottak@mattilsynet.no) 



Karbonfangst i moderne eplehagar 

Landbruket vert ofte trekt fram som potensiell kjelde til global oppvarming. 

Fleirårige kulturar som frukt har derimot fleire eigenskapar som kan bidra 

til lagring av karbon i både bladverk, ved og jord. 

Liv Hatleli Gilpin, Njøs Næringsutvikling 

Med prosjektet «Regenerativ fruktdyrking» 

støtta av Landbruksdirektoratet 

sine utviklingsmidlar til økologisk landbruk 

ynskjer Njøs Næringsutvikling å 

medverka til ei berekraftig utvikling 

innan norsk fruktproduksjon. Føremålet 

er å prøva ut klimavenlege og økologiske 

driftsmåtar i praksis for å styrka kunnskapsgrunnlaget 

om ein meir klimatilpassa 

fruktproduksjon med auka karbonbinding. 

Det regenerative landbruket 

legg aktivt til rette for å fanga CO 2 

og lagra 

den som karbon i molda. Dette er eit 

effektivt klimatiltak, og fører i tillegg til 

auka liv og fruktbarheit i jorda. 

Jordfruktbarheit 

Fleirårige kulturar bitt karbon når frukttrea 

bygger opp biomasse (stammer, greiner 

og røter), og karbonlageret i jorda vert 

tilført biomasse frå knust ris frå skjering 

og bladfall. På same måte som skogstre, 

fører også frukttre karbon langt ned i jorda 

gjennom eit omfattande rotsystem, og 

dersom ein skal oppnå god jordfruktbarheit 

i frukt og bær, er det sentralt å ivareta 

og byggja opp organisk materiale i jorda. 

Humus er kompliserte organiske molekyl 

og sambindingar som vert danna når organisk 

materiale (plante- og dyrerestar) 

vert brote ned i jorda. Ein veit ikkje sikkert 

korleis det vert danna, men ein kan slå 

fast at humus spelar ei viktig rolle i danning 

av jordaggregat, for jordlivet og for 

god plantevekst. Det er tilgang på energi 

som vanlegvis avgrensar mikrobiell vekst 

i jord. Difor vert biologisk aktivitet i jord 

sterkt påverka av agronomiske tilhøve, 

slik som kor mykje og kva type planterestar 

som vert ført attende til jorda, og om 

det vert brukt husdyrgjødsel eller berre 

mineralsk gjødsel. Den typiske situasjonen 

for jordorganismane er ei veksling 

mellom «fest» og «hungersnaud», ei 

veksling som avheng av kor ofte og kor 

mykje lettomsetjeleg organisk materiale 

som vert tilført jorda (Figur 1). 

Netto karbonbinding i jord 

Dersom tilførsla av karbon (planterestar 

og organisk gjødsel) er større enn 

nedbrytinga av organisk materiale frå 

jordorganismar gir dette netto karbonbinding 

i jord. For å oppnå dette er det 

viktig med gode dyrkingsstrategiar som 

sikrar effektiv bruk av næringskjeldene, 

der ein unngår næringstap, tek vare på 

lagringskapasiteten for næring i jorda 

og komposterer planterestar for å sikra 

eit godt næringsomløp. I eit integrert 

dyrkingssystem vert frukt ført bort frå 

eplehagen, medan dei andre biomassefraksjonane 

blir knust og overflatekompostert 

i køyregangane. Vanleg praksis 

i køyregangane, er planting av seintveksande 

gras som vert slått jamleg for å 

gje ei sterk torve og hindra etablering 

av ugras. Denne resirkuleringa av organisk 

materiale har positiv verknad på 

jordlivet. I frukttrerekkene er det derimot 

potensial for meir klimavenlege metodar 

for ugraskontroll. Dei to mest nytta metodane 

er open jord (mekanisk jordbehandling/kjemisk 

behandling) eller dekking 

med vevd plast. Open jord er uheldig 

med tanke på næringstap, auka karbonutslepp, 

fare for erosjon og nedgang i organisk 

materiale. Ulempene med plast 

er CO 2 

-utslepp ved produksjon i tillegg 

til avfall som er skadeleg for miljøet. Etter 

fleire år i felt smuldrar plasten opp i 

mindre partiklar og blir soleis eit miljøproblem. 

I tillegg er tilførsle av organisk 

materiale uråd å få til på ein rasjonell 

måte i eit jorddekkesystem med plast. 

Netto karbonbalanse i eplehagen 

Dei grøne plantedelane i eplehagen, 

bladverk og gras, produserer organiske 

sambindingar gjennom fotosyntesen. 

Deler av desse karbonsambindingane 

nyttar treet sjølv i andinga, ved at sukkeret 

danna i fotosyntesen vert frakta 

rundt til andre delar av treet der det vert 

omdanna og nytta til næring og bygningsmateriale. 

I andingsprosessen vert 

det skilt ut CO 2 

. Ved å summera mengde 

karbondioksid som vert skilt ut gjennom 

andinga til epletrea, graset i køyregangen 

og mikroorganismane i jorda, får ein 

den totale respirasjonen i frukthagen. 

Akkumulering av organisk stoff over 

lengre tid førekjem i fleirårige kulturar 

som frukt. Dersom meir karbon frå foto- 

Figur 1: Nedbryting av ferskt 

plantemateriale. Frå Breland, T. A. (1992). 

Organisk materiale og biologiske prosessar i 

jorda. SFFL Faginfo nr. 19.8 



Fruktbar fangst: Forsøk viser 

at eplehagar, som skog, 

kan fanga og lagra karbon. 

Illustrasjonsoto: Bondevennen 

syntesen vert bunde i treet enn det som 

vert brote ned gjennom ulike typar forbrenning, 

vert det akkumulert karbon. 

Då bidreg frukthagen til å bremse global 

oppvarming i form av karbonlagring. 

Men dersom meir karbon vert brote ned 

gjennom andinga eller transportert ut 

av hagen enn det som vert bunde i fotosyntesen, 

har eplehagen eit netto klimagassutslepp. 

For å finne karbonbalansen 

i ein eplehage må ein også inkludere 

organiske gjødselprodukt som går inn i 

systemet og fruktavlinga som vert teken 

ut or hagen. 

Ei grundig studie av karbonbalanse i 

moderne eplehagar blei nyleg gjennomført 

av ei gruppe forskarar i ein økologisk 

hage i Syd-Tirol. Forsøkshagen hadde 

Fuji planta på M9 med avstand 1 x 3 m., 

med svaktveksande gras i køyregangen 

og mekanisk ugraskontroll i radene. 

Karbonbalansen i eplehagen var i gjennomsnitt 

positiv over dei åra forsøket 

føregjekk. Det vil seie at eplehagen på 

lik line med skog fanga og lagra karbon 

frå atmosfæren. Men ettersom frukta 

utgjorde ca. halvparten av det som vart 

produsert av karbon gjennom fotosyntesen 

(49-54 prosent), og denne fraksjonen 

vart frakta ut av hagen, var karbonbalansen 

i eplehagen sterkt påverka av 

avlingsmengd (Figur 2). I år med svært 

høg avling var karbonbalansen faktisk 

negativ, altså var eplehagen ei kjelde til 

global oppvarming. Av ny plantevekst 

i eplehagen, sto epletre og gras i køyregangen 

for 90 prosent og 10 prosent 

respektivt. I epletreet går om lag halvparten 

av veksten til fruktproduksjon, og 

berre ein liten del til ståande biomasse 

(ved). Ein betydeleg fraksjon av veksten 

går til lauv og greiner fjerna ved skjering 

som inngår i nedbrytingssyklusen i 

jorda. Dette kjem tydeleg fram i Figur 2. 

Prøver ulike driftsmåtar 

Denne studien peikar på at moderne eplehagar 

kan fanga og lagra karbon frå 

atmosfæren på lik line med skog. Det er 

ikkje gjort liknande forsøk her til lands, 

så ein veit ikkje om ein kan oppnå same 

resultat i Noreg som på sørlegare breiddegrader. 

I dette prosjektet ynskjer Njøs 

Næringsutvikling å prøve ut ulike driftsmåtar, 

med ulike tiltak som kan ha positiv 

verknad på karbonbalansen. I prosjektperioden 

vert det fokusert på ulike 

metodar for ugraskontroll i frukttrerekker 

med omsyn til jordfruktbarheit og 

tilførsle av organisk materiale (kompost, 

grøngjødsling, husdyrgjødsel) i frukttrerekkjene 

med økonomiske og praktiske 

vurderingar. Det vert henta ut jordprøver 

for å måle effekten av dei ulike tiltaka. 

Forsøket skal gjennomførast i den økologiske 

visningshagen på Njøs med ulike 

eplesortar planta på grunnstamme M9. 

