Lokal energiutredning 2009 for Oslo kommune - Hafslund Nett
Lokal energiutredning 2009 for Oslo kommune - Hafslund Nett
Lokal energiutredning 2009 for Oslo kommune - Hafslund Nett
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong><br />
<strong>for</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Versjon 18.12.<strong>2009</strong>
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Forord<br />
<strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> legger her frem ”<strong>Lokal</strong> Energiutredning <strong>2009</strong> <strong>for</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>”. Dokumentet<br />
er hovedsakelig en oppdatering av utgaven fra 2007. I <strong>for</strong>bindelse med utarbeidelsen av<br />
utredningen, har <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> engasjert <strong>Nett</strong>konsult til å bistå med innsamling og<br />
sammenstilling av data, samt oppdatering av dokumentet.<br />
Bakgrunnen <strong>for</strong> utredningen finnes i ”Forskrift om <strong>energiutredning</strong>er” som trådte i kraft<br />
1.1.2003 (FOR 2001-12-16 nr 1607). Forskriften pålegger områdekonsesjonæren, i dette<br />
tilfellet <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>, å utarbeide en lokal <strong>energiutredning</strong> <strong>for</strong> hver <strong>kommune</strong> minimum hvert<br />
andre år. Mer in<strong>for</strong>masjon om <strong>for</strong>skriften og veiledning til <strong>energiutredning</strong>en, finnes på NVE<br />
sine hjemmesider - www.nve.no.<br />
Områdekonsesjonæren skal også minimum hvert andre år holde et åpent møte hvor<br />
utredningen skal presenteres og diskuteres. Møtene er åpne <strong>for</strong> alle og blir der<strong>for</strong> annonsert i<br />
dagspressen og på www.hafslundnett.no. Utredningen, presentasjoner og møtereferat<br />
legges også ut på hjemmesiden til <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> etter hvert som de blir ferdige.<br />
Hensikten med utredningen er at myndighetene ønsker å få et in<strong>for</strong>masjonsvirkemiddel og<br />
en møteplass <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>ne, områdekonsesjonær, lokale energileverandører og andre<br />
interesserte. <strong>Lokal</strong>e <strong>energiutredning</strong>er skal øke kunnskapen om lokal energi<strong>for</strong>syning,<br />
stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig<br />
rasjonell utvikling av energisystemet<br />
<strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> håper <strong>energiutredning</strong>en kan være et nyttig hjelpemiddel <strong>for</strong> ulike<br />
energiaktører i <strong>kommune</strong>n og bidra til et bedre samarbeid som gir rasjonelle lokale løsninger.<br />
Per Edvard Lund<br />
Avd.leder <strong>Nett</strong>strategi<br />
2
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Sammendrag<br />
Som områdekonsesjonær er <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> AS pålagt å lage lokale <strong>energiutredning</strong>er <strong>for</strong> alle<br />
<strong>kommune</strong>ne hvor de eier distribusjonsnettet. Det omfatter <strong>Oslo</strong>, <strong>kommune</strong>ne Råde og Rygge<br />
i Østfold i tillegg til alle <strong>kommune</strong>ne i Akershus unntatt Ski, Nesodden og Enebakk. I<br />
Aurskog-Høland har både <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> og Høland og Setskog Elverk konsesjon hvor det<br />
lages en felles <strong>energiutredning</strong> <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>n. Energiutredningene skal oppdateres<br />
annethvert år, og <strong>Nett</strong>konsult AS har fått oppdraget med årets oppdatering.<br />
Kapasiteten på elektrisitetsnettet med dagens tilknytninger anses som å være<br />
tilfredsstillende. Det har de siste årene vært en tilflytting til <strong>Oslo</strong> på 10 000 -15 000 ny<br />
innbyggere. Det <strong>for</strong>venter størst vekst i elektrisitets<strong>for</strong>bruket i havneområdene fra Filipstad-<br />
Bjørvika-l Bekkelagskaia. I tillegg kommer nye større i boligutbygginger på <strong>for</strong> eksempel<br />
Løren, Majorstua og Kværnerdalen. Utvidelser av bestående anlegg eller nye anlegg vil ofte<br />
utløse at nytt nett må bygges.<br />
Det totale stasjonære energi<strong>for</strong>bruket i 2007 var 11 631 GWh, derav var 9 044,2 GWh<br />
elektrisitet, 1 238,4 GWh petroleumsprodukter, 160,2 GWh gass, 448,4 GWh biobrensel og<br />
739,8 GWh avfall. Prosent<strong>for</strong>delingen av energi<strong>for</strong>bruket mellom brukergruppene var<br />
henholdsvis 41 % <strong>for</strong> husholdningene, 41 % <strong>for</strong> tjenesteyting, vel 17 % <strong>for</strong> industri og<br />
tilnærmet 0 % <strong>for</strong> primærnæringer og fritidsboliger.<br />
Kommunespesifikke energiressurser er vannkraft, biobrensel, husholdningsavfall,<br />
omgivelsesvarme fra grunn og luft. Det er et eksisterende vannkraftverk i <strong>kommune</strong>n med<br />
årlig produksjon i et normalår på 22,4 GWh. Biobrensel som utnyttes i dag er ved til<br />
brensel<strong>for</strong>mål. I 2007 ble 64 % av husholdningsavfallet i <strong>kommune</strong>n energigjenvunnet i<br />
<strong>kommune</strong>ns to <strong>for</strong>brenningsanlegg der energien hovedsakelig utnyttes i fjernvarmenettet,<br />
men også til noe elektrisitetsproduksjon. Når det gjelder energibrønner som utnytter<br />
grunnvarme er det mange registrert anlegg tilknyttet både private enkelthus og større bygg i<br />
<strong>kommune</strong>n. Uttak av deponigass fra de to nedlagte avfallsplassene Grønmo og Rommen<br />
utnyttes til energi<strong>for</strong>mål. Gassen fra Grønmo går til <strong>for</strong>brenningsanlegget på Klemetsrud,<br />
mens gass fra Rommen utnyttes til oppvarmings<strong>for</strong>mål i et borettslag.<br />
Det er potensial <strong>for</strong> utbygging av ett lite vannkraftverk i <strong>kommune</strong>n ved Hakkloa dam.<br />
Kommunen har potensial <strong>for</strong> mer utnyttelse av biobrensel fra tilvekst av skogvirke samt fra<br />
husholdningsavfall som i dag deponeres. Generelle energibærere som kan utnyttes mer i<br />
<strong>kommune</strong>n er omgivelsesvarme fra sol, grunn og luft som kan nyttes i solfangere og<br />
varmepumper. Solcellepanel er mest aktuelt <strong>for</strong> fritidsboliger.<br />
Det er utarbeidet prognoser <strong>for</strong> utvikling i energi<strong>for</strong>bruk i perioden 2008-2025 <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>n.<br />
Med de <strong>for</strong>utsetninger som er gjort i den <strong>kommune</strong>tilpassede prognosen, kan man anta at<br />
energi<strong>for</strong>bruket i <strong>kommune</strong>n vil øke med omtrent 2 060 GWh i perioden. Økningen i<br />
energi<strong>for</strong>bruket skjer i husholdningene og tjenesteytende sektor. Forbruket av elektrisitet vil<br />
øke mest, og fjernvarmeproduksjonen nesten doble seg. Det er også utarbeidet en<br />
basisprognose basert på føringer fra NVE.<br />
3
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Området som er omtalt er Teisen i Alna bydel der det er konsentrert eksisterende<br />
bebyggelse som ikke per i dag har vannbåren varme. Det er tatt utgangspunkt i en boligblokk<br />
på 13 etasjer med totalt 84 leiligheter som vil ha et totalt energi<strong>for</strong>bruk til oppvarming og<br />
tappevann på ca. 300 000 kWh. En konvertering av en boligblokk til vannbåren varme vil føre<br />
til en stor investering på mellom 40 – 60 000 per leilighet, men på grunn av den store<br />
varmetettheten kan det være et interessant prosjekt.<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> har energioppfølging av kommunale bygg og har de siste to årene utarbeidet<br />
et energi- og klimaregnskap over energibruken i alle de kommunale virksomhetene i <strong>Oslo</strong><br />
<strong>kommune</strong>.<br />
4
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Innhold<br />
Sammendrag......................................................................................................................... 3<br />
Innhold .................................................................................................................................. 5<br />
Figurliste................................................................................................................................ 6<br />
1. Utredningsprosessen ..................................................................................................... 7<br />
2. In<strong>for</strong>masjon om <strong>kommune</strong>n ............................................................................................ 8<br />
3. Dagens lokale energisystem .........................................................................................14<br />
3.1. Infrastruktur <strong>for</strong> energi............................................................................................14<br />
3.1.1. Elektrisitet .......................................................................................................14<br />
3.1.2. Fjernvarme......................................................................................................21<br />
3.1.3. Annen energi...................................................................................................24<br />
3.2. Stasjonært energi<strong>for</strong>bruk........................................................................................25<br />
3.2.1. Stasjonært energi<strong>for</strong>bruk <strong>for</strong>delt på energibærere...........................................25<br />
3.2.2. Stasjonært energi<strong>for</strong>bruk <strong>for</strong>delt på brukergrupper ..........................................28<br />
3.2.3. Indikatorer <strong>for</strong> stasjonært energibruk...............................................................31<br />
3.2.4. Fjernvarme......................................................................................................33<br />
3.3. Vannbåren varme...................................................................................................34<br />
3.4. <strong>Lokal</strong> energitilgang .................................................................................................36<br />
3.4.1. Vannkraft.........................................................................................................37<br />
3.4.2. Biobrensel.......................................................................................................38<br />
3.4.3. Husholdningsavfall ..........................................................................................38<br />
3.4.4. Deponigass .....................................................................................................40<br />
3.4.5. Spillvarme .......................................................................................................41<br />
3.4.6. Solenergi.........................................................................................................41<br />
3.4.7. Grunnvarme ....................................................................................................41<br />
3.4.8. Temperatur på uteluft og vann ........................................................................43<br />
3.5. Energiflyt i <strong>kommune</strong>n............................................................................................44<br />
4. Forventet utvikling av stasjonært energi<strong>for</strong>bruk .............................................................45<br />
4.1. Basisprognose .......................................................................................................46<br />
4.2. Kommunetilpasset prognose ..................................................................................47<br />
5. Alternative løsninger......................................................................................................50<br />
5.1. Tidligere omtalte områder.......................................................................................50<br />
5.2. Områdeanalyse – Teisen i Alna bydel ....................................................................50<br />
5.3. Energi<strong>for</strong>bruk i kommunale bygg............................................................................53<br />
6. Potensialet <strong>for</strong> nye små vannkraftverk...........................................................................56<br />
6.1. Potensial og planlagte utbygginger.........................................................................56<br />
7. Statistikkunderlag..........................................................................................................57<br />
7.1. Temperaturkorrigert <strong>for</strong>bruk....................................................................................57<br />
7.2. Reelt <strong>for</strong>bruk...........................................................................................................60<br />
5
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Figurliste<br />
Figur 2.1 Befolkningsutvikling........................................................................................................... 8<br />
Figur 2.2 <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>.................................................................................................................. 2<br />
Figur 2.3 Normaltemperatur 1961-1990........................................................................................... 2<br />
Figur 2.4 Sysselsetting 4.kvartal 2008 (Kilde SSB) ....................................................................... 10<br />
Figur 2.5 Utslipp av klimagasser 2007 (Kilde SSB) ....................................................................... 11<br />
Figur 2.6 Klimagassutslipp <strong>for</strong>delt på kilder 2007 (Kilde SSB) ...................................................... 11<br />
Figur 3.1 Prinsippskisse og bilder over nettnivåene ...................................................................... 14<br />
Figur 3.2 <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> sitt <strong>for</strong>syningsområde............................................................................... 16<br />
Figur 3.3 Reinvesteringsnivå distribusjonsnett 2005-2014............................................................ 18<br />
Figur 3.4 Trans<strong>for</strong>matorhavari som følge av lynnedslag ............................................................... 19<br />
Figur 3.5 Påløpte KILE-kostnader, <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>.......................................................................... 19<br />
Figur 3.6 Antall avbrudd per rapporteringspunkt............................................................................ 20<br />
Figur 3.7 Total avbruddstid per rapporteringspunkt....................................................................... 20<br />
Figur 3.8 Gjennomsnittlig leveringspålitelighet 2001-2006............................................................ 21<br />
Figur 3.9 Konsesjonsområde <strong>for</strong> fjernvarme.................................................................................. 22<br />
Figur 3.10 Sentrumsledning fra Klemetsrud til <strong>Oslo</strong> sentrum ........................................................ 23<br />
Figur 3.11 Utvikling i bruk av energibærere................................................................................... 25<br />
Figur 3.12 Brukergruppenes <strong>for</strong>bruk i 2007 ................................................................................... 26<br />
Figur 3.13 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene ....................................................................... 26<br />
Figur 3.14 Prioritert og uprioritert elektrisitet.................................................................................. 26<br />
Figur 3.15 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene...................................................... 27<br />
Figur 3.16 Forbruk av gass i brukergruppene................................................................................ 27<br />
Figur 3.17 Forbruk av biobrensel i brukergruppene....................................................................... 28<br />
Figur 3.18 Utviklingen i brukergruppenes energi<strong>for</strong>bruk................................................................ 28<br />
Figur 3.19 Bruk av energibærere i 2007 ........................................................................................ 29<br />
Figur 3.20 Energibruk i husholdningene ........................................................................................ 29<br />
Figur 3.21 Energi<strong>for</strong>bruk i tjenesteytende sektor ........................................................................... 30<br />
