Hele bladet til nett - Den nye kriggskolen

D gwatch 

Sjøkadettforeningen av 1898 Valkyrien 


Vår 2017 2018 

Tema: 

Tema: 

Den nye 

krigsskolen

Innhold: 

2 

3 

4 

5 

9 

10 

13 

14 

18 

20 

25 

28 

34 

36 

40 

42 

46 

48 

50 

54 

58 

Dette nummeret 

Redaktørspalten 

Presidentene har ordet 

Sjefene har ordet 

5 på gangen 

Kulinarisk aften i Valhall 

NOCA 

Marineoffiserens leseliste 

Besøk på US Naval Academy 

Den nye krigsskolen 

Tandes topp 3 

Nytt Valkyrienstyre 

Militære kvinners identitet 

NAKA og Veien videre for VIL 

Valkyriens råd 2018 

Sjøpasifistskolen 

Valkyriens ærespris 

Valkyriens medlemsavtaler 

Valkyriens fremtid 

KAFOs øyne på utdanningsreformen 

I skyggen av Syria

Redaksjonen: 

AVTROPPENDE 

REDAKTØR 

Magnus Berge 

M-ED 2 

ANSVARLIG 

LAYOUT 

Sondre Vangsnes 

OM 3 

JOURNALIST 

Andreas Bjørlo 

OM 1 

JOURNALIST 

Erlend Juvsett 

OM 2 

FOTO 

Magnus Martinussen 

M-ED 2 

PÅTROPPENDE 

REDAKTØR 

Hanne Sofie 

Christensen 

LOR 2 

EKSTERN 

ANSVARLIG 

Marte Wergeland 

LOR 3 

NETT 

Per Rønholt Nilsen 

M-EA 2 

FOTO/LAYOUT 

Christine 

Borchsenius 

M-ED 3 

Leder 

Hei alle kadetter! 

Nå er endelig siste utgave av Dogwatch her, og min siste 

utgivelse som redaktør. Det er litt vemodig å gi fra seg 

nøklene til kontoret, men de ender heldigvis i meget 

kvalifiserte hender hos Hanne Sofie. Jeg har stor tro på at 

bladet er i trygge hender hos henne, og det ligger an til mange 

gode nummer i tiden som kommer. 

I dette nummeret har vi prøvd å ta for oss 

utdanningsreformen og den nye krigsskolen, underlagt 

Forsvarets Høyskole. Det er mange meninger, oppfatninger og 

spennende diskusjoner som bringer nytt lys på noen aspekter. 

Vi kan også fortelle at Sjef FHS sin spalte er kommet for å bli, 

og vi er takknemlige for at admiralen kunne tenke seg å skrive 

i bladet på fast basis. 

Det er mange interessante artikler i bladet angående 

utdanningsreformen, men en ting du som leser ikke bør gå 

glipp av er Fagpolitisk Råd og Johannes Finden sin artikkel om 

situasjonen i Jemen. Spennende lesning! 

Selv om dette er mitt siste nummer som redaktør betyr ikke 

det at dette er det siste jeg gjør i redaksjonen. Jeg ser fram til 

nye oppgaver og nye roller for å spille Hanne Sofie så god som 

mulig. Det blir nok fortsatt et lite preg av Magnus på noen 

av artiklene. Er du flink så finner du kanskje dimmetrikset 

mitt i en av artiklene også. Skolehverdagen er også travel om 

dagen, i disse tider før påske er det selvfølgelig mye prøver og 

innleveringer å gjøre. Desto deiligere blir det å ta påskeferie 

og komme seg hjem til familie og venner, før turen bærer 

videre til fjells og påskefeiring. 

Dette var alt fra meg for denne gang, håper alle får en fin 

påske og koser seg med Dogwatch, uavhengig om du er på 

vakt eller sitter hjemme i godstolen. 

God lesning! 

Dogwatch er et organ for Sjøkadettforeningen av 1898 Valkyrien. 

Alle innlegg står for forfatterens regning og må ikke tolkes som 

Sjøkrigsskolens eller Valkyriens offisielle oppfatning. 

Ønsker du å skrive i Dogwatch? En side er 500 ord og en dobbelside 

er 1000 ord. Har du spørsmål er det bare å ta kontakt med en i 

redaksjonen. 

Bladet trykkes i 4 årlige utgaver. Denne utgaven er på 600 

eksemplarer og distribueres i hovedsak på Sjøkrigsskolen, samt til 

andre avdelinger i Forsvaret. 

Alle henvendelser rettes per mail til Dogwatch-redaksjonen 

dogwatch@valkyrien1898.no 

Foto på forsiden: 

Frederik Ringnes/ Forsvaret 

Lars Sundberg/ Statsraad Lehmkuhl 

Julia Kalvik / Forsvaret

Avtroppende 

president 

har ordet... 

Venner av Valkyrien 

Dimmelenka har de siste ukene blitt kortere og kortere, og i skrivende stund har jeg 

ikke flere kuler igjen. Årets generalforsamling er avholdt og det nye styret er allerede 

godt i gang. Det har vært vemodig å gi stafettpinnen videre samtidig som jeg begynner å 

innrette meg en skolehverdag med vesentlig mer fritid. Det gjør det også enklere å gi fra 

seg ansvaret til noen du vet vil levere. Berge Prytz imponerte virkelig i løpet av året som 

har gått og sammen med resten av styret så er jeg overbevist om at Valkyrien er i gode 

hender. 

Et lite tilbakeblikk den siste tiden viser at aktiviteten i foreningen fortsetter i et høyt 

tempo. Siden sist så har det blitt arrangert UMC – Ultimate Makker Challenge, en bedre 

middag i Valhall med øl-smaking, Afterskifest, torsdagsquiz og så er midtukekampene 

tilbake på skjermen i Valhall. Det skal også sies at vi gikk på et knepent, men desto mer 

ergerlig tap mot Krigsskolen. Marginene var ikke med oss og undertegnede var selv med å 

tape to idretter på målforskjell. Et forsmedelig tap som må revansjeres neste år så gjengen 

på Krigsskolen kommer seg ned på Jorda igjen. Tross tapet så var det flere lyspunkter. 

Svømmelaget tok tilbake tronen fra i fjor og var i en helt egen liga der de vant samtlige 

etapper! Høydepunktet på NAKA var likevel Battle of the Bands på John Dee. Der var 

Torpedo i en klasse for seg selv. Til slutt vil jeg takke all Villmenn som tok turen over og 

lagde liv og røre på NAKA. Det er ingenting som er mer moro enn å bli jaget frem av sine 

egne. 

Veien videre fram mot sommeren skal Berge få lov til å ta seg av, men jeg må minne dere 

på å sette av fredag 6. april. Da lover jeg sang, dans og forhåpentligvis noe latter under 

årets Ankerøl! 

Tilslutt vil jeg gjerne få gi en siste takk til samtlige i mitt eget styre. Det har vært et utrolig 

minnerikt år med både gode og langtekkelige diskusjoner. Jobben og innsatsen som legges 

ned er uvurderlig for foreningen. Vi har likevel bare utgjort en liten del av den innsatsen 

som Valkyrien bæres videre på. Valkyrien hadde ikke vært så velfungerende som den er 

i dag uten alle dere som har tatt på dere ansvaret for arrangementer, sittet i staber, vært 

oppmenn og ildsjeler. Tusen takk for innsatsen! Dere fortjener en stor klapp på skuldra og 

jeg håper dere fortsetter å by på dere selv. 

Helt avslutningsvis så vil jeg takke Berge for året som har gått og ønske han og styret 

lykke til i året som kommer. Gi gass, smil og nyt det. 

Tusen takk for meg, det har vært utrolig gøy! 

Ole Petter Schøyen 

Avtroppennde President Valkyrien 

”Ex unitate vires” – ”fra fellesskap kommer vekst”

Presidenten 

har ordet... 

Kjære venner av Valkyrien! 

Jeg vil starte med å si at det er en ære å bli valgt inn som president for foreningen. Ole 

Petter har gjort en god jobb det siste året og det er med stor respekt og ydmykhet jeg tar 

over etter han. Jeg har fått med meg mange flinke folk inn i det nye styret og har troen 

på at vi vil gjøre et godt arbeid i å videreføre Valkyriens formål og tradisjoner. 

Det har vært veldig lærerikt å sitte som visepresident det siste året og jeg har gjort meg 

mange erfaringer som jeg vil ta med meg inn i min nye rolle. I det nye styret er vi allerede 

godt i gang med å planlegge året som kommer og det er gøy å se hvordan det nye 

styret raskt kommer seg inn i driften av foreningen og begynner å se på muligheter og 

utfordringer i tiden som kommer. 

Vi står mye usikkerhet i vente med tanke på hvordan den nye utdanningsreformen vil se 

ut og det er en spennende periode å få være med å påvirke det som skjer. Selv om det vil 

skje store forandringer og mye som blir annerledes er jeg ikke i tvil om at foreningen vil 

bestå og fortsette det gode arbeidet med å samle medlemmene, ta vare på tradisjoner og 

opprettholde humør og engasjement blant kadettene på skolen. Allikevel stiller det krav 

til at vi i styret må tenke nytt og være forberedt på hvordan vi skal ta imot og integrere 

de nye kadettene best mulig. 

Tempo i foreningen er som vanlig høyt og i perioden frem til sommerferien kommer 

arrangementene på løpende bånd. I skrivende stund er det kort tid til kadetter fra både 

andre og tredjeklasse tar til gatene i Bergen for å samle inn penger til Kreftforeningen, 

et bidrag vi vet blir meget verdsatt av de som trenger det. Videre kommer det flere 

store arrangementer som Ankerølet, Hemsedalsturen, SKSK stafetten og Valkyriens 

Lederskapssymposium i løpet av kort tid. Det blir gøy å se hva LOG-3 har funnet på til 

showet sitt, og er det en klasse jeg har troen på at kan lage liv på scenen så må det være 

dem! Samtidig begynner ting å falle på plass for lederskapssymposiet 19. April. Tema for 

årets symposie er interkulturell ledelse og vi håper det vil kunne være med å gi faglig 

påfyll og skape grobunn for debatt. 

Avslutningsvis vil jeg få benytte anledningen til å takke av det gamle styret. Dere har 

gjort en kjempeinnsats i året som har vært og jeg sitter igjen med mange erfaringer og 

gode minner. 

Berge Kierulf Prytz 

President 

”Ex unitate vires” – ”fra fellesskap kommer vekst”

Dogwatch nr. 1 2017 

Sjef FHS 

har ordet... 

Kjære kadetter. 

Først vil jeg si takk til studentforeningen for invitasjonen til spalteplass i Dogwatch. Det 

er mange år siden jeg også var kadett på Sjøkrigsskolen. Jeg minnes vagt at Dogwatch 

den gang var mest opptatt av å kjempe for kiosken som lå i «gamle internatet» og hvem 

som hadde gjort hva på fest. Det var rett og slett vårt eget Se og Hør. Etter å ha lest litt 

i de nyere tiders utgaver er det en glede for høgskolesjefen å konstatere at kadettenes 

perspektiv har utviklet seg. 

Utvikling er viktig 

Uten utvikling blir vi ikke bedre. Ta en titt i jubileumsboken og dere vil se at utvikling 

og endring har pågått kontinuerlig i 200 år. Jeg vet at utdanningsreformen medfører 

usikkerhet. Kanskje spesielt for de ansatte ved skolen. Det har jeg respekt og 

forståelse for. Det er i tillegg en stor stolthet både ved Sjøkrigsskolen og i Sjøforsvaret 

for utdanningen slik den er i dag. Denne følelsen tror jeg er like sterk ved de andre 

krigsskolene og grenene. Når det er sagt, så ønsker jeg å være krystallklar på at Forsvaret 

verken har økonomi til, eller tillatelse fra våre folkevalgte til å fortsette som før. Forsvaret 

bruker for mye penger på utdanning. Langtidsplanens mål er å styrke den operative evnen. 

For å bidra til dette må vi gjøre ting litt annerledes. Det betyr ikke at offiserene vil bli 

dårligere. I tillegg skal vi ikke undervurdere hva god seleksjon har å si for sluttresultatet. 

Utdanning i Forsvaret er anerkjent 

Hele 81% av norsk ungdom har et godt eller meget godt inntrykk av Forsvaret. Hele 6 av 

10 innbyggere i Norge sier at de vil anbefale utdanningene våre til andre, uavhengig av om 

de har militær erfaring selv. Jeg vet ikke om andre etater eller utdanninger som har et så 

godt omdømme blant de unge. 

Fortsatt god utdanning 

Forsvaret trenger å beholde den gode annerkjennelsen som vår utdanning har i samfunnet. 

For dere ligger det også en betydelig egeninteresse i dette. For å underbygge påstandene 

vil jeg bruke tre argumenter. For det første må vi beholde vår popularitet hos de yngste for 

fortsatt å kunne rekruttere godt og kunne selektere på de øverste hyllene blant årskullene. 

Fremtidig ledelse av Forsvaret hviler på dette. For det andre så vil de nye kadettene en dag 

bli mennesker dere skal lede, jobbe sammen med og stole på. Da er hvem vi har rekruttert 

og selektert inn svært viktig. Mitt tredje argument er at det faktisk er deres egen CV som 

også blir diskreditert hvis noen snakker ned omdømmet til utdanning i Forsvaret. 

Fremtidig utdanning vil bli veldig god. Noe vil bli annerledes, men Sjøkrigsskolen skal 

fortsatt ha dyktige ansatte. Vi skal fortsette å utdanne gjennom en god kombinasjon av 

teori og praksis. Til slutt vil jeg understreke at hvis vi ser at det er ting som ikke fungerer 

hensiktsmessig i den nye utdanningen, så skal vi justere og tilpasse det. Ingenting er 

hogget i stein. Vi skal i likhet med tidligere år, fortsette å utvikle oss. 

Med vennlig hilsen 

Louise K. Dedichen 

Kontreadmiral 

Sjef Forsvarets høgskole 

6


Sjefen 

har ordet... 

Dagens utdanning er utvilsomt noe av det beste som har vært gitt ved Sjøkrigsskolen. 