Saka stod først på trykk i 

«Norsk Frukt og Bær», 2, 2018 

Figur 2: Forenkla samanstilling av fire-årig 

studie i ein moderne, økologisk eplehage i 

Syd-Tirol. Oversikt over årleg produksjon av 

karbon i frukthagen og tilførsle av organisk 

gjødsel. Storleiken til pilene er proporsjonale 

med reelle observasjonar av karbonstraumar 

i systemet. Av årleg produksjon av organisk 

karbon gjennom fotosyntesen går 47 % til 

frukt, 12 % til blad, 21 % til ved, 6 % til gras 

i køyregangane, 1 % til grøvre røter og 10 % 

til finrøter. Årleg import av organisk karbon 

gjennom gjødsel er 4 %. 

Frå: Liv Hatleli Gilpin, basert på data frå 

Zanotelli et al (2015). Net ecosystem carbon 

balance of an apple orchard. European 

Journal of Agronomy, 63, 97-104. 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Smått er godt – på papiret 

Fylkesmenn over heile landet lovar forsterka satsing på små og mellomstore bruk. 

Mjølkefjøs med 15-30 kyr skal prioriterast, heiter det. Men kvardagen ser litt annleis 

ut på grasrota. 

14350 

4850 

Liv Kristin Sola 

Bonde og klauvskjerar, Sigurd Århus, og 

sonen Sondre Århus, frå Århus, innerst 

i Teigdalen i Voss kommune, ville bygge 

fjøs til 20 kyr med fullt påsett og framfôring 

av oksar. Prosjektet, som hadde ein 

kostnad på 6,6 millionar, kom i retur frå 

Innovasjon Norge. Kostnadane måtte reduserast. 

Dei kutta ut okseoppdrett og vil nytte 

det hundre år gamle fjøset til å huse kvigene. 

Det siste utkastet omfattar 20 kyr 

og spedkalvar, brukt mjølkerobot og fôring 

med avlessarvogn. Prislappen er på 

5,8 millionar. 

Nyleg kom også det siste utkastet i 

retur med beskjed om å redusere kostnadane 

ytterlegare og auke innteninga. 

– Me har ikkje meir å kutte. Skal me 

auke produksjonen, må me langt etter 

fôr. Med to millionar i støtte og 500.000 

i netto inntekt på brøyting og klauvskjering, 

vil dette gå heilt fint, meiner Sigurd. 

Port 

Kalv 4-6 stk 

3640 

5000 Liter 

1700 

Mannhol 

Sjukebinge / kalving / inseminering 

Kotehøgde + 100 

7650 

AS-Digo Floor 

ASTRONAUT A3N ROBOT 

Venstre 

Garderobe 

Sluse -rein side 

298 

3500 

Kontorbenk 

2851 

Kontor heva 35 cm 

WC 

El-skap 

Sluse skitten side 

Disk 

Forbrett m/ 26 eteplassar 

1200 

Investerer i jorda 

Både Sondre og Sigurd er tilsett på garden 

og tek ut løn etter avtale. Overskotet 

vert investert i grøfting og jordforbetring. 

Dei håper å auke avlingane og bli mest 

mogleg sjølvforsynt med grovfôr. Driftsplanen 

viser eit knapt overskot av areal 

til produksjonen dei har planlagd. Maskinparken 

er på plass og Sondre driv litt 

leigepressing for naboar. 

Arbeidsvederlaget er berekna til 86 

kroner per time. 

– Ikkje mykje, men me går i pluss og 

kryssubsidiering har me halde på med i 

alle år, seier Sigurd, som har planar om 

å halde fram med klauvskjering. 

Familien reagerer på korleis inntekt 

utanfor garden vert vurdert, og meiner at 

20 kyr og mjølkerobot gir rom for arbeid 

utanfor garden. 

– Dette er eit deltidsbruk, det har det 

vore i alle tider. Deltidsbonden er ein viktig 

ressurs i samfunnet, seier Sigurd. 

– Me kan sette inn mjølkegrav, men då 

er det farvel til brøyting og klauvskjering. 

Ingen treng robot meir enn deltidsbonden, 

seier Sondre. 

24418 

AS-Digo Floor 

Kotehøgde +200 

Mjølkekyr 

20 liggebåsar 

1200 

Kotehøgde 0 

Mannhol 

Siste utkast: Fjøset er på 15 x 25 meter med full 

gjødselkjellar på 2,70 meter - 14 månaders lager. 

Isolert med mekanisk ventilasjon. Liggebåsar til 20 

kyr og plass til spedkalv. Kostnad på 5,8 millionar. 

Første utkast var med plass til kviger og framfôring 

av oksar, kostnadsberekna til 6,6 millionar. 

Beiteport 

Utlasting 

Med godt heimeavla fôr, vårkalving og 

sommarmjølk, meiner dei å kunne påverke 

resultatet i ein positiv retning. 

– Det er klart me må ha ein god plan 

og ikkje berre sulle i veg på tilfeldig vis, 

seier Sigurd. 

Kvoten attende 

Sigurd og kona Kjellaug dreiv mjølkeproduksjon 

med jerseykyr frå dei overtok i 

1980 fram til 2008. Det vart for mykje 

arbeid i forhold til inntening å drive i det 

hundre år gamle fjøset. 

Sondre er utdanna agronom og har eit 

år med landbruksteknikk på høgskulen i 

Hedemark. Han ønska seg meir utdanning 

og arbeidserfaring før han var klar 

for å overta bruket. Kjellaug og Sigurd 

leidde ut kvoten på 43.000 liter. No er 

kvoten attende på garden. I tillegg har 

dei leidd to kvotar og disponerer 160.000 

liter. Dei eig ein stor flat teig med dyrka 

jord på 70 dekar, og leiger 80 dekar dyrka 

jord i tillegg. 

Kjøkenbordskonferanse 

Dei har vore innom tanken på å satse på 

ammekyr eller fôre fram oksar, men det 

er mjølk som er drivkrafta for Sondre. 

– Mjølk gir den sikraste og mest stabile 

inntekta og er det mest fornuftige 

valet med utgangspunkt i dei ressursane 

me rår over, seier han. 

Dei vil bygge så raskt som råd, men 

Innovasjon Norge sit med startknappen. 

– Får me ikkje Innovasjon med, vert 

det ikkje lett å få banken med, seier Sigurd. 

– Alle snakkar om å satse på små 

bruk, men i realiteten er det ikkje anna 

enn hindringar, erfarer Sondre. 

– Skal Hordaland og Vestlandet med 

vidare, må det vere rom for bruk av denne 

storleiken. Det går ikkje opp at alle 

dei små skal doble produksjonen, seier 

Sigurd. 

Grundig lurt? 

Dei starta med god tru. No er dei usikre. 

Alt snakket om å løfte dei små og mellomstore 

bruka. 


Smått er for lite: Kjellaug, Sondre og 

Sigurd Århus vil gjerne bygge fjøs tilpassa 

ressursane dei rår over, men løftene 

om å satse på små og mellomstore bruk 

opplever dei som tomme ord. 

– Kva er eit lite bruk, dersom 20 kyr 

ikkje er stort nok? spør Sigurd. 

– Dei seier me må satse. Då må dei 

vise at dei meiner alvor, ikkje berre snakke 

fint, seier Sondre. 

Ikkje god nok lønsemd 

– Skal me for alvor satse på fjøs med 15-30 kyr trengs det ei 

anna innretning på investeringstilskotet, seier Karsten Valland. 

Tal frå Tine viser at lausdriftsfjøsa utgjer 

35 prosent av alle mjølkefjøs, medan om 

lag 45 prosent av mjølkevolumet vert 

levert frå lausdrifter. Gjennomsnittskvotane 

(fylkesvis) i lausdriftsfjøs varierer 

mellom 250.000 og 350.000 liter, medan 

kvotane i båsfjøs varierer frå 90.000 

til 160.000 i snitt. Båsfjøs i Telemark og 

Sogn og Fjordane har dei lågaste kvotane, 

med 91.000 og 96.000 liter i snitt. 

– Grunna krav til lønsemd i investeringane 

har det vore krevjande å få støtte til 

å bygge nye lausdriftsfjøs til færre enn 30 

kyr. Men det er fleire døme på gode prosjekt 

med 15-20 kyr som har fått støtte til 

ombygging av eldre båsfjøs til lausdrift, 

seier Karsten Valland, seniorrådgivar hjå 

Innovasjon Norge (IN), avdeling Bergen. 

No er signala annleis. IN skal prioritere 

små og mellomstore bruk, spesielt 

fornying av fjøs med 15-30 kyr. IN kan 

støtte med opp til 35 prosent av godkjent 

kostnadsoverslag med ei øvre tilskotsgrense 

på to millionar per prosjekt. 

Tilskotet bør aukast 

– Korleis skal ein få med dei små og mellomstore? 

– Godt spørsmål. Med dagens ordningar 

vert det krevjande å få akseptabel 

lønsemd i små prosjekt, spesielt i 

distrikta kor mekaniseringsbehovet ofte 

er stort. Tungvint drift, smått, bratt og 

lange avstandar dreg opp kostnadane. 

Samstundes er byggekostnadane høge 

samanlikna med sentrale strok. 

Valland kan per i dag ikkje vise til nye 

fjøs med 20 kyr som har fått tilskot. 