Figur 3.22 Energibruk i industrien .................................................................................................. 30<br />
Figur 3.23 Totalt stasjonært energi<strong>for</strong>bruk per innbygger.............................................................. 31<br />
Figur 3.24 Stasjonært energi<strong>for</strong>bruk i husholdningen<br />
e per innbygger............................................................................................................................... 31<br />
Figur 3.25 Energi<strong>for</strong>bruk i husholdningen per husholdning 2007<br />
(Ikke temperaturkorrigerte verdier)................................................................................................. 32<br />
Figur 3.26 Energi<strong>for</strong>bruk i tjenesteyting per innbygger 2007<br />
(Ikke temperaturkorrigerte verdier)................................................................................................. 32<br />
Figur 3.27 Utvikling av energibærere brukt til fjernvarme.............................................................. 33<br />
Figur 3.28 Utvikling av fjernvarme<strong>for</strong>bruk i brukergruppene.......................................................... 33<br />
Figur 3.29 Fjernvarme<strong>for</strong>bruk per innbygger 2007 (ikke temperaturkorrigerte verdier) ................ 34<br />
Figur 3.30 Prosentandel privathus med vannbåren varme i 2001, <strong>kommune</strong>ne i <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>s<br />
konsesjonsområde ......................................................................................................................... 35<br />
Figur 3.31 Prosentandel sentralvarme og elektrisk oppvarmingsanlegg (Enova)......................... 35<br />
Figur 3.32 Områder med vernede vassdrag i <strong>Oslo</strong>, Akershus og Østfold..................................... 37<br />
Figur 3.33 Kvantum skogavvirkning i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>.................................................................... 38<br />
Figur 3.34 Energisituasjonen i <strong>kommune</strong>n 2007............................................................................ 44<br />
Figur 4.1 Folkemengde 1990-<strong>2009</strong> og framskrevet 2010-2025 .................................................... 45<br />
Figur 4.2 Basisprognose <strong>for</strong>delt på energibærere ......................................................................... 46<br />
Figur 4.3 Basisprognose <strong>for</strong>delt på brukergruppe.......................................................................... 47<br />
Figur 4.4 Fjernvarmeprognose....................................................................................................... 47<br />
Figur 4.5 Kommunetilpasset prognose <strong>for</strong>delt på energibærere ................................................... 48<br />
Figur 4.6 Kommunetilpasset prognose <strong>for</strong>delt på brukergruppe ................................................... 48<br />
Figur 4.7 Energi<strong>for</strong>bruk per innbygger i husholdningene og tjenesteytende sektor...................... 49<br />
Figur 5.1 Oversikt over området Teisen......................................................................................... 51<br />
Figur 5.2 Utsnitt av <strong>Hafslund</strong> Fjernvarmes fjernvarmenett, området Valle Hovin ......................... 52<br />
Figur 5.3 Fordelingsskap.................................................................................................................. 2<br />
6
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
1. Utredningsprosessen<br />
Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført <strong>for</strong> å øke kunnskapen om lokal<br />
energi<strong>for</strong>syning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Målet med<br />
utredningen er å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. NVE<br />
ønsker at <strong>kommune</strong>ne skal kunne bruke <strong>energiutredning</strong>ene som en in<strong>for</strong>masjonskilde i sitt<br />
planarbeid.<br />
Dette er en oppdatering av <strong>energiutredning</strong> fra 2007. Det er innhentet oppdatert in<strong>for</strong>masjon<br />
fra blant andre <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> (HN), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges geologiske<br />
undersøkelser (NGU). I tillegg har det vært telefonisk kontakt mellom <strong>Nett</strong>konsult og<br />
<strong>kommune</strong>administrasjonen.<br />
For å gjøre utredningen mer konsentrert er stoff av mer generell art flyttet over i et eget<br />
dokument ”Generell del”. Den generelle delen er i en selvstendig rapport som også blir<br />
liggende på <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> sin hjemmeside, www.hafslundnett.no. I kapitler i<br />
<strong>energiutredning</strong>en henvises det til den Generelle delen <strong>for</strong> mer in<strong>for</strong>masjon. Vedlegg A i<br />
dokumentet – Generell del <strong>for</strong>klarer utvalgte ord og uttrykk brukt i utredningen, mens<br />
vedlegg I i samme dokument henviser til in<strong>for</strong>masjonskilder benyttet i utredningsarbeidet.<br />
Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:<br />
Organisasjon Navn Telefon E-post<br />
<strong>Nett</strong>konsult AS<br />
www.nettkonsult.no<br />
<strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> AS<br />
www.hafslundnett.no<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>, enøketaten<br />
http://www.enoketaten.oslo.komm<br />
une.no/<br />
Byrådsavdelingen <strong>for</strong> samferdsel,<br />
miljø og næring<br />
<strong>Hafslund</strong> Fjernvarme<br />
www.hafslund.no<br />
Arild Olsbu<br />
Gina Halsen<br />
Hjetland<br />
Per Edvard<br />
Lund<br />
Erik Hauge<br />
Tore Leite<br />
909 48 345<br />
992 69 610<br />
7<br />
Arild.Olsbu@ae.no<br />
Gina.Halsen.Hjetland@ae.no<br />
982 55 425 Per.Edvard.Lund@hafslund.no<br />
23 46 19 05<br />
Anette Ruud 901 06 297 Anette.Ruud@hafslund.no
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
2. In<strong>for</strong>masjon om <strong>kommune</strong>n<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> grenser mot <strong>kommune</strong>ne Bærum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Enebakk,<br />
Ski og Oppegård i Akershus, Ringerike i Buskerud og Lunner i Oppland. In<strong>for</strong>masjon i dette<br />
kapittelet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Folke og boligtellingen i 2001 og<br />
kommunal befolkningsprognose oppgitt av <strong>kommune</strong>n høsten <strong>2009</strong>.<br />
Befolkning<br />
I <strong>for</strong>eliggende utredning vises både <strong>kommune</strong>ns befolkningsprognose og SSBs midlere<br />
befolkningsprognose med middels nasjonal vekst. Per 1. januar <strong>2009</strong> hadde <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
575 475 innbyggere. De siste ti årene har befolkningsutviklingen i <strong>kommune</strong>n vist en<br />
gjennomsnittlig økning på 1,4 % årlig. Figur 2.1 viser befolkningsprognose både fra<br />
<strong>kommune</strong>n og SSB. Kommunens prognose er hentet fra <strong>Oslo</strong>statistikken som utarbeidet i<br />
2008 og har en årlig prosentvekst på 0,9 %. SSBs midlere befolkningsvekst antar en noe<br />
større befolkningsøkning i perioden, en årlig prosentvekst på 1,6 %.<br />
Figur 2.1 Befolkningsutvikling<br />
Befolkningsstruktur<br />
Figur 2.2 <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
I <strong>2009</strong> bodde 99,6 % av innbyggerne i<br />
<strong>kommune</strong>n i tettbygde strøk. Til sammenligning<br />
bodde 89 % av innbyggerne i Akershus og<br />
79 % av innbyggerne i Norge som helhet i<br />
tettbygde strøk. Kartet i Figur 2.2 er hentet fra<br />
GeoNIS, og plassering av bygninger i<br />
<strong>kommune</strong>n er markert med rødt i kartet.<br />
8
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Tabell 2.1 Boligsammensetning 2001<br />
Boligtype <strong>Oslo</strong> Akershus Norge<br />
Enebolig 12 % 54 % 57 %<br />
Rekkehus 9 % 21 % 13 %<br />
Lavblokk 6 % 7 % 8 %<br />
Blokk 69 % 14 % 18 %<br />
Forretningsbygg 3 % 3 % 3 %<br />
9<br />
Andelen av husholdningene i<br />
<strong>kommune</strong>n som bor i eneboliger<br />
var 12 % i 2001, se Tabell 2.1.<br />
Dette var mye lavere enn både<br />
fylkesgjennomsnittet i Akershus og<br />
landsgjennomsnittet<br />
En liten andel av eneboliger gjør at boligarealet per person er relativt lite, og som igjen gir et<br />
relativt lavt energibehov til oppvarming. 52 % av husholdningene i <strong>kommune</strong>n besto i 2001<br />
av én person. Tilsvarende tall <strong>for</strong> Akershus er 31 %, og <strong>for</strong> hele landet 38 %. Gjennomsnittlig<br />
antall personer per husholdning var 1,9 i 2001, som var lavere enn landsgjennomsnittet på<br />
2,3. Snittet i <strong>kommune</strong>n var <strong>for</strong>tsatt 1,9 person personer per husholdning i <strong>2009</strong>, mens<br />
landsgjennomsnittet var på 2,2.<br />
Husholdningene i Norge blir generelt mindre og mindre. Dette gjør at det blir flere boliger, og<br />
samlet boligareal øker. Dermed brukes det også mer energi til oppvarming av boliger. 71 %<br />
av husholdningene i <strong>kommune</strong>n eide sin egen bolig i 2001. Eiere av egen bolig har større<br />
incentiver <strong>for</strong> å iverksette energisparende tiltak enn leietakere. Da investerer man i egen<br />
eiendom, og man <strong>for</strong>venter kanskje å bli boende en stund slik at man får glede av<br />
investeringen. Energisparende tiltak kan også være med på å øke salgsverdien til en bolig.<br />
Klimatiske <strong>for</strong>hold<br />
Figur 2.3 Normaltemperatur 1961-1990<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> har<br />
kystklima, med relativt<br />
varme sommere og milde<br />
vintre. Figur 2.3 viser<br />
hvordan normaltemperaturen<br />
utvikler seg over året.<br />
Gjennomsnittstemperaturen<br />
ligger på 5,7 ºC og det<br />
kommer 763 millimeter<br />
nedbør i et gjennomsnittsår.
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Næringsliv<br />
Figur 2.4 Sysselsetting 4.kvartal 2008 (Kilde SSB)<br />
I <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> er offentlig <strong>for</strong>valtning og annen tjenesteyting den største næringen målt<br />
etter antall ansatte. Figur 2.4 viser at 38 % av de sysselsatte i <strong>kommune</strong>n jobber innen<br />
denne sektoren. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet samt <strong>for</strong>retningsmessig<br />
tjenesteyting og eiendomsdrift er andre viktige sektorer i <strong>kommune</strong>n.<br />
Utslipp av klimagasser<br />
Kyoto-avtalen legger føringer <strong>for</strong> hvor store utslipp av klimagasser de <strong>for</strong>skjellige landene<br />
som har ratifisert avtalen kan ha. Norge kan etter avtalen øke utslippene av klimagasser med<br />
1 % i <strong>for</strong>hold til utslippsnivået i 1990 som var 49,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Avtalen<br />
trådte i kraft 16. februar i 2005 og gjelder perioden 2008 -2012.<br />
I perioden 1990 – 2007 økte de samlede klimagassutslippene i Norge med nesten 11 %. Det<br />
totale utslippet i Norge i 2007 var på ca. 55,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter. På<br />
<strong>kommune</strong>nivå har 80 % av <strong>kommune</strong>ne hatt økning i sine klimagassutslipp i perioden.<br />
Dersom tiltak ikke iverksettes har SFT utarbeidet prognoser som tilsier at utslippet vil være<br />
58,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Dette er en økning på 18 % i <strong>for</strong>hold til 1990nivå.<br />
Prognosen inkluderer full rensing av CO2-utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og<br />
Mongstad. Det står mer om klimagasser i SFTs rapport Klimagasser på nettsidene til SFT,<br />
http://www.sft.no/publikasjoner/2254/ta2254.pdf.<br />
Figur 2.5 og 2.6 tar utgangspunkt i samme utslippsdata. Dataene omfatter følgende grupper:<br />
• Stasjonær <strong>for</strong>brenning: Olje og gassutvinning, industri og bergverk, andre næringer,<br />
private husholdninger, <strong>for</strong>brenning av avfall og deponi<br />
• Prosessutslipp: olje og gassutvinning, industri og bergverk, landbruk, avfallsdeponigass<br />
og annet<br />
• Mobil <strong>for</strong>brenning: lette kjøretøy <strong>for</strong> bensin og diesel, tunge kjøretøy <strong>for</strong> bensin og<br />
diesel, motorsykkel/moped samt innenriks luftfart. På grunn av noen feil i<br />
statistikkbanken til SSB er ikke utenriks luftfart med i statistikken.<br />
Det er ikke alle <strong>kommune</strong>ne som har utslipp fra alle gruppene.<br />
10
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Figur 2.5 Utslipp av klimagasser 2007 (Kilde SSB)<br />
Figur 2.5 viser utslippene av klimagasser per person i 2007 i <strong>Oslo</strong> sammenlignet med<br />
Akershus og Norge. Det totale utslippet av klimagasser per person i <strong>kommune</strong>n er mindre<br />
enn i Akershus og Norge, det gjelder også <strong>for</strong> de ulike klimagassutslippene fra CO2, CH4og<br />
N2O.<br />
Figur 2.6 Klimagassutslipp <strong>for</strong>delt på kilder 2007 (Kilde SSB)<br />
Figur 2.6. viser utslipp per person fra stasjonær <strong>for</strong>brenning, prosess og mobil <strong>for</strong>brenning i<br />
<strong>kommune</strong>ne i <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>s konsesjonsområde i tillegg til gjennomsnittsutslippene i Østfold,<br />
Akershus og Norge. Figuren viser at <strong>Oslo</strong> nesten ikke har prosessutslipp. Utslippene per<br />
person fra stasjonær <strong>for</strong>brenning er større enn utslippene per person i Akershus, men mindre<br />
enn landsgjennomsnittet. Utslippene per person fra mobil <strong>for</strong>brenning er mindre enn<br />
gjennomsnittet både i Akershus og Norge.<br />
11
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Energi- og klimaarbeid i <strong>kommune</strong>n og regionen<br />
Kommuneplanen <strong>for</strong> perioden 2004-2020 har satt opp målsettinger <strong>for</strong> videre satsing på<br />
bærekraftig utvikling under kapittel 4 Miljøby i <strong>kommune</strong>planen. En av strategiene omhandler<br />
energi og sier:<br />
<strong>Oslo</strong> skal ha et kretsløpsbasert avfallssystem, og bruke <strong>for</strong>nybare energikilder. Utslippene av<br />
klimagasser og luft<strong>for</strong>urensing fra byens bebyggelse skal reduseres.<br />
24.11.1997 ble det opprettet en egen kommunal bedrift som jobbet med enøksaker, og i<br />
2004 ble det omgjort til Enøketaten. Enøketaten har ansvaret <strong>for</strong> å gjennomføre <strong>kommune</strong>ns<br />
enøktilbud over<strong>for</strong> husholdninger og næringsliv i <strong>Oslo</strong>. Virksomheten finansieres av rentene<br />
fra <strong>kommune</strong>ns klima- og energifond (tidligere enøkfondet) og skal skje innen de rammer<br />
som er satt av bystyret gjennom vedtekt og budsjett. Enøketaten gir støtte til blant annet:<br />
• Enøktiltak i bygninger og driftsanlegg<br />
• Enøkanalyser<br />
• Forskning og pilotprosjekter<br />
• In<strong>for</strong>masjon<br />
• Opplæring av nøkkelpersonell<br />
Energibesparende tiltak som har fått støtte er registrert fra 1982-<strong>2009</strong> i en egen database.<br />
Ulike tiltak er registrert med ulik levetid i databasen, og dersom man tar hensyn til det er total<br />
energibesparelse i perioden 0,97 TWh. Dersom det ikke tas hensyn til levetid er total<br />
besparelse 1,2 TWh. For 2008 ble det i alt utbetalt støtte til 1878 prosjekter. De mest<br />
populære enøktiltakene var utskifting av gamle vedovner og luft-til-luft varmpumper. Total<br />
registrert besparelse <strong>for</strong> 2008 var 50,4 GWh. Noen av prosjektene som er gitt tilsagn om<br />
støtte til i 2008 er vist i Tabell 2.2. Tabellen viser antall prosjekter som har fått tilsagn om<br />
støtte og besparte kWh, det gjøres oppmerksom på at det er gitt tilsagn til flere prosjekter<br />
enn det er utbetalt til.<br />
Tabell 2.2 Noen av prosjektene som har fått støtte av Enøketaten 2008<br />
Prosjekt som har<br />
fått støtte 2008<br />
(antall)<br />
12<br />
Registrert<br />
energibesparelse<br />
(kWh)<br />
Varmepumpe, luft-luft 550 3 761 064<br />
Varmepumpe 80 637 277<br />
Vedovn 645 962 100<br />
Bioenergi (Pelletskamin og<br />
bioenergianlegg<br />
23 323 949<br />
Solenergianlegg 2 17 006<br />
Når det gjelder nye bygg, så har <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> vedtatt tilknytningsplikt til <strong>Hafslund</strong><br />
Fjernvarme sitt fjernvarmeanlegg, dette i henhold til § 66.A i Plan- og bygningsloven.<br />
Hensikten med en slik tilknytningsplikt er at alle nye bygg og hovedombygginger innen<strong>for</strong><br />
konsesjonsområdet <strong>for</strong> fjernvarme skal bygges med vannbåren varme og tilknyttes<br />
fjernvarmeanlegget.
