web-210x290mm-magasin-side21

MAGASIN 

Kvinner i Nettverk 

Jenter i Nettverk 

2018. NUMMER 01 

MED GUD SOM 

LEDER OG OPPDRAGSGIVER 

- les om kaffebaren Abraham 

Flotte 

boktips! 

Gå derfor 

ut 

Astrid Nærbø 

Om stormer i livet 

og en tro som holder 

Berit Iversen Drivdal 

“VI SKAL VÆRE 

BØNNESVARET I FOLKS LIV” 

INTERIØRTIPS 

FARGEGLEDE I HJEMMET 

“Vi har alle noe å gi våre medmennesker” 

- ELIN LINDE FAGERBAKKE - 

TEMA NAVN KOMMER HER | KVINNER I NETTVERK 

1

Vi er en fellesskristen stiftelse som har et kall til å formidle 

vekkelse, frihet og utrustning til kvinner i Norge. Gjennom 

arrangementer og nettverksbygging vil vi inspirere den enkelte 

til helhjertet tilbedelse og etterfølgelse av Jesus Kristus. Vi vil 

formidle et gudsliv som forvandler menneskeliv – lokalt og globalt. 

Redaksjonen 

ANN KRISTIN 

SOLLIHAUG 

Sjefredaktør 

HEIDI GELLEIN 

Redaktør 

ELISE VISTNES 

Foto, tekst 

HEIDI BERG NOKEVJE 

Tekst 

ANNE SIGNE 

ØYGARDEN 

Foto, tekst 

INGFRID MUNDAL 

Tekst 

GRACE TORSØE 

JOHANSEN 

Tekst 

IDA STRANDENÆS 

ANDERSEN 

Tekst 

2 

KVINNER I NETTVERK | REDAKSJONEN

Vi som er troende, er mer enn et medlem i en menighet eller kirke. Vi er en disippel. Men 

hva er egentlig en disippel? Og hva betyr det i praksis for deg og meg? 

La oss se hva Bibelen sier om dette. I Matt. 28:18-20 står det: 

«Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå 

derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og 

Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med 

dere alle dager inntil verdens ende.» 

Det første jeg vil du skal legge merke til, er at Jesus gir deg som disippel en oppgave, 

og den er ikke mindre enn å gjøre alle folkeslag til hans disipler. Han ber oss, helt vanlige 

mennesker uten teologisk utdannelse, med feil og svakheter, om å gjøre hele verden til 

Jesu disipler. Hvordan skal vi klare det? 

Svaret på det finner vi i vers 18-19, der Jesus sier: «Meg er gitt all makt i himmel og på 

jord. Gå derfor ut [...]» Han slutter med å si i vers 20: «Og se, jeg er med dere alle dager 

inntil verdens ende.» Grunnen til at du og jeg i det hele tatt kan være disipler, er at Jesus 

er med oss, han lever nå sitt liv gjennom oss. Det er han i deg som skal gjøre dette, vi får 

bare stille oss til rådighet! 

Mange synes dette er vanskelig. Det synes jeg også iblant. Jeg bruker ofte vitnesbyrd 

som en inngang til samtale. De fleste er interessert i å høre om hva Jesus gjør i livene til 

andre mennesker; det er spennende! 

Magasinet vårt inneholder alltid fine vitnesbyrd fra damer rundt omkring i Norge. Mitt 

tips til deg er å bruke disse historiene, og din egen historie. Fortell til venner, familie, 

naboer og kolleger. Husk: Guds ord vender aldri tomt tilbake. 

Lykke til, og god lesing! 

Ann Kristin Sollihaug 

Sjefsredaktør 

REDAKTØREN | KVINNER I NETTVERK 

3

www.kvinnerinettverk.no 

Følg oss gjerne på Facebook!

06 Hilsen fra Elin 

08 Astrid Nærbø Troen som holder gjennom alt 

11 8 tips 

12 Tid for 

14 Kaffebaren Abraham 

20 Interiørtips 

22 Undervisning Prismer 

25 Fra mammahjertet 

26 Bra bøker 

27 Tema Gå derfor ut 

36 Hilsen fra jentene 

38 Hvilemodus 

41 Ingfrids side 

42 Akkurat nå 

43 Kommende konferanser 

ANSVARLIG UTGIVER 


SJEFREDAKTØR 

Ann Kristin Sollihaug 

ann.kristin@kvinnerinettverk.no 

REDAKTØR 

Heidi Gellein 

heidi@kvinnerinettverk.no 

LAYOUT & PRODUKSJON 

Reklamebanken 

FORSIDEFOTO 

Tone Svaland 

AVSENDER 

Kvinner i Nettverk, 

Pb. 2503, 4678 Kristiansand 

GI EN GAVE! 

Ønsker du å gi en gave kan du sende det til misjonskonto: 

3000.23.88193 eller driftskonto: 3000.14.64473 

LEDERTEAM: 

Gunhild O. Hansen, Gunvor S. Andresen 

Wenche Egeland, Elin L. Fagerbakke 

Kvinner 

i Nettverk 


5

EN HILSEN 

fra Elin 

«Én av disse mine minste» 

For noen år siden leste jeg en bønn som Moder Theresa ba hver morgen. Denne 

bønnen gjorde inntrykk på meg og har skapt en lengsel i meg etter å få del i det 

sinnelaget som Moder Theresa her gir til kjenne. Bønnen har som overskrift 

«Jesus – du min pasient …», og lyder slik: 

«Kjæreste Herre, la meg se deg i dag og hver dag i dine syke, og mens jeg pleier 

dem, la meg tjene deg. Skjønt du gjemmer deg bak den lite tiltrekkende forkledningen 

til de irritable, de fordringsfulle, de ufornuftige, la meg allikevel kjenne 

deg igjen og si: «JESUS, MIN PASIENT, SÅ HERLIG DET ER Å TJENE DEG.» Herre, 

gi meg denne seende tro, da vil mitt arbeid aldri bli monotont. Jeg vil alltid finne 

glede i å samtale med og oppfylle ønskene til alle fattige lidende.» 

I Guds ord leser vi i Matt 25:35-40: 

«Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av 

min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll 

ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg 

drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde 

meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da 

skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst 

og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde 

deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: 

‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har 

dere gjort mot meg.’» 

6 KVINNER I NETTVERK | NETTVERKS LEDER

Ordene fra Matteus og bønnen fra Moder Theresa 

både gleder meg og utfordrer meg. 

Versene i Matteus viser oss at Jesus identifiserer 

seg med hvert eneste menneske. Matteus forteller 

oss at Jesus på en spesiell måte er hos dem som ikke 

har det så godt. Han ser og identifiserer seg med de 

som er uten klær, de som er sultne, de som sitter i 

fengsel og de som er syke. Hvor inderlig godt det er 

å vite at uansett hvilken livssituasjon vi er i, så kan vi 

komme til Jesus. Vi lever i en del av verden hvor ikke 

så mange mangler klær, og det er heller ikke mange 

som ikke kan spise seg mette hver dag. Men midt i 

all «rikdom» vet vi allikevel hvordan det kjennes å 

være naken, ensom, avkledd, sulten, syk og bundet. 

Bønnen til Moder Theresa viser på en sterk måte 

med hvilket perspektiv hun møtte det enkelte menneske 

som hun fikk betjene. «Jesus, du min pasient 

…» Jeg kjenner en dyp lengsel etter og en inderlig 

bønn om å få se på mennesker rundt meg med det 

samme sinnelaget. Tenk å møte det enkelte menneske 

med en slik kjærlighet og med en så sterk og 

dyp forvissning om at hvert enkelt menneske er så 

høyt elsket av Gud! Ikke bare gir vi klær, mat, frihet, 

legedom og håp til det enkelte menneske vi møter. 

Vi er med og letter den byrde og smerte som ligger 

på Guds hjerte i forhold til enkeltmenneskers lidelse. 

Det vi gjør mot en av disse minste, gjør vi mot ham … 

Jesus bar all vår skyld, alle våre plager og alle våre 

sykdommer på seg da han døde på korset for deg og 

meg. Der og da identifiserte Jesus seg med alt det 

vi i dette livet må bære, og alt det vi går igjennom 

på ulike områder i livet. Jesus sto opp igjen, overvant 

døden og makten i alt det som holder oss nede. Han 

lever i dag for å bringe frelse, legedom og håp til alle 

mennesker. 

Den enkelte av oss er uendelig verdifull! Vi har alle 

noe å gi våre medmennesker. Hver dag kan vi gi av 

det vi har fått. Om det kjennes stort eller lite, gi det ut! 

Jesus ber oss om å bringe Hans liv til menneskene 

omkring oss. Vi har fått del av hans gode nåde, vi har 

latt Jesu kjærlighet favne oss, og vi har fått kjenne 

hans kraft og legedom. La oss bringe det videre til 

alle menneskene rundt oss. Gi ut til dem som på en 

spesiell måte trenger at noen ser dem, at noen stopper 

opp for dem, at noen besøker dem, kler deres 

nakenhet eller slukker deres åndelige tørst. 

I møte med utfordringen om å bringe Jesus til dem 

som er rundt oss, er det fort gjort å se på egen utilstrekkelighet 

og svakhet. Men som vi kan lese i 2. Kor. 

4:6 forstår vi at Jesus er fullt klar over hvor «skjøre» 

vi er, og hvor sprukne kar vi kan være. Allikevel så sier 

disse versene hvordan lyset skal skinne i våre hjerter 

på tross av vår ufullkommenhet: 

«For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», 

han har også latt lyset skinne i våre hjerter, 

for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi 

ansikt skal lyse fram. Men vi har denne skatten i 

leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra 

Gud og ikke fra oss selv.» 

(2. Kor. 4:6) 

Jeg vil avslutte denne lille andakten med et dikt 

av Rita Aasen: 

Skatt i Leirkar 

Herre, 

jeg leter etter 

et fint kar av gull 

til å romme dine skatter. 

Den største skatten 

ville jeg hatt der – 

din ufattelige kjærlighet 

da du gav din sønn 

et kors å bære 

i stedet for oss! 

Ditt levende ord 

ville jeg hatt der – 

de dyrebare perler 

fulle av løfter 

og sannhet. 

Herre, 

jeg har ikke gull, 

det eneste jeg finner 

her hos meg selv 

er et leirkar – 

fullt av sprekker 

som kan gå i tusen biter, 

men du ville det kanskje slik 

så mitt skrøpelige kar 

ikke overskygger 

denne skatten 

som er mer 

enn alt. 

Gaven fra deg 

kan ikke skjules 

eller gå i stykker 

fordi alt ditt varer 

helt inn i evigheten. 

Men når alt mitt kar knuses 

og ligger der bit for bit 

vil du plukke det opp 

og forme et nytt 

i din hånd. 

Herre, 

takk for at dine skatter 

er evige diamanter 

i mitt leirkar. 

NETTVERKS LEDER | KVINNER I NETTVERK 

7

BLI KJENT MED 

Astrid Nærbø 

«Troen som holder gjennom alt» 

Astrid har opplevd det mange av oss opplever; at livet ikke blir helt som vi hadde 

sett for oss. Men hun har også fått oppleve at troen holder, selv om sjelen stormer. 

Gjennom sorg, kriser og dødsfall har troen hennes blitt stående som en søyle for 

henne og andre. 

Tekst: Heidi Gellein | Foto: Privat 

Det var ikke slik Astrid (53) og Paul Otto Nærbø (53) 

hadde sett for seg at det skulle gå da de ventet sitt 

første barn: å begrave sin førstefødte sønn. De var 

lykkelige uvitende om det som lå foran dem da de 

ventet Ole-Kristian. De var så glade og spente – snart 

skulle de bli foreldre! Alt ble gjort klart. Vogn, seng 

og alt de trengte, ble kjøpt inn. Astrid var 23 år og 

ifølge henne selv «voldsomt» gravid, og de var klare. 

En sommerdag i juni gikk turen til Stavanger sykehus. 

Endelig skulle de få treffe barnet sitt. 

Da Ole-Kristian ble født, ble det folksomt på fødestuen. 

Den lille gutten hadde det ikke bra. I stedet for 

å få sin nyfødte gutt opp på brystet, måtte Astrid 

se at legene tok med seg den lille. 

– Det ble ikke tid til noen lykkerus. Det var som 

et gardin som ble trukket ned. Men midt i alt var vi 

ikke urolige. Vi opplevde at Ole-Kristian var i Guds 

hender, at Gud bar oss, forteller Astrid. 