Ja muligens den beste noensinne. Som skolesjef skulle jeg gjerne fortsatt med denne 

modellen og med den samme bemanningen. Dessverre er ikke det de rammefaktorene 

vi har fått tildelt for ny utdanningsreform. Vi skal kutte i lengde på utdanningen, i antall 

ansatte, og lønn for kadetter skal reduseres til 1G. Dosent Andreassen hevdet i et 

leserinnlegg at utdanningsreformen er kostnadsdrevet. Dette er jeg enig i. Tanken med 

den nye reformen er utvilsomt å spare penger i utdanningssektoren, for å øke kampkraft 

på de operative enhetene. Dette er det vanskelig for en offiser å være uenig i. Det er 

likevel en grense for hvor liten organisasjonen på land kan være, uten at dette går kraftig 

ut over den operative kampkraften. Denne balansegangen er vanskelig å bestemme. 

Det er derfor en styrke at skolen selv har ledet arbeidet med innhold i ny utdanning ved 

SKSK. Da har vi selv hatt kontroll på, og fått bestemme, hva som skal prioriteres i den 

nye modellen. 

Hvordan blir så den nye utdanningen ved skolen? Det vil fortsatt bli gitt en tre-årig 

bachelor utdanning med fordypning i de linjene som finnes i dag. I tillegg vil utdanningen 

fortsatt tilfredsstille kravene til de høyeste maritime sertifikater, og kravene til ingeniør 

blir oppfylt for de tekniske linjene. En del av utdanningen til de tekniske linjene og for 

logistikk linjen, skal settes ut til det sivile skolesystemet. Dette gjelder kun fag som det 

sivile høyskolesystemet allerede gir undervisning i. Når det gjelder de de militære fagene 

vil fortsatt SKSK selv forestå undervisning i disse. 

Hovedtrekk i dagens profesjonsutdanning, med tilhørende teori, passer etter min 

vurdering godt til fremtidige behov. Fremtiden vil likevel kreve en ny øvingsrekke, 

både for å tilpasse den til den nye utdanningsmodellen, men og for å være relevant 

til morgendagens scenarioer. Vi må unngå å planlegge for gårsdagens krig. SKSK 

har allerede et prosjekt gående, finansiert av SST, for å se på Sjøforsvaret i 2040. 

Dette prosjektet vil være en viktig bidragsyter til å utvikle aktuelle scenarier, både til 

undervisning og øving i årene fremover. På materiell siden vet vi hva som kommer de 

nærmeste 10 - 15 år. Nye U-båter, autonome minesystemer, nye Kystvakt-fartøyer og 

ny overflatekapasitet må utvikles. Dette må være grunnlaget for den faglige teoretisk 

undervisning i årene frem mot 2030. Da får vi forskningsbasert relevant undervisning, 

tilpasset det personellet som skal betjene og lede de operative enhetene om 5 – 10 år. 

Vår jobb er nå å få den nye utdanningsmodellen til å fungere optimalt. Det både skal og 

må vi få til. Heldigvis vil skolen fortsatt ha god fag kompetanse, selv om den er liten og 

sårbar. Vi vil ha 3 – 3,5 år til disposisjon, og disse årene skal vi benytte godt. Vi har et 

svært godt utgangspunkt ved å kunne rekruttere blant de beste ungdommene i landet. 

Det har vært, og vil fortsatt bli en viktig forutsetning til god og relevant utdanning på 

SKSK. 

Sigvard Sandvik 

Kommandørkaptein 

Fungerende sjef SKSK 

7

GARPCITY.NO 

Hvem redder deg 

hvis du får 

hjertestans nå? 

Hvert år dør mer enn 2500 personer 

i Norge av plutselig hjertestans. 

Mange flere kunne overlevd med en 

hjertestarter. 

illustrasjonsfoto: shutterstock 

Kampanjetilbud på 

Norges mest solgte 

hjertestarter! 

NÅ 9.990,- 

Eks mva. 

12 488 inkl. mva 

Tilbudet inkluderer bæreveske. 

• Passer alle typer bedrifter. 

• Svært brukervennlig, med norsk tale. 

• Robust og vedlikeholdsfri. Tåler fukt og støv. 

• Den fremste teknologien innen defibrillering. 

• CE og FDA godkjent. 

• Markedets beste garanti på hele 10 år. 

Bestill i dag! 

Tlf: 56 12 37 00 

Internett: www.rødekorsførstehjelp.no E-post: post@rodekorsforstehjelp.no

NAVN: ALF HERMAN SOLLIEN 

KLASSE: OM 1 

DU SKAL PÅ FERIE MED JAN O, HVOR DRAR DERE? 

TIL ET STEDSNAVN MED MANGE R´ER 

HVA ER DITT BESTE SKSK-MINNE? 

DET AT TRYM VALVATNE STILTE 11 KASSER PILS I 

VALHALL PÅ EN TORSDAG I 0. HADDE VÆRT MITT 

BESTE MINNE DERSOM JEG HADDE HUSKET DET 

HVA SKAL DU KJØPE MED DEN FØRSTE FOST- 

LØNNA? 

FØRERKORT 

SNAKKER DU MED FREMMEDE I HEISEN? 

IKKE FAEN 

NAVN: ANNA BJELLAND 

KLASSE: LOG 1 


ESCAPE ROOM. SÅ KUNNE VI SETT, DA, OM HAN 

HADDE KLART Å BOYDE SEG UT AV DEN! 


SJØRØVERTOKTET. NEI! DA MARIA SPYDDE PÅ LO 

SIDE AV STATSRAADEN. 


LØNNA? 

BOLIG PÅ SETERMOEN, SØTPOTETFRIES OG 

LØKRINGER 


JA 

NAVN: KRISTOFFER FLATVAL 

KLASSE: OM 2 


ROLIG FERIE PÅ MANILLA OG FLUSST MED 

PARAPLYDRINKER 


LØNNA? 

ROLEX 


KRISTIAN NILSEN SOM BRANT NED TELT PÅ BOYD 


SELVSAGT. DET KLEINESTE SOM FINNS ER NÅR DET ER HELT 

STILLE. 

NAVN: MARIA JENSEN 

KLASSE: OM 1 


KANSKJE PALESTINA, JEG SER FOR MEG AT HAN 

KUNNE KOST SEG DER 


LØNNA? 

VASKEMASKIN OG GARDEROBESKAP 


ØVELSE BLINDLEIA 


BARE HVIS JEG MÅ 

NAVN: KRISTOFFER FURE 

KLASSE: LOG 2 


EN PLASS I TRANSSIBIR HVOR KOMMUNISMEN 

FORTSATT LEVER 


DA BROBERG ROMANTISK SVARTE JA ETTER AT 

EG SPURTE OM HAN VILLE BLI MAKKEREN MIN PÅ 

BJØRN WEST. DET VAR EN BEDRE OPPLEVELSE 

ENN MITT FØRSTE KYSS 


LØNNA? 

EG VILLE LAGT UT FOR EN ROMANTISK ULTRA- 

LAVBUDSJETTS BUSSFERIE I ITALIA MED BROBERG. 

HØYDEPUNKTET MED TUREN VILLE NATURLIGVIS 

VÆRE Å, I ETTERKANT, BE OM TILBAKEBETALING PÅ 

VIPPS 


EG TAR TRAPPA

Kulinarisk aften i 

Valhall 

Tekst // Erlend Juvsett OM 2 

Foto // Magnus Martinusen ED 2 

Et tredvetalls kadetter 

kom til duk og dekket 

bord i Valhall en 

fredagskveld i januar, og for en 

start på semesteret! Fjorårets 

suksess der messeformannen 

inviterte til en kulinarisk aften 

i regi av Torbjørn fra kjøkkenet 

krevde en gjentakelse, og vi 

er farlig nærme å lage en ny 

tradisjon. Under følger en 

gjengivelse av kvelden så godt 

det lar seg gjøre for leseren 

som kun har den visuelle 

sansen tilgjengelig, mens 

deltakarene fikk godte seg på 

flere fronter. 

Som nevnt kom de rundt 30 påmeldte 

kadettene til et meget koselig og 

stemningsbetont Valhall, og var dertil 

staset opp i klesveien. Langbordene 

ble raskt fylt opp etter en kort 

mingling med velkomstdrinker, her 

skulle det nemlig vise seg at det 

var ingen tid å miste. Torbjørn fra 

kjøkkenet og Tina Bertelsen fra 7 Fjell 

Bryggeri introduserte programmet 

for kvelden, hvor de skulle ta oss 

gjennom 7 retter akkompagnert av et 

passende øl. Kombinasjonene var ikke 

utprøvd på forhånd, og det var duket 

for tilbakemeldingsseanser etter hver 

rett, og man kunne vel knapt bedt om 

et bedre publikum for akkurat denne 

aktiviteten. 

Først ut en forrett; Reker med 

ostechips, med følge av en Småtøs, 

ikke helt ukjent for stamgjester i 

Valhall. En samlet gjeng gir tommel 

opp, og Flatval smeller til med 

kveldens første ordspill: «Ostechipsen 

gjorde retten mer SPRØ, på en 

måte!». 

Videre fulgte en sushi, hvorpå 

undertegnede fulgte opp Flatval og 

erklærte at dette var helt rått. Berg- 

Nielsen påstod at han kunne kjenne 

smaken av mango i ølen som fulgt 

med retten, og var dermed kveldens 

første ølkjenner. Han skulle ikke bli 

alene om denne statusen.

Neste rett var relativt enkel, asparges 

med hollandes-saus, men det stod 

ikke på smaken av den grunn. På 

dette tidspunktet har Berg-Nielsen 

nærmest startet en bevegelse, og 

Valhall består nå utelukkende av 

drevne ølkjennere og mateksperter 

som har godt belegg for å uttale seg i 

det vide og brede om hvorvidt retten 

var «pirrende» eller «ikke helt i stil». 

Like fullt fortsetter festen, og Torbjørn 

innleder neste rett med følgende 

«Kalorier, da teller me ikkje, dei spise 

me! Eg har til dags dato ikkje funni 

ein kalori som ikkje smaka godt». 

Han fikk forøvrig rett da tallerkener 

med laks og blåskjellsaus ble satt 

på bordet, her var ekspertvalget 

jevnt over fornøyd. Det ble forøvrig 

også servert en ny øl fra bryggeriet 

som hadde sin premiere i Valhall, 

«Hallaien», denne ble også godt tatt 

imot. 

Stemningen har nå blitt særs god 

i Valhall, og latteren sitter løst når 

Torbjørn for n’te gang konsekvent 

omtaler Tones medbragte drikkevarer 

som «pils», noe som muligens gikk på 

æren løs. Kyllingbryst med konfisert 

(ikke konfiskert) gulrotpurè ble 

godkjent av en gjeng som på dette 

tidspunktet så seg selv berettiget til å 

dele ut Michelin-stjerner. 

Indrefilet av okse servert med 

trøffelsaus er siste rett før desserten, 

og Berg-Nielsen har smakt frukter i 

hvert eneste øl siden rett nummer to. 

Artikkelforfatteren hadde klart 

mesterstykket å dobbeltbooke 

denne kvelden, og måtte ta med 

seg desserten i hånden på vei 

ut døren, en rimelig formidabel 

sjokoladefondant, og rakk så vidt å 

smake på kveldens siste øl. Det var 

ikke mindre godt av den grunn. En 

time på overtid, og rimelig mette 

på en god opplevelse, ble kvelden 

avsluttet med en selskapslek som 

undertegnede dessverre kun fikk høre 

rykter om. VI lar det bli med det. 

Om dette høres ut som en kveld du 

kunne tenkte deg å oppleve er det 

bare å følge med på tavlen utenfor 

Vinland i tiden fremover, for dette 

ser ut som et arrangement som er 

kommet for for å bli!

Rabatt 

i utvalgte butikker 

og restauranter 

Gratis 

kundeprogram 

med PC/Macforsikring! 

Ta i bruk din mest lønnsomme 

medlemsfordel 

Som studentmedlem i Krigsskoleutdannede offiserers landsforening kan du 

være trygg på at du til enhver tid har en av Norges beste bankavtaler. Du får 

svært gode renter på lån og sparing, gratis PC/Mac-forsikring, reise- og 

avbestillingsforsikring og en rekke andre fordeler. 

Du når oss også på eget VIP- telefonnummer; 409 05550. 

Les mer og bestill på 

danskebank.no/akademikerstudent

I want 

you 

Tekst & foto// Kristoffer Fure 

LOG2 

NOCA 2018 avholdes i 

Turku,Finland, fra 1. til 5. 

august. Sjøkrigsskolen har 

et ønske om å bringe en 

særdeles god delegasjon og 

heiagjeng over til Saunalandet. 

Intensjonen er krystallklar: 

Vinn alt som vinnes kan og 

lag et forrykende show på 

sidelinjen! 

NOCA kommer til å være 

en knallbra start på neste 

semester. Men husk: August 

kommer før vi aner det! 

Treningstider for NOCA-idrettene 

Svømming: 

Torsdager kl. 1800-1900 (MTA) 

VIL Atlet - Tautrekking, NCC og Viking Challenge: 

Onsdager kl. 1900 – 2030 (MTA) 

Volleyball: 

Tirsdager kl. 1630 – 1800 (Idrettshall) 

Fotball: 

Mandager kl. 2100 og Torsdager kl. 1615 (Fotballbanen) 

Løping: 

Tirsdager kl. 1700 – 1800 (Portvakten) 

Tiden vi har til å gjøre våre lag 

best mulige er begrenset, og 

derfor er vi avhengige av at DU 

forsterker de respektive lagene 

som skal reise til Finland. 

Hvem vet, kanskje er det 

nettopp du som skal forsvare 

Sjøkrigsskolen og Norges ære i 

Saunaland? 

Spørsmål og henvendelser 

angående NOCA kan rettes til 

Kristoffer Fure i LOG-2, eller 

resten av staben.

Marineoffiserens leseliste 

Tekst & foto// Erlend Juvsett 

OM2 

Hæren har det, United States Marine Corps har det, men 

Sjøkrigsskolen har det altså ikke; Sjefens Leseliste. I 

de to nevnte avdelinger holder sjefen en offisiell liste 

over litteratur som vedkommende mener er lesverdig for sine 

undergitte i avdelingen. Livet er kort, det er ikke alt en rekker 

å erfare selv, og da er det nyttig å bygge på andres erfaringer 

og betraktinger. Leselisten som er satt sammen her er hentet 

fra staben på Sjøkrigsskolen, og er ment som et supplement 

til pensumlister for de som er interessert i å utvide sin innsikt 

i sjøkrigen, maritim historie, og ledelse. Den er selvsagt også 

ment å være til gode for resten som også går kledd i blått til 

daglig. God lesning! 

Iron Coffins 

- Herbert Werner (2002) 

Werner tjenestgjorde på tyske ubåter 

under hele annen verdenskrig, og 

steg i gradene fra menig til kaptein. 