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Når det gjelder statlige bygg i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>, slår Kongelig resolusjon av 14.9.1998 fast at<br />
alle offentlige bygg på over 1 000 m 2 som oppføres av staten, eller som bygges av private <strong>for</strong><br />
utleie til staten, skal ha energifleksible varmesystemer. <strong>Oslo</strong> vedtok gjennom klima- og<br />
energihandlingspakken i 2005 at nye bygg over 250 m 2 skal legges til rette <strong>for</strong> vannbåren<br />
varme. Omfattende og gjennomgripende ombygging og rehabilitering i eksisterende<br />
bygningsmasse omfattes som hovedregel også av kravet om installasjon av energifleksible<br />
varmesystemer.<br />
Det er et felles regionalkontor <strong>for</strong> Landbruk <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>ne Lørenskog, Nittedal, <strong>Oslo</strong><br />
Rælingen og Skedsmo. Landbrukskontoret gjennomførte høsten 2008 prosjekter innen<br />
bioenergi og skogbruk.<br />
I 2003 ble det utarbeidet en klima- og energihandlingspakke <strong>for</strong> <strong>Oslo</strong>regionen. Dette var et<br />
samarbeid mellom <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>, Akershus og Buskerud fylkes<strong>kommune</strong>. Klima- og<br />
energihandlingspakken ble etterfulgt av en handlingspakke i 2005. Hovedmålene fra pakken<br />
var:<br />
• Totale klimagassutslipp – Reduksjon i overensstemmelse med Kyotoprotokollens mål<br />
<strong>for</strong> Norge uten å øke elektrisitetsbruken utover dagens nivå<br />
• Klimagassutslipp fra mobile kilder – Ikke øke utslippene i <strong>for</strong>hold til 1997-nivå frem til<br />
2010<br />
• Klimagassutslipp fra energibruk til oppvarming – Reduksjon på minst 35 % i <strong>for</strong>hold til<br />
1997-nivå innen 2010<br />
• Klimagassutslipp fra avfallshåndtering – Reduksjon i utslipp knyttet til avfallsdeponier<br />
og annen sluttbehandling av restavfall på minst 30 % i <strong>for</strong>hold til 1997-nivå innen<br />
2010<br />
Strategi- og handlingspakken er tilgjengelig på nettsiden til Akershus fylkes<strong>kommune</strong>,<br />
http://www.akershus.no/tema/miljo/klima/.<br />
I 2007 ble det laget en statusrapport som gav følgende status <strong>for</strong> Akershus:<br />
• Totale klimagassutslipp - De samlede utslippene i Akershus har økt med 19 % i<br />
perioden 1999-2005, hovedsaklig på grunn av utslippsøkning innen<br />
transportsektoren<br />
• Klimagassutslipp fra transport (mobile kilder) - Utslippet fra veitrafikken har økt med<br />
40 % i perioden 1991-2005<br />
• Klimagassutslipp fra stasjonært energibruk – Utslippene er redusert med ca. 25 % i<br />
perioden 1991-2005<br />
• Landbruk og industriprosesser- Ingen endring av betydning per 2005<br />
• Klimagassutslipp fra avfallshåndtering – Utslipp knyttet til avfallsdeponier og<br />
sluttbehandling av avfall redusert med ca. 23 % i perioden 1991-2005<br />
Høsten <strong>2009</strong> jobber fylkes<strong>kommune</strong>n med en egen klimahandlingspakke som etter planen<br />
skal ut på høring tidlig i 2010. Hovedfokuset i dette arbeidet er tiltak i egen virksomhet, men<br />
klimahandlingspakken gir også en oversikt over fylket som helhet samt noen tiltak som vil<br />
gjelde <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>ne.<br />
I klimapolitikken samarbeider Akershus fylkes<strong>kommune</strong> med <strong>kommune</strong>ne og regionrådene,<br />
og bidrar til <strong>kommune</strong>nes energi- og klimastatistikk og energi- og klimaplaner. Etter at<br />
klimasamarbeidet med <strong>Oslo</strong> og Buskerud ble avviklet i 2008, arbeider nå fylkes<strong>kommune</strong>n<br />
med å etablere et regionalt samarbeid med <strong>Oslo</strong> og Bærum innen rammene <strong>for</strong><br />
regjeringsprogrammet Framtidens byer.<br />
13
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
3. Dagens lokale energisystem<br />
3.1. Infrastruktur <strong>for</strong> energi<br />
Infrastrukturen <strong>for</strong> energi inkluderer blant annet elektrisitetsnettet, fjernvarmenettet og<br />
rørnettet <strong>for</strong> gassdistribusjon.<br />
3.1.1. Elektrisitet<br />
Generelt om Elektrisitetsnettet<br />
Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer som vist i Figur 3.1.<br />
Produksjon<br />
Sentralnettet<br />
Regionalnettet <br />
Distribusjonsnettet<br />
Figur 3.1 Prinsippskisse og bilder over nettnivåene<br />
14<br />
Sentral- og<br />
regionalnettslinje<br />
Distribusjonsnettslinje<br />
Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningsnivået kan<br />
være 420 kV, 300 kV eller 132 kV. Grunnen til det høye spenningsnivået er at det blant annet<br />
gir lavere elektriske tap og mindre dimensjoner på kabler, kraftlinjer og master. Statnett SF<br />
eier det meste av sentralnettet.<br />
Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til trans<strong>for</strong>matorstasjoner i<br />
<strong>for</strong>bruksområdet. De mest vanlige spenningsnivåene er 132 kV, 66 kV og 50 kV. Noe av<br />
regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av lokale anleggskonsesjonærer. I<br />
<strong>Oslo</strong>, Akershus og Østfold eies regionalnettet av <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>. Unntatt er noen få anlegg<br />
som eies av Jernbaneverket og ulike industribedrifter.
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Distribusjonsnettet, også kalt <strong>for</strong>delingsnettet, frakter den elektriske energien frem til<br />
<strong>for</strong>brukerne. I det høyspente <strong>for</strong>delingsnettet er spenningsnivået på opptil 24 kV. Det<br />
lavspente <strong>for</strong>delingsnettet har normalt spenningsnivå på 230 V eller 400V.<br />
Mellom de ulike nettnivåene, dvs. sentralnett, regionalnett, høy- og lavspent<br />
distribusjonsnett, er det trans<strong>for</strong>matorstasjoner med trans<strong>for</strong>matorer og koblingsanlegg.<br />
I 2008 var <strong>for</strong>bruket av elektrisk energi 129 TWh i Norge. I <strong>Oslo</strong>, Akershus og Østfold var<br />
tilsvarende <strong>for</strong>bruket på 21 TWh. Området er et typisk underskuddsområde. Den elektriske<br />
produksjonen kommer i hovedsak fra produksjonsanlegg i Glomma. Ved maksimalt <strong>for</strong>bruk<br />
på vinteren, er egendekningen kun 7 prosent. Dette skyldes at produksjonen, som er basert<br />
på uregulert tilsig, har sin maksimale produksjon på våren. Hoved<strong>for</strong>syningen til<br />
utredningsområdet kommer der<strong>for</strong> fra andre deler av landet via sentralnettet.<br />
Tapet i regionalnettet til <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> ligger på ca. 1,5 % og distribusjonsnettet ca. 4,5 %.<br />
På nettsiden til NVE oppgis det at det totale tapet på nettet i Norge er ca. 8 % inkludert<br />
sentralnettet. Det tilsvarer 9,6 TWh. Det er mer enn all elektrisitets<strong>for</strong>bruket innen<strong>for</strong> <strong>Oslo</strong><br />
<strong>kommune</strong>s grenser som ligger på ca. 8 TWh. For mer in<strong>for</strong>masjon se NVEs eller SSBs<br />
hjemmesider.<br />
Generelt om <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong><br />
<strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> er et datterselskap av <strong>Hafslund</strong> ASA og er landets største nettselskap og det<br />
femte største i Norden. Fakta <strong>for</strong> <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> er vist i Tabell 3.1. Figur 3.2 viser fakta om<br />
<strong>for</strong>syningsområdet til <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>.<br />
Tabell 3.1 Fakta om <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong><br />
Luftledning høyspenningsdistribusjonsnett 3 750 km<br />
Luftledning lavspenningsdistribusjonsnett 8 830 km<br />
Stolper 250 000 stk<br />
Jordkabel høyspenningsdistribusjonsnett 6 170 km<br />
Jordkabel lavspenningsdistribusjonsnett 11 230 km<br />
<strong>Nett</strong>stasjoner - distribusjonsnett 13 445 stk<br />
Trans<strong>for</strong>matorstasjoner - regionalnett 164 stk<br />
Volum distribusjonsnett 15 000 GWh<br />
Volum regionalnett 22 000 GWh<br />
Maksimal effekt distribusjonsnett 3 900 MW<br />
Maksimal effekt regionalnett 5 000 MW<br />
Fylker 3 stk<br />
Kommuner regionalnett 40 stk<br />
Kommuner distribusjonsnett 22 stk<br />
Mennesker regionalnett 1,4 millioner<br />
Mennesker distribusjonsnett 1,0 millioner<br />
15
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
<strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>s distribusjonsnett og regionalnett<br />
<strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> har kun regionalnettet<br />
Fylkesgrense Akershus - Østfold<br />
Figur 3.2 <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> sitt <strong>for</strong>syningsområde<br />
16
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Regionalnettet<br />
Dagens kraftsystem er resultat av en nesten 110 år lang utvikling. De første kraftverkene ble<br />
bygget lokalt <strong>for</strong> å <strong>for</strong>syne lokalt <strong>for</strong>bruk. Eksempel på dette er Hammeren kraftverk i <strong>Oslo</strong> og<br />
Rånåsfoss i Akershus. Etter hvert som <strong>for</strong>bruket økte og teknologien <strong>for</strong> å overføre kraft ble<br />
utviklet, har nye kraftverk blitt bygget ut langt unna.<br />
Kraften til <strong>Oslo</strong> leveres fra sentralnettet mot regionalnettet. I tillegg er det <strong>for</strong>bindelse i<br />
regionalnettet til Lørenskog, Oppgård, Bærum og Askim.<br />
Et 33 kV kabelnett mater åtte trans<strong>for</strong>matorstasjoner. Ett nytt 132 kV kabelnett mater seks<br />
trans<strong>for</strong>matorstasjoner i sentrum (indre sone) av <strong>Oslo</strong>, mens ett 50 kV kabel- og<br />
luftledningsnett mater 36 trans<strong>for</strong>matorstasjoner og to om<strong>for</strong>merstasjoner (Jernbaneverket) i<br />
de ytre byområdene. Fordelingen mellom kabel og linje er 75 % kabel og 25 % linje.<br />
Det vil være spesiell fokus på å utvikle det nye 132 kV nettet. Dette nettet vil overta last fra<br />
33 og 50 kV nettet. Dette blir gjort når eksisterende 33- og 50 kV stasjoner skal reinvesteres<br />
eller når kapasiteten skal økes. Ved å øke spenningen til 132 kV, reduseres blant annet<br />
behovet <strong>for</strong> graving av kabeltraseer i <strong>Oslo</strong>.<br />
For flere opplysninger om regionalnettet henvises det til kraftsystemutredningen <strong>for</strong> området<br />
<strong>Oslo</strong>, Akershus og Østfold <strong>for</strong> <strong>2009</strong>-2019 som er tilgjengelig på <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> AS sin<br />
nettside, www.hafslundnett.no.<br />
Høyspent Distribusjonsnettet<br />
I distribusjonsnettet <strong>for</strong>deles kraften med 11 kV spenningsnivå t til omlag 4800 nettstasjoner<br />
hvor kraften trans<strong>for</strong>meres til 230 V (IT system) eller 400/230 V direkte jordet (TN-C-Ssystem).<br />
Høyspenningsnettet i <strong>Oslo</strong> drives med 11 kV spenningsnivå. Størst utspredelse er<br />
det av kabel (om lag 90 %). Luftlinjer er hovedsakelig på øyene i <strong>Oslo</strong>fjorden og i marka.<br />
Kapasiteten på nettet med dagens tilknytninger anses som å være god. Det har de siste<br />
årene vært en tilflytting til <strong>Oslo</strong> på 10-15 tusen ny innbyggere per år. Det <strong>for</strong>venter størst<br />
vekst i elektrisitets<strong>for</strong>bruket i havneområdene fra Filipstad- Bjørvika-l Bekkelagskaia. I tillegg<br />
kommer nye større i boligutbygginger på <strong>for</strong> eksempel Løren, Majorstua og Kværnerdalen.<br />
En videre vekst medfører at nytt nett må bygges. Det er den som utløser behovet <strong>for</strong><br />
nyinvesteringer som må bære kostnadene.<br />
Nyttige linker i den <strong>for</strong>bindelse er:<br />
Anleggsbidrag <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong><br />
http://www.hafslundnett.no/bygg/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=24<br />
Fakta om strømnettet i Norge<br />
http://www.hafslundnett.no/nett/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=40<br />
For at en utbygger skal være sikker på at det er ledig kapasitet i nettet til ønsket tid er det<br />
SVÆRT VIKTIG at utbygger så tidlig som mulig melder inn sitt EFFEKTBEHOV til <strong>Hafslund</strong><br />
<strong>Nett</strong>. Det kan i spesielle tilfeller gå flere år fra behovet er meldt inn til et nytt anlegg kan<br />
idriftsettes. Å melde inn et effektbehov kan gjøres på disse måtene:<br />
Brev <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> AS, 0247 <strong>Oslo</strong><br />
E-post nettservice@hafslund.no<br />
Telefon 23 01 43 07<br />
17
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Alderssammensetning<br />
På 1990-tallet ble mange kommunale everk i Akershus kjøpt opp og samlet i større enheter.<br />
Disse er i dag en del av <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>. I de lokale everkene var praksisen med å registrere<br />
året da anleggene ble bygget svært varierende. Dette gjør det vanskelig å lage<br />
gode alderssammenstillinger av anleggene. Rundt år 2000 ble det gjort en studie, der man ut<br />
fra de tekniske anleggsregistrene <strong>for</strong>delte mengden av ulike nettkomponenter ut fra<br />
<strong>for</strong>delingsnøkler fastsatt av komponenttyper med registrert alder. Ut fra betraktninger på<br />
teknisk levetid og estimerte kostnader <strong>for</strong> gjenanskaffelse, ble det etablert et overslag på<br />
fremtidig reinvesteringsnivå.<br />
Figur 3.3 Reinvesteringsnivå distribusjonsnett 2005-2014<br />
Figuren viser at det er en jevn økning i reinvesteringsnivået i årene fremover. Dette<br />
samsvarer med at en stor del av nettet ble bygd mot slutten av 1960-tallet og starten av<br />
1970-tallet. Videre kan det <strong>for</strong>ventes en ytterligere økning av reinvesteringsbehovet i årene<br />
etter 2015, <strong>for</strong> å rehabilitere det nettet som ble bygd på 1980 tallet. Det gjøres oppmerksom<br />
på at budsjettmessig, vil også noe av <strong>for</strong>nyelsene bli utført som drift og vedlikehold, samt<br />
som kundeinitierte <strong>for</strong>sterkninger og utvidelser.<br />
Avbrudd og leveringspålitelighet<br />
Selv om <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> har fokus på leveringspålitelighet er det ikke mulig å unngå feil på det<br />
høyspente distribusjonsnettet. I dette kapittelet sees det på gjennomsnittlig antall feil og på<br />