Den lille gutten og de nybakte foreldrene ble sendt 

til Rikshospitalet. Det skulle gå tre måneder før de 

kunne komme hjem igjen. Ole-Kristian hadde mange 

epileptiske anfall, og trengte konstant tilsyn. 

Lille Ole-Kristian hadde fått en hjerneskade i løpet 

av svangerskapet, og epilepsi var én av utfordringene 

han og familien måtte håndtere. Han var veldig 

spastisk, kunne ikke snakke og var hele livet totalt 

avhengig av hjelp til alt. 

– Det var veldig utfordrende. Det var vårt første 

barn, og vi visste ikke hva vi kunne forvente. Men han 

var en fantastisk gutt. Han uttrykte seg med ansiktet 

sitt, brukte stemmen og «snakket» uten ord. Det 

er utrolig hvor mye han kunne formidle uten ord, 

han var virkelig et fantastisk menneske. Det var så 

nydelig å være sammen med han, sier Astrid der vi 

sitter på kaféen. 

Vi møtes over en frokost i Kristiansand, mens hun 

8 KVINNER I NETTVERK | ASTRID NÆRBØ

«Det er bare ved å overgi oss 

til Gud at vi får fred» 

er på en snarvisitt på Sørlandet. Astrid bor sammen 

med mannen på vakre Jæren, nærmere bestemt på 

Bryne. De har to sønner til, som begge er voksne og 

har flyttet ut. Astrid er leder for Kvinner i Nettverk i 

Rogaland. Hun er et menneske med en sjeldent smittende 

glede, og hun berører mange med sin historie, 

tro og glede. En tro som er prøvet og erfart gjennom 

mange år med levd liv. For årene med Ole-Kristian 

var fine, men også utfordrende. 

– Han var seks måneder da han fikk diagnosen CP. 

Han sov lite og gråt mye på grunn av smerter fordi 

han var så spastisk. De tre første årene sov han ca. fire 

timer i døgnet, og det var ikke sammenhengende. Det 

var som å gå med en konstant summetone i hodet. Vi 

bar og bar ham, holdt ham, slik at han skulle få hjelp 

til å slappe av i kroppen sin. Det var helt vanvittig. 

- Hvordan klarte dere det, lurer jeg. 

– Jeg aner ikke. Men vi byttet 

på å gå med ham. Og jeg husker 

at han roet seg av støvsugeren, 

og at vi klarte å få bakt pepperkaker 

til jul ved å sette den på, 

forteller Astrid. 

Årene gikk, den lille familien bodde en tid i USA, 

der Paul Otto hadde vokst opp, før de bosatte seg 

på Jæren. 

– Det er en vedvarende sorg å ha et barn som 

ikke er som de andre. Vi led over det han gikk glipp 

av. Noe av det verste var da våren kom, og ungene 

lekte og hoiet ute, og han ikke kunne. Det var fælt, 

sier Astrid stille. 

– Han kunne ikke være med på noe uten vår hjelp, 

men vi gjorde mye som han kunne være med på, 

som bl.a turer på skogsveier eller på Jærstrendene, 

teltturer, ridning og bading. 

Ole-Kristian fikk oppleve mye, var med på mye, 

og hadde et utfordrende, men godt liv. Han gledet 

seg over livet. Han var kjempeglad i Jesus og var 

lett å glede. 

– Han lærte oss så mye om livet, sier Astrid ettertenksomt. 

– Han var en glad og vakker gutt som satte dype 

spor. Vi som har det så godt, klager ofte mye. Han 

«Han var en glad og vakker gutt 

som satte dype spor» 

hadde store begrensninger, utfordringer og plager, 

men gledet seg over livet og gledet andre. 

Astrid har vært kristen hele livet. Men hva skjedde 

med troen i møte med dette? 

Optimisten i henne kom frem, og hun tenkte «hvis 

vi bare trener nok» og «dette må fungere». Hun fikk 

et dikt på en treplate av svigermoren. Der sto det: 

«Kjære Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting 

jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg 

kan, og visdom til å vite forskjellen». 

– Det eneste jeg likte med det diktet, var «mot til 

å forandre de ting jeg kan», ler Astrid og føyer til: 

– Jeg tror jeg tok det ned fra veggen. Jeg ville fikse 

dette, finne en måte å hjelpe gutten min på, husker 

Astrid tilbake. 

Hun ba også Gud om at han måtte bevare troen 

hennes i denne perioden. De ba mye for Ole-Kristian, 

og trodde at Gud kunne gripe inn 

og helbrede ham. 

– Jeg hadde mange gode ideer 

for hvordan Gud kunne fikse 

dette, og jeg prøvde å hjelpe til 

så godt jeg kunne, smiler Astrid. 

– Da han var i tenårene, tok vi ham med til en helbredelseskampanje 

i England. Menigheten vår var 

med og ba i 40 dager før vi reiste, og vi dro med 

stor forventning. 

De opplevde mye sterkt på denne konferansen, men 

Ole-Kristian ble ikke helbredet. Astrid var lamslått av 

skuffelse, hun hadde vært helt sikker på at Gud skulle 

gjøre et mirakel for dem, og hun følte seg sviktet. Det 

ble en troskrise. 

– Jeg hadde mange vonde følelser, jeg var både 

frustrert, forarget og bunnløst skuffet. Men ved Guds 

nåde og god støtte og hjelp fra Paul Otto, som hadde 

en annen, mer fredfull opplevelse av utfallet av turen, 

gikk det godt dette også. Det er bare ved å overgi 

oss til Gud at vi får fred. Jeg måtte slutte å kave, 

overgi min vilje og følelser. At troen ble bevart, er 

ikke min prestasjon, det er Guds. 

Astrid tok en bestemmelse. Hun ville ikke snu seg 

bort fra troen. Hun holdt opp for seg selv at Gud «er 

i går og i dag den samme» (Hebr 13:8). 

ASTRID NÆRBØ | KVINNER I NETTVERK 

9

«Jeg tror på Gud, ikke på mine erfaringer. 

Gud er Gud om jeg er langt nede i tåredalen 

eller på toppen av fjellet» 

Hun klarte ikke alltid be, for 

hun hadde ikke noe personlig 

å si. Da ba hun Fadervår og 

sa trosbekjennelsen. Sjelen 

hennes var i opprør, men hun 

klamret seg til at «bare i håp til 

Gud er min sjel stille» (Salme 

62:2). 

– Håpet ble en anker for 

sjelen min (Hebr 6:19) som jeg bestemte meg for å 

holde fast i. «Jeg tror», sa jeg til meg selv, forteller 

Astrid. 

Et bibelvers som betydde mye for henne på denne 

tiden, er «også når du sier at han ikke ser deg, ser 

han din sak» (Job 35:14). 

– Lidelse er ensomt. Det blir din lidelse som du 

må gå gjennom alene. Det er ikke alt som kan deles. 

Det er bare Jesus som fullt ut kan relatere til det 

du går gjennom, sier den kloke damen foran meg. 

Og hun fortsetter: 

– Vi kjemper troens gode strid i sjelene våre. Når 

sjelen bråker, er det vanskelig å høre Gud. Troen vakler 

ikke, det er følelsene som gjør det. 

Sakte kom Astrid seg videre, og ut av troskrisen. 

Årene gikk. Da Ole-Kristian var 20 år gammel, 

flyttet han ut til en kommunal leilighet, hvor han fikk 

hjelp hele døgnet. 

Så forandret alt seg, i april 2016. Tirsdag 12. april 

satt han i vårsolen utenfor leiligheten med noen andre 

beboere og personell. Han smilte og lo og hadde 

en veldig god ettermiddag da hjertet plutselig og 

uventet stoppet. 

– Min mann og jeg var akkurat kommet hjem etter 

en flott ettermiddagstur i det nydelige vårværet da de 

ringte fra der Ole-Kristian bodde, forteller Astrid. Da 

vi kom ned, var det fullt opp med ambulansepersonell 

og lege som utførte gjenoppliving. Ole-Kristian lå på 

gulvet, Paul Otto og jeg krabbet rundt mellom armer 

og bein for å nå frem til gutten vår og si gode ting til 

ham, det var en uvirkelig opplevelse, samtidig som 

det var en merkbar fred midt i alt kaoset. 

Etter iherdig innsats av 

helsepersonell fikk de i gang 

hjertet igjen, og han ble lagt 

i respirator på Stavanger Universitetssykehus. 

Alt ble gjort 

for å redde livet hans, men 

skadene hjertestansen hadde 

påført hjernen, var for store. 

Ole-Kristian våknet aldri igjen. 

– Men det var en nåde at han fikk litt tid, så vi fikk 

brødrene hjem. Vi fikk tid til å si farvel og hadde en 

fin, om enn hjerteskjærende, stund rundt Ole-Kristian 

de siste timene før de skrudde av respiratoren. 

Å se sønnen sin dø bare 28 år gammel, kan aldri 

bli noe annet enn grusomt. 

– Det var et mareritt, vi kunne ikke gjøre noe for 

å hjelpe, sier Astrid stille. 

Når det går bra, er det lett å si at Gud er god. Men 

hva når det ikke gjør det? Hva når det ikke går slik du 

opplevde at løftene sa? Er Gud fortsatt god? Har han 

forandret seg? Ordene er Astrid sine. Og svaret er at 

Gud alltid er den samme. Det har Astrid fått erfare. 

– Jeg forstår ikke hvorfor Ole-Kristian ikke ble helbredet. 

Men det er helt greit å ikke forstå. Vi måtte 

følge sønnen vår til graven og legge ned troen på hans 

helbredelse. Alt det var vondt, men i dette fikk jeg 

oppleve mirakelet mitt; at troen ble stående uskadet 

igjen, som en søyle uten en skrape. Troen er en gave, 

ingen prestasjon, den er fra himmelen, fra et annet 

rike, den er fra Gud og der er det ingen forandring eller 

skiftende skygge. Hos ham er freden, stabiliteten og 

evigheten. Når sjelen min måtte stilne, fikk jeg kjenne 

evigheten i hjertet mitt! Den evige sannheten som ER 

Gud, og er fra Gud, er troens substans, den er evig og 

svekkes ikke av våre opplevelser og erfaringer, kun i 

vår sjel blir følelsen av en svekket tro til. Jeg tror på 

Gud, ikke på mine erfaringer. Gud er Gud om jeg 

er langt nede i tåredalen eller på toppen av fjellet. 

Han er den jeg tror på og setter min lit til. Han «er i 

går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Hebr 13:8). 

Det betyr: Hele tiden, alltid, uansett! 

10 KVINNER I NETTVERK | ASTRID NÆRBØ

TIL EN ENKLERE HVERDAG 

Vær fornøyd med det du har. Ikke stress med å få tak i ting du ikke har råd til eller 

bruk for. Tenk over hva du virkelig trenger. 

Lær å si nei. Tenk deg godt om før du svarer ja til noe du egentlig ikke har lyst eller 

krefter til. Du har lov til å si nei, uten å få dårlig samvittighet. 

Vær takknemlig! Det er alltid noe å være takknemlig for, også på dager da alt går 

på tverke. Husk at hverdagen er uforutsigbar. 

Definer dine prioriteringer. Skriv dem gjerne ned. La dem være med på å styre 

hvordan du bruker tiden din. 

Ta en opprydding i skap og boder. La alt ha sin faste plass. Det høres kanskje slitsomt 

ut, men det blir lettere å finne det du trenger, når du trenger det. 

Planlegg ukene. Bruk gjerne planlegger på mobil eller på veggen hjemme. Få 

oversikt over når du og de andre skal hva, så slipper du overraskelser. Skriv alt inn 

med én gang. 

Ha en skuff med kort, kontanter og kanskje noen små gaver til små og store. Da har 

du alltid en gave klar hvis du skulle ha glemt en barnebursdag eller en vertinnegave. 

Unn deg dager med enkle løsninger, som take away eller ferdigpizza til middag. 

Noen ganger er det viktigste å få en ettermiddag med lite stress. 

8 TIPS | KVINNER I NETTVERK 

11

«Darkness cannot drive out darkness: 

only light can do that. 

Hate cannot drive out hate; 

only love can do that.» 

MARTIN LUTHER KING JR. 

Å bake litt 

Å bake brød kan gjøres veldig enkelt. Her er 

en oppskrift som «nesten» gjør seg selv. Og 

disse brødene er både veldig gode og sunne. 