Biografien tar for seg denne reisen til 

en av de få tyske ubåtmennene som 

overlevde fra krigens start til slutt, 

og gir dermed et unikt innsyn i denne 

delen av krigen. 

PS: Ikke bare for kommende ubåtmenn. 

One Hundred Days 

- Admiral Sandy Woodward (1992) 

Admiralen ledet britenes flåtestyrke 

under Falklandskrigen, og denne 

boken gir et godt innblikk i hans 

opplevelser og erfaringer fra denne. 

Man får et godt grunnlag for å 

forstå fellesoperasjoner, amfibiske 

operasjoner, overflate til luftoperasjoner, 

anti-ubåt-operasjoner, 

og ikke minst de dilemma admiralen 

stod ovenfor i sin beslutningstakning. 

Den tredje mann 

- Ragnar Kvam (1997) 

Boken skildrer polarhelten 

Hjalmar Johansens liv og skjebne 

i spenningsfeltet mellom Fridtjof 

Nansen og Roald Amundsen. Etter 

Sydpolekspedisjonen med Amundsen 

ble Johansen framstilt som mytterist, 

men her fortelles en annen versjon 

av hendelsene.Her ser man hvordan 

ulike personligheter og lederstil innad 

i en gruppe under sterkt press kan 

skape ulike resultater. 

Papillon 

- Henri Charrière (1969) 

Selvbiografien tar for seg Charrières 

fjortenårige opphold og til slutt flukt 

fra Djeveløya, Frankrikes fangekoloni 

i Fransk Guyana. En historie om 

verdien i å aldri gi opp håpet og 

hvordan viljen til å lykkes kan 

overvinne det meste. 

Silkeveiene 

- Peter Frankpoan (2015) 

Silkeveiene gir et nytt syn på 

verdenshistorien slik vi i Vesten har 

blitt lært, og flytter i stedet fokuset 

lenger øst. Denne kan utfordre ditt 

verdenssyn, og samtidig forklare 

hvorfor vi ser flere vedvarende 

konflikter i verden i dag. 

Sapiens 

- Yval Noah Harari (2011) 

Forfatteren tar for seg 

verdenshistorien på artsnivå, og gir 

et overordnet innblikk i hvordan 

mennesket fungerer. Den svarer på 

spørsmål som hvorfor mennesket er 

den dominerende arten, og hva som 

gjør at vi samarbeider. Denne er for 

deg som aldri blir lei av å lese om 

team og samarbeid.

Fleet tactics and coastal 

combat 

- Wayne Hughes (1991) 

Tittelen sier det meste her, hvor 

forfatteren tar med seg et historisk 

perspektiv på hvordan overflate- og 

luftkrigen kan utkjempes. Den tar 

for seg hvorfor sjøkrigen er offensiv 

av natur, og at for å vinne må man 

angripe effektivt først. Andreutgaven 

av boken har også tatt høyde for 

missil- og informasjonskrigen i nyere 

tid. 

The rules of the game 

- Andre Gordon (1996) 

Gordon tar utgangspunkt i 

Jyllandslaget under første 

verdenskrig, og setter søkelyset på 

hva som skjedde med “The Nelson 

Spirit“ i tiden etter slaget ved 

Trafalger og frem til Jyllandslaget. 

Dette er anbefalt for enhver som 

er interessert i hva betydningen av 

organisering og ledelse har å si for å 

vinne første trefning i sjøkrigen. 

Royal Navy Officers Pocketbook 

- Royal Navy (1944) 

Dette er en “oppskrift“ fra Royal Navy 

på hvordan å lede et krigsskip, litt som 

“Soldaten i Felt“ her til lands tidligere. 

Prinsippene i boken kan være fruktbar 

for de fleste, spesielt når en tar i 

betraktning at boken ble skrevet 

mens Strobritannia fortsatt var i krig. 

Turn the ship around 

- David Marquet (2012) 

Den tidligere ubåtsjefen fra den amerkianske 

marinen beretter om hvordan han implementerte 

oppdragsbasert ledelse på et fartøy hvor dette 

slettes ikke var praksis. Hans manlgende trening 

på atomubåter, kombinert med den udisplinerte 

besetningen, skapte farlige situasjoner. OBL 

ansvarliggjorde hver enkelt om bord, og gjorde 

skip med besetning til et av marinens beste. 

On killing 

- Dave Grossmann (1996) 

Psykologen og offiseren D. Grossman tar for seg 

et tungt tema på en lettfattelig måte i denne 

boken når han gjennom forskning og intervjuer 

prøver å avklare hva som gjør oss i stand til å 

drepe - og leve med det i ettertid. Dette er helt 

sentralt å ha et forhold til og kunnskaper om i vår 

profesjon. I Sjef Hærens leseliste fra 2013 regnes 

dette som så grunnleggende at den er anbefalt 

ned til enkeltmannsnivå. 

Mange av bøkene på denne listen er å finne på 

Sjøkrigsskolens bibliotek, og om den ikke skulle være det 

er betjeningen mer enn behjelpelig med å få anskaffet den. 

For deg som ikke har tilgang finnes det nok av løsninger der 

ute, fra bilbioteket til internettet. Listen er på ingen måte 

komplett, og kan bare utvides ved hjelp av dere som lesere. 

Har du et forslag til en bok du mener fortjener en plass i 

Marineoffiserens Leseliste kan du sende inn dine forslag til 

Dogwatch sin redaksjon.

Vi jobber 

for deg 

OG 

DIN 

FREMTID 

KAFO Lokalstyre SKSK

NOF VERVEKAMPANJE 

Verv en venn – få en klokke! 

Klokken er av typen Suunto Core Regular Black, 

og er levert av vpg.no. I tillegg er alle som verver og 

de som melder seg inn i perioden med i trekningen 

av et reisegavekort fra Ving (LO Favør) på kr 5000,- 

For å få registrert dine vervinger må du gjøre følgende: 

● 

● 

● 

● 

Benytt innmeldingsblanketten eller elektronisk innmelding og verv en kollega. 

Skriv opp navnet ditt under «ververs navn». 

Den du verver må være i aktiv tjeneste og motta lønn fra Forsvaret. 

Max 1 klokke pr. person. For andre vervepremier se nof.no. 

FOTO: COLOURBOX 

Kampanjeperioden varer fram til 10. april 2018.

Gode erfaringer fra Naval Academy 

Lurer du på hvordan 

krigsskole-livet er i 

andre land? Ser du ikke 

gevinsten av å søke nye 

opplevelser utenfor Norges 

grenser? Eller føler du deg 

pliktet til å lese hvert eneste 

ord i Dogwatch? Uansett 

hvilken kategori du befinner 

deg i, skal jeg i denne 

artikkelen prøve å overbevise 

deg om å søke nye utfordringer 

i multinasjonale omgivelser. 

astronaut), Madeleine Albright (tidl. 

Secretary of State), general James 

Conway, Steven Reinemund (tidl. CEO 

for Pepsi), H.R. McMaster (National 

Security Advisor), Dick Cheney (tidl. 

visepresident for USA), og Simon 

Sinek (ledelses-guru). 

Mengden kjente ledere var det 

derfor ingenting å si på. Bak store 

og pompøse ord, lå også enorme 

mengder visdom som kunne gi meg 

fjorten A4-sider med notater. Noe 

av det som gikk igjen var viktigheten 

av mentorering og mangfold på 

arbeidsplassen. 

Utover konferansen i seg selv, var 

kanskje noe av det mest spennende 

å oppleve livet som kadett ved USA 

sin versjon av Sjøkrigsskolen. Jeg ble 

forlagt på et eget kasernerom, og 

hver dag stod jeg opp for å delta på 

morgenoppstilling klokken 0700. 

I januar var jeg så heldig å få 

representere Sjøkrigsskolen på Naval 

Academy Leadership Conference 

(NALC) ved United States Naval 

Academy (USNA). Konferansen varte 

i fire lange dager med «Breaking 

Barriers: Obstacles are opportunities» 

som tema. 

I løpet av konferansen fikk jeg 

mulighet til å høre flere kjente 

personligheters perspektiv på ledelse. 

Blant dem var Jerry Linenger (NASA 

Smarte løsninger på begge sider av dammen.

Deretter gikk turen til King’s Hall 

hvor skolens 4500 kadetter spiste 

samtidig. Maten var frityrstekt 

lenge nok, men kadettene virket 

storfornøyde. Under konferansen 

fikk jeg også snakket med en god del 

internasjonale kadetter fra Japan, 

New Zealand, Indonesia, Danmark, 

og mange flere. Jeg hadde med meg 

en personlig eskorte under hele 

oppholdet som viste meg det jeg ville 

se. Kadettene ved skolen var meget 

vennlige og jeg sitter igjen med et 

inntrykk av en rutinert institusjon 

med mange smarte kadetter. 

Alt i alt var jeg storfornøyd med 

å få oppleve både kadettlivet og 

konferansen. Jeg fikk vekslet bøker 

med general John F. Sattler og fikk 

signerte bøker av Simon Sinek. Det er 

heller ikke hver dag man får stille et 

spørsmål foran fire tusen mennesker 

til et panel med Dick Cheney, general 

Conway, og Madeleine Albright. Jeg 

rakk selvfølgelig også å representere 

Sjøkrigsskolen i Downtown Annapolis 

på kveldstid der forventningene var 

store til en norsk viking. 

Husk å søke når muligheten dukker 

opp! 

Fun facts 

USNA ble grunnlagt i 1845 i Annapolis, der den fortsatt ligger i 

dag. 

Det er omtrent 4500 kadetter ved skolen. 

Utdanningen varer i fire år hvor skolen tilbyr 25 ulike bachelorgrader 

innen vitenskap. 

Kadettene ved USNA kalles Midshipmen. 

Man må være under 23 år for å få skoleplass. 

Med unntak av fellesferier får kadettene ikke lov til å forlate 

skoleområdet unntatt i helgene. 

Kadetter på første året må bære uniform utenfor skolen. 

Kadetter på første året må kalle alle andre kadetter «sir» eller 

«miss»/«mam». 

Kadetter på første året må si «Go Navy» eller «Beat Army» hver 

gang de runder et hjørne inne i et bygg. Ja, hver gang i ett år! 

Kadettlønnen ligger på 100 til 700 USD i måneden, avhengig av 

hvor lenge du har vært kadett.


Tekst // Tommy Krabberød Kommandørkaptein 

PPT // Dekan Sjøkrigsskolen Kommandørkaptein 

Når dette kommer på trykk 

har kadettene i GOU 1 

akkurat gjennomført øvelse 

Boyd hvor schwerpunktet 

er agility. For meg ble dette 

schwerpunktet viktig da jeg 

fikk spørsmålet om å beskrive 

“den nye krigsskolen”. For et 

aspekt er hvordan de formelle 

rammene for utdanningene i 

den nye Sjøkrigsskolen ser ut 

per mars 2018, men hvordan 

kommer utdanningen egentlig 

til å bli? Kommer vi til å være 

villige til å teste ut nye måter 

å utdanne på eller ender vi 

opp med samme innhold, men 

presset inn på kortere tid? 

I denne artikkelen skal jeg 

først beskrive rammene for 

utdanningen og så dele noen 

tanker om det innholdsmessige 

spørsmålet. 


I en pressemelding datert 4. juli 2016 

fra Forsvarsdepartementet heter 

det at Regjeringen vil «reformere 

utdanningssystemet og skape 

bedre kvalitet i utdanningen» 

(Forsvarsdepartementet, 2016, 

se også Forsvarsdepartementet 

2015). Begrunnelsen fra daværende 

forsvarsminister Søreide er 

upåklagelig: «Et relevant forsvar 

har riktig kompetanse til å løse 

oppdraget. Kravene til kompetanse 

er i stadig endring, og det er derfor 

viktig at Forsvaret har et fleksibelt 

utdanningssystem med robuste 

fagmiljøer». 

I tillegg til en kvalitetsøkning var det 

også en tydelig uttalt målsetning 

om å spare penger, ca. 500 millioner 

kroner. De sentrale midlene for å 

nå målet var mer felles utdanning, 

mer modulbasering og økt sivilt 

samarbeid. Siden da har det gått slag 

i slag. 1. august 2018 skal Forsvarets 

høgskole, som krigsskolene nå er 

en del av, være klar til å ta imot nye 

elever på den nye ordningen. 

Første semester blir felles for alle 

som skal gå en krigsskoleutdanning. 

Semesteret består av fire moduler av 

7,5 studiepoeng. Første modul heter 

«grunnleggende offisersferdigheter», 

andre modul heter «offiseren og 

staten», tredje modul heter «offiseren 

og krigen» og fjerde modul heter 

«offiseren som leder». 

Elevene på den nye krigsskolen 

skal primært rekrutteres direkte fra 

det sivile, sånn at hensikten med 

de fire modulene er å gi elevene 

grunnleggende ferdigheter i alt fra 

sanitet til Fis-Basis, for så å gradvis 

øke forståelsen av hva den militære 

profesjon innebærer av forventninger 

og utfordringer. Hvilken rolle har 

Forsvaret i den norske staten? Hva 

forventer samfunnet av offiserene? 

Dernest er ambisjonen å rette blikket 

mot «krigens krav», hvilke erfaringer 

har man gjort opp igjennom historien 

om hva som må til for å vinne? Hva 

må man beherske på individuelt og 

kollektivt nivå? Fjerde og siste modul 

i første semester har fokus på ledelse 

og lederutvikling, det å løse oppdrag 

sammen med andre. Hvordan få med 

seg de andre, og hvordan gjøre seg 

selv relevant, i møte med krigens 

krav. 

Etter en forhåpentligvis velfortjent 

juleferie, møter elevene til andre 

semester på sine respektive 

krigsskoler. Hensikten med andre 

semester er at elevene skal få 

kjennskap til egen våpengren 

og fortsette utdanningen i 

den konteksten. Semesteret 

består av 2 moduler, «sjø-/luft-/ 

landmaktens grunnlag» og «militær 

problemløsning». 

For sjøelevenes del vil et sentralt 

mål i andre semester være å lære 

å sette sjøbein, og det gjøres best 

om bord. Så i stedet for høsttokt, 

blir det vintertokt med Statsraad 

Lehmkuhl. I semesterets siste modul, 

militær problemløsning, vil elevene 

få kjennskap til operativ planlegging, 

operasjonsanalyse, ingeniørkunst, 

beslutningstaking og -vegring. 