leveringspåliteligheten.<br />
Forutsetningene som ligger i bunnen er de som NVE har fastsatt i henhold til KILE,<br />
Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved Ikke Levert Energi, som NVE innførte fra 1.1.2001.<br />
18
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Figur 3.4 Trans<strong>for</strong>matorhavari som følge av<br />
lynnedslag<br />
Figur 3.5 Påløpte KILE-kostnader, <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong><br />
KILE regulerer blant annet nettselskapenes inntekter avhengig av hvor mye energi som ikke<br />
blir levert på grunn av planlagte avbrudd og feil på høyspenningsnettet med varighet over<br />
3 minutter (frem til og med 2008, fra <strong>2009</strong> omfatter KILE-ordningen også kortvarige avbrudd)<br />
Figur 3.5 viser hvilke KILE-kostnader <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> har hatt i perioden 2003-2008. 2003 var<br />
et meget spesielt år med mange feil i <strong>for</strong>bindelse med uværet som herjet over Romerike. Mer<br />
in<strong>for</strong>masjon om KILE finnes på NVEs hjemmeside,<br />
http://www.nve.no/no/Kraftmarked/Regulering-avnettselskapene/InntektsrammerNy/Kvalitetsincentiver/.<br />
Avbrudd<br />
Figur 3.6 viser gjennomsnittlig antall avbrudd per rapporteringspunkt (nettstasjon) i perioden<br />
2001-2008. Figur 3.7 viser gjennomsnittlig total avbruddstid <strong>for</strong> hvert rapporteringspunkt<br />
(nettstasjon) i perioden 2001-2008. Det mangler data <strong>for</strong> Norge som helhet <strong>for</strong> 2008. Feil<br />
som oppstår på sentralnettet, som ikke eies av <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> (HN), og som medfører stans<br />
<strong>for</strong> HN sine nettkunder er med i statistikken.<br />
19
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
4,5<br />
4<br />
3,5<br />
3<br />
2,5<br />
2<br />
1,5<br />
1<br />
0,5<br />
0<br />
Norge <strong>Hafslund</strong> <strong>Oslo</strong> Romerike Asker og<br />
Bærum<br />
Figur 3.6 Antall avbrudd per rapporteringspunkt<br />
12,00<br />
10,00<br />
8,00<br />
6,00<br />
4,00<br />
2,00<br />
0,00<br />
Norge <strong>Hafslund</strong> <strong>Oslo</strong> Romerike Asker og<br />
Bærum<br />
Figur 3.7 Total avbruddstid per rapporteringspunkt (timer)<br />
HN er netteier <strong>for</strong> samtlige av de representerte delområdene, og figurene viser at HN som<br />
helhet ligger godt under landsstatistikken <strong>for</strong> Norge. Videre ses det av figurene at <strong>Oslo</strong> ligger<br />
veldig godt an og er det området i <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> med best leveringssikkerhet.<br />
20<br />
Follo<br />
Follo<br />
2001<br />
2002<br />
2003<br />
2004<br />
2005<br />
2006<br />
2007<br />
2008<br />
2001<br />
2002<br />
2003<br />
2004<br />
2005<br />
2006<br />
2007<br />
2008
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
<strong>Oslo</strong> er et område hvor det er stor andel av kabelanlegg og lite innslag av luftlinjenett. Antall<br />
feil på luftlinjenettet er ofte påvirket av hvordan været har vært. Faktorer som lyn, vind,<br />
snøfall vil kunne påvirke og gi store variasjoner fra år til år. Generelt har kabelanlegg en<br />
oppbygning som vanligvis gir bedre muligheter til å frakoble feilkilden og koble inn en<br />
alternativ <strong>for</strong>syning i motsetning til luftnett, der kunder ofte vil ligge strømløse inntil<br />
reparasjon er utført. Dette vil medføre kortere avbruddstid <strong>for</strong> kunder <strong>for</strong>synt på kabelnett, og<br />
er en av hovedårsakene til at antall avbrudd og avbruddstid er lave i <strong>Oslo</strong>.<br />
Leveringspålitelighet<br />
Leveringspåliteligheten <strong>for</strong> perioden 2001-2006 er vist i Figur 3.8, representert som<br />
gjennomsnittlig oppetid.<br />
99,99<br />
99,98<br />
99,97<br />
99,96<br />
99,95<br />
99,94<br />
99,93<br />
99,92<br />
99,91<br />
Gjennomsnittlig oppetid 2001-2006 [%]<br />
Norge <strong>Hafslund</strong> <strong>Oslo</strong> Romerike Asker og<br />
Bærum<br />
Figur 3.8 Gjennomsnittlig leveringspålitelighet 2001-2006<br />
Figuren viser at <strong>Oslo</strong> ligger over gjennomsnittet i <strong>for</strong>hold til de andre områdene i <strong>Hafslund</strong><br />
<strong>Nett</strong> og i Norge som helhet, med en gjennomsnittlig oppetid på 99,99 % i perioden.<br />
Leveringspåliteligheten i <strong>Oslo</strong>-området er det beste som <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> har i en <strong>kommune</strong>.<br />
3.1.2. Fjernvarme<br />
I <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> er det <strong>Hafslund</strong> Fjernvarme AS som har konsesjon <strong>for</strong> utbygging og drift av<br />
fjernvarme. Konsesjonsområdet er vist i Figur 3.9 og inkluderer fjernvarmenett i <strong>Oslo</strong> og<br />
Oppegård <strong>kommune</strong>. Selve konsesjonskartet viser ikke <strong>for</strong>syningen til Oppegård, dette er<br />
vist i et eget utsnitt i figuren.<br />
21<br />
Follo
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Figur 3.9 Konsesjonsområde <strong>for</strong> fjernvarme <strong>Oslo</strong> (Oppegård vist i eget bilde)<br />
<strong>Hafslund</strong> Fjernvarme leverer varme til både husholdninger, tjenesteytende sektor og<br />
industrien. Av den totale energileveransen leveres 25 % til husholdninger, 74 % til den<br />
tjenesteytende sektoren og 1 % til industrien. Per <strong>2009</strong> produseres det ca. 1,3 TWh<br />
fjernvarme per år, og ca. 60 % av dette kommer fra <strong>for</strong>nybare energibærere som avfall,<br />
biobrensel, varmepumpe. Målet er at denne prosentandelen skal øke til 95 % når<br />
fjernvarmenettet er ferdig utbygd.<br />
Det husholdningsavfallet som ikke kildesorteres i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>, blir energigjenvunnet i<br />
avfalls<strong>for</strong>brenningsanleggene som driftes og utvikles av Energigjenvinningsetaten. Dette er<br />
Haraldrud energigjenvinningsanlegg på Brobekk og Klemetsrud energigjenvinningsanlegg<br />
Forbrenningsanlegget på Klemetsrud har fått økte utslippstillatelser og har planer om å doble<br />
<strong>for</strong>brenningskapasiteten. <strong>Oslo</strong> bystyre vedtok 13.desember 2006 å bevilge 1,25 milliarder<br />
kroner til ny <strong>for</strong>brenningslinje på Klemetsrudanlegget. Dette er en del av prosjektet<br />
EGE2010, det står mer om dette prosjektet på energigjenvinningsetaten sine nettsider<br />
www.energigjenvinningsetaten.oslo.<strong>kommune</strong>.no.<br />
22
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
I tillegg til varme ble det produserte 37,9 GWh elektrisitet i 2005 basert på avfallsvarme fra<br />
varmekraftverket på Klemetsrud.<br />
Infrastrukturen <strong>for</strong> fjernvarmen i <strong>Oslo</strong> ble i juni <strong>2009</strong> sammenkoblet til ett nett som vist i<br />
Figur 3.10. Denne sammenkoblingen er viktig <strong>for</strong> å kunne utnytte fremtidig avfallsvarme fra<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>s utvidede avfalls<strong>for</strong>brenningsanlegg på Klemetsrud<br />
energigjenvinningsanlegg og fra <strong>Hafslund</strong> Fjernvarmes planlagte biobrenselanlegg.<br />
Figur 3.10 Sentrumsledning fra Klemetsrud til <strong>Oslo</strong> sentrum<br />
23
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Data om varmesentralene i fjernvarmenettet er vist i Tabell 3.2, og alle varmesentralene er<br />
fjernstyrte og overvåkes fra et felles kontrollrom på Smestad.<br />
Tabell 3.2 Data tilknyttet varmesentralene i <strong>Oslo</strong><br />
Varmesentral<br />
Installert effekter <strong>for</strong> ulike energibærere (MW)<br />
El Olje LNG Bio Avfall Varmepumpe<br />
Haraldrud<br />
(Brobekk)<br />
25 144 30 32<br />
Hasle 10 15<br />
Økern 8 15<br />
Vika 60 58<br />
Ullevål 30 28<br />
Blindern 6 20<br />
Haven 6 18<br />
Skøyen 12 27<br />
Hoff 25 120<br />
Klemetsrud<br />
Kraftvarmeverk<br />
Holmlia 20<br />
40 40<br />
Sum 202 458 30 72 27<br />
Kolbotn sentrum og Mastemyr næringsområde <strong>for</strong>synes i dag med fjernvarme fra det samme<br />
fjernvarmenettet som <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>. Det er <strong>Hafslund</strong> Fjernvarme AS som har konsesjon og<br />
står som eier av fjernvarmenettet i Oppegård. Kommunen har vedtatt en vedtekt om<br />
tilkoblingsplikt i konsesjonsområdet. Det betyr at alle nye bygg i konsesjonsområdet må<br />
kobles på fjernvarmenettet. Varmeleveransen til Oppegård er ca. 20 GWh/år.<br />
Overføringstapet i nettet er i størrelsesorden 20 % på grunn av stor avstand mellom<br />
produksjon og <strong>for</strong>bruk.<br />
Større utbyggingsprosjekter som skal knyttes til fjernvarmenettet er den nye bydelen i<br />
Bjørvika, Tjuvholmen, Ensjøbyen og Lørenbyen samt nye områder på Majorstuen og Sinsen<br />
nevnes. Dette krever utvidelser i fjernvarmenettet, og <strong>Hafslund</strong> Fjernvarme planlegger<br />
sjøvannsvarmepumpe i Bjørvika, pelletskjel i <strong>for</strong>bindelse med Haraldrud<br />
energigjenvinningsanlegg og biokraftvarmeanlegg i <strong>for</strong>bindelse med Klemetsrud<br />
energigjenvinningsanlegg.<br />
3.1.3. Annen energi<br />
Det er kjennskap til et større borettslag på Skøyen som har et nærvarmeanlegg med eget<br />
søppel som grunnlast. Det er ikke kjennskap til at det er infrastruktur <strong>for</strong> gass i <strong>kommune</strong>n.<br />
24
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
3.2. Stasjonært energi<strong>for</strong>bruk<br />
Data <strong>for</strong> energi<strong>for</strong>bruk er hentet fra SSB med unntak av elektrisitetsdataene som er hentet<br />
fra <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>. SSBs tallmaterial går kun til 2007, og følgelig er de fleste grafene i<br />
kapittelet kun <strong>for</strong> perioden 2000-2007. Dataene i dette kapittelet er <strong>for</strong>delt på energibærer og<br />
brukergrupper, og er temperaturkorrigert. Se vedlegg B i dokumentet – Generell del <strong>for</strong> en<br />
nærmere beskrivelse av hvordan dataene er innhentet og bearbeidet. . I SSBs statistikk er<br />
det ikke skilt mellom <strong>for</strong>bruk i fritidsboliger og <strong>for</strong>bruk i husholdninger, så fritidsboliger er<br />
der<strong>for</strong> kun registrert med <strong>for</strong>bruk av elektrisitet (data fra <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>). For industrien er det<br />
antatt at <strong>for</strong>bruket er uavhengig av utetemperaturen. Det vil i praksis si at <strong>for</strong> industrien er<br />
temperaturkorrigert og ikke temperaturkorrigert <strong>for</strong>bruk likt. Forbruk til fjernvarme er i<br />
statistikken fra SSB inkludert i industri, så fjernvarme vil bli presentert i et eget kapittel 3.2.4<br />
basert på data oppgitt fra fjernvarmeselskapet.<br />
3.2.1. Stasjonært energi<strong>for</strong>bruk <strong>for</strong>delt på energibærere<br />
Energi<strong>for</strong>bruket <strong>for</strong>deler seg på <strong>for</strong>bruk av ulike energibærere. I henhold til SSBs tallmaterial<br />
er <strong>for</strong>bruket av følgende fem energibærere tatt med i årets <strong>energiutredning</strong>: elektrisitet,<br />
petroleumsprodukter, gass, biobrensel og avfall. Kun de energibærerne som har <strong>for</strong>bruk i<br />
<strong>kommune</strong>n blir vist i grafene i dette kapittelet. Når det gjelder fjernvarme er dette i SSBs<br />
statistikker lagt under industri.<br />
Figur 3.11 Utvikling i bruk av energibærere<br />
Figur 3.11 viser totalt energi<strong>for</strong>bruk i <strong>kommune</strong>n <strong>for</strong> perioden 2000-2007. Energi<strong>for</strong>bruket er<br />
<strong>for</strong>delt på energibærerne elektrisitet, petroleumsprodukter, gass, biobrensel, og avfall.<br />
Gjennom hele perioden dekkes i gjennomsnitt 77 % av energi<strong>for</strong>bruket av elektrisitet. Det<br />
totale stasjonære energi<strong>for</strong>bruket i 2007 var 11 631,0 GWh, derav var 9 044,2 GWh<br />
elektrisitet, 1 238,4 GWh petroleumsprodukter, 160,2 GWh gass, 448,4 GWh biobrensel og<br />
739,8 GWh avfall. Endringen i det totale energi<strong>for</strong>bruket i 2007 i <strong>for</strong>hold til 2006 var en<br />
reduksjon på ca. 1 %.<br />
25
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Figur 3.12 Brukergruppenes <strong>for</strong>bruk i 2007<br />
Figur 3.12 viser hvordan energi<strong>for</strong>bruket til brukergruppene ble <strong>for</strong>delt på de ulike<br />
energibærerne i 2007. Husholdningene, tjenesteytende sektor og industri <strong>for</strong>deles i hovedsak<br />
på energibærerne elektrisitet og petroleumsprodukter. Industrien brukte dessuten noe<br />
biobrensel og avfall. Primærnæring brukte nesten bare elektrisitet. Fritidsboliger ble kun<br />
registrert med elektrisitets<strong>for</strong>bruk da denne brukergruppen ikke inngår i SSBs statistikk som<br />
tar <strong>for</strong> seg <strong>for</strong>bruk av petroleumsprodukter, gass og biobrensel.<br />
Elektrisitet<br />
Forbrukstallene <strong>for</strong> elektrisitet er hentet fra <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> sin kundedatabase.<br />
Elektrisitets<strong>for</strong>bruket vises <strong>for</strong> perioden 2000-2006. <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> bearbeider <strong>for</strong>brukstallene<br />
<strong>for</strong>tere enn SSB, og har følgelig også <strong>for</strong>brukstall <strong>for</strong> 2006.<br />
Figur 3.13 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene<br />
26<br />
Figur 3.14 Prioritert og uprioritert elektrisitet<br />
Figur 3.13 viser <strong>for</strong>bruket i brukergruppene i perioden 2000-2008. De to største<br />
brukergruppene i 2008 var husholdningene og tjenesteyting som sto <strong>for</strong> henholdsvis 45 % og<br />
46 % av det totale elektrisitets<strong>for</strong>bruket. Forbruket i industrien sank omtrent til en tredjepart<br />
fra 2004 til 2005. Elektrisitets<strong>for</strong>bruket til tjenesteytende sektor økte i den samme perioden<br />
med ca. 41 %, og steg også noe i perioden 2005 til 2007. Disse store endringene kan<br />
<strong>for</strong>klares med en omfattende kontroll og justeringer i <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> sine kundegrupper. Figur<br />
3.14 viser <strong>for</strong>delingen på prioritert og uprioritert kraft. Uprioritert kraft utgjør kun en liten del<br />
av totalen.