Aktiviteter ute 

Nå er det tid for vinteraktiviteter. Utstyr kan være 

dyrt, både til voksne og barn, men det finnes mye 

brukt som selges. Sjekk ut Finn.no, Facebook-sider 

og andre apper som selger brukte ting. Det går også 

an å arrangere byttekvelder, der alle tar med utstyr 

de ikke bruker eller trenger lenger. Tenk gjerne på 

våren som er rett rundt hjørnet også – da trengs det 

kanskje nye sykler. Lær barna å sette pris på få brukte 

ting, alt må ikke kjøpes nytt. 

Speltbrød 

500 g sammalt spelt 

500 g siktet spelt 

Litt havregryn og solsikkekjerner (ta i litt 

mer vann hvis du bruker mye av dette) 

1 ts salt 

ca. 3 ts tørrgjær 

9 dl vann (ikke iskaldt, men regulerer hvor 

lunkent det skal være etter hvor mange 

timer det skal heves. Hvis det skal stå over 

natta, bør det ha ca. 25 grader). 

Litt flytende honning 

«For Gud ga oss ikke en ånd som gjør 

motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, 

kjærlighet og visdom.» 

2. TIMOTEUS 1:7 

Bland sammen det tørre i en bakebolle. Hell 

over nesten alt vannet. Spar litt vann og rør 

ut honningen i dette. Rør alt sammen. Deigen 

skal være ganske løs, men ikke flytende. Hell 

den over i to brødformer. Dekk med plast. 

La stå over natten (hvis du øker mengde 

gjær og/eller varmere vann, kan du redusere 

hevetiden) Stek på 200 grader i én time på 

nederste rille. Og vips, så har du ferskt brød 

til frokost! 

12 KVINNER I NETTVERK | TID FOR

lese bøker 

På denne tiden er det også lov å være innendørs og 

kose seg med både skjønnlitteratur og oppbyggelig 

litteratur. Finn noen titler på nettet, eller se i bokhyllen 

din om du har noen bøker du ikke har hatt tid til å 

lese ennå. Kryp oppi godstolen med god samvittighet 

og la bøkene føre deg inn i en annen virkelighet og 

gjøre deg klokere. 

Inspirasjon 

Hør på podkaster. Et forslag er Iris After Hours. 

Det er forskjellige talere og misjonærer som 

har en prat over en kopp kaffe sammen med 

bl.a. Nathan Kotzur og datteren til Heidi Baker. 

«Men en ting legger 

jeg meg på sinne, 

derfor har jeg håp: 

Herrens miskunn er ikke forbi, 

hans barmhjertighet 

tar ikke slutt. 

Den er ny hver morgen, 

stor er din trofasthet.» 

KLAGESANGENE 3:21-22 

Å SE EN GOD FILM 

Å se en film eller en serie er blitt lett tilgjengelig med 

dagens teknologi. Det finnes mange filmer som kan 

gi litt påfyll til troen. Flere av disse ligger på Netflix 

og lignende. Her er noen eksempler: 

• Miracles from Heaven 

• War Room 

• Fireproof 

FORSLAG TIL BARNA 

• Å Veggie tale: en serie med tegnefilmer 

med kristent budskap (ligger på Netflix) 

• Prinsen av Egypt 

• Fride på skipet (NRK super) 

• Jarle TV (Les på nettsiden hvordan du 

kan streame disse: www.jarlewaldemar.no) 


13

INTERVJU MED 

Linn Andrea Solberg 

Kaffebaren Abraham 

– en Guds historie 

Som 4-åring drakk Linn opp kaffen etter gjestene, 10 år gammel begynte hun for alvor 

å drikke kaffe, og som 11-åring visste hun at den store drømmen var å åpne kaffebar. 

Ti år senere ble drømmen til virkelighet. Mange har latt seg røre av jenta som turte å 

drømme sammen med Gud, av fortellingen om hvordan hennes drøm også var hans 

drøm, og av hvordan hun gjennom kaffebaren fikk lov å bli en del av hans fortelling. 

Tekst: Heidi Berg Nokevje | Foto: Saray Jaquete 

14 KVINNER I NETTVERK | KAFFEBAREN ABRAHAM

Jeg treffer Linn Andrea Solberg (24) mens hun er på 

jobb på kaffebaren Abraham, rett ved kinoen i Tønsberg. 

Kaffebaren hun eier og driver, og som er blitt en 

institusjon i byen. Her selges god kaffe, småretter og 

kake. Både om dagen og om kvelden er det mange 

mennesker innom. Linns drøm ble virkelighet. 

– Jeg har hatt en drøm siden jeg var 11 år, om at når 

jeg ble stor, skulle jeg eie min egen kaffebar. Men jeg 

var veldig beskjeden som liten jente og jeg tror ikke 

det var så mange som hadde tro på at jeg ville gjøre 

det. De sa bare hvor mye jobb det var, og at det var 

vanskelig å få til. Men det var det eneste jeg kunne 

tenke meg. Da jeg var på DTS (Disippeltreningsskole 

i regi av Ungdom i Oppdrag), begynte Gud å fortelle 

meg at dette ikke bare var min egen drøm, men noe 

han hadde lagt ned i meg. Der fikk jeg mye bekreftelse 

på drømmen min. 

For å forberede seg begynte hun på en bachelor 

i økonomi og administrasjon, men hun kjente fort at 

dette ikke ble riktig. Etter et halvt år sluttet hun og 

begynte heller å jobbe på en kaffebar for å få erfaring. 

Men noen hadde hørt om drømmen hennes, og en 

dag fikk hun en telefon med tilbud om å starte opp 

en kafé i Frikirkens lokaler ved brygga i Tønsberg. 

– Først ble jeg veldig redd og begynte å gråte. Det 

virket veldig overveldende å skulle ha en kaffebar midt 

i sentrum, veldig skummelt egentlig. Men jeg kjente 

at det var det jeg skulle gjøre. Så jeg sa ja til det og 

startet prosessen, forteller Linn. 

Linn ser spor av Guds forsørgelse og ledelse 

underveis i hele prosessen med å åpne Abraham. 

– Jeg ba Gud om hjelp til farger og interiør, og 

ting bare falt på plass. Vi fikk mye gratis, blant annet 

stolene, dem fikk vi brukt fra McDonalds. Først hadde 

vi ikke det antallet vi ønsket, men da vi kom og skulle 

hente dem, var det akkurat det antallet vi trengte. 

Under stolene står det faktisk «Made by Jesus». 

Med god hjelp fra familie og Gud kom til slutt dagen 

da Abraham kaffebar åpnet i Tønsberg. Den åpnet 

først for Frikirken, med kirkekaffe på bursdagen til 

Linn, den 7. desember 2014. 

– Da jeg satt på møtet den dagen, følte jeg Gud 

sa: «Dette er min bursdagsgave til deg». Og dagen 

etter åpnet vi for alle, smiler Linn. 

– Når du har sett Gud forsørge i arbeidet med 

Abraham, hva har det gjort med din gudstro? 

– Det har vist at jeg virkelig kan stole på Gud. Jeg 

får enda mer tillit til at han er med også i smådetaljer. 

At jeg kan spørre om alt, at han ønsker at jeg spør 

om absolutt alt, og at han vil gi det til meg. 

– Litt sånn at han er interessert? I våre interesser? 

– Ja, for å glede meg, samtidig som denne kaffebaren 

skal være en velsignelse for veldig mange. 

Og det er kanskje derfor vi er her. Det er derfor den 

heter Abraham, «jeg tror». Det som er viktig med 

denne kaffebaren, er at den ikke blir min, men at den 

er Guds kaffebar. At det er jeg som er med på Guds 

plan, og ikke motsatt. 

Det er tydelig at dette er viktig for Linn. Hun er 

selv leder og sjef, men det er tydelig at hun har en 

ydmykhet og tilgjengelighet i møte med Gud og 

lar ham være hennes leder og oppdragsgiver. Det 

kommer det mye spennende ut av: 

– For ikke så lenge siden ba jeg til Gud en morgen 

om å få være hans budbringer den dagen. Så tenkte 

jeg ikke noe mer på det. På toalettet den dagen møtte 

jeg en kunde som ikke hadde det så bra. Hun valgte 

å dele med meg om en situasjon hun sto i. 

KAFFEBAREN ABRAHAM | KVINNER I NETTVERK 

15

Hun var stresset, fortvilet og veldig sint. Og jeg tenkte 

at dette ønsker Gud å bruke meg til i dag; å være der 

for henne. Så jeg sto og lyttet til det hun hadde å si 

og følte egentlig at det var det jeg skulle gjøre, bare 

være der for henne og høre. Jeg kjente henne ikke i 

det hele tatt, men jeg syntes det var spesielt at hun 

åpnet seg for meg. Så endte det med at jeg spurte 

om jeg fikk lov å be for henne og situasjonen hun 

sto i. Det ville hun veldig gjerne, så jeg la hånden på 

henne og ba for henne. Mens jeg ba, begynte hun å 

gråte. Hun ga meg en god klem og var så takknemlig. 

Noen dager senere kom hun tilbake til Abraham, og da 

var det mamma som var på jobb der. Kvinnen hadde 

med seg engleservietter og et lys som hun ønsket å 

gi til meg, for hun var så takknemlig for at jeg hadde 

bedt for henne. Jeg tenker at det var meningen at 

vi møttes på toalettet, for hadde vi vært i kafeen, 

ville hun ikke kjent seg fri nok til å dele. Men der var 

vi mer for oss selv. Det ble et bilde på at Gud elsker 

mennesker og vil trøste og vise omsorg. 

Linns øyne stråler styrke og varme og er tillitsvekkende. 

Det er ikke vanskelig å tenke seg at hun har et 

vesen som gjør det mulig å nærme seg mennesker 

på en helt spesiell måte. Når hun forteller om menneskemøtene, 

er det tydelig at det ligger til grunn en 

respekt og oppriktig omtanke for menneskene som 

er innom kafeen. 

Jeg spør Linn om hvordan hun lar seg lede av Gud, 

og kjenner igjen hans initiativ. 

– Jeg har nok lært meg å «scanne» situasjoner: 

«Vil Gud bruke meg her?». Og lytte til ham: «Hva 

sier Gud i møte med dette mennesket?» Det handler 

om å være et team med Den Hellige Ånd, og 

føle når man skal gå fram, og når man skal la være, 

kjenne litt på timingen. Den situasjonen følte jeg 

var så opplagt. Og det var ikke jeg som presset på, 

det var hun som først kom til meg. Da var det veldig 

naturlig at det var jeg som skulle gripe situasjonen. 

Når Gud først gav meg den muligheten, ville det vært 

egoistisk av meg å la være å be for henne. 

– Abraham har ingen synlig «kristen» profil, likevel er 

det å peke på Jesus viktig for deg. Hvordan kommer 

det til syne i hverdagen på Abraham? 

– Vi starter hver morgen med å be for alle som 

kommer inn her, velsigner kafeen og menneskene. 

Utover det handler det om å utfordre seg selv til å 

være frimodig uten at det skal være påtrengende. 

Det kan gå lange perioder der jeg er frustrert over 

at det ikke skjer noe. Men jeg tror det skjer mye mer 

enn vi er klar over. Veldig mange synes det er en helt 

spesiell atmosfære her, som de aldri har opplevd før, 

så jeg tror Den Hellige Ånd jobber veldig i det skjulte. 

Det at vi skaper en hjemmekoselig atmosfære og blir 

kjent med de som kommer ofte, skaper fellesskap og 

tilhørighet for de som er ensomme eller trenger et 

fellesskap rundt seg. Og når det kanskje ikke er like 

lett å gå direkte til kirken, kan vi være et mellomsted. 

– Hvilken rolle opplever du at Abraham har fått i 

Tønsberg? Hva gir det til byen? 

– Jeg tror at det kan være et sted hvor folk kan 

senke skuldrene, komme litt ut av den stressende 

hverdagen. Jeg tror Guds fred hviler over dette stedet. 

Det er også et sted som kan være et lyspunkt, 

hvor vi kan være lyset som gir mennesker håp. Hvis 

de har en tung dag, kan de komme hit og kjenne at 

de blir sett, at her blir de løftet opp. 

– Har du noen siste tanker du vil dele? 

– I The Message (engelsk bibeloversettelse) står det 

om Abraham at det ikke var en Abraham-historie, men 

en Guds historie. Det er det jeg ønsker Abraham skal 

være. En Guds historie. Abraham er hans fortelling. 

Jeg passer hele tiden på at jeg har det riktige hjertet 

for kaffebaren, at det ikke blir for mye business ut 

av det, men at dette skal være etter Guds hjerte, og 

at jeg skal være en sjef etter Guds hjerte. Det er noe 

jeg ber om stadig. 