Med unntak av 

fellesoperasjonsmodulen i 

femtesemester, vil elevene gå 

bransjeutdanning i de to resterende 

årene av GOU. Det vil være de 

samme linjer som på dagens ordning, 

men pr. nå er det uklart hvordan 

framtidens jeger-linje vil bli seende 

ut. En mulighet er at det blir en felles 

jegerlinje for alle forsvarsgrener. 

Operativ marine og 

marineingeniørutdanningene vil 

tilfredsstille International Convention 

on Standards of Training, Certification 

and Watchkeeping for Seafarers 

(STCW) krav til maritime sertifikater 

og ingeniørrammeplan som i dag. 

Som svar på føringen om økt sivilt 

Hva forventer 

samfunnet av 

offiserene? 

samarbeid har man valgt å prøve å 

få sivile skoler til å levere omtrent 

60 studiepoeng for den felles 

logistikklinjen, som fortsatt vil være 

i Bergen, og for ingeniørlinjene. 

Under er det plansjer som viser 

utdanningsløpene for de forskjellige 

linjene på Sjøkrigsskolen pr 28 januar 

2018. 

Hvor ny blir den nye krigsskolen 

egentlig? 

I den senere tid har det vært 

flere oppslag i media om 

utdanningsreformen. Oppslagene har 

dekket begge ytterpunkter, fra at det 

vil «skape bedre forutsetninger for 

kvalitet i utdanningen og samtidig 

redusere utgifter» (Eriksen Søreide i 

Forsvarsdepartementet, 2017), til at 

det blir en «rekordsvak utdannelse 

av framtidens sjøoffiserer» (Storebø, 

2018) 

Sjøkrigsskolen har akkurat feiret 

200 års jubileum. I en sånn setting

er det i anstendighetens navn riktig 

å ære det som har vært gjort, og 

det er kanskje ikke så rart at man 

blir bakoverskuende. I storfeiringen 

i Grieghallen hadde fokuset også 

et tydelig preg av å være rettet 

mot framtiden, oppsummert av 

statsminister Erna Solberg (2017): 

«Det er en rivende teknologisk 

utvikling på forsvarssiden(…). Verden 

blir stadig mer kompleks, og det stiller 

større krav til personellet(…). 

Personellet som skal bemanne 

stadig mer komplekse systemer 

må i økende grad være eksperter 

på sitt område. Samtidig må hver 

enkelt være kompetent på flere 

områder, og kunne tre inn i andre 

roller ved behov». Og her er vi 

ved utdanningsreformens kanskje 

mest omstridte tema. Mens det 

sies at kompleksiteten og kravet til 

ekspertise øker, kutter Forsvaret i 

lengden på offiserenes utdanning. 

Er det mulig å øke kvaliteten samtidig 

som man kutter i utdanningens 

lengde og reduserer antall lærere? 

De fleste har antakelig fått 

med seg buzzwordene fra 

utdanningsreformens start; 

billigere, bedre, og raskere. I 

strategidiskusjoner blir disse tre 

ambisjonene ofte etterfulgt av et 

disiplinerende “velg to”. 

Nå har budskapet endret seg til at 

utdanningen i Forsvaret “vil bli noe 

annet” (Oberst Henriksen, 27 nov 

2017). Og da er vi ved det boydske, 

hvor kreative er vi egentlig når 

utdanningen skal settes sammen til 

noe nytt? 

Evner vi å lage en snøscooter (Boyd, 

1976)? En vanlig kritikk av offiserer 

er at de forbereder seg til den 

forrige krigen (Murray, 2011) og fra 

spinnteorien har vi påstanden om at 

Foto: Jonny Karlsen / Forsvaret 

det å stille spørsmål ved en gruppes 

grunnleggende forståelse for hva som 

er viktig og riktig, altså rød atferd, er 

det mest krevende for en gruppe å 

håndtere (Sjøvold, 2014). 

Saken fortsetter på neste side

Selv om det er noe som heter «less 

is more» må jeg innrømme at det 

føles vanskelig å argumentere 

for at reduksjon både i antall 

lærere og utdanningslengde skal 

gi bedre kvalitet. Men gjennom å 

kna læringsutbyttebeskrivelser, 

emneplaner og så videre, bør vi evne 

å komme opp med nye ideer, nye 

øvelser, nye undervisningstema, 

nye måter å integrere øvelse, 

undervisning og veiledning på. 

Hvis vi skal holde oss til ordspråk, 

nøden lærer jo naken kvinne å 

spinne, så hvorfor skal ikke pressede 

lærere også kunne være kreative? 

Jeg har i hvert fall en forventning 

til meg selv om å delta aktivt i den 

språkskapende, målformulerende og 

problemløsende prosessen som må 

til for at vi skal lage tre år med god 

utdanning. Og jeg følger meg trygg på 

at de andre i skolens stab også ønsker 

å være relevante i utviklingen av den 

nye utdanningen. 

Nå er det opp til oss, alle mann til 

brasene! 

Referanser 

Boyd, J. (1976). 

Destruction and Creation. 

Hentet fra: https://fasttransients. 

files.wordpress.com/2010/03/ 

destruction_and_creation1.pdf 

Forsvarsdepartementet. (2015). 

Kampkraft og bærekraft. 

Langtidsplan for forsvarssektoren. 

Prop. 151 S 2015-2016. 

Hentet fra: https://www.regjeringen. 

no/no/dokumenter/prop.-151-s- 

20152016/id2504884/ 


Utdanningsreform i Forsvaret. 

Hentet fra: https://www.regjeringen. 

no/no/aktuelt/utdanningsreform-iforsvaret/id2506990/ 


Utdanningsvirksomheten i Forsvaret 

samles. 

Hentet fra: https://www. 

regjeringen.no/no/aktuelt/ 

utdanningsvirksomheten-i-forsvaretsamles/id2575114/ 

Krabberød, T og A. Rødseth. (2006). 

Noen fotnoter til pågående 

omstilling i Forsvaret. 

Norsk Militært Tidsskrift (12): 26-31. 

Murray, W. (2011). 

Military Adaptation in War: With 

Fear of Change. 

New York: Cambridge, University 

Press. 

Sjøvold, E. (2014). 

Resultater gjennom team. 

Oslo: Universitetsforlaget 

Solberg, E. (2017). 

Statsministerens tale på 

Sjømaktkonferansen. 

Tale framført på 

Sjømaktkonferansen, Bergen. 

Storebø, I.L. (2018). 

Regjeringens «spareløsning» vil ikke 

styrke Sjøforsvaret. 

Bergens Tidende. 

Hentet fra https://www.bt.no/ 

btmeninger/debatt/i/EolxXj/ 

Regjeringens-sparelosning-vilikke-styrke-Sjoforsvaret.

Carinthia MIG 3.0 Jakke 

2 995,- 

Brynje Tactical Arctic Hat 

245,- 

Oakley Ballistic M Frame Alpha 

1 095,- 

Salomon X ALP MTN GTX 

2 430,- 

Arc’teryx Alpha SL 

999,- 

wwww.norsegear.com

Vil du være med å fremme et 

stridsdyktig Sjøforsvar? 

Vil du styrke Sjøforsvarets korpsånd og 

kameratskap? 

Har du noe på hjertet og ønsker å bli hørt 

av beslutningstakere på høyt nivå? 

Ønsker du å vite mer om aktuelle saker i og 

for Sjøforsvaret? 

Vil du bygge nettverk på tvers av alder, grad 

og organisatorisk tilhørighet? 

Da er Sjømilitære Samfund noe for deg! 

Bli medlem nå på www.sms1835.no 

og følg oss på Facebook

Borgen er manges kanskje første møte med Sjøkrigsskolens fasiliteter. Og noe av det 

ypperste Borgen har å by på er selvfølgelig gymmen. Her får kadetter koblet av fra travle 

hverdager og slitsomme veiledere og lærere som overøser hver kadett med lekser og 

tilbakemeldinger. Ut av uniformen med for trang krage, og inn i noe mer komfortabelt treningstøy 

servert fra idrettsavdelingen i grunnmuren. Inn med ørepluggene og vekk med omverdenen. Jeg 

skal nå ta dere gjennom mine topp tre ting å gjøre på gymmen. 

3. plass: Styrkeøvelser 

Ingenting er som å grynte for seg selv mens man trener 

tunge sett med markløft i hjørnet av gymmen mens man 

hører på Rammstein og Metallica. Her nytter det ikke med 

listepop fra P5. Andre gode basisøvelser som det er godt å 

grynte til er knebøy, benkpress, militærpress, pullups. Stort 

sett alt man kan gjøre med en stang i et squatrack er gode 

øvelser. Men ikke bli for kreativ. Styrketrening har så mange 

fordeler at jeg ikke skal begynne å ramse de opp her. Derfor 

får denne en fortjent tredjeplass. 

2. plass: Tøying 

Når jeg ikke kjører på hoverboard eller trener styrke 

kommer tøying som en sterk nummer 2. Tøying har ofte et 

ufortjent dårlig rykte på grunn av at det er ubehagelig og 

kjedelig. Men det trenger ikke alltid å være det. Med litt god 

musikk og en dedikert halvtime til tøying kan man virkelig 

komme inn i grooven og få mye ut av det. Det har også 

en rekke fordeler, det gir mer bevegelighet, som de fleste 

absolutt trenger. Det kan også være skadeforebyggende. 

Til musikkvalg, anbefaler jeg noe rolig og avslappende. 

Anbefaler alle som leser dette til å begynne med tøying. 

1. plass: Sauna 

Noen ville kanskje sagt squash, eller løping eller kanskje roing på 

gymmen. Men på denne førsteplassen kommer en etterlengtet 

badstu. Badstu er den perfekte kveldsaktivitet etter en styrkeøkt 

for eksempel på en tirsdag kl 21.00. Det er sosialt, behagelig og 

man har endelig en god grunn til å svette hemningsløst og lukte 

dårlig. Om det bare fantes en ordning der man kunne samle seg 

for å klage om hverdagen og alle de dårlige beslutningene man tar 

i løpet av en dag. Heldigvis for deg finnes det. Tirsdager kl 21.00 

samler VIL Velvære seg og alle er velkommen til kollektivsvetten. 

Badstu har en lang tradisjon i Finland, og VIL Velvære etterstreber 

å gjenskape de samme tradisjonene her på Borgen.

Nytt Valkyrienstyre 

Foto 

// Jens Christian Hossman

VALKYRIENSTYRET 18-19 

President - Berge Kierulf Prytz 

Alder/klasse: 24 år/MM 2 

Fra: Litt utafor Oslo (Red anm. Bærum) 

Hvor er du om 10 år: Lever livet på en sydhavsøy i Mexico enten fordi jeg 

har vunnet i lotto 

eller solgt patent på en genial idé. 

Tre beskrivende ord om deg: Gal, glad og engasjert 

Beste minne på Sjøkrigsskolen: Å ligge i stjerneformasjon på dekket på 

Lehmkuhl over Atlanterhavet 

Visepresident - Thomas Jensen 

Alder/klasse: 21 år/MM 2 

Fra: Sørlandets perle, Grimstad 

Hvor er du om 10 år: Maskinist på KV Tor 

Tre beskrivende ord om deg: Kjekk, sterk, tykk lugg 

Beste minne på Sjøkrigsskolen: Ankomme Bornholm ifbm. NOCA 2017. 

Eksternansvarlig - Kristoffer Kitdal Flatval 

Alder/klasse: 23 år/OM 2 

Fra: Kristiansund 

Hvor er du om 10 år: Inngrodd i første fregattskvadron 

Tre beskrivende ord om deg: Ex unitate vires ofc 

Beste minne på Sjøkrigsskolen: Ankomme Bradbenken etter Lehmkhul 

Org.sekretær - Maiken Dramstad 

Alder/klasse: 22 år/LOR 1 

Fra: Ski 

Hvor er du om 10 år: Aner ikke. Har forhåpentligvis funnet det optimale 

blandingsforholdet til en Piña Colada 

Tre beskrivende ord om deg: Streber, kjedelig og glad i arkivering 

Beste minne på Sjøkrigsskolen: Gå i land etter 6 uker på Lehmkuhl 

Messeformann - Jørgen Horne 

Alder/klasse: 23, snart 24 år/ED 1 (det er jo åpenbart siden jeg er messeformann) 

Fra: Bærum 

Hvor er du om 10 år: Jeg har to drømmer. Å ikke være eldre mentalt og ha 

god skjeggvekst. 

Tre beskrivende ord om deg: Entusiastisk, «yes-man» og rotete 

Beste minne på Sjøkrigsskolen: Valhall

Leder VIL - Amund Normann Fevang 


Fra: Jeløya, ved Moss 

Hvor er du om 10 år: Jeg vet ikke hvor jeg er i morgen engang, så dette 

spørsmålet var litt optimistisk 

Tre beskrivende ord om deg: Svaksynt, bleik og blid 

Beste minne på Sjøkrigsskolen: Da vi vant NAKA 2019 

Redaktør Dogwatch - Hanne Sofie Christensen 


Fra: Lier 

Hvor er du om 10 år: Vet ikke, men i hvert fall ikke i Bergen 

Tre beskrivende ord om deg: Blid, nysgjerrig og dårlig til å telle 

Beste minne på Sjøkrigsskolen: Da jeg (nesten) danset med Kronprinsen på 

200 års jubileet 

Økonomiansvarlig - Tom Erik Higraff 


Fra: Bergen 

Hvor er du om 10 år: Sitter værfast i Indre Troms 

Tre beskrivende ord om deg: Engasjert, omtenksom og hjelpsom 

Beste minne på Sjøkrigsskolen: Innskriving 2012, 2013 og 2016 

Leder kontrollkomite - Kristoffer Broberg 


Fra: Et hvitt hus 400 meter fra Remaen i Hønefoss 

Hvor er du om 10 år: Forhåpentligvis ferdig med å planlegge Øvelse Boyd 

Tre beskrivende ord om deg: Liker å spise 

Beste minne på Sjøkrigsskolen: Da Fure spurte om vi skulle være Makkere på 

Bjørn West 

NK kontrollkomite - Didrik Severin Fasmer 

Alder/klasse: 23 år/OM 1 

Fra: Alvøen 

Hvor er du om 10 år: Har jobbet som ubåtsjef i et par år, gift, 2 kids og huset 

er ute på Finn.no til leie for 1 år, siden familien nå skal ut på reise i et halvt til 

ett år. 