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Petroleumsprodukter<br />
Figur 3.15 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene<br />
I Figur 3.15 ser man hvordan petroleums<strong>for</strong>bruket utviklet seg fra 2000 til 2007. Forbruket i<br />
alle brukergruppene hadde en topp i 2003. Dette kan ha sammenheng med de høye<br />
strømprisene ved årsskifte 2002-2003.<br />
Gass<br />
Figur 3.16 Forbruk av gass i brukergruppene<br />
Figur 3.16 viser utviklingen i gass<strong>for</strong>bruket i perioden 2000 til 2007. Tjenesteytingen var den<br />
største brukergruppen av gass i denne perioden. Gass<strong>for</strong>bruket til husholdningen har holdt<br />
seg stabilt på 0,9 - 1,0 GWh i de fem siste årene.<br />
27
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Biobrensel<br />
Figur 3.17 Forbruk av biobrensel i brukergruppene<br />
Figur 3.17 viser utviklingen i biobrensel<strong>for</strong>bruket i perioden 2000 til 2007. Forbrukstallene <strong>for</strong><br />
biobrensel er hentet fra SSB som får prognoser fra de ulike <strong>kommune</strong>ne. Dette fører til en<br />
viss usikkerhet i tallmaterialet. Fordelingen av biobrensel<strong>for</strong>bruk til husholdning og industri<br />
var henholdsvis 38 % og 59 %. Resten ble brukt av tjenesteyting med et <strong>for</strong>bruk i 2007 på<br />
12,2 GWh.<br />
3.2.2. Stasjonært energi<strong>for</strong>bruk <strong>for</strong>delt på brukergrupper<br />
Det totale stasjonære energi<strong>for</strong>bruket er <strong>for</strong>delt på de fem brukergruppene husholdninger,<br />
tjenesteyting, primærnæringer, fritidsboliger og industri. Kun de brukergruppene som<br />
<strong>for</strong>bruker energi i <strong>kommune</strong>n blir vist i grafene i dette kapittelet.<br />
Figur 3.18 Utviklingen i brukergruppenes energi<strong>for</strong>bruk<br />
Figur 3.18 viser hvordan <strong>for</strong>bruket i de ulike brukergruppene utviklet seg i perioden 2000 til<br />
2007. I 2007 hadde husholdningene et <strong>for</strong>bruk på 4 812,9 GWh, noe som var en reduksjon<br />
på 1 % fra 2006. Tjenesteyting <strong>for</strong>brukte 4 783,1 GWh i 2007, en <strong>for</strong>bruksreduksjon på 3 %<br />
fra 2006. Industrien hadde en <strong>for</strong>bruksøkning på 6 % i 2007 i <strong>for</strong>hold til 2006 med et <strong>for</strong>bruk<br />
på 2 025,5 GWh i 2007.<br />
28
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Fordelingen av energi<strong>for</strong>bruket i 2007 mellom brukergruppene var henholdsvis 41 % <strong>for</strong><br />
husholdningene, 41 % <strong>for</strong> tjenesteyting, vel 17 % <strong>for</strong> industri og tilnærmet 0 % <strong>for</strong><br />
primærnæringer og fritidsboliger.<br />
Figur 3.19 Bruk av energibærere i 2007<br />
Figur 3.19 viser hvordan energi<strong>for</strong>bruket fra de ulike energibærerne ble <strong>for</strong>delt på<br />
brukergruppene i 2007. Elektrisitets<strong>for</strong>bruket <strong>for</strong>delte seg i hovedsak på husholdningene,<br />
tjenesteyting og noe industri. Petroleums<strong>for</strong>bruket ble <strong>for</strong>delt på husholdning, tjenesteyting<br />
og litt industri. Gass ble brukt mest av tjenesteyting og industrien med henholdsvis 113,3 og<br />
46,0 GWh. Utviklingen <strong>for</strong> de ulike energibærerne i perioden 2000-2007 er tidligere vist i<br />
Figur 3.13 til 3.17<br />
Husholdninger<br />
Figur 3.20 Energibruk i husholdningene<br />
Figur 3.20 viser hvordan <strong>for</strong>bruket i husholdningene utviklet seg fra 2000 til 2007. Det totale<br />
stasjonære <strong>for</strong>bruket i husholdningene var 4 812,9 GWh i 2007, en reduksjon på 1 % fra<br />
2006. I den samme perioden har innbyggertallet i <strong>kommune</strong>n økt med i snitt 1,4 %. Den mest<br />
brukte energibæreren i husholdningene var elektrisitet med et <strong>for</strong>bruk på 4 146,5 GWh i<br />
2007, en økning på 2 % fra 2006. Forbruket av petroleumsprodukter minket med ca. 19 % i<br />
2007 i <strong>for</strong>hold til 2006, mens <strong>for</strong>bruket av gass var stabilt på 0,9 GWh i perioden.<br />
29
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Tjenesteytende sektor<br />
Figur 3.21 Energi<strong>for</strong>bruk i tjenesteytende sektor<br />
Figur 3.21 viser hvordan utviklingen i tjenesteytende sektor har utviklet seg i perioden 2000-<br />
2007. Det var et stort hopp i elektrisitets<strong>for</strong>bruket i 2004 på over 1 200 GWh, noe som kan<br />
skyldes oppdateringer av kundedata hos <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>. Det vil si at kunder kan ha endret fra<br />
å være registrert under industri til å bli registrert under tjenesteyting i 2005. Siden 2005 har<br />
elektrisitets<strong>for</strong>bruket vært stabilt på vel 4 100 GWh.<br />
Industri<br />
Figur 3.22 Energibruk i industrien<br />
Figur 3.22 viser utviklingen av energi<strong>for</strong>bruket i industrien <strong>for</strong> perioden 2000 til 2007. De<br />
store variasjonene kan <strong>for</strong>klares med en omfattende kontroll og justeringer i <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong><br />
sine kundegrupper. Det vil si at kunder kan ha endret fra å være registrert under industri til å<br />
bli registrert under tjenesteyting i 2005. Bruken av petroleumsprodukter er redusert i<br />
perioden, og bruken av biobrensel har økt mye. Bruken av gass var i 2007 på 46,0 GWh, en<br />
økning på ca. 80 % fra 2006. Avfalls<strong>for</strong>bruket har vært stabilt i perioden, og benyttes i<br />
fjernvarmeanlegget med energigjenvinning av avfallet.<br />
30
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
3.2.3. Indikatorer <strong>for</strong> stasjonært energibruk<br />
Dette kapittelet viser utvalgte trender <strong>for</strong> hvordan energi<strong>for</strong>bruket utvikler seg i <strong>kommune</strong>n<br />
samt sammenligning av <strong>kommune</strong>ns energi<strong>for</strong>bruk med nabo<strong>kommune</strong>r, fylket og landet<br />
som helhet. Indikatorene som presenteres her er:<br />
• Totalt stasjonært energi<strong>for</strong>bruk i <strong>kommune</strong>n per innbygger (kWh/innbygger)<br />
• Stasjonært energi<strong>for</strong>bruk i husholdningene per innbygger (kWh/innbygger)<br />
• Stasjonært energi<strong>for</strong>bruk i husholdningene per husholdning 2007 (kWh/husholdning)<br />
• Stasjonært energi<strong>for</strong>bruk i tjenesteytende sektor per innbygger 2007 (kWh/innbygger)<br />
Figur 3.23 Totalt stasjonært energi<strong>for</strong>bruk per innbygger<br />
Figur 3.23 viser det totale stasjonære energi<strong>for</strong>bruket i <strong>kommune</strong>n per innbygger <strong>for</strong><br />
perioden 2000-2007. I 2007 var det totale stasjonære energi<strong>for</strong>bruket i <strong>kommune</strong>n<br />
21 201 kWh/innbygger. Bortsett fra en nedgang i elektrisitets<strong>for</strong>bruket i 2003, med en<br />
tilsvarende topp i petroleums<strong>for</strong>bruket, så har <strong>for</strong>bruket av energibærerne vært stabilt over<br />
perioden.<br />
Figur 3.24 Stasjonært energi<strong>for</strong>bruk i husholdningene per innbygger<br />
Figur 3.24 viser det stasjonære energi<strong>for</strong>bruket i husholdningene i <strong>kommune</strong>n per innbygger<br />
<strong>for</strong> perioden 2000-2007. I 2007 var det stasjonære energi<strong>for</strong>bruket i husholdningene<br />
9 296 kWh/innbygger. 2004 var et år med nedgang i både elektrisitets<strong>for</strong>bruk og<br />
petroleums<strong>for</strong>bruk i husholdningene per innbygger, hvilket ga en bunnverdi i <strong>for</strong>bruket dette<br />
året.<br />
31
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Figur 3.25 Energi<strong>for</strong>bruk i husholdningen per husholdning 2007 (Ikke temperaturkorrigerte verdier)<br />
Figur 3.25 viser stasjonært energi<strong>for</strong>bruk i husholdningen per husholdning i 2007 <strong>for</strong><br />
<strong>kommune</strong>ne i <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> sitt konsesjonsområde. <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> hadde et snitt i<br />
energi<strong>for</strong>bruk i husholdningene på 16 577 kWh/husholdning. Snittet i <strong>kommune</strong>ne i <strong>Hafslund</strong><br />
<strong>Nett</strong> sitt konsesjonsområde i 2007 var 18 190 kWh/husholdning, mens snittet i Norge var<br />
21 385 kWh/husholdning. <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> hadde lavest energi<strong>for</strong>bruk per husholdning i<br />
<strong>kommune</strong>ne som er sammenlignet.<br />
Figur 3.26 Energi<strong>for</strong>bruk i tjenesteyting per innbygger 2007 (Ikke temperaturkorrigerte verdier)<br />
Figur 3.26 viser stasjonært energi<strong>for</strong>bruk i tjenesteyting per innbygger i 2007 <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>ne<br />
i <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> sitt konsesjonsområde. <strong>Oslo</strong> hadde et <strong>for</strong>bruk på 9 631 kWh/innbygger.<br />
Snittet i <strong>kommune</strong>ne i <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> sitt konsesjonsområde i 2007 var 8 098 kWh/innbygger,<br />
mens snittet i Norge som helhet var 6 639 kWh. <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> var <strong>kommune</strong>n med tredje<br />
høyest <strong>for</strong>bruk i tjenesteyting per innbygger i 2007.<br />
32
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
3.2.4. Fjernvarme<br />
Fjernvarmedataene presentert i dette kapittelet er hentet direkte fra det eller de aktuelle<br />
fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i <strong>kommune</strong>n. Fjernvarme er<br />
mye brukt i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Figur 3.27 Utvikling av energibærere brukt til fjernvarme<br />
Figur 3.27 viser at fjernvarmeanlegg i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> benytter energibærerne elektrisitet,<br />
petroleumsprodukter, gass, biobrensel, omgivelsesvarme og avfall. Man ser at det var en<br />
markant nedgang i elektrisitets<strong>for</strong>bruket i 2001 og 2002 som ble kompensert med petroleum.<br />
Videre er det innført bruk av gass og omgivelsesvarme de senere årene. Bruk av<br />
petroleumsprodukter har blitt redusert mens bruk av avfall har økt betydelig i 2008. I 2008<br />
var total temperaturkorrigert fjernvarmeleveranse i <strong>kommune</strong>n 1 282 GWh, derav var<br />
elektrisitet 407,8 GWh (32 %) og avfall 503,9 GWh (39 %). Figur 3.28 viser at den største<br />
brukergruppen av fjernvarmen var tjenesteyting i hele perioden. Men også husholdninger og<br />
industri benytter noe fjernvarme. <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> eksporterer dessuten fjernvarme over<br />
<strong>kommune</strong>grensa til Oppegård, temperaturkorrigert eksport i 2007 var 17,7 GWh.<br />
Figur 3.28 Utvikling av fjernvarme<strong>for</strong>bruk i brukergruppene<br />
33
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Figur 3.29 Fjernvarme<strong>for</strong>bruk per innbygger 2007 (ikke temperaturkorrigerte verdier)<br />
Figur 3.29 viser fjernvarme<strong>for</strong>bruket per innbygger i 2007 <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>ne der <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong><br />
har områdekonsesjon. Ullensaker og <strong>Oslo</strong> er <strong>kommune</strong>ne med høyest fjernvarme<strong>for</strong>bruk per<br />
innbygger. Fjernvarme<strong>for</strong>bruket i <strong>Oslo</strong> er 1 809 kWh/innbygger.<br />
3.3. Vannbåren varme<br />
Vannbåren varme er en måte å distribuere varme på og kan brukes til å dekke<br />
romoppvarming og varmt tappevann. Ved bruk av vannbåren varme står man fritt til å velge<br />
energibærer, <strong>for</strong>utsatt at man har en kjel som er tilpasset energibæreren. Dermed har man et<br />
fleksibelt system som gjør det mulig å endre energibærer ved å bytte kjel eller å ha et system<br />
med flere kjeler. Biobrensel, gass, olje og elektrisitet er energibærere som brukes i<br />
vannbårne systemer.<br />
Utbredelse av vannbåren varme i bolighus, har økt i takt med strømprisene. I 1997 ble det<br />
installert vannbåren varme i 11,5 % av alle nybygde eneboliger i Norge, i 2001 var andelen<br />
29 %, og i 2007 hadde andelen økt til ca. 45 %. Dette tyder på en utvikling mot et mer<br />
energifleksibelt sluttbrukermarked. Et vannbårent energisystem gir bedre varmekom<strong>for</strong>t, et<br />
sunnere inneklima med mindre brent støv og tørr luft, samt det kan føre til større<br />
innredningsfrihet.<br />
I 2001 ble det <strong>for</strong>etatt en folke- og boligtelling i Norge der antall privatboliger med vannbåren<br />
varme ble registrert. Figur 3.30 viser en oversikt over hvor stor prosentandel av<br />
privatboligene i hver <strong>kommune</strong> i <strong>Hafslund</strong>s konsesjonsområde som hadde vannbårne<br />
oppvarmingssystemer. Merk at skalaen går fra 0 til 35 %. I <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> ble 81 269 boliger<br />
registrert med vannbåren varme i 2001, dette tilsvarte 30,5 %.<br />
34
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Figur 3.30 Prosentandel privathus med vannbåren varme i 2001, <strong>kommune</strong>ne i <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>s<br />
konsesjonsområde<br />
Det finnes ikke en tilsvarende kartlegging <strong>for</strong> vannbåren varme i andre typer bygg. Enovas<br />
byggstatistikk fra 2007 har tatt <strong>for</strong> seg ulike bygningstyper på landsbasis, det var totalt 184<br />
boligblokker, 450 industribygg, 1506 kontorbygg, 1241 <strong>for</strong>retningsbygg, 342 hotellbygg, 1654<br />
skolebygg, 123 idrettsbygg, 1392 sykehus og 574 sykehjem med i statistikken.<br />
Prosent<strong>for</strong>delingen <strong>for</strong> de utvalgte byggenes oppvarmingssystem er vist i Figur 3.31.<br />
Bygningsstatistikken ligger tilgjengelig på Enovas nettsider www.enova.no/?pageid=3429.<br />
Figur 3.31 Prosentandel sentralvarme og elektrisk oppvarmingsanlegg (Enova)<br />
35
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Statistikkgrunnlaget <strong>for</strong> oppvarmingssystemer i næringsbygg på <strong>kommune</strong>nivå er<br />
mangelfullt. For å få en pekepinn på hvor stort det fleksible <strong>for</strong>bruket er i <strong>kommune</strong>n kan det<br />
sees på følgende størrelser:<br />
• Forbruk av petroleumsprodukter i tjenesteytende sektor og industrien<br />
• Forbruk av gass i tjenesteytende sektor og industrien<br />
• Elektrisitet levert til elektrokjeler, uprioritert strøm<br />
Stasjonær <strong>for</strong>brenning av petroleumsprodukter og gass innen tjenesteyting og industri i 2007<br />
utgjorde 836,8 GWh i <strong>Oslo</strong>. Elektrisitet levert til elektrokjeler var 759,9 GWh i 2007.<br />
Kommuner som har en oversikt over kommunale bygg som benytter vannbåren varme i<br />
<strong>kommune</strong>n har et bedre grunnlag <strong>for</strong> å se på potensialet <strong>for</strong> fleksibel energibruk i<br />
<strong>kommune</strong>n. <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> har en aktiv oppfølging av energi<strong>for</strong>bruk i kommunale bygg, se<br />
kapittel 5.3.<br />
TEK 07 i den nye plan- og bygningsloven stiller krav til energi<strong>for</strong>syning til nye utbygging ved<br />
at minimum 40 % av behov til oppvarming og varmt tappevann skal være <strong>for</strong>nybar energi.<br />
Dette innebærer i praksis å innlegge vannbåren varme i bygget. Dette kravet bortfaller,<br />
dersom bygningens netto varmebehov er mindre enn 17 000 kWh/år eller at tiltakshaver kan<br />
dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over byggets levetid,<br />
sammenliknet med bruk av elektrisitet og/eller fossile kilder. Ved disse unntakene skal<br />
småhus samt boligblokk inntil 2 etasjer over 50 m 2 ha skorstein og ildsted <strong>for</strong> å tilfredsstille<br />
kravet til energi<strong>for</strong>syning.<br />
Kommunal- og regionaldepartementet har høsten <strong>2009</strong> et <strong>for</strong>slag til endringer i teknisk<br />
<strong>for</strong>skrift til plan- og bygningsloven på høring. Endrings<strong>for</strong>slaget gjelder nye krav til<br />
energi<strong>for</strong>syning i bygninger, og vil bli en skjerping av kravene i <strong>for</strong>hold til TEK 07.<br />