Jeg har vært så heldig å få lov til å være med på prosjektet Abraham kaffebar helt fra den åpnet, og er 

glad for å få jobbe et sted der fokuset er å nå mennesker i byen vår med kjærlighet og godhet midt i en 

travel hverdag. Mange oppsøker kaffebaren for å sitte ned midt i hverdagens kjas og mas, samle tankene, 

kjenne på freden og nyte nået. Noen finner seg en bok og kan sitte i timevis og lese i en av de dype, 

gode lenestolene våre. Det gir meg så mye glede å se. Å vite at folk kommer fordi de føler seg hjemme, 

er spesielt og fint. 

Mennesker har fått tilbake mening og glede i livene sine gjennom å komme hit. Jeg har fått være med 

på å be for og oppmuntre mennesker og opplevd hvordan Gud kan jobbe gjennom meg for å trekke folk 

mot ham. Det har åpnet øynene mine for den freden og gleden han har for hvert enkelt menneske, uansett 

hvor de er i livet, og det har resultert i helbredelse av både hjerter og kropper, tårer og latter. Gud har latt 

meg få komme tett på mennesker og bygge relasjoner med mennesker jeg kanskje ellers aldri hadde møtt. 

Abraham er et sted som virkelig har påvirkning på den åndelige atmosfæren i Tønsberg. Jeg vil beskrive 

Abraham som en oase! En tilgang på påfyll både fysisk og åndelig – midt i byen vår. Det er et sted folk 

oppsøker for en pause i hverdagen, kaffe og en god prat, men helt klart også for noe mer. Jeg blir igjen 

og igjen fortalt av kunder hvordan de blir dratt mot Abraham av noe de ikke selv kan forklare – en kraft 

de ikke kan motstå. Gud jobber i byen vår! – Kristine Kløve 

16 KVINNER I NETTVERK | KAFFEBAREN ABRAHAM

«Veldig mange synes 

det er en helt spesiell 

atmosfære her, som de 

aldri har opplevd før.» 


17

INTERVJU MED 

Robert Hansen 

18 

KVINNER I NETTVERK | KAFFEBAREN ABRAHAM

«Et godt sted å være» 

Robert er en av Abrahams faste gjester. For rundt tolv år siden startet en interesse 

for de gode koppene med kaffe, noe som har brakt ham til flere kaffebarer og kafeer 

enn de fleste. Abraham er likevel en av hans favoritter. 

Tekst: Heidi Berg Nokevje | Foto: Saray Jaquete 

Det var derfor spennende å sette seg ned og prate 

med en kaffeentusiast som er kjent for å kjenne igjen 

en god kopp cappuccino. Vi treffes selvfølgelig på 

Abraham, en klar og fin vinterdag. Robert Hansen 

har flere meninger om hva som gjør en kaffe god og 

en kaffebar til et godt sted å være: 

– Det er vanskelig, og derfor må man være på de 

rette plassene. Man er avhengig av kaffemaskinen, 

bønnene og ikke minst den som lager det. Stemningen 

er med på å farge inntrykket. 

Han er opptatt av at yrket barista er et håndverk, 

og at det er mange ting som skal klaffe for å få til de 

virkelig gode koppene med kaffe. 

– Det må gjøres med en rett touch. Og den har 

Linn. Hun har en faglig touch og kan håndverket, noe 

som gjør at du kan stole på at det blir bra. 

Linns kompetanse, interiøret og stemningen på 

Abraham har vært avgjørende for at han kommer 

tilbake. Det er et godt sted å tre inn i tankenes 

verden, få en pause, skrive litt og lese litt. 

– For det første merker jeg at det er en rolig, fin 

stemning her. Det er en personlig stil, samtidig som 

det er profesjonelt og litt kreativt. Mange steder kan 

det være litt stressende, men her er det veldig rolig, 

forteller Robert. 

Robert snakker mye om den gode stemningen, og 

han gir noe av æren til Linn. Linns tilstedeværelse 

beskrives som viktig, både i forhold til kvaliteten på 

kaffen og måten å møte kundene på. 

Den kristne undertonen i Abraham har han merket, 

men opplever den ikke som påtrengende. 

– Det er jo en viss religiøs eller en kristen tone her. 

Jeg er ikke veldig religiøs selv, kona mi er det, men jeg 

er ikke sånn. Hvis det hadde vært for fremtredende, 

tror jeg at jeg hadde syntes det ble for mye. Men det 

føler jeg absolutt ikke her. Det har nok noe med Linns 

profesjonalitet å gjøre. Hun skiller mellom business 

og privatliv. Men en gang så bad hun for meg, sier 

Robert ettertenksomt. 

– Hva tenkte du om det? 

– Det var kult. Det var her i november eller noe 

sånt. Jeg hadde hatt øreproblemer lenge, hele året. 

Han fortalte dette til Linn, og da Abraham var 

tom for andre kunder, benyttet hun anledningen til 

å spørre om å be for ham. 

– Hun holdt på ørene mine, og så ba hun to ganger, 

tror jeg det var. Og det ble bedre etterpå. Om det var 

bønn eller noe annet, det vet jeg ikke. Men det var jo 

veldig fint da, smiler Robert. 

Han ser ikke bort ifra at troen er med å skape en 

trygghet i Linn og også har innvirkning på stemningen 

på Abraham. 

– Det ligger litt i bunnen, dette her med troen. Jeg 

tror det gjør at hun blir tryggere. Og da blir det en 

annen, bedre stemning. 

Det mangler ikke på gode ord om Linn, og det er 

tydelig at hennes faglige og relasjonelle kompetanse 

settes pris på. 

– Hva er det som er så spesielt med Linn? 

– Det er verdigheten som hun har når hun gjør 

dette her, kunnskapen, omsorgen for det hun driver 

med, ydmykheten. Hun ser kundene, men ikke på 

en påtrengende måte. Hun er flink sånn, hun ser an 

kunder. 

Snart sitter han med en kopp cappuccino og litt 

espresso. Her er han trygg på å få kvalitetskaffe og 

et godt sted å være. 


19

20 KVINNER I NETTVERK | INTERIØRTIPS

Interiørtips 

Fargeglede 

Tekst & Foto: Pia Håkonsen Instagramkonto: bypiapei 

Sola har snudd, og sakte, men sikkert går vi mot lysere tider. 

Lyse sommernetter føles likevel langt borte. Heldigvis kan man gjøre grep i hjemmet som bidrar til å korte 

ned ventetiden og gi noen lyspunkt i vintermørket. 

I sommermånedene kler vi oss ofte mer fargerikt enn ellers i året. Vi tilfører gjerne utemiljøet farger i form 

av puter, sommerblomster, pledd og lykter. Med dette tatt i betraktning, overrasker det meg likevel at mange 

velger bort farger spesielt i vinterhalvåret. 

Personlig er jeg stor fan av sommeren. Og ettersom vi ikke akkurat er bortskjemt hva angår antall soldøgn 

pr. år, så forbauser det meg at vi ikke kompenserer mer for dette i hjemmene våre. Om det var opp til meg 

å bestemme, ville jeg latt alle hjem på den nordlige halvkule bade i farger. Det er dokumentert at veldig 

mange av oss hadde fått en merkbar energiboost dersom vi for alvor lot fargene få sitt inntog i hjemmet. 

Så hva venter vi på? 

Den fantastiske regnbuen består av utallige muligheter. Og er du av dem som synes dette er i overkant 

sterk kost, så vil pastellene gi en skånsom overgang til fargeriket. 

Det kan også være spennende å tenke litt utenfor den berømte boksen. Skape noe som kanskje er litt 

annerledes enn hva omgivelsene forventer. Her er noen bilder til inspirasjon. Våger du? 

INTERIØRTIPS | KVINNER I NETTVERK 

21

Prismer 

Tekst: Ida Strandenæs Andersen 

Det virker som om mange ikke-kristne tror at kristendommen 

innebærer stadige forsøk på å følge en 

rekke moralske regler etter beste evne, og at det å 

dele de gode nyhetene består i å få andre til å følge 

de samme levereglene. Disse misforståelsene kan også 

snike seg inn i tankegangen til oss kristne innimellom. 

Når vi innser at vi har bommet på målet, er det fort 

gjort å tenke at vi må skjerpe oss og prøve hardere. 

Manne oss opp og bli modigere. Jeg trenger i hvert 

fall stadige påminnelser om at det ikke er sånn det 

fungerer. 

Ifølge Peter Halldorf (2003) er forvandling et av de 

mest sentrale ord i den kristne tro. «La dere forvandle» 

gjentar Paulus gang på gang i sin undervisning. 

Denne stadige forvandlingen innebærer at vi skal bli 

oss selv, bli det vi er skapt til å være – et gjenskinn 

av Gud. Og denne forvandlingen handler aldri om 

å løfte seg selv etter håret og prøve å bli et bedre 

menneske i egen kraft. Kun Gud kan forvandle oss 

ved sin kjærlighet. For Halldorf handler ikke frelsen 

og de gode nyhetene bare om noe som skal skje ved 

dette livets slutt. Men om død versus liv i dette livet, 

og om hvordan vi allerede nå kan få kraft i Den Hellige 

Ånd til å bli mer like ham. Troen er en ny sjanse til her 

og nå å leve slik den opprinnelige planen var; leve i 

Guds vennskap slik at vi kan gjenspeile hans herlighet. 

Et viktig mål med det kristne livet er derfor, ifølge 

Halldorf, å bli fylt av Den Hellige Ånd og slik få Guds 

rike inni oss. Først da kan vi gi det videre. 

Tror vi, er vi sikret evig liv en gang for alle. Frelsen 

er samtidig en livslang forvandlingsprosess som 

krever daglig omvendelse. Ifølge Halldorf består Den 

Hellige Ånds kraft mer enn noe annet i kraft til å gjøre 

motstand mot «det gamle mennesket», det vil si mot 

egoistiske og selvopptatte impulser. Slik blir kraften 

også indirekte en kraft til å vitne, fordi det som gjør 

mennesket til et vitne i verden, ikke er så mye det 

man sier som det man er. Dette er i tråd med de ofte 

siterte ordene som angivelig kommer fra Frans Av 

Assisi: «Forkynn evangeliet. Om nødvendig, bruk ord!» 

Dette er fort gjort å glemme. I vårt prestasjonssamfunn 

er det vanskelig å gi slipp på kontrollen og tanken 

om at alt er avhengig av hvor hardt vi anstrenger 

oss. Jeg har mange ganger bestemt meg for å bli 

et bedre menneske i egen kraft. Jeg har også noen 

ganger gått inn for å prøve å dele Guds kjærlighet i 

egen kraft. Begge deler har fungert dårlig i lengden. 

De gode intensjonene ryker som regel fort når jeg blir 

sliten, møter motstand osv. Jeg har heldigvis også fått 

erfare hvor annerledes og fint det er når rekkefølgen 

blir riktig: når jeg først har blitt gjennomstrålt av 

Guds kjærlighet, og positive forandringer deretter 

har begynt å gro fram av seg selv. 

Jeg tror Gud viste meg noe angående dette ved 

hjelp av utsmykningen i kapellet på et retreatsted jeg 

var på. Utsmykningen besto i en mengde glassprismer 

som reflekterte sola. Før denne helgen hadde jeg 

forsøkt å forandre meg på flere områder. Uten hell. 

Da jeg satt og tenkte på dette, la jeg plutselig merke 

til det ene prismet. Jeg tenkte på hvordan det var 

umulig for prismet å tvinge fram noe lys i egen kraft, 

det kunne kun reflektere lyset ved å la seg gjennomstråle 

av sola. Retreatlederen fortalte at temaet for 

utsmykningen var «gjennomskinnelighet». Hun sa at 

hun selv ønsket å være et prisme som reflekterte noe 

av Guds lys. Og hun tenkte at vi med jevne mellom- 

22 KVINNER I NETTVERK | UNDERVISNING

Undervisning 

rom må komme til Gud og få hjelp til å få fjernet støv 

og smuss som samler seg over livene våre. At det er 

dette det vanskelige ordet «helliggjørelse» egentlig 

handler om: at vi igjen, og i stadig større grad, skal 

la oss gjennomstråle og reflektere mer av Guds lys. 

På togturen hjem satt jeg og tenkte og noterte 

litt fra helgens erfaringer. Jeg følte Gud hadde møtt 

meg på mange måter den helgen, og jeg var veldig 

glad og fylt av fred og takknemlighet. Jeg gikk etter 

en stund inn i cafévognen for å kjøpe litt mat. 