Tre beskrivende ord om deg: Hjelpsom, eventyrlysten og opptatt av å gjøre en 

god jobb 

Beste minne på Sjøkrigsskolen: Seilas fra Tønsberg til Bergen i OM 0 

Leder Fagpolitisk råd - Martin Skarpholt 


Fra: Moss - Jeløya 

Hvor er du om 10 år: På et kontor og lurer på hvor jeg er om 10 år 

Tre beskrivende ord om deg: Heldig, uheldig og besluttsom 

Beste minne på Sjøkrigsskolen: Flaggheis på Torgallmenningen

VELG KOL FORDI 

Vi mener at utdanning skal lønne seg, både lønnsmessig og tjenestemessig. KOL er i en 

unik situasjon som kan jobbe mot dette målet, siden vi har en homogen medlemsmasse. 

Kadetter, offiserer med krigsskole (OF) og 

sivile/militære med langtidsutdanning i en 

organisasjon – Krigsskoleutdannede 

offiserers landsforening. 

Vi slipper normalt å ta hensyn til medlemmer med helt ulike interesser. Som største 

tjenestemannsorganisasjon under Akademikerne i Forsvaret representerer vi i de fleste 

sammenhenger alle akademikerorganisasjonene i Forsvaret. 

KOL ER 

en partipolitisk nøytral tjenestemannsorganisasjon 

tilsluttet Akademikerne. 

Akademikerne er den raskest voksende og 

nest største hovedsammenslutning i staten. 

Vi ivaretar dine interesser både i sentrale 

forsvarspolitiske spørsmål og i den sentrale 

og lokale utviklingen av dine lønns- og 

arbeidsvilkår. 

FOTO: Forsvaret / Torbjørn Kjosvold 

KOL TILBYR: 

• Rask og pålitelig medlemsassistanse. 

• Særdeles gode bank- og forsikringsordninger 

(gjelder også i INTOPS) i 

Danske Bank og Gjensidige. 

• En time gratis juridisk rådgivning hos 

KOLs advokat. 

• Gunstig avtale ved kjøp av bil – se våre 

hjemmesider. 

Jo flere medlemmer vi blir, desto større 

gjennomslagskraft vil vi få. Meld deg 

inn i KOL i dag. Det kan du gjøre via 

våre hjemmesider www.kol.no. 

FOTO: Forsvaret / Jonas Selim 

FOTO: Forsvaret / Henrik Rõyne

Valkyrien presenterer 

L 

- - 

En plattform for debatt, erfaringsutveksling og nettverksbygging 

Temaet for årets lederskapssymposium er ”Interkulturelt 

lederskap”. I dette ligger all form for lederskap man som norsk 

ofiser vil utøve på tvers av nasjoner og folkeslag, der forståelse 

og aksept for lokale skikker og verdier gjør seg gjeldende. Som 

ansatt i Sjøforsvaret, enten det er i Marinen, Kystvakten eller 

i noen av de landbaserte avdelingene, er samarbeid på tvers 

av nasjonaliteter noe man til stadighet møter på, være seg i 

samarbeid med andre NATO-nasjoner, iskerioppsyn i nord 

eller på internasjonale operasjoner i utlandet. 

Det vil bli dyktige foredragsholdere med førstehåndserfaringer, 

paneldebatt og nettverksbygging med påfølgende tapas og 

mingling i Valhall. Foredragsholdere vil bli annonsert på et 

senere tidspunkt. 

ANTREKK: T1 

BILLETTPRIS: 200 kr (Inkludert tapas i Valhall). 

BILLETTER: kjøpes på Vipps, tlf: 87174 (Valkyrien). Merkes med navn og tlf.nr. 

Kadetter går gratis og er automatisk påmeldt 

PÅMELDINGSFRIST: 12. april 2018. 

KLOKKESLETT: 0800-1600. Tapas og mingling fra 1630 og utover. 

Foto: Alexander Hage // Forsvaret 

Sjøkrigsskolen, torsdag 19. april 2018

MILITÆRE KVINNERS 

IDENTITET 

25. – 26. januar 2018 

Militært kvinnelig nettverk seminar 

Tekst // Hanne Sofie Christensen LOR 2 brutt og spennende problemstillinger løftet. Jeg opplevde 

et åpent og inkluderende forum der alder, grad og gren 

ble lagt til side. Dette var med på å gjøre seminaret til en 

Militært kvinnelig nettverks årlige 

seminar ble avholdt i Bergen 25. - 26. 

januar 2018. Med temaet «Militære 

kvinners identitet» kunne programmet by 

på både studier og innlegg med personlige 

historier og refleksjoner om temaet. I et forum 

som dette var det heller ikke overraskende at 

dagsaktuelle temaer som #metoo-kampanjen 

og likestilling også ble adressert. Årets seminar 

hadde rekordhøyt deltagertall som dekket 

et bredt spekter av hovedsakelig kvinner og 

noen menn fra alle forsvarsgrener og mange 

ulike bransjer. Blant dem var flere kadetter fra 

Sjøkrigsskolen. 

Seminaret ble mitt første møte med Militært kvinnelig 

nettverk. Jeg er ikke riktig sikker på hvorfor jeg ikke 

har engasjert meg i nettverket før, men en blanding av 

fordommer, uvitenhet og kanskje et behov for å være 

«en av gutta» er sannsynlige faktorer. Seminaret ble for 

meg en innholdsrik opplevelse, der mange fordommer ble 

utmerket arena for nettverksbygging og å bli bedre kjent 

med organisasjonen vi jobber i. 

Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hansen åpnet 

seminaret med en tale som reflekterte rundt militær 

identitet, samtidig som han også tok opp dagsaktuelle 

likestillingsspørsmål. Han poengterte blant annet at 

tjenestegjørende personell i Forsvaret er selektert på 

kompetanse, og ikke på bakgrunn av kjønn. «På Forsvarets 

opptak er det de kognitive, fysiske og psykiske evnene 

som testes. Dette er kriteriene, uavhengig av kjønn.». 

Et viktig og for de fleste et velkjent fakta som likevel 

fortjener spalteplass. Forsvarssjefen nevnte også #metookampanjen 

og sa at å slå ned på seksuell trakassering 

er et klart lederansvar som må tas på alvor i alle ledd av 

organisasjonen. 

Tema for årets seminar var som nevnt «militære 

kvinners identitet». Finnes det egentlig en kvinnelig 

militær identitet? Brigader Henning Frantzen fra 

Forsvarsdepartementet løftet noen betraktninger rundt 

nettopp dette. Etter et kjapt Google-søk på «Forsvaret»

INFORMASJONSSPALTE 

Nettverk for Kvinnelig Befal ble stiftet 21. desember 

1989. På årsmøtet den 25. januar 2018 skiftet 

organisasjonen navn til Militært kvinnelig nettverk. 

Nettverket har som formål å styrke Forsvaret og den 

enkelte ved at kvinnelige offiserer, befal og vervede 

skaper et sterkere samhold og utveksler erfaringer. 

Bidra til å bevisstgjøre kvinner om hvilke muligheter de 

har som avdelings -og yrkesbefal, herunder hvordan 

de skal kunne planlegge sin egen karriereutvikling. 

Bidra i Forsvarets arbeid med likestilling, rekruttering av 

kvinner og karrierepolitikk. 

Skape relasjoner med kvinner i alle aldre og gradsnivå, 

utveksle erfaringer og oppdage kvinnelige forbilder. 

og «militæret» presenterte han resultatet som ikke 

overraskende viste actionfulle bilder av operative 

soldater i full stridsutrustning. Militær identitet har vært 

og er til dels fremdeles mannsdominert og macho. Fra 

verdenskrigene lærer vi fortsatt om «krigens brorskap», 

«menn i krig» og «kvinnene hjemme med barna». I vårt 

moderne forsvar rettet Brigader Frantzen heller et fokus 

mot militær identitet som både raus og mangfoldig. 

Som kvinnelig offiser vet jeg at balansen mellom 

kvinnelighet og profesjon kan være vanskelig å finne. 

Fra et psykologisk ståsted fortalte militær psykolog og 

orlogskaptein Trine Dalen om nettopp dette. Hun påpekte 

viktigheten av å ta med seg det som styrker vår identitet 

inn i jobben, i stedet for å prøve å etterleve imaginære 

roller. 

Som et avbrekk fra de personlige innleggene fikk vi 

også presentert resultater og funn fra en rekke studier. 

Spesielt vil jeg trekke frem kommandørkaptein Rino 

Bandlitz Johansen fra Forsvarets Høyskoler sitt innlegg 

om forskning gjort på profesjonsidentitet i Forsvaret. 

Han løftet blant annet viktige spørsmål som for eksempel 

hva som er identitetspreferansene til kvinner i Forsvaret. 

Er de annerledes enn for menn? Forskningen viste at 

det er ingen signifikante forskjeller i profesjonsidentitet 

for kvinner og menn. Der det derimot viser seg å være 

signifikante forskjeller i profesjonsidentitet er mellom 

ulike grupper i Forsvaret. 

Seminaret ga meg ikke en klar fasit på hvordan militære 

kvinners identitet er eller bør være, men heller et grunnlag 

for bevissthet og refleksjon. Jeg syns det var utrolig kult 

å ha så mange forsvarskvinner samlet på ett sted. Fra 

grenader til generalmajor, for en gjeng bra damer vi har 

i Forsvaret! Jeg ble introdusert for nye forbilder og fikk 

styrket min motivasjon og stolthet over karriereveien jeg 

har valgt. Avslutningsvis vil jeg rette oppmerksomheten til 

deg som er litt usikker på hva dette nettverket du mottar 

mailer fra i ny og ne faktisk er – det skader vel ikke å 

prøve? 

Takk for laget damer, jeg gleder meg allerede til neste år!

NAKA 2018 

Tekst // Amalie Risholm M-M 2 

Foto // Jens Christian Hossmann OM 1 

I 

tradisjonens tro ble det i 

år, som i fjor, gjennomført 

Nasjonalt Kadettstevne, et 

arrangement det krigsskolene 

møtes for å konkurrere mot 

hverandre. Årets vertsskole 

var Krigsskolen Linderud med 

et hårete mål om å levere et 

like bra arrangement som vi 

fra Sjøkrigsskolen klarte for 

et år siden. Forventningene 

var store, og jeg tror både 

de fantastiske og dyktige 

deltakerne våre og tilskuere 

kan si at KS virkelig holdt det 

de lovet. 

NAKA - 4 konkurranser 

I hovedkonkurransen, der det 

konkurreres i 6 forskjellige idretter 

skulle det vise seg at resultatet kom 

til å bli jevnere og særdeles mer 

interessant enn man først hadde 

trodd. Særlig spennende skulle det 

bli for KS-kadett og sjef ILKS Bjarki 

Brynjarsson, som i forkant av NAKA 

hadde satt skoleplassen på spill 

dersom KS ikke vant. 

Resultatet fra idrettene dag 1 var en 

overlegen seier til SKSK i svømming, 

seier til SKSK i rifle, og en hårfin 

seier (les grunnet målforskjell) til KS i 

innebandy. 

Dette betydde at lørdagens idretter 

kom til å bli spennende til siste 

sekund. 

I løping og pistol gikk KS av med 

seieren, og fotballen ville derfor bli 

helt avgjørende. Den som vant her 

ville vinne NAKA 2018. Stillingen 

er 3-2 SKSK-KS 20 sekunder før 

slutt, og på dramatisk vis blåses det 

og straffe blir dømt i KS sin favør 

(Red. anm. kjøpt og betalt?). Mer 

nervepirrende stemning skal man 

lete lenge etter. Skuddet går i mål og 

det er uavgjort mellom SKSK og KS. 

Som med innebandy tok KS igjen en 

hårfin seier og ble dermed vinneren 

av NAKA 2018, for tredje året på rad, 

og det på hjemmebane! Gratulerer 

Brynjarsson, godt du får beholde 

skoleplass din. 

Battle of the bands gikk av stabelen 

fredag kveld, og Torpedo skulle vise 

hva de var gode for og hadde øvd 

på lenge. For en konsert og for en 

stemning, en prestasjon over all 

forventning som sent vil glemmes! 

Takk til KS og LKSK for fantastiske 

innslag, men i år var det verken noen 

over eller noen ved siden av vårt alles 

kjære Torpedo. 

Sjefen imponerte sterkt i 

sjefskonkurransen, og avgjorde det 

hele med å være raskest til å drikke 

en halvliter, hvem hadde vel trodd 

det. Nok en seier til SKSK, vi er stolte 

av å ha deg som sjef! 

Sjetta gren, den ultimate kadett skulle 

kåres. Tre verdige kandidater som 

alle gjorde sitt beste. Kandidat KS var 

overlegen og dro tidlig i land seieren, 

og vi gratulerer så mye! 

NAKA skal ikke kun handle om 

idrett, men også om å skape bånd og 

relasjoner på tvers av forsvarsgrener 

og erfaringer. På idrettsarenaen dreier 

det seg om fair-play, glede og gode 

prestasjoner som åpner muligheter 

for å skape samhold, respekt for 

hverandre og et fellesskap skolene 

imellom. 

Selv om det er bittert at KS nok en 

gang tok seieren er det artigere for 

alle som er med at det er så jevnt nivå 

mellom skolene. At det to år på rad 

blir avgjort grunnet målforskjell eller 

seier i årets idrett er noe som gjør det 

mer spenningsfylt og begivenhetsrikt, 

og lysten til å ta med seieren hjem til 

neste år blir desto enda større. 

Upåklagelig god støtte, og 

motiverende og oppmuntrende ord 

fra et publikum som heier hvert 

eneste lag frem, uansett om man kan 

regler eller ikke, er en jobb som ikke 

skal undervurderes. Den fantastiske 

gjengen Villmenn som er med, våre 

helter både på dagen og om natten. 

All ære til dere! 

Takk for i år, vi gleder oss allerede 

til neste år! Vi sees KS, LKSK og 

Trondheim by!

VEIEN VIDERE! 

Tekst // Amund Fevang LOR 2 

Foto // Jens Christian Hossmann OM 1 

I 

kjølvannet av NAKA så har 

Valkyrien offisielt byttet 

styre, og jeg har fått æren 

av å ta over stafettpinnen fra 

Solveig som leder for Valkyrien 

Idrettslag (VIL). Dette er en 

utfordring jeg virkelig gleder 

meg til å ta fatt på, og jeg 

ser frem til et innholdsrikt 

og spennende år. Med meg 

på laget har jeg fått et dyktig 

styre, samt engasjerte og 

motiverte oppmenn, og 

sammen er vi allerede godt i 

gang med planleggingen av 

aktivitetsåret 2018. 

For meg betyr idrett felleskap, 

utvikling og mestring, og fysisk 

aktivitet gir meg glede og mentalt 

overskudd. Samtidig gir det et 

deilig avbrekk fra en ellers hektisk 

kadetthverdag. 