Håndhevelse av "Forskrift om tiltak <strong>for</strong> å motvirke fare <strong>for</strong> <strong>for</strong>urensning fra nedgravde<br />
oljetanker" vil medføre en mulighet <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>n å få en bedre oversikt over anlegg med<br />
vannbåren oppvarming. Forskriften har som <strong>for</strong>mål å motvirke fare <strong>for</strong> <strong>for</strong>urensning av<br />
grunnen fra tanker som ikke lenger er tette. Statens <strong>for</strong>urensingstilsyn (SFT) har utarbeidet<br />
en veileder <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>ne tilhørende <strong>for</strong>skriften fra 1997 som ligger tilgjengelig på nettsiden<br />
http://www.sft.no/miljoreferanse____35299.aspx.<br />
3.4. <strong>Lokal</strong> energitilgang<br />
Dette kapitlet tar <strong>for</strong> seg mulige energikilder i <strong>kommune</strong>n. De fleste <strong>for</strong>nybare energikilder<br />
som vann, bioenergi, sol, geovarme og vind kan utnyttes i alle <strong>kommune</strong>r i Norge, men det er<br />
ikke alle steder det er økonomisk <strong>for</strong>nuftig å bruke disse ressursene. For at man skal kunne<br />
utnytte vindenergien må det eksempelvis blåse nok til at det er økonomisk <strong>for</strong>svarlig å<br />
investere i vindmøller. Mer generell in<strong>for</strong>masjon om energikilder finnes i vedlegg E i<br />
dokumentet - Generell del som ligger som en egen rapport på nettsiden til <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>:<br />
www.hafslundnett.no.<br />
36
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
3.4.1. Vannkraft<br />
Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt<br />
over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-,<br />
mini- og småkraftverk.<br />
Det er ingen eksisterende store vannkraftverk i <strong>kommune</strong>n. Det er et lite vannkraftverk i drift i<br />
<strong>kommune</strong>n. Det er Hammeren kraftverk, Tabell 3.3 viser data oppgitt av NVE. Hammeren<br />
eies og driftes i dag av <strong>Oslo</strong> Lysverker AS, som er et heleid datterselskap av E-CO Energi<br />
AS. Hammeren ligger i Nordmarksvassdraget og utnytter fallet mellom Skjærsjøen og<br />
Maridalsvannet. Kraftverket var <strong>Oslo</strong>s første vannkraftverk og kraftstasjonen hadde seks<br />
aggregater ved oppstarten i 1900. Disse ble erstattet med et stort aggregat ved<br />
oppgraderingen i 1927. Hammeren er E-COs eldste vannkraftverk.<br />
Tabell 3.3 Kraftstasjoner i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Kraftstasjon Idriftsatt Midlere årsproduksjon (GWh)<br />
HAMMEREN 1900 (oppgradert 1927) 22,38<br />
Det er potensial <strong>for</strong> utbygging av ett småkraftverk i <strong>kommune</strong>n, se kapittel 6 Potensial <strong>for</strong> nye<br />
små vannkraftverk <strong>for</strong> mer in<strong>for</strong>masjon om småkraftpotensialet. Ellers er det lite potensial <strong>for</strong><br />
utbygging i <strong>kommune</strong>n da <strong>Oslo</strong>vassdragene ble vernet i 1973, se Figur 3.32 <strong>for</strong> områder som<br />
er vernet i <strong>Oslo</strong>, Akershus og Østfold.<br />
Figur 3.32 Områder med vernede vassdrag i <strong>Oslo</strong>, Akershus og Østfold<br />
37
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
3.4.2. Biobrensel<br />
Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brensel<strong>for</strong>mål er mulig energipotensial i<br />
halmressurser fra kornareal i <strong>kommune</strong>n samt tilveksten av skogvirke. Generell in<strong>for</strong>masjon<br />
om biobrensel tas <strong>for</strong> seg i vedlegg D og E.1 i dokumentet - Generell del.<br />
Halm anvendes til dyrefôr, normalt vil man da øke fôrverdien gjennom<br />
ammoniakkbehandling, eventuelt kan det benyttes til strø. Halm kan også utnyttes til brensel.<br />
SSB har ikke registrert areal med kornproduksjonen i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>, og da er det ikke<br />
potensial <strong>for</strong> energiutnyttelse.<br />
I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter <strong>for</strong> å<br />
bruke mer biobrensel fra skogen til energi<strong>for</strong>mål. Figur 3.33 viser avvirkning av ulike tretyper<br />
i <strong>kommune</strong>n, og spesielt avvirkning av gran har blitt redusert i perioden. Avvirkning <strong>for</strong> salg i<br />
<strong>kommune</strong>n har variert mellom 46 400 fm 3 i 2002 og 19 300 fm 3 i 2006. SSB avviklet<br />
statistikken <strong>for</strong> avvirkning av ved til brensel i 2006.<br />
Figur 3.33 Kvantum skogavvirkning i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
I 2007 in<strong>for</strong>merte <strong>kommune</strong>n om en tilvekst i <strong>Oslo</strong> på 113 786 fm 3 , <strong>for</strong>delt på 74 % gran,<br />
17 % furu og 9 % lauvtrær. Energipotensialet i tilveksten er beregnet til 25,3 GWh. Dette er<br />
basert på en beregningsmodell beskrevet i Vedlegg D.3 i dokumentet – Generell del. Det<br />
vektlegges at modellen <strong>for</strong> beregning av energimengde i tilveksten er <strong>for</strong>siktig i mengde<br />
skogvirke som kan utnyttes til brensel, og at det antas at gran kun benyttes i liten grad til<br />
brensels<strong>for</strong>mål.<br />
Det reelle <strong>for</strong>bruket av biobrensel til stasjonært energi<strong>for</strong>mål i husholdingene i <strong>kommune</strong>n i<br />
2007 var 153,5 GWh i følge SSBs energistatistikk, se Vedlegg B.1 i dokumentet – Generell<br />
del. Det vil si at <strong>kommune</strong>n ikke har potensial til å dekke eget <strong>for</strong>bruk av biobrensel.<br />
3.4.3. Husholdningsavfall<br />
Husholdningsavfall gjenvinnes i <strong>for</strong>m av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og<br />
<strong>for</strong>brenning av avfall til energi<strong>for</strong>mål. I følge SSB ble det i 2007 produsert 404 kg avfall per<br />
innbygger i <strong>kommune</strong>n. Dette var lavere enn både snittet i Akershus og Norge som var<br />
henholdsvis 436 og 429 kg husholdningsavfall per innbygger.<br />
38
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Det er flere <strong>kommune</strong>r i <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>s konsesjonsområde som har lik gjenvinningsandel,<br />
disse har felles renovasjonsselskap. Se Tabell 3.4 <strong>for</strong> en oversikt over renovasjonsselskap,<br />
gjenvinningsandel og hvilket <strong>for</strong>brenningsanlegg avfallet sendes til. Under andel til<br />
gjenvinning 2007 inngår materialgjenvinning, kompostering og energigjenvinning,<br />
gjenvinningsprosenten er oppgitt av renovasjonsselskapet dersom annet ikke er vist. <strong>Oslo</strong><br />
<strong>kommune</strong> er ikke tilknyttet et felleskommunalt renovasjonsselskap, men driver<br />
renovasjonsvirksomhet i kommunal regi.<br />
Tabell 3.4 Oversikt over renovasjonsselskap og gjenvinningsandel<br />
Renovasjonsselskap<br />
Interkommunalt<br />
renovasjonsselskap,<br />
Mosseregionen<br />
(MOVAR)<br />
FolloRen<br />
Romerike<br />
avfalls<strong>for</strong>edling IKS<br />
(ROAF)<br />
Øvre Romerike<br />
Avfallsselskap IKS<br />
(ØRAS)<br />
Kommuner<br />
Rygge, Råde, Vestby<br />
(Moss og Våler)<br />
Frogn, Oppegård, Ås<br />
(Nesodden og Ski)<br />
Sørum, Fet, Rælingen,<br />
Lørenskog, Skedsmo,<br />
Nittedal, Gjerdrum<br />
(Enebakk)<br />
Eidsvoll, Hurdal,<br />
Nannestad, Ullensaker<br />
Asker <strong>kommune</strong> Asker 95<br />
39<br />
Gjenvinning<br />
2007 (%)<br />
Avfall sendes til<br />
<strong>for</strong>brenningsanlegg<br />
85 FREVAR i Fredrikstad<br />
79<br />
78<br />
99<br />
Klemetsrud<br />
<strong>for</strong>brenningsanlegg<br />
(frem til og med <strong>2009</strong>)<br />
Hovedsaklig til Hurum<br />
Energigjenvinning<br />
Frem til 2007: Norsk<br />
Gjenvinning AS. Etter<br />
2008: Klemetsrud<br />
Hovedsaklig til Hurum<br />
Energigjenvinning<br />
Bærum <strong>kommune</strong> Bærum 92,5 FREVAR i Fredrikstad<br />
Nes <strong>kommune</strong> Nes 58<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> <strong>Oslo</strong> 94<br />
Akershus 77 (SSB-tall)<br />
Østfold 70 (SSB-tall)<br />
Norge 70 (SSB-tall)<br />
Eget deponi med<br />
elektrisitetsproduksjon<br />
Forbrenningsanleggene,<br />
Klemetsrud og<br />
Brobekk (Haraldrud)<br />
<strong>Oslo</strong> har en høyere gjenvinningsprosent enn gjennomsnittet i fylket og landet. Av de totalt<br />
94 % som ble gjenvunnet ble 65 % energigjenvunnet i <strong>for</strong>brenningsanlegg i 2007. For <strong>Oslo</strong><br />
<strong>kommune</strong> tilsvarer dette en energimengde på 432,2 GWh. I 2007 ble 6 % av<br />
husholdningsavfallet i <strong>kommune</strong>n deponert, dette tilsvarer et beregnet energipotensial på<br />
39,9 GWh dersom husholdningsavfall hadde blitt energigjenvunnet i et <strong>for</strong>brenningsanlegg.<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> energigjenvinner avfallet i de to <strong>for</strong>brenningsanleggene<br />
(energigjenvinningsanleggene) i <strong>kommune</strong>n Haraldrud (Brobekk) og Klemetsrud som er<br />
grunnlasten i <strong>kommune</strong>ns fjernvarmeanlegg. Det produseres også elektrisitet ved<br />
varmekraftverket på Klemetsrud. I 2005 gikk ca. 38 GWh ut på nettet.
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
I følge renovasjonsetaten til <strong>Oslo</strong> og prosjektet Kildesortering i <strong>Oslo</strong> (KiO) er målet <strong>for</strong> <strong>Oslo</strong><br />
<strong>kommune</strong> at ca. 60 % av alt matavfall og plastemballasje i husholdningsavfallet skal<br />
utsorteres innen 2011. Pilotprosjekter startet i utvalgte deler av byen 01.10.<strong>2009</strong>. Innføringen<br />
skjer trinnvis, og målet er at hele byen skal være med innen 2011. Det nye systemet baserer<br />
seg på optisk sortering. Plastemballasje legges i blå poser, matavfall i grønne poser og<br />
restavfall i vrengte handleposer. Posene sorteres så optisk på det nye anlegget på Haraldrud<br />
(Brobekk). For mer in<strong>for</strong>masjon se nettsidene:<br />
• renovasjonsetaten www.renovasjonsetaten.oslo.<strong>kommune</strong>.no<br />
• energigjenvinningsetaten www.energigjenvinningsetaten.oslo.<strong>kommune</strong>.no<br />
Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS <strong>for</strong>pliktet til å følge EUs direktiver om<br />
avfallshåndtering. Fra juli <strong>2009</strong> ble det der<strong>for</strong> <strong>for</strong>budt å deponere brennbart avfall også i<br />
Norge. Dette innebærer at avfallsdeponier i fremtiden kun vil benyttes i begrenset <strong>for</strong>m, og<br />
energigjenvinning vil være mer aktuelt <strong>for</strong> å løse avfallsut<strong>for</strong>dringene. For ytterligere<br />
in<strong>for</strong>masjon om avfall og energigjenvinning fra avfall se vedlegg D og E.2 i dokumentet –<br />
Generell del.<br />
3.4.4. Deponigass<br />
Det er to kommunale avfallsdeponier i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>, Grønmo og Rommen. Gassen fra<br />
avfallsdeponiene samles opp og går til energiproduksjon. Det kan <strong>for</strong>ventes å ta ut<br />
deponigass i om lag 20 år fra man startet å trekke ut denne.<br />
Deponiet på Grønmo ble avviklet i januar 2007, men det vil <strong>for</strong>tsatt være en gjenbruksstasjon<br />
på Grønmo. Avfallsanlegget har ca. 200 gassbrønner der biogass blir samlet opp og utnyttet<br />
til energiproduksjon. Gassen ledes til <strong>for</strong>brenningsanlegget på Klemetsrud, hvor den brennes<br />
i gassmotorer. Energien herfra om<strong>for</strong>mes til strøm og varme, som går ut på det ordinære<br />
strømnettet og til fjernvarmesystemet i denne delen av byen. Gassmotorer produserer ca 30<br />
GWh/år, noe som tilsvarende energibehovet til 1 500 eneboliger. I tillegg tas en mindre del<br />
gass ut til intern oppvarming av verksted og administrasjonsbygg. For å redusere diffuse<br />
utslipp fra deponioverflaten dekkes deponiene til med overdekkingsmasse og beplantes.<br />
En av grunnene til avviklingen av deponiet på Grønmo var ønsket om å benytte arealene til<br />
andre <strong>for</strong>mål. <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> har invitert befolkningen med på en prosess rundt den<br />
fremtidige bruken av det nedlagte deponiområdet på Grønmo. Slik kan de både spre<br />
<strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> hva som skal skje fremover og bidra til at flere ser på avfall som en ressurs.<br />
Innspill fra folkemøtet og idédugnaden tas med videre i arbeidet med reguleringsplanen <strong>for</strong><br />
området Grønmo, som <strong>for</strong>eløpig antas å bli politisk vedtatt i 2012.<br />
Rommen er et nedlagt deponi som var <strong>Oslo</strong>s hovedfyllplass i perioden 1959-1969. Området<br />
er nå overdekket og benyttes til idrettsanlegg, friområde og noe industri. Fra 1996 ble det<br />
etablert et uttaksanlegg <strong>for</strong> gass. Gassen har fra 1997 blitt levert til Tokerud Varmesentral<br />
som grunnlast. Varmeenergi benyttes til boligoppvarming av ca. 1200 boenheter.<br />
Varmeleveransen i 2006 var i følge Tokerud Varmesentral på ca. 2 GWh/år.<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> vedtok på et bystyremøte 15.november å etablere et biogassanlegg <strong>for</strong><br />
behandling av matavfall på Klemetsrud i <strong>Oslo</strong>. Etter nøye utredninger ble resultatet at det<br />
ikke var hensiktsmessig å ha anlegget i <strong>kommune</strong>n, og per høsten <strong>2009</strong> er det <strong>for</strong>handlinger<br />
mellom lokalisering i Sørum <strong>kommune</strong> eller Nes <strong>kommune</strong>. Biogassanlegg som skal<br />
produsere biogass og biogjødsel av matavfall som skal komme fra <strong>Oslo</strong>s innbyggere, fra<br />
andre <strong>kommune</strong>r og fra næringslivet.<br />
40
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
3.4.5. Spillvarme<br />
Spillvarme er overskuddsvarme som kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og<br />
fjernvarmeanlegg. Overskuddsvarme fra <strong>for</strong> eksempel kraftkrevende industri og kjøleanlegg<br />
er vanlige spillvarmekilder. I <strong>for</strong>bindelse med fjernvarme kan varme fra kloakken brukes som<br />
varmekilde, dette er gjort blant annet i <strong>for</strong>bindelse med fjernvarme i Skedsmo <strong>kommune</strong> og<br />
Sandvika i Bærum <strong>kommune</strong><br />
I <strong>for</strong>bindelse med fjernvarmenettet på Skøyen i <strong>Oslo</strong> utnyttes varme fra kloakken som<br />
varmekilde og varmesluk. Verken <strong>Nett</strong>konsult, <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> eller <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> er kjent<br />
med in<strong>for</strong>masjon om andre spillvarmekilder i <strong>kommune</strong>n. Det står mer om spillvarme i<br />
vedlegg E.3 i dokumentet – Generell del.<br />
3.4.6. Solenergi<br />
Energien fra sola kan utnyttes til elektrisitetsproduksjon ved solcellepanel, oppvarming av<br />
vann ved solfangere eller direkte oppvarming og belysning ved solinnstråling. I <strong>kommune</strong>n er<br />
det potensial <strong>for</strong> solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret, mens solcellepanel er<br />
mest aktuelt <strong>for</strong> fritidsboliger. Det står mer om solenergi i vedlegg E.4 i dokumentet -.<br />
Generell del.<br />
Private og offentlige aktører kan søke enøketaten om støtte til solenergianlegg. Siden 2000<br />
har Enøketaten gitt støtte til 4 solenergianlegg. Totalt kan tallet være noe høyere da<br />
<strong>for</strong>nybare prosjekter gikk under en fellesbetegnelse i perioden 1982-2000. Større<br />
solenergianlegg det er kjennskap til i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> er:<br />
• Ciens <strong>for</strong>skningssenter miljø og samfunn, 93 stk 175 kW solcellepanel<br />
• Klosterenga Økologiboliger, 218 m 2 aktivt solfangerareal<br />
• Operahuset Bjørvika, solceller integrert i glassfasaden, ca. 225 m 2 på sørfasaden<br />
• 8-mannsoblig Bjørneveien, 100 m 2 solfangervegg<br />
3.4.7. Grunnvarme<br />
Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til<br />
oppvarming ved hjelp av varmepumper. Disse teknologiene beskrives nærmere i vedlegg E.5<br />
i dokumentet – Generell del.<br />
Opplysninger om energibrønner er hentet fra Nasjonal grunnvannsdatabase – GRANADA<br />
(www.ngu.no/kart/Granada) ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Her skal blant<br />