Mange av passasjerene jeg passerte, smilte så varmt 

og oppriktig, og jeg kom i prat med flere hyggelige 

mennesker i cafévognen. Hun som jobbet i caféen, 

var usedvanlig blid og hjelpsom. Hun gjorde det hun 

kunne for å få til et godt glutenfritt matalternativ 

til meg. Jeg tok meg selv i å skryte i vei av tidenes 

service, og at hun burde bli månedens ansatt. Ikke 

egentlig så typisk meg. Da jeg satte meg igjen, tenkte 

jeg på hvor mange hyggelige folk det var på toget 

denne dagen, og at det ikke er sant at alle nordmenn 

er så reserverte og vanskelige å få kontakt med. Så 

slo det meg: Kanskje jeg utstråler noe annet i dag 

enn jeg vanligvis gjør når jeg sitter på toget? Kanskje 

noe av kjærligheten jeg hadde fått erfare de siste 

dagene, ble reflektert videre uten at jeg merket det 

eller trengte anstrenge meg? 

Senere den sommeren hadde jeg en rar, men fin 

opplevelse på sykehjemmet der jeg hadde sommerjobb. 

Det var ei gammel dame der som jeg var litt 

redd for. Hun pleide å jage meg og de fleste andre 

på dør rett etter at hun hadde fått mat og annet vi 

var innom med. Ledige stunder ble heller tilbragt 

med noen av de blide, takknemlige beboerne. Denne 

dagen var hun likevel litt annerledes og ikke så rask til 

å vise meg døren. Jeg fikk det for meg at jeg skulle 

sette meg ned, men visste ikke helt hva jeg skulle si. 

Først satt jeg bare stille en stund og så meg rundt i 

rommet. Jeg la merke til at det hang et bilde av Jesus 

på den ene veggen. Jeg fikk en sterk følelse av at jeg 

skulle begynne å nynne på en salme. Jeg følte meg 

litt dum og begynte veldig, veldig svakt. Valget falt 

på «Jeg er i Herrens hender». Det var en av de få jeg 

kunne som jeg tenkte hun også muligens kjente til. Jeg 

forventet når som helst å bli kastet på dør, men hun 

satt bare helt stille, og det virket som om hun hørte 

at jeg sang. Jeg nynnet bittelitt høyere. Og etter en 

stund sang jeg med svak stemme det jeg husket av 

teksten. Plutselig begynte tårene hennes å trille. Hun 

tok meg i hånden, og tårene fortsatte å renne. Slik 

satt vi en stund uten at andre ord enn salmeteksten 

ble delt. Plutselig var det tid for å avgi rapport til 

nattevaktene. Da jeg kom på jobb neste morgen, fikk 

jeg vite at hun hadde sovnet inn den natten. 

Hadde jeg gått inn for å forsøke å gi videre Guds 

godhet i egen kraft den kvelden, hadde jeg nok heller 

gjort noe overfor en av de vennlige beboerne som 

virket til å like meg. Eller kanskje jeg hadde prøvd 

meg på noen ord om Gud eller om livet som kristen 

til en kollega – noe jeg synes er veldig utfordrende. 

Heldigvis er Gud klok og vet både hva vi er klar for, 

og hvem som mest trenger en påminning om hans 

godhet til enhver tid. Og denne kvelden var det den 

jeg minst tenkte på, det var så utenkelig at jeg aldri 

hadde kommet på det selv. 

Referanser: Peter Halldorf 2003. 

”Drikk dypt av ånden” 

UNDERVISNING | KVINNER I NETTVERK 23

47 

Dette er din familie 

45 

16 

19 

VIL DU BE FOR 

31 

DEM? 

30 

15 

36 8 2 

21 

10 

42 

34 

7 17 

48 

12 27 

215 millioner kristne forfølges for 40 sin tro! 

46 

Bak tallene finner du en mor, en far, en pastor, en datter, en bror... 

37 

4 6 9 

50 

Send SMS 14 «BØNN» til 292160 

3 

35 

og motta gratis bønnekalender 

32 

Send mail: kvinner@od.org 

for å motta nyhetsmail 

28 

22 

5 

BLI MED I 

8. mars-tog: 

43 

Stå opp 25 for forfulgte 

33 

trossøstre! 

11 

• Oslo 

41 

• Bergen 

• Trondheim 

24 

18 

20 

se www.opendoors.no 44 

for info 

13 

23 

26 

38 

VOLD – TI PÅ TOPP 

50 

47 

48 B 

49 Colo 

Djibouti 

VIPPS: ÅPNE DØRER / 10842 

Kontonr. 3060 07 70000 -Merk: «Kvinner» 

for å støtte dem økonomisk

fluortabletten 

Da eldstemann var liten, var det en morgen det bare 

var én fluortablett igjen. Lillebroren var ikke på badet, 

så jeg ga den til treåringen. Gutten min tok imot 

fluortabletten, holdt den i handa og tenkte seg om. Så 

gikk han bestemt ut i gangen og ga den til lillebroren. 

«Den skal du ha», sa han. Jeg sto med store øyne 

og kikket på det gavmilde hjertet som kom til syne. 

Fluortabletter var nemlig stor stas den gangen. Storebror 

var alltid flink til å passe på at lillebroren fikk sin 

tablett, men jeg hadde ikke trodd han ville gi bort den 

eneste og siste. Det rørte meg, og fikk meg til å tenke 

på en historie fra Bibelen. 

Den nydelige historien heter «Den fattige enkens 

gave». Jesus sitter i tempelet og ser de rike legge sine 

gaver i tempelkisten. Da legger han merke til en fattig 

enke som legger to småmynter i den samme kisten. 

Da sier Jesus: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige 

enken har gitt mer enn noen av de andre. For alle de 

andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av 

sin fattigdom alt hun hadde å leve av» (Lukas 21,1-4). 

Det er lettest å gi det vi har mye av, men det er 

store og modige hjerter som gir av sin fattigdom. Det 

er hjerter som stoler på Gud. Vi kan ofte tenke at vi 

ikke har noe å bidra med. Det gjelder både evner, tid 

og penger. Vi er ikke gode nok, har det for travelt eller 

har ikke nok. Gud vet at det koster ekstra å gi av det 

vi har lite av. Derfor verdsetter han det veldig høyt. 

Han ser til hjertet, ikke til hvor mye tid vi bruker, hvor 

mye penger vi gir eller hvor synlig eller «stor» tjeneste 

vi har. Han ser de små tingene. 

Smilet du gir en trøtt venn, tiden du bruker med 

en som har det vanskelig, selv om du bare orker en 

liten time. Han ser de hundre kronene en krokete hand 

legger i kollektkurven. Og jeg tror han smiler når han 

ser en bror gi den siste fluortabletten til sin lillebror. 

Fra boken «Jesus den eneste» 

HEIDI GELLEIN ER FORFATTER OG FORMIDLER 

MED ET HJERTE SOM BRENNER FOR JENTER 

OG KVINNER. HUN HAR SKREVET TRE BØKER: 

«MAMMAHJERTE» (2013), «GOD NOK» (2014), OG 

«JESUS DEN ENESTE» (2017), ALLE UTGITT PÅ 

LUTHER FORLAG. HUN HAR TIDLIGERE JOBBET 

SOM SKRIBENT I AVISEN «DAGEN». HEIDI BOR I 

GRIMSTAD MED MANN OG TRE BARN. 


25

Bra bøker 

Bra bøker 

DU ER VERDIFULL – ANDAKTSBOK, ANN KRISTIN MEDALEN, 

HERMON FORLAG 2017 

Forfatteren og kunstneren som i flere år har gitt ut årskalenderen «Verdifull», 

har nå skrevet en andaktsbok med 150 korte andakter. Hun har også laget 

illustrasjonene til boken. Ann Kristin Medalen ønsker at andaktene skal formidle 

enkle budskap, og bidra til at vi kan gå ut i hverdagen med vissheten om 

at vi aldri er alene, at vi skal oppleve at Gud elsker oss og at vi er uendelige 

verdifulle for ham. 

Andaktene er skrevet i et enkelt og hverdagslig språk. Ann Kristin deler av 

sine tanker, følelser og opplevelser på en fin og personlig måte. Dette gjør 

at det er lett å kjenne seg igjen og relatere til det hun skriver. Hun deler fra 

gode og mindre gode dager, og peker på en Jesus som alltid er nær. 

I denne boken vil du finne hvile, trøst, gode påminnelser og noen utfordringer. 

Forfatteren er innom mange temaer som opptar mange av oss. 

Som å legge livet i Guds hender, stole på ham, hvordan vi ser på andre og 

oss selv, glede og smerte, døden og ensomhet og mye mer. Hver andakt 

avsluttes med et bibelvers. 

UTEN SKAM, CHRISTINE CAINE, VENTURA FORLAG, 2016 

Christine Caine er en kjent australsk, greskættet forfatter og forkynner bosatt 

i USA. Hun har stiftet A21, en organisasjon som bekjemper menneskehandel, 

og Propel Women, som jobber for å løfte opp kvinners kall og utruste dem 

til å lede der Gud kaller dem. 

Dette er en veldig personlig bok. Her får vi følge Christine gjennom en 

barndom der hun strevde med å finne sin plass i samfunnet og familien. 

Hun ble også misbrukt gjennom flere år. Vi får bli med videre på veien der 

skammen blir en del av livet hennes, møtet hennes med Jesus, veien inn i 

en menighet, og så reisen på veien til frihet fra skam. Christine brenner for 

at alle andre kvinner skal få oppleve det samme, å bli satt i frihet av den 

Gud som elsker oss, og vil vise oss en vei. 

Boken inneholder også mye god undervisning om temaet skam, som 

for eksempel hva som er forskjellen på skyld og skam, hvordan vi skal forholde 

oss til dette, og hva skammen gjør med oss. Den inneholder også 

historier om andre mennesker som har gått denne veien. 

Boken er lettlest og fengende. Skam er ikke et tema bare for noen, 

men noe vi alle kjenner på i løpet av livet, noe forfatteren forteller om 

i boken. Derfor er dette en bok de fleste vil kunne kjenne seg igjen i. 

26 KVINNER I NETTVERK | BRA BØKER

Gå derfor ut 

Dette var noen av de siste ordene Jesus sa til sine venner: 

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler […]» (Matt. 28:19). 

Jesus elsker deg. Han elsker naboen din, kollegaen din, damen ved siden av 

deg på bussen, hun som jobber i barnehagen, og hun på butikken. Alle disse 

folkeslagene har et ansikt. De er ikke bare i Afrika eller Colombia. De er der vi er. 

Troen vår er ikke ment å være en godt bevart hemmelighet, men en skatt 

som vi villig deler med andre. Det handler om evig liv, og om en bestevenn, 

trøster, hjelper, forsørger og oppmuntrer mens vi lever dette livet. Hvordan kan 

vi la være å fortelle om ham? 

Her får du møte to damer som tar disse ordene på alvor. 

TEMASIDER: GÅ DERFOR UT | KVINNER I NETTVERK 

27

INTERVJU MED 

Berit Iversen Drivdal 

Berit Iversen Drivdal forkynner frimodig og med humor det glade budskap til dagens mennesker. 

28 KVINNER I NETTVERK | TEMA NAVN KOMMER HER

Gå derfor ut 

«Gjør det naturlig!» 

Berit Iversen Drivdal er ei dame som lever som hun lærer. Hun var initiativtaker til og 

er leder for «Damer i byen» i Kristiansand, og mange har tatt imot Jesus gjennom 

dette arbeidet og gjennom alle møtene hun har hatt med enkeltmennesker. Hun er 

opptatt av at vi ikke må gjøre det å dele troen så vanskelig. – Bare spør: «Vil du være 

med på møte?», sier hun. 

Tekst: Grace S. Torsøe Johansen | Foto: Atle Drøsdal 

Berit Iversen Drivdal (55) tar Bibelens ord om at vi 

må gå ut og fortelle om Jesus, på alvor. 

– Jesus har bedt oss om å gå, lete etter de bortkomne 

og forkynne evangeliet, for troen kommer 

av det man hører, så da må vi jo gjøre det! Vi har så 

lett for å tenke at vi ikke er gode nok, og det er helt 

rett. Vi er jo ikke frelst fordi vi får det så godt til og 

er gode nok, men vi er Guds barn fordi han av nåde 

har gitt oss frelsen. Akkurat som vi er frelst av bare 

nåde, er vi kvalifisert til å dele troen vår av bare nåde. 

Og uansett hvilken tjeneste vi har, er vi alle kalt til å 

dele troen vår med andre mennesker, for mennesker 

kommer ikke til tro hvis de ikke hører evangeliet. 