«Med dagens 

ordningar vert 

det krevjande å få 

akseptabel lønsemd i 

små prosjekt.» 

– Regjeringa har liten innverknad på 

kostnadane, men dei kan gjere noko med 

investeringsrammene. Skal me for alvor 

satse på fjøs med 15-30 kyr og oppretthalde 

mjølkeproduksjon der areala og 

ressursane ligg, trengst det truleg ei 

anna innretning på investeringstilskotet, 

og ei auke av maks tilskot. 

– Me kan ikkje satse på ei utbygging 

som ikkje tek omsyn til framtidas miljøkrav. 

Produksjonen bør i større grad 

stå i forhold til ressursgrunnlaget. For 

ti til femten år sidan var produksjonen 

Karsten 

Valland 

avgrensa til maks 720 liter mjølk per 

dekar. Det er noko å reflektere over når 

me i dag kan planlegge prosjekt som tek 

høgde for 1500 liter per dekar. Fôret må 

kome ein stad i frå, seier Valland. 

Heilskapen er avgjerande 

20-25 kyr vert eit balansepunkt kor enkeltfaktorar 

er avgjerande for å få akseptabel 

lønsemd. Under 20 kyr vert krevjande. 

Fjøs til 30 kyr vert vurdert som eit mellomstort 

bruk som med ein god plan og 

god drift, kan gi tilfredsstillande lønsemd. 

Kvote, jord og arbeidsvederlag er dei 

viktigaste faktorane når ein søknad skal 

vurderast. Eit mindre prosjekt med eit 

solid ressursgrunnlag kan gi betre lønsemd 

enn eit større prosjekt med vaklande 

ressursgrunnlag. Fôrgrunnlaget må 

stå i høve til kvoten dei skal produsere. 

– Arealet er ein ting. Avstand til jorda, 

avlingspotensial og krav til mekanisering 

er avgjerande faktorar for økonomien 

i prosjektet. 

– Det er sjølvsagt ein fordel å eige 

jorda, men dei aller fleste baserer mykje 

av produksjonen på leigejord. Avtale om 

kjøp av grovfôr er eit alternativ, men aukar 

risikoen i prosjektet. Grovfôrmangel 


AKTUELT I LANDBRUKET 

gjer drifta sårbar og kan resultere i svak 

kvotefylling. Kvotefylling er ein viktig faktor 

for lønsemd i drifta, seier han. 

Akseptabel lønsemd 

Valland legg vekt på at økonomien i eit 

prosjekt ikkje berre skal dekka kapitalkostnadane 

i prosjektet. Bonden skal 

også ha ei rimeleg timebetaling for arbeidet 

han eller ho legg ned. Gjennomsnittleg 

arbeidsvederlag for norske bønder 

er i følgje driftsgranskingane, om lag 

180 kroner per time. 

– Då bør arbeidsvederlaget i eit nytt 

prosjekt helst karre seg over 100. 

– Kva med god inntening utanom drifta? 

– Det er sjølvsagt viktig for totaløkonomien, 

men etter mi meining vert det 

ikkje rett å gi støtte til eit prosjekt som 

ikkje har ei akseptabel lønsemd. 

– Kva med motivasjon og menneskeleg 

ressurs? 

Søknaden er eit samarbeid mellom 

bonden og planleggjaren som utarbeider 

ein driftsplan og ein byggeplan som 

ligg til grunn for søknaden. Me er sett til 

å vurdere realismen og økonomien i dei 

ulike prosjekta, basert på ressursgrunnlag, 

kompetanse og gjennomføringsevne. 

Fylkesvis fordeling 

av båsfjøs og lausdriftsfjøs 

i Tine, samt 

dei to avdelingane til 

Q-meieriene. 

Gjennomsnittskvotane 

på båsfjøs er på 

90.800 i Telemark til 

164.400 i Rogaland. 

For lausdrifter er 

variasjonen mellom 

250.000 i tidlegare 

Vest-Agder til 352.000 

i Østfold. 1782 bruk 

har minst ein 

mjølkerobot. Det 

utgjer 23 prosent av 

alle mjølkebruk i 

landet. I Tine er det 85 

bruk som manglar 

registrering. 

Fylke 

Tal 

båsfjøs 

Tal 

lausdrifter 

Prosent 

lausdrift 

Prosent 

levert frå 

lausdrifter 

Østfold 52 77 59 % 76 % 

Akershus 60 56 47 % 65 % 

Oslo 1 1 50 % 92 % 

Hedmark 286 210 42 % 61 % 

Oppland 728 294 29 % 52 % 

Buskerud 95 80 46 % 71 % 

Vestfold 17 43 72 % 87 % 

Telemark 53 33 38 % 67 % 

Aust-Agder 65 19 23 % 41 % 

Vest-Agder 160 52 24 % 46 % 

Rogaland 660 346 33 % 53 % 

Hordaland 358 131 26 % 49 % 

Sogn og Fjordane 598 164 21 % 43 % 

Møre og Romsdal 469 276 37 % 62 % 

Trøndelag 858 680 44 % 65 % 

Nordland 350 197 36 % 56 % 

Troms 136 51 27 % 46 % 

Finnmark 50 46 48 % 65 % 

Q-Gausdal 42 32 43 % 69 % 

Q-Jæren 90 114 56 % 76 % 

Sum 5 128 2 902 36 % 

Må sjå på totaløkonomien 

– Skal mjølkeproduksjonen oppretthaldast på Vestlandet, 

må det vere rom for deltidsbonden, seier Jo Helge Sunde. 

Sogn og Fjordane har i seinare år hatt ein 

offensiv strategi for fordeling av midlar til 

mjølkebruk. Dei har prioritert å gi maks 

tilskot per prosjekt og dermed gitt støtte 

til færre prosjekt. Dei i større grad enn 

kva nasjonale føringar har lagt opp til, 

lagt samla inntekt på bruket til grunn for 

vurdering av lønsevne. Det stadfestar Jo 

Helge Sunde frå Tine og Storfeprosjektet 

i Sogn og Fjordane. Han har lang erfaring 

innanfor næringa og skryt av samarbeidet 

mellom faglaga, Innovasjon Norge og 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. 

– Dei har ei felles forståing for kva 

som er utfordringane for mjølkeproduksjonen 

i fylket, og prøver å finne gode 

løysingar. 

Sunde er svært nøgd med dei tydelege 

føringane som kom i årets oppdragsbrev 

frå Landbruks og matdepartementet til 

Innovasjon Norge. LMD presiserer at det 

må takast omsyn til det samla næringsgrunnlaget 

på bruket ved vurdering av 

lønsemda i eit investeringsprosjekt. 

– Dette har me etterlyst. No er det ikkje 

lenger tvil. Dette er kjempebra. Moderne 

fjøs med 15-25 kyr frigjer arbeidstid som 

kan og bør nyttast til anna arbeid. Då vert 

det etter mi oppfatning feil å hindre at eit 

prosjekt får tilskot fordi det isolert sett 

ikkje gir god lønsemd. Samla økonomi i 

heimen bør vere avgjerande. Det må vere 

rom også for deltidsbonden. 

Snu trenden 

– Sjølvsagt bør det jobbast for betre økonomi 

på små og mellomstore bruk. Årets 

jordbruksoppgjer var eit steg i rett 

retning. 97,5 prosent av den dyrka jorda 

og beite i drift her i fylket er knytt til eksisterande 

husdyrhald, storfe og sau. 

– Det framtidige Vestland fylke vil ha 

1300 mjølkeprodusentar som produserer 

180 millionar liter mjølk. Fylket har dei 

Jo Helge 

Sunde 

minste kvotane i landet og 19-20 årskyr 

i snitt. Held utviklinga fram, med høge 

krav til lønsemd isolert i prosjektet, kan i 

verste fall to tredjedelar av bruka i fylket 

forsvinne innan 10-15 år, trur Sunde. 

– Me må snu trenden og bygge fjøs 

som er tilpassa dei naturgitte tilhøva, 

meiner Sunde. 

Han har merka seg at haldningane 

i miljøet er snudd frå pessimisme til 

optimisme. 

– Pågangsmot dominerer miljøet i 

større grad enn tidlegare. Kan hende er 

det ikkje så dumt med ein god dose realistisk 

entusiasme og engasjement inn i 

desse planane. Når dei kjem over kneika 

kan dei få eit godt liv som mjølkeprodusentar, 

også i komande generasjonar, 

trur Sunde. 


ATTLEGG 

Arbeidsgruppe om gjødselforskrift oppretta 

Utfordring: Framlegg til nye gjødselkrav skapar debatt, særleg i husdyrtette Rogaland. 

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 

har tatt initiativ til å oppretta ei arbeidsgruppe 

som vil arbeida fagleg og politisk 

for å påverka forslaga til nye gjødselkrav. 

Gruppa vart etablert på eit møte arrangert 

av Fylkesmannen 23.mai. 