Jeg mener at idrett er en av de 

fremste arenaene for utvikling 

av sosiale relasjoner og fysiske 

ferdigheter, og VIL er derfor i en unik 

posisjon for utvikling av nettopp 

dette. Av den grunn er jeg opptatt av 

at VIL fortsatt skal være et givende 

og morsomt lavterskel-tilbud for 

alle, uavhengig av ferdighets- eller 

ambisjonsnivå, bestående av et vidt 

spekter av aktiviteter. 

Samtidig så mener jeg det er viktig at 

vi evner å hevde oss i konkurranser, 

og det er ikke til å legge skjul på at 

å vinne NOCA og NAKA er noen 

av mine største målsettinger med 

vervet. Skal disse målene oppnås så 

krever dette kontinuerlig og målrettet 

trening, og jo tidligere dette arbeidet 

starter, desto bedre forberedt stiller 

vi til konkurranse. 

Undergruppene som er representert 

på de respektive stevnene har et 

særskilt ansvar når det kommer 

til kvalitet og dedikasjon, både på 

trening og i kamp. 

NAKA 2019 arrangeres ved 

Luftkrigsskolen i Trondheim, og selv 

om jeg er luft-kadett så er det få ting 

som hadde vært morsommere enn 

om vi tok med oss pokalen hjem fra 

Kuhaugen. Spennende er det også 

at håndball har blitt besluttet som 

Luftkrigsskolens nye NAKA-idrett, til 

fordel for basketball. Det er derfor 

svært gledelig å se at «VIL Håndball» 

igjen har fått luft under vingene 

(Red. anm. pun intended?), med stort 

engasjement og høy oppslutning på 

trening. 

Avslutningsvis vil jeg si at jeg, styret i 

VIL og oppmenn skal tilrettelegge for 

utvikling og gode prestasjoner, men 

at det er dere som medlemmer som 

er den viktigste faktoren for suksess. 

Jeg oppfordrer derfor alle som kunne 

tenke seg å knuse enten svensker, 

dansker, finner, Luftkrigsskolen eller 

Krigsskolen i idrett, til å møte på 

trening så snart som mulig. 

Godt treningsår! 

Leder Valkyriens Idrettslag 

Amund

Valkyriens råd 2018 

Tekst // Roald Sivertsen Æresmeldlem 

Foto // Roald Sivertsen Æresmedlem 

Torsdag 18. januar ble det 

avholdt møte i Valkyriens 

råd som i år kunne feire 

20 års jubileum. Etableringen 

av rådet i 1998 må sies å 

ha vært en «genistrek» av 

daværende president Erik 

Wesenberg Mohn. 

Rådsmøtet har siden opprettelsen 

vært en utmerket plattform for 

meningsutveksling mellom det 

sittende styret og æresmedlemmer, 

riddere og tidligere presidenter. 

Fra 2018 er også en representant fra 

SMS fast medlem av rådet. 

På årets jubileumsråd var det derfor 

ekstra hyggelig med bred ekstern 

deltakelse og hvor president SMS, 

kommandør Sigurd Smith også deltok 

for første gang. 

Rammen for det hele reguleres av 

Valkyriens lover, paragraf 11. 

Årets rådsmøte var vel forbedret 

av president Ole Petter og 

organisasjonssekretær Johanne. 

Gjennom gode presentasjoner 

fikk rådets deltakere et meget 

godt bilde av Valkyrien aktiviteter 

siste år og status i dag. En god 

meningsutveksling etterfulgte 

med råd og anbefalinger fra rådets 

eksterne deltakere. 

I sin årsberetning oppsummerer 

president Ole Petter det hele på en 

utmerket måte:« «Valkyriens råd og 

dets medlemmer er en viktig ressurs 

for å ivareta tradisjoner samtidig som 

de kommer med gode innspill inn mot 

driften av foreningen.» 

Vel utført! 

Deltakere på Rådsmøtet 18. 

januar. Fra venstre: Ridder Ola Bøe 

Hansen, leder kontrollkomiteen 

Kristoffer Broberg, æresmedlem 

Roald Sivertsen, ordenskansler 

Tor Ringerud, president Ole Petter 

Schøyen, ridder Lars Atle Skorpen, 

organisasjonssekretær Johanne 

Steffensen, ex president Hans 

Meland, president SMS kommandør 

Sigurd Smith og vår nye president 

Berge K. Prytz.

Medlemsfordeler i 

Forsvarets Personellservice 

Blant markedets 

beste låne- og sparerente 

Rentefri avbetaling på 

kjøp hos FUNIF 

Ingen medlemsgebyr! 

Rabatterte forsikringer 

hos If Skadeforsikring og 

SpareBank 1 

Forsvarets Personellservice 

Enkel oversikt 

med nettbank 

og mobil app! 

For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: www.fp.no 

eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, faks 21 07 57 25, e-post: fp@fp.no

Sjøpasifistskolen 

Tekst // Erlend Juvsett OM2 

Foto // Petter Brenni Gulbrandsen Forsvaret 

“Jeg visste ikke at jeg underviste på 

sjøpasifistskolen!” 

Uttalelsen fikk stillheten til å bre seg i auditoriet, motsvar 

glimret med sitt fravær. De uniformerte så først 

usikkert på hverandre, deretter tilbake mot den sivile 

som kom med uttalelsen. Ikke uventet kom et resonnement 

som understøttet ordbruken, og det ble etter hvert tydelig for 

oss som var der at påstanden ikke var helt uberettiget. I den 

foregående simulatorøvelsen hadde riktignok flere lag løst 

oppdragene sine, men ikke et eneste et hadde åpnet ild mot 

fiendtlige fartøy. 

Hendelsen som beskrives her er 

hentet fra tidlig i fellesfagåret, hvor 

de nyopprettede lagene blir kjent 

med hverandre og får en inngående 

kjennskap til offiseryrket. Etter 

den første runden med krigsspill i 

Sjøkrigsskolens navigasjonssimulator 

trengtes det en vekker, og man kan 

trygt si at den fungerte. I runde to 

var ikke engang danskebåten fredet. 

De bakenforliggende årsakene ble 

diskutert opp og i mente, og det 

finnes like mange forklaringer som det 

er kadetter. 

Det ble mange slike vekkere i løpet av 

året som fulgte. 

Kommende krigere pent oppstilt. Foto: Lars Røraas/Forsvaret 

I skrivende stund er fellesåret, 

sjømakt, og ledelsesfaget bak 

meg. Skolehverdagen er preget 

av bransjefag, bachelortanker, 

fordelingsnøkler til videre tjeneste 

og skolereform. Det er en overgang 

fra fellesfagåret tilbake til bransjen 

jeg skal spesialisere meg i, men det er 

noe som mangler. 

Jeg er ikke i tvil om at både før og 

etter reformen vil Sjøkrigsskolen 

utdanne marineoffiserer med 

høyt nivå innen ledelse, logistikk 

og ingeniørfag, som også evner å 

operere godt i teamene om bord på 

fartøyene. 

Jeg stiller spørsmål om hvorvidt vi 

utdanner krigere. 

Krigen må være den dimensjonerende 

delen av vår utdanning, ettersom det 

i så fall vil være den største prøvelsen 

på om utdanningen har fungert, på 

tross av at sannsynligheten er lav. 

Det er derfor kritisk at det er krigere 

som sendes ut fra skolen, de som ikke 

kan gjøre annet enn å vinne – i tillegg 

til ledere, ingeniører, navigatører og 

logistikere. 

Sjøkrigen er ekstra utfordrende å 

undervise i og kultivere – det er tross 

alt lenge siden en høyteknologisk 

kamplattform møtte en likeverdig 

motstander til havs i et sjøslag i 

komplekse og kaotiske omgivelser. 

Visst har norske sjøoffiserer løst 

oppdrag, også i skarpe situasjoner, 

men det har ikke vært mot en 

likeverdig motstander i nyere tid. 

Der hvor landstyrkene har kunnet 

høste erfaringer fra internasjonale 

operasjoner både på 90- og 

2000-tallet står sjøstyrkene på bar 

bakke. På tross av dette virker det 

som om sjøforsvarets avdelinger 

klarer å fostre en krigerkultur, men 

det virker ikke som om dette når inn 

til Gravdal. 

Her på skolen er det noe vanskeligere 

når vi ikke er satt sammen som en 

kampavdeling, og eventuelle oppdrag 

i krise og krig er langt mer diffust. 

Det er nesten uunngåelig når man 

effektivt skal utdanne offiserer med 

høy bransjekompetanse, og da må

Det er liten tvil om at teamet er i fokus når man skal trene på å levere våpen i sjøforsvaret. Men hvor skal krigerkulturen starte; i avdeling, eller 

tidligere? Foto: Jakob Østheim/Forsvaret 

man bruke andre midler for å utvikle 

krigere. Fellesfagåret gjør langt på 

vei mye riktig, ved at man blir satt 

sammen i lag som skal løse oppdrag 

fortløpende, samtidig som fagene 

langt mer fokuserer på krise og krigsaspektet 

ved vår profesjon. Dette 

året er dog bare ett år, og de to neste 

årene faller fokuset etter min mening 

bort. 

Per nå stilles det få av krigens krav 

til kadettene på andre- og tredjeåret 

som kunne vært med på å bygge 

samhold, avdelingsfølelse, og et 

operativt tankesett. Grunnleggende 

soldatferdigheter som skyting 

og sanitet er ikke en del av 

emneplanene, og nærkamp som er 

en del av MIT blir det ikke undervist 

i. Det er opp til den enkelte, og ofte 

Valkyriens undergrupper, å tilegne 

og vedlikeholde sine kunnskaper 

her. Godt er det, men hva skjer om 

“kunnskapen i kullet“ forsvinner 

med skolereformen og det nye 

rekrutteringsgrunnlaget? 

Hva er så krigerkultur, og hvordan 

utvikler vi det i en avdeling hvor det 

er mindre tilrettelagt for det? 

Tross all den teori som ble presset 

inn i løpet av fellesåret er dette 

vanskelig å svare på, og jeg har 

ikke tenkt å forelegge en fasit her. 

Mitt mål med denne teksten er å 

oppfordre til diskusjon og handling. 

Det er fullt mulig at jeg tar feil, at 

vi utdanner krigere og kultiverer en 

god krigerkultur her på skolen. Da 

inviterer jeg i så fall til motbevise 

dette. 

Om du deler min oppfatning 

oppfordrer jeg deg, gode leser, til 

å ta problemstillingen videre til 

sidemannen, makkeren, avdelingen, 

sjefen eller andre relevante. Kommer 

det noe konstruktivt frem finnes det 

et utall kanaler for å fremme dette, og 

kontaktinformasjonen til Dogwatchredaksjonen 

finner du bakerst i 

bladet. La oss sørge for at læreren fra 

begynnelsen av innlegget slipper å 

lure på hvilken skole han underviser 

på. 

Foto: Mats Nilsen/Forsvaret 

Krigen må 

være den dimensjonerende 

delen av vår utdanning

Låringen 

Tekst & Foto // Samtlige 

SKSK 

Overhørt i messa: 

“Pia er på FOST. Fritt vilt hjemme 

om dagen for å si det sånn. I går for 

eksempel.. Venta en hel time etter 

middag før jeg rydda opp..” 

Hørt i GOU1 i forkant av Øvelse 

Boyd: 

- “Hva er forskjeftet?” 

Kadett Thunold forklarer 

matematikkens forunderlige 

verden for sine medkadetter i 

MM2: 

“Du er i to’ern, men det er jo ikke 

der du vil være” 

Renate, Martin og Kristoffur 

sitter i klasserommet og sutrer 

over at de alle er forkjølet 

og nærmer seg tilstanden 

“mannepjusk”. Brått får Hanne 

Sofie nok, bryter inn og sier: 

- “Altså, om det først skal klages 

her så vil jeg bare meddele at jeg 

har en påbegynt underjordisk kvise i 

ansiktet. Sådeså” 

Stillheten brer seg. 

Overhørt på CRM-kurs 1: 

Mjelde: 

- “Hvor mange feil gjør dere i løpet 

av en dag?” 

Torgrim svarer fort: 

- “Null!” 

Det blir helt stille i rommet og 

Mjelde ser litt forfjamset ut. 

Torgrim fortsetter med 

skuffelse i stemmen: 

- “Mange. Dette var en av dem” 

Overhørt på CRM-kurs 2: 

- “Dere er kanskje ikke vant til 

hermetikk, og slike ting, dere 

tjener jo fortsatt penger. Men de 

stakkarsene som begynner til høsten, 

som ikke tjener så godt, de blir 

jo godt kjent med joikaboller og 

hestefor!” 

Karl Didrik under diskusjoner 

angående kongens ur.: 

- “Altså, en gullklokke til 5000 kroner 

er vel ingenting å ta vare på?” 

Jørgen i LOG2 til Petter i LOG3: 

- “Men sånn helt seriøst Petter, 

har dere sånn ordentlig taco i 

Nordnorge også? Fredagstaco 

liksom?” 

Jan O drar fra egne erfaringer 

for å illustrere ledelsesteori: 

- “Da jeg først møtte kona mi var 

hun den mest fantastiske kvinnen 

som noen gang har eksistert på 

jorda. Det viste seg å ikke stemme, 

så nå driver jeg med irrasjonell 

opptrapping! 

GOU-2 har forelesning om 

læringsteori med en psykolog 

fra Sjøforsvaret. Foreleseren 

spør ut i salen: 

- “Er det noen her som har hørt om 

Pavlovs hunder?” 

Kadett Stubsjøen: 

- “Det ringer en bjelle.” 

OM2 prøver å uttale seg om 

radarteori, og får følgende svar 

fra Schiøtz: 

- “Det er riktig, men feil” 

“Jeg er ydmykhetens 

ansikt” 

- Kadett Krisfotter

Maskin Speciale #2 

Maskin-, form-, farge, og 

tegning 3 har nok en gang 

klart å rive seg løs fra sine 

påståtte slitelser og lidelser 

i klasserommet for å skape 

sann kunst. (Hvor mye de 

faktisk jobber er det lov å 

stille spørsmål ved). Pass 

deg for denne banden, 

spesielt om du skal ned til 

biblioteket etter mørkets 

frembrudd!

Valkyriens 

ærspris i ny drakt 

Tekst // Roald Sivertsen Æresmedlem 

Foto // Arkiv 

Rett før jul ble det avduket 

et flott veggskjold 

på peisveggen i 

fenriksmessen. 