Det er vi som må fortelle det til dem eller sørge for 

å invitere dem med til et sted hvor de får høre det, 

forteller en glødende Berit. 

FIKK KALL 

Berit er bedehusjenta som alltid har sett på seg selv 

som troende, men som kjente på at hun ikke følte 

seg god nok. Troen var forbundet med mange krav 

og innebar lite glede. Gjennom en sjelesorgssamtale 

hos pastoren i Frikirken som 20-åring oppdaget hun 

at hun ikke hadde skjønt hva det egentlig betød at 

hun var et Guds barn, og det gikk det opp for henne 

hva nåden og frelsen innebar. I samtalen ble hun bedt 

for, og hun tok imot nådegaven til å tale i tunger. I 

tillegg fikk hun en profetisk hilsen av pastoren om at 

hun skulle få være med og lede mennesker til Jesus. 

– Det var da jeg fikk mitt kall til den tjenesten jeg 

fortsatt står i. Jeg fikk jeg en sterk visshet om at 

Gud hadde tenkt å bruke meg til å lede folk til tro. 

Jeg skulle være en menneskefisker. 

Etter dette fikk Berit en ny glød i kristenlivet. Hun 

var med på å arrangere Alpha-kurs, som er et innføringskurs 

i kristen tro. På denne tiden jobbet hun 

som frisør, og hun inviterte ivrig med seg kunder, 

kollegaene sine og andre folk hun kjente og ble kjent 

med, på kurs. På Alpha-kursene ble noen etter hvert 

frelst, og det vekket en brann i henne etter å se flere 

mennesker bli frelst. Den ilden brenner fortsatt i henne. 

OPPLEVER VEKKELSE 

Etter Alpha-kurset var ferdig, sluttet mennene, men 

kvinnene fortsatte å samles i bibelgrupper annenhver 

uke og til fellessamlinger hver måned. Det er 25 år 

siden, og da var de 30-50 personer på fellessamlingene. 

Det var starten på det som for fire år siden ble 

til «Damer i byen» sin storsamling i Filadelfia Kristiansand. 

De har opplevd sterk vekst på kort tid, og 

nå samles 700-800 kvinner hver tredje uke til en kaffekopp, 

mingling, lovsang, undervisning, vitnesbyrd og 

forbønn. De har en tverrkirkelig profil, med tilhørighet 

i Filadelfia, og møtene er karismatiske, med snert og 

humor. Kvinnene som kommer, har ulik bakgrunn og 

ulikt ståsted i forhold til kristen tro, så undervisning 

og vitnesbyrd forklares godt for de møtefremmede. 

Møtene avsluttes alltid med en invitasjon til å bli 

kristen, og på hver eneste storsamling er det noen 

som takker ja til denne innbydelsen. «Damer i byen» 

arrangerer også formiddagssamlinger, gruppesamlinger 

og har undervisning slik at kvinnene kan lære 

mer og vokse i tro. 

– «Damer i byen» har tre mål: å ære Gud, vekst 

for den enkelte og fellesskapet, og at nye skal lære 

Jesus å kjenne. Selve DNA-et til «Damer i byen» er: 

«Hvordan kan vi nå dagens mennesker med det glade 

budskap?» Vi som er med, inspirerer og utfordrer 

hverandre ganske så direkte til å ta med oss noen 

vi kjenner som ikke er troende, til storsamlingene. 

Vi ønsker at det vi opplever som en vekkelse, skal 

få fortsette, og da må vi ut av komfortsonen noen 

ganger, vise andre mennesker omsorg, våge å invitere 

dem og følge dem opp etterpå. 


29

Gå derfor ut 

«Selve DNA-et til «Damer i byen» er: 

Hvordan kan vi nå dagens mennesker 

med det glade budskap?» 

MISJONÆR OG SJELESØRGER 

Etter flere år som frisør og tre år med kontorarbeid i 

Frikirken, tok Berit Ungdom i Oppdrags disippeltreningsskole 

på Skjærgårdsheimen på Flekkerøy. Etter 

dette var hun bare opptatt av hvordan Gud kunne 

bruke henne mest mulig effektivt for at mennesker 

skulle bli frelst, og hun bestemte seg for ikke å ha 

noen jobb. 

– Det ble mulig for meg siden jeg overtok en del 

av en bygård av min far som jeg leier ut, og dette 

kunne utgjøre inntekten min. Dermed kunne jeg jobbe 

på fulltid med å være misjonær i egen by. Det er jeg 

utrolig takknemlig for. 

Berit vandret mye opp og ned Markensgate, hovedgaten 

i Kristiansand, for å treffe på gamle kjente 

som hun kunne få videre treff og prat med. De siste 

ti årene har hun også jobbet som sjelesørger i «Bønn 

til indre legedom». 

– Jeg samtaler med folk som trenger det, og har 

oppfølging av nyfrelste. Ofte handler samtalene om 

bønn for indre legedom, men ikke alltid. Jeg vil så 

gjerne at de skal bli bevart i den nye troen, og da 

trengs oppfølging. Mange ønsker også en samtale 

når troen ikke fungerer, og folk setter pris på at jeg 

er ærlig og direkte. 

Berit har opplevd mye med Gud gjennom mange 

år. Hun tror noe av nøkkelen ligger i to råd hun fikk 

fra sjelesørgeren. 

– Han sa til meg at jeg skulle gå på en gudstjeneste 

en gang i uken, og at jeg skulle sørge for at 

jeg hadde en tjeneste. Disse rådene har jeg fulgt 

gjennom mange år. 

Å SAMARBEIDE MED GUD 

Berit er opptatt av at vi må være på banen alle sammen 

der vi er, blant vår familie og våre venner, naboer, 

kollegaer og bekjente. 

– Vi kan velge å samarbeide med Gud, eller vi 

kan begrense det Gud vil gjøre. Guds rike er i oss, 

og det er vi som skal forbinde Guds himmel med 

jorden. Ofte kan vi lulle oss inn i tankerekker om hva 

folk vil si, at vi ikke vil, kan eller har lyst, men dette 

handler om lydighet mot Gud og at vi må gjøre det 

som trengs for at folk skal bli frelst. Vi kan ikke la 

kroppen eller sjelen stoppe oss. Vi må velge å leve 

et liv i ånden og gå uansett om vi føler for det eller 

ikke. Bønn er motoren i alt vi driver med, det åpner 

for Guds kraft, men det kan ikke erstatte det å gå. Vi 

skal være bønnesvaret i folks liv. Kroppen og sjelen 

må øve seg på å gjøre det som Guds Ord sier at vi 

skal gjøre. Dette handler om ydmykhet og om å gjøre 

det han som er i oss, vil at vi skal gjøre, sier hun. 

Berit minner også om at vi ikke skal gå i egen kraft. 

– Gud gir oss nåde til å bli påkoblet himmelens 

krefter. Vi må feste blikket på Jesus, for det er han 

som skal gjøre det gjennom oss – når vi går. Vi må 

holde oss nær til Jesus. 

«Vi skal være 

bønnesvaret 

i folks liv.» 

30 KVINNER I NETTVERK | TEMASIDER: GÅ DERFOR UT

Gå derfor ut 

«Vi må selv skape situasjoner 

der vi kan snakke om tro» 

VI MÅ ØVE 

Berit har øvd seg lenge på å våge selv om hun ikke 

alltid føler for det, og hun oppfordrer oss til å trene 

på å dele troen på en hverdagslig, enkel måte. 

– Gud bruker oss veldig forskjellig. Spør Gud: «Hva 

kan jeg gjøre?» Ofte kan det enkle spørsmålet: «Vil 

du bli med?» være det som skal til for at et menneske 

skal bli frelst. Øv deg på å snakke naturlig om troen 

din, at du er glad i Jesus, at du går en del på møter, 

at du har tro på bønn og gjerne vil be for den du 

snakker med, gjerne der og da. Du trenger ikke 

vente på «det perfekte øyeblikket», bare gjør det! 

Du kan invitere folk med på et møte, dele ut hefter 

eller gi bort en bok. Vi kan gjøre mye mer enn vi tror, 

og folk ser at det er kjærlighet som driver oss. Det 

er utrolig hva som kan skje når vi våger å leve ut fra 

ånden, sier Berit. 

Hun er opptatt av at vi ikke bare skal vente på de 

ferdiglagte gjerningene som det står om i Bibelen, 

for de faller som regel ikke ned i hodet vårt. 

– Vi må selv skape situasjoner der vi kan snakke om 

tro. Når du viser interesse for andre, viser de gjerne 

interesse tilbake. Og når folk spør om ditt liv, kan du 

bruke muligheten til å snakke om troen din og få en 

god samtale. Øv deg på å være naturlig og direkte. 

Spørsmålet «Har du noe forhold til tro?» kan føre til 

en fin samtale. Og det er lov å utfordre: «Så du har 

en barnetro, ja. Hva med en skikkelig voksentro? Vi 

har det altså så spennende! Vil du ikke ta del i dette, 

du også? Vil du ta imot Jesus?» Og der folk er åpne, 

kan vi invitere til å be en frelsesbønn der og da. Ikke 

vent, bruk mulighetene! Og nå er vi i en tid der mange 

er åpne og søkende. Da må vi være på banen og ikke 

gå glipp av det Gud vil gjøre! 

Berit bobler over av iver og engasjement. Hjertet 

hennes brenner for at andre mennesker skal bli frelst. 

– Vi må ha Gud med i hverdagen og tørre å snakke 

med mennesker om det livet vi selv har på innsiden. 

Vi må legge bort litt av vår egoisme der alt handler 

om oss selv – det må handle om vår neste. Hvis vi 

ønsker å ha med vår neste til himmelen, må vi våge 

å vise omsorg, snakke med folk om tro og være på 

alerten når folk er nysgjerrige og åpne. 


31

INTERVJU MED 

Eva Løvdal

Gå derfor ut 

«Du skal leve og 

fortelle om meg» 

Eva er 40 år. Hun ligger i senga på sykehuset og ser på rosebuketten på nattbordet. 

Den er fra mannen og de seks barna deres. Da sier Gud til henne: «Du skal takke meg 

for at disse blomstene ikke kom til din grav. Du skal ikke dø, du skal leve og fortelle 

om mine gjerninger. Mannen din og barna dine trenger deg» 

Tekst: Heidi Gellein | Foto: Heidi Gellein 

Det er 35 år siden dette skjedde. Eva Løvdal fylte 75 

år i sommer, og hun gjør nettopp dette: forteller om 

Jesus til dem hun møter med stor frimodighet. Det 

er en dame som stråler av glede og kjærlighet jeg 

møter denne snøfylte dagen på Flekkerøy utenfor 

Kristiansand. Stua er like varm og velkommen som 

Eva, og det hun forteller, kan inspirere oss alle. 

MØTE MED DØDEN 

Tilbake til vinteren for 35 år siden. Det var på selveste 

julaften mannen kjørte Eva til sykehuset med store 

smerter. Tre dager senere fikk Eva et medikament 

hun ikke tålte, og fikk allergisk sjokk. 

– Jeg kjente at jeg mistet bevisstheten, og så gikk 

jeg over i et veldig lys. Jeg visste det var himmelen, 

så jeg sa: «Nå kommer jeg til deg, Gud». Jeg så Jesus 

komme mot meg og til slutt sto han foran meg med 

utstrakte armer. Jeg kjente en grenseløs kjærlighet 

og ordene «bruk meg» ble lagt i munnen min, forteller 

Eva mens øynene hennes stråler. 

Hun fikk motgift, og overlevde. Men det kunne like 

gjerne endt på en annen måte. 

BREV OM GUDS KJÆRLIGHET 

Eva begynner hver dag med en stille stund ved et 

vakkert bord i leiligheten. Her spiser hun, leser i Bibelen 

og tar nattverd. Hun lytter, og skriver ned det som 

Gud taler til henne. Eva ber mye, og det er mange 

som står på bønnelisten hennes. I stuen står en rød 

kurv fylt opp med papirer. Eva viser meg denne. Den 

er fylt med brev om Guds kjærlighet på all verdens 

språk. Siden 2007 har Eva delt ut nesten 9 000 av 

disse brevene til mennesker hun møter. I den røde 

kurven ligger brevene alfabetisk etter språket de 

er skrevet på. Brevet heter «Father’s Love Letter» 

(Kjærlighetsbrev fra din Far), og er laget av Barry 

Adams fra Canada. Brevet er en samling med bibelvers 

fra både Det gamle testamentet og Det nye 

testamentet, presentert som et kjærlighetsbrev fra 

Gud til den som leser. Dette brevet bruker Eva for 

å dele det som er det viktigste i hennes liv, det hun 

selv har erfart fra hun var 14 år: At Gud elsker oss alle. 