Med i gruppa er Sveinung Svebestad 

frå FKRA, Mons Skrettingland for Jærkommunane, 

Jan Idar Haugen frå Rogaland 

Bondelag, Askild Eggebø frå Tine, 

Alf Egil Vaula frå Forum Ku, Arne Sæbø 

frå NIBIO, Monica Dahlmo frå Fylkesmannen 

og Helga Hellesø frå NLR Rogaland. 

I tillegg vil gruppa knyta til seg 

fagpersonar etter behov. 

– Det er viktig at landbruket produserer 

mat på ein så rasjonell måte som 

mogleg, samstundes som ein tar vare på 

miljøet. Forslaget som ligg til grunn for 

utarbeiding av ny gjøselvareforskrift, meiner 

me vil ha uheldige konsekvensar for 

både matproduksjonen, klimaavtrykket 

og miljøet. Det meiner me er uheldig, og 

vil arbeida overfor politikarar, media, styresmakter 

og organisasjonar, seier Helga 

Hellesø, dagleg leiar ved NLR Særheim. 

Gruppa skal ha sitt første møte så 

raskt som råd. Då vil ein legga strategien 

for arbeidet, og ønskjer meir enn gjerne 

innspel frå både bønder og andre. 

Ridestellet 

«Den som sjeldan rir, sit ikkje godt på 

gampen», seier ordtaket. Men mange 

av dei som rir, sit ikkje på nokon gamp: 

Her finst både prinsippryttarar og 

paragrafryttarar og dugande sjøfolk 

som rir stormen av. Andre nøyer seg 

med å ri kjepphestane sine eller ri på 

ei popularitetsbylgje. Men korleis går 

det med dei som rir purke? 

«Ri purke» er ein biletleg seiemåte 

for det å setja skistavane mellom føtene 

(og nytta dei som brems) når ein renner 

på ski. Det er såleis ikkje tale om riding 

i trong tyding, men om ein aktivitet som 

liknar riding: Me sit over skrevs på noko 

– og fer fram på den måten. Å omtala ei 

sykkeltevling som eit ritt (av tysk reiten 

‘ri’) er difor midt i blinken. 

Sidan det helst er hestar me har 

nytta på det viset, har verbet ri(da) fått 

hovudtydinga ‘ferdast på hesteryggen’. 

Men ordet har hatt og har framleis andre 

tydingar. I Norsk Ordbog skriv Ivar 

Aasen at rida mellom anna tyder ‘svaie, 

vippe, hvile i en usikker, balancerende 

Stilling, saasom paa et Underlag som er 

for høit i Midten’. Me kan til dømes seia 

at «stokken ligg og rir». Aasen nemner 

òg at me kan bruka rida i tydinga ‘plaga, 

tyngja’, jamfør vendingar som «kva er 

det som rir deg?», «det har ride oss som 

ei mare». Båe desse tydingane – ‘svaia’ 

og ‘plaga’ – fanst i norrønt òg. Men det 

endar ikkje der: Verbet ri kan jamvel 

tyda ‘sigla; halda plassen sin mot vinden, 

stå imot’ og ‘stiga opp på hodyr, ha 

samlege’. Til og med fiskar kan ri: Fiskenamnet 

aure (norr. aurriði, bm. ørret) tyder 

eigenleg ‘den som rir, fer att og fram 

på auren (grusbotnen)’. 

Dressurriding, sprangriding og vanleg 

riding er ikkje makelege saker, 

men det er ofte lettare å ferdast på 

hesteryggen enn å gå det same stykket 

sjølv. Likevel finst det folk som ikkje 

kjem seg av garde: Dei rir ikkje same 

dagen som dei salar. Det kan me seia 

om alle som er seine i vendinga. Meir 

sus er det over dei som gjev seg til å 

ri om kapp andre joledag, ein gamal 

skikk som mellom anna vert kalla å «ri 

annandagsskeid», «ri Stefan», «ri jolekut» 

og dilikt. Men samvær med hestar 

treng ikkje vera fartsfylt. Nokre får ro 

i sjela av å vera i lag med desse store 

dyra, og for angstridne menneske kan 

ein ridetur gjera godt. 

Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar 

E-post: kristin.fridtun@gmail.com 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Vidar Nedrebø, 

dyrlege og odels gut frå Nevland i Gjesdal. 

Utdanna frå Ungarn, har arbeidserfaring 

frå Tyskland. 

Er gode dyrlegeråd 

dyre? 

Mars og april er travle månader for oss 

dyrlegar. Heldigvis viser det att når me 

etterkvart får fakturert. Eller gjer det nå 

det? Det er klart at med vaksinering av 

sauer, lemming, kalving i ammekubesetningar 

då vert det meir arbeid i desse 

månadane enn elles i året, noko bønder 

flest erfarer med ei feitare rekning enn 

vanleg. Men tek eigentleg dyrlegen seg 

godt nok betalt? 

For å få lov å kalla seg dyrlege, eller 

veterinær, må du gjennom eit studie på 

minimum seks år. Før det må du opparbeida 

deg ein utvida kompetanse med ei 

rekke realfag som kjemi, biologi, fysikk 

og matematikk. Det er ikkje alltid dette 

er klart etter vidaregåande. Mange vert 

ferdige fyst når dei er nærmare tretti. 

Igjen sit du med god utdanning, men tilsvarande 

studielån og anna gjeld. Nokon 

har prøvd å jobba under studiet, med 

varierande hell. 

Som fersk dyrlege må du så investera 

hundretusenvis i bil og utstyr. Mykje 

får du brukt, men medisinar og andre 

bruksvarer må du òg handle inn lenge 

før du får omsetning på det. Er du så heldig 

å få eit vikariat eller bli tilsett ved ein 

klinikk, så får du tilgang på kundar, men 

mange må bruka lang tid på å koma 

seg til dette stadiet. Mange dyrlegar er 

seige og jobbar lenge etter pensjonsalder. 

Desse har ikkje lengre studielån, og 

gjelda og utstyret er nedbetalt. Jobben 

er bare så motiverande at dei framleis 

køyrer på. Dilemmaet er at denne gjengen 

får hjula til å går rundt med mykje 

lågare satsar for arbeidet enn den ferske 

dyrlegen treng. 

Mange av oss har fått tilbakemelding via 

andre dyrlegar eller bønder om at ho/ 

han nye der treng aldri meir komma hit 

til gards. Prisen på ei avhorning på ein 

laurdag var tre til fire gonger høgare enn 

det han gamle tok. Og ikkje ville ho gje 

meg ei flaske med den brune penicillinen 

til lamma heller. Her må eg bare 

få lov å oppklara. Det er ingenting som 

heiter brun penicillin. Penicillin er ein 

type antibiotika slik Massey er ein type 

traktor. Det finnes ingen grøn Massey. 

Det som er brunt er i mange tilfelle terramycin, 

som er eit breispektra middel 

«Bonden må bruka 

dyrlegane slik 

at dei har noko 

å leva av.» 

som ingen dyrlegar skal setja att i fjøset, 

og kun nytta i dei mest ekstreme infeksjonane 

der ingenting anna er mogleg. 

Ingen ønskjer å bli avvist på sjukehuset 

ved lever eller nyretransplantasjon fordi 

ein er infisert med multiresistente bakteriar. 

Her har me alle eit ansvar. 

Gjennom lemminga får dyrlegane telefonar 

og utrykkingar til alle tider av 

døgnet. Nokre endar i vegleiing, andre 

i utrykkingar. Når du samanliknar yrke 

- kor mange andre yrkesgrupper, med 

krav om mastergrad, kjem køyrande til 

garden din, og trør oppi dei kalde reservestøvlane 

dine, fylt av spindelvev 

og kanskje ei daud mus? Kanskje er eg 

så heldig at eg får ein kjeledress som 

eg kunne delt med kona mi. Klatre over 

grind etter grind, rask sjekk av sauen før 

ein trer på seg hanske og på med glidemiddel, 

inn å konstatera feilstilling, 

romstere litt, og så trekka ut to flotte 

lam. Tenk om det var ein advokat som du 

trengte midt på natta, eller ein tannlege? 

Er dyrlegen så dyr då? 

Det mange bønder heller ikkje kjem på 

er at lønna dyrlegen tek ut gjennom besøka 

ikkje bare skal dekka utgifter frå 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

innkjøp av nytt og gamalt utstyr. Det skal 

òg dekka den tida me sit heime til langt 

på kveld, eller i frihelger, og rapporterer 

medisinbruk til dyrehelseportalen, eller 

les oss opp på sjukdommar som me har 

vore ute for. Me brukar timar på å diskutera 

med andre veterinærar, samt oppdatera 

oss på korleis ein skal tolka nytt 

og gamalt regelverk for at verken bonden 

eller me dyrlegar skal hamna på kant 

med våre kollegaer i Mattilsynet. Fleire 

kveldar går med til fagmøter, eller så reiser 

me på dyre kurs for å kunne yte endå 

betre tilbod til kundane våre. 

Til slutt set me dyrlegar oss ned og reknar 

saman timar og arbeid som me har 

lagt ned for kvar bonde og for kvart dyr. 