Valkyriens ærespris var 

kommet i «ny drakt». 

Siden etableringen av æresprisen 

for 48 år siden har prisvinneren 

fått diplom og en inngravert 

40 mm hylse, mens navnet på 

vedkommende er inngravert på en 

5 tommer hylse. (Regulert i lovene 

i h t Vedlegg 1). 

Under arkivprosjektet 2015, da 

det skulle lages en oversikt over 

alle prisvinnere fra 1970, var det 

meget vanskelig å lese navnene 

på hylsen da mange navn også 

kun var risset inn. Konklusjon: 

Valkyrien måtte finne en annen 

løsning for å synliggjøre navn på 

prisvinnere. 

Etter 2 års «modning» frem til 

høsten 2017 tok daværende org 

sekretær Johanne og president 

Ole Petter en klok beslutning 

da de valgte en løsning fra A2G 

Profilering om et veggskjold 

med små messingskilt. 5 tommer 

hylsen er nå historie. Godt jobbet! 

Med det nye veggskjoldet i 

fenriksmessen blir innehavere av 

Valkyriens ærespris nå fremhevet 

og hedret på en utmerket måte. 

Den første prisvinner i 1970 var 

for øvrig kadettfenrik Halvdan 

Egeberg, som under hele 

skoletiden var en frontfigur for 

skolens rolag. Hans innsats var 

sterkt medvirkende til at skolen 

vant gull i roing flere år på rad 

under Nordisk kadettstevne 

(NOKA). 47 år senere var også 

prisvinneren en frontfigur for 

blant annet roing, men denne 

gang for Valkyriens kvinnelige 

rolag - nemlig ex president Pia 

Martine Slette. 

En BZ til Valkyrien for godt 

utført arbeid! Det at plassen på 

veggskjoldet for nye messingskilt 

er «oppbrukt» i år 2065 får heller 

et fremtidig styre ta seg av. 

Med hilsen fra 

Roald Sivertsen 

Æresmedlem

Valkyriens 

medlemsavtaler 

OPPDATERT 

25% i restauranten 

(ulike tidspunkt på de ulike plassene) 

25% alle dager 

20% på sliders for 

5 personer eller fler 

25% mandag til torsdag 

hele åpningstiden 

25% på alle signatur-burritos 

25% på hovedretter 

mandag til lørdag 

20% på mat og 

mineralvann utenom lørdag 

ved fremvisning av militær ID

Medlemsavtalene 

er bedre enn 

noen gang! - kan 

vi tenke oss at 

eksternannsvarlig 

ville sagt hvis vi 

hadde spurt 

15% på klær og sko 

10% på pulsklokker 

10% rabatt 

ved fremvisning av gyldig 

medlemskort 

Valkyrien får samme 

rabatt som forsvarsrabatten 

15% rabatt 

dersom man liker 

siden deres på facebook 

25% ved bruk av 

rabattkode sksk25 

Kort klipp 418,- (495) 

Kort klipp 11:00-13:00 301,- 

Design klipp med føhn 617,- (734) 

Enkel langhårsklipp 520,- (658)

Valkyriens fremtid 

Tekst // Berge Prytz M-M 2 

Sjøkrigsskolen går i 

dag en uoversiktlig 

periode i møte. Mye 

tyder på at endringene 

som kommer vil påvirke 

kadettenes skolehverdag. 

Mye er fortsatt usikkert og vil 

trolig heller ikke bli bestemt 

før kadettene samles på 

Sessvollmoen til sommeren. 

Selv om den kommende 

tiden vil innebære endringer, 

har vi troen på foreningens 

framtid. Her er uansett noen 

av våre tanker, som tidligere 

og sittende president for 

Sjøkadettforeningen av 1898, 

Valkyrien. 

Valkyrien har i dag ett hundre 

prosent oppslutning og står sterkt 

i kadettmassen. Dette gjør oss 

godt rustet for de endringene 

som vil komme med den nye 

utdanningsreformen. Det er ikke 

første gang Sjøkrigsskolen og 

Valkyrien står ovenfor en reform. 

Vi har endret plassering, vært lagt 

sammen med de andre krigsskolene, 

samt at lengde og form på 

utdannelsen har vært endret. Til 

tross for disse utfordringene har det 

aldri vært tvil om én ting - Valkyrien 

består. Foreningen kan derfor stolt 

feire 120-års jubileum i november i 

år. 

Vi vil legge til rette for at foreningen 

er like relevant i fremtiden som 

det den er i dag, og dialogen med 

kadettsamfunnene på Krigsskolen og 

Luftkrigsskolen er allerede i gang. Slik 

det ser ut per nå skal alle kadetter 

som starter skolegang til sommeren 

ha en fellesmodul det første halvåret. 

De skal innledningsvis samles på 

Sessvollmoen for så og overføres til 

Krigsskolen på Linderud. 

Dette medfører at store deler av 

de nye sjøkadettenes første møte 

med Forsvaret vil være gjennom 

Hæren og Krigsskolen på Linderud. 

Vi tror fellesmodulen vil være 

hensiktsmessig for den fremtidige 

offiseren på flere måter. Det vil 

utvilsomt føre til flere bekjentskaper 

og relasjoner på tvers av grenene. På 

lang sikt har vi troen på at dette vil 

være med å rive ned fordommer på 

tvers av forsvarsgrenene og skape 

større forståelse for hva andre deler 

av Forsvaret arbeider med. 

Samtidig er det viktig at Valkyrien 

tidlig introduserer seg for de 

nye kadettene for å begynne å 

bygge tilknytning og relasjoner 

til foreningen og Sjøforsvaret. 

Studentforeningene ved hver av 

krigsskolene ser det som den beste 

løsningen at de nye kadettene skal 

tilhøre foreningen til den skolen de 

skal gjennomføre bransjeutdannelse 

på også i perioden de er samlet. Vi i 

Valkyrien har lange tradisjoner for at 

kadettene er medlemmer i foreningen 

hele skoleløpet, og er glade for å 

kunne legge til rette for at dette 

videreføres. 

Det er viktig å se at denne løsningen 

gir oss både forpliktelser og 

muligheter. På den ene siden gir det

oss mulighetene til å lettere knytte 

relasjoner mellom eldre kadetter og 

de som går på Linderud gjennom 

deltakelse på større arrangementer 

på Linderud som Academy Night 

Race, men også muligheten til å 

invitere dem over hit i forbindelse 

med Blotet og 120 årsjubileet. 

Denne løsningen skaper flere 

forpliktelser fra foreningens side. 

Det er viktig at de får noe igjen for 

medlemskapet, ikke bare at vi trekker 

en månedlig sum. Dette ønsker vi 

å løse ved å ha en åpen dialog med 

medlemmene og sørge for å vise 

tilstedeværelse på arrangement som 

foregår på Linderud. Vi ser også på 

muligheten for å utpeke en Valkyrienrepresentant 

på Linderud som 

rapporterer direkte til presidenten 

i Bergen og som er med på å senke 

terskelen for kommunikasjon. 

Det er viktig å understreke at vi i 

Valkyrien har lange tradisjoner for at 

kadettene er medlemmer i foreningen 

hele skoleløpet, og er glade for å 

kunne legge til rette for at dette 

videreføres. Valkyriens medlemmer 

vil ivaretas av Kadettsamfundet på 

Krigsskolen rent organisatorisk den 

perioden de går der, dette innebærer 

de samme medlemsfordeler som 

hær- og luftmedlemmene har i løpet 

av perioden på Linderud. Styrene i 

studentforeningene er samlet om at 

et styrket samarbeid vil bli viktig i 

perioden som kommer. Både fordi vi 

vil ha kadetter hos hverandre, men 

også fordi det vil bli flere relasjoner 

på tvers av foreningene som på sikt 

skaper en større arena for å lage 

felles arrangementer. 

Vi mener det er avgjørende at vi 

mottar de nye kadettene med en 

åpen innstilling også når de kommer 

hit. Den nye utdanningsreformen 

er mye kritisert og mange har stilt 

spørsmål rundt hvordan de nye 

kadettene vil se ut. Her mener vi det 

er viktig å legge alle fordommer til 

side og motta de nye kadettene med 

åpne armer. 

Erfaringene våre fra tidligere er at det 

ofte tar opp i mot ett år å integrere 

førsteklasse skikkelig i kadettmassen 

på skolen. Noe som på en side er 

naturlig med tanke på at de har mye å 

gjøre og er ute og seiler i tre måneder. 

Men som uansett gjør at det blir 

viktig å bryte ned «de vanntette 

skottene mellom kullene» for å sitere 

grunnmuren. Satt litt på spissen 

ønsker vi å hurtigst mulig å bygge en 

kultur der man setter seg i messa på 

tvers av kullene, for å bruke et litt 

banalt eksempel. 

Det er viktig å fokusere på 

mulighetene og ikke utfordringene i 

systemet som implementeres. Pilene 

peker i retning av at fremtidens 

kadetter kommer til å ha mindre 

erfaring og lavere snittalder enn i dag. 

Blant kadettene som går på skolen i 

dag er det mange med samboer og 

leilighet utenfor skolen. Mens for 

de som starter i det nye systemet 

vil størsteparten bo på dobbeltrom 

innenfor leirgjerdet og kadettene går 

fra full lønn til 1G. 

Med disse forutsetningene tror vi det 

vil oppstå en arena der Valkyrien kan 

blir enda viktigere i de kommende 

kadettenes hverdag. Det er 

potensiale for at for eksempel Valhall 

blir et travlere fellesareal for de som 

bor på Sjøsiden, Valkyriens tilbud i 

hverdagen blir viktigere for kadettene 

og vi tror oppslutningen på Valkyriens 

arrangementer vil kunne bli enda 

bedre enn den er i dag. 

Ringvirkningene av 

utdanningsreformen er fortsatt 

uklare og vi vet ikke fullt ut hvordan 

fremtiden vil se ut. Det som derimot 

er sikkert er at Valkyrien som 

forening vil bestå. Selv om det er lett 

å se utfordringer mener vi at det er 

viktig å se potensiale og mulighetene 

i tiden fremover. Vi har muligheten til 

å forme fremtiden for kadettene og 

dette er en mulighet vi må benytte 

oss av!

DOGWATCH S

OKKESPESIAL

Med KAFOs øyne: 

En ballade om vilkår, 

søkertall - og fremtiden 

Tekst // Eirik Østby OM 2 

Mediene har endelig 

fått ferten i at 

Forsvaret kaster rundt 

på utdanningssystemet sitt. 

I løpet av én uke i februar 

hadde Bergens Tidende hele 

tre artikler om emnet. Det 

er selvfølgelig gledelig at 

samfunnet vier spalteplass 

til det som var fjorårets 

store snakkis internt, men 

vel symptomatisk er det jo at 

dette først hender når punktet 

for påvirkning har passert. 

Mitt inntrykk er at artiklene 

på en god måte oppsummerte 

hvordan de ulike leirene ser 

på dagens situasjon. Lederne 

har stor tro på at ordningen 

kommer til å bli bra, de ansatte 

frykter for at både kompetanse 

og arbeidsplasser vil gå 

tapt, mens aktuelle søkere 

forkynner at «krigsskolepakken» 

ikke er like attraktivt 

som det én gang var. I følgende 

innlegg skal jeg trekke frem 

de viktigste punktene fra den 

siste tidens utvikling, gjennom 

KAFOs øyne. 

Omstillingen nærmer seg nå 

oppløpssiden. Så fort vilkårene 

for fremtidens kadetter er spikret 

i stein, gjenstår kun fastsetting av 

undervisningsplaner før krigsskolene 

slik vi kjenner dem i dag er en saga 

blott. Prosessen med det førstnevnte 

er allerede godt i gang, og tendensiøst 

nok har formalitetene flydd forbi i en 

rasende fart. Allerede midt i januar sendte 

Forsvarets Personell- og Vernepliktssenter 

(FPVS) utkastet til Reglement om opptak, 

seleksjon og forvaltning av personell 

under utdanning ut på høring. Dette er 

reglementet som i fremtiden skal bli det 

styrende reglementet for all forvaltning av 

Foto: Vetle Hallås/Forsvaret 

spesialister og offiserer som gjennomfører 

utdanning i Forsvaret. 

Fristen for å komme med tilbakemeldinger 

gikk ut kun to uker etter, og allerede den 

19. Februar ble forslaget drøftet med 

fagforeningene. På tross av korte frister 

har KAFO i perioden sendt formelle 

innspill til høringsutkastet. I tillegg var 

leder av KAFO Landsstyre, Richard Brix 

Martinsen, allerede tidlig i januar på plass 

på Hamar for å overlevere våre meninger 

muntlig til FPVS. 

Etter planen skal reglementet tre i kraft 

fra den 1. April i år, men selv om arbeidet 

skulle holde tidsplanen, er jeg ikke sikker 

på om det skjer tidsnok for å sikre en 

enhetlig og lik forvaltning av «Class of 

2021». 

Høringsutkastet i seg selv fremstår som 

alt annet enn «spicy». Fremfor å gi svar på 

de store spørsmålene, greier det ut om 

ulikheter mellom de ulike karriereveiene. 

Vi må derfor vente til 1. April for å få 

svar på hvordan forvaltningen i praksis 

skal foregå. Utkastet lister imidlertid opp 

tydelige forslag til hvordan tingene kan 

løses. 

Under har jeg listet noen av de mest 

relevante: 

- Seleksjon til opptak på krigsskolene skal 

i all hovedsak foregå på samme måte som 

det gjør i dag, men soldater som tidligere 

har gjennomført tjeneste i Forsvaret får 

en kortere opptaksperiode. Denne blir 

ikke ulik dagens FOS KS. Hvorvidt søkere 

som kun har hatt førstegangstjeneste 

også skal ha dette som primær 

inngangsvei, er ikke avklart. 

- De som allerede tjenestegjør i Forsvaret, 

og som har hatt forsvarsbolig, skal 

beholde denne i 12 måneder etter at de 

begynner å studere. Slik reglementet 

ligger nå, gir det indikasjon på at denne 

gruppen IKKE får et lignende tilbud i år 2 

og 3. 

- «Studentene» skal gå sitt første 

utdanningsår på vernepliktige vilkår. 

I årene etter faller de inn i kategorien 

«frivillig tjeneste». De som har brukt 

verneplikten før de begynner utdanning, 

går på frivillige vilkår under hele 

utdanningsløpet.