MØTER MED GUD 

Eva vokste opp på Lund i Kristiansand. Da hun var 14 

år, tok en venninne henne med på Lund Bibelklasse. 

– Da tok jeg imot Jesus. Sangene rørte ved noe i 

meg, og forkynnelsen var så sterk at jeg bare måtte 

reise meg opp og bekjenne det, smiler Eva. 

Det var på en leir med bibelklassen at hun traff 

Helge. De holdt hender i fire år før de giftet seg da 

Eva var 20 år. Sammen fikk de seks barn, og de bodde 

flere steder i Norge, blant annet i Bodø og Kvinesdal, 

før de flyttet til Flekkerøy for 21 år siden. For snart 

syv år siden ble Eva enke, da mannen døde av kreft. 

– Han var så trygg i troen på Jesus og døde med 

lysglans i ansiktet og Jesu navn på leppene, forteller 

Eva. 

Eva har holdt fast på troen siden hun var 14 år. Men 

en opplevelse hun hadde da de bodde i Bodø, tente 

en brann i hjertet hennes. 

– Det var da broren min ble syk i 1978. Jeg ba så 

veldig for ham. En kveld da jeg ba sammen med 

sønnen min på fem år, fylte Jesu herlighet rommet. 

Jeg sa: «Jesus, jeg overgir meg 100 % til deg, og jeg 

vil leve i din ledelse». En annen kveld, mens vi ba, sa 

sønnen min: «Ser du Jesus, mamma?» Så var synet 

borte, og han sa til meg: «Så ikke du Jesus, mamma?» 


33

Gå derfor ut 

«Selv der på kanten av stupet 

kan mennesker reddes for evigheten 

hvis mine barn er villige til å gå» 

«Nei,» sa jeg, «men en gang skal jeg kanskje få se 

Jesus slik du har sett ham nå.» 

Siden dette har Eva opplevd så mye spennende 

i livet sitt sammen med Gud. Og hun lever virkelig 

100 % for han. 

SPENNENDE HISTORIER 

Eva viser meg brevene på forskjellige språk, og forteller 

ivrig om hvordan hun gir dem ut; at hun kommer 

i snakk med mennesker og så spør om hun kan få gi 

dem et brev. Hun forteller om nettsiden de er printet 

ut fra, og at de der kan finne mer å lese på, mer undervisning 

fra Bibelen, og se en video på forskjellige 

språk. Eva har alltid med seg brev i veska når hun 

går ut, og ikke sjelden opplever hun at Den Hellige 

Ånd gir henne et hint om å ta med et brev på et 

spesielt språk. Det har gitt henne mange spennende 

opplevelser. Hun er frimodig og deler ut til turister 

på benken utenfor butikken på Flekkerøy, dem hun 

treffer på buss, tog, fly og ferjer, dem hun kommer 

i snakk med så det blir naturlig å fortelle om brevet. 

De aller fleste er positive og tar imot brevet. 

Eva har mange sterke historier. Som da hun møtte 

en Iman ved brødskjærermaskinen på matbutikken 

og ga ham et brev på urdu, som han tok imot. Eller 

det muslimske ekteparet hun møtte. Hun ga mannen 

brevet. Han leste hele brevet der og da og ga det til 

sin tildekte kone, som satte seg ned og leste, hun 

også. En gang besøkte hun nesten alle skipene da 

«The Tall Ships Races» var i Kristiansand, og ga mannskapene 

brev på sitt språk. Og da mannen hennes 

var på Rikshospitalet, var det to timer om dagen hun 

ikke kunne sitte hos ham. Den tiden brukte hun til å 

snakke med mennesker og dele ut brev. 

– En gang ble jeg minnet på å ta med et brev på dari. 

Da jeg var på hjemveien, satte en mann seg foran meg 

på bussen. Jeg kom i prat med ham, og han fortalte at 

han kom fra Afghanistan. Jeg spurte om han snakket 

arabisk og skulle til å ta det arabiske brevet opp. 

«Nei, jeg snakker dari», svarte han, og jeg ga ham 

brevet jeg var blitt minnet om å skrive ut. Han ble 

så glad. Han og familien var kristne, og de var veldig 

redde for å bli sendt tilbake til Afghanistan siden de 

ikke hadde fått oppholdstillatelse ennå. Jeg sa jeg 

skulle være med og be. Senere fikk jeg treffe ham igjen, 

og da kunne han fortelle at de hadde fått bli i Norge. 

VIL DU VÆRE MITT BARN? 

Dette er bare noen av alle historiene hun kan fortelle. 

Og for hvert brev er det et menneske som får lese 

om hvor høyt de er elsket av Gud. Brevet innledes 

med ordene: «Mitt Barn, du vet kanskje ikke hvem 

jeg er, men jeg vet alt om deg». Det inneholder ord 

som «Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint, jeg 

er sann kjærlighet. Og det er mitt dypeste ønske å 

få gi deg min kjærlighet». Ord fra Bibelen. Ord som 

berører hjerter. Eva aner ikke konsekvensene av det 

hun gjør, men hun gjør det hun ser på som livsviktig: 

Å gå ut med det som er det beste og fineste i hennes 

liv. Brevet avsluttes med dette: «Mitt spørsmål er: vil 

du være mitt barn? Jeg venter på deg». 

For fire år siden fikk Eva noen sterke ord fra Gud 

som en bekreftelse på det arbeidet hun gjør: “Selv 

der på kanten av stupet kan mennesker reddes for 

evigheten hvis mine barn er villige til å gå”. Kanskje 

kan de utfordre flere av oss til en større frimodighet? 

Nettside tips! 

Vil du også gi kjærlighetsbrevet fra Gud, Barry 

Adams’ “Father’s Love Letter”, til mennesker du 

møter? Sjekk nettsiden: www.fathersloveletter.com 

Her finner du også undervisning og videoer på 

ulike språk. 

34 KVINNER I NETTVERK | TEMASIDER: GÅ DERFOR UT

VI VIL FORANDRE NORGE 

Roy Godwin 

Velsignelsens vei 

Hvordan kan vi bli Guds 

kanaler for helbredelse til de 

omkring oss? Hvordan kan 

vi forløse Guds manifesterte 

nærvær? I det lille bønnefellesskapet 

kjent som Ffald-y-Brenin, 

opplever de at døve hører, 

blinde får synet og nedbrutte 

får legedom. Roy Godwin viser 

hvordan Gud har gitt de troende 

autoritet til å velsigne andre og hvordan du kan bringe 

Guds nærvær inn i dine fellesskap. 

kr. 228,- 

Lysa TerKeurst 

Uønsket 

- likevel elsket 

Norman Grubb 

Bønnekjempen 

som preget 

Europa 

Hvordan troen og bønnene til 

en kullgruvearbeider fra Wales 

påvirket den retningen som 

Den andre verdenskrig tok? 

Biografien om Rees Howells forteller 

historien om en troshelt. 

Boka er skrevet med varme og humor, og avdekker rike 

sannheter om Den hellige ånd. 

kr. 248- 

Nick & Kanae Vujicic 

Kjærlighet 

uten grenser 

Mange opplever seg avvist, 

utelatt, mindreverdig og ensomme. 

I boken deler Lysa sine egne 

personlige erfaringer om avvisning, 

fra hverdagslige ting til 

hennes grusomme barndomsminne 

da faren forlot henne. 

Og hun deler sin erfaring om veien ut av det. Anbefales. 

kr. 248,- 

Åsne Valland 

Nordli 

I Guds hand 

Man trenger ikke å være perfekt 

for å finne perfekt kjærlighet. 

Selv om han ble født uten 

armer og bein, har Nick Vujicic 

skapt seg et «latterlig godt liv», 

men også flere skuffelser på 

kjærlighetsfronten. Så møtte 

Nick Kanae, og alt endret seg. 

Gjennom egen erfaring ønsker de å hjelpe andre. 

kr. 248,- 

Annie Schaug 

Dypdykk i 

Ånden 

Denne høsten kommer 

Valland Nordli med sin 

første fargeleggingsbok 

for voskne. Med 

sine egne illustrasjoner 

ønsker hun å inspirere 

kvinner til refleksjon og meditasjon over Guds ord. 

Hun tar tak i den delen av ordet som oppfordrer til å bære 

med oss Guds fred i hverdagen der uro for livet lett kan ta 

overhånd. 

kr. 195,- 

www.proklamedia.no 

Gratis porto for 

kjøp over kr 300,- 

Bøkene får du kjøpt i din lokale bokhandel eller direkte fra oss. 

ordre@proklamedia.no • Tlf. 62 57 43 43 

«Bibelen oppfordrer oss til å 

kjenne hverandre etter Ånden. 

Jeg ønsker å avsløre religiøse 

ord og fraser som er blitt en del 

av den kristne kulturen, og som 

kanskje har ført oss inn i tvil og 

vantro. Jeg byr på meg selv og 

mine erfaringer gjennom livet, 

slik at du som leser boken kan høste av disse og håper at 

boken blir til velsignelse for deg» – Annie 

Innbundet, kr. 248- 

www.proklamedia.no 

Proklamedia 

Ungdom i Oppdrag

hilsen fra jentene 

I Jenter i Nettverk ønsker vi å gå etter det Gud gir oss. Gaver i form av Åndens frukter, 

som fred, glede, kjærlighet, tålmodighet og tilgivelse, får vi når vi søker Gud. Disse kan 

du lese mer om i Galaterne 5:22. Det er også andre gaver; å tale i tunger til oppmuntring 

for sjelen, eller å tale profetisk til oppmuntring for andre. 

Gjennom hele Bibelen er det historier om hvordan Gud taler til mennesker ved å muntre 

opp, heie på og trekke mennesker nærmere seg. Hele tiden er hensikten bak Guds 

kommunikasjon med mennesker å føre dem til en tettere relasjon med seg. Det å høre 

Guds stemme i dag kan være fjernt for noen, og vanlig for andre. Det er en treningssak å 

«tune» seg inn på hva Gud sier. Det er som å skru inn på riktig radiokanal. Noen ganger 

kan det være vanskelig å vite om det er jeg eller Gud som sier noe. Men Gud vil alltid 

oppmuntre og bringe mer av sin fred, glede, frihet og andre gode ting, så hvis jeg ser at 

det er til oppmuntring, er det nok fra Gud. Jeg tror Gud heier på oppmuntring og vil at 

vi skal være gode med hverandre! Det kan være både gøy og spennende å øve seg på å 

oppmuntre dem rundt en, og samtidig øve på å lytte til hva Gud sier. 

10. mars har Jenter i Nettverk neste konferanse i Kristiansand. Da samles vi for å feire 

Jesus og ha felleskap med hverandre. Denne dagen vil vi sette lys på hvordan det kan se 

ut å være en tydelig etterfølger av Jesus i hverdagssituasjoner, for eksempel i arbeidsliv 

og på skole. Det blir oppmuntrende og godt å være sammen! Du er hjertelig velkommen, 

så sett av dagen og kom! Mer informasjon finner du på Facebook eller Instagram-kontoen 

vår: @jenterinettverk. 

Hilsen Elise Vistnes 

Jenter i Nettverk 

36 KVINNER I NETTVERK | JENTER I NETTVERK

J E N T E 

Konferanse 

10/3 

KRISTIANSAND 

2018 


37

Der var du visst allerede: 2018. Et helt nytt år er så vidt begynt. 

Jeg liker nyttårsaften. Det føles litt som nåde. Jeg ser tilbake, tenker på alt som har 

gått bra, og alt som har gått mindre bra. Skriver det ned. Prøver å lære. Og så forlater 

jeg det der, i det forrige året, alt det som ikke ble slik jeg ønsket. 

Det er fint at et nytt år er plassert midt på vinteren, for da er det mørkt og kaldt, og 

noen ganger dekkes alt av et hvitt, kaldt, lunt, glitrende teppe. Det er godt å trekke seg 

tilbake, reflektere og tenke om vinteren. Det er en av vinterens skatter. Den inviterer til 

å komme i kontakt med kjernen, vår kjerne og verdiene vi lever etter. For vi stiller andre 

spørsmål om vinteren. Vi lever litt annerledes på vinteren. 

Så godt at det nye året kommer midt på vinteren, tenker jeg. For da vil jeg gi slipp 

på det gamle og ta imot det nye på en annen måte enn jeg ellers ville gjort. 