Nokre er enkle å behandla, medan andre 

kan ta fleire timar. Og her trur eg alt 

for mange av oss dyrlegar har eit litt for 

stort hjarte og litt for dårleg økonomisk 

instinkt. Me er nok ikkje flinke nok til å 

fakturera bonden for kva det eigentleg 

kostar å dra oss ut av senga ei natt i påska 

for å utføre eit keisarsnitt på ein sau. 

Foto: Istock 

Sjølv om økonomien i landbruket ikkje 

speglar resten av det oljedopa samfunnet, 

så er det viktig at bøndene brukar 

oss dyrlegar også til rådgjeving og anna 

arbeid. Saman kan me gjera grep som 

betrar fruktbarheita eller kalvehelsa, og 

båe vil tene gode pengar på det. Kommunane 

er plikta til å ha eit vakttilbod, men 

det er ingen som kan leva av bare utrykkingar. 

Bonden må bruka dyrlegane slik 

at dei har noko å leva av. Kva skjer dersom 

tilbodet forsvinn? Kor kostbar vert 

dyrlegen då? 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


Tilbyr KSL-hjelp og tilsynsbistand 

Elise Unander Mjølhus tilbyr KSL-rettleiing til bønder som treng opprydding 

og orden i papir- og datakaoset. – Midt i blinken og heilt nødvendig, 

meiner bonde Rolf Magne Haukalid. 

Sjur Håland 

– KSL kan vera ein bøyg. Eg trur det kan 

vera nyttig for fleire med ein sparringspartnar 

som kan purra på for å få orden 

i sysakene. Har du KSL i orden, kan du 

kvittera ut eit stressmoment i drifta og 

få fred. God KSL-handtering heng også 

nøye saman med god økonomi på garden, 

erfarer bonden frå Forsand. 

Veterinær og bonde 

Haukalid kjenner næringa godt. I rolla 

som praktiserande veterinær, har det 

blitt mange samtalar på fjøsgangane 

opp gjennom åra. Han køyrde full praksis 

fram til 2013, og tar framleis tid om anna 

vikariat og praksisoppdrag for å løysa av 

kollegar. Med 41 årskyr og ein mjølkekvote 

på 370.000 liter, har han og kona, 

Mona, saman med dei fire borna mellom 

fem og elleve år, elles nok å styra med 

på heimebane. Far, Torstein Haukalid, er 

til stor hjelp, understrekar han. Til garden 

høyrer 205 dekar dyrka mark og 135 

dekar beite. Sjølv om oksane blir selde 

til liv straks mjølkefôringa er ferdig, har 

han oftast litt knapt med grovfôr. 

Driftsbygningen ligg plassert slik at 

skulebarn og andre forbipasserande har 

fullt innsyn til ei kvar tid. Det har han lite 

i mot. Men han må ha ting på stell. Svinebønder, 

pelsdyrbønder og enkelte storfeprodusentar 

veit kva det vil seia å bli 

eksponert for all verda når noko er galt. 

Risikerer gapestokken 

– Tidlegare kunne bøndene driva mest 

som dei ville. Forbrukarane var lite 

kresne og nøgde med maten. Var det eit 

uhell, gleid det over utan konsekvensar 

for nokon. I dag vil ei uheldig hending 

kunne hamna som bilete på ein smarttelefon 

og bli spreidd og tilgjengeleg nærast 

verda rundt i løpet av ein time eller 

to. Ein kan rett og slett risikera å hamna 

i ein gapestokk. 

Kjedemakta er sterk. I allianse med 

forbrukarane og styresmaktene blir 

dagsorden sett. KSL-standarden er monaleg 

skjerpa, blant anna med slakteriavtalen 

som medfører trekk i oppgjeret 

ved manglande dokumentasjon. 

– Næringa treng å ha dokumentasjonen 

det blir stilt krav om hundre prosent 

i orden til ei kvar tid, anten ein likar det 

eller ikkje, meiner bonden. 

Han understrekar at det er på høg tid 

at KSL blir snakka opp og fram i landbruksnæringa. 

Sjølv om det er mange 

som ikkje liker papirarbeid og elektroniske 

skjema. 

– Me skal ta vare på det gode omdømmet 

og vera budde på innsyn til ei 

kvar tid og stå for det me held på med. 

Å kjøpa rådgiving og tenester er slett ikkje 

dumt. Særleg for dei som kjenner at 

bondekvardagen er travel nok frå før, og 

som gjerne feiar obligatorisk papirarbeid 

under teppet. 

«Ein kan rett 

og slett risikera 

å hamna i ein 

gapestokk.» 

ROLF MAGNE HAUKALID 

Kan gleppa 

Rolf Magne Haukalid treng ikkje sjå til 

andre for å sjå at det kan gleppa med noteringsarbeidet. 

– Skriv eg ikkje ned til dømes ei inseminering 

med ein gong, kan eg gløyma 

det heilt av. Med litt lausark, Skifteplan, 

og ein eigen database på telefonen greier 

eg å manøvrera i dokumentasjonsfarvatnet, 

men lett er det ikkje, erfarer han. 

Elise Unander Mjølhus er utdanna 

ved UMB på Ås. Ho driv gard med husdyrproduksjon 

i Hjelmeland saman med 

mannen, og har arbeidd med kvalitetskontroll 

i Marine Harvest. No vil ho gjennom 

sin nye arbeidsplass, TF regnskap 

i Ryfylke, tilby KSL-rådgjeving til bønder. 

Rekneskapsfirmaet er eineaktør, men i 

god dialog med Martin Haarr, som har 

mange års erfaring innan landbruket. 

– Eg trur absolutt det er ein marknad 

for denne tenesta. I Marine Harvest var 

vi eit team på fem personar. Bonden er 

åleine og har det travelt. Produksjonen 

kjem, naturleg nok, i første rekke på garden. 

Me kan ta heile KSL-biten, eller drive 

motiveringsarbeid og rådgiving, eller 

ta delar av jobben. Alt etter kva kunden 

har behov for, seier Unander Mjølhus. 

Sårbare gardsbruk 

Gardsbruka er sårbare. I område med 

intensiv drift vil smittepresset vera stort. 

Martin Haarr erfarer at til dømes eit 

sjukdomsutbrot i besetninga kan få store 

konsekvensar. 

– Ved eit eventuelt forsikringsoppgjer, 

vil selskapet spørja etter dokumentasjon 

på naudsynte smitteverntiltak. Ved grove 

manglar, kan ein risikera reduksjon i forsikringsutbetalinga, 

illustrerer han. 

Elise Unander Mjølhus fortel at rådgivingstilbodet 

deira inkluderer hjelp til 

heile KSL-pakken. 

– Noko som inkluderer komplett 

KSL-rådgjeving med Tiltaksplan og beredskapsplan. 

Me vil også yta hjelp ved 

skade og forsikringssaker, og hjelp til 

formulering av brev og søknadar. 

Alliert ved tilsyn 

I tilbodspakken ligg også bistand i samband 

med offentlege tilsynsbesøk, inkludert 

umelde tilsyn frå dei ulike tilsynsmyndigheitene. 

– Mange får piggane ut og blir stressa. 

Eg trur det er viktig for bonden med ein 

alliert som ved behov kan roa ned situasjonen. 

I etterkant av eit tilsyn vil mange 

ha nytte av ein samtalepartnar. Me kan 

gå gjennom det som har skjedd, leggja 

ein strategi og eventuelt formulera ein 

klage på vedtak ein ikkje er samd i. 

Rolf Magne Haukalid har hatt offentlege 

tilsyn på garden, og ser at det kan 

vera vanskeleg å stå åleine. 

– For meg er eit tilsynsbesøk som ein 

eksamen. Stressnivået er høgt. Dette er 

ikkje kvardagskost. Å ha med seg ein profesjonell 

partner her, vil vera til stor hjelp. 


Ikkje feil: Garden skal vera open for innsyn 

og kontroll. Dokumentasjonskrava er 

omfattande. Kjøp av KSL-tenester og 

rettleiing er ikkje feil, meiner bonde Rolf 

Magne Haukalid. Her saman med Elise 

Unander Mjølhus frå TF regnskap. 


LESARBREV 

De glemte spørsmålene 

i landbrukspolitikken 

Erfaringene viser at jordbruksforhandlingene 

i all hovedsak dreier seg om tallene 

etter komma. Riksrevisjonen har ettertrykkelig 

slått fast at på tross av gode 

intensjoner, oppfylles ikke de overordnede 

målene i landbrukspolitikken. 

Jordbruksavtalen er nå nettopp underskrevet 

– for første gang på flere år av 

begge faglagene. Har de klart å bibringe 

litt sunt bondevett til politikere og toppbyråkrater? 

Har landbruksministeren 

stukket fingeren i jorda, nesten bokstavelig 

talt, og våknet opp fra eget partiprogram 

og innsett at maten produseres 

ute på jordet og ikke på Kiwi? 