annet alle typer energiboringer registreres i henhold til Vannressursloven og ”Forskrift om<br />
oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser”, http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19961119-1066.html.<br />
Videre arbeider NGU med å utarbeide<br />
kartgrunnlag som viser varmeledningsevne og løsmasser.<br />
På grunn av ufullstendig rapportering, kan antall energibrønner i <strong>kommune</strong>n være høyere<br />
enn angitt. NGU vil svært gjerne ha tilbakemelding dersom oversikten er mangelfull.<br />
41
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Oversikten i Tabell 3.5 viser at det er totalt er registrert 528 energibrønner tilknyttet<br />
enkelthusholdninger i <strong>kommune</strong>n, disse ble idriftsatt i perioden 1996-2008. Det er også<br />
registrert 478 energibrønner tilknyttet større anlegg som borettslag, boligbygg og kontorbygg.<br />
Det er også registrert 479 energibrønner tilknyttet skoler, større kontorområder, sykehjem og<br />
andre større anlegg i <strong>kommune</strong>n. Anleggene Rødtvet skole og Andenæs VVS AS er ikke<br />
registrert i NGUs oversikt over energibrønner per <strong>2009</strong>.<br />
Tabell 3.5 Grunnvarmeanlegg i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> (Kilde NGU)<br />
Byggeår Type anlegg Bygg Brønntype<br />
2002-<br />
2008<br />
1993-<br />
2008<br />
1999<br />
2000<br />
2002<br />
2002<br />
2003<br />
2002<br />
2003<br />
2004<br />
2004<br />
2004<br />
2004<br />
2004<br />
2004<br />
2005<br />
2005<br />
2006<br />
2006<br />
2006<br />
2006<br />
2006<br />
2007<br />
2008<br />
Mindre anlegg (5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Store anlegg (>5<br />
brønner/større bygg)<br />
Enkelthusholdninger Bergvarme 528<br />
Større anlegg<br />
(Borettslag/Boligbygg/Kontorbygg)<br />
42<br />
Bergvarme 478<br />
Nedre Bekkelaget skole Bergvarme 18<br />
Apalløkka Skole Bergvarme 25<br />
Soria Moria kurs og<br />
konferansesenter<br />
Bergvarme<br />
Vålerenga Skole Bergvarme 13<br />
Alnafossen kontorpark Bergvarme 54<br />
Rødtvet Skole Bergvarme 12<br />
Andenæs VVS AS Bergvarme 8<br />
Ammerud skole Bergvarme 21<br />
Ekebergrestauranten Bergvarme 7<br />
Bjøråsen skole Bergvarme 20<br />
Avantor- Nydalen syd Bergvarme 180<br />
Findexa Bergvarme<br />
ICA Bergvarme<br />
Frelsesarmeen Bergvarme<br />
Midtåsen sykehjem Bergvarme<br />
Persbråten Videregående skole Bergvarme 36<br />
Brannfjell skole Bergvarme 18<br />
Enøk Enginering as Bergvarme 10<br />
Tryvannstårnet Bergvarme 6<br />
Kastellet skole Bergvarme<br />
Abildsø Menighetshus Bergvarme 13<br />
Røa Autoca AS Bergvarme 10<br />
Lillohjemmet sykehjem Bergvarme 16<br />
Ulsrud videregående skole Bergvarme 20<br />
Totalt antall<br />
brønner<br />
ukjent antall<br />
brønner<br />
ukjent antall<br />
brønner<br />
ukjent antall<br />
brønner<br />
ukjent antall<br />
brønner<br />
ukjent antall<br />
brønner
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
3.4.8. Temperatur på uteluft og vann<br />
Temperaturen i uteluften, sjøvann og ferskvann er ressurser som kan utnyttes i<br />
varmepumper. For luft kan det være luft-til-luft eller luft-til-vann varmepumper, mens fersk- og<br />
saltvann benyttes i vann-til-vann varmepumper. En varmepumpe henter opp energien fra<br />
varmekilden til varmepumpen og <strong>for</strong>sterker denne varmen før den benyttes til oppvarming av<br />
tappevann og rom i en bolig eller et større bygg. En ulempe er at temperaturen på<br />
varmekilden faller når oppvarmingsbehovet øker. En varmepumpe innebærer en<br />
investeringskostnad, men fører samtidig til lavere driftsutgifter til oppvarming og/eller varmt<br />
vann. For mer in<strong>for</strong>masjon se vedlegg E.6 i dokumentet – Generell del.<br />
I <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> kan private og offentlige kan søke enøketaten om støtte til både vann-tilvann<br />
og luft-til-luft varmepumper, <strong>for</strong> mer in<strong>for</strong>masjon se nettsiden til enøketaten,<br />
http://www.enoketaten.oslo.<strong>kommune</strong>.no/.<br />
43
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
3.5. Energiflyt i <strong>kommune</strong>n<br />
I Figur 3.34 vises energiflyten i <strong>kommune</strong>n i 2007. De gule linjene symboliserer elektrisitet og<br />
deponigass, de turkise grunnvarme, de grønne biobrensel, de lilla fjernvarme og de blå<br />
fossilt brensel, det vil si petroleumsprodukter og gass. Røde tall viser energien i GWh.<br />
Energibærerne kommer inn i <strong>kommune</strong>n fra venstre, og ender opp hos brukergruppene til<br />
høyre i figuren. Linjene som går opp i figuren viser energiressurser som ikke er utnyttet i<br />
<strong>kommune</strong>n i 2007. Figuren viser at <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> importerer avfall fra andre <strong>kommune</strong>r,<br />
dette går til fjernvarmeproduksjon i <strong>for</strong>brenningsanleggene i <strong>kommune</strong>n. Vi ser at elektrisitet<br />
er den viktigste energibæreren <strong>for</strong> alle brukergruppene i <strong>kommune</strong>n. <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
eksporterer ca. 20 GWh fjernvarme til Oppegård <strong>kommune</strong>, dette kommer ikke med i figuren<br />
da det som tidligere nevnt er valgt å registrere fjernvarme i <strong>for</strong>bruks<strong>kommune</strong>n.<br />
Figuren viser grunnvarme som energiressurser <strong>kommune</strong>n utnytter i dag, denne<br />
energibruken er vanskelig å tallfeste. Ikke utnyttet deponert avfall er energipotensialet i<br />
husholdningsavfallet fra <strong>kommune</strong>n som i dag deponeres.<br />
Figur 3.34 Energisituasjonen i <strong>kommune</strong>n 2007<br />
44
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
4. Forventet utvikling av stasjonært energi<strong>for</strong>bruk<br />
I årets <strong>energiutredning</strong> er det utarbeidet to prognoser <strong>for</strong> stasjonært energi<strong>for</strong>bruk i<br />
<strong>kommune</strong>n; en basisprognose basert på føringer fra NVE og en <strong>kommune</strong>tilpasset prognose.<br />
Generell in<strong>for</strong>masjon om prognosen står i Vedlegg C i dokumentet – Generell del.<br />
Fremtidig energibruk vil først og fremst bli påvirket av:<br />
� Befolkningsutvikling<br />
� Utvikling av husholdningenes energi<strong>for</strong>bruk<br />
� Utvikling innen tjenesteytende virksomhet (både offentlig og privat)<br />
� Utvikling av industriell virksomhet<br />
Energi<strong>for</strong>bruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i<br />
<strong>kommune</strong>n i perioden 1990-<strong>2009</strong> samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)<br />
og <strong>kommune</strong>n er fremstilt grafisk i Figur 4.1.<br />
Figur 4.1 Folkemengde 1990-<strong>2009</strong> og framskrevet 2010-2025<br />
Per 1.1.<strong>2009</strong> var det 575 475 innbyggere i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
SSB har utarbeidet befolkningsfremskrivninger frem til 2030. Disse er laget på<br />
<strong>kommune</strong>nivå, og inndelt i ulike vekstrater (høy, middels og lav). I basisprognosen <strong>for</strong><br />
stasjonært energi<strong>for</strong>bruk i <strong>kommune</strong>n er det benyttet middels vekstrate fra SSB, se Figur 4.1.<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> har utarbeidet en prognose <strong>for</strong> befolkningsutvikling som legger opp til en<br />
lavere vekst enn de siste årene, og betydelig lavere enn SSBs prognose.<br />
45
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
4.1. Basisprognose<br />
NVE har kommet med klare føringer <strong>for</strong> en basisprognose i veilederen <strong>for</strong> de lokale<br />
<strong>energiutredning</strong>ene som ble revidert våren <strong>2009</strong>. Basisprognosen <strong>for</strong> <strong>for</strong>ventet utvikling i<br />
stasjonært energi<strong>for</strong>bruk i <strong>kommune</strong>n er basert på følgende:<br />
• SSBs prognose <strong>for</strong> befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på<br />
middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto<br />
innvandring (alternativ MMMM)<br />
• Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per<br />
innbygger i <strong>kommune</strong>n holdes konstant<br />
• Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden<br />
16000<br />
14000<br />
12000<br />
10000<br />
h<br />
W8000<br />
G<br />
6000<br />
4000<br />
2000<br />
0<br />
2000 2005 2010 2015 2020 2025<br />
-----Historisk------ -------------------Prognose---------------------<br />
Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall Omgivelsesvarme<br />
Figur 4.2 Basisprognose <strong>for</strong>delt på energibærere<br />
Figur 4.2 viser prognosen <strong>for</strong>delt på energibærere. Forbruket i 2007 er her noe høyere enn<br />
det som ble presentert i kapittel 3.2 <strong>for</strong>di omgivelsesvarme til fjernvarmeproduksjon er<br />
inkludert. I figuren kommer det fram at elektrisitet <strong>for</strong>tsatt vil være den viktigste<br />
energibæreren framover, og økningen i energi<strong>for</strong>bruk er lagt til denne bæreren. Prognosen<br />
viser et totalt stasjonært <strong>for</strong>bruk på 15 096 GWh i år 2025. Det er en økning på 3 423 GWh<br />
fra 2007.<br />
46
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
16000<br />
14000<br />
12000<br />
10000<br />
h<br />
W 8000<br />
G<br />
6000<br />
4000<br />
2000<br />
0<br />
2000 2005 2010 2015 2020 2025<br />
-----Historisk------ -------------------Prognose---------------------<br />
Husholdninger Tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri<br />
Figur 4.3 Basisprognose <strong>for</strong>delt på brukergruppe<br />
Figur 4.3 viser utvikling i <strong>for</strong>bruk <strong>for</strong>delt på brukergrupper. Det er altså innen husholdninger,<br />
primærnæringer og tjenesteytende sektor at <strong>for</strong>bruket øker, i takt med befolkningsøkningen.<br />
Hvis det blir en økt satsing på energieffektivisering og <strong>for</strong>nybar energi, kan man <strong>for</strong>vente en<br />
annen utvikling. Total<strong>for</strong>bruket vil da reduseres noe, og <strong>for</strong>bruket av biobrensel vil erstatte<br />
noe av økningen i elektrisitets<strong>for</strong>bruket samt petroleums<strong>for</strong>bruket.<br />
4.2. Kommunetilpasset prognose<br />
Det er også utarbeidet en <strong>kommune</strong>tilpasset prognose. Denne tar hensyn til:<br />
• Kommunens egen befolkningsprognose<br />
• Utbyggingsplaner <strong>for</strong> fjernvarme<br />
• Energieffektivisering i husholdninger og tjenesteytende sektor<br />
• Overgang fra petroleum til strøm og biobrensel<br />
Det er <strong>for</strong>ventet en betydelig økning i fjernvarmeproduksjonen i <strong>kommune</strong>n, og utvikling i<br />
<strong>for</strong>bruk av energi til fjernvarmeproduksjon er vist i Figur 4.4<br />
2500<br />
2000<br />
1500<br />
h<br />
W<br />
1000<br />
G<br />
500<br />
0<br />
2000 2005 2010 2015 2020 2025<br />
-----Historisk------ -------------------Prognose---------------------<br />
Elektrisitet Petroleumsprodukter Gass<br />
Biobrensel Omgivelsesvarme Avfall<br />
Figur 4.4 Fjernvarmeprognose<br />
47
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
14 000<br />
12 000<br />
10 000<br />
h8<br />
000<br />
W<br />
G6<br />
000<br />
4 000<br />
2 000<br />
0<br />
2000 2005 2010 2015 2020 2025<br />
-----Historisk------ -------------------Prognose---------------------<br />
Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Omgivelsesvarme Avfall<br />
Figur 4.5 Kommunetilpasset prognose <strong>for</strong>delt på energibærere<br />
Figur 4.5 viser prognosen <strong>for</strong>delt på energibærere. Forbruk av gass, biobrensel,<br />
omgivelsesvarme og avfall til produksjon av fjernvarme erstatter en del av den <strong>for</strong>ventede<br />
økningen i elektrisitets<strong>for</strong>bruket. Petroleums<strong>for</strong>bruket avtar.<br />
Det totale stasjonære energi<strong>for</strong>bruk i 2025 er ca 1 363 GWh lavere enn i basisprognosen.<br />
Dette skyldes lavere befolkningsvekst og <strong>for</strong>ventning om reduksjon i <strong>for</strong>bruk per innbygger.<br />
14 000<br />
12 000<br />
10 000<br />
h 8 000<br />
W<br />
G6<br />
000<br />
4 000<br />
2 000<br />
0<br />
2000 2005 2010 2015 2020 2025<br />
-----Historisk------ -------------------Prognose---------------------<br />
Husholdninger Fjernvarme til husholdninger<br />
Tjenesteytende Fjernvarme til tjenesteytende<br />
Primærnæring Fritidsbolig<br />
Industri Fjernvarme til industri<br />
Eksportert fjernvarme<br />
Figur 4.6 Kommunetilpasset prognose <strong>for</strong>delt på brukergruppe<br />
Figur 4.6 viser utviklingen i stasjonært energi<strong>for</strong>bruk <strong>for</strong>delt på brukergruppene. Her kommer<br />
det også frem hvor mye fjernvarme som leveres til de ulike brukergruppene samt Oppegård.<br />
48
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Befolkningsøkningen er også <strong>for</strong> den <strong>kommune</strong>tilpassede prognosen den viktigste<br />
parameteren. Figur 4.7 viser historisk og <strong>for</strong>ventet utvikling i stasjonært energi<strong>for</strong>bruk per<br />
innbygger i husholdningene og tjenesteytende sektor. Energi<strong>for</strong>bruk per innbygger har variert<br />
en del, og økningen fra 2004 til 2005 er spesielt markant. Det er <strong>for</strong>ventet en liten nedgang<br />
fremover pga energieffektivisering.<br />
12 000<br />
10 000<br />
r<br />
8 000<br />
y<br />
g<br />
e<br />
b<br />
n 6 000<br />
/<br />
in<br />
h<br />
4 000<br />
k<br />
W<br />
2 000<br />
0<br />
2000 2005 2010 2015 2020 2025<br />
-----Historisk------ -------------------Prognose---------------------<br />
Husholdninger Tjenesteytende<br />
Figur 4.7 Energi<strong>for</strong>bruk per innbygger i husholdningene og tjenesteytende sektor<br />
49
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
5. Alternative løsninger<br />
5.1. Tidligere omtalte områder<br />
De lokale <strong>energiutredning</strong>ene er utarbeidet årlig siden 2004, og områder som er tatt <strong>for</strong> seg i<br />
tidligere utgaver er:<br />
• 2004 Fjordbyen med Tjuvholmen, Bjørvika og Filipstad<br />
• 2005 Fjordbyen med Tjuvholmen, Bjørvika og Filipstad<br />
• 2006 Ensjø fra bilby til boligby<br />
• 2007 Røa -<br />
Tidligere omtalte områdene vil ikke bli nærmere beskrevet eller oppdatert i årets<br />
<strong>energiutredning</strong>, men det henvises til de tidligere utgavene av den lokale <strong>energiutredning</strong>en<br />
på <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong>s nettside www.hafslundnett.no.<br />
5.2. Områdeanalyse – Teisen i Alna bydel<br />
I tidligere områdeanalyser er det blitt behandlet områder hvor det er muligheter <strong>for</strong> tilkobling<br />
til fjernvarmeanlegget eller områder som ligger uten<strong>for</strong> konsesjonsområdet. I utredningen <strong>for</strong><br />
2007 ble området Røa behandlet ut fra at de <strong>for</strong>elå planer om nye bygg og at dette området<br />
lå uten<strong>for</strong> det utvidede konsesjonsområde.<br />
Konsesjonsområdet til <strong>Hafslund</strong> Fjernvarme omfatter nå i stor grad hele <strong>Oslo</strong> og nye bygg<br />
kobles til fjernvarmenettet etter hvert som dette utvides. I denne utredningen er det der<strong>for</strong><br />
valgt å se på en konsentrert eksisterende bebyggelse hvor det finnes bygg som ikke har<br />
vannbåren varme og gjennomføre en enkel utredning i <strong>for</strong>hold til muligheter og kostnader <strong>for</strong><br />
konvertering av bygningsmassen til vannbåren varme og tilkobling til fjernvarme eller<br />
etablering av et eget nærvarmeanlegg.<br />
50
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Områdebeskrivelse<br />
Det finnes en rekke områder i <strong>Oslo</strong> som består av konsentrert eksisterende bebyggelse hvor<br />
det finnes bygg som ikke har vannbåren varme. Det er valgt å se på området Teisen i Alna<br />
bydel.<br />
Kartet i Figur 5.1 viser en oversikt over deler av området der følgende bygg er markert inn:<br />
• 1a Høyblokk, Regnbueveien 2c, 13 etasjer<br />
• 1b Høyblokk, Teisenveien, 13 etasjer<br />
• 2 Solvang sykehjem, hovedbygningen på Solvang sto ferdig i 1960 og ble<br />
ombygd i 2006/08<br />