Grunn på i hjertet ditt 

SALME 16:11 

"Du lærer meg livets vei. For ditt åsyn er det en 

fylde av glede, ved din høyre hånd en evig fryd". 

Music for the soul 

Wintersong, Jonathan 

& Melissa Helser 

Find me, 

Jonathan Helser 

1. TESSALONIKER 3:12 

"Og må Herren la den kjærligheten dere har til 

hverandre og til alle mennesker få vokse seg rik 

og stor, slik som vår kjærlighet til dere". 

APOSTLENES GJERNINGER 17:28 

"For det er i ham vi lever, beveger oss og er til". 

Tremble, 

Mosaic 

Nådepuls, 

Filadelfia Oslo 

Hjem, 

Acta Lovsangsskole 

Do you believe what 

I believe about you, 

Godfrey Birtill 

En tale til hjertet 

Engaging Hope in Seasons of Disappointment - 

Melissa Helser 

Lisa Bevere - A Confident Woman Fights Like A 

Girl (Full) 

Relationship with the Holy Spirit; John Bevere 

(Alle ligger på Youtube.com) 

38 

KVINNER I NETTVERK | JENTER I NETTVERK

“Don`t try to hold God`s hand; 

let Him hold yours. Let Him do the 

holdning and you do the trusting”. 

H. William Webb-People 

JENTER I NETTVERk | KVINNER I NETTVERK 

39

www.hermon.no 

Bøker til oppbyggelse for alle aldersgrupper! 

nyhet! 

nyhet! 

INSPIRASJONSBIBELEN 

Inspirasjonsbibelen gir deg rom til 

refleksjon og til kreative notater i de 

brede, linjerte spaltene. Du finner 

mer enn fire hundre sort-hvite 

strektegninger spredt gjennom hele 

Bibelen. Gjem spor av din tro gjennom 

hele Bibelen og gjør den til en 

skattkiste som vil inspirere både 

deg selv og de rundt deg! 

Kr 699,– Kunstskinn 

ANN KRISTIN MEDALEN 

DU ER VERDIFULL 

150 andakter med enkle og kraftfulle 

budskap til deg som vil bidra til at du 

kan gå ut i hverdagen med en visshet 

om at du aldri er alene! Du kan hver 

dag velge å være sammen med Ham 

– Han står der klar og venter på deg. 

Han som er din Skaper, vil også være 

din Venn, Forsørger og Far. 

Kr 249,– Mykbind med klaffer 

JARLE WALDEMAR 

Hvem har skapt alle dyrene? 

Både en faktabok og en andaktsbok. 

Jarle Waldemar gir deg en rekke 

artige fakta om dyrene, samtidig 

som du får med deg 100 sannheter 

fra Gud. Les om Ella Elefant, Egil 

Elg, Bjørg Blåhval, Sølvi Sjiraff og 

mange andre interessant dyr. 

Passer for barn i alderen 2–9 år. 

Kr 299,– Stivperm 

H ermons Vinter salg 

TILBUD 

249,– 

(Ord. 348,-) 

TILBUD 

79,– 

(Ord. 229,-) 

TILBUD 

149,– 

TILBUD 

(Ord. 249,-) 149,– 

(Ord. 229,-) 

TILBUD 

49,– 

(Ord. 149,-) 

Nå finner du over 100 tilbudsprodukter 

på www.hermon.no/vintersalg 

20–75 % rabatt 

på en mengde varer! 

Du finner et utvalg av våre bøker hos din kristne bokhandel. 

Du finner alle våre 500 produkter på www.hermon.no 

Ordretelefon: 63 80 30 99 – Epost: ordre@hermon.no 

FRI FRAKT PÅ KJØP OVER KR 350,– 

HERMON 

FORLAG 

www.hermon.no 


Gjøre eller være? 

Det er så lett å bli opptatt av å gjøre alt mulig for Gud, og så glemmer vi det viktigste. Paulus sier at vi er kalt 

til fellesskap med Jesus (1 Kor 1:9). Det er det viktigste kallet vi har. Det må komme først. Vi må først være. 

Uten først å være, er det ikke alltid vi klarer å gjøre så mye. Det er bare slitsomt å gjøre ting i egen kraft, uten 

at vi først har vært sammen med Jesus. 

Jeg var for mange år siden med på ukentlig gateevangelisering. Det var noe vi skulle gjøre som kristne. 

Jeg hadde ingenting der å gjøre. Jeg hadde mest lyst til å være på lokalet og be mens de andre var ute. Og 

de skulle nok latt meg få lov til det. I stedet ble det avfeid med at det var å være feig. Og de hadde helt rett: 

Jeg var feig. Jeg var full av menneskefrykt. Jeg hadde ikke et eget vitnesbyrd å være der med heller. Ja, jeg 

var kristen, men jeg kjente egentlig ikke Gud. 

Har du lest Jobs bok? Den anbefales! I slutten av boka erkjenner Job at han ikke egentlig kjente Gud. «Før 

hadde jeg bare hørt rykter om deg. Nå har jeg sett deg med egne øyne», sier han i Job 42:5. Det var et før 

og et etter hos Job. Det var det hos meg også. Og mellom før og etter gikk Job gjennom store utfordringer. 

Det gjorde jeg også. I mine tøffeste kamper mot angst og depresjoner for 11 år siden, lærte jeg Gud å kjenne 

som en god far. Han ble mer personlig enn noen gang før. Og han hjalp meg gjennom det jeg slet med. Nå 

har jeg en historie å fortelle. Jeg har «sett ham med egne øyne». 

Fra å være en som ønsket å gjøre mye for Gud (og trodde at jeg måtte det for å bli akseptert), hadde jeg 

nå mer lyst til å være sammen med ham. Jeg oppdaget mer og mer at jeg var elsket for den jeg var, ikke for 

det jeg gjorde. Og jeg lærte at det jeg gjør, må komme ut av å vite hvem jeg er. 

Mitt første og viktigste kall er å være. Ha fellesskapet med Jesus. Vi er også kalt til å være vitner (Apgj 1:8). 

Der vi er. Med og uten ord. Noen ganger kan det handle om å gå på gata og prate med ukjente. For noen 

handler det mer om akkurat det enn for andre, fordi Gud har gitt dem en større gave på det området. Men 

for oss alle handler det om å være der vi er. Med Jesus, sammen med menneskene vi treffer. Vi bærer med 

oss noe fra tiden vi bruker med ham. 

Vi er vitner der vi er, vi gjør det ikke. 

Hilsen fra Ingfrid Mundal 

INGFRIDS SIDE | KVINNER I NETTVERK 

41

Stopp ID-tyven 

Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Vi liker 

vel alle at de rundt oss er for oss, og de fleste 

gjør mye for at ikke noen skal være mot oss. 

Men tenk over det som står i Romerne 8: Gud 

er for oss! Hvorfor er vi da så opptatt av hvem 

som ikke er det? 

Guds kjærlighet til oss er så enorm at vi 

aldri vil kunne fatte det helt. Det å ha Skaperen 

og Frelseren på vår side burde være nok for 

oss til å slippe bekymringer og frykt for om 

vi er gode nok eller om vi blir likt av alle. Det 

burde gi oss alt vi trenger for å tørre å være 

fri – til å være oss selv! Romerne 8 sier videre 

at han ikke sparte sin egen sønn, «men gav 

han for oss alle». Hvilken kjærlighet! Hvordan 

kan han annet enn å gi oss alle ting med ham? 

Jeg hørte nylig om å ta i bruk disse gode 

blikkene som kan sendes til våre kjære, og som 

på en enkel måte kan formidle kjærlighet. Vi 

brukte mye av det i begynnelsen av kjærestetiden, 

men så har livet blitt så fylt opp, og travelheten 

har gjort at mange av oss har glemt 

denne enkle måten som binder oss sammen 

og gir oss så mye. Mens jeg satt der og tenkte 

over det som ble sagt, at jeg trenger disse 

blikkene, traff en annen tanke meg også; jeg 

trenger de både fra min kjære, men også fra 

Gud, min himmelske Far. Jeg ble rørt over at 

det er nettopp det han gir meg når jeg søker 

ham i stillhet og bønn. Da opplever jeg at han 

ser på meg med sine kjærlighetsfylte øyne. 

Det gjør noe med meg. Guds nærvær berører 

dypet i min identitet, det styrker mitt indre 

og i møte med ham lærer jeg å kjenne både 

ham og meg selv. 

La denne sannheten følge deg dette året: 

Gud er for deg! Han elsker deg og det er 

ingenting som kan rive deg ut av hans hånd. 

Det er ingenting som kan skille deg fra hans 

kjærlighet. Valget er ditt! Ta imot denne 

sannheten og denne kjærligheten og la han 

overøse deg med sin nåde. 

Sammen med oss. 

150 000 normenn har vært utsatt for identitetstyveri, 

og problemet er stadig økende. Nå får alle 

som har innboforsikring hos Knif Trygghet også 

gratis ID-sikring. 

Om du blir frastjålet bankkort eller koder, tar vi 

den krevende ryddejobben sammen med deg, 

og står til rådighet hele døgnet med råd og hjelp. 

Det kan vi forsikre. 

For mer informasjon, ring oss på 23 68 39 00, send en e-post 

til privat@kniftrygghet.no, eller sjekk kniftrygghet.no 

Wenche Egeland, 

Kvinner i Nettverk. 

Tlf. 380 22 444 

WWW.ALPHA-OMEGA.NO 


Påmeldingen 

åpner i starten 

av MARS 

Vi ønsker dere hjertelig velkommen til Oase 2018 i Fredrikstad! Vi 

skal til Kongstenhallen med de flotte omgivelsene rundt Gamlebyen 

og Kongsten Fort. Fredrikstad er byen som har flest soldager i denne 

landsdelen. 

Oase har program for hele familien. Når liten og stor erfarer Gud 

sammen, vil familien oppleve å bli mer knyttet sammen med hverandre 

og Gud. Barna har på BoJoKo kveldsprogram, stor variasjon av aktiviteter 

på dagen, og tar barnas tro og identitet i Kristus på alvor. Tenåringer har 

på TenOase både fantastisk lovsang og undervisning, smågrupper for 

alle, og mange erfarer Gud, finner sin tro, omvendelse, sitt kall. Vi har forventning 

om at Den Hellige Ånd skal gjøre store ting blant oss og i oss. 

Leif Hetland 

Roy Godwin 

Anita Gjerlaug 

SETT AV DATOEN! 

NORDISK KVINNE- 

KONFERANSE 2018: 

Q42 KRISTIANSAND 

25-28 

OKTOBER 

Joseph Akinyele 

Eivind Arnevåg 

Asbjørn Simonnes 

www.oase.no (Tlf. 22 42 00 85) 

GJESTETALERE : HAVILAH CUNNINGTON, USA 

OG ROY GODWIN, WALES 

(STRØMMER AV NÅDE BOKA) 

NORGES NYESTE 

RADIOKANAL 

HVERDAGSGULL 


sitt egent program 

Mandag kl 19:30 

Onsdag kl 05:30 

Søndag kl 15:00

Returadresse: 

Reklamebanken AS 

Kjøpmannsgata 13 

7500 Stjørdal 

REKLAMEBANKEN.COM 

Ønsker du å abonnere på Begeistret eller gi det i gave, 

kan du bestille det på vår nettside. Det koster kr 299 per år. 

www.kvinnerinettverk.no 

VIL DU VÆRE MED PÅ KVINNER I NETTVERKS 

ARBEID I INN- OG UTLAND 

En av måtene du kan være med på er å støtte våre prosjekter 

økonomisk! Vi har arbeid i Israel, Mosambik, India, de Nordiske 

landene, Shetland, Grønland og Island. 

FAST GIVER 

Gir du over kr. 300,- pr. mnd. blir du med i vår “Partnerpakke”. 

Du får da gratis mat på Nordisk konferanse. 

ISRAEL 

- Fast givertjeneste til vår misjonssatsning i Israel 300.- 

i mnd. Merk støtten med Israel. 

INDIAFADDER 

– Støtt en kvinnelig misjonær i Nord-India. 

kr. 250,- pr. mnd. 

FADDER SKOLEKLASSE MOSAMBIK 

– Vær med og gi et skolebarn undervisning, bøker, skoleklær, 

mat og helsetilbud! 350.- i mnd. 

Send en SMS til 982 68468; ny giver; navn og mailadresse, 

så kan vi kontakte deg og gi deg all info du trenger for å 

støtte oss. 

Kvinner 

i Nettverk

web-210x290mm-magasin-side21

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?