Årets avtale retter opp litt av de strukturelle 

skjevhetene som er skapt gjennom 

flere års stimulering av bruksutvidelser 

– bruksutvidelser der fjøset ligger 

i Norge, mens jorda ligger i Brasil. Men 

hvor blir det av den agronomiske diskusjonen 

om hva som er rasjonelt landbruk 

og klok landbrukspolitikk i Norge 

i klimaendringenes tid? Som tidligere 

år ser det ut til at dette temaet er blitt 

glemt midt i diskusjonen om kornpris og 

distriktstilskudd. År etter år har forhandlingene 

resultert i nedlegging av bruk, og 

konsentrasjon av produksjonen på stadig 

færre og stadig større bruk. 

«Norske bønder 

har på kort sikt blitt 

avhengige av alt det 

som skader oss på 

lengre sikt» 

OLE-JACOB CHRISTENSEN 

Bondeorganisasjonene fanges i sin 

egen kortsiktige strategi. Bøndene 

krever mye mer penger – regjeringen 

gir litt; men ingen diskuterer hvordan 

pengene brukes. I tider med vennligsinnede 

regjeringer er taktikken å være 

snill. I tider med mindre jordbruksvennlige 

statsråder, våger man heller ikke å 

fremme mer grunnleggende reformer. 

Hele tiden råder en fryktkultur: vi vet hva 

vi har, men ikke hva vi får. Næringen står 

under et kontinuerlig press, alle tanker 

om forandring oppfattes som potensielt 

farlige, og alt dreier seg om å holde 

stillingen. Etter forhandlingene blir det 

stille. En framforhandlet avtale må respekteres. 

I et slikt politisk klima blir endring et 

ikke-ord, og alle forslag om omfordeling 

en trussel. Denne fryktkulturen forsterkes 

av at strukturendringene som landbrukspolitikken 

har presset fram, har 

skapt en forgjeldet bondestand som er 

svært sårbar for forandringer. Når gjennomsnittsgjelden 

per gårdsbruk er 2,4 

millioner, gjennomsnittsinntekten 190 

000, og marginene per produsert enhet 

små og krympende, sprer handlingslammelsen 

seg til hele næringa. 

Norske bønder har på kort sikt blitt avhengige 

av alt det som skader oss på lengre 

sikt: billig kraftfôr som utkonkurrerer 

det fôret vi selv dyrker, støtte til store investeringer 

som fører til økt gjeldsnivå, 

premiering av stordrift som desimerer 

Avtalen i havn: …, men hvor blir det av den agronomiske diskusjonen om hva som er rasjonelt landbruk og klok landbrukspolitikk i 

klimaendringenes tid, spør innsenderen. Foto: Landbruks- og matdepartementet 


ATTLEGG 

Smart, klimavenleg og billig i drift 

antall yrkesutøvere, støtteordninger som 

fører til brakklegging av areal... 

På 1990-tallet kunne man finne melkebruk 

med seks til åtte kyr og en nettoinntekt 

på 200 - 250 000 kroner. På tross av økt 

melkepris og økte tilskudd, er ikke snittinntekten 

for bruk med 25 kyr høyere i dag! 

Dagens landbrukspolitikk ble utformet 

en tid med liten eller ingen interesse 

for klimaendringer, langsiktig ressursbruk, 

global fordeling, forholdet mellom 

mat og helse osv. 

Det haster derfor med å: 

• Gjøre jordbruksavtalen toårig for å 

frigjøre kapasitet i landbruksorganisasjonene 

for mer langsiktig tenkning 

– til å tenke på tallene før og ikke bare 

etter komma, til å tenke politikk og 

ikke bare tallknusing. 

• Ansvarliggjøre Stortinget overfor målene 

i landbrukspolitikken. Kanskje 

også gjeninnføre en egen landbrukskomité 

på Stortinget. Dette haster i 

en tid da klimaendringene legger nye 

premisser for mat- og landbrukspolitikk. 

Overføring av beslutningsprosessene 

fra forhandlingenes lukkede 

rom til åpne fora, burde være et krav 

fra allmenheten. 

• Nedsette en bredt sammensatt landbrukspolitisk 

kommisjon som kan 

diskutere framtidig landbrukspolitikk 

i et langt bredere og mer fordomsfritt 

perspektiv enn det som de årlige jordbruksforhandlingene 

gir rom for. 

Ole-Jacob Christensen, småbruker 

og styremedlem i Oppland Miljøpartiet 

de Grønne 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 


Hald teksten kort 

og poengtert. 

Tine, Sintef og Skala fabrikker har utvikla 

ein ny generasjon mjølketank. 

Kjemikaliet R134A har tradisjonelt 

vore nytta som kjølemedium i mjølketankane. 

Kjemikaliet gir høge CO 2 

- 

utslepp, og ved å skifte ut R134A med 

CO 2 

som kjølemiddel vert klimagassutsleppa 

redusert med fleire tonn CO 2 

, for 

kvar tank. 

I 2017 brukte Skala Fabrikk 950 kilo 

karbondioksid for å erstatta 1100 tonn 

R134A. 10 kilo av R134A svarar til 14,3 

tonn CO 2 

. Til samanlikning utgjer CO 2 

utsleppa frå heile levetida til ein bensinbil, 

29,5 tonn. 

Karbondioksid vil både redusere 

kostnadane knytt til drift av mjølketanken, 

og risikoen for lekkasje. Så langt 

har Skala Fabrikk levert i underkant av 

200 mjølketankar av denne typen. 

Den nye mjølketanken er programmert 

slik at den kan sende alarm per 

telefon både til bonden og til Tine, ved 

eventuelle feil. Slik kan feilen rettast 

opp raskt og mindre mjølk kan gå tapt. 

Dei nye tankane er grovt rekna 20 

GOD HELG 

Det grillast over ein låg sko over det 

ganske land for tida. Lukta av brent trekol, 

potent tennvæske og frisk propan 

blandar seg med ein salig eim av gras, 

gule blomar og bjørkepollen. Men ikkje 

hjå oss. Hustru og eg hadde invitert til 

lystig samkome ein solrik laurdagskveld 

i mai. Tidleg laurdag føremiddag 

frekventerte eg bygdas omtykte slaktar 

for å sikra spekte, røykte, salta og 

marinerte godsaker attåt anstendige 

mengder fluidum av ulikt slag og kulør. 

Alt låg til rette for ei smakrik høgtidsstund. 

Hustru trådde i stroppelaus 

kjole og italienske sommarsko, før ho 

på terrassen starta kuttinga av salat frå 

Vik. Eg fann vegen ut til maskinhuset 

for å henta og klargjera grillen for årets 

første utomhuskulinariske oppleving. 

Kvelden stoppa liksom der. På ein 

måte. Grillen, som ser ut som eit heilt 

kjøkken i børsta stål, polert karbon og 

fancy instrumentering, var ikkje å oppdriva. 

Maten låg i kjøleskåpet og venta 

Foto: Rolf Husby 

prosent meir energieffektive enn eldre 

tankar. Overskotsenergi frå nedkjølinga 

vert lagra på ein buffertank og kan nyttast 

til dømes til å varme opp rom eller 

vatn. 

Ved å nytte karbondioksid som kuldemedium 

vert det mindre klimagassutslepp, 

redusert energiforbruk og betre 

økonomi for bonden. 

på flammehavet, medan gjestene var få 

minutt unna. 

– Kor har du gjort av grillen, ulte eg 

desperat, og engasjerte Hustru i prosjektet. 

Me leitte og grov etter grillen på 

plassar i hus og uthus me ikkje eingong 

visste me hadde. Søket var nyttelaust. 

Etter ei mental tilbakespoling fann me 

ut at eg og sonen i ein medvitslaus augneblink 

hadde vurdert det eksklusive 

grillkjøkkenet som utdatert restavfall. 

Grillen vart ein frostsprengd vinterdag 

levert saman med anna avfall på det 

kommunale avfallsmottaket. 

– Det var eit hendeleg uhell, ytra eg 

fortvilt, medan gjestene kom sigande 

inn i tunet. 

– Då får du bruka steikepanna om 

du ikkje har kasta ho i restavfallet, repliserte 

Hustru, og snudde seg demonstrativt 

rundt på dei italienske hælane… 

Sjur 


FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Bjerkreim Bondelag og 

Bjerkreim Bygdekvinnelag 

inviterer til : 

Tur til Lund fredag 8. juni. Avreise frå Kommunehuset 

kl 18.30. Det vert både bedriftsbesøk 

hjå Eik treskofabrikk og Sætra gard, 

med avslutning i det restaurerte steinfjoset 

til Nils og Bodil Heskestad. Der får me 

kveldsmat. På treskofabrikken vert der avslørt 

ein link til Bjerkreim, me får omvisning, 

ein kaffikopp og shoppingmuligheter. På 

Sætra får me historien om garden i nyare tid. 

Å sjå mulighetene i eigen gard er stikkordet 

her. Påmelding innan 5. juni til Bente Gro 412 

13 619 eller Sigfrid 414 50 782. 250 kr for mat 

og 40 kr til sjåføren. Gi beskjed ved påmelding 

om du ynskjer å vera sjåfør. 