• 3 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS, Teisenveien 5A. Fengselsskole<br />
de siste ca. 10 årene, før dette var det Teisen barneskole<br />
• 4 4 leilighetsblokker med pipe a 3 etasjer<br />
• 5 Leilighetsbygg på 4 etasjer, i området er det nå bygd ut nye Teisenparken<br />
barnehage<br />
• 6 Stort område med blokker a 3-4 etasjer med pipe.<br />
• 7 Bryn barneskole og Bryn aktivitetsskole med ca. 360 elever, Teisenveien 40.<br />
4<br />
3<br />
1a<br />
7<br />
2<br />
5<br />
6<br />
1b<br />
Figur 5.1 Oversikt over området Teisen<br />
51
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Eksisterende fjernvarmenett<br />
<strong>Hafslund</strong> Fjernvarme drifter fjernvarmenettet i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>, se kapittel 3.1.2 <strong>for</strong><br />
konsesjonskart. Infrastrukturen med fjernvarmeledning går per i dag <strong>for</strong>bi Teisenområdet og<br />
<strong>for</strong>syner blant annet Hovin skole med fjernvarme som vist i kartet i Figur 5.2. Det er planer<br />
om å videreføre rørledningen til området Teisen i 2012.<br />
Figur 5.2 Utsnitt av <strong>Hafslund</strong> Fjernvarmes fjernvarmenett, området Valle Hovin<br />
Energi- og effektbehov<br />
Det er tatt utgangspunkt i boligblokken i Regnbueveien 2c som et aktuelt eksempel i denne<br />
vurderingen. Boligblokken har 13 etasjer og totalt 84 leiligheter. Det er antatt ca. 60 m 2 per<br />
leilighet, noe som gir et totalt areal på ca. 5000 m 2 . Dersom en antar et <strong>for</strong>bruk på 60 kWh/m 2<br />
vil det si et totalt energi<strong>for</strong>bruk til oppvarming og tappevann på ca. 300 000 kWh. Effekt vil da<br />
bli på 250 kW gitt en brukstid på 1200 timer. Det er da ikke tatt hensyn til samtidighet.<br />
En konvertering til vannbåren varme i denne type boligblokker er et omfattende og kostbart<br />
arbeid.<br />
Systemløsninger<br />
Det er utviklet nye kompakte løsninger <strong>for</strong> vannbåren<br />
varme i leiligheter. Hver leilighet har et <strong>for</strong>delingsskap<br />
som plasseres i veggen på <strong>for</strong> eksempel baderommet<br />
med rørføringer ut til radiatorer i de ulike rom. I denne<br />
typen leiligheter vil det være tilfredsstillende med en til tre<br />
radiatorer. Et eksempel på et kompakt <strong>for</strong>delingsskap er<br />
vist i Figur 5.3.<br />
Abonnentsentralen må plasseres i kjelleretasjen eller i et<br />
eget bygg på utsiden av blokka. Rørføringer fra<br />
abonnentsentralen kan muligens legges på utsiden eller i<br />
tilknytning til heissjakten.<br />
52<br />
Figur 5.3 Fordelingsskap
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Det er mulig å legge tilføringsledninger til den enkelte leilighet på utsiden av bygget. Dersom<br />
en skal legge ledninger innvendig vil dette bli meget tidkrevende og dermed også svært<br />
kostbart. I hver leilighet kan det installeres et <strong>for</strong>delerskap i veggen på baderommet, og<br />
herfra koble opp en til tre radiatorer i hver leilighet.<br />
Økonomiske vurderinger<br />
Når det gjelder kostnader knyttet til konvertering til vannbåren varme tilsier erfaringstall en<br />
kostnad på 750 – 1000 kroner per m 2 , da er innvendig installasjon tatt med. Kundesentralen<br />
installeres av fjernvarmeselskapet og omfattes ikke av dette kostnadsoverslaget.<br />
En konvertering av en boligblokk i dette tilfellet vil overslagsmessig koste i området 40 –<br />
60 000 per leilighet. Normalt vil fjernvarmeselskapet stå ansvarlig <strong>for</strong> varme<strong>for</strong>syningen fram<br />
til og med abonnentsentralen <strong>for</strong> bygget. Systemet derfra og fram til den enkelte leilighet vil<br />
være beboernes ansvar.<br />
Området Teisen er et område med stor varmetetthet, og kan av den grunn være interessant<br />
<strong>for</strong> tilkobling av fjernvarme.<br />
5.3. Energi<strong>for</strong>bruk i kommunale bygg<br />
I årets oppdatering av den lokale <strong>energiutredning</strong>en er det et økt fokus på kartlegging og<br />
energi<strong>for</strong>bruk i kommunal bygningsmasse. Det er ikke hensiktsmessig å vise noe<br />
totaloversikt over alle byggene til <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>. Kommunen har et<br />
energioppfølgingssystem der energi<strong>for</strong>bruket i kommunale bygg følges opp. De aller fleste<br />
byggene <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> eier er organisert i de tre bygg<strong>for</strong>etakene:<br />
1. Undervisningsbygg KF<br />
2. Omsorgsbygg KF (<strong>for</strong>målsbygg)<br />
3. Boligbygg KF.<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> driver energiledelse i kommunale virksomheter, men på grunn at<br />
eiendommenes karakter har disse <strong>for</strong>skjellig grad av energiledelse. Undervisningsbygg er<br />
kommet ganske langt med systematisk overvåkning av energibruken på hver skole. For<br />
Boligbygg er eiendommene ofte så spredt og små at dette ikke er mulig, men i større enheter<br />
er det lagt inn overvåkingssystemer. Omsorgsbygg har så varierte bygninger med blant<br />
annet brannstasjoner, pleiehjem, dagsenter og flere hundre barnehager. Disse byggene har<br />
variert energiledelse, men gjennom blant annet miljøsertifiseringen har de lagt inn en slags<br />
energioppfølgning med tilhørende styring. Mange barnehager har <strong>for</strong> eksempel strømmåling<br />
som et pedagogisk tema.<br />
I Byrrådssak 243/2007 som er endelig behandlet er det gitt en oversikt over antall oljekjeler i<br />
kommunale bygg i <strong>kommune</strong>n, se Tabell 5.1. Det er i hovedsak lett fyringsolje som brukes i<br />
fyringsanleggene. Disse byggene har installert vannbårne varmesystemer.<br />
Tabell 5.1 Oversikt oljekjeler i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Etat / <strong>for</strong>etak Antall kjeler<br />
Undervisningsbygg KF 117<br />
Kultur og Idrettsetaten 7<br />
Eiendom og by<strong>for</strong>nyelsesetaten 22<br />
Omsorgsbygg KF 157<br />
Boligbygg KF 38<br />
SUM 341<br />
53
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> er med i samarbeidsprosjektet ”Fremtidens byer” der et av arbeidsområdene<br />
er å utarbeide en mer standardisert måte å utarbeide energi/klimaregnskap på <strong>for</strong> de<br />
16 byene som er med i prosjektet. <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> har de siste to årene utarbeidet et energi-<br />
og klimaregnskap over energibruken i alle kommunale virksomheter. Disse regnskapene er<br />
basert på årsrapportene fra hver virksomhet hvor de nå er pliktig å rapportere egen<br />
energibruk.<br />
Tabell 5.2 viser et utdrag av bakgrunnstall <strong>for</strong> klimaregnskap 2008 <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>ns<br />
virksomheter, utarbeidet av Enøketaten. Det totale registrerte energi<strong>for</strong>bruket i 2008 var:<br />
• Elektrisitets<strong>for</strong>bruket 557 990 293 kWh<br />
• Fjernvarme<strong>for</strong>bruk 40 623 928 kWh<br />
• Bioenergi i undervisningsbygg 6 297 660 kWh<br />
• Olje/parafin<strong>for</strong>bruk 3 301 800 liter<br />
54
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Tabell 5.2 Underlag – Klimagassregnskap <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> 2008<br />
55
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
6. Potensialet <strong>for</strong> nye små vannkraftverk<br />
Utbygging av små vannkraftverk har blitt veldig aktuelt i løpet av de siste årene. Vedlegg H i<br />
dokumentet – Generell del tar <strong>for</strong> seg generell in<strong>for</strong>masjon om NVEs kartlegging av<br />
småkraftpotensialet i Norge, Østfold og Akershus, litt om tilknytningskrav fra <strong>Hafslund</strong> samt<br />
illustrerer nærmere noen faktorer som påvirker beslutningen om å bygge ut et lite<br />
vannkraftverk.<br />
6.1. Potensial og planlagte utbygginger<br />
NVE gjennomførte en småkraftkartlegging i 2004. In<strong>for</strong>masjonen fra denne kartleggingen<br />
ligger inne i NVE Atlaset – Vannkraftverk og blir oppdatert kontinuerlig, se www.nve.no.<br />
NVEs kartlegging av potensialet <strong>for</strong> små vannkraftverk fra 2004 omfatter ikke <strong>Oslo</strong><br />
<strong>kommune</strong>. Dette skyldes at <strong>Oslo</strong>markvassdraget er vernet mot utbygging. I februar 2005 ble<br />
det vedtatt i Stortinget at det kan søkes om dispensasjon på utbygging av småkraftverk i<br />
vernede vassdrag <strong>for</strong> effektuttak på opptil 1 MW. Per i dag er det ikke søkt NVE om<br />
dispensasjon/konsesjon på småkraftverk i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Det <strong>for</strong>eligger planer om å bygge ut et mikrokraftverk ved Hakkloa dam, se Tabell 6.1.<br />
Tabell 6.1 Et lite vannkraftverk i planleggingsfasen<br />
Kraftstasjon Utbygger<br />
Mikrokraftverk ved dam Hakkloa <strong>Oslo</strong> Vann- og Avløpsverk<br />
56
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
7. Statistikkunderlag<br />
Dette kapitlet innholder tabeller over energi<strong>for</strong>bruket som er omtalt i kapittel 3.2. I<br />
beskrivelsen er det i utgangspunktet benyttet tall <strong>for</strong> temperaturkorrigert <strong>for</strong>bruk og der det er<br />
benyttet reelt <strong>for</strong>bruk er det spesifisert.<br />
7.1. Temperaturkorrigert <strong>for</strong>bruk<br />
Data fra SSB og <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> AS<br />
2007<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
57<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 4146,5 4100,2 8,0 1,3 788,2<br />
Petroleumsprodukter 495,5 557,4 0,2 0,0 185,3<br />
Gass 0,9 113,3 0,0 0,0 46,0<br />
Biobrensel 170,0 12,2 0,0 0,0 266,2<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8<br />
Totalt 4812,9 4783,1 8,2 1,3 2025,5<br />
2006<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 4063,8 4169,1 8,0 1,2 779,5<br />
Petroleumsprodukter 613,1 637,5 0,3 0,0 204,4<br />
Gass 0,9 119,4 0,0 0,0 25,3<br />
Biobrensel 187,4 14,3 0,0 0,0 164,6<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8<br />
Totalt 4865,2 4940,3 8,4 1,2 1913,6<br />
2005<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3865,6 4119,5 4,4 1,5 899,9<br />
Petroleumsprodukter 554,4 563,0 0,3 0,0 125,4<br />
Gass 1,0 110,3 0,0 0,0 18,6<br />
Biobrensel 248,5 10,8 0,0 0,0 138,1<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8<br />
Totalt 4669,5 4803,6 4,8 1,5 1921,8
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
2004<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
58<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3405,6 2910,4 2,9 1,0 2598,9<br />
Petroleumsprodukter 607,8 637,3 0,4 0,0 187,5<br />
Gass 1,0 75,6 0,0 0,0 14,5<br />
Biobrensel 96,4 3,7 0,0 0,0 161,1<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 751,3<br />
Totalt 4110,8 3627,1 3,3 1,0 3713,3<br />
2003<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3497,3 2606,7 2,6 1,2 2191,5<br />
Petroleumsprodukter 772,9 760,1 0,5 0,0 532,5<br />
Gass 0,9 70,8 0,0 0,0 17,7<br />
Biobrensel 102,1 3,2 0,0 0,0 148,0<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 777,0<br />
Totalt 4373,2 3440,8 3,1 1,2 3666,7<br />
2002<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3734,5 2734,4 3,3 1,2 2336,2<br />
Petroleumsprodukter 724,1 610,5 0,3 0,0 346,2<br />
Gass 0,7 54,3 0,0 0,0 16,1<br />
Biobrensel 98,4 2,0 0,0 0,0 189,5<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 657,9<br />
Totalt 4557,8 3401,2 3,6 1,2 3545,9<br />
2001<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3771,5 2802,6 4,2 1,2 2546,6<br />
Petroleumsprodukter 602,4 539,8 0,3 0,0 229,9<br />
Gass 0,5 43,9 0,0 0,0 36,3<br />
Biobrensel 85,3 1,6 0,0 0,0 255,9<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 675,3<br />
Totalt 4459,7 3387,9 4,5 1,2 3744,0
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
2000<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
59<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3608,1 2789,5 3,8 2315,5<br />
Petroleumsprodukter 569,0 572,9 0,5 228,8<br />
Gass 0,0 25,8 0,0 26,3<br />
Biobrensel 94,5 3,9 0,0 15,9<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 759,3<br />
Totalt 4271,6 3392,2 4,2 3345,8<br />
Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte.<br />
Data fra fjernvarmeselskapene (kun fjernvarmeproduksjon)<br />
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008<br />
Elektrisitet 296,2 355,5 242,2 62,1 364,0 423,6 392,2 414,9 407,8<br />
Petroleumsprodukter 118,0 105,3 224,5 369,5 91,7 41,5 120,2 84,5 60,5<br />
Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 30,1 93,4<br />
Biobrensel 5,8 83,2 120,4 114,7 118,3 113,6 129,0 147,7 123,4<br />
Omgivelsesvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 52,5 41,6 93,1<br />
Avfall 422,4 387,9 389,2 458,6 460,9 448,2 461,4 429,8 503,9<br />
Totalt 842,5 931,9 976,3 1004,9 1035,0 1026,9 1155,3 1148,6 1282,0
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
7.2. Reelt <strong>for</strong>bruk<br />
Data fra SSB og <strong>Hafslund</strong> <strong>Nett</strong> AS<br />
2007<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
60<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3942,1 3922,2 7,6 1,2 788,2<br />
Petroleumsprodukter 447,3 503,2 0,2 0,0 185,3<br />
Gass 0,8 102,3 0,0 0,0 46,0<br />
Biobrensel 153,5 11,0 0,0 0,0 266,2<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8<br />
Totalt 4543,7 4538,7 7,8 1,2 2025,5<br />
2006<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3817,3 3943,3 7,5 1,1 779,5<br />
Petroleumsprodukter 538,6 560,0 0,3 0,0 204,4<br />
Gass 0,8 104,9 0,0 0,0 25,3<br />
Biobrensel 164,6 12,6 0,0 0,0 164,6<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8<br />
Totalt 4521,3 4620,8 7,8 1,1 1913,6<br />
2005<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3696,9 3954,5 4,2 1,4 899,9<br />
Petroleumsprodukter 504,5 512,3 0,3 0,0 125,4<br />
Gass 0,9 100,4 0,0 0,0 18,6<br />
Biobrensel 226,1 9,8 0,0 0,0 138,1<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8<br />
Totalt 4428,4 4577,0 4,5 1,4 1921,8<br />
2004<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3272,4 2815,1 2,8 1,0 2598,9<br />
Petroleumsprodukter 558,5 585,6 0,4 0,0 187,5<br />
Gass 0,9 69,5 0,0 0,0 14,5<br />
Biobrensel 88,6 3,4 0,0 0,0 161,1<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 751,3<br />
Totalt 3920,4 3473,6 3,2 1,0 3713,3
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
2003<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
61<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3401,7 2550,4 2,5 1,2 2191,5<br />
Petroleumsprodukter 726,6 714,6 0,5 0,0 532,5<br />
Gass 0,8 66,6 0,0 0,0 17,7<br />
Biobrensel 96,0 3,0 0,0 0,0 148,0<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 777,0<br />
Totalt 4225,1 3334,6 3,0 1,2 3666,7<br />
2002<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3647,5 2680,5 3,2 1,2 2336,2<br />
Petroleumsprodukter 687,9 580,0 0,3 0,0 346,2<br />
Gass 0,7 51,6 0,0 0,0 16,1<br />
Biobrensel 93,5 1,9 0,0 0,0 189,5<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 657,9<br />
Totalt 4429,6 3314,0 3,5 1,2 3545,9<br />
2001<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
Fritids-<br />
boliger<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3762,7 2797,0 4,1 1,2 2546,6<br />
Petroleumsprodukter 599,4 537,1 0,3 0,0 229,9<br />
Gass 0,5 43,7 0,0 0,0 36,3<br />
Biobrensel 84,9 1,6 0,0 0,0 255,9<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 675,3<br />
Totalt 4447,5 3379,4 4,4 1,2 3744,0<br />
2000<br />
Hushold-<br />
ninger<br />
Tjenesteyting Primær-<br />
næringer<br />
Industri<br />
bergverk<br />
Elektrisitet 3358,2 2624,2 3,5 2315,5<br />
Petroleumsprodukter 491,7 495,1 0,4 228,8<br />
Gass 0,0 22,3 0,0 26,3<br />
Biobrensel 81,7 3,4 0,0 15,9<br />
Avfall 0,0 0,0 0,0 759,3<br />
Totalt 3931,6 3145,0 3,9 3345,8
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
Data fra fjernvarmeselskapene (kun fjernvarmeproduksjon)<br />
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008<br />
Elektrisitet 256,0 353,7 230,1 58,4 334,5 385,4 344,5 374,6 360,0<br />
Petroleumsprodukter 102,0 104,8 213,3 347,4 84,3 37,8 105,6 76,3 53,4<br />
Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 27,1 82,4<br />
Biobrensel 5,0 82,8 114,4 107,8 108,7 103,4 113,3 133,3 108,9<br />
Omgivelsesvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 46,2 37,5 82,2<br />
Avfall 365,0 386,0 369,7 431,1 423,5 407,8 405,3 388,0 444,8<br />
Totalt 728,0 927,3 927,5 944,7 951,0 934,4 1014,9 1036,9 1131,6<br />
62