- Kadetter må være forberedt på å bo på 

flermannsrom 

- Moderat kjønnskvotering skal vurderes 

Selv om enkelte av punktene over virker 

noe spesielle, er det skyhøy sannsynlighet 

for at dette blir fasit når kalenderen viser 

1. April. Med andre ord vil sannsynligvis 

personer som går utdanning etter flere år i 

Forsvaret, miste sin forsvarsbolig etter 12 

måneder, og bli kompensert med 1G. 

Kadetter midt i bachelorskriving vil etter 

alt å dømme dele sene kvelder på lugaren 

med opptil flere i samme situasjon, 

og en ung kandidat som nettopp har 

fullført rekruttskolen vil sannsynligvis 

stilles på lik linje med erfarne vervede 

og befalsutdannede under FOS KS. 

Oppsummert vil det sannsynligvis ikke 

finnes en stein som ikke er snudd når den 

nye ordningen settes ut i live. 

Antall søkere på FOS KS er gått ned med 48,6%. Foto: Mats Grimsæth/Forsvaret 

Jeg har som mål å holde dette innlegget 

mest mulig informativt, og derfor føler 

jeg også at jeg må oppklare likhetene 

og forskjellene på ”vernepliktige vilkår” 

og 1G. Mitt inntrykk er nemlig at mange 

setter likhetstegn mellom disse. Rent 

juridisk blir dette fort problematisk. 

Bakgrunnen er at det maksimale 

tidsspennet på begge kategorier har 

eksplisitte avgrensninger i norsk lov. 

I lovsamlingen defineres verneplikt 

som en periode på 19 måneder, mens 

førstegangstjenesten kan variere fra 12- 

15. Dette innebærer med andre ord at det 

er 100% utelukket at fremtidens kadetter 

kommer til å være på vernepliktige 

vilkår under hele sin utdanning. Norsk 

lov gir enkelt og greit ikke åpning for 

det. Hadde den gjort det, er det allikevel 

usannsynlig at Forsvaret hadde tatt seg 

råd til å benytte det. Med dette forsvinner 

også mange av godene som hadde gjort 

vernepliktige vilkår til en god substitutt 

for dagens lønnsordning. 

Fremtidens kadetter vil ikke ha utvidet 

yrkesskadedekning 2. & 3. Klasse, ikke ha 

Krigsskolene slik vi 

kjenner de er snart 

en saga blott 

krav på at utgifter i forbindelse med lån, 

leilighet etc. blir dekt og heller ikke ha 

6 gratis hjemreiser hvert år. I verste fall 

innebærer mangelen på det førstnevnte 

at en kadett som skader seg utenfor 

tjenestetid må innstille seg på å dekke alle 

utgifter selv, med godtgjørelsen sin. Hva 

angår hjemreiser, planlegger Forsvaret 

at hver kadett skal få tre av disse i året – 

tilknyttet sommer, påske- og juleferie. 

Tjenesten man gjennomfører etter at 

de vernepliktige vilkårene forsvinner, 

er kategorisert som «frivillig tjeneste» i 

høringsutkastet. Myten om at den nye 

ordningen vil være bedre for kadettene, 

fordi de da vil være «forsikret» av 

vernepliktige vilkår er herved avkreftet, 

en gang for alle. 

Dette innlegget har vært ment 

som et øyeblikksbilde på status i 

utdanningsreformen, og da er det umulig 

å komme utenom søkertall. Som nevnt 

gikk søknadsfristen til FOS KS ut torsdag 

1. mars. Nytt av året, er at FPVS har 

samlet alle med lengre fartstid enn kun 

førstegangstjeneste i denne bolken. For 

alle praktiske formål innebærer dette 

at antall søkeberettigede til fristen økte 

markant. 

Dagen etter fristen ble jeg orientert om 

resultatet, selv om jeg hadde stålsatt 

meg ble ord fort overflødige. Resultatet 

kan ikke omtales som noe annet enn 

sjokkerende. Totalt gikk antall søkere, 

på tross av større søkermasse, ned med 

48,6%! Hvem kom verst ut av alle? 

Jo, Sjøkrigsskolen på 

Laksevåg. 

Totalt har 22 personer 

søkt seg inn til et 

tredobbelt antall plasser. 

Fordelingen, etter linje, er som følger: 

Operativ Marine: 17 

Elektronikk og Data: 4 

Maskin: 1 

Elektro- og Automasjon: 0 

I tillegg til disse tallene kommer søkere 

til logistikklinjen. Disse har ikke blitt 

tatt med, da de søker seg til plasser i 

henholdsvis Hæren, Sjøforsvaret og 

Luftforsvaret. Selv om hovedopptaket til 

utdanning i Forsvaret først har frist den 

15. April, representerer dette opptaket en 

viktig ressurs for skolen; erfaring. 

For Sjøforsvaret, for oss som kadetter 

og Forsvaret som arbeidsplass er ikke 

tallene bare oppsiktsvekkende, men 

også trist lesing. For teknisk bransje 

er de imidlertid katastrofale: Med 

totalt fem søkere til 27 studieplasser, 

er Sjøforsvaret 100% avhengig av at 

rekrutteringen mot videregående skoler 

går over all forventning om vi skal kunne 

dekke vårt behov for teknikere gjennom 

egen utdanning. Om ikke blir Forsvaret 

nødt til å gå ned en farlig sti, der man 

henter inn kompetansen fra sivile 

utdanningsinstitusjoner. Hvis dette blir 

aktuelt når kalenderen viser 15. April, er 

faren stor for at vi ser begynnelsen på en 

utfasing av linjene som en helhet. 

I femmilsarbeidet med å skape en ny 

og attraktiv utdanning, har Forsvaret 

snublet allerede ved startblokkene. For 

at vi skal kunne være med å konkurrere 

om de beste elevene fra videregående, 

er Forsvaret avhengig av å stable 

rekrutteringen på beina før toget går. 

Det alene er allikevel ikke nok for å gå 

seirende ut i andre enden. For å få til det, 

trenger vi ikke bare tempo, stayerevne og 

hell; vi trenger en Krüger-avslutning. 

Lokalstyreleder KAFO SKSK 

Eirik Østby

FAGPOLITISK RÅD PRESENTERER: 

I Skyggen av Syria 

Tekst // Johannes Finden MM 2 

I 

tre år har det rast en 

borgerkrig syd på den 

arabiske halvøy, i Jemen. 

En krig få er bevisste på, og 

enda færre vet hva handler om. 

Minst 10 000 mennesker har 

mistet livet i krigen som har fått 

kallenavnet «den glemte krigen» 

etter å ha havnet i skyggen av 

den syriske borgerkrigen. Derfor 

ønsker Fagpolitisk råd å opplyse 

kadettmassen om den pågående 

konflikten. 

Status 

Borgerkrigen utkjempes mellom den 

sunnimuslimske Hadi-regjeringen og 

de sjia muslimske Houthi opprørerne. 

Videre får Hadi-regjeringen støtte 

av en koalisjon bestående av en 

rekke sunnimuslimske arabiske land, 

ledet av Saudi-Arabia. Opprørene 

får derimot støtte av Hezbollah og 

Iran, begge sjiamuslimske. Sikre 

tall oppgir minst 10 000 døde av 

direkte krigshandlinger, men det 

er trolig langt mer. I tillegg er det 

tall som peker mot 50 000 døde av 

sult, sykdom, mangel på medisinsk 

hjelp og andre indirekte årsaker. 

Tallene er svært usikre da det er 

mange mørketall i de krigsherjede 

områdene. Saudi-Arabia med 

sine allierte i koalisjonen står for 

omfattende bombing og sjøblokade 

av landet, som gjør at det er meget 

krevende for humanitær nødhjelp 

å nå den lidende sivilbefolkningen. 

FNs organ for flyktninger, UNHCR, 

anslår at 18 millioner mennesker 

trenger humanitær hjelp, av totalt 

28 millioner innbyggere i landet. Av 

disse anslås det at ca. 10 millioner 

mennesker trenger akutt nødhjelp. 

Altså nesten en tredjedel av hele 

befolkningen. FN betrakter krigen 

i Jemen som en av verdens største 

pågående humanitære katastrofer. 

Forløpet til krigen 

Konflikten strekker seg langt tilbake i 

tid og har sine røtter fra 1960-årene 

da landet var delt i to, Nord-Jemen 

og Syd-Jemen. De lutfattige arabiske 

landene var i konstant uro, konflikt 

og det var gjentatte kuppforsøk på 

begge sider frem til 1990 da landene 

ble samlet til dagens Jemen. Likevel 

var landet fortsatt preget av indre 

uro, terror og undertrykkelse. Da den 

arabiske våren spredte seg i 2011, var 

det store demonstrasjoner i Jemen 

som krevde at daværende president 

Saleh skulle gå av. Han hadde da 

sittet med makten i 33 år. Etter flere 

blodige protester, hvor militæret ble 

brukt mot sivilbefolkningen, ga til 

slutt president Saleh over makten 

til hans visepresident, nåværende 

president Hadi. Han forsøkte å 

innføre reformer i landet, men de ble 

møtt med stor motstand, spesielt hos 

den sjiamuslimske minoriteten. De 

ledes av Houthiene, en sjiamuslimsk 

milits som hevder å forsvare den 

sjiamuslimske befolkningen i tidligere 

Nord-Jemen mot undertrykkelse fra 

de sunni muslimske myndighetene 

i sør. Houthiene prøvde gjentatte 

ganger å få Hadi til å endre på 

grunnloven slik at deres rettigheter 

som minoritet i landet ble sikret, noe 

Hadi aldri gikk med på. Dette endte til 

slutt med at Houthiene gikk til opprør 

og begynte å erobre landområder. 

Krigen begynte for alvor våren 2015 

da Houthi opprørerne tok kontroll 

over presidentpalasset i hovedstaden 

Sanaa, og grep regjeringsmakten med 

militær makt. 

Krigens utvikling 

Da Houthiene grep makten i 

landet, reagerte Saudi-Arabia. 

Sunnimuslimens høyborg kunne ikke 

tillate at en sjiamuslimsk milits tok 

regjeringsmakt så nærme sine egne 

grenser, og dannet en koalisjon med 

andre sunnimuslimske arabiske stater. 

Deretter begynte de en omfattende 

bombekampanje mot Houthiene, 

samt sjøblokade av både militære 

og sivile forsyninger til Houthikontrollerte 

områder. I tillegg begynte 

de å gi omfattende militær støtte til 

president Hadis regjering i sør, som 

nå hadde søkt tilflukt i havnebyen 

Aden. 

På den andre siden involverte en 

annen regional stormakt seg, Iran. 

Som sjiamuslimer og erkerivaler til 

Saudi-Arabia, blir Iran beskyldt for 

å sende penger og våpen til Houthi 

militsen. Iran benekter dette selv, 

selv om overveiende beviser som 

blant annet anti-luftskytsvåpen og

BORGERKRIGEN I JEMEN 

ballistiske missiler brukt av Houthiene 

langt på vei peker på at Iran er tungt 

involvert, i det som blir sett på som 

en regional geopolitisk proxy-krig i 

Jemen. 

Det noe spesielle med krigens forløp 

er at eks-President Saleh hadde flere 

ganger vært i krig med Houthiene da 

han selv hadde makten, men valgte 

derimot i 2015 å støtte Houthienes 

oppgjør etter at han gikk av. Han har 

vært kjent for å være en pragmatisk 

leder som skiftet allianser alt som 

det passet han, i ren Machiavellisk 

stil. Over tid ble derimot denne 

litt kunstige alliansen svakere, og i 

desember i fjor kom det en dramatisk 

endring. Salah bestemte seg igjen 

for å gå imot Houthiene og valgte 

å støtte Saudi-koalisjonen i stedet. 

Dette så Houthiene på som forræderi 

og det kom til blodige kamper i 

hovedstaden mellom Houthiene og 

Saleh-lojale styrker. Bare noen dager 

senere, i de påfølgende kampene ble 

Saleh drept av Houthi-styrker. 

En annen ting som gjør denne krigen 

mer kompleks er at islamistiske 

terrorgrupperinger som Al-Qaeda 

og IS har utnyttet maktvakuumet 

og kaoset som har oppstått i landet 

til å posisjonere seg selv. De har 

blant annet kapret landområder og 

utført terroraksjoner, spesielt i sør 

og i storbyen Aden. Blant de verre 

angrepene de har utført var i 2015 da 

selvmordsbombere angrep moskeer i 

Sanaa og tok livet av minst 126 sivile 

mennesker. 

Fremtiden til Jemen 

Jemens fremtid ser ikke akkurat lys 

ut. Før krigen begynte var landet 

rangert som et av de fattigste i 

verden, i stor kontrast til sine 

arabiske naboer. De har nesten ingen 

naturresurser, og vannmangelen 

begynte allerede før krigen å bli et 

seriøst problem i det tørre ørkenog 

fjellandet. På grunn av krigens 

omfattende ødeleggelser, mangel 

på vann til jordbruk og koalisjonens 

sjøblokade, står Jemen på randen av 

en alvorlig hungersnød 

som kan ramme opptil 

10 millioner mennesker. 

Frontlinjene har stått 

steile de tre siste årene, 

og internasjonale 

fredsforhandlinger har 

ikke kommet noen vei. 

Landet er like delt i dag 

som det var før samlingen 

i 1990, om ikke mer. 

Og med hver sin side av konflikten 

støttet av hver sin regionale stormakt 

i en lei proxy-krig, er det ikke enkelt 

å spå når den måtte ta slutt. I tillegg 

er islamistiske grupperinger er på vei 

oppover, og nå som IS mister grepet 

over Syria, er det ikke utenkelig at de 

kommer blomstrende opp i kaoset i 

Jemen i stedet. Krigen kan minne om 

en grusom blanding av Vietnam, Syria 

og Afghanistan. 

Det finnes derimot kanskje håp. 

Krigen i Syria går mot slutten, og når 

den tid kommer, kan verdens presse 

kanskje endelig rette søkelyset mot 

den «glemte krigen». Et sterkere fokus 

fra det internasjonale samfunnet mot 

borgerkrigen i Jemen kan kanskje 

være det eneste håpet Jemen har i 

dag. For fremtiden ser virkelig ikke lys 

ut for jemenittene. 

Minst 10 000 

mennesker har mistet 

livet i krigen som har 

fått kallenavnet «den 

glemte krigen»

Neste 

D gwatch 


Tema: 

”Å FØLGE” 

ET VIKTIG ASPEKT VED LEDELSE VI ALT FOR OFTE GLEMMER 

Send ditt bidrag til 

dogwatch@valkyrien1898.no 

Frist: 28. mai

Hele bladet til nett - Den nye kriggskolen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?