Grillaksjonen 2. juni 

Besøk vår stand utenfor Spar (jernbanesiden) 

på Varhaug under Varhaugsmarken 

2. juni mellom kl. 09.00 og 14.00. Da vil 

Norsk Sau og Geit og Nortura gjenta fjorårets 

grillaksjon, der målet er å servere 

lekre grillvarer av lam og kje foran 100 

butikker over hele landet. Sør-Jæren Sau 

og Geit stiller selvfølgelig opp lokalt, og 

ønsker på denne måten å bidra til at enda 

flere skal få øynene opp for hvilke fantastiske 

råvarer kjøttet fra småfeet er. 

Sør-Jæren Sau og Geit 

Fagmøte Forum Gris og 

Fiskå Mølle 

TID: 30. mai - kl. 19:00 

STED: Bryne Kro & Hotell 

Harald Øglend presenterer PigLog - Registrerings- 

og oversiktsverktøy for svineprodusentar. 

Armando Oropeza vil halde innlegg om 

rett behandling og handtering av sjuk gris. 

Diskusjon. 

Det blir servert middag etter møtet. 

Påmelding til Solfrid Holta: 480 75 633/ 

solfridholta@gmail.com 

Helsing Forum Gris og Fiskå Mølle 

Medlemskveld for Haugaland 

gjetarhundnemnd 

Haugaland gjetarhundnemnd invitera til 

medlemskveld, 

og ekstraordinært årsmøte . 

Me får besøk frå Haugaland Dyreklinikk 

som fortel om helse hjå gjetarhund, og 

Olav Tørresdal frå Mattilsynet fortel om 

tilsynsprosjektet «hundar som bur ute» 

Velkommen til grilling, kaffi, kake og god 

drøs på Ersland Bedehus i Skjold kl. 18.00 

fredag 1. juni. Alle gjetarhundinteresserte 

er velkomne! 

Spørsmål? Ta kontakt med leiar Emilie Moi 

Eikje tlf. 932 16 339. www.h-gjeterhund.com 

Velkommen til 

Gartnerivandring 

tirsdag 5. juni 2018, kl. 14.00 hos Wølstad 

gartneri, Øygardsveien 35, 4047 Hafrsfjord 

Program: 

• Omvisning i veksthusene med agurk 

• Plantevern i agurk og tomat ved Annichen 

Smith Eriksen, NLR Viken 

• Info om det nye forsøksveksthuset hos 

NIBIO på Særheim, Kristoffer Hodnebrog, 

Nibio 

• Markedssituasjonen i agurk og tomat 

ved Bjarte Åsbø, GPS 

• Kaffe/te og en matbit med tid til en prat 

rundt bordet om aktuelle tema innen 

agurk- og tomatproduksjon. 

Enkel servering. Påmelding innen mandag 

28/5, 2018 

Vel møtt til faglig påfyll og sosialt samvær 

med kollegaer. 

Vennlig hilsen Norsk Landbruksrådgiving 

Viken, Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland og Rogaland Gartnerlag 

Urtelaget Natt og Dag 

Velkommen til ei smaksrik opplevelse. 

Hellandstunet, 6. juni – kl 18.00. 

Påmelding innen, 1. juni på mail til: urtelaget@gmail.com 

For informasjon om møtet, se vår blogg: 

urtelaget.blogspot.no 

Styret 

Årets lagshingstar i Rogaland 

Dalane Fjordhestlag: 

Caron vom Eekbarg, tyskfødd grå hingst f. 2012 e. Carlsson vom Eekbarg 

u. Sally ue. Jokum. 

Omtale: ”Lågstilt hingst av bra type med godt uttrykk. Noe langt hode. Vel ansatt 

hals. Avrundet manke. Lav rygg. Godt vinklet kryss. Uttået VF. Middels føre bein 

med spede piper. Små høver. Taktfast skritt. Ledig, veivinnende trav. Meget god 

galopp.” Eksteriør: 7,5 - 8 - 7(7-7-7,5-8) - 9(8,5-8,5-9) - 8. Bruk: 7. Helse: 9. 

Lynne: 9. Mål: 143,5- 153- 180-19-7,1. Kåra Eid 2018. 

Caron er tilgjengeleg for stasjonsbedekking på Ualand i Lund fram til slepp på 

Moi sundag 10. juni kl. 1300. Pris per hoppe kr. 3500.- Prisen er inkl. 5 dagars 

gratis oppstalling for hopper i stasjon/ inkl. gratis beite for hopper på slepp. 

Kontaktperson: Anbjørg Rødland, 952 47 063. 

Jæren Fjordhestlag: 

Birkelid Nimo, lys brunblakk hingst f. 2014 e. Ninjar u. Birkelid Monja ue. Helgfin. 

Omtale: ”Vakker, oppsynt hingst av meget god type. Pent hode. Velansatt, velformet 

hals. God manke. God lengde i bogen, men bundet i albuen. Godt muskelsatt kropp 

med langt velformet kryss. Tåvid HF, ellers føre bein. Veivinnende skritt. God 

innundergripen i bevegelsene med god bruk av ledd, men mangler bogfrihet.” 

Eksteriør: 9 - 9 - 7,5(7,5-8-7-7,5) - 7,5( 8-7,5-7) - 8. Bruk: 7,8. Helse: 9. Lynne: 9. 

Mål: 148-158-181-20,2-7,3. 2. premie, kvalitet V, Eid 2018 

Nimo er tilgjengelig for stasjonsbedekking hos Stall Nesvik, Vigrestad, for friske hopper. 

Pris per hoppe: 4000,- Oppstalling kjem i tillegg. Hingsten er også tilgjengeleg på semin 

tysdagar og torsdagar, sæd kan hentas på Gardermoen laurdagar. Pris etter avtale. 

Kontaktpersonar: Stian Nesvik, 957 60 445 / Sigmund Nesvik, 904 08 978 

Ryfylke Fjordhestlag: 

Hingst er ikkje bestemt ennå, i skrivande stund. 

Kontaktperson: Sven Hoftun, 959 09 447. 


FAGLAG OG MØTE 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

Markdag i tidleggulrot og frilandsgulrot 

Fredag 15. juni klokka 12.00 blir det markdag i tidleg og sein 

gulrot. 

Me byrjar hjå Hilde og Ervin på Ogna klokka 12.00, deretter reiser 

me til Bru hjå Asbjørn og Laurits. 

Håpar du tar deg tid til å koma, velkomen! 

Økologisk produksjon av grønsaker; 

Karmøy, Nedstrand, Randaberg og Sandnes 

Velkomen til markdagar. Thomas Holz blir med. Erfaringsutvekslingar 

kring ugraskamp og dyrkingsteknikk ute i grønsakskulturane. 

04.06. Kl. 13.00 hjå Anne-Tove og Edvard Kalstø, Søre Ådlandsvei 

17, Åkrehamn. 

04.06. Kl. 18.00 hjå Andelslandbruk Nedstrand (ved Tveit VGS). 

05.06. Kl. 10-11.30 hjå Bodil Raustein, Raustein 15, Randaberg. 

05.06. Kl. 13-14.30. hjå Torill Østraat, Vatneliveien 33, Sandnes. 

Arr.: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland. 

Hugs møtekalenderen på nettsida vår, 

www.bondevennen.no 

Annonsar som har stått under Faglag og Møte i bladet blir 

lagt ut gratis på Bondevennens møtekalender på nett. 

Hald deg oppdatert på kva som skjer! 

MJØLKEKVOTER 

Vi formidlar mjølkekvote 

for sal/kjøp/utleige/leige. 

Vår frist for sal/kjøp er 01.07.2018. 

Vår frist for utleige/leige er 1.09.2018. 

Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland, tlf. 51 78 91 80 

DIVERSE 

Sponballar til salgs 

til ku, hest, sau, gris og kylling. 

Tlf. 913 22 155 

Bøk og Liguster hekk 

Frukttrær, busker og vintergrønne 

rimelig til salgs. 

Tlf. 959 14 188 

Spøneballar 

til salgs 

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11 

BEITE 

Storfebeite til leie 

på Figgjo. 

Mob.930 21 313 

abhaland@gmail.com 

Beite Stavanger – Sandnes 

ønskes leid 2018, evt. 2019. 

Hele beitet. Gjerne langtidsleie, 

50 – 200 mål. 

tlf. 907 78 898 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

ARBEID UTFØRES 

Gjødselmixing 

90 o hver side 

Pløying. Balletransport. 

Horving m/hydraulisk crossboard 

Steinhenting rake og rive alt i ett 

Osland Maskin Tlf 920 29 479 

Helge- og ferieavløser 

søkes til melkeproduksjon m/robot 

og sau på Nærbø i Hå. 

Ønsker erfaring m/dyr og traktor. 

Må ha traktorsertifikat. 

Tlf. 928 27 641 Ola 

Slått/graspressing utføres 

og transport m/dumperhenger 

utføres. Ta kontakt for tilbud. 

G. Vigsland Maskin Tlf. 902 49 653 

LIVDYR 

5 kjøttfe ungkviger selges 

Framleis stort overskott av sau. 

Kanskje dette er noko for dykk? 

Frå 94 til 81 % Charolais, noko 

Hereford og litt ukjent. Vant til 

både straum og vanleg gjerde. Kan 

oppstallast hjå eigar ut mai. 

Peder Ravndal tlf. 916 35 364 

HØY/HALM 

Strøhalm og frøhøy i 

firkantbunt til salgs. 

Tlf. 957 44 584/991 08 369 

Rundballar ønskes kjøpt 

evt. etablering av fôravtale. 

Tlf. 916 84 882 

Komplette landbruksbygg 

Forhandler av byggevarer 

for landbruket. 

Neste Bonde vennen kjem 8. juni 

Bv 18 8. juni 

Bv 19 

Bv 20 

Bv 21 

Droner gir fantastiske 

bilder fra lufta til en 

brøkdel av prisen 

av hva en før 

betalte for flyfoto. 

Kampanjepris 

kun 1499,-* 

15. juni 

29. juni 

10. august 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 

www.ilufta.no 

986 20 408 

post@ilufta.no 

*Tilbudet gjelder bilder/film av ditt 

gårdsbruk med tilhørende mark. 

Se vilkår og flere bilder på nettsiden. 

Bedriftsveien 35, 4353 Klepp stasjon. 

Tlf. 908 32 061/918 71 505, epost: post@grudebygg.no 

www.grudebygg.no 

Trenger du hjelp til kvalitetsarbeidet ditt? 

Føles KSL uoverkommelig? 

Har du gjort sikker-jobb-analyse, 

risiko vurderinger og har kontroll på 

beredskapsplanen? 

Vi i TF regnskap kan hjelpe deg! 

Vi tilbyr komplett KSL rådgivning og hjelper deg med 

tilrettelegging og rutiner. 

Ta kontakt for en uformell samtale. 

Vår rådgiver: Elise Unander Mjølhus 

Mob: 90 77 07 46, Tlf: 51 74 48 80 

Epost: elise@tf-regnskap.no 

www.tf-regnskap.no 


Trenger du arbeidere til din gård, skog, fiskebedrift, 

hotell eller restaurant? 

Motiverte og dyktige arbeidere fra utlandet: 

rask oppstart, kan jobbe fra seks måneder til flere år. 

Tel. 998 51 693 - storslattbemanning@gmail.com 

www.bemanningssenter.net 

Ålgård Bruktbil AS ønsker 

å kjøpe traktorer med 

70-120hk, 4wd og 

frontlaster for videresalg. 

Ta kontakt for enkel, ryddig og 

kjapp handel. Tore - 976 62 380 

Bjørn Magne - 982 67 745 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

Ålgård Bruktbil AS ønsker 

å kjøpe gravemaskiner, 

1-25 tonn, for videresalg. 

Ta kontakt for enkel, ryddig og 

kjapp handel. Tore - 976 62 380 

Bjørn Magne - 982 67 745 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Fornybarenergi til landbruket 

www.kvernelandenergi.no - Ring 905 56 907 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

TRELAST 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

www.Toppaland.com 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Sauebøndene griller lam over hele landet 

Bruk Min side ved 

innmelding av slaktedyr 

Alle som jobber ved Medlemssenteret i Nortura 

tar i bruk nytt innmeldingssystem fra mandag 

4. juni, om det resulterer i ventetid på telefonen er 

usikkert, men vi oppfordrer likevel til å bruke Min 

side til innmelding. 

På Min side kan du melde inn dyr akkurat når det passer 

deg. Min side har også utvidet innmeldingsfrist i forhold 

til telefoninnmelding til medlemssenteret. 

Logg inn på Min side via medlem.nortura.no. 

Det vil bli noe nedetid grunnet overgang til ny versjon 

av Min side helgen i forkant, tidspunkt vil bli annonsert 

på medlem.nortura.no. 

Det var ikke noe å si på humøret hos Frode Tveito, Jorunn Sekse og Egil Dvergsdal som serverte smaksprøver av 

lam i Kinsarvik i Hardanger under grillaksjonen i fjor. 

Sauebøndene i regi av Norsk Sau og Geit og med 

sterk støtte fra Nortura gjentar fjorårets suksess 

med en omfattende grillaksjon laurdag 2. juni. 

Grillaksjonen er i år utvidet til hele 118 butikker 

over hele landet. Lokallaga i Rogaland S&G, 

Hordaland S&G og Agder S&G griller ved 29 

butikker. 

Nortura leverer kjøttvarer av lam, lammepølser, samt utstyr 

til grilling, reklamemateriell, og oppskriftsbrosjyren 

”Lam på grillen” som blir å finne alle steder. 

– En fantastisk oppslutning fra NSGs lokallag. Sauebønder 

over hele landet dropper denne ene dagen alt 

som har med lamming, beiteslipp og slått å gjøre – for 

å demonstrere for norske forbrukere hvor fantastisk 

norsk lammekjøtt er på grillen. Håpet er at dette skal 

bidra til at lammekjøtt i større grad blir et helårsprodukt, 

sier Ole G. Hertzenberg i Norsk Sau og Geit, 

som ikke kan få fullrost samarbeidet med Nortura. 

– Dette prosjektet hadde vært helt umulig å gjennomføre 

uten samarbeidet med Norturas salgskonsulenter 

og sjefskoordinator Torstein Dahl. De gjør 

en fantastisk innsats, sier han. 

På medlem.nortura.no legger vi ut en oversikt 

hvor grillaksjonen gjennomføres og du vil kunne få 

smake på hvor fantastisk lam er på grillen. Vi vil også 

sørge for å ha godt med lammekjøtt for salg i butikken. 

Grillaksjonen gjennomføres lørdag 2. juni, med 

noen få unntak. 

Ikke mulig å melde inn på 

Min side uten aktivt KSL 

Fra 1. juni er det ikke lenger mulig å 

melde inn slakt på Min side uten å 

ha aktivt KSL. Det betyr at produsent 

uten aktivt KSL må melde inn 

slakt ved å ringe Medlemssenteret. 

Medlemssenteret vil da tilby produsenten hjelp til å få 

KSL på plass før innmeldinga skjer. 

Dersom produsent likevel velger å melde inn dyret, 

betyr det at slakt må gå inn i egen varestrøm og avregningsprisen 

blir redusert med 20 %. Dette trekket skal 

finansiere kostnadene ved å måtte ha to varestrømmer 

ved våre anlegg. Sørg derfor for å ha godkjent KSL før 

du melder inn. 

Bransjen ble enige om en ny avtale fra 1. april 2018 

der bare slakt fra gårdsbruk med aktivt KSL skal inngå i 

produkt med ”Nyt Norge” merking. 

Grillmøte for svine pro dusentar 

i Sogn og Fjordane 

Norsvin Sogn og Fjordane og Nortura arrangerer 

grillmøte hos Frode Fjellestad i Fjellbygda på 

Sandane onsdag 6. juni kl. 19.30. 

Program: 

• Omvisning i det nye grisehuset på garden 

• Nytt frå Nortura 

Påmelding til Siv Solheim tlf. 97139675 innan 4. juni. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

Grillmøte på Evje i 

samarbeid med Tine 

Søndag 3. juni kl. 13.00 arrangerer Kretsutvalget 

i Nortura, i samarbeid med Produsentlaget i Tine 

grillmøte hos Terje Birkeland, Senumsveien 16, 

Evje. 

Ta med stol og godt humør! 

Velkommen! 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

Ope fjøs hos Alva 

Samdrift, Oppstryn 

Laurdag 2. juni kl. 10.00 – 15.00 er det ope fjøs hos 

Alva Samdrift, Erdalen 6799 Oppstryn. 

Sogn og Fjordane sin mjølkerobot nummer 100 er i drift 

hos Alva Samdrift i Oppstryn. 

Bøndene ved dei tre bruka, i lag med Fjøssystemer, 

byd inn til offisiell opning. Fjøssystemer har saman med 

utbyggjarane planlagt mjølkekufjøset med plass til 66 

mjølkekyr og full framfôring til rekruttering og okseslakt. 

Enkel servering ved Tine og Nortura. 

Velkomne! 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Ta grep om grovfôret 

Økt fettprosent gir økt melkepris 

Grovfôret er den enkeltfaktoren som har størst effekt på fettprosenten 

i melka fordi det inneholder mye fiber som gir eddiksyre og smørsyre i 

vomma. Disse syrene bygger opp melkefettet i juret og melka. Høyest mulig 

opptak av grovfôr vil som regel alltid lønne seg, da det også gir friskere kyr 

og sparte kraftfôrkostnader. 

Nå står ny fôrsesong for døren, og vi anbefaler at en har fokus på 

avlingsmengde, energiverdi, gjæringskvalitet og sukker. 

Ta kontakt med din 

TINE-rådgiver for råd 

om tilpassa fôring. 

TINE Medlemssenter 51 37 15 00 - medlem.tine.no

bv1718